1. Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Bård Hoksrud,
fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre,
Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser
til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling
av statsbudsjettet.
Komiteen viser til at regjeringen
la frem Prop. 1 S (2019–2020) 7. oktober 2019 og Prop. 1 S Tillegg
1 og 2 (2019–2020) 8. november 2019. Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2019–2020) 27. november 2019, der nettorammebeløp
for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.
Komiteen behandler i denne
innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 under
rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon mv. og rammeområde 22 Utbytte mv.
etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2019–2020).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen.
Videre fremmer komiteen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens
pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, samt forslag om
samtykke til statslån og utvidet innsparingsperiode.
Innstillingen er
inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet.
I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter.
I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon
mv. og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets
lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler
finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer
til og fra Statens pensjonsfond utland. Andre merknader knyttet
til proposisjonens kapitler 6–8, fremkommer i kapittel 9. Forslag
fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 10 og komiteens
tilråding i kapittel 11.
Komiteen viser til at komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt ikke fremmer bevilgningsforslag innenfor vedtatt
ramme. Disse partier viser til sine respektive alternative forslag
til statsbudsjettet for 2020.
2.1 Prioriterte oppgaver i 2020
2.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet
Nokre av dei viktigaste
oppgåvene Finansdepartementet skal utføre i 2020, i tillegg til
å samordne den økonomiske politikken, er å arbeide med:
-
Statens pensjonsfond
-
Regelverksarbeid
på finansmarknadsområdet
-
Skatte- og avgiftsområdet
-
Fornye, forenkle
og forbetre.
Ein viser
til kap. 2 i proposisjonen for nærare omtale.
2.1.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen foreslår å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene
til Skatteetaten. Disse
medlemmer kan ikke støtte en slik sentralisering og viser
til at de lokale skattekontorene utgjør et velfungerende system.
Dagens skatteinnkreving er svært effektiv med god måloppnåelse.
Lokal innkreving gjør det enklere å bruke lokal kunnskap, og det
er grunn til å stille spørsmål ved regjeringens forventede effektivitetsgevinst,
da omorganiseringen like gjerne kan resultere i provenytap. Disse medlemmer er
videre bekymret for at innkrevingens legitimitet kan utfordres når
mulighetene til dialog med publikum forringes. Det kan heller ikke
sannsynliggjøres at regjeringens grep er nødvendig for å styrke
arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet, tvert imot
kan det argumenteres for at kontakten med næringslivet og kontrollen med
arbeidsgivere kan bli dårligere med denne omorganiseringen. Disse medlemmer mener
forslaget har svak faglig og ressursmessig begrunnelse, og går imot
forslaget i sin helhet.
2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak
2.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet
Nedanfor er det gjeve
ei oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta
omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak
frå tidlegare sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta
i Prop. 1 S (2018–2019) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen
i Innst. 291 S (2018–2019), om Anmodnings- og utredningsvedtak i
stortingssesjonen 2017–2018 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre
tilfelle er det annanstad i budsjettframlegget gjeve ei meir omfattande
framstilling av oppfølginga. I slike tilfelle er det vist til kor
denne framstillinga finst.
I kolonnen lengst
til høgre i tabellen nedanfor vert det opplyst om departementet
reknar med at rapporteringa om vedtaket no vert avslutta, eller
om det vil rapportere konkret om det i budsjettframlegget neste
år òg. Ei rapportering som inneber at departementet skal leggje
fram ei konkret sak for Stortinget, vil normalt fyrst verte avslutta
når eit slikt framlegg er gjort.
Sjølv om det i tabellen
vert opplyst at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere
slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført.
Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga
på eit område, der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike
tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles
gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument
til Stortinget.
Finansdepartementet
viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019)
har streka under at det i einskilde høve er naudsynt å gjere framlegg
om å oppheve eit oppmodingsvedtak før saka kan avsluttast. Finansdepartementet
gjer i tråd med dette framlegg om eit slikt opphevingsvedtak, jf.
romartalsvedtak XII.
2.2.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til oversikten
nedenfor som viser hvilke anmodningsvedtak som gjelder Finansdepartementets
fagområde. Det vises videre til omtalene av de ulike anmodningsforslagene
i proposisjonen. Der ikke annet er nevnt nedenfor eller i Innst.
3 S (2019–2020), tar komiteen omtalene
til orientering.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til forslag til romertallsvedtak XII, jf. kapittel 11.B
nedenfor.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til omtale av flere av anmodningsforslagene
i egne merknader i Innst. 2 S (2019–2020), Innst. 3 S (2019–2020)
og Innst. 4 L (2019–2020).
Sesjon
|
Vedtak nr.
|
Stikkord
|
Rapportering er
avsluttet
(Ja/Nei)
|
2018–2019
|
40
|
Solidarisk alkoholpolitikk
|
Ja
|
2018–2019
|
45
|
Solidarisk alkoholpolitikk
|
Nei
|
2018–2019
|
46
|
Solidarisk alkoholpolitikk
|
Ja
|
2018–2019
|
85
|
350-kronersgrensa
|
Ja
|
2018–2019
|
86
|
Biodrivstoff
|
Ja
|
2018–2019
|
93
|
Oppfølging av tilrådingar
i årsmeldinga for 2017 frå NIM
|
Ja
|
2018–2019
|
189
|
Kommunesamanslåing
– eigedomsskatteinntektene
|
Ja
|
2018–2019
|
404
|
Presisering i forskrift
av kven som skal verte identifisert som reelle rettshavarar
|
Nei
|
2018–2019
|
406
|
Pensjon frå fyrste
krone
|
Ja
|
2018–2019
|
424
|
Utgreiing av ny teknologi
som kan erstatte gjeldande bompengeordning
|
Nei
|
2017–2018
|
3
|
Stortingsmelding om
ulikskap og sosial berekraft
|
Ja
|
2017–2018
|
37
|
Meirverdiavgift –
fritak for digital journalistikk
|
Ja
|
2017–2018
|
56
|
Betydning av familien
og hushaldstrukturen for norsk økonomi
|
Ja
|
2017–2018
|
596
|
Tilsyn med OTP-ordningar
|
Nei
|
2017–2018
|
660
|
Klimaverkemiddel i
oppdrettsnæringa
|
Ja
|
2017–2018
|
693
|
Spillselskap – Statens
pensjonsfond utland
|
Ja
|
2017–2018
|
711
|
Omsetjingsavgift –
digital økonomi
|
Ja
|
2017–2018
|
712
|
Omsetjingsavgift –
digital økonomi
|
Ja
|
2017–2018
|
713
|
Omsetjingsavgift –
digital økonomi
|
Ja
|
2017–2018
|
727
|
Om tiltak for å styrkje
forbrukaranes rettar i handel med bustad
|
Ja
|
2017–2018
|
858
|
Likestille praksis
frå kommunal og privat revisjon
|
Nei
|
2017–2018
|
868
|
Finansskatt – omlegging
der finansskatt på løn vert fjerna
|
Ja
|
2017–2018
|
869
|
Fjerning av avgiftsfritak
for sending av varer med låg verdi
|
Ja
|
2017–2018
|
871
|
Kolkriteriet – Statens
pensjonsfond utland
|
Ja
|
2017–2018
|
874
|
Etablering av regulatorisk
sandkasse
|
Ja
|
2017–2018
|
877
|
Utgreiing av ulike
modellar for rentetak
|
Ja
|
2017–2018
|
1004
|
Leggje om avgiften
på alkoholfrie drikkevarer
|
Ja
|
2017–2018
|
1006
|
Kursreguleringsfond
|
Ja
|
2016–2017
|
48
|
Land-for-land rapportering
|
Nei
|
2016–2017
|
1040
|
Sikre behovet hos
bustadkjøpare for meir tid i bustadhandelen
|
Nei
|
2016–2017
|
1104
|
Differensiert avgift
på biodrivstoff
|
Ja
|
2015–2016
|
1002
|
Vegbruksavgift – fritak
for naturgass som erstatning for biogass
|
Ja
|
2014–2015
|
602
|
Register over reelle
rettshavarar
|
Ja
|
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2019)
Finansdepartementet
Det vises til proposisjonen
for omtale.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget
har bedt om oppfølging av anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2019–2020),
og viser til sine merknader knyttet til disse.
Disse medlemmer vil likevel
peke på at merknadene ikke er å anse som Stortingets formelle kontroll
av regjeringens oppfølging av vedtakene og således ikke kan erstatte
kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av stortingsmeldingen
om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen.
Disse medlemmer viser til
anmodningsvedtak 868 om finansskatt, som regjeringen anser er fulgt
opp i Prop. 1 S (2019–2020). Dette er disse medlemmer uenige i fordi
forhøyet sats på arbeidsgiveravgiften ikke er foreslått fjernet.
Disse medlemmer viser til
Innst. 3 S (2019–2020), hvor disse medlemmer fremmer forslag hvor
man ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte,
senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020, med å utrede
og legge fram tiltak om en provenynøytral omlegging av finansskatten
hvor forhøyet arbeidsgiveravgift blir fjernet.
3. Rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter
3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster under rammeområde 19
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
2 (2019–2020)
|
Utgifter
|
Ymse
|
2309
|
|
Tilfeldige utgifter
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
4 955 000 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
19
|
4 955 000 000
|
Inntekter
|
Inntekter under
departementene
|
5309
|
|
Tilfeldige inntekter
|
|
|
29
|
Ymse
|
300 000 000
|
|
|
Sum inntekter rammeområde
19
|
300 000 000
|
|
|
Netto rammeområde
19
|
4 655 000 000
|
3.2.1 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 19
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 27. november 2019, der netto utgiftsramme for rammeområde
19 er fastsatt til 4 655 000 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2019–2020).
For nærmere omtale
av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet
og til Prop. 1 S Tillegg 2 (2019–2019).
3.2.2 Merknader fra fraksjonene
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett, samt til merknader og forslag i Innst.
2 S (2019–2020), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag
under rammeområdene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å fastsette rammeområde
19 til 3 505 000 000 kroner.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det
blir foreslått å fastsette rammeområde 19 til 4 729 821 000 kroner.
3.3 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
3.3.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, hvor disse
medlemmer foreslår å redusere statens bruk av innkjøpte konsulenttjenester.
