Presidenten
[14:15:31 ]: Etter ynske frå kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til eit
replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:16:06 ] (ordførar for saka):
Dette representantforslaget er fremja av Høgre og handlar om tiltak
for å førebu Noreg på ei mogleg flyktningkrise. Komiteen har halde
skriftleg høyring i saka.
Forslagsstillarane
viser til at det har kome svært mange ukrainske fordrivne til Noreg,
heile 70 000 dei siste to åra, og at klimaendringar og politisk
uro gjer det sannsynleg at endå fleire menneske kan kome til å søkje til
Europa og Noreg for beskyttelse og asyl, bort frå konflikt og umoglege
livstilhøve. Forslagsstillarane fremjar fire forslag til tiltak.
Dei meiner at eit auka innvandringspress mot Europa og Noreg gjer
det nødvendig å analysere situasjonen, samanlikne nasjonal politikk med
andre europeiske lands politikk og å førebu effektive innvandringskontrollerande
tiltak som kan setjast i verk på kort varsel ved behov.
I svarbrev frå
departementet datert 26. januar 2024 blei det gjort greie for det
kollektive midlertidige vernet for ukrainarar i Europa og det pågåande
samarbeidet med EU og andre land i asyl- og migrasjonspolitikken, generelt
og spesielt. Det blir vist til korleis asylpolitikken har endra
seg i nabolanda våre og vurdert korleis dette truleg gjer at talet
på dei som kjem til Noreg, tidvis har vore høgare enn talet på dei
som har kome til dei andre nordiske landa.
I brevet blir
det gjort greie for kva lovendringar som er på høyring på saksfeltet,
og kvifor regjeringa føreslår endringane. Brevet konkluderer med
at det ikkje blir lova ei eiga tiltakspakke for asylinnkomstar generelt
eller eit eige arbeid for å samanlikne norsk asyl- og migrasjonspolitikk
med politikken i andre land. Departementet meiner dette er ein del
av det daglege, kontinuerlege arbeidet på innvandringsfeltet.
Noreg er ein
del av resten av verda, og anten vi likar det eller ikkje, må vi
forhalde oss aktivt til at vi lever i ei tid der rekordmange menneske
blir fordrivne. Det er ikkje for moro skuld at folk bryt opp og
flyktar frå klimaendring, krig og konflikt.
Dette er ein
viktig debatt, og han må førast på grunnlag av norsk lov og konvensjonar
som det internasjonale samarbeidet kviler på: flyktningkonvensjonen, den
europeiske menneskerettskonvensjonen og barnekonvensjonen.
– Dermed opnar
eg for debatt. Eg håpar det blir ein sakleg og god debatt, der me
også tek flyktningane og dei fordrivne sitt perspektiv. Eg takkar
komiteen for samarbeidet.
Lene Vågslid (A) [14:18:59 ] (leiar i komiteen): Takk til
saksordføraren for arbeidet med saka.
Høgre ynskjer
i dette forslaget at regjeringa skal kome med tiltak for å møte
ein mogleg flyktningkrise i framtida.
Eg har lyst til
å minne om at me står i ein stor flyktningkrise akkurat no. Sidan
februar 2022 har det kome over 75 000 ukrainske flyktningar til
Noreg, og det overgår – som alle her i denne salen veit – langt
den situasjonen me var i i 2015. Me har eit mottaksapparat som fungerer
– og fungerer godt – og kommunane rundt om i landet gjer ein utruleg
innsats no for å klare å busetje så mange på så kort tid. Aldri
nokon gong har me teke imot så mange flyktningar på så kort tid.
Dette må handterast
her og no. Difor er eg glad for at regjeringa og justisministeren
fortløpande har teke heilt nødvendige grep, inkludert forslag om
innstrammingar i ordningar og støtte som kan motverke at Noreg blir
eit meir attraktivt land enn nabolanda våre.
Så er eg heilt
einig med representantane frå Høgre i at det er ein stor fordel
med brei tverrpolitisk støtte i hovudlinjene i innvandringspolitikken,
og eg håpar – som me òg har sett dei siste åra her – at me skal
klare det godt i tida framover.
Eg er òg einig
i at tryggleik og beredskap for framtidige scenario er viktig. Europa
og Noreg står overfor store migrasjonsutfordringar, òg utanfor situasjonen
knytt til krigen i Ukraina, som me var inne på tidlegare i dag. Regjeringa
har difor innført tiltak for å styrkje grensekontrollen ved Storskog
og tryggleiken rundt kritisk infrastruktur. I tillegg finst det
fleire føresegner i utlendingsregelverket som skal førebyggje og
sikre effektiv handtering av asylinnkomstar.
