Søk

Innhold

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Hammer Hovda, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om behandlingen av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2022–2023) 6. oktober 2022. Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk 29. november 2022 forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2023. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2022–2023) 25. november 2022, med vedtak 1. desember 2022, der netto rammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 under rammeområdene 2 Familie, forbruker, kirke og trossamfunn og 3 Kultur og likestilling mv. etter inndelingen i rammeområder, herunder kapitler og romertallsvedtak, som ble vedtatt av Stortinget 13. oktober 2022, jf. Innst. 1 S (2022–2023).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag til bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt familie- og kulturkomiteen.

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal bare forslag til bevilgningsvedtak som summerer seg til rammen for rammeområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023), tas opp til votering i Stortinget ved behandlingen av denne innstillingen.

Komiteen viser til at forslaget til disponering av rammeområdene 2 og 3 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er ført opp under komiteens tilråding i punkt 7 i innstillingen. Forslaget er i samsvar med vedtatt netto utgiftsramme.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, forbedringer på tannhelseområdet og prisjustering av barnetrygden, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer, som enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenlignet med 2022.

Flertallet understreker at budsjettet fortsatt er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett hvor man prioriterer folks privatøkonomi, jobber, lokalsamfunn, trygghet og klima. Budsjettet sørger for at de som trenger litt ekstra hjelp, får det. Kommunene sikres mulighet til å bygge flere heldøgns omsorgsplasser både til utviklingshemmede og eldre. Barnehageprisene settes ned for dem med lave inntekter. Budsjettet gir et løft for enkeltmennesker og familier, og en familie på to voksne med moderat inntekt og to barn får 8 000 kroner mer i året å rutte med.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at dette medlem ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da budsjettopplegget fra Fremskrittspartiet til disponering av rammeområdene 2 og 3 avviker fra det vedtatte nettobeløpet, se tabellene med sammenlignende oversikt over forslag til bevilgninger under rammeområdene.

Dette medlem viser til at Norge og Europa er i en spesiell situasjon preget av Russlands angrep på Ukraina og en ekstrem prisstigning på energi og mat, men også på mange andre varer. Dette preger Fremskrittspartiets forslag til statsbudsjett for det kommende året. Gjennom hele energikrisen har Fremskrittspartiet kjempet for å redusere utgiftene til folk og bedrifter. Ved å fjerne skatter og avgifter ønsker Fremskrittspartiet å være en garantist for enkeltmenneskets selvstendighet og trygghet. Både drivstoffpriser, strømpriser, matpriser og renten har økt dramatisk. Dette medlem vil la folk og bedrifter få beholde mer av sine egne penger i stedet for at en allerede rik stat skal bli enda rikere.

Dette medlem vil prioritere det viktigste først. Dette medlem vil redusere skatter og avgifter, slik at folk og bedrifter sitter igjen med mer av egen lønn og bedriftene går med overskudd. Dette medlem mener ingen skal betale mer enn 50 øre/ kWt for strøm, og vil fjerne avgiftene på drivstoff og halvere momsen på mat.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjett, som er et budsjettforslag som tar Norge framover gjennom å senke skattene for folk og næringsliv, som prioriterer nødvendige investeringer i kunnskap og det grønne skiftet, som styrker vår internasjonale solidaritet, og som legger vekt på ansvarlig økonomisk styring i krevende tider.

Komiteen avholdt åpne høringer om statsbudsjettet for 2023 den 25. og 27. oktober 2022 og har dessuten mottatt en rekke skriftlige innspill.