Dette vil i praksis bli fordelt på en rekke kapitler i statsbudsjettet, men
er i Arbeiderpartiets budsjettforslag synliggjort gjennom en reduksjon
på kap. 2309 post 1 med 1 746 160 000 kroner. Disse medlemmer mener oppgavene
i staten i større grad bør løses med egne ansatte som sikrer kompetanse
i egen organisasjon, og mener det er et klart potensial for dette
i statlige virksomheter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2020, der det foreslås å redusere konsulentbruken i staten med
862 mill. kroner, hvorav 722 mill. kroner under kap. 2309 post 1,
samt å fryse lønningene til ledere som tjener mer enn 15 G i staten,
noe som gir en provenyeffekt på 4,1 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å iverksette en reform for
å kutte i konsulentbruk i staten. Innsparingene fra denne reformen
vil i praksis bli fordelt på mange kapitler i statsbudsjettet, men
er i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett synliggjort
som en reduksjon på kap. 2309 post 1. Dette medlem viser til at
det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås
å redusere posten med 1 150 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette av 500 mill.
kroner til å styrke etatenes arbeid med økonomisk kriminalitet og
svart arbeid. Midlene forutsettes allokert til Nav, Skatteetaten,
Tolletaten, Brønnøysundregistrene, Etikkrådet for oljefondet og
påtalemyndighetene.
Videre er dette medlem ikke
enig i regjeringens ostehøvelkutt. Kutt i offentlig sektor bør komme
etter nøye vurdering av en etats eller enhets arbeidsoppgaver og
dens ressurser for å løse disse.
Dette medlem viser til Miljøpartiet
De Grønnes alternative budsjett, hvor det legges inn igjen 1 mrd. kroner
for å kompensere for regjeringens ostehøvelkutt. Midlene allokeres
dit det er størst behov.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett der hele
regjeringens ABE-kutt for 2020 foreslås reversert for å unngå nedbygging
av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling,
domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er
lagt inn direkte på mange av postene der beløpene er oppgitt eksplisitt
i budsjettdokumentene. Den resterende differansen opp til den oppgitte
totalsummen på 1,7 mrd. kroner er ført som en økt bevilgning under
kap. 2309. Dette
medlem mener på den annen side at det finnes et tydelig potensial
for besparelser i offentlig sektor når det kommer til lederlønninger
som vokser i utakt med lønnsveksten for folk flest, og gjennom å
kutte i unødvendig høy konsulentbruk.
Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett, der det foreslås et kutt på 300 mill. kroner
plassert på kap. 2309.
3.4 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I
og II under kapittel 11. A.
3.5 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 19
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
2
|
H, FrP, V og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter rammeområde
19 (i tusen kroner)
|
2309
|
|
Tilfeldige utgifter
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
4 955 000
|
4 955 000
(0)
|
3 208 840
(-1 746 160)
|
4 228 915
(-726 085)
|
3 805 000
(-1 150 000)
|
6 500 000 (+1 545 000)
|
5 029 821 (+74 821)
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
19
|
4 955 000
|
4 955 000
(0)
|
3 208 840
(-1 746 160)
|
4 228 915
(-726 085)
|
3 805 000
(-1 150 000)
|
6 500 000 (+1 545 000)
|
5 029 821 (+74 821)
|
Inntekter rammeområde
19 (i tusen kroner)
|
|
|
Sum inntekter rammeområde 19
|
300 000
|
300 000
(0)
|
300 000
(0)
|
300 000
(0)
|
300 000
(0)
|
300 000
(0)
|
300 000
(0)
|
|
|
Sum netto rammeområde
19
|
4 655 000
|
4 655 000
(0)
|
2 908 840
(-1 746 160)
|
3 928 915
(-726 085)
|
3 505 000
(-1 150 000)
|
6 200 000 (+1 545 000)
|
4 729 821 (+74 821)
|
4. Rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv.
4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet
Tabell 4.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster under rammeområde 20
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med Tillegg
2
(2019–2020)
|
Utgifter
|
Stortinget og tilknyttede
organ
|
41
|
|
Stortinget
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
973 300 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
3 600 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
139 600 000
|
|
50
|
Sannhets-
og forsoningskommisjonen
|
10 000 000
|
|
70
|
Tilskudd
til partigruppene
|
197 000 000
|
|
72
|
Tilskudd
til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
|
1 500 000
|
|
73
|
Kontingenter,
internasjonale delegasjoner
|
15 500 000
|
|
74
|
Reisetilskudd
til skoler
|
5 300 000
|
Finansdepartementet
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
401 600 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
84 600 000
|
|
70
|
Forskning
på og allmennopplysning om finansmarkedet
|
13 100 000
|
1602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
419 900 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
24 100 000
|
1605
|
|
Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
607 400 000
|
|
22
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
6 300 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
16 600 000
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 552 200 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
212 800 000
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
6 716 700 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
212 500 000
|
|
22
|
Større
IT-prosjekter,
kan overføres
|
247 100 000
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter, a-ordningen
|
94 300 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
111 100 000
|
|
70
|
Tilskudd
|
5 500 000
|
1619
|
|
Skatteklagenemnda
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
71 200 000
|
1620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
607 900 000
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
259 900 000
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
25 900 000
|
1632
|
|
Kompensasjon for
merverdiavgift
|
|
|
61
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
|
27 000 000 000
|
|
72
|
Tilskudd
til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
|
2 280 000 000
|
1633
|
|
Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift
|
|
|
1
|
Driftsutgifter, overslagsbevilgning
|
7 400 000 000
|
1650
|
|
Statsgjeld, renter
mv.
|
|
|
89
|
Renter
og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
|
10 015 800 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
20
|
59 732 300 000
|
Inntekter
|
Inntekter under
departementene
|
3041
|
|
Stortinget
|
|
|
1
|
Salgsinntekter
|
6 300 000
|
|
3
|
Leieinntekter
|
1 100 000
|
4600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
2
|
Diverse
refusjoner
|
400 000
|
4602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
3
|
Saksbehandlingsgebyr
|
12 300 000
|
|
86
|
Vinningsavståelse
og overtredelsesgebyr mv.
|
500 000
|
4605
|
|
Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring
|
|
|
1
|
Økonomitjenester
|
52 632 000
|
|
2
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
9 700 000
|
4610
|
|
Tolletaten
|
|
|
1
|
Særskilt
vederlag for tolltjenester
|
7 200 000
|
|
2
|
Andre
inntekter
|
2 100 000
|
|
4
|
Diverse
refusjoner
|
1 100 000
|
|
5
|
Refusjon
fra Avinor AS
|
25 200 000
|
|
85
|
Tvangsmulkt
og overtredelsesgebyr
|
23 000 000
|
4618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
1
|
Refunderte
utleggs- og tinglysingsgebyr
|
89 500 000
|
|
3
|
Andre
inntekter
|
40 900 000
|
|
5
|
Gebyr
for utleggsforretninger
|
50 000 000
|
|
7
|
Gebyr
for bindende forhåndsuttalelser
|
3 500 000
|
|
11
|
Gebyr
på kredittdeklarasjoner
|
3 500 000
|
|
85
|
Inngått
på tapsførte lån mv.
|
250 000 000
|
|
86
|
Bøter,
inndragninger mv.
|
1 400 000 000
|
|
87
|
Trafikantsanksjoner
|
60 000 000
|
|
88
|
Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret
|
220 000 000
|
|
89
|
Overtredelsesgebyr
|
5 000 000
|
4620
|
|
Statistisk sentralbyrå
|
|
|
2
|
Oppdragsinntekter
|
265 800 000
|
|
85
|
Tvangsmulkt
|
15 000 000
|
4670
|
|
Den nordiske investeringsbank
|
|
|
50
|
Tilbakeføring
av tapsfondsmidler
|
70 237 000
|
5351
|
|
Overføring fra
Norges Bank
|
|
|
85
|
Overføring
|
13 900 000 000
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens
forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
|
5491
|
|
Avskrivning på
statens kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
30
|
Avskrivninger
|
1 585 327 000
|
Renter og utbytte
mv.
|
5603
|
|
Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
80
|
Renter
av statens faste kapital
|
100 808 000
|
5605
|
|
Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer
|
|
|
80
|
Av
statskassens foliokonto i Norges Bank
|
917 400 000
|
|
81
|
Av
verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
|
200 000
|
|
82
|
Av
innenlandske verdipapirer
|
915 300 000
|
|
83
|
Av
alminnelige fordringer
|
25 000 000
|
|
84
|
Av
driftskreditt til statsbedrifter
|
293 700 000
|
|
86
|
Renter
av lån til andre stater
|
100 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 20
|
20 352 804 000
|
|
|
Netto rammeområde
20
|
39 379 496 000
|
4.2.1 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 27. november 2019, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til 39 378 496 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2019–2020).
For nærmere omtale
av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet.
4.2.2 Merknader fra fraksjonene
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett, samt til merknader og forslag i Innst.
2 S (2019–2020), og fremmer på denne bakgrunn ikke egne forslag
under rammeområdene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å fastsette rammeområde
20 til 38 826 196 000 kroner, som er 553 300 000 kroner mindre enn
i regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det
blir foreslått å fastsette rammeområde 20 til 38 902 696 000 kroner.
4.3.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og II under kapittel 11. B.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2020, der det foreslås å omprioritere midler fra byråkrati i
blant annet Oslo til tjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer viser
til at det foreslås et byråkratikutt på 19,5 mill. kroner for Stortinget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å kutte i bevilgningene
til Stortinget med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
for å omprioritere til andre formål.
Komiteens medlem
fra Rødt er bekymret for en utvikling der avstanden mellom
de folkevalgte og befolkningen blir større, og ønsker ikke at politikere skal
utgjøre noen lønnsadel i Norge. De årlige forslagene til fastsettelse
av politikergodtgjørelse fra Stortingets lønnskommisjon har etter dette medlems mening over
tid bidratt til et lønnsnivå som er for høyt, og en utvikling løsrevet
fra befolkningen politikerne er valgt til å representere. Dette medlem viser
til at man med dagens utvikling ligger an til at godtgjørelsen for
stortingsrepresentanter vil passere 1 mill. kroner neste år. Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber presidentskapet endre retningslinjene for Stortingets lønnskommisjon.
Endringene skal sikre at lønnskommisjonen legger fram forslag om
at godtgjørelsene senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet
i folketrygden (G) framfor utviklingen i statlige lederlønninger.»
Dette medlem registrerer
også at virkelighetsbeskrivelsen om at lønnsnivået blant norske
politikere er for høyt, nå deles av representanter fra flere av
partiene på Stortinget i uttalelser i media.