Samtidig kan
ikkje Noreg løyse dei store utfordringane knytte til migrasjon aleine.
Dei aller fleste asylsøkjarar som kjem til Noreg, har kome hit via
eit anna europeisk land, og som me òg høyrde i den førre debatten,
er samarbeidet med dei andre europeiske landa veldig viktig. Det
at me har kontroll på yttergrensa, er avgjerande, for det er ikkje
alle andre land som har det. Difor er Noreg tent med eit auka europeisk
samarbeid, felles reglar for asylbehandling og òg EUs nye migrasjonspakt, som
har ført landa nokre store og viktige skritt i rett retning.
Arbeidarpartiet
og Senterpartiet – begge regjeringspartia der, altså – har tillit
til at regjeringa fortset å handtere dei løpande utfordringane me
står i no, med historisk høge tal for asylinnkomstar, samtidig som
ein sikrar nødvendig beredskap for eventuelle framtidige scenario.
Mari Holm Lønseth (H) [14:22:02 ] : Etter krigsutbruddet i
Ukraina står vi nå i den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig.
I Europa er det godt over fire millioner ukrainske flyktninger.
Norge har tatt imot nesten 75 000 på omtrent to år. Det er klart
at det legger et stort press på den norske mottakskapasiteten og
muligheten vi har til å ta imot og integrere flyktninger også i
tiden framover.
Samtidig som
vi har en fullskala krig i våre nærområder, øker også nå ankomsten
av asylsøkere til Europa. Ankomstene i Europa er nå på det høyeste
nivået siden flyktningkrisen i 2015–2016. Mange europeiske land har
store utfordringer med å håndtere de store ankomstene av asylsøkere
som har kommet, og som kommer til å komme framover. Derfor tar EU
og flere land i Europa nå grep. Flere og flere land strammer inn
på innvandringspolitikken for å forebygge at det kan komme en ny flyktningkrise
på toppen av den vi allerede står i, og for å kunne være bedre skodd
for å håndtere krisen dersom den skulle komme.
Ankomstene av
asylsøkere til Norge fra andre land enn Ukraina har foreløpig ikke
økt mye. UDI anslår fortsatt at det vil komme om lag 5 000 i år,
men de er også tydelig på at prognosene kan endre seg. Det kan de
f.eks. gjøre om Norge anses som et mer attraktivt land å søke beskyttelse
i sammenliknet med andre land, eller om mottakskapasiteten i Europa
og andre europeiske land kan bryte sammen.
Derfor mener
Høyre det nå er på tide at vi forbereder oss på at det kan komme
en flyktningkrise på toppen av den vi allerede står i, og at vi
er bedre forberedt enn hva vi er i dag. En del av den forberedelsen
vil også være å sørge for at Norge nettopp ikke er mer attraktivt å
velge sammenliknet med våre naboland. Dersom andre land strammer
inn, mens Norge ikke gjør det, er det til slutt Norge som vil være
det landet som vil oppleve å ha den høyeste tilstrømmingen, noe
som vil være krevende for norske kommuner å håndtere.
Det er bakgrunnen
for at vi her tar initiativ til at vi kan få på plass en bred enighet
om å forberede oss på en bedre måte enn hva vi gjorde under flyktningkrisen
i 2015–2016, og at vi kan innføre nye tiltak som kan settes i verk
på kort varsel. Da asylforliket ble utformet i 2015–2016, var det
en utfordring at vi ikke hadde tatt den brede debatten og fått til
gode høringer på den måten som vi kan gjøre nå, hvis vi kommer med
forslagene før krisen er en realitet. Derfor peker vi på at vi vil
ha en gjennomgang av vilkår for opphold, adgang til familiegjenforening,
men også ytelsesnivå sammenliknet med andre land. Dette handler
egentlig om å bruke den muligheten vi har til å være bedre forberedt.
Jeg synes representanten Vågslid har veldig mange gode poeng i sitt innlegg,
som jeg er helt enig i, men problemet er at det ikke fattes noe
vedtak i dag om at vi kan være bedre forberedt. Slik sett blir dette
en tapt mulighet.
Jeg tar opp forslagene
som Høyre har sammen med Fremskrittspartiet.
Presidenten
[14:25:09 ]: Representanten Mari Holm Lønseth har teke opp
dei forslaga ho refererte til.
