Vi leser altfor ofte om bedriftseiere og formuende som flytter fra Norge på grunn av det de beskriver som vanskelige vilkår som favoriserer utenlandsk eierskap, og et skatteregime som gjør bedriftseiere til en belastning for bedriftene. Siden Støre-regjeringen tiltrådte, er formue og utbytteskatt blitt økt betraktelig, og skattebelastningen for norsk eierskap likeså. Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen fører en skatte- og avgiftspolitikk som favoriserer utenlandsk eierskap, og som sørger for skatteflukt av formuende ut fra Norge?

BDS-kampanjen, inspirert av den internasjonale kampanjen mot apartheidregimet i Sør-Afrika, har som mål å presse den israelske regjeringen til å avslutte okkupasjonen av palestinske områder gjennom boikott, desinvesteringer og sanksjoner. Høyre-regjeringa stanset all økonomisk støtte til organisasjoner som støtter BDS-kampanjen, og den sittende regjeringa har videreført denne linja så langt. Vil regjeringa nå oppheve denne boikotten av bistandsorganisasjoner som hjelper palestinerne og står opp for folkeretten?

I fire veker har 2,3 millionar menneske innesperra på eit lite område utan tilgang til vatn, mat, medisinar eller straum vore utsette for eit bomberegn. Regjeringa har stadfesta at Israel bryt humanitærretten, og saman med fleirtalet i FNs generalforsamling tatt til orde for ei våpenkvile. Men Israel viser ingen vilje til å legga band på seg. Det må leggast makt bak kravet. Kva initiativ har regjeringa tatt for å legga press på israelske styresmakter, og kva konsekvensar vil krigsbrotsverka ha for forholdet mellom Noreg og Israel?

Per 2. november var det flere hundre nordmenn i Gaza som i likhet med mange andre ikke slipper ut som følge av Israels blokade. Blant disse er familier og barn som har prøvd å komme ut etter at Israels angrep begynte, og som har opplevd at grenseovergangene ble bombet. Hva gjør regjeringen for å få en slutt på den folkerettsstridige blokaden og hjelpe norske statsborgere med å evakuere fra Gaza?

Den internasjonale straffedomstolen, ICC, har sagt de vil etterforske mulige krigsforbrytelser begått i Israel, Gaza og på Vestbredden. Israel er ikke med i ICC og avviser innblanding. I 2021 konkluderte domstolen med at den har myndighet til å etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem og Gaza. Israel har nektet ICC tilgang til okkupert palestinsk område under domstolens jurisdiksjon. Hva gjør Norge for at ICC skal få tilgang til å etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Palestina?

Ifølge Verdens helseorganisasjon er totalt 46 av Gazas 72 helsefasiliteter, inkludert tolv av 35 sykehus, ute av drift. Sykehusene som fortsatt er i drift, er fullstendig overbelastet av skadede pasienter og mennesker som søker tilflukt fra bombene. Sykehus blir bombet. Ambulanser blir stoppet av israelske krigskjøretøy. Sykehusene går også tomme for medisiner og drivstoff de er helt avhengige av. Kuvøser og respiratorer må stenges ned. Hva gjør Norge for å sikre nødvendig helsehjelp til befolkningen i Gaza?

Norge krever ikke sluttbrukererklæring fra NATO-land. Norskeide selskaper som produserer våpen i for eksempel USA, er underlagt eksportkontrollregelverket der og kan selge våpen til land Norge ikke selger forsvarsmateriell til, som Israel. Vil regjeringen granske om våpen fra norskeide selskaper har blitt brukt til å utføre krigsforbrytelser, slik blant annet Dagbladet har stilt spørsmål ved, og med krav om sluttbrukererklæring eller på annet vis hindre at norskproduserte våpen kan bli solgt videre til land som fører krig i strid med folkeretten?

Den 19. oktober 2021 førte Israel opp seks palestinske menneskerettighetsorganisasjoner på sin terrorliste. Daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt uttrykte gjentatte ganger bekymring for dette angrepet på det palestinske sivilsamfunnet og sa at Norge ville be Israel gjøre om på terrorstemplingen om det ikke kom tilstrekkelig informasjon som underbygget beslutningen, innen rimelig tid. Mener utenriksministeren at over to år er rimelig tid, og vil Norge nå be Israel oppheve terrorstemplingen av disse palestinske menneskerettighetsorganisasjonene?

