Med virkning fra 1. oktober 2006 ble
lønnen til Høyesteretts medlemmer regulert, jf.
Innst. S. nr. 101 (2006-2007). Lønnsøkningen ble
fastsatt for sent til at virkningen i 2006 kunne kompenseres og
til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget
for 2007. Lønnsjusteringen for dommerne i Høyesterett fastsettes
av Stortinget.
Virkningen av lønnsoppgjøret
for dommerne i Høyesterett for perioden 1. oktober
2006 til 31. desember 2007 utgjør 1,075 mill.
kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen
under kap. 61 post 1 med 1,075 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Lønnsjusteringer for dommerne i tingrettene
og lagmannsrettene fastsettes bl.a. på grunnlag av lønnen
til høyesterettsdommerne, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen
for høyesterettsdommerne ble fastsatt for sent til at virkningen
i 2006 kunne kompenseres og til at helårsvirkningen kunne
innarbeides i budsjettforslaget for 2007, jf. omtale under kap.
61 post 1. Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne
i tingrettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober
2006 til 31. desember 2007 utgjør 21,859 mill.
kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke
bevilgningen under kap. 410 post 1 med 21,859 mill. kroner.
Finnmarksloven fra 2005 legger til grunn at
det skal opprettes en kommisjon for å kartlegge bestående
rettigheter og en særdomstol for å pådømme
tvister i den anledning. For 2007 er det bevilget 9,5 mill. kroner
på kap. 410 post 1 og 0,5 mill. kroner på kap.
411 post 1 til etablering og drift av kommisjonen og etablering
av utmarksdomstolen, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for
Justisdepartementet.
Det har av praktiske årsaker tatt lenger
tid å etablere kommisjonen enn det som ble lagt til grunn.
Bevilgningsbehovet for inneværende år kan derfor
nedjusteres med 4,5 mill. kroner. På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 410 post 1 med
4,5 mill. kroner i 2007. Nedjusteringen medfører ingen
endringer i bevilgningsbehovet for 2008 som er anslått
til 17,6 mill. kroner. Nedjusteringen er avklart med Sametinget
og Domstoladministrasjonen.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen med 17,359 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
det er bekymringsfullt at saksrestansene ved Borgarting Lagmannsrett
er særlig store og at saksbehandlingstiden ved denne domstolen
er meget lang.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest,
og senest i forslag til statsbudsjett for 2008, fremlegge en plan
for og foreslå nødvendige tiltak for å avvikle
saksrestansene i Borgarting Lagmannsrett."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
styrke domstolene med 6 mill. kroner for å få ned
restansene ved tingretten og lagmannsretten.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 23,4 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
410 | | Tingrettene og lagmannsrettene | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1,
forhøyes med | 23 359 000 |
| | fra kr 1 305 369 000 til
kr 1 328 728 000" | |
Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven
er inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, for eksempel kunngjøringsutgifter,
nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering
m.m. under offentlig bobehandling, forkynnelse som er nødvendig
etter loven og utgifter til rettsvitner. Utgiftene på posten
er regelstyrt.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 410 post 21 med 5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
I forbindelse med at ansvaret for tinglysingen
skal overføres fra domstolene til Statens kartverk (SK),
skal det overføres stillinger fra domstolene til SK over
en periode på flere år.
Det er i dag ulik praksis i domstolene og SK
med hensyn til betalingen av arbeidsgivers og arbeidstakers andel
av pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse. Innskuddene for domstolene
budsjetteres sentralt på statsbudsjettets kap. 1542 Statens
Pensjonskasse, mens innskuddene til Statens Pensjonskasse for de
ansatte i SK dekkes innenfor SKs budsjettramme.
Som følge av dette foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 412 post 1 med
2,65 mill. kroner. Forslaget medfører en tilsvarende reduksjon
i nettotilskuddet til Statens Pensjonskasse på kap. 1542
post 1. Beløpet gjelder for stillinger overført
i 2006 og stillinger som er planlagt overført i 2007.
Stortinget vedtok 12. juni 2002 at
tinglysingen i fast eiendom skal overføres til SKs hovedkontor
i Ringerike kommune, jf. St.meld. nr. 13 (2001-2002) Fremtidig organisering
av tinglysing i fast eiendom og Innst. S. nr. 221 (2001- 2002).
Overføringen av oppgaver og stillinger fra domstolene til
SK blir sluttført i løpet av 2007. Som følge
av blant annet økt sakstilfang av tinglysinger over lengre
tid foreslås bevilgningen under kap. 412 post 1 økt
med 16 mill. kroner for å unngå restanseoppbygging
ved SK.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen med 18,65 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten dekker godtgjørelse og tapt
arbeidsfortjeneste til meddommere, lagrettemedlemmer, vitner og
rettsvitner og reiseutgifter til disse. Posten dekker også utgifter
til vitner som møter eller på annen måte
avgir forklaring for Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse
av straffesaker, samt nødvendige blodprøver og
DNA-tester i kommisjonens arbeid. Utgiftene på posten er
regelstyrt.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 414 post 1 med 5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten dekker utgifter til godtgjørelse
til forliksrådets medlemmer og kompetansehevende tiltak
i form av kurs. Utgiftene på posten er regelstyrt.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 414 post 21 med 15 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Omdisponering - opptak Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS)
Det foreslås å omdisponere
3 mill. kroner fra kap. 430 post 1 til kap. 432 post 1 i forbindelse
at opptaket av en klasse ved KRUS er blitt fremskyndet, jf. omtale under
kap. 432 post 1.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil be Regjeringen vurdere nytt
fengsel på Haugalandet, og om eksisterende bygg kan omgjøres
og tilpasses forvaringsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
ha en generell styrkning av kriminalomsorgen på 14 mill.
kroner for å øke kapasitet og kvalitet i soningen.
Disse medlemmer mener Regjeringen
ytterligere må søke å finne løsninger
som raskt kan gi flere lukkede plasser. Et prosjekt som raskt kan
gi økt soningskapasitet, er utbygging av fengselet i Skien. Her
foreligger det konkrete kostnadsberegnede planer for flere soningsplasser
innen fengselets eksisterende område. Det vil her være
snakk om ca. 70 plasser som er prisberegnet til 170 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
etterslepet på vedlikehold av fengsel er stort, og at det
er viktig å komme i gang med vedlikeholdsarbeidet. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 6 mill. kroner
til dette formålet.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 17 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
430 | | Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 17 000 000 |
| | fra kr 2 085 258 000 til
kr 2 102 258 000" | |
Å gi innsatte utdanning er et av de
mest effektive tiltak for å forebygge tilbakefall til ny
kriminalitet. Formell kompetanse er en viktig vei inn i arbeidslivet.
Innsatte har lav utdanning, spesielt de som er under 25 år. En
kartlegging viser at flere av de innsatte ikke har fullført
grunnskolen og at svært mange av de unge innsatte ikke
har fullført videregående skole. Svært
få har utdanning utover videregående skole. Regjeringen ønsker
derfor å tilby et opplæringstilbud i alle fengsler der
dette er hensiktsmessig.
Kriminalomsorgen plikter å stille lokaler
(klasserom og kontorer for lærerne) i fengslene til disposisjon.
Det foreslås å øke bevilgningen under
kap. 430 post 45 med 2 mill. kroner i 2007 for å tilrettelegge
for lokaler til opplæringstilbud ved Vik fengsel, Vestre
Slidre fengsel og Ullersmo fengsel (avdeling Kroksrud). Dette er
en engangsutgift. Med et slikt tiltak vil det være etablert undervisningstilbud
i alle landets fengsler hvor dette er hensiktsmessig. Tiltaket er
anslått å medføre utgifter under Kunnskapsdepartementets
budsjett på 1 mill. kroner i 2007, jf. omtale under kap.
