3.1 Gjeldende fordeling

Stortinget gir tilskudd til partigruppene som er på Stortinget. Stortinget har vedtatt retningslinjer for bruk av tilskudd, jf. Innst. S. nr. 241 (2005–2006). Tilskuddet til partigruppene ble fastsatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 340 (2000–2001). Tilskuddet gis som grunntilskudd, representanttilskudd og opposisjonstilskudd. Grunntilskuddet ble fastsatt til 1,2 mill. kroner, representanttilskuddet til kr 400 000 per representant. Opposisjonstilskuddet tilsvarte grunntilskuddet. Imidlertid ble dette differensiert ut fra partigruppens størrelse. Grupper med fem eller flere representanter ble tilstått et fullt opposisjonstilskudd og grupper med tre eller fire representanter ble tilstått et halvt grunntilskudd. Fra 1. oktober 2009 ble reglene endret slik at også partier med to representanter mottar et halvt opposisjonstilskudd. Den gruppen som har presidentvervet, får i tillegg dekket et beløp tilsvarende 50 pst. av en rådgiverstilling i lønnstrinn 55 for arbeidstakere i staten.

Fra oktober 2011 ble reglene om årlig regulering av tilskuddet endret slik at 80 pst. knyttes til årslønnsveksten i staten slik den framgår fra Det tekniske beregningsutvalget, og 20 pst. til konsumprisindeksen slik den framgår av Statistisk sentralbyrås beregninger. Gruppetilskuddet rundes av til nærmeste hele tusen kroner. Tidligere ble hele tilskuddet regulert tilsvarende årslønnsveksten i staten slik den framgår fra Det tekniske beregningsutvalget. Fra 1. mai 2013 er grunn- og opposisjonstilskuddet kr 2 436 616 per år, representanttilskuddet kr 755 838 og rådgivertillegget på kr 258 379 per år.

3.2 Utvalgets vurderinger og anbefaling

3.2.1 Kostnadsrammen

Utvalget viser til at budsjettet for gruppetilskuddet er usikkert, spesielt i valgår. I 2013 er det budsjettert med uendret mandatfordeling etter valget, men lagt inn et tillegg for å dekke merutgifter til partigrupper som reduseres i størrelse. (Disse beholder sitt representantbaserte tilskudd ut året før det tilpasses valgresultatet). Tilskuddets størrelse vil også kunne variere, til dels mye, dersom antall grupper blir endret og antall i opposisjon blir endret.

Tabell 1 viser fordeling av tilskudd etter dagens regler og Stortingets nåværende sammensetning.1 Tabell 2 viser fordeling av tilskudd etter dagens regler, men med et annet valgresultat.2 Ved det tenkte valgresultat øker kostnadene med om lag 2,8 mill. kroner. I tillegg vil kostnadene ytterligere kunne øke dersom regjering dannes av færre partier enn dagens trepartiregjering.

Forutsetningen om at kostnadene ikke skal økes tar utgangspunkt i dagens budsjett og ut fra dagens sammensetning i Stortinget. Utvalget mener likevel at den totale kostnadsrammen kan økes med om lag 1 mill. kroner.

1 Tilskuddssatsene i tabellene er gjeldende satser per 1. mai 2012.

2 Meningsmåling, januar 2013 http://www.nationen.no/f/politiskbarometerfebruar2013.pdf

3.2.2 Modellene

Utvalget har sett på ulike modeller for beregning og fordeling av gruppestøtten.

Utvalget har sett på to modeller der representanttilskuddet differensieres slik at gruppestørrelser opp til et bestemt antall utløser mer i tilskudd enn de over dette antallet, et knekkpunkt. Under vises en modell der knekkpunktet er ved 5 representanter og en modell der knekkpunktet er ved 30 representanter. Utvalget har også sett på en modell som ikke innebærer et knekkpunkt ved fordelingen av representanttilskuddet, men som derimot kun innebærer en økning av grunntilskuddet. Den fjerde og siste modellen utvalget har sett på, er en modell der både grunntilskuddet og opposisjonstilskuddet økes.

