Søk

8. Veien videre – forslag til vedtak

8.1 Ressurser, kultur og organisering i PST

Komiteen viser til at utvalget i sin rapport på side 88 skriver at:

«Utvalget har også fått inntrykk av at det er breddeerfaring heller enn dybdekunnskap som gir uttelling for opprykk i PST, noe som fører til hyppige skifter av stillinger internt i organisasjonen og få som velger å bli i samme stilling over tid for å spesialisere seg på trusselaktørtyper, aktørnettverk eller fenomener. Dette er uheldig med tanke på at slik kunnskap er nødvendig for effektivt kontraterrorarbeid.»

Komiteen viser videre til at utvalget mener at det er grunn til å stille spørsmål ved om det i PST er tilstrekkelig kompetanse om og oppmerksomhet rettet mot trusselutsatte minoritetsgrupper med relevans for PSTs arbeid. Komiteen mener det er enkelte aspekter ved denne saken som kan indikere at man i PST ikke har vært tilstrekkelig oppmerksom på begivenheter og arrangementer av særskilt betydning for minoritetsgrupper i samfunnet.

Komiteen viser til at PST dagen før ramadan spurte terrorsiktede om han ville møtes til lunsj en dag under ramadan. På dette tidspunktet hadde man allerede møtt terrorsiktede en gang og konkludert med at flere møter var nødvendig for å bygge tillit. Da kan det, som utvalget selv formulerer det, «fremstå som noe uoppmerksomt at man i PST inviterer det man vurderer som en ekstrem islamist, til lunsj første uken i ramadan».

Komiteen viser videre til at et annet og mer alvorlig eksempel er det at man i PST ikke var tilstrekkelig oppmerksomme på den pågående pride-feiringen i Norge da PST på ettermiddagen fredag 24. juni ble gjort kjent med at mannen, som er siktet for medvirkning til terror, hadde postet et brennende pride-flagg på en av Facebook-kontoene sine. Komiteen viser til at flere PST-ansatte som utvalget har hatt samtaler med, sier de ikke var oppmerksomme på den pågående feiringen.

For komiteen fremstår denne uvitenheten som nærmest uforståelig. Det har lenge vært kjent, både i PST og for andre som følger med på ekstrem islamisme, som forskere og journalister, at skeive inngår som del av fiendebildet til ekstreme islamister. Derfor er komiteen enig med utvalget i at PSTs manglende oppmerksomhet mot den pågående pride-markeringen da de ble kjent med Facebook-posten med det brennende pride-flagget, er kritikkverdig.

Komiteen mener vi må kunne forvente mer av PST. I dag utgjør skeive og andre utsatte minoritetsgrupper en sentral del av fiendebilder til en rekke trusselaktører. Det er viktigere enn noen gang at PST utvikler god kompetanse om, og er oppmerksomme på, strømninger i samfunnet vårt. Komiteen forventer at PST i det videre arbeid jobber bevisst med å øke sin kompetanse om og oppmerksomhet rundt skeive og andre trusselutsatte minoritetsgrupper i Norge, slik at vi kan tette igjen noen av hullene i PSTs arbeid, som denne rapporten har avdekket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at dette, sett i lys av ressurssituasjonen, er urovekkende. Disse medlemmer viser til at utvalget på side 67 i rapporten skriver at:

«Mer generelt har utvalget i intervjuer blitt fortalt ved flere anledninger at PST av ressurshensyn ikke oppretter forebyggende saker i alle tilfeller der vilkårene juridisk sett er innfridd. Det er med andre ord ikke vilkårene som avgjør hvor terskelen for å opprette forebyggende sak ligger, men ressurssituasjonen. Dette handler delvis om mangel på saksledere, men også mangler på innhentingsressurser. Det at det ikke finnes nok ressurser til å innhente informasjon, fører også til at det gir mindre mening å opprette forebyggende sak, da det ikke foreligger informasjon som kan analyseres. I tillegg fører dette til at man ikke nødvendigvis får hentet inn tilstrekkelig med informasjon for i det hele tatt å klargjøre behovet for om det bør opprettes en forebyggende sak.»