225 post 68.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
det er bra at det satses mer på utdanning under soning
i fengsel og viser til at alle innsatte har krav på individuelt
tilpassede planer mht. innhold i soningen. Disse medlemmer er
bekymret for at denne delen av kriminalomsorgen kan bli skadelidende
ved at friske midler fortrinnsvis settes inn på tiltak
for å få soningskøen ned og at det er
for lite fokus på å gi soningen et innhold som
reelt kan forebygge gjentakelse for dem det gjelder. Disse
medlemmer peker på at den beste måten å få soningskøen
ned på lang sikt er ved å hindre gjengangerproblematikken ved å gi
soningen et bedre innhold.
Disse medlemmer viser i denne
sammenhengen for øvrig til merknader til forslaget fremsatt
under behandlingen av Ot.prp. nr. 31 (2006-2007) tiltak for å avvikle
soningskøen og bedre innholdet i soningen mv. hvor disse
medlemmer ber om at det blir evaluert hvorvidt ordningen
med individuelle planer fungerer som forutsatt og at eventuelle
nødvendig tiltak blir lagt frem for Stortinget.
Posten dekker refusjoner til kommunale omsorgstiltak
for prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede
med sikringsdom og varetektssurrogat.
Prognoser tilsier at utbetalingene i 2007 vil
bli lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. På bakgrunn
av regnskapstall de senere årene og forventet utvikling foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 430 post 60 med
15 mill. kroner i 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyrestiller seg
undrende til at det er grunnlag for en reduksjon på posten
for tilbakeføring for forvaringsdømte all den
tid det i dag etterspørres et forbedret tilbud på dette
området tilknyttet Ila forvaringsanstalt. Disse
medlemmer viser til at det de siste årene har vært
rettet et kritisk søkelys på det faktum at innsatte
som dømmes til forvaring ikke får en ønsket
progresjon i soningen som forutsatt fordi blant annet åpne
anstalter ikke har villet ta dem imot i sluttfasen av soningen.
Det synes som om konsekvensen i flere tilfeller har blitt at retten
har sett seg nødt til å prøveløslate
forvaringsdømte med bakgrunn i at fortsatt soning i forvaring
vil være et uforholdsmessig inngrep til tross for at kriminalomsorgen
har frarådet løslatelse med begrunnelse om stor
fare for gjentagelse. Disse medlemmer er derfor bekymret
for at det kan nå synes som det er i ferd med å avtegne
seg et mønster der forvaringsdømte "hopper" over
den delen av soningen som normalt skulle vært gjennomført
i åpen anstalt. Disse medlemmer ser videre
at dette kan medføre at personer som har begått
svært alvorlige handlinger løslates tidligere
enn forventet, og før det normal soningsprogresjon skulle
tilsi.
Disse medlemmer viser videre
til at dette setter Kriminalomsorg i frihet på en betydelig
prøve fordi fagmiljøene der må ta imot
innsatte på et tidligere stadium i soningen, og dermed
får sin rolle vesentlig endret i forhold til rehabiliteringen
av forvaringsdømte. Disse medlemmer viser
til at dette setter andre krav til både bemanning og kompetanse
hos de ansatte i friomsorgen.
Disse medlemmer viser for øvrig
i denne sammenheng til sine merknader under behandlingen av Ot.prp.
nr. 31 (2006-2007) tiltak for å avvikle soningskøen
og bedre innholdet i soningen mv.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til spørsmål nr. 1137 fra representanten Aspaker
til justisministeren vedrørende manglende progresjon i
soningen for forvaringsdømte.
Disse medlemmer viser for øvrig
til spørsmål nr. 108 fra finanskomiteen og stiller
seg undrende til departementets svar om at innsparte midler under
post 60 ikke kan foreslås omdisponert for å styrke
programarbeidet for forvaringsdømte ved Ila fengsel.
Som et ledd i arbeidet med å sikre
fagutdannet personell i kriminalomsorgen ved oppstart av Halden
fengsel, ble det ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 vedtatt å opprette
to ekstra klasser (50 aspiranter) ved KRUS fra høsten 2007.
På bakgrunn av et akutt behov for fagutdannede fengselsbetjenter
ved Kongsvinger fengsel ble opptaket av en av klassene fremskyndet
til 1. mai 2007. Det blir i den forbindelse gjennomført
et desentralisert opptak ved Kongsvinger fengsel i regi av KRUS.
Aspirantene er tatt opp på samme vilkår og vil
få en likeverdig utdanning som regulære aspirantkull
ved KRUS i Oslo.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 432 post 1 med
3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing på kap. 430 post
1, jf. omtale under kap. 430 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Evalueringen av politireformen viser at politiet
har blitt bedre til å bekjempe organisert kriminalitet.
Samtidig er det ønskelig med et større fokus på hverdagskriminaliteten.
Regjeringen foreslår derfor å styrke driftsbudsjettet
til politidistriktene for å øke politiets tilgjengelighet
for publikum. I tillegg skal det legges vekt på økt
innsats mot vold mot kvinner og barn. All bruk av vold er i strid
med norsk lov og et angrep på grunnleggende menneskerettigheter.
Gjennom handlingsplanene om vold i nære relasjoner, mot
tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og menneskehandel har Regjeringen
iverksatt en rekke tiltak for å hjelpe og beskytte ofrene,
samt straffeforfølge og tilby behandling til voldsutøvere.
Videre vil det organisatoriske rammeverket rundt arbeidet for å bekjempe
vold i nære relasjoner videreutvikles. Erfaringer fra politidistrikter som
har lykkes med å sette fokus på vold i nære
relasjoner må blant annet spres til hele landet.
For å styrke politiets driftsbudsjett,
bl.a. til økt bekjempelse av vold, foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 440 post 1 med 25 mill. kroner i 2007.
Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak som
et ledd i gjennomføringen av handlingsplanen mot menneskehandel.
I forbindelse med dette og i anledning av debatten om kriminalisering
av kjøp av seksuelle tjenester er det behov for å kartlegge
prostitusjonsmarkedet. Aktuelle forskningsmiljøer og PRO-senteret
vil være naturlige samarbeidspartnere i et slikt arbeid.
Det arbeides også med å få til et nært
samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og eventuelle andre
aktuelle aktører.
Det er behov for å styrke driftsbudsjettet
til Politiets sikkerhetstjeneste for å ivareta økt
behov for livvakttjeneste, etterforskning mv. Det foreslås
derfor å øke bevilgningen på kap. 440
post 1 med 6 mill. kroner.
Regjeringen mener at skadevirkningene av den økonomiske
kriminaliteten er betydelig. Den bidrar til å svekke velferdsstaten,
medfører en skjev fordeling av utgifter til skatt og avgift,
hindrer økonomisk vekst og svekker fri og rettferdig konkurranse
i markedene. ØKOKRIM har i lengre tid arbeidet med en stor
og omfattende straffesak om skattesvik. Saken gjelder en rekke forhold,
og flere milliarder kroner kan være unndratt fra beskatning.
Formålet med etterforskningen blir å avklare skattyters
straffansvar, straffansvaret for rådgiverne, samt å sikre
skattekravet - direkte gjennom straffesaken og/eller indirekte
ved gjenopptagelse av ligningssaken. ØKOKRIM samarbeider
med ligningsmyndighetene. Dette anses nødvendig for å finne
hensiktsmessige løsninger.
Det er behov for særskilte tilleggsbevilgninger
for å kunne etterforske saken videre på en tilfredsstillende måte.
Det er vanskelig å beregne hvilke kostnader etterforskningen
vil medføre og når kostnadene vil komme.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 440 post
1 med 10 mill. kroner i 2007.
Regjeringen vil intensivere innsatsen mot overgrep mot
barn bl.a. gjennom å forebygge internettrelaterte overgrep.
Stortinget har vedtatt Regjeringens forslag om en såkalt
"grooming"-bestemmelse. Videre vil Regjeringen styrke arbeidet med å identifisere
overgrepsbilder av barn på internett. Justisdepartementet oppnevnte
1. juli 2006 en arbeidsgruppe som skulle se nærmere
på forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn.
