Forslagsstillerne viser til Dokument nr. 19 (2003-2004) der det
fremgår at utvalget har foreslått å beholde
riksrettsordningen, men at det er lagt vekt på å bygge
ned de sider ved dagens ordning som åpner for en utpreget
politisk skjønnsutøvelse, og styrke den rettslige
dimensjonen. Riksretten er foreslått videreført
som en særdomstol for et avgrenset, konstitusjonelt ansvar,
men det foreslås endringer i dagens ordning både
når det gjelder organisering og ansvarsgrunnlag.
Ansvarlighetsloven er foreslått beholdt, men bestemmelser
som knytter straffansvaret til svært vidtfavnende og utpreget
politiske vurderingstemaer er ikke foreslått videreført.
Det er foreslått presisert i Grunnloven § 86
og i ansvarlighetsloven at det konstitusjonelle ansvar avgrenses
til brudd på konstitusjonelle plikter som påhviler
statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere.
Riksrettens kompetanse er foreslått utvidet til også å omfatte
erstatningssaker - uavhengig av om det anlegges straffesak og av
om tiltalte i en konkret sak idømmes straff.
Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget og plikt til å søke
avskjed etter mistillitsvotum er foreslått grunnlovsfestet,
jf. forslag til nye bestemmelser i Grunnloven §§ 82
og 15 og ansvarlighetsloven § 15.
Etter dagens ordning består Riksretten av dommere fra
Høyesterett og medlemmene i Lagtinget. Høyesterettsdommere
skal fortsatt inngå i Riksretten, men lagtingsmedlemmene
erstattes av et Riksrettsutvalg - legdommere som velges av Stortinget
for en periode på 6 år. Møtende stortingsrepresentanter
skal ikke lenger kunne være medlemmer av Riksretten. I henhold
til den foreslåtte Grunnloven § 86 skal
Riksretten bestå av 11 medlemmer - 5 dommere fra Høyesterett
og 6 medlemmer valgt av Stortinget. Høyesterettsjustitiarius
skal være Riksrettens president.
Av den foreslåtte Grunnloven § 86
fremgår det videre at Stortinget i plenum erstatter Odelstinget som
påtalemyndighet i riksrettssaker.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen forutsettes å overta
protokollkomiteens funksjon som forberedende organ, og komiteens
funksjon foreslås regulert i Stortingets forretningsorden.
Det er foreslått at Stortinget, med tilslutning fra en
tredjedel av representantene, skal kunne vedta at et nytt, uavhengig
særorgan - kalt Stortingets ansvarskommisjon - skal innlede
undersøkelser med sikte på å avklare
om det er grunnlag for å gjøre konstitusjonelt
ansvar gjeldende mot noen. Kommisjonen skal bestå av 5
medlemmer oppnevnt av Stortinget for en 6-års periode,
og medlemmene skal blant annet ha påtale- og etterforskningskompetanse.
Kommisjonen rapporterer til Stortinget, og saken forberedes deretter
i kontroll- og konstitusjonskomiteen som avgir innstilling i påtalespørsmålet
til Stortinget. Regler om ansvarskommisjonen gis i riksrettergangsloven.
Om den nærmere begrunnelsen for forslagene vises det
til Dokument nr. 19 (2003-2004).
Forslagsstillerne viser til at ansvarlighetsloven gir særlige
straffebestemmelser for de konstitusjonelt ansvarlige, dvs. høyesterettsdommere,
stortingsrepresentanter og statsrådets medlemmer. Bestemmelsene
om statsrådenes ansvar i §§ 8-11
er de mest sentrale. Straffelovens alminnelige regler supplerer
ansvarlighetsloven og gjelder således i tillegg til de
forhold som er omhandlet i ansvarlighetsloven.
Riksrettens kompetanse er i dag begrenset til handlinger eller
unnlatelser som de konstitusjonelt ansvarlige begår "som
saadanne", jf. Grunnloven § 86. Et hovedsynspunkt
bak forslaget til endringer både i Grunnloven og i ansvarlighetsloven
er at Riksrettens kompetanse bør strammes inn og presiseres slik
at det bare er straffbare handlinger som alene statsråder,
stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere kan begå,
og som innebærer et brudd på en konstitusjonell
plikt, som skal påtales ved riksrett. På denne
måten blir det større grad av samsvar mellom Riksrettens
eksklusive kompetanse og det særegne ved de straffbare
handlingene som pådømmes ved riksrett.
Merknadene til de enkelte bestemmelser fremgår av Dokument
nr. 8:22 (2006-2007) og Dokument nr. 19 (2003-2004).
Forslagsstillerne viser til at det i Dokument nr. 19 (2003-2004)
og i Dokument nr. 12:1 (2003-2004) er foreslått endringer
i rettergangsreglene for riksrettssaker. Dette medfører
behov for enkelte endringer i gjeldende riksrettergangslov. Det
foreslås endringer i sammensetningen av selve Riksretten,
nye regler om påtalemyndigheten og nye regler om etterforskningsstadiet
i prosessen. I hovedsak er endringsforslagene av redaksjonell art,
som en konsekvens av at Riksrettens sammensetning endres. "Lagtingets
medlemmer" erstattes av "de av Stortinget valgte medlemmer". Oppgavene
til Riksrettens president overtas av høyesterettsjustitiarius.
Alle bestemmelser om utskyting og loddtrekning utgår. Det
tas inn en bestemmelse om at inhabile dommere og dommere som har
lovlig forfall, skal erstattes av henholdsvis de neste i ansiennitet
eldste høyesterettsdommere og av de av Stortinget valgte
stedfortredere. De oppgaver som i dag tilligger Odelstinget, foreslås
overført til Stortinget.
I et nytt kapittel 3 gis regler om Stortingets ansvarskommisjon.
Stortinget kan vedta at et nytt, uavhengig organ - kalt Stortingets
ansvarskommisjon - skal innlede undersøkelser med sikte
på å avklare om det er grunnlag for å gjøre
konstitusjonelt ansvar gjeldende mot noen. Bakgrunnen for å opprette
en egen ansvarskommisjon, er ønske om å effektivisere etterforskningsstadiet
i riksrettssaker. Kommisjonen skal bestå av 5 medlemmer
oppnevnt av Stortinget for en 6-års periode. Hos medlemmene
er det ønskelig med påtale- og etterforskningskompetanse
i tillegg til statsrettslig kompetanse. Selv om det er tale om en
permanent etterforskningsenhet, vil den først tre i funksjon
dersom Stortinget ber om det. Ansvarskommisjonen vil etter forslaget
ha en uavhengig stilling, tilsvarende andre kontrollorganer for
Stortinget, og den skal gi Stortinget et faktisk og rettslig grunnlag
for å foreta den nærmere påtalemessige
vurdering. Kommisjonen skal i prinsippet ha samme myndighet som
den ordinære påtalemyndighet har ved etterforskning
av straffesaker.
Kommisjonen avgir sin tilråding til Stortinget, og saken
forberedes deretter i kontroll- og konstitusjonskomiteen som avgir
innstilling i påtalespørsmålet til Stortinget.
Merknader til de enkelte bestemmelser fremgår av Dokument
nr. 8:22 (2006-2007). Nødvendige endringer i Stortingets
forretningsorden er fremmet i et eget representantforslag, jf. Dokument
nr. 8:20 (2006-2007), og Innst. S. nr. 107 (2006-2007). Forslagsstillerne
viser til at nærmere detaljer og begrunnelse for forslagene
fremgår av Dokument nr. 19 (2003-2004).