Dette medlem viser videre
til egne forslag i forbindelse med den årlige behandlingen av godtgjørelsen for
stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen, der Rødt tidligere
har foreslått å legge ned lønnskommisjonen, og til Rødts alternative
statsbudsjett, der den årlige godtgjørelsen for stortingsrepresentanter
reduseres til åtte ganger folketrygdens grunnbeløp, noe som gir
en besparelse på om lag 33 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. En slik godtgjørelse vil fortsatt ligge godt over ein gjennomsnittlig
lønn i Norge, noe som etter dette medlems mening er rimelig
for å kompensere for blant annet ubekvem arbeidstid og mye tid borte
fra familien, men at det også er vesentlig under det lønnsnivået
som er vedtatt av Stortinget.
4.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og IX under kapittel 11. B.
4.3.4 Post 50 Sannhets- og forsoningskommisjonen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.3.5 Post 70 Tilskudd til partigruppene
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.3.6 Post 72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.3.7 Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.3.8 Post 74 Reisetilskudd til skoler
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.4.1 Post 1 Salgsinntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.4.2 Post 3 Leieinntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.5 Kap. 1600 Finansdepartementet
4.5.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å utrede redusert merverdiavgift
på serveringssteder, herunder hvordan en kan avgrense det og innføre
dette på en måte som ikke fører til mer matsvinn.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det
foreslås at det opprettes en tilskuddsordning under Finansdepartementet
til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk,
åpenhet og skattepolitikk i Norge.
4.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og II under kapittel 11. B.
4.5.3 Post 70 Forskning på og allmennopplysning om finansmarkedet
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.5.4 Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
VII under kapittel 11. B.
4.5.5 Fullmakt for utbetalingsløsning for overtid, reisetid og timelønn i 2020
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
VIII under kapittel 11. B.
4.5.6 Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter deg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
XI under kapittel 11. B.
4.6 Kap. 4600 Finansdepartementet
4.6.1 Post 2 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.7 Kap. 1602 Finanstilsynet
4.7.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.8 Kap. 4602 Finanstilsynet
4.8.1 Post 3 Saksbehandlingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.8.2 Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.9 Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
4.9.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og II under kapittel 11. B.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås
å øke bevilgningen til veiledning som skal sikre økt miljøhensyn
i offentlige anbud.
4.9.2 Post 22 Opplæringskontoret OK stat
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.10 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring
4.10.1 Post 1 Økonomitjenester
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.10.2 Post 2 Opplæringskontoret OK stat
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.11 Kap. 1610 Tolletaten
4.11.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I, II og X under kapittel 11. B.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Magnormoen er landets nest største grensepassering. I tillegg
håndterer Kongsvinger tollområde 28 av landets 62 grenseoverganger,
samt at Stockholmstoget snart kommer med 16 passeringer daglig.
I dag er det ikke et eneste bemannet tollkontor på norsk side i
Hedmark. Ved Magnormoen har en overlatt kontrollen av grensen til
de svenske tollmyndighetene i Eda, som har åpent kun innenfor normal kontortid.
Disse medlemmer mener det
er behov for å styrke kapasiteten ved grensekontrollen og vurdere opprettelse
av en norsk tollstasjon på Magnor.
Disse medlemmer viser til
at Bjørnfjell tollstasjon fortsatt ikke er døgnåpen hele året. Fra
Nord-Norge eksporteres mest fersk fisk over E10 og Bjørnfjell tollstasjon
grunnet nærheten til Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Tollstasjonen
stenger om natten, noe som gjør at fisk som fanges eller slaktes
på kveldstid, må vente én natt for eksport. Da taper den 1–1,5 kroner
i verdi per kilo. Fiskerinæringen melder at de taper titalls millioner på
nattestengt tollstasjon, mens kostnader for en døgnåpen stasjon
er små.
Disse medlemmer viser til
at åpningstiden er utvidet med tre timer på hverdager i høsthalvåret,
og at arbeidet med å digitalisere tollklareringen er startet. Grenseovergangene
i Troms og vest i Finnmark er begge døgnåpne fordi de driftes av
Finland. Bjørnfjell tollstasjon ligger ca. 3 mil fra avkjøring E6
på høyfjellet i et relativt tøft klima uten servicetilbud. En industri
med så stor produksjon som sjømatindustrien trenger forutsigbarhet
og ikke åpningstider som varierer med årstid og ukedag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2020, der det foreslås å styrke Tollvesenets arbeid med grensekontroll
med hele 100 mill. kroner.
4.11.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og III under kapittel 11. B.
4.12 Kap. 4610 Tolletaten
4.12.1 Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.12.2 Post 2 Andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.12.3 Post 4 Diverse refusjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.12.4 Post 5 Refusjon fra Avinor AS
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.12.5 Post 85 Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.13 Kap. 1618 Skatteetaten
4.13.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I, II og X under kapittel 11. B.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener myndighetene må ta sitt ansvar for
et seriøst og organisert arbeidsliv, og viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås en betydelig
tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping med økte
bevilgninger til Arbeidstilsynet, politiet og skatteetaten, jf.
Innst. 2 S (2019–2020).
Disse medlemmer går inn for
å bygge ut ytterligere et arbeidslivskriminalitetssenter for å nå
Arbeiderpartiets mål om at hele landet skal dekkes av slike sentre.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2020, der partiet går imot overføringen av skatteoppkrevingen
fra kommunene til Skatteetaten. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen
til Skatteetaten med 558,3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til
egne merknader i Innst. 4 L (2019–2020) med mer utførlig begrunnelse
for dette.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene til
Skatteetaten med 15 mill. kroner til en målrettet satsing i Skatteetaten
for å avdekke skattejuks. Dette medlem viser videre
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
foreslås å gå imot overføringen av skatteoppkreving fra kommunene
til Skatteetaten, og at regjeringens forslag til økning til Skatteetaten
på 558,3 mill. kroner til formålet dermed ikke er nødvendig. Til
sammen foreslås det derfor å redusere bevilgningen på denne posten
med 543,3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det
foreslås å styrke bevilgningen til Skatteetaten med 70 mill. kroner,
inkludert reversering av ABE-kuttet, for å intensivere kampen mot
skatteunndragelser og sosial dumping gjennom A-krimsentrene. Dette medlem viser
videre til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett går imot overføringen
av skatteoppkreving fra de kommunale skattekontorene til Skatteetaten.
4.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og VI under kapittel 11. B.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2020, der det foreslås å styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet
i Skatteetaten med 25 mill. kroner som del av en større pakke mot
arbeidslivskriminalitet på 219 mill. kroner.
4.13.3 Post 22 Større IT-prosjekter,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I, IV og X under kapittel 11. B.
4.13.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, a-ordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.13.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettenigheten mellom de fire partiene, jf. Innst.
2 S (2019–2020). Flertallet foreslår
på denne bakgrunn å redusere bevilgningen til større utstyrsanskaffelser
i Skatteetaten med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. Flertallet slutter
seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak III og X under
kapittel 11. B.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14 Kap. 4618 Skatteetaten
4.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.2 Post 3 Andre inntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.3 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.4 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.5 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.6 Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.7 Post 86 Bøter, inndragninger mv.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.8 Post 87 Trafikantsanksjoner
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.9 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.10 Post 89 Overtredelsesgebyr
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.14.11 Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.15 Kap. 1619 Skatteklagenemnda
4.15.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.16 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
4.16.1 Post 1 Driftsutgifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og X under kapittel 11. B.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig med fortsatt god fordeling av arbeidsplassene i SSB,
og at målet skal være at minst 40 pst. av arbeidsplassene skal være
på Kongsvinger.
4.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og II under kapittel 11. B.
4.16.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan
overføres
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.17 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå
4.17.1 Post 2 Oppdragsinntekter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.17.2 Post 85 Tvangsmulkt
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.18 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
4.18.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.18.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter,overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.19 Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
4.19.1 Post 1 Driftsutgifter,overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og II under kapittel 11. B.
4.20 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
4.20.1 Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld,overslagsbevilgning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.21 Kap. 1670 Den nordiske investeringsbank
4.21.1 Post 50 Tapsfond for miljølåneordningen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag til romertallsvedtak V under
kapittel 11. B.
4.22 Kap. 4670 Den nordiske investeringsbank
4.22.1 Post 50 Tilbakeføring av tapsfondsmidler
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.23 Kap. 5351 Overføring fra Norges Bank
4.23.1 Post 85 Overføring
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.24 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
4.24.1 Post 30 Avskrivninger
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
4.25.1 Post 80 Renter av statens faste kapital
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.26 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
4.26.1 Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.26.2 Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.26.3 Post 82 Av innenlandske verdipapirer
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.26.4 Post 83 Av alminnelige fordringer
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.26.5 Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.26.6 Post 86 Renter av lån til andre stater
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
4.27 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 20
Forslaget fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er komiteens
tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.
