Ordbok

Lurer du på hva et anmodningsvedtak er eller hva som menes med opplysningsplikt? Her finner du forklaring på begreper som ofte brukes i politikken.

Velg bokstav

D

  • daddelvedtak (kritikkvedtak)

    (daddelvotum) den sterkeste form for kritikk Stortinget kan rette mot en statsråd uten å erklære mistillit. Kalles også kritikkvedtak.
  • dagsorden

    liste over de sakene som skal behandles på et møte.
  • debatt

    nesten alle saker som behandles i Stortinget blir diskutert i salen før en eventuell avstemning. Vanligvis er det komiteen som har behandlet saken, og vedkommende statsråd, som deltar i debatten. Det skrives referat fra alle debattene.
  • delegere

    overføre eller overdra myndighet, vanligvis fra ett offentlig organ til et annet (for eksempel fra Stortinget til regjeringen eller departementene).
  • demokrati (folkestyre)

    representativt demokrati: folket velger representanter som handler på vegne av folket, og dermed ivaretar velgernes interesser og står til rette for sine velgere ved neste valg. Direkte demokrati: folket kan gjennom valg ta stilling til konkrete saker, som i folkeavstemninger.
  • departement

    sentral administrasjon av et fagområde (for eksempel Finansdepartementet), ledes av en statsråd.
  • direktorat

    forvaltningsorgan med en direktør som sjef; en del av statsadministrasjonen; underlagt et departement. Det finnes to hovedtyper: 1) Direktorater som avgjør saker dels på selvstendig og dels på statsrådens ansvar, og 2) direktorater som tar de fleste avgjørelser selvstendig og på eget ansvar.
  • dobbeltstemme

    ved stemmelikhet avgjør presidentens dobbeltstemme. Ellers deltar presidenten i voteringen etter samme regler som de andre representantene.
  • dokument (dok.)

    betegnelse på en serie med publikasjoner som blir behandlet i Stortinget. Representantens egne forslag til saker blir lagt frem som dokumenter. Riksrevisjonen legger også frem sine saker til Stortinget som dokumenter.
  • drøftinger (forhandlinger)

    samtaler/diskusjoner. I Stortinget er det ofte drøftinger mellom partiene om ulike politiske spørsmål, blant annet for å forsøke å danne flertall for politiske alternativer i fagkomiteene.

E

  • etat

    en forvaltningsenhet (administrasjon) innenfor et fagområde, underlagt et departement. For eksempel Nav og Arbeidstilsynet, som er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet.
  • EU

    Den europeiske union (EU) er et politisk og økonomisk forbund av 28 stater hovedsakelig i Europa.
  • EØS-avtalen

    regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EFTA-landene. Avtalen innebærer at EFTA-landene som har sluttet seg til avtalen, deltar på lik linje med EU-landene i det indre marked. Dermed underordner de seg EUs regler om konkurranse og de fire friheter - fri utveksling av varer, tjenester, personer og kapital.

F

  • fagkomité (komité)

    nesten alle saker behandles av en fagkomité før den tas opp i Stortinget. Alle stortingsrepresentantene unntatt Stortingets president sitter i én av disse tolv fagkomiteene. Alle partigrupper på Stortinget skal ha et medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, men grupper som ellers ikke er representert i alle komiteer har rett til å kreve at dette medlemmet også kan være medlem i en av de andre fagkomiteene.
  • finansdebatten

    en debatt om regjeringens økonomiske politikk. Grunnlaget for debatten er finanstalen, som er holdt av finansministeren om regjeringens forslag til statsbudsjett. Er en av Stortingets viktigste debatter.
  • finansinnstillingen (innst. S)

    finanskomiteens innstilling om forslaget til statsbudsjett med forslag til rammevedtak (grense for hvor mye penger som kan benyttes innenfor et bestemt område). Før 1. oktober 2009 var betegnelsen budsjettinnstilling S. I. Etter 1. oktober 2009 er betegnelsen innstilling til Stortinget (innst. S).
  • finanstalen

    finansministerens redegjørelse i forbindelse med regjeringens fremleggelse av forslaget til nytt statsbudsjett.
  • flertall

    vanlige saker (for eksempel lov- og budsjettvedtak) avgjøres i Stortinget ved alminnelig flertall (over halvparten av stemmene, og halvparten av representantene må være til stede ved avstemningen). For å forandre Grunnloven kreves det to tredjedels flertall, og dessuten må to tredjedeler av representantene være til stede. Relativt flertall (den som får flest stemmer anses som valgt) benyttes i tilfeller med skriftlige avstemninger ved personvalg, men ikke ved valg av president, visepresidenter, sekretær og visesekretær i Stortinget, hvor det kreves alminnelig flertall.
  • flertallsregjering

    regjering som har støtte av flertallet i Stortinget.
  • folkeavstemning (referendum)

    den stemmeberettigede delen av befolkningen tar stilling til en enkelt sak eller et enkelt politisk spørsmål gjennom valg.
  • folkestyre (demokrati)

    representativt demokrati: folket velger representanter som handler på vegne av folket, og dermed ivaretar velgernes interesser og står til rette for sine velgere ved neste valg. Direkte demokrati: folket kan gjennom valg kan ta stilling til konkrete saker, som i folkeavstemninger.
  • folkesuverenitet

    statens makt utgår fra folket. Folket (det vil si den voksne del av befolkningen, velgerne, ved lik og allmenn stemmerett) har gitt staten myndighet til å vedta lover som setter grenser for den enkelte borgers frihet. Folkesuvereniteten blir i vårt representative system utøvd av Stortinget, som dermed styrer på vegne av folket. Regjeringen kan fjernes av stortingsflertallet.
  • forberedende statsråd

    uformelt møte som regjeringen holder for å klarere de sakene som skal legges frem for Kongen i statsråd.
  • forfatning (konstitusjon)

    rettslig ordning som danner grunnlaget for hvordan en stat skal styres. Grunnloven (nedskrevne konstitusjonelle regler) er en viktig del av vår forfatning, men det er også rettsregler som er blitt til gjennom politisk praksis over lengre tid (konstitusjonell sedvanerett).
  • forholdstallsvalg

    valgordning som går ut på at mandatene (plassene) fordeles mellom partiene (valglistene) i forhold til deres andel av stemmene. Denne ordningen har vi hatt i Norge siden 1920.
  • forretningsorden

    regler for saksbehandlingen i Stortinget.
  • forslagsrett

    forslag til Stortinget kan bare fremsettes av regjeringen i form av proposisjoner til Stortinget, eller av en stortingsrepresentant i form av representantforslag (dokument nr. 8).
  • fraksjon

    representantene fra det samme partiet i en fagkomité utgjør en fraksjon.
  • fraksjonsleder

    den som leder representantene i en fraksjon. Mediene omtaler ofte fraksjonslederne som talsmenn for sitt fagområde (for eksempel finanspolitisk talsmann).
  • FrP

    vanlig forkortelse for Fremskrittspartiet (1973 Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, navneskifte 1977).
  • fullmaktslov

    lov der Stortinget overlater (delegerer) til regjeringen og forvaltningen å utforme nærmere detaljerte regler og forskrifter innenfor lovens område.