Gruppen la frem sin rapport i februar 2007 og fremmet en rekke forslag
for å hindre at barn og ungdom kan bli utsatt for internettrelaterte
overgrep. Et av forslagene innebærer at politiet starter
systematisk patruljering på nettet, gjennom å etablere
en virtuell politistasjon på Kripos. Det må i
den forbindelse investeres i IKT-utstyr og systemer som er kompatible
med politiets øvrige systemer. Videre må det bygges
opp kompetanse og settes av personellressurser.
Regjeringen ønsker å legge
til rette for at internettbrukere får mulighet til å rapportere
direkte til politiet ved hjelp av en lett identifiserbar knapp på nettsiden.
I dag er det noe tilfeldig hvor rapporteringshenvendelser havner,
og chatteaktørene har behov for et bedre mottaksapparat
hos myndighetene. Det er grunn til å tro at chatteaktørene
vil ta i bruk en slik løsning på sine sider dersom
det blir tilrettelagt for dette.
For å starte arbeidet foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med
6 mill. kroner i 2007.
Ordningen med bruk av sivile vektere ved politiets utlendingsinternat
på Trandum er i Ot.prp. nr. 28 (2006-2007) Om lov om endring
i utlendingsloven (utlendingsinternat) foreslått avviklet.
Det legges opp til at disse skal erstattes med egne transportledsagere som
har politimyndighet på et begrenset område. Personene
som skal utføre oppgavene vil være offentlig ansatte.
Oppgavene anses å være permanente. Det foreslås
derfor å overføre 10 mill. kroner fra kap. 440
post 21 til kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 21. Helårsvirkningen
er anslått til 17 mill. kroner.
Det er opprettet en stilling som spesialutsending (politiråd)
tilknyttet FN-delegasjonen i New York. Det foreslås i den
forbindelse å overføre 2,2 mill. kroner fra kap.
440 post 1 til Utenriksdepartementets kap. 100 post 1. Helårsvirkningen
i 2008 er anslått til 2,6 mill. kroner.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
forventes det økte utgifter og inntekter for politiet i
forbindelse med utstedelse av pass i 2007. Det foreslås
derfor å øke bevilgningen under kap. 440 post
1 med 6,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 1 og kap.
441 post 1.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen med 61,0 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at det i den senere tid har
fremkommet flere eksempler på at det ikke har vært
tilstrekkelig kapasitet hos ØKOKRIM og Oslopolitiet til å ta
tak i alle de saker som kommer inn. Disse medlemmer viser
til at dette er spesielt uheldig i saker med kjente gjerningsmenn.
Får denne situasjonen vedvare over tid vil det i sin ytterste
konsekvens undergrave befolkningens generelle respekt mot å begå økonomisk
relatert kriminalitet. Det bør heller gis signaler om at
dette er et område politiet tar på alvor.
Disse medlemmer viser til at
samfunnets velferdsordninger er ment å være en
støtte for mennesker i en utsatt posisjon og at en utnytting
av denne får uheldige konsekvenser for tilbudet til dem
som trenger det mest. Disse medlemmer ser det derfor
som vært betenkelig at det foreligger flere eksempler på at
politiet ikke har hatt ressurser nok til blant annet å prioritere
etterforskning og forfølgelse av trygdesvindel Det er uheldig
at dette skjer selv når faktum har ligget til rette for
etterforskning. Disse medlemmer viser videre til
at effektiv innsats på dette området over tid også vil
tilføre staten midler i form av mindre skattesvik, trygdesvindel
mv. som gir mulighet til å frigjøre ressurser
til å bekjempe kriminalitet på et bredt felt.
Disse medlemmer viser også til
at det er flere bransjer som benyttes til hvitvasking av penger
fra straffbare handlinger. Aktive grep for å motarbeide dette
er helt essensielt for å minske lønnsomheten av å begå kriminelle
handlinger. Disse medlemmer viser også til
den tilleggsbelastningen dette medfører for dem som driver
sin virksomhet lovlig, både av konkurransemessige og omdømmemessige
hensyn. Samtidig har denne type kriminalitet en betydelig samfunnsundergravende
side som motarbeider de viktige strukturer samfunnet har for samhandling
innenfor næringsvirksomhet.
Disse medlemmer ser positivt
på at kravet om politiutdannede piloter ikke videreføres
når dette kan utføres langt rimeligere, og med
like god kvalitet, av sivilt utdannende piloter. Disse medlemmer viser til
at det er både tidkrevende og ressurskrevende å utdanne
og drive helikoptertjenesten med politiutdannede piloter alene. Disse
medlemmer viser videre til at det allerede i dag fungerer
en tilfredsstillende ordning med bruk av sivile piloter.
Disse medlemmer har videre registrert
at helikoptertjenesten er et effektivt virkemiddel i bekjempelsen
av kriminalitet og ved effektive søk etter savnede personer. Disse
medlemmer ønsker videre å påpeke
at dette kan gjøres enda mer effektivt med en mer sentral
lokalisering og dette også var forutsatt ved etableringen
av tjenesten. Disse medlemmer forutsetter derfor
at noen av de midler som blir innspart ved en mer effektiv drift
av tjenesten om nødvendig kan tas i bruk for å legge
til rette for en videre effektiv bruk av tjenesten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at dette er et godt eksempel på hvordan kombinasjonen
av bruk av sivil arbeidskraft og offentlige tjenestemenn kan fungere
tilfredsstillende innenfor justissektoren samtidig som det medfører
betydelig besparelser for driften av tjenesten. Disse medlemmer mener
at dette er en erfaring som kan videreføres på andre
deler av justissektoren, for eksempel ved bruk av sivilt ansatte
til rene kjøreoppdrag ved fangtransporter mv.
Disse medlemmer vil vise til
at det er et stort behov for evaluering og forskning for å kunne
legge til rette for en mer kunnskapsbasert justispolitikk. Mer innsikt
i hva som faktisk virker i det forebyggende feltet vil kunne gi
en mer målrettet og effektiv ressursbruk. Innenfor kriminalomsorgen
er det tilsvarende behov for en evaluering av hvordan ordningen
med individuelle planer faktisk fungerer for å kunne iverksette
tiltak for at slike planer skal kunne bli et effektivt verktøy
i rehabiliteringen av den enkelte innsatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at vi i dag har justissektor
preget av for lite synlig politi, for lav etterforsknings-
og oppklaringsandel, for lang reaksjonstid og for mange ubesatte
politistillinger. Resultatet av dette er at vi får et offentlig
rom med tiltakende uttrygghet som følge av organisert gjengkriminalitet,
blind vold, voldtekter, åpenlys ulovlig aktivitet som f.eks.
narkotikaomsetning og synlig forfall som tagging og tilgrisning.
Folk opplever en tiltakende utrygghet i hverdagen når politiet
ikke strekker til som det bør.
Disse medlemmer vil påpeke
at det står om lag 300 stillinger ubesatt i norsk politi.
Mer enn halvparten av disse ubesatte stillingene relaterer seg til
Oslo og disse medlemmerviser
i denne sammenheng til at i Oslo har politiet et særlig
krevende kriminalitetsbilde å forhode seg til. I distriktene
vil innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser samtidig
forverre situasjonen ved at de tvinges til vaktsamarbeid over store
geografiske områder. Dette betyr at utrykningstiden vil
kunne øke dramatisk og at kriminelle kan oppleve å få flere timers
forsprang på politiet. I Finnmark er bysamfunn som Hammerfest
og Kirkenes nå uten døgnbemannet politistasjon.
En slik utvikling går i stikk motsatt retning av å bygge
et tryggere samfunn og et mer synlig og tilstedeværende
politi.