For å vise konsekvensene av endring i gruppestøtten er det tatt utgangspunkt i dagens sammensetning i Stortinget. Dette gir en illustrasjon på hvilke utslag omfordelingen vil få for partigrupper av ulik størrelse.

3.2.3 Knekkpunktmodellene – modell 1 og 2

Administrasjonen har på vegne av utvalget beregnet mange ulike former for knekkpunkt. Både knekkpunkt ved lavt antall representanter, høyt, midt på treet og to og flere knekkpunkt i en og samme modell. Utvalget har ved dette erfart at ulike tilskuddssatser for x antall representanter over og under et knekkpunkt gir til dels store forskjeller i forhold til dagens nivå per gruppe og følgelig ikke er den best egnede måten å omfordele tilskuddet på. Ut fra et rettferdighetssyn gir ikke disse modellene et ønsket resultat. Utvalget viser her modell 1 og 2 som innebærer et knekkpunkt på hhv. 30 og 5 representanter. Resultatene blir noe ulikt avhengig av hvor knekkpunktet legges og vil også avhenge av hvilke beløp som velges over og under knekkpunktet.

Dagens nivå på representanttilskuddet er ifølge Brørbyutvalget, som lå til grunn for Innst. S. nr. 340 (2000–2001), basert på at gruppene skal ha økonomiske ressurser til å lønne én rådgiver per representant samt noe midler til reisestøtte for å holde kontakt med EU/EØS. Grunntilskuddet skulle kunne gi rom for en basisbemanning på minst to medarbeidere.

Modell 1 med knekkpunkt ved 30 representanter viser at Venstre kan få et økt tilskudd med kr 237 000 og at Arbeiderpartiet kan få en reduksjon i tilskuddet med 7,7 mill. kroner. Med et knekkpunkt på 30 er det bare Arbeiderpartiet som får redusert sitt tilskudd, samtidig som det minste partiet ikke får nevneverdig mer i støtte. Høyre som regnes som et stort parti vil få en økning på hele 3,5 mill. kroner. Med modell 1 vil alle gruppene fremdeles kunne tilsette en rådgiver per representant, selv om en representant fra 31 og oppover kun utløser kr 400 000 i tilskudd.

Modell 2 med knekkpunkt ved 5 representanter vil kunne gi Venstre en større uttelling med en økning på 1,5 mill. kroner. Arbeiderpartiet vil måtte bære en reduksjon på 6,8 mill. kroner, Fremskrittspartiet 2,6 mill. kroner og Høyre om lag kr 690 000. Mellompartiene vil ved begge disse modellene få en økning i sine tilskudd. Med modell 2 vil alle gruppene fremdeles kunne tilsette én rådgiver per representant.

3.2.4 Økning i grunntilskuddet – modell 3

Utvalget har også vurdert en modell uten knekkpunkt, men med en generell økning av grunntilskuddet. En slik økning vil i utgangspunktet komme alle partiene til gode. Imidlertid vil en slik økning måtte finansieres ved å redusere representanttilskuddet, noe som innebærer en reduksjon i det samlede tilskuddet for de tre største partiene. Utvalget vurderte en økning til 4 mill. kroner i grunntilskudd for hvert parti ved denne modellen. Det betyr en reduksjon i representanttilskuddet med om lag kr 61 300 per representant. Representanttilskuddet skal likevel være i en størrelsesorden som gjør det mulig å tilsette en rådgiver per representant. Det synes også å være en tendens at behovet for rådgivere synker med antall representanter. Ved en slik modell vil gruppene kunne ha en mer stabil grunnbemanning.

Ved eksemplet i denne modellen vil Venstre kunne få en økning i tilskuddet med 1,5 mill. kroner. Tilskuddet til Arbeiderpartiet vil bli redusert med 2,3 mill. kroner. I denne modellen kan imidlertid grunntilskuddets størrelse økes eller reduseres til ønsket omfordeling oppnås. Dette vil måtte innebære at representanttilskuddet må reduseres eller økes tilsvarende.