Erlend Wiborg (FrP) [14:25:22 ] : Det at Norge tar imot altfor
mange totalt sett, er hevet over enhver tvil, og det er flere grunner
til det. Hvis vi begynner med asylankomster, ønsker ikke stortingsflertallet
å iverksette nødvendige grep for å få dem ned, man ønsker å videreføre
det. Stortingsflertallet ønsker også at Norge skal være enda mer
attraktivt enn våre naboland, noe som gjør at Norge f.eks. den senere
tid har tatt imot flere ukrainere enn Danmark, Sverige og Finland
til sammen.
Jeg er veldig
glad for at Høyre også sier at man må se på ytelsesnivået, men jeg
må minne om at Fremskrittspartiet nylig fremmet et forslag om at
vi må redusere ytelsesnivået vi gir i Norge ned til maksimalt det
nivået man får i Sverige og Danmark. I Norge er det mulig å få to
til fire ganger høyere ytelser som asylsøker enn det man f.eks.
får i Sverige. Vi har dobbelt så høye ytelser som i Danmark.
Det er mange
faktorer som spiller inn på hvor mye man mottar i ytelser, men man
kan komme opp i ytelser som asylsøker tilsvarende en årslønn på
over en halv million kroner. Vi har høyere satser enn det vi gir
133 000 av landets minstepensjonister. – Dette er på asylsiden.
På kvoteflyktningsiden
kan vi gå inn og se på tallene fra Eurostat. Da ser vi at Norge
er det landet i Europa som har tatt imot desidert flest kvoteflyktninger
i nyere tid sett i forhold til innbyggertallet. Flertallet av europeiske land
har sagt at så lenge krigen i Ukraina pågår, stopper man å hente
kvoteflyktninger fra andre steder i verden. Man ønsker heller å
hjelpe dem i deres nærområder, og så skal vi hjelpe de ukrainerne
som kommer og har behov for beskyttelse her i våre nærområder.
Da Høyre fremmet
dette representantforslaget, tolket jeg det egentlig litt som en
utstrakt hånd til Stortinget om å kunne se på om det her var mulig
å sette seg ned og sammen komme med gode tiltak for å løse både dagens
situasjon og ikke minst også en potensiell eskalering av situasjonen.
Dessverre velger de øvrige partiene bare blankt å stemme ned forslagene.
Det er ikke nødvendigvis bare på grunn av at de er uenige, men de fremmer
heller ikke noen egne forslag. Det synes jeg er synd, for da ender
vi opp med at det ved voteringen nå, kun er Fremskrittspartiet og
Høyre som har fremmet forslag som vil kunne legge til rette for
en innstramming.
Tobias Drevland Lund (R) [14:28:37 ] : Det er svært viktig
å løfte debatten om hvordan Norge skal kunne bidra for å håndtere
krevende situasjoner med mange mennesker på flukt på best mulig
måte. Vi står på mange måter midt i en flyktningkrise akkurat nå,
men jeg mener forslagene som vi debatterer her i dag, er feil sted å
starte. Vi debatterte tidligere et forslag om å opprette asylmottak
i tredjeland, noe som Rødt også mener er helt feil sted å starte.
Det er rekordmange mennesker på flukt i verden, og det er mange
grunner til at mennesker flykter. Om det er klimaendringer, krig,
terror, undertrykkelse – hva det enn måtte være – er det mange som
legger ut på flukt, og det er i aller høyeste grad mennesker som
har et reelt beskyttelsesbehov og som trenger å flykte. Det er over
100 millioner mennesker på flukt i dag, og tall fra Høykommissæren
for flyktninger viser at tre fjerdedeler av alle flyktningene i
verden bor i lav- eller mellominntektsland – det er det verdt å ha
med seg.
Likevel har vi
i Europa i de to siste årene vært vitne til den største flyktningkrisen
siden annen verdenskrig, som følge av Russlands brutale og folkerettsstridige
angrepskrig mot Ukraina. De to siste årene har vist oss at krig
og konflikt også kan skje i vårt eget nærområde, og de to siste
årene har vist oss hvor viktig det er at vi er forberedt på framtidige
flyktningkriser, og at vi har bedre beredskap for å sette mottaksapparatet,
kommunene, i stand til å håndtere situasjoner der mange mennesker på
flukt kommer på kort tid.
Likevel er det
slik at i denne debatten hører vi flere ta til orde for et bedre
asyl- og flyktningsystem, bl.a. et bedre asylsystem, men bedre for
hvem – bedre for de menneskene som er på flukt, eller bedre for
dem som ønsker innstramminger og ønsker strengere og mer urettferdig
politikk? Man kan mistenke at det ofte er det siste man ønsker.