Disse medlemmerkonstaterer
at Regjeringens styrking av politiets driftsbudsjetter er utilstrekkelig
i forhold til å kunne dekke politiets reelle behov. Dette gjelder
både for å besette ledige stillinger landet over og
for å kunne opprettholde et nærpoliti med politiposter
i for eksempel ulike bydeler i Oslo.
Disse medlemmer mener det er
viktig at politiet kan iverksette tiltak for å følge
opp vekterbransjen slik at den useriøse delen av bransjen
kan lukes ut. Effektiv politikontroll av vekteres vandel vil være
et viktig tiltak for å sikre tilliten til bransjen og de
verdier som ivaretas av vekterselskaper. Disse medlemmer foreslår
derfor avsatt 3 mill. kroner for å bygge opp denne tjenesten
overfor vekterselskapene som bransjen selv har etterlyst.
Disse medlemmer legger til grunn
at det ikke er holdbart at politiressurser brukes til å frakte
psykisk syke mennesker for å plassere dem i varetekt. Disse medlemmer viser
til at man i Helse Bergen har brukt en ambulerende psykiatribil
med stort hell med det resultat at færre psykisk syke feilaktig
blir plassert på glattcelle, noe som har frigitt både
politiressurser og varetektsplasser. Disse medlemmer har
merket seg at dette er en stor utfordring også for politiet
på Østlandet og foreslår derfor at det
avsettes 2 mill. kroner til tilsvarende prosjekt i regi av helseregion
Sørøst.
Disse medlemmer mener at politiet
må synes på Internett som surfere, ved patruljering
og via egen nettpolitistasjon. Politiets innsats alene for å bekjempe overgrep
mot barn gjennom internett er imidlertid ikke nok. Det tverrfaglige
samarbeidet i regi av prosjekt "SAFT" må sikres og komme
over i en mer permanent organisering og at den forebyggende innsatsen
på dette feltet kan trappes opp. Disse medlemmervil på denne bakgrunn avsette
5 mill. kroner til å styrke arbeidet for å forebygge
og bekjempe overgrep mot barn i relasjon til elektroniske media.
Disse medlemmer ser ingen grunn
til å avvikle en god og fungerende ordning med bruk av
sivile vektere for å innføre en offentlig ordning
som er betraktelig mer kostbar. Ordningen sikrer effektiv ressursutnyttelse
og avlaster en knapp politistyrke for oppgaver det ikke bør
kreves politiutdannet personell for å utføre.
Disse medlemmer er videre positive
til at Regjeringen fortsetter det viktige arbeid for å sikre
de spesielt utsatte gruppene og viser til at regjeringen Bondevik
II i 2004 fremla den treårige handlingsplanen om "vold
i nære relasjoner" og i 2002 etablerte ordningen med familievoldskoordinatorer
i alle 27 politidistrikt. Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Bondevik II også i 2003 vedtok lovhjemmelen
som la grunnlaget for besøksforbud som innebærer
at voldsutøveren kan nektes opphold i eget hjem. I tillegg
ble gitt støtte til et treårig pilotprosjekt med støttesenter
for fornærmede i Trondheim (2004-2006).
Disse medlemmer mener det må være
en målsetting å etablere regionale Barnas Hus
og er kritisk til at Regjeringen har brukt så lang tid
på etableringen av det første tiltaket som skal
starte opp i Bergen høsten 2007. Barn som utsettes for
overgrep er en særlig utsatt gruppe og det er samfunnets
plikt å tilrettelegge et offentlig hjelpeapparat så langt
som mulig på barnas premisser. Etableringen av Barnas Hus
vil gjøre møtet med det offentlige enklere ved
at alle som skal møte og hjelpe barnet blir samlokalisert.
Disse medlemmer viser til vi
har fått et nytt offentlig rom på Internett hvor
både ungdom og tunge kriminelle føler seg usett
av "voksenverden" som ellers ville reagert med grensesetting. Dette
kommer i tillegg til at de skaper sine egne områder hvor
det ikke er like naturlig at vanlige voksne beveger seg. Synlighet
på Internett fordrer aktive skriftlige handlinger. Det
er ikke like lett å bare "synes" ved sin blotte eksistens
som i det fysiske rom. Disse medlemmer mener derfor at
det er behov for både trygge voksne og synlig politi markert
til stede også der. Disse medlemmer viser i
tillegg til den viktige rollen som de frivillige organisasjonene
spiller i denne sammenheng og at også dette anerkjennes
med støtte til dette viktige arbeidet. Disse medlemmer er
videre svært opptatt av at voksne generelt og foreldre
spesielt får tilstrekkelig kunnskap til å beskytte
sine barn i en utsatt posisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringen i liten grad har tatt innover seg behovet for styrkning
av politiet. Man ser at flere politidistrikt har mange vakante stillinger
og har behov for en styrkning for å besette ubesatte stillinger. Fremskrittspartiet
vil derfor generelt styrke politiet med 70 mill. kroner. I tillegg
mener disse medlemmer at det er nødvendig å ha
større fokus på hverdagskriminalitet. Dette er
viktig for å hindre unge mennesker i å se kriminalitet
som en lønnsom karrierevei, og fordi det rammer folk flest
og bedrifter i stor grad. Disse medlemmer vil derfor
styrke kampen mot hverdagskriminalitet med ytterligere 20 mill.
kroner. For å holde fokuset oppe på organisert
kriminalitet, vil disse medlemmer styrke politiet
med 10 mill. kroner til dette formålet.
Disse medlemmer mener det er
viktig å bidra til å bekjempe internasjonal grenseoverskridende
kriminalitet. Noe av det mest effektive vi kan bidra med, er å stoppe
kriminaliteten før den kommer til Norge. Disse medlemmer vil
derfor styrke politiets sambandsmenn i utlandet med 6 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til de
store mangler man har med dagens voldsalarmer. Disse medlemmer vil
derfor umiddelbart bytte ut disse med mer moderne alarmer som virker
bedre og baserer seg på flere teknologier når
det gjelder søking. Disse medlemmer vil
sette av 5 mill. kroner til dette.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart
igangsette arbeidet med å skifte ut dagens voldsalarmer
med mer moderne alarmer som virker bedre og baserer seg på flere
teknologier når det gjelder søk og posisjonering."
Som en oppfølging av de utfordringer
man har sett i vekterbransjen, vil disse medlemmer videre styrke
politiets kontroll med vekterbransjen med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 122 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 183 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten: | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,
forhøyes med | 183 000 000 |
| | fra kr 7 051 083 000 til
kr 7 234 083 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyreviser for øvrig til spørsmål
nr. 903 (2006-2007) fra representanten Aspaker til justisministeren
hvor det blant annet vises til at allmennpreventive hensyn tilsier
at politiet på eget initiativ bør gå inn
i saker om trygdesvindel uavhengig av anmeldelse fra NAV. Disse
medlemmer viser til at justisministeren begrunnet det økte
tilfanget av saker med at NAV har opprettet en egen enhet som arbeider
med trygdesvindelsaker. Disse medlemmer forutsetter
at ekstrabevilgningene vil til ØKOKRIM også vil
innebære at de nå kan ta hånd om dette økte
tilfanget.
Disse medlemmer foreslår å styrke
politiet med 100 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Av dette skal 45 mill. kroner gå til en styrking av Oslopolitiet
og 55 mill. kroner til øvrige politidistrikter. Disse
medlemmer vil dessuten styrke politibudsjettet med ytterligere
25 mill. kroner til ulike prioriterte tiltak.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningen til kap.
440 post 1 med 80 mill. kroner mer enn Regjeringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,
forhøyes med | 141 000 000 |
| | fra kr 7 051 083 000 til
kr 7 192 083 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at Regjeringen foreslår økte bevilgninger
til politiet, men mener de foreslåtte beløp ikke
er tilstrekkelig for å imøtekomme behovet for økte politiressurser. Dette
medlem vil fremheve at kampen mot den alvorlige og organiserte
kriminaliteten krever store politiressurser. Samtidig forventer
myndigheter og publikum at politiet følger opp mindre alvorlig
hverdagskriminalitet, er synlige i bybildet og sikrer trygghet.