Forslag til bevilgninger under
de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
|
H, FrP, V og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter rammeområde
20 (i tusen kroner)
|
41
|
|
Stortinget
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
973 300
|
973 300
(0)
|
973 300
(0)
|
953 800
(-19 500)
|
963 300
(-10 000)
|
973 300
(0)
|
939 800
(-33 500)
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
401 600
|
401 600
(0)
|
401 600
(0)
|
397 600
(-4 000)
|
401 600
(0)
|
406 600
(+5 000)
|
401 600
(0)
|
|
72
|
Tilskudd
til organisasjoner som jobber med økonomiske spørsmål som gjeldsproblematikk,
åpenhet og skattepolitikk i Norge, bl.a. Gjeldsofferalliansen, Attac, Transparency
Norway og Publish What You Pay
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
25 000 (+25 000)
|
1605
|
|
Direktoratet for
forvaltning og økonomistyring
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
607 400
|
607 400
(0)
|
607 400
(0)
|
577 400
(-30 000)
|
607 400
(0)
|
607 400
(0)
|
627 400 (+20 000)
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 552 200
|
1 552 200
(0)
|
1 552 200
(0)
|
1 636 700 (+84 500)
|
1 552 200
(0)
|
1 552 200
(0)
|
1 552 200
(0)
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
6 716 700
|
6 716 700
(0)
|
6 744 200 (+27 500)
|
6 124 900
(-591 800)
|
6 173 400
(-543 300)
|
6 716 700
(0)
|
6 228 400
(-488 300)
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
212 500
|
212 500
(0)
|
212 500
(0)
|
237 500
(+25 000)
|
212 500
(0)
|
212 500
(0)
|
212 500
(0)
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold
|
111 100
|
110 100
(-1 000)
|
110 100
(-1 000)
|
111 100
(0)
|
111 100
(0)
|
111 100
(0)
|
111 100
(0)
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
20
|
59 732 300
|
59 731 300
(-1 000)
|
59 758 800 (+26 500)
|
59 196 500
(-535 800)
|
59 179 000
(-553 300)
|
59 737 300 (+5 000)
|
59 255 500
(-476 800)
|
Inntekter rammeområde
20 (i tusen kroner)
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 20
|
20 352 804
|
20 352 804
(0)
|
20 352 804
(0)
|
20 352 804
(0)
|
20 352 804
(0)
|
20 352 804
(0)
|
20 352 804
(0)
|
|
|
Sum netto rammeområde
20
|
39 379 496
|
39 378 496
(-1 000)
|
39 405 996 (+26 500)
|
38 843 696
(-535 800)
|
38 826 196
(-553 300)
|
39 384 496 (+5 000)
|
38 902 696
(-476 800)
|
5. Rammeområde 22 Utbytte mv.
5.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet
Tabell 5.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster under rammeområde 22
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med
Tillegg 2
(2019–2020)
|
Inntekter
|
Renter og utbytte
mv.
|
5611
|
|
Aksjer i Vygruppen
AS
|
|
|
85
|
Utbytte
|
185 000 000
|
5616
|
|
Kommunalbanken
AS
|
|
|
85
|
Aksjeutbytte
|
510 000 000
|
5622
|
|
Aksjer i Avinor
AS
|
|
|
85
|
Utbytte
|
208 000 000
|
5625
|
|
Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge
|
|
|
80
|
Renter
på lån fra statskassen
|
260 000 000
|
|
81
|
Rentemargin,
innovasjonslåneordningen
|
20 000 000
|
|
85
|
Utbytte,
lavrisikolåneordningen
|
75 000 000
|
5631
|
|
Aksjer i AS Vinmonopolet
|
|
|
85
|
Statens
overskuddsandel
|
66 100 000
|
|
86
|
Utbytte
|
2 000
|
5652
|
|
Statskog SF -
renter og utbytte
|
|
|
85
|
Utbytte
|
33 750 000
|
5656
|
|
Aksjer under Nærings-
og fiskeridepartementets forvaltning
|
|
|
85
|
Utbytte
|
20 209 700 000
|
5680
|
|
Statnett SF
|
|
|
85
|
Utbytte
|
1 135 000 000
|
5685
|
|
Aksjer i Equinor
ASA
|
|
|
85
|
Utbytte
|
20 350 000 000
|
5692
|
|
Utbytte av statens
kapital i Den nordiske investeringsbank
|
|
|
85
|
Utbytte
|
84 200 000
|
5693
|
|
Utbytte av aksjer
i diverse selskaper mv.
|
|
|
85
|
Utbytte
fra Folketrygdfondet
|
900 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 22
|
43 137 652 000
|
|
|
Netto rammeområde
22
|
-43 137 652 000
|
5.2.1 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 22
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 27. november 2019, der netto inntektsramme for rammeområde
22 er fastsatt til –43 137 652 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2019–2020).
For omtale av de
enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2019–2020) Samferdselsdepartementet, Prop. 1
S (2019–2020) Nærings- og fiskeridepartementet, Prop. 1 S (2019–2020)
Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1 S (2019–2020) Finansdepartementet.
5.3 Kap. 5611 Aksjer i Vygruppen AS
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.4 Kap. 5616 Kommunalbanken AS
5.4.1 Post 85 Aksjeutbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til sitt alternative budsjett,
der det foreslås å hente ut hele overskuddet som utbytte fra Avinor og
å øke bevilgningen under posten med 208 mill. kroner.
5.6 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
5.6.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.6.2 Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.6.3 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.7 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
5.7.1 Post 85 Statens overskuddsandel
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.8 Kap. 5652 Statskog SF – renter og utbytte
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.9 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.10 Kap. 5680 Statnett SF
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.11 Kap. 5685 Aksjer i Equinor ASA
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett, hvor utbyttet fra Equinor foreslås økt med
500 mill. kroner.
5.12 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.13 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
5.13.1 Post 85 Utbytte fra Folketrygdfondet
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
5.14 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 22
Forslag til bevilgninger under
de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
|
H, FrP, V og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter rammeområde
22 (i tusen kroner)
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
22
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
Inntekter rammeområde
22 (i tusen kroner)
|
5622
|
|
Aksjer i Avinor AS
|
|
|
|
|
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
208 000
|
208 000
(0)
|
208 000
(0)
|
308 000
(+100 000)
|
208 000
(0)
|
416 000
(+208 000)
|
208 000
(0)
|
5685
|
|
Aksjer i Equinor
ASA
|
|
|
|
|
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
20 350 000
|
20 350 000
(0)
|
20 350 000
(0)
|
20 350 000
(0)
|
20 350 000
(0)
|
20 850 000 (+500 000)
|
20 350 000
(0)
|
|
|
Sum inntekter rammeområde
22
|
43 137 652
|
43 137 652
(0)
|
43 137 652
(0)
|
43 237 652 (+100 000)
|
43 137 652
(0)
|
43 845 652 (+708 000)
|
43 137 652
(0)
|
|
|
Sum netto rammeområde
22
|
-43 137 652
|
-43 137 652
(0)
|
-43 137 652
(0)
|
-43 237 652
(-100 000)
|
-43 137 652
(0)
|
-43 845 652
(-708 000)
|
-43 137 652 (0)
|
6. Statsbudsjettets 90-poster
6.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-poster
Tabell 6.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive 90-poster, jf. Prop.
1 S (2019–2020) med Tillegg 1 og 2
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med
Tillegg 2
(2019–2020)
|
Utgifter
|
Utenriksdepartementet
|
100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
90
|
Lån
til norske borgere i utlandet
|
360 000
|
116
|
|
Internasjonale
organisasjoner
|
|
|
90
|
Innskudd
i Den asiatiske investeringsbanken for
infrastruktur (AIIB)
|
190 000 000
|
|
91
|
Kortsiktig
overgangslån til Somalia
|
3 135 000 000
|
162
|
|
Næringsutvikling,
landbruk og fornybar energi
|
|
|
95
|
Norfund
– grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
|
1 365 000 000
|
Arbeids- og sosialdepartementet
|
614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
90
|
Utlån, overslagsbevilgning
|
10 300 000 000
|
Nærings- og fiskeridepartementet
|
922
|
|
Romvirksomhet
|
|
|
95
|
Egenkapital
Space Norway AS
|
72 558 000
|
950
|
|
Forvaltning av
statlig eierskap
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd,
Nysnø Klimainvesteringer AS
|
455 000 000
|
|
91
|
Kapitalinnskudd,
Investinor AS
|
92 000 000
|
Statsbankene
|
2410
|
|
Statens lånekasse
for utdanning
|
|
|
90
|
Økt
lån og rentegjeld,
overslagsbevilgning
|
30 728 717 000
|
2412
|
|
Husbanken
|
|
|
90
|
Nye
lån, overslagsbevilgning
|
14 810 000 000
|
2421
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
90
|
Lån
fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
|
58 900 000 000
|
2429
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
90
|
Utlån
|
5 000 000 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
0
|
125 048 635 000
|
Inntekter
|
Inntekter under
departementene
|
3100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av nødlån fra utlandet
|
318 000
|
|
91
|
Tilbakebetaling
av kortsiktig overgangslån til Somalia
|
3 135 000 000
|
3614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av lån
|
10 400 000 000
|
3732
|
|
Regionale helseforetak
|
|
|
90
|
Avdrag
på investeringslån t.o.m. 2007
|
632 000 000
|
3950
|
|
Forvaltning av
statlig eierskap
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
|
2 800 000
|
|
95
|
Tilbakeføring
av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
|
7 000 000
|
|
96
|
Salg
av aksjer
|
25 000 000
|
4312
|
|
Avinor AS
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
444 400 000
|
4322
|
|
Svinesundsforbindelsen
AS
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
104 000 000
|
5310
|
|
Statens lånekasse
for utdanning
|
|
|
90
|
Redusert
lån og rentegjeld
|
11 653 207 000
|
|
93
|
Omgjøring
av utdanningslån til stipend
|
6 211 553 000
|
5312
|
|
Husbanken
|
|
|
90
|
Avdrag
|
12 710 000 000
|
5325
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
57 800 000 000
|
|
91
|
Tilbakeført
kapital, såkornfond
|
10 000 000
|
5329
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
11 800 000 000
|
5341
|
|
Avdrag på utestående
fordringer
|
|
|
95
|
Avdrag
på lån til andre stater
|
500 000
|
Statslånemidler
|
5999
|
|
Statslånemidler
|
|
|
90
|
Lån
|
10 112 857 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 0
|
125 048 635 000
|
|
|
Netto rammeområde
0
|
0
|
6.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet
6.2.1 Post 90 Lån til norske borgere i utlandet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Utenriksdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og IV.1 under kapittel 11. D.
6.3 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
6.3.1 Post 90 Innskudd i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Utenriksdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og IV.2 under kapittel 11. D.
6.3.2 Post 91 Kortsiktig overgangslån til Somalia
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Utenriksdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen viser til regjeringens
forslag om at Norge i 2020 gir et kortsiktig overgangslån på 3 135
mill. kroner til Somalia for å fjerne Somalias misligholdte gjeld
overfor Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA). Overgangslånet
vil bidra til å bringe Somalia a jour overfor utviklingsbankene
og Det internasjonale pengefondet (IMF) og vil dermed være med på
å bane vei for at Somalia kan kvalifisere til gjeldslette under HIPC-initiativet
(Heavily Indebted Poor Countries Initiative, ikke «Highly Indebted»,
slik det feilaktig framgår i budsjettproposisjonen). Komiteen merker
seg at lånet skal kanaliseres gjennom Verdensbanken; etter planen
skal overgangslånet umiddelbart følges opp ved at Somalia får et
nytt lån fra Verdensbanken, som igjen umiddelbart benyttes til å
innfri overgangslånet fra Norge. Utbetalingen forutsetter at alle
juridisk bindende avtaler er oppfylt. Målet er at operasjonen gjennomføres
i løpet av første kvartal 2020.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og IV.3 under kapittel 11.D.