Disse medlemmer viser videre til at utvalget i rapporten på side 68 skriver at:

«I sum mener utvalget at disse ressursutfordringene krever en egen gjennomgang av ressurssituasjonen, herunder bemanning og beredskapsordninger, for PSTs kontraterrorvirksomhet der samsvaret mellom tilgjengelige menneskelige ressurser og de oppgavene man er satt til å løse, står sentralt.»

Utvalget skriver videre at:

«På bakgrunn av dette anbefaler utvalget at det opprettes et separat budsjett for PSTs beskyttelse av myndighetspersoner, slik at uforutsigbarheten for dette oppdraget ikke har negativ innvirkning for PSTs øvrige virksomhet. Videre bør man vurdere om departementene som disse myndighetspersonene sogner til, burde betale en andel av kostbare utenlandsreiser, og da særlig reiser som det i utgangspunktet ikke er planlagt og budsjettert for.»

Disse medlemmer støtter dette.

8.2 Særlig om oppfølging av de berørte

Komiteen viser til redegjørelsen, hvor justis- og beredskapsministeren understreket at oppfølgingen av de berørte var en viktig oppgave. Blant annet sa hun:

«Om en drøy uke skal vi markere at det har gått ett år siden den mørke natten 25. juni i fjor. Vi skal minnes de som har mistet livet. Vi skal ta vare på de etterlatte og berørte.»

Videre vil komiteen vise til at det under høringen den 29. september 2023 ble påpekt at de berørte opplevde oppfølgingen frem til da svært ulikt og på flere områder utilstrekkelig. Espen Evjenth sa blant annet:

«Om oppfølgingen fra helsemyndighetenes side: Vi har hatt god kontakt lokalt i Oslo. Vi har ikke oversikt over hvilken kontakt som skjer i resten av landet, mellom nære myndigheter og berørte som bor der. Vi er bekymret for manglene som er i helsevesenet til å jobbe proaktivt. Vi er bekymret for om det ligger på prioriteringsnivå, ressursnivå eller hvor det ligger – spesielt den evnen man har til å ta ut topper, men vi er også opptatt av kontinuerlig arbeid innen psykisk helsevern, med våre medlemmers erfaringer i minne. Vi er også opptatt av at det kanskje fremdeles egentlig ikke er noen som vet noe særlig om hvordan det går med folkene som var i terrorangrepet i Rosenkrantz gate. Det er jo en heterogen gruppe med mange skeive, men også med andre folk som var på de andre stedene rundt angrepet i Rosenkrantz gate. Der tror jeg vi som samfunn har mye å lære av de erfaringene som folk har hatt med helsevesenet. – Vil du utfylle, Rasten?»

Ingrid Rasten fortsatte:

«Jeg kan bare si kort: I Norge har vi på en måte ulik organisering. Oslo, som er en storby, har gjerne kriseberedskapen når noe sånt skjer, og vi har legevakten, som er åpen 24/7. Men når folk fra Kongsberg eller Kongsvinger er i Oslo og opplever denne krisen, kommer hjem og skal få hjelp, er det ingen som vet hvem de er, det er ingen som vet at de var til stede. Oppfølgingen sier at man skal være proaktiv, men hvem skal man være proaktiv for, når man ikke vet hvem de er?

De små kommunene har ikke de samme ressursene som de store kommunene har til dette, så det er folk som allerede jobber innenfor barnevernstjenesten og sosialtjenesten som skal gå inn og ta kriseoppfølgingen for dem som kommer hjem med et sånt traume. Ikke har de nødvendigvis den kompetansen på traumer heller, og det er ikke godt nok. Dere er nødt til å bevilge penger til kommunene når en sånn type krise skjer, og ikke si at det vi har, er godt nok.»