Innsatsen mot gjengmiljøet viser at resultater oppnås
der innsatsen settes inn. På denne bakgrunn ønsker
dette medlem å bevilge 15 mill. kroner utover Regjeringens
forslag til politiet i alle distrikter utenfor Oslo. Dette
medlem legger til grunn at man ved fordeling av midlene
til de ulike politidistrikt er særlig oppmerksom på utfordringene
ved grenseovergangene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,
forhøyes med | 76 000 000 |
| | fra kr 7 051 083 000 til
kr 7 127 083 000" | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Dette medlem mener
det er viktig med et større fokus på hverdagskriminaliteten
og å synliggjøre politiet ytterligere for borgerne.
For å bekjempe vold og vinningskriminalitet viser dette
medlem til viktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet
som er lett å få kontakt med. Kontakt mellom politi
og borgere er også nødvendig for det forebyggende
arbeidet.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 71 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
440 | | Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1,
forhøyes med | 71 000 000 |
| | fra kr 7 051 083 000 til
kr 7 122 083 000" | |
Det foreslås å omdisponere
10 mill. kroner fra kap. 440 post 21 til kap. 440 post 1 som følge
av at ordningen med bruk av sivile vektere ved politiets utlendingsinternat
på Trandum avvikles, jf. omtale under kap. 440 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det foreslås å omdisponere
1 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap. 460 post 1, jf. omtale
under kap. 460 post 1. Videre foreslås det å omdisponere
1 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap. 445 post 1, jf. omtale
under kap. 445 post 1.
Samlet foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 440 post 22 med 2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar
seg til forslaget frå Regjeringa.
Fleirtalet viser til at det er
omdisponert 2 mill. kroner frå kap. 440 post 22 Søk
etter omkomne på havet, i innsjøar og vassdrag
til to andre kapittel på Justisdepartementets budsjett. Fleirtalet legg
til grunn at denne omdisponeringa ikkje skal redusere tilbodet om
leiting etter omkomne på havet, i innsjøar og
vassdrag, og at Regjeringa til kvar tid sikrar tilfredsstillande
beredskap på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Regjeringens forslag om å redusere
budsjettet for 2007 til leting etter etterlatte på havet
med 2 mill. kroner. Norges tradisjoner som fiskeri- og sjøfartsnasjon
er store og stolte. Arbeid og ferdsel på havet er dessverre
forbundet med betydelig risiko, og det har opp gjennom historien
vært mange ulykker som har rammet familier og småsamfunn
langs kysten med stor tyngde, senest tragedien med MS Bourbon Dolphin
som kantret utenfor Shetland og rammet Herøysamfunnet hardt. Disse
medlemmer vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag
om å redusere bevilgningen til dette formålet
med 2 mill. kroner.
Disse medlemmergår
imot Regjeringens forslag.
Posten dekker inntekter fra behandlingsgebyr
for pass, våpentillatelser og lotteritillatelser.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 3440 post 1 med 15 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 440 post 1 og kap. 441 post 1.
Regjeringens retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering
av statlige myndighetshandlinger innebærer at gebyrer i
utgangspunktet ikke skal være høyere enn statens
produksjonskostnader for den aktuelle tjenesten. Som et ledd i tilpasningen
til retningslinjene foreslås det å redusere passgebyret
for barn under 16 år til kostnadsdekkende pris. Dette innebærer
en reduksjon med 150 kroner - fra 420 kroner til 270 kroner. Gyldighetstiden
for pass til barn under fem år er i dag to år,
for barn mellom fem og ti år er gyldighetstiden tre år
og for barn mellom 10 og 16 år er gyldighetstiden fem år.
Det forventes utstedt om lag 244 000 barnepass i 2007.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 1 med
18,3 mill. kroner i 2007. Helårsvirkningen i 2008 anslås
til om lag 36,6 mill. kroner. Forslag om endring i passloven vil
bli fremmet for Stortinget. Det er lagt til grunn ikrafttredelse
av endringen innen 29. juni 2007.
Samlet foreslås det å redusere
bevilgningen med 3,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteen viser til at tidspunktet
for iverksetjing av passgebyret for barn er framskunda til 15. juni
2007. Komiteen føreset at dette ikkje har
vesentlege budsjettkonsekvensar.
Posten omfatter engangsgebyr til dekning av
utgifter ved behandling av søknader og gebyr ved feilalarmer der
politi- og lensmannsetaten rykker ut. Posten dekker også gebyrer
for Oslo politidistrikt.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 3440 post 4 med 0,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten dekker gebyr ifm. statsborgerskap, familieinnvandring
og arbeids-, bosettings- og utdanningstillatelser.
Det er sendt på høring forslag
om endring i utlendingsforskriften som gir et fritak fra gebyrplikten
på 1 100 kroner i forbindelse med søknad
om deltidsarbeidstillatelse for utenlandske studenter. En omlegging av
ordningen innebærer at studenten søker om deltidsarbeidstillatelse
som en del av søknaden om studietillatelsen. Dette betyr
at det betales ett gebyr. Det tas sikte på å gjennomføre
endringen fra 1. juni 2007.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å redusere bevilgningen under kap. 3440 post 6 med
1 mill. kroner. Helårsvirkningen i 2008 anslås
til 2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Posten skal dekke gebyrinntekter ifm. den sivile rettspleie
på grunnplanet - dvs. gebyr for tvangsforretninger og forliksrådsbehandling.
Det er vanskelig å foreta en presis budsjettering av inntektene
på denne posten.
Ansvaret for den sivile rettspleie på grunnplanet
ble overført til politi- og lensmannsetaten med virkning
fra 1. januar 2006. I kartleggingen av de økonomiske
og administrative konsekvensene av endringen ble beregninger i Ot.prp.
nr. 43 (2003-2004) lagt til grunn. Erfaringene fra 2006 har vist
at sakstilfanget har blitt vesentlig lavere og sammensetningen av
sakene annerledes enn forventet. Bevilgningen på kap. 3440
post 7 ble som en følge av dette i 2006 nedjustert med
250 mill. kroner. Årsaken til utviklingen ble redegjort
nærmere for i St.prp. nr. 12 (2006-2007), jf. også Innst.
S. nr. 102 (2006-2007).
I statsbudsjettet for 2007 er gebyret for begjæring
av utleggsforretninger redusert fra 2,1 rettsgebyr til 1,85 rettsgebyr
(nedgang på 215 kroner), og tilleggsgebyret for avholdt
utleggsforretning på 2,6 rettsgebyr (2 236 kroner)
er tatt bort. Som følge av dette er inntektene på kap.
3440 post 7 redusert med 221,6 mill. kroner i 2007.
Det lave inntektsnivået på posten
i 2006 ble ikke tatt hensyn til i budsjettforslaget for 2007. Dette
skyldes stor usikkerhet knyttet til hvordan inntektene ville utvikle
seg i 2006 og 2007 da budsjettforslaget ble utformet.
På bakgrunn av oppdaterte regnskapstall,
forventet effekt av reduksjonen i gebyrnivået på utleggsforetninger
fra 1. januar 2007 og forventet fremtidig utvikling, foreslås
det å redusere bevilgningen på kap. 3440 post 7
med 165 mill. kroner i 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres forslag til alternativt budsjett for 2007 hvor
det var en målrettet fattigdomspakke på 240 mill.
kroner. Deler av denne satsingen ble finansiert ved en lavere reduksjon
i tvangsforretningsgebyret enn foreslått av Regjeringen.