6.4 Kap. 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi
6.4.1 Post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Utenriksdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å styrke Norfunds
arbeid med investeringer i fornybar energi i Afrika sør for Sahara
med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag, og foreslår i
sitt alternative budsjett å øke denne posten til 1 465 mill. kroner.
6.5 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
6.5.1 Post 90 Forskudd på rammetilskudd
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
V under kapittel 11. D.
6.6 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
6.6.1 Post 90 Utlån,overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Arbeids- og sosialdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.7 Kap. 922 Romvirksomhet
6.7.1 Post 95 Egenkapital Space Norway AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og VIII under kapittel 11. D.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets budsjettforslag,
hvor det foreslås å bevilge 60 mill. kroner i egenkapital til Andøya
Space Center for å sikre videre fremdrift, jf. Innst. 2 S (2019–2020).
Andøya Space Center
representerer både en viktig arbeidsplass for lokalsamfunnet på
Andøya og en sentral del av norsk romindustri som gjennom sin virksomhet
kan styrke norsk næringsliv og norsk forskning på bred basis. Det
er viktig at fremdriften i prosjektet med å etablere en oppskytningsbase
for små satellitter på Andøya ikke forsinkes.
6.8 Kap. 945 Grønt investeringsselskap
6.8.1 Post 90 Startkapital
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der det foreslås
å etablere et grønt investeringsselskap med startkapital på 10 mrd.
kroner over kap. 945 post 90.
6.9 Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap
6.9.1 Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2020, der det foreslås å øke kapitalen i Nysnø gjennom et kapitalinnskudd
på 300 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke Nysnø og øke denne
posten med 715 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at
samfunnet må investere massivt i grønn omstilling i årene som kommer,
dersom vi skal oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser og
sørge for ny, grønn næringsutvikling i Norge. Dette medlem viser til regjeringspartienes
ambisjon om en forvaltningskapital i Nysnø på 20 mrd. kroner, men
mener at regjeringens foreslåtte bevilgning i statsbudsjettet er
altfor liten til å oppnå denne ambisjonen.
6.9.2 Post 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å styrke Investinor
og øke denne posten med 32,5 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Investinors ressurser
til å investere i oppstartsselskaper med globalt potensial, særlig
innenfor helse, miljøteknologi, utdanning, transport og offentlige
tjenester. Det foreslås derfor satt av 1 mrd. kroner i ekstra egenkapital
til Investinor.
6.10 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
6.10.1 Post 90 Økt lån og rentegjeld,overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Kunnskapsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det
foreslås å sette av midler til økt stipend for 500 nye fagskoleplasser.
6.11 Kap. 2412 Husbanken (jf. kap. 5312 og 5615)
6.11.1 Post 90 Nye lån,overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Kommunal- og regionaldepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og VI under kapittel 11. D.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, hvor det foreslås å utvide Husbankens utlånsramme
med 9 mrd. kroner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme
til 25 mrd. kroner og dermed øke denne posten med 631 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det
foreslås å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kroner og å øke denne
posten med 140 mill. kroner.
6.12 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)
6.12.1 Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,overslagsbevilgning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.13.1 Post 97 Egenkapital Bionova
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett,
hvor det foreslås etablert et nytt såkornfond for helse- og velferdsteknologi,
marine alger og biogass. Det foreslås derfor bevilget 250 mill.
kroner til egenkapital i et slikt fond.
Det foreslås videre
opprettet et Bionova etter modell av Enova for å systematisere innovasjonen
og øke kommersialiseringen ab biobasert verdiskaping. I Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås det bevilget 2 mrd.
kroner i egenkapital til Bionova.
6.14.1 Post 95 Økt egenkapital
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett, hvor det foreslås
å øke egenkapitalen i Siva SF med 200 mill. kroner. Økt egenkapital
vil bidra til å tilrettelegge for nye arbeidsplasser gjennom å utløse
lønnsom næringsutvikling i bedrifter.
6.15 Kap. 2429 Eksportkredittordningen
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
I og VIII under kapittel 11. D.
6.16 Kap 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
6.16.1 Post 90 Lån til Norpipe Oil AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Olje- og energidepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
IX.
6.17 Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt
6.17.1 Post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning og post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Næringsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak
VII under kapittel 11. D.
6.18 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)
6.18.1 Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Utenriksdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.18.2 Post 91 Tilbakebetaling av kortsiktig overgangslån til Somalia
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Utenriksdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.19 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
6.19.1 Post 90 Tilbakebetaling av lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Arbeids- og sosialdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.20 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)
6.20.1 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Helse- og omsorgsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.21 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)
6.21.1 Post 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.21.2 Post 95 Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.21.3 Post 96 Salg av aksjer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.22.1 Post 90 Avdrag på lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Samferdselsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.23 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)
6.23.1 Post 90 Avdrag på lån
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Samferdselsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.24 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
6.24.1 Post 90 Redusert lån og rentegjeld
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Kunnskapsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.24.2 Post 93 Omgjøring av utdanningslån til stipend
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Kunnskapsdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det
foreslås å reversere fjorårets kutt i ordningen for omgjøring av
lån til stipend, noe som øker denne posten med 1 200 mill. kroner.
6.25 Kap. 5312 Husbanken (jf. kap. 2412)
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Kommunal- og regionaldepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke Husbankens låneramme
til 25 mrd. kroner og dermed øke denne posten med 4 mill. kroner
i forhold til regjeringens forslag.
6.26 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)
6.26.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.26.2 Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.27 Kap. 5329 Eksportkredittordningen
6.27.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringer
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Nærings- og fiskeridepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.28 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
6.28.1 Post 95 Avdrag på lån til andre stater
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Finansdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.28.2 Post 95 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Finansdepartementet
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
6.29 Kap. 5999 Statslånemidler
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Gul bok
Det vises til omtale
i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen viser til sine merknader
til øvrige 90-poster og at denne budsjettposten fungerer som motpost.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke denne posten med
1 378,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag som en konsekvens
av forslagene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
til endringer av statsbudsjettets 90-poster.
6.30 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger på 90-postene
Forslag til bevilgninger under
de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
|
H, FrP, V og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter rammeområde
0 (i tusen kroner)
|
162
|
|
Næringsutvikling,
landbruk og fornybar energi
|
|
|
|
|
|
|
|
|
95
|
Norfund
- grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
|
1 365 000
|
1 365 000
(0)
|
1 465 000 (+100 000)
|
1 365 000
(0)
|
1 365 000
(0)
|
1 365 000
(0)
|
1 365 000
(0)
|
225
|
|
Tiltak i grunnopplæringen
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Rentekompensasjonsordning
for skoler, barnehager og svømmeanlegg
|
0
|
0
(0)
|
5 000 000 (+5 000 000)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
922
|
|
Romvirksomhet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
95
|
Egenkapital
Space Norway AS
|
72 558
|
72 558
(0)
|
132 558
(+60 000)
|
72 558
(0)
|
72 558
(0)
|
72 558
(0)
|
72 558
(0)
|
945
|
|
Etablere et grønt
investeringsselskap (startkapital) (ny)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Etablere
et grønt investeringsselskap (startkapital)
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
10 000 000 (+10 000 000)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
950
|
|
Forvaltning av
statlig eierskap
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd,
Nysnø Klimainvesteringer AS
|
455 000
|
455 000
(0)
|
455 000
(0)
|
755 000 (+300 000)
|
1 170 000 (+715 000)
|
455 000
(0)
|
455 000
(0)
|
|
91
|
Kapitalinnskudd,
Investinor AS
|
92 000
|
92 000
(0)
|
92 000
(0)
|
92 000
(0)
|
124 500 (+32 500)
|
92 000
(0)
|
92 000
(0)
|
|
96
|
Aksjer
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
1 000 000 (+1 000 000)
|
0
(0)
|
2410
|
|
Statens lånekasse
for utdanning
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Økt
lån og rentegjeld
|
30 728 717
|
30 728 717
(0)
|
30 728 717
(0)
|
30 745 817 (+17 100)
|
30 728 717
(0)
|
31 572 317 (+843 600)
|
30 745 862 (+17 145)
|
2412
|
|
Husbanken
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Nye
lån
|
14 810 000
|
14 810 000
(0)
|
23 810 000 (+9 000 000)
|
14 810 000
(0)
|
15 441 000 (+631 000)
|
14 810 000
(0)
|
14 950 000 (+140 000)
|
2421
|
|
Innovasjon Norge
|
|
|
|
|
|
|
|
|
95
|
Egenkapital
såkornfond
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
250 000 (+250 000)
|
0
(0)
|
2425
|
|
Bionova
|
|
|
|
|
|
|
|
|
97
|
Egenkapital
Bionova
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
2 000 000 (+2 000 000)
|
0
(0)
|
2426
|
|
Siva SF
|
|
|
|
|
|
|
|
|
95
|
SIVA
SF - økt egenkapital
|
0
|
0
(0)
|
200 000 (+200 000)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
0
|
125 048 635
|
125 048 635
(0)
|
139 408 635 (+14 360 000)
|
135 365 735 (+10 317 100)
|
126 427 135 (+1 378 500)
|
129 142 235 (+4 093 600)
|
125 205 780 (+157 145)
|
Inntekter rammeområde
0 (i tusen kroner)
|
5310
|
|
Statens lånekasse
for utdanning
|
|
|
|
|
|
|
|
|
93
|
Omgjøring
av utdanningslån til stipend
|
6 211 553
|
6 211 553
(0)
|
6 211 553
(0)
|
6 211 553
(0)
|
6 211 553
(0)
|
6 211 553
(0)
|
5 011 553
(-1 200 000)
|
5312
|
|
Husbanken
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Avdrag
|
12 710 000
|
12 710 000
(0)
|
12 710 000
(0)
|
12 710 000
(0)
|
12 714 000 (+4 000)
|
12 710 000
(0)
|
12 710 000
(0)
|
5999
|
|
Statslånemidler
|
|
|
|
|
|
|
|
|
90
|
Lån
|
10 112 857
|
10 112 857
(0)
|
24 472 857 (+14 360 000)
|
10 112 857
(0)
|
11 487 357 (+1 374 500)
|
14 206 457 (+4 093 600)
|
11 470 002 (+1 357 145)
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 0
|
125 048 635
|
125 048 635
(0)
|
139 408 635 (+14 360 000)
|
125 048 635
(0)
|
126 427 135 (+1 378 500)
|
129 142 235 (+4 093 600)
|
125 205 780 (+157 145)
|
|
|
Sum netto ramme-
område 0
|
0
|
0
(0)
|
0
(0)
|
10 317 100 (+10 317 100)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
0
(0)
|
7. Finansiering av folketrygden
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Gul bok
Folketrygdens utgifter
inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden
formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift
og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven
28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter
i 2020 anslås til 361,7 mrd. kroner med følgende hovedelementer:
Trygdeavgift på 156,5 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift
på 202,6 mrd. kroner (jf. kap. 5700 post 72) samt enkelte mindre
inntekter på til sammen 2,6 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike
refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene
utgjør til sammen 498,1 mrd. kroner.
