Minst to tredjedeler av stortingsrepresentantene må være til stede når det stemmes over forslag til endringer av Grunnloven. Her fra konstitueringen av Stortinget i 2023.

Minst to tredjedeler av stortingsrepresentantene må være til stede når det stemmes over forslag til endringer av Grunnloven. Her fra konstitueringen av Stortinget i 2023.

Vil sikre uavhengige domstoler i Grunnloven

Tirsdag 21. mai behandler Stortinget 13 grunnlovsforslag. Ett forslag er ventet å bli vedtatt, og dette skal gi bedre sikkerhet for uavhengige domstoler i Norge.

– Timingen er perfekt, og dette er betydningsfulle endringer som skal vedtas. Bare noen dager etter at vi har feiret Grunnloven vår, styrker vi den nå i Stortinget, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.  

Grunnlovsforslagene som behandles 21. mai, ble lagt frem i ett av de tre første årene i forrige stortingsperiode. Deretter har de blitt behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i denne stortingsperioden, før de nå behandles av Stortinget. 

Vil ha aldersgrense for dommere og maksantall i Høyesterett

Et av forslagene, grunnlovsforslaget om et helhetlig vern av domstolene vil innebære en rekke endringer:  

  • Aldergrense for høyesterettsdommere – De skal ikke kunne bli avsatt før de er 70 år.Dette vil være til hinder for at aldersgrensen senkes gjennom alminnelig lovgivning med sikte på å endre sammensetningen av dommere.

  • Det skal stå i Grunnloven at vi skal ha tre rettsinstanser: Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Fra før er Høyesterett og Riksretten nevnt i Grunnloven, men nå vil det bli slått fast i Grunnloven at systemet vårt skal være slik som det faktisk er.  

  • Staten skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene.  

  • Alle dommere skal innstilles av et uavhengig råd, før de blir utnevnt. Slik praktiseres det nå, og nå skal det også slås fast i Grunnloven. Her skiller Norge seg fra for eksempel USA, der disse utnevnelsene er politiske.  

  • Det skal stå i Grunnloven at det er et begrenset antall høyesterettsdommere – et øvre tak. Nå står det bare at det må være minimum fire dommere i tillegg til høyesterettsjustitiarius. I noen land har det blitt utnevnt stadig nye dommere for at de som allerede er dommere skal få mindre makt. Det vil ikke bli mulig i Norge etter det nye grunnlovsforslaget.    

Skal hindre maktmisbruk

–  Disse grunnlovsendringene skal sikre at vi også i fremtiden er et liberalt demokrati. Vi vet at det liberale demokratiet er på tilbakegang i verden. Når vi nå verner bedre om uavhengige domstoler er det et viktig grep for å hindre at noe slikt skal skje i Norge, og det gjør maktmisbruk vanskeligere, sier Peter Frølich (H) som har fremmet forslaget, på bakgrunn av et forslag fra domstolkommisjonen.   

Fakta om Grunnloven 

  •  Da Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, inneholdt den 110 paragrafer. I dag er det 121 paragrafer i Grunnloven. 
  • Siden 1814 og frem til september 2023 har Grunnloven blitt formelt endret mer enn 320 ganger.    
  • Grunnlovsendringene må vedtas med 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes.  
  • Forslaget må stilles i en stortingsperiode, for så å bli behandlet av Stortinget i den neste perioden. 
  • Grunnlovsendringer trer i kraft straks, altså også før de er kunngjort, med mindre Stortinget bestemmer noe annet.
  • Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom lover eller andre rettskilder er i strid med den, må disse vike. 

Sist oppdatert: 20.05.2024 16:00