Også i årets reviderte budsjett mener Høyre
at det er nødvendig å øke den målrettede
fattigdomssatsingen. Deler av denne satsingen finansieres ved å øke
tvangsforretningsgebyret med 50 mill. kroner. Det innebærer
at gebyret fortsatt vil være lavere enn i 2006 og Høyre øker
den målrettede fattigdomssatsingen med et betydelig høyere
beløp. Disse medlemmer ber Regjeringen om å foreta
nødvendige endringer slik at gebyrinntektene kan økes
som foreslått.
På denne bakgrunn foreslår disse
medlemmer å øke kap. 3440 post 7 med 50
mill. kroner mer enn Regjeringen foreslår.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
3440 | | Politidirektoratet - politi- og
lensmannsetaten: | |
| 7 | Gebyr - sivile gjøremål, nedsettes
med | 115 000 000 |
| | fra kr 640 021 000 til
kr 525 021 000" | |
Oslo politidistrikt har i tillegg til de tradisjonelle politioppgavene
ansvar for en del landsomfattende oppgaver innen bl.a. etterretning,
narkotika- og antiterrorbekjempelse. Distriktet har også hovedstadsoppgaver
som ivaretakelse av kongefamiliens sikkerhet og sikring av ambassader,
samt sikkerhet under statsbesøk og større arrangementer
som legges til hovedstaden.
Det er viktig at politiet i Oslo kan styrke
bemanningen og således være mer tilgjengelig for
publikum. Den senere utviklingen innen gjengmiljøene synliggjør store
utfordringer for politiet. Målrettet satsing har imidlertid
vist at en kan oppnå gode resultater. Et eksempel er Gjengprosjektet
i hovedstadsområdet som ble iverksatt høsten 2006.
Prosjektet ledes av Oslo politidistrikt, med deltakelse fra Asker
og Bærum, Romerike og Follo politidistrikter, samt Kripos
og ØKOKRIM. Målet er samordning av en felles innsats
i bekjempelsen av gjengkriminalitet i og rundt Oslo. Totalt har
127 personer jobbet med prosjektet på heltid (pr. januar
2007). En rekke personer er pågrepet. Det er utstedt forelegg
og foretatt anmeldelser og beslag av våpen og narkotika.
Det er viktig at dette arbeidet videreføres bl.a. med etterforskning
og iretteføring. Regjeringen vil styrke politiets arbeid
for å nedkjempe menneskehandel. For å intensivere
kampen mot menneskehandel har Oslo politidistrikt opprettet en egen
gruppe som har fått et særskilt ansvar for prostitusjonsmiljøene.
Dette er et svært ressurskrevende arbeid. Innsatsen mot
vold, særlig mot vold i nære relasjoner og voldtekt,
må også prioriteres.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen på kap. 441 post
1 med 30 mill. kroner.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
forventes det økte utgifter og inntekter for politiet i
forbindelse med utstedelse av pass i 2007. Det foreslås
derfor å øke bevilgningen under kap. 441 post
1 med 1,6 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 1 og kap.
440 post 1.
Samlet foreslås det å øke
bevilgningen med 31,6 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa. Fleirtalet viser
vidare til forslaget om auka løyving til Oslo politidistrikt
og auke i løyvinga i Innst. S. nr. 196 (2006-2007). Fleirtalet legg
til grunn at dette skal vere tilstrekkeleg til å redusere
køane ved Politiets utlendingsenhet si avdeling i Storgata
i Oslo.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
styrke Oslo-politiet generelt med 30 mill. kroner for å besette
flere politistillinger og kriminalitetsbekjempelse.
Disse medlemmer vil gjenopprette
de politiposter som nå er lagt ned i Oslo. Dette har en
kostnad på 18 mill. kroner. Disse medlemmer mener
dette vil styrke tryggheten og trygghetsfølelsen til Oslo-borgerne
som i dag har et for dårlig polititilbud.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 48 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 79,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt: | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,
forhøyes med | 79 600 000 |
| | fra kr 1 457 106 000 til
kr 1 536 706 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre er
positive til at Regjeringen nå bevilger mer penger til
Oslo politidistrikt med de mange nasjonale og landsomfattende oppgaver
de har. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til skriftlig spørsmål nr. 683 (2006-2007) fra
representanten André Oktay Dahl om en evaluering av distriktet
på dette grunnlag. Disse medlemmer viser
videre til at Oslo politidistrikt i tillegg står overfor
store utfordringer knyttet til ubesatte stillinger både
av budsjettmessige og andre årsaker. Disse medlemmer er
i denne sammenheng særlig bekymret for at vi allerede i
dag kan se symptomer av dette med mindre synlig politi, henleggelse
av saker med kjent kjerningsmann mv. Disse medlemmer viser
videre til at de overføringer som nå er kommet
til Oslo Politidistrikt ikke er tilstrekkelige til å bøte
på dette i tilstrekkelig grad, og at politidistrikt også fremover
vil måtte drive med ubesatte stillinger.
Disse medlemmer vil styrke politiet
med 100 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag. Av dette
skal 45 mill. kroner gå til en styrking av Oslopolitiet
og 55 mill. kroner til øvrige politidistrikter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,
forhøyes med | 76 600 000 |
| | fra kr 1 457 106 000 til
kr 1 533 706 000" | |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
441 | | Oslo politidistrikt | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1,
forhøyes med | 41 600 000 |
| | fra kr 1 457 106 000 til
kr 1 498 706 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til merknad under kap. 440 om behovet for økte
driftsmidler til politiet. Regjeringens forslag om å styrke
Oslo politidistrikt med 30 mill. kroner er ikke nok til å fylle
dagens ledige politistillinger i hovedstaden. Dette medlem foreslår å øke
bevilgningen til Oslo-politiet ytterligere med 10 millioner kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Oslo er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken
og at politiet i Oslo har særlige utfordringer med å sikre borgernes
trygghet. Dette medlem viser til at kampen mot den
alvorlige og organiserte kriminaliteten krever store ressurser.
Utfordringene er spesielt store i bekjempelse av vold, ungdomskriminalitet,
hverdagskriminalitet, rasisme og organiserte former for kriminalitet
som f.eks. menneskehandel. Dette medlem har særlig
merket seg at unge kvinner i Oslo føler nå et økt
behov for trygghet og for mer synlig politi. Det er derfor behov
for å styrke Oslopolitiets rolle i forhold til kriminalitets-
og voldsbekjempelse og bidra til økt trygghet gjennom å være
mer synlige i by-bildet.
Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke bevilgningen
med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 41,6 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Saksmengden og arbeidspresset ved Riksadvokatembetet
og hos statsadvokatene er stort. Økt arbeidsmengde gjør
det nødvendig med opprettelse av én ny stilling
ved Riksadvokatembetet. Videre har Nord-områdesatsingen
de senere årene ført til økt press på Troms
og Finnmark statsadvokatembeter. Kystvakten oppbringer flere fartøy,
og iretteføringen av denne type saker blir stadig mer krevende
med kompliserte rettslige spørsmål og tunge interesser
involvert. Dette gjør det nødvendig med opprettelse
av ett nytt statsadvokatembete i Troms og Finnmark.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 445 post 1 med
1 mill. kroner i 2007, jf. omtale under kap. 440 post 22. Helårsvirkningen
i 2008 er anslått til 1,9 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
styrke den høyere påtalemyndighet for å ta unna
saksmengde og øke kvaliteten ytterligere.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 3 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
445 | | Den høyere påtalemyndighet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 3 000 000 |
| | fra kr 105 794 000 til
kr 108 794 000" | |
Fra 1. januar 2007 overtok Justisdepartementet
lokaler som Departementenes servicesenter tidligere var leietaker
av. Statsbygg eier disse lokalene som nå disponeres av
Krisestøtteenheten.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det å øke bevilgningen under kap. 452 post 1 med
0,9 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1522 Departementenes
servicesenter post 22 Fellesutgifter i regjeringskvartalet, jf.
omtale under kap. 1522 post 22.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
For å kunne redusere saksbehandlingstiden
i Spesialenheten for politisaker er det behov for organisatoriske endringer
og opprettelse av flere stillinger. Forslag om sammenslåing
av regioner og tilførsel av faglige ressurser, samt flytting
av myndigheten til å treffe beslutning om iverksetting
av etterforskning tilbake til sjefen for Spesialenheten, har vært
på høring. Høringsinstansene har i all
hovedsak sluttet seg til de foreslåtte endringer.