Differansen mellom
bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer
et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2020 på 136,4
mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet
for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdloven
§ 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens
utgifter som iht. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd minst skal
dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning
til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter
under folketrygden.
Regjeringen har
i forslaget til statsbudsjett for 2020 ikke fremmet et eget forslag
til romertallsvedtak om finansiering av folketrygden. I tidligere
års forslag til statsbudsjett og forslag til nysaldering av statsbudsjettet har
det vært ulik praksis mht. formulering av romertallsvedtaket om
folketrygden. Romertallsvedtaket har i de senere årene vært fremmet
med et konkret beløp for finansiering av folketrygden i Gul bok,
mens det i nysalderingsproposisjonen har vært fremmet uten beløp. Det
har vært liten oppmerksomhet om romertallsvedtaket.
Denne endringen
har ingen konsekvens for statens finansieringsansvar for folketrygden
etter folketrygdloven § 23-10. Folketrygdens utgifter og inntekter
finansieres på lik linje med andre utgifter som følger av vedtatte
lover og andre stortingsvedtak.
Utgiftene som skal
dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten iht. folketrygdloven § 23-10
tredje ledd inneholder en rekke elementer som ikke kan leses direkte
ut av postene i statsbudsjettet. Tallet har i seg selv liten interesse
når det faktiske finansieringsbehovet som dekkes av staten, er vesentlig
større. Tilskuddet etter § 23-10 tredje ledd utgjør i saldert budsjett
2019 bare 14 pst. av det totale finansieringsbehovet for folketrygden.
Det legges derfor opp til at dette tilskuddsbeløpet fremover ikke
lenger omtales i statsbudsjettet.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
etterretning.
8. Statens pensjonsfond utland
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Gul bok
Tabell 8.1 Oversikt over regjeringens
forslag til bevilgninger under de respektive budsjettkapitler og
poster som gjelder Statens pensjonsfond utland
Oversikt over budsjettkapitler
og poster i rammeområde 23
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S med
Tillegg 2 (2019–2020)
|
Utgifter
|
Statens pensjonsfond
utland
|
2800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
50
|
Overføring
til fondet
|
244 951 000 000
|
|
|
Sum utgifter rammeområde
23
|
244 951 000 000
|
Inntekter
|
5800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
50
|
Overføring
fra fondet
|
241 084 213 000
|
|
|
Sum inntekter
rammeområde 23
|
241 084 213 000
|
|
|
Netto rammeområde
23
|
3 866 787 000
|
8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland
8.1.1 Post 50 Overføring til fondet
Statens samlede
netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter
fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabell 8.2 viser
hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet. Den samlede netto
kontantstrømmen på 245 mrd. kroner overføres fra statsbudsjettets
utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond utland.
Tabell 8.2. Inntekts- og utgiftskapitler
på statsbudsjettet som er grunnlag for forslag til bevilgning under
kap. 2800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet
|
|
|
(i
1 000 kr)
|
|
Kap.
|
Formål
|
Prop. 1 S
(2019–2020)
|
|
5440
|
Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
|
112 700 000
|
+
|
5507
|
Skatt
og avgift på utvinning av petroleum
|
134 000 000
|
+
|
5508
|
Avgift
på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen
|
5 900 000
|
+
|
5509
|
Avgift
på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten
på kontinentalsokkelen
|
1 000
|
+
|
5685
|
Aksjer
i Equinor ASA
|
20 350 000
|
-
|
2440
|
Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
|
28 000 000
|
=
|
2800
|
Statens
pensjonsfond utland
|
244 951 000
|
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til Innst. 3 S (2019–2020) og Innst. 9 S (2019–2020), der
de aktuelle budsjettkapitlene som ligger til grunn for bevilgningsforslaget
på kap. 2800, er behandlet (jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak
om bevilgning på disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst.
3 S (2019–2020) 13. desember 2019 og Innst. 9 S (2019–2020) 4. desember
2019. Vedtakene var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn
slutter flertallet seg
til regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2800 post 50.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å avskaffe leterefusjonsordningen,
øke CO2-avgiften på sokkelen til
2 000 kroner per tonn CO2,
fjerne ordningen med friinntekt samt følgeendringer som en konsekvens
av forslaget om å øke selskapsskatten til 23 pst. samtidig som samlet
skatteprosent til petroleumssektoren holdes på samme nivå. Disse
forslagene har til sammen en påløpt effekt på 11,6 mrd. kroner og
en bokført effekt i 2020 på 3,3 mrd. kroner. Dette medlem viser derfor
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
foreslås å øke kap. 2800 post 50 med 3,3 mrd. kroner i forhold til
regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett hvor det det foreslås å avvikle leterefusjonsordningen
og fjerne subsidiene knyttet til raske avskrivninger, investeringsfradraget
i særskatten og rentetillegget i fremføringsrenten. Bokført effekt
i 2020 er over 7 mrd. kroner. Videre foreslår Miljøpartiet De Grønne
å doble CO2-avgiften på
sokkelen og introdusere en ny avgift på produsert vann. Dette medlem viser
derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor kap.
2800 post 50 foreslås økt med 22,4 mrd. kroner sammenlignet med
regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det
er foreslått å øke CO2-avgiften
på sokkelen, senke friinntekten samt fjerne leterefusjonsordningen. Dette medlem mener
at dagens petroleumsskattesystem gir for høye insentiver til ytterligere
investeringer i sektoren. Dette medlem viser til Rødts
alternative statsbudsjett, der det foreslås å trappe ned investeringer
i nye leteprosjekter etter olje og gass, og mener dette må skje
parallelt med aktiv næringspolitikk og industribygging som sikrer
kompetansen og arbeidsplassene fra sektoren. Overføringene fra oljefondet
økes med 0,7 pst. sammenlignet med regjeringens forslag, noe som
ved en inkurie ikke ble korrekt omtalt i Innst. 2 S (2019–2020). Dette medlem viser videre
til Rødts forslag i Dokument 8:103 S (2018–2019) om at en andel
av oljeformuen settes av til et grønt industrifond som gjør strategiske
investeringer i hjemlig industriproduksjon, og et grønt infrastrukturfond
for å bidra til det enorme behovet for investeringer i klimavennlig
infrastruktur i tiårene framover.
8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland
8.2.1 Post 50 Overføring fra fondet
Sammendrag fra Prop. 1 S (2019–2020)
Det vises til omtalen
under avsnitt 8.1.
Netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten er anslått til 245 mrd. kroner i 2019.
Det følger av lov om Statens pensjonsfond at statsbudsjettets netto
kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres
til fondet. Deler av fondets samlede inntekter brukes til å dekke
det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet og overføres
fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettets inntektsside,
jf. kap. 5800. Den endelige fastsettelsen av overføringen vil skje
i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet høsten 2020.
Den samlede kapitalen
i Statens pensjonsfond utland anslås til 9 984,7 mrd. kroner ved
utgangen av 2020.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til bevilgningsforslaget under kap. 2800 post 50 over. Når
inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten holdes
utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2020 til 241,1 mrd.
kroner. Flertallet slutter
seg til at dette beløpet overføres fra Statens pensjonsfond utland
til dekning av underskuddet på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning
under kap. 5800 post 50 tilsvarer regjeringens forslag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere underskuddet
på statsbudsjettet med 2 018,542 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, noe som innebærer at overføringen fra fondet foreslås redusert
tilsvarende, og at kap. 5800 post 50 foreslås redusert med 2 018,542
mill. kroner i forhold til regjeringas forslag.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere underskuddet på
statsbudsjettet med 1,7 mrd. kroner. Bevilgningen på kap. 5800 post
50 foreslås derfor redusert med 1,7 mrd. kroner.
8.3 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under kap. 2800 / kap. 5800
Forslag til bevilgninger under
de respektive kapitler og poster. Avvik fra regjeringens forslag
i parentes.
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Prop. 1 S
|
H, FrP, V og KrF
|
A
|
Sp
|
SV
|
MDG
|
R
|
Utgifter rammeområde
23 (i tusen kroner)
|
2800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Overføring
til fondet
|
244 951 000
|
244 951 000
(0)
|
244 951 000
(0)
|
244 951 000
(0)
|
248 251 000 (+3 300 000)
|
267 351 000 (+22 400 000)
|
248 013 000 (+3 062 000)
|
|
|
Sum utgifter rammeområde 23
|
244 951 000
|
244 951 000
(0)
|
244 951 000
(0)
|
244 951 000
(0)
|
248 251 000 (+3 300 000)
|
267 351 000 (+22 400 000)
|
248 013 000 (+3 062 000)
|
Inntekter rammeområde
23 (i tusen kroner)
|
5800
|
|
Statens pensjonsfond
utland
|
|
|
|
|
|
|
|
|
50
|
Overføring
fra fondet
|
241 084 213
|
241 084 213
(0)
|
241 084 213
(0)
|
241 084 213
(0)
|
239 065 671
(-2 018 542)
|
239 353 738
(-1 730 475)
|
242 763 199 (+1 678 986)
|
|
|
Sum inntekter rammeområde 23
|
241 084 213
|
241 084 213
(0)
|
241 084 213
(0)
|
241 084 213
(0)
|
239 065 671
(-2 018 542)
|
239 353 738
(-1 730 475)
|
242 763 199 (+1 678 986)
|
|
|
Sum netto rammeområde
23
|
3 866 787
|
3 866 787
(0)
|
3 866 787
(0)
|
3 866 787
(0)
|
9 185 329 (+5 318 542)
|
27 997 262 (+24 130 475)
|
5 249 801 (+1 383 014)
|
9.1 Klimautslippsbudsjett
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets budsjettforslag, hvor det også er utarbeidet
et klimautslippsbudsjett. Det er tredje gang disse medlemmer legger fram
et klimautslippsbudsjett. I 2019 må ansvarlige partier kunne vise
hvordan Norge skal kunne kutte nok utslipp til å nå klimamålene,
på samme måte som partiene viser hvordan de vil hente inn og fordele
inntekter til fellesskapet.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen heller ikke i år synliggjør sammenhengen mellom politiske
tiltak og utslippsvirkningene av statsbudsjettet. På den måten gjør
regjeringen det svært vanskelig for næringsliv, organisasjoner og
media å vurdere om politikken flertallet fører, er tilstrekkelig
til å nå klimamålene. Manglende innsyn gjør det også vanskeligere
å få folk med på politiske tiltak som skal til for å kutte utslippene.
