Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 3. juni 2026 *

Dato:
President: Morten Stordalen
Dokumenter: 

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 4 [10:43:43]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i utleveringsloven (samarbeid med Den europeiske påtalemyndighet mv.) (Innst. 367 L (2025–2026), jf. Prop. 63 LS (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil ti replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kristine Løfshus Solli (A) [] (ordfører for sakene): Justiskomiteen har behandlet en proposisjon fra departementet om endringer i utleveringsregelverket og samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein.

Utlevering av lovbrytere er en form for internasjonalt samarbeid som har som mål å hindre at lovbrytere unndrar seg strafforfølgning eller fullbyrding av dom ved å reise til et annet land. I proposisjonen foreslås det å utvide adgangen til aksessorisk utlevering slik at strafferammekravet kun må være oppfylt for ett forhold. Videre åpnes det for å godta kopi av dom eller pågripelsesbeslutning ved utleveringsbegjæringer. Det foreslås også å tillate utlevering til Sveits og Liechtenstein selv om forholdet er foreldet etter norsk rett, samt å senke strafferammekravet.

Departementet legger videre fram forslag om Stortingets samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon 1996 i utleveringssaker mellom statene. Det foreslås også en ny bestemmelse i utleveringsloven, § 23 c, som regulerer i hvilken utstrekning norske myndigheter kan yte rettslig bistand til Den europeiske påtalemyndighet.

Det ble ikke avholdt høring i saken, og en samlet komité støtter proposisjonen. Jeg vil avslutningsvis takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken.

Jeg går så over til Arbeiderpartiets syn på saken.

Økt globalisering og digitalisering har ført til en sterk vekst i grensekryssende kriminalitet. Det er derfor et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid med andre land for å kunne etterforske og følge opp straffesaker, samt fullbyrde dommer.

Arbeiderpartiet mener det vil være hensiktsmessig å videreutvikle Schengen-regelverket i saker som berører de tre landene, for å sørge for et mer effektivt samarbeid, og støtter derfor proposisjonen.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [] (komiteens leder): Dette er ikke den største saken vi har til behandling, men den er viktig for å sørge for at vi har best mulig kontroll på egen politikk, og for at vi har mulighet til å gjøre de forenklinger som trengs for å få en mest mulig effektiv forvaltning av reglene. Saken gjør det mulig å inngå avtaler med Liechtenstein og Sveits om å anvende EUs utleveringskonvensjon ved utlevering mellom Norge og de landene. Dette er politikk som FrP støtter fullt ut, og det er bra at regjeringen følger opp også denne typen saker.

Mahmoud Farahmand (H) []: Grensekryssende kriminalitet er ingen teoretisk trussel lenger. Den er her, den er reell, og den rammer oss alle. Organiserte kriminelle, terrorister og kriminelle som driver med økonomisk forbrytelse, opererer fritt på tvers av landegrenser. Derfor støtter vi dette forslaget om samtykke til avtaler. Disse avtalene gir oss bedre verktøy til å samarbeide med våre europeiske partnere. De vil sikre at utleveringsprosesser blir mer effektive, at lovbrytere ikke slipper unna på grunn av byråkrati, og at Norge ikke blir et tilfluktssted for internasjonale kriminelle.

Likevel må jeg påpeke en ting: Avtalen må ikke føre til at vi automatisk overfører kompetanse til internasjonale organer. Vi må ha vurderinger her, og norske rettsprinsipper må også gjelde i denne saken. I tillegg er det på sin plass å påpeke at dette handler om å beskytte samfunnet vårt mot trusler som ikke kjenner grenser, men det handler også om å bevare det som gjør Norge til Norge, og det er vår rettsstat, vår suverenitet og vår evne til å ta ansvar for egne beslutninger.

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Det har vært en betydelig utvikling i grensekryssende kriminalitet de siste årene, som følge av både økt globalisering og økt digitalisering. Kriminalitetsbildet blir stadig mer komplekst. Vi ser derfor et økende behov for tettere og mer effektivt samarbeid med andre stater for å kunne både etterforske og iretteføre straffesaker med forgreininger til utlandet.

Jeg er derfor glad for at en samlet justiskomité har sluttet seg til regjeringens forslag om å samtykke til inngåelse av avtaler med Sveits og Liechtenstein og til forslagene om endringer i utleveringsloven. Jeg mener at forslagene i denne proposisjonen vil bidra til å styrke det internasjonale rettslige samarbeidet med våre nære samarbeidsland i EU og Schengen, men også når det gjelder utleveringssaker generelt.

Den europeiske påtalemyndighet, EPPO, er et overnasjonalt og uavhengig EU-organ med ansvar for å etterforske og strafforfølge kriminalitet mot EUs finansielle interesser. Utleveringsloven har i dag ingen klar hjemmel for at norske myndigheter kan yte rettslig bistand til EPPO. Regjeringen foreslår derfor en ny hjemmel i utleveringsloven § 23 c som gjør det klart at norske myndigheter kan yte rettslig bistand til EPPO på lik linje som til EU-stater.

For å forenkle saksbehandlingen av utleveringssaker i Norge foreslår regjeringen å åpne for at det er tilstrekkelig å motta kopi av dom eller pågripelsesbeslutning som vedlegg til utleveringsbegjæringer.

Regjeringen foreslår også å gjøre det lettere å utlevere for flere forhold samtidig, også for mindre alvorlige forhold, så lenge strafferammekravet er oppfylt for hovedforholdet.

Videre foreslår vi å gjøre en lovendring som åpner for utlevering til Schengen-landene Sveits og Liechtenstein, selv om forholdet er foreldet etter norsk rett. I tillegg åpnes det for et lavere strafferammekrav for disse landene. De foreslåtte endringene i utleveringsloven vil gjøre det mulig å inngå avtaler med Sveits og Liechtenstein om å anvende de Schengen-relevante bestemmelsene i EUs utleveringskonvensjon fra 1996.

Samlet sett mener jeg at disse endringsforslagene vil bidra til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse over landegrensene.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.

Etter ønske fra justiskomiteen vil sakene nr. 5 og 6 bli behandlet under ett.