Det foreslås på bakgrunn av
ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 460 post
1 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 22. Helårsvirkningen
i 2008 er estimert til om lag 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Undersøkelseskommisjonen etter Bourbon
Dolphin-forliset 12. april 2007 ble oppnevnt 27. april
2007. Kommisjonen skal foreta de undersøkelser den finner nødvendig
for å kartlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer,
og utrede forhold av betydning for å forebygge at en slik
ulykke kan skje i fremtiden. Dette omfatter bl.a. koordineringen
mellom skipet og riggen, operasjon av skipet og forhold knyttet
til skipets konstruksjon og sertifisering. Kommisjonen skal også gi en
vurdering av forsøket på bergingsoperasjon der
skipet sank. Kommisjonen skal videre vurdere faktiske omstendigheter
som kan tenkes å begrunne straffeansvar for enkeltpersoner
eller foretak eller annet ansvar i forbindelse med ulykken. Kommisjonen
har fått frist til 1. februar 2008 for å avgi
sin rapport.
I lys av tidligere erfaringer anslår
Justisdepartementet at utgiftene til kommisjonen kan bli om lag
9 mill. kroner. Utgiftene består bl.a. av godtgjørelse
til kommisjonsmedlemmene, lønn til sekretær, driftsutgifter og
utgifter til kommisjonens undersøkelser, herunder tekniske
undersøkelser av vraket, innhenting av sakkyndige uttalelser,
vitneavhør, reiseutgifter mv.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det bevilget 9 mill. kroner under kap. 461 post 1.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten dekker salær
og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater,
tolker og sakkyndige som er oppnevnt av retten i den enkelte sak
eller av Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av
straffesaker. Den dekker også tapt arbeidsfortjeneste til
ikke-salærberettigede tolker og sakkyndige i straffesaker.
Bevilgningen dekker dessuten salær og reise- og oppholdsutgifter
til aktor i militære straffesaker og enkelte utgifter i
sivile saker og utgifter i Justisdepartementet til oversettelse
i rettsanmodnings- og utleveringssaker. Utgiftene på posten
er regelstyrt.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 466 post 1 med 15 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
styrke kapasiteten ved obduksjon og rettsmedisinske tjenester, herunder
bruk av DNA med 25 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
466 | | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 626 591 000 til
kr 636 591 000" | |
Bevilgningen på posten skal gå til
dekning av utgifter til advokat i saker hvor det er innvilget hel
eller delvis fri sakførsel. Utgiftene på posten
er regelstyrt.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 470 post 70 med 9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Bevilgningen på posten skal gå til å dekke
utgifter til advokat og rettshjelper i saker hvor det er innvilget
fritt rettsråd. Utgiftene på posten er regelstyrt.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 470 post 71 med 14 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne sammenheng til spørsmål nr. 1085 (2005-2006) fra
representanten Aspaker vedrørende erstatningsberegningen
etter voldsofferstatningsloven hvor justisministeren viser til at
det arbeides med en gjennomgang av loven hvor dette også vil
bli vurdert. Disse medlemmer ser frem til resultatet
av denne gjennomgangen og viser til at det synes urimelig at størrelsen
på ofrenes erstatning varierer med hvor mange andre som har
blitt offer for samme handling.
Bevilgningen på posten skal gå til
erstatningsbeløp i saker etter voldsoffererstatningsloven,
herunder saksomkostninger i forbindelse med søknaden og
klagebehandlingen. Utgiftene på posten er regelstyrt.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 471 post 70 med 15 mill. kroner i 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
en styrkning av konfliktråd med 1 mill. kroner da man ønsker
at flere saker med veldig unge førstegangskriminelle kan
løses på lavest mulig nivå.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende
en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
471 | | Statens erstatningsansvar | |
| 70 | Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,
forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 121 225 000 til
kr 136 225 000" | |
Bevilgningen på posten dekker statens
regelstyrte utgifter i forbindelse med behandlingen av saker om tvangsoppløsning
av aksjeselskaper og saker om konkurs i henhold til konkursloven § 73.
På bakgrunn av regnskapstall for 2006
og forventet utvikling foreslås det å redusere
bevilgningen under kap. 475 post 1 med 9 mill. kroner i 2007.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Det er behov for nytt reservekraftanlegg i Longyearbyen.
Dagens anlegg har ikke tilstrekkelig kapasitet til å dekke
byens behov. I tillegg er anlegget plassert nært opptil
hovedkraftanlegget (kullkraftverk), slik at hendelser ved hovedkraftanlegget
vil kunne sette reservekraftanlegget ut av spill.
Regjeringen Bondevik II fremmet i statsbudsjettet for
2006 forslag om at et nytt reservekraftanlegg i Longyearbyen skulle
brukerfinansieres og at Justisdepartementet sammen med Longyearbyen
lokalstyre (LL) skulle utarbeide ulike modeller for brukerfinansiering.
I statsbudsjettet for 2007 er det gjentatt at reservekraftløsningen
skal brukerfinansieres. Parallelt med dette ble LL bedt om å starte
arbeidet med å sikre innbyggerne i Longyearbyen reservekraft,
inkludert en vurdering av en miljøvennlig energitilførsel
på Svalbard.
SINTEF har etter en gjennomgang av reservekraftsituasjonen
i Longyearbyen anbefalt primært etablering av et robust
sentralt plassert dieselkraftanlegg. Denne løsningen ble
vurdert som den sikreste og mest økonomiske på litt
sikt. Med bakgrunn i denne rapporten har Justisdepartementet i nært
samarbeid med LL jobbet videre med å finne en løsning
for å sikre Longyearbyen reservekraft.
Regjeringen ønsker nå å ta
et aktivt grep vedrørende de utfordringer som er knyttet
til reservekraftsituasjonen i Longyearbyen. Det foreslås
derfor en bevilgning på 20 mill. kroner for å bidra
til finansieringen av en robust, fremtidsrettet og miljøvennlig
reservekraftløsning på Svalbard. Bevilgningen
vil sikre etablering av et sentralt plassert dieselkraftanlegg som
skal kunne konverteres til et biodieselanlegg når biodiesel
gjøres kommersielt tilgjengelig. Det legges også til
grunn at et sentralt plassert anlegg vil kunne være første
ledd i et eventuelt nytt hovedkraftanlegg. Det resterende investeringsbehovet
forutsettes dekket av LL i form av brukerfinansiering gjennom et
forholdsmessig påslag i strømprisene.
Komiteen sluttar seg til forslaget
frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge 20
mill. kroner til et reservekraftverk i Longyearbyen som skal kunne drives
på biodiesel. Disse medlemmer støtter dette
forslaget, men vil samtidig peke på kullreservene i området,
og at forholdene kan ligge til rette for et fremtidig kullkraftverk
med CO2-håndtering basert på kull
fra gruvene på Svalbard.
Justisdepartementet fremmet i 2001 en melding
til Stortinget om helikopter i politiet, der politiets behov for
helikopterstøtte og krav til en slik tjeneste ble vurdert,
jf. St.meld. nr. 51 (2000-2001). Justisdepartementet anbefalte i
den forbindelse en driftsløsning basert på mest
mulig leie av ressurser og samarbeid med andre offentlige brukere.
Innst. S. nr. 155 (2001-2002) la til grunn en egen politihelikoptertjeneste
med mest mulig egne ressurser på sikt, krav om døgnbemannet
tjeneste og politiutdannede piloter.