Disse medlemmer forventer
at regjeringen ved budsjettframlegget for 2021 også legger fram
et klimautslippsbudsjett.
10. Forslag fra mindretall
Forslag fra Rødt:
Forslag 1
Stortinget ber
presidentskapet endre retningslinjene til Stortingets lønnskommisjon.
Endringene skal sikre at lønnskommisjonen legger fram forslag om
at godtgjørelsene senkes og deretter bindes til utviklingen i grunnbeløpet
i folketrygden (G) framfor utviklingen i statlige lederlønninger.
11. Komiteens tilråding
Komiteens tilråding
fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til proposisjonen
og til merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A.
Rammeområde 19
Tilfeldige utgifter og
inntekter
I
På statsbudsjettet
for 2020 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
2309
|
|
Tilfeldige
utgifter
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
4 955 000 000
|
|
|
|
Totale utgifter
|
|
4 955 000 000
|
Inntekter
|
5309
|
|
Tilfeldige
inntekter
|
|
|
|
29
|
Ymse
|
300 000 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
300 000 000
|
II
Inntekter ved tildeling
av tillatelser (kap. 5309 post 29)
§ 1 For 2020 kan
Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
innhente inntekter ved tildeling av tillatelser. Beløpet betales
til statskassen.
§ 2 Kommunal- og
moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet
kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.
B.
Rammeområde 20
Stortinget, finansadministrasjon
mv.
I
På statsbudsjettet
for 2020 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
41
|
|
Stortinget
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
973 300 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
3 600 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
139 600 000
|
|
|
50
|
Sannhets-
og forsoningskommisjonen
|
10 000 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
til partigruppene
|
197 000 000
|
|
|
72
|
Tilskudd
til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek
|
1 500 000
|
|
|
73
|
Kontingenter,
internasjonale delegasjoner
|
15 500 000
|
|
|
74
|
Reisetilskudd
til skoler
|
5 300 000
|
|
1600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
401 600 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
84 600 000
|
|
|
70
|
Forskning
på og allmennopplysning om finansmarkedet
|
13 100 000
|
|
1602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
419 900 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
24 100 000
|
|
1605
|
|
Direktoratet
for forvaltning og økonomistyring
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
607 400 000
|
|
|
22
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
6 300 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
16 600 000
|
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
1 552 200 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
212 800 000
|
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
6 716 700 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter
|
212 500 000
|
|
|
22
|
Større
IT-prosjekter,
kan overføres
|
247 100 000
|
|
|
23
|
Spesielle
driftsutgifter, a-ordningen
|
94 300 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
110 100 000
|
|
|
70
|
Tilskudd
|
5 500 000
|
|
1619
|
|
Skatteklagenemnda
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
71 200 000
|
|
1620
|
|
Statistisk
sentralbyrå
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter
|
607 900 000
|
|
|
21
|
Spesielle
driftsutgifter,
kan overføres
|
259 900 000
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
|
25 900 000
|
|
1632
|
|
Kompensasjon
for merverdiavgift
|
|
|
|
61
|
Tilskudd
til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
|
27 000 000 000
|
|
|
72
|
Tilskudd
til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
|
2 280 000 000
|
|
1633
|
|
Nettoordning,
statlig betalt merverdiavgift
|
|
|
|
1
|
Driftsutgifter, overslagsbevilgning
|
7 400 000 000
|
|
1650
|
|
Statsgjeld,
renter mv.
|
|
|
|
89
|
Renter
og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
|
10 015 800 000
|
|
|
|
Totale utgifter
|
|
59 731 300 000
|
Inntekter
|
3041
|
|
Stortinget
|
|
|
|
1
|
Salgsinntekter
|
6 300 000
|
|
|
3
|
Leieinntekter
|
1 100 000
|
|
4600
|
|
Finansdepartementet
|
|
|
|
2
|
Diverse
refusjoner
|
400 000
|
|
4602
|
|
Finanstilsynet
|
|
|
|
3
|
Saksbehandlingsgebyr
|
12 300 000
|
|
|
86
|
Vinningsavståelse
og overtredelsesgebyr mv.
|
500 000
|
|
4605
|
|
Direktoratet
for forvaltning og økonomistyring
|
|
|
|
1
|
Økonomitjenester
|
52 632 000
|
|
|
2
|
Opplæringskontoret
OK stat
|
9 700 000
|
|
4610
|
|
Tolletaten
|
|
|
|
1
|
Særskilt
vederlag for tolltjenester
|
7 200 000
|
|
|
2
|
Andre
inntekter
|
2 100 000
|
|
|
4
|
Diverse
refusjoner
|
1 100 000
|
|
|
5
|
Refusjon
fra Avinor AS
|
25 200 000
|
|
|
85
|
Tvangsmulkt
og overtredelsesgebyr
|
23 000 000
|
|
4618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
|
1
|
Refunderte
utleggs- og tinglysingsgebyr
|
89 500 000
|
|
|
3
|
Andre
inntekter
|
40 900 000
|
|
|
5
|
Gebyr
for utleggsforretninger
|
50 000 000
|
|
|
7
|
Gebyr
for bindende forhåndsuttalelser
|
3 500 000
|
|
|
11
|
Gebyr
på kredittdeklarasjoner
|
3 500 000
|
|
|
85
|
Inngått
på tapsførte lån mv.
|
250 000 000
|
|
|
86
|
Bøter,
inndragninger mv.
|
1 400 000 000
|
|
|
87
|
Trafikantsanksjoner
|
60 000 000
|
|
|
88
|
Forsinkelsesgebyr,
Regnskapsregisteret
|
220 000 000
|
|
|
89
|
Overtredelsesgebyr
|
5 000 000
|
|
4620
|
|
Statistisk
sentralbyrå
|
|
|
|
2
|
Oppdragsinntekter
|
265 800 000
|
|
|
85
|
Tvangsmulkt
|
15 000 000
|
|
4670
|
|
Den
nordiske investeringsbank
|
|
|
|
50
|
Tilbakeføring
av tapsfondsmidler
|
70 237 000
|
|
5351
|
|
Overføring
fra Norges Bank
|
|
|
|
85
|
Overføring
|
13 900 000 000
|
|
5491
|
|
Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
|
30
|
Avskrivninger
|
1 585 327 000
|
|
5603
|
|
Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift
|
|
|
|
80
|
Renter
av statens faste kapital
|
100 808 000
|
|
5605
|
|
Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
|
|
|
|
80
|
Av
statskassens foliokonto i Norges Bank
|
917 400 000
|
|
|
81
|
Av
verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
|
200 000
|
|
|
82
|
Av
innenlandske verdipapirer
|
915 300 000
|
|
|
83
|
Av
alminnelige fordringer
|
25 000 000
|
|
|
84
|
Av
driftskreditt til statsbedrifter
|
293 700 000
|
|
|
86
|
Renter
av lån til andre stater
|
100 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
20 352 804 000
|
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2020 kan:
-
1.
overskride
bevilgningen under
|
mot
tilsvarende merinntekter under
|
kap.
41, post 1
|
kap.
3041, post 1
|
kap.
1600, post 21
|
kap.
4600, post 2
|
kap.
1605, post 1
|
kap.
4605, post 1
|
kap.
1605, postene 1 og 22
|
kap.
4605, post 2
|
kap.
1610, post 1
|
kap.
4610, postene 1, 4 og 5
|
kap.
1618, post 1
|
kap.
4618, post 3
|
Merinntekt som
gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet
til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633, post 1 for
de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for
merverdiavgift.
Merinntekter og
eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av
ubrukt bevilgning til neste år.
-
2. overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post
21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene
på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Ubrukte merinntekter
og eventuelle mindreinntekter tas med ved utregning av overførbart
beløp på posten.
Merinntekt som
gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet
til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1.
III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2020 kan foreta bestillinger ut over
gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap.
|
Post
|
Betegnelse
|
Samlet
ramme
|
1610
|
|
Tolletaten
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold
|
40
mill. kroner
|
1618
|
|
Skatteetaten
|
|
|
45
|
Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold
|
35
mill. kroner
|
IV
Fullmakt til å inngå avtaler
om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2020 kan inngå avtaler om gjennomføring
av de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2019–2020)
under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor
de kostnadsrammene som der er angitt.
V
Garantifullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2020 kan gi garantier for:
-
1. grunnkapitalen
til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye
tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 617 872 455 euro.
-
2. lån fra Den
nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 387 086 761 euro.
-
3. miljølån gjennom
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 57 243 888 euro.
VI
Fullmakt til fortsatt
bobehandling
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2020 kan bestemme at det under ordningen
med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser
ut over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger 22,5 mill. kroner. Utbetalinger
dekkes av bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle
driftsutgifter.
VII
Fullmakt til å korrigere
uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2020 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte
differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som
gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger
i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten
gjelder inntil 1 mill. kroner.
VIII
Fullmakt om utbetalingsløsning
for overtid, reisetid og timelønn i 2020
Stortinget samtykker
i at:
-
1. Statlige virksomheter
som blir omfattet av omleggingen av utbetalingsløsningen i Direktoratet
for forvaltning og økonomistyring (DFØ) for overtid, reisetid og
timelønn, kan overskride driftsbevilgningen sin tilsvarende engangseffekten
av omleggingen.
-
2. Finansdepartementet
kan ta hensyn til engangseffekten av omleggingen ved utregning av
overført, ubrukt driftsbevilgning til 2021 med utgangspunkt i samlet
oversikt fra DFØ.
IX
Nettoposteringsfullmakt
Stortinget samtykker
i at det i 2020 på kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan nettoføres som utgiftsreduksjoner refusjoner
fra Oslo kommune og andre aktører i henhold til avtalte utgiftsfordelinger
i forbindelse med bygge- og sikringsprosjekter.