3.2.5 Økning i grunn- og opposisjonstilskudd – modell 4 og 5

De siste modellene utvalget har vurdert er en modell der grunntilskuddet økes til 4 mill. kroner som under modell 3, og der opposisjonstilskuddet også økes noe. I tillegg til en generell økning innebærer forslaget fra utvalget at grupper med to eller flere representanter skal få fullt opposisjonstilskudd. Dette øker kostnadene noe, da grupper med to til fire representanter i dag kun mottar et halvt opposisjonstilskudd.

Utvalget har vurdert to alternative måter å finansiere det økte opposisjonstilskuddet på. Enten ved å redusere representanttilskuddet for alle (modell 4) og et alternativ der økningen i grunntilskuddet finansieres ved å redusere representanttilskuddet for alle, men der økningen i opposisjonstilskuddet finansieres ved å redusere representanttilskuddet fra og med representant nr. 41 (modell 5).

3.2.6 Utvalgets anbefaling

Utvalget anbefaler modell 4, men konkluderte med at opposisjonstilskuddet ikke økes til 3 mill. kroner, men til 2,5 mill. kroner. Representanttilskuddet foreslås satt til kr 660 000 per representant.

Fordelingen vil da se slik ut:

3.3 Presidentskapets forslag til endringer

Presidentskapet foreslår at Stortinget vedtar en fordeling av gruppestøtten som i modell 4 over i punkt 3.2.6. Fra 1. mai 2013 er gruppetilskuddet regulert, jf. årslønnsveksten i staten og konsumprisindeksen. På bakgrunn av dette er satsene i presidentskapets forslag noe høyere enn det utvalget foreslo. Det foreslås at grunntilskuddet fastsettes til kr 4 134 400 per år, at opposisjonstilskuddet fastsettes til kr 2 584 000 per år og at representanttilskuddet fastsettes til kr 682 186 per representant per år.

Presidentskapet er av den oppfatning at modellen omfordeler tilskuddet på en hensiktsmessig måte. De minste og mellomstore gruppene tilgodeses med økt tilskudd. Økningen i tilskudd til de fire minste gruppene gir den konsekvens at tilskuddet til de tre største gruppene må reduseres. Modellen legger etter presidentskapetsvurdering til rette for en rimelig reduksjon i tilskudd for disse partiene. Presidentskapetser at en økning i grunntilskuddet er nødvendig for at alle partier på Stortinget, uavhengig av størrelse, skal kunne gi sine representanter den nødvendige parlamentariske støtte og å sikre en stabil grunnbemanning. Videre er det fornuftig å gi fullt opposisjonstilskudd til partigrupper med to eller flere representanter. I dag må en partigruppe ha fem eller flere for å få fullt opposisjonstilskudd. Grupper i opposisjon med én representant får ikke opposisjonstilskudd. Økning i opposisjonstilskuddet for de små partiene vil, etter presidentskapets vurdering, ytterligere støtte gruppenes mulighet til å sikre et godt støtteapparat.

Presidentskapet viser til at den nye fordelingsmodellen innebærer at Arbeiderpartiets, Fremskrittspartiets og Høyres grupper får redusert sitt tilskudd. Tilskuddene vil også som følge av valget kunne endres for nevnte partigrupper og de øvrige partigruppene. Etter gjeldende regler, som videreføres, skal grupper som reduseres etter stortingsvalg opprettholde sitt grunn- og representantbaserte tilskudd ut året. Fra januar 2014 reduseres tilskuddet i tråd med det nye antallet representanter. Presidentskapet foreslår en overgangsordning for de gruppene som vil få et redusert tilskudd som følge av nye retningslinjer. Dette foreslås regulert slik at gruppene får videreført gjeldende tilskuddsberegning ut 2013 dersom det gir et høyere tilskudd enn ny beregningsmodell.