Ved avviklingen av fritt behandlingsvalg ble det vedtatt en overgangsordning på 12 måneder for å gi pasientene forutsigbarhet så de kunne få fullført sin behandling, og sikre tilstrekkelig tid til å bygge opp kapasitet i det offentlige. Nå, rundt to måneder før overgangsordningen er over, ser vi flere eksempler på at pasienter som vil trenge mer tid i døgnbehandling utover årsskiftet, kun får lovnad om poliklinisk oppfølging fra sitt helseforetak. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at disse menneskene får tilstrekkelig hjelp?

Innføringen av pakkeforløp for en rekke kreftdiagnoser utgjorde et tidsskille for norske kreftpasienter. Pakkeforløpene bidrar til at ressurser finner hverandre i sykehus, og at pasienter opplever trygghet og forutsigbarhet når alvorlig sykdom oppstår. Nå kan pakkeforløpene være inne i en kritisk fase, hvor rapportering tyder på at færre og færre pasienter opplever et forløp som skjer innenfor de ønskede frister. Er vi i ferd med å miste den gullstandarden som pakkeforløpene har blitt i kreftbehandlingen i Norge?

Meiner statsråden det er fornuftig bruk av knappe ressursar i forskings- og utdanningssektoren og i tråd med regjeringa sin Tillitsreform at regjeringa grip inn og pålegg Universitetet i Oslo å sortere ut 100 000 av 1,4 millionar insekt i insektsamlinga på Tøyen for å flytte desse fysisk 34 kilometer og ein halvtime i bil til Ås i Akershus?

Etter VGs avsløringer måtte Kunnskapsdepartementet innrømme at gjenoppnevning av lederen for Felles klagenemnd var ugyldig. Mange spør seg hvordan dette kunne skje. Nemndas tillit må gjenopprettes. Det er viktig å få all fakta på bordet. Kan statsråden fortelle om hvordan politisk ledelse konkret var involvert i avgjørelsen om gjenoppnevning, og om Kunnskapsdepartementet vil imøtekomme VGs anmodning om innsyn i alle interne dokumenter i forbindelse med gjenoppnevningen og tilsvarende provokasjoner fra advokatfirma Stray Vyrje i forbindelse med fuskesaken som skal opp i Borgarting lagmannsrett 17. november 2023?

UDI har midlertidig stanset returer av palestinere med endelig avslag på søknad om oppholdstillatelse til Gaza. Vi ser alle hvor grusom situasjonen i Gaza er nå. Barn, kvinner og menn, syke og gamle drepes daglig av Israels bomber. Men vi ser at den sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen for palestinere på Vestbredden også er prekær. Når skal regjeringen ta grep for å stanse alle returer også til Vestbredden?

Avsløringene knyttet til kyllingholdet hos Aviagen i Sverige er svært bekymringsverdige, all den tid dette ikke bare er kyllingrasen som brukes i Norge, men også at svenske egg er opphavet til våre kyllinger. Rådet for dyreetikk, som er oppnevnt av Landbruksdepartementet, har vært klare i sin anbefaling om å forby rasen, mens Bondelaget aktivt har motarbeidet dette. Er statsråden enig med sitt eget råd eller med Bondelaget i denne saken?

Det er nyleg igjen avslørt omfattande vanskjøtsel og dårleg dyrevelferd knytt til hurtigveksande kyllingar av rasen Ross 308. Éin av tre norske daglegvarekjeder har allereie slutta å selje produkt av hurtigveksande kyllingar og gått over til produkt frå dyr med normalt vekstmønster. Vil statsråden, i påvente av lovendringar som forbyr hurtiveksande rasar fjørfe i Noreg slik Venstre allereie har foreslått, oppmode forbrukarar, matkjeder og leverandørar til ikkje lenger å kjøpe eller selje produkt frå hurtigveksande kyllingrasar?

«Det er skremmende å se på», sier kommunedirektøren i Asker til Nettavisen 28. oktober om at kommunen taper inntekter fordi regjeringens skattepolitikk har bidratt til stor utflytting fra landet. Asker er ikke den eneste kommunen som berøres. Har statsråden oversikt over hva utflyttingen har betydd for norske kommuner?

Hvordan vil statsråden bidra til at kommunestyrer og fylkesting blir gode skoleeiere?

Hvordan vil statsråden beskrive konsekvensene av kuttet i bevilgninger til friskoler som har 1.–10. trinn samlet, og mener statsråden at forslaget er forsvarlig utredet?