X
Nettoposteringsfullmakter
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2020 kan:
-
1. trekke direkte
utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før
det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Tolletaten, post
2 Andre inntekter.
-
2. nettoføre som
utgiftsreduksjon under kap. 1610 Tolletaten, post 1 Driftsutgifter,
refusjoner av fellesutgifter og liknende der Tolletaten framleier
lokaler.
-
3. nettoføre som
utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter,
refusjoner av fellesutgifter og liknende der Skatteetaten framleier
lokaler.
-
4. nettoføre som
utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter,
refusjoner fra andre offentlige institusjoner som etaten utvikler
løsninger i samarbeid med.
-
5. nettoføre som
utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, refusjoner fra andre offentlige institusjoner for
investeringer Skatteetaten gjør i samarbeid med disse.
-
6. nettoføre som
utgiftsreduksjon under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 1
Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der Statistisk
sentralbyrå framleier lokaler.
XI
Fullmakt til postering
mot mellomværendet med statskassen
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2020 kan gi Skatteetaten fullmakt til
å:
-
1. inntektsføre
statens andel av skatteinngangen i statsregnskapet i samme periode
som dette blir rapportert fra skatteregnskapet, og mot skatteregnskapets
mellomværende med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende
periode når oppgjøret blir overført fra skatteregnskapet.
-
2. føre uplasserte
innbetalinger i merverdiavgiftsregnskapet mot mellomværende med
statskassen. Etter at kravene er fastsatt, blir innbetalingene resultatført
i statsregnskapet og mellomværendet utlignet.
XII
Oppheving av anmodningsvedtak
Vedtak nr. 46,
20. november 2018 oppheves.
C.
Rammeområde 22
Utbytte mv.
På statsbudsjettet
for 2020 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Inntekter
|
5611
|
|
Aksjer
i Vygruppen AS
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
185 000 000
|
|
5616
|
|
Kommunalbanken
AS
|
|
|
|
85
|
Aksjeutbytte
|
510 000 000
|
|
5622
|
|
Aksjer
i Avinor AS
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
208 000 000
|
|
5625
|
|
Renter
og utbytte fra Innovasjon Norge
|
|
|
|
80
|
Renter
på lån fra statskassen
|
260 000 000
|
|
|
81
|
Rentemargin,
innovasjonslåneordningen
|
20 000 000
|
|
|
85
|
Utbytte,
lavrisikolåneordningen
|
75 000 000
|
|
5631
|
|
Aksjer
i AS Vinmonopolet
|
|
|
|
85
|
Statens
overskuddsandel
|
66 100 000
|
|
|
86
|
Utbytte
|
2 000
|
|
5652
|
|
Statskog
SF - renter og utbytte
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
33 750 000
|
|
5656
|
|
Aksjer
under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
20 209 700 000
|
|
5680
|
|
Statnett
SF
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
1 135 000 000
|
|
5685
|
|
Aksjer
i Equinor ASA
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
20 350 000 000
|
|
5692
|
|
Utbytte
av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
|
|
|
|
85
|
Utbytte
|
84 200 000
|
|
5693
|
|
Utbytte
av aksjer i diverse selskaper mv.
|
|
|
|
85
|
Utbytte
fra Folketrygdfondet
|
900 000
|
|
|
|
Totale
inntekter
|
|
43 137 652 000
|
D.
Øvrige vedtak
a.
Statens pensjonsfond utland
På statsbudsjettet
for 2020 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
2800
|
|
Statens
pensjonsfond utland
|
|
|
|
50
|
Overføring
til fondet
|
244 951 000 000
|
|
|
|
Totale utgifter
|
|
244 951 000 000
|
Inntekter
|
5800
|
|
Statens
pensjonsfond utland
|
|
|
|
50
|
Overføring
fra fondet
|
241 084 213 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
241 084 213 000
|
b.
Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet
for 2020 bevilges under:
Kap.
|
Post
|
Formål
|
Kroner
|
Kroner
|
Utgifter
|
100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
90
|
Lån
til norske borgere i utlandet
|
360 000
|
|
116
|
|
Internasjonale
organisasjoner
|
|
|
|
90
|
Innskudd
i Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB)
|
190 000 000
|
|
|
91
|
Kortsiktig
overgangslån til Somalia
|
3 135 000 000
|
|
162
|
|
Næringsutvikling,
landbruk og fornybar energi
|
|
|
|
95
|
Norfund
– grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
|
1 365 000 000
|
|
614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
|
90
|
Utlån, overslagsbevilgning
|
10 300 000 000
|
|
922
|
|
Romvirksomhet
|
|
|
|
95
|
Egenkapital
Space Norway AS
|
72 558 000
|
|
950
|
|
Forvaltning
av statlig eierskap
|
|
|
|
90
|
Kapitalinnskudd,
Nysnø Klimainvesteringer AS
|
455 000 000
|
|
|
91
|
Kapitalinnskudd,
Investinor AS
|
92 000 000
|
|
2410
|
|
Statens
lånekasse for utdanning
|
|
|
|
90
|
Økt
lån og rentegjeld,
overslagsbevilgning
|
30 728 717 000
|
|
2412
|
|
Husbanken
|
|
|
|
90
|
Nye
lån, overslagsbevilgning
|
14 810 000 000
|
|
2421
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
|
90
|
Lån
fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning
|
58 900 000 000
|
|
2429
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
|
90
|
Utlån
|
5 000 000 000
|
|
|
|
Totale utgifter
|
|
125 048 635 000
|
Inntekter
|
3100
|
|
Utenriksdepartementet
|
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av nødlån fra utlandet
|
318 000
|
|
|
91
|
Tilbakebetaling
av kortsiktig overgangslån til Somalia
|
3 135 000 000
|
|
3614
|
|
Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse
|
|
|
|
90
|
Tilbakebetaling
av lån
|
10 400 000 000
|
|
3732
|
|
Regionale
helseforetak
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på investeringslån t.o.m. 2007
|
632 000 000
|
|
3950
|
|
Forvaltning
av statlig eierskap
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
|
2 800 000
|
|
|
95
|
Tilbakeføring
av egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
|
7 000 000
|
|
|
96
|
Salg
av aksjer
|
25 000 000
|
|
4312
|
|
Avinor
AS
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
444 400 000
|
|
4322
|
|
Svinesundsforbindelsen
AS
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på lån
|
104 000 000
|
|
5310
|
|
Statens
lånekasse for utdanning
|
|
|
|
90
|
Redusert
lån og rentegjeld
|
11 653 207 000
|
|
|
93
|
Omgjøring
av utdanningslån til stipend
|
6 211 553 000
|
|
5312
|
|
Husbanken
|
|
|
|
90
|
Avdrag
|
12 710 000 000
|
|
5325
|
|
Innovasjon
Norge
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
57 800 000 000
|
|
|
91
|
Tilbakeført
kapital, såkornfond
|
10 000 000
|
|
5329
|
|
Eksportkredittordningen
|
|
|
|
90
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
11 800 000 000
|
|
5341
|
|
Avdrag
på utestående fordringer
|
|
|
|
95
|
Avdrag
på lån til andre stater
|
500 000
|
|
5999
|
|
Statslånemidler
|
|
|
|
90
|
Lån
|
10 112 857 000
|
|
|
|
Totale inntekter
|
|
125 048 635 000
|
II
Statslån o.a.
Stortinget samtykker
i at Finansdepartementet i 2020 kan:
-
1. ta opp nye langsiktige
innenlandske statslån til et beløp inntil 75 000 mill. kroner.
-
2. ha utestående
kortsiktige markedslån til et beløp inntil 100 000 mill. kroner.
-
3. ta imot innskudd
i form av kontolån fra statsinstitusjoner og statlige fond og fra
institusjoner som kan bli pålagt å plassere likviditet som kontolån
til staten.
-
4. inngå rentebytteavtaler
og tilsvarende derivatavtaler samt foreta sikkerhetsplasseringer
knyttet til slike avtaler.
III
Utvidet innsparingsperiode
Kongen kan gi bestemmelser
om forlenget prøveordning for budsjettårene 2020–2022 med adgang
til å overskride driftsbevilgninger med inntil fem pst. til investeringsformål
mot tilsvarende innsparing i løpet av de følgende fem budsjettår.
Merinntekter og
eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av
ubrukt bevilgning til neste år.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker
i at Utenriksdepartementet i 2020 kan:
-
1. overskride bevilgningen
under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere
i utlandet, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper
ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten
gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne
typen bistand.
-
2. overskride bevilgningen
under kap. 116 Internasjonale organisasjoner, post 90 Innskudd i
Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) som følge
av valutakursjusteringer, dersom dette er nødvendig for å oppfylle norske
forpliktelser overfor AIIB på USD 22 mill.
-
3. overskride bevilgningen
under kap. 116 Internasjonale organisasjoner, post 91 Kortsiktig
overgangslån til Somalia innenfor en ramme på 200 mill. kroner som
følge av valutakursjusteringer og eventuelle forsinkelser i utbetalingstidspunkt
som fører til en økning av lånebehov.
V
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker
i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan utgiftsføre
uten bevilgning:
-
1. inntil 350 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2021 til kommuner.
-
2. inntil 150 mill.
kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2021 til fylkeskommuner.
VI
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker
i at Husbanken i 2020 kan gi tilsagn om lån for 16 mrd. kroner.
Lånene vil bli utbetalt i 2020 og senere år.
VII
Utbetaling under garantiordninger
(trekkfullmakter)
Stortinget samtykker
i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:
-
1. foreta utbetalinger
til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den
utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen
overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men
slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen
ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt,
post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
-
2. foreta utbetalinger
til Garantiinstituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den
utstrekning behovet for utbetalinger under Garantiordning for kjøp
av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen)
overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men
slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen
ikke overstiger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt,
post 92 Utbetaling ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning.
VIII
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker
i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan:
-
1. overskride bevilgningen
under kap. 2429 Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men slik
at utlån i 2020 ikke overstiger 35 mrd. kroner.
-
2. overskride bevilgningen
under kap. 922 Romvirksomhet, post 95 Egenkapital Space Norway AS
innenfor en totalramme på 101 mill. USD.
IX
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker
i at Olje- og energidepartementet i 2020 kan utgiftsføre uten bevilgning
under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
post 90 Lån til Norpipe Oil AS, inntil 25 mill. kroner til utlån
til Norpipe Oil AS.