Det har også vært flere eksempler i media på at berørte har måtte vente lenge på helsehjelp. Eksempelvis kunne Dagsrevyen 18. mars 2024 rapportere om at en av dem som hadde vært med å overmanne gjerningsmannen, hadde fått beskjed om et halvt til ett års ventetid på nødvendig psykologhjelp.

Komiteen mener det er avgjørende at berørte av terroren får god og tilstrekkelig oppfølging. Det er bekymringsverdig dersom hvor god oppfølging man får etter en slik krise, skal variere etter hvilken kommune man er bosatt i. Det er komiteens klare oppfatning at det påligger regjeringen et ansvar for å sikre at det gis tilstrekkelig god og helhetlig oppfølging. Selv om det er kommunenes ansvar å sørge for helsehjelp i sin kommune, må regjeringen ta det overordnede ansvaret i det som er en ekstraordinær situasjon.

Videre mener komiteen at regjeringen har et ansvar for å sørge for at det er tilstrekkelig kunnskap om hvordan det går med de berørte i tiden etter, også når selve angrepet kommer på lengre avstand. Det er blitt gjort relevant forskningsarbeid i ulike kriser for å sikre slik kunnskap. Eksempelvis har forskningen på overlevende etter 22. juli vært viktig for at vi som samfunn skal forstå hvor vanskelig det er for de overlevende også flere år etter angrepet.

Etter hva komiteen kjenner til, er det ikke igangsatt slike forskningsprosjekter i tilknytning til overlevende etter 25. juni. Det er komiteens klare oppfatning at dette bør gjøres.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes i gang relevant oppfølgingsforskning på de berørte av angrepet 25. juni.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at flere som ble utsatt for angrepet, melder at de i stor grad har blitt etterlatt til seg selv, og at kampen for å ikke glemme igjen har blitt overlatt til overlevende, slik det også ble meldt at i for stor grad var tilfellet for overlevende etter terrorangrepene 22. juli 2011 og 10. august 2019. Disse medlemmer viser til at sivilsamfunnet har gjort en stor innsats for å sørge for bedre oppfølging av de berørte, det skeive miljøet, i tillegg til å målbære bekymringer og sikre bedre informasjonsflyt. Disse medlemmer viser til at Støttegruppa 25. juni ble stiftet 6. mars 2023 for å samle og formidle erfaringer, tanker og behov fra de berørte etter terrorangrepet. Disse medlemmer viser til viktigheten av frivillige initiativ, men mener at ansvaret for oppfølging ikke kan legges på det frivillige alene. Arbeidet med å stifte en ny organisasjon og finne finansiering, og i tillegg følge opp terrorutsatte, rettssaker og politisk behandling, krever mye av enkeltpersoner. Disse medlemmer påpeker at det de siste årene har vært flere eksempler på hvordan sivilsamfunnet spiller en avgjørende rolle i beredskapssammenheng i kriser. Et annet eksempel på det er hvordan sivilsamfunnet sikret at nødvendig helseinformasjon nådde frem til ulike grupper i samfunnet under koronapandemien. Samtidig er det en utfordring at det ikke er tilgjengelige ressurser for sivilsamfunnet til å fylle denne avgjørende rollen. Det er avgjørende at støttegrupper og andre er satt økonomisk i stand til å kunne drive sitt viktige arbeid.

Disse medlemmer mener det bør opprettes en sosial beredskapspott som sikrer umiddelbar tilgjengelig finansiering til denne type aktivitet når kriser oppstår.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme forslag til en beredskapspott til støtte for sivilsamfunnet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteen viser til at voldserstatningsloven ble endret fra 1. januar 2023. Komiteen viser videre til sak på NRK 27. mars, der det kommer frem at det ikke foreligger en full oversikt over fornærmede i saken idet rettssaken igangsettes. Komiteen viser til at en status som fornærmet automatisk oppfyller anmeldelsesvilkåret, og at dette forenkler et mulig voldserstatningskrav. Komiteen oppfordrer politiet til å være bevisst den nye loven om voldserstatning i saker med et potensielt stort antall fornærmede.