Politiets helikoptertjeneste er nå evaluert,
og evalueringen peker på flere områder hvor en
mer kostnadseffektiv drift kan oppnås. Evalueringen viser
at kravene om døgnbemannet tjeneste og politiutdannede
piloter medfører en betydelig kostnadsbinding, samtidig
som det reduserer politiets mulighet til effektiv ressursstyring
og prioritering med sikte på en best mulig polititjeneste
samlet sett. Under forutsetning av at det etableres tilfredsstillende
opplæring for sivile piloter foreslås det at kravet
om politiutdannede piloter ikke videreføres. Politidirektoratet
vil fastsette beredskapskrav for helikoptertjenesten, tekniske krav
og organisering av tjenesten i forhold til politioperative behov.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til sin omtale av politiets helikoptertjeneste
i sin merknad under pkt. 6.7.
Justisdepartementet har på bakgrunn
av Stortinges vedtak, jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007) og Innst. S.
nr. 104 (2006-2007), inngått avtale om utbygging av første trinn
i nytt digitalt radiosamband for nødetatene. I samsvar
med Stortingets forutsetninger er Direktoratet for nødkommunikasjon
(DNK) opprettet med virkning fra 1. april 2007. Direktoratet
skal, foruten å ivareta styring og kontroll av utbyggingen,
eie og forvalte det nye nettet på vegne av staten. Direktoratet
vil ha det overordnede ansvaret for utbygging, tilrettelegging og koordinering
ift. de etatsvise innføringsprosjektene i brann-, helse-
og politietaten. Når nettet tas i bruk vil DNK ha det løpende
ansvaret for overvåking av nettets kvalitet, herunder radiodekning
og kapasitet i nettet, vurdering av behovet for videreutvikling,
justering og tilpasning av tjenestetilbudet og avtaleverket med
brukere, myndigheter og kommersielle aktører. DNK skal være
brukerorientert og ha ansvar for å forvalte betalingsordningen
for bruk av nettet.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Regjeringen arbeider for å få til
en best mulig redningstjeneste, og har ut fra en helhetlig vurdering besluttet å avstå fra å benytte
Forsvarets opsjon på kjøp av NH90 som fremtidens
redningshelikopter. Justisdepartementet vil på bakgrunn
av dette i samarbeid med blant annet Forsvaret iverksette en ny
anskaffelsesprosess for kjøp av nye redningshelikoptre
gjennom en åpen anbudsrunde i markedet. Anskaffelsesprosessen vil
følge de krav som stilles til eksternt kvalitetssikring av
store statlige investeringer på over 500 mill. kroner. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Under stortingsbehandlingen av statsbudsjettet
for 2007 ble det fra et mindretall i justiskomiteen (Fremskrittspartiet
og Høyre) fremmet forslag om at Regjeringen skulle komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av hvor det er hensiktsmessig å lokalisere
de øvrige regionale Barnas hus, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 4 (2006-2007). Regjeringen går inn for at det skal
etableres et Barnas hus i Bergen for Helse Vest med midler dekket
over Justisdepartementets budsjett. Politidirektoratet har fått
i oppdrag å gjennomføre etableringen. Videre vil
Regjeringen etablere et Barnas hus i Hamar (Helse Øst)
i løpet av 2007.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Det er etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstres mening positivt at Regjeringen varsler at det skal
etableres to nye Barnas Hus; ett i Bergen og ett på Hamar.
Det er svært viktig å styrke tilbudet til barn
som har vært utsatt for overgrep, og disse medlemmer forutsetter
at de to nye enhetene etableres så raskt som mulig. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at det er behov
for å etablere Barnas Hus i alle helseregioner.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest,
og senest i forslag til statsbudsjett for 2008, fremlegge en plan
for oppretting av minst ett Barnas Hus i hver helseregion."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre foreslår å bevilge 3 mill.
kroner under kap. 440 for å sikre at tilbudet kan bygges
ut i alle regionene.
Stortinget har vedtatt en kostnadsramme for
etablering av Halden fengsel på 1,063 mrd. 2006-kroner,
jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006).
Byggemarkedet i Norge er for tiden meget stramt. Dette har i økende
grad gitt seg utslag i færre anbud på prosjekter
som har vært lagt ut i markedet til konkurranse, og i at
oppdragene har høyere priser enn normalt. Statsbygg har
i mai mottatt anbud på flere store entrepriser for Halden
fengsel, som gir indikasjoner på høyere kostnader
enn forventet for prosjektet. Regjeringen vil om nødvendig
komme tilbake til saken på egnet måte.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
videre sette av 14 mill. kroner ekstra til bygging av fengselet
i Halden for å forsere dette arbeidet. Disse medlemmer vil
også sette av 1 mill. kroner til oppstart av bygging
av fengslet i Indre-Salten. Disse medlemmer viser
til bevilgningsforslag under kap. 1580 post 30 og 33.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Regjeringens tilnærming når det gjelder avvikling
av soningskøen, ved å slippe stadig flere fanger
tidligere ut, er feilslått og strid med folks rettsfølelse. Disse
medlemmer mener kriminelle heller bør sone mer
av den idømte straffen før man slipper ut. Disse
medlemmer mener derfor man umiddelbart bør avikle
ordningen med fremskutt prøveløslatelse, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å umiddelbart
avvikle ordningen med fremskutt prøveløslatelse."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at politiet har stort behov for
fornying av materiell og utstyr. Dette gjelder ikke minst bilparken.
Mange av politiets kjøretøy er så nedslitte
at de ikke lenger kan brukes som utrykningskjøretøy.
Flere kjøretøy er også på kanten
av det man kan tillate på bakgrunn av helse, miljø og
sikkerhet for de ansatte. Det er derfor viktig at politiet nå og
i de kommende år, kan igangsette utskifting av bilparken.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet er det uforståelig at politiet
må betale fulle avgifter for sine tjenestebiler. Både
brannvesen og ambulansetjenesten har avgiftsfritak for sine kjøretøy, man
har sågar kompensasjonsordning for bårebiler. Disse
medlemmer mener det er på høy tid at politiet
også får avgiftsfritak for sine tjenestekjøretøy,
og fremmer derfor følgende forslag:
Stortinget ber Regjeringen innføre
en ordning med avgiftsfritak for politiets tjenestekjøretøy
med virkning fra 1. januar 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
det økende problemet med personer som begår kriminalitet,
men som er for syke til å sone og for friske til å holdes
i institusjon. Disse medlemmer mener det ikke er
holdbart at samfunnet står sjakk matt i forhold til slike
personer. De som blir utsatt for kriminalitet, mister raskt troen
på rettstaten når man ser slike personer begår
kriminelle handlinger uten at man får reaksjoner. Disse
medlemmer forventer man raskt finner en løsning
på dette problemet.
Disse medlemmer vil ikke lenger
godta at enkelte mennesker får fripass til å begå kriminalitet som
rammer folk flest.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag.
"Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige lovendringsforslag, slik at man får
hensiktsmessige sanksjonsmidler mot personer som begår
kriminelle handlinger, men som er for friske til å sitte
i lukkete institusjoner og for syke til å settes i fengsel."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er kritikkverdig at det ved flere fengsler
ikke finnes besøksrom som er innredet slik at innsatte
kan gjennomføre et godt samvær med barn. Det er
viktig at besøksrommene utformes med tanke på at
samvær med barn ofte gjennomføres best dersom
forholdene er tilrettelagt for lek og andre felles aktiviteter.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forslag
til statsbudsjett for 2008 fremlegge en plan og foreslå nødvendige
tiltak for å etablere hensiktsmessige besøksrom
i fengslene som er tilrettelagt for samvær med barn."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at fengselsprosjektet i Indre Salten/Fauske ikke er
omtalt i proposisjonen. Det er således ikke snakk om noen
avklaring for prosjektet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Stortinget ber på nytt
Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i statsbudsjettet
for 2008, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel
i Indre Salten/Fauske."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til bevilgningsforslag under kap. 1580 post 30.