Rødt mener på
sin side at vi ikke må forverre situasjonen for mennesker på flukt.
Vi må ikke svekke solidariteten med dem som flykter. Vi må heller
se på løsninger for å beskytte disse menneskene mer enn vi gjør
i dag, og fordele ansvaret mellom landene i Europa på en mer rettferdig
måte, slik at vi alle tar vår del av ansvaret. Vi må sørge for ikke
å svekke solidariteten med mennesker som flykter fra land som ikke
respekterer menneskerettigheter, som undertrykker, og det kan også
være krig, terror og andre grunner til å flykte. Vi må ruste oss
i Norge og Europa, slik at vi har en bedre beredskap for framtidige
flyktningkriser. Målet må være å kunne gi en trygg havn til flere
som trenger det enn vi gjør i dag og ikke stenge dørene for dem.
Derfor, som i forrige debatt, vil jeg ta til orde for at vi f.eks.
tar imot flere kvoteflyktninger, som er den mest rettferdige måten
å fordele flyktninger på.
Rødt stemmer
derfor imot forslagene i saken.
Ingjerd Schie Schou hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Emilie Mehl [14:31:59 ] : For omtrent 2,5 år siden
sto vi også her i Stortinget og diskuterte muligheten for at det
skulle bli en ny flyktningkrise. Det var bl.a. på bakgrunn av den
situasjonen som utspilte seg mellom Belarus og Polen i november
2021, hvor det var et stort trykk mot Polen av flyktninger som kom
fra belarusisk side. Det skapte uro for at vi kunne få en uhåndterlig
flyktningkrise her i Norge. Vi diskuterte da om vi hadde nok beredskap,
og hva en eventuell flyktningkrise ville bety for oss.
Bare tre måneder
senere traff en enorm flyktningkrise oss, den vi står i akkurat
nå – krigen i Ukraina begynte. På bare noen få dagers eller kanskje
timers varsel begynte ukrainerne å ankomme Norge, og vi måtte raskt oppskalere
apparatet vårt og lage en god innretning for dem. Da hadde vi også
noen bedre verktøy i kassa enn vi hadde i 2015, hvor det også var
en flyktningkrise. Vi har lært av den, og det gjorde at vi etter
min mening har klart den jobben ganske bra. Vi har tatt imot så
mange flyktninger som vi ikke har gjort siden annen verdenskrig,
og på veldig kort tid. Det har lagt et kjempestort press på hele
Norge – på kommunene, på mottaksapparatet – men vi har klart det.
Det viser også at vi er ganske omstillingsdyktige når vi må.
Jeg hører representanten
fra Fremskrittspartiets innlegg og lurer på om han egentlig har
fulgt med i timen. For eksempel snakkes det om at vi ikke kan ta
imot noen kvoteflyktninger. Jeg vil minne om at regjeringen har
redusert antall kvoteflyktninger, fordi vi fra Senterpartiet og
Arbeiderpartiet mener at vi må se kvoteflyktningtallet i sammenheng
med hvor mange flyktninger som kommer hit. Vi har kuttet i det både
i fjor og i år, fordi vi får så veldig mange fra Ukraina.
Det snakkes også
om at vi må hjelpe flere i nærområdene. Det er derfor regjeringen
har en solidaritetspott under utviklingsbudsjettet, hvor vi nettopp
ønsker å sette av flere milliarder kroner til å hjelpe flyktninger
og land som tar imot veldig mange flyktninger i nærområdene til
krigs- og konfliktområder – for ikke å snakke om Nansen-programmet,
som dreier seg spesifikt om Ukraina. Det er også mange milliarder
kroner for å hjelpe flyktninger som ikke er her, men andre steder.
Alle de tingene er også viktig for å forebygge for mye migrasjon.
Vi skal beskytte
dem som trenger det, og vi skal ha en bærekraftig og kontrollert
migrasjon. Jeg mener at det forslaget som legges fram i dag, ikke
er et positivt tilskudd til det arbeidet vi har gjort og gjør for
å sikre at vi har kapasitet og beredskap for en eventuell flyktningkrise,
utover det vi allerede står i.
Presidenten
[14:35:01 ]: Det blir replikkordskifte.
Mari Holm Lønseth (H) [14:35:11 ] : Nå skal jeg sitere noe
jeg synes er veldig godt skrevet. Først:
«Når det kommer mange asylsøkere
til det øvrige Europa, er det også en høy risiko for at en del av disse
etterhvert vil finne veien til Norge.»
Og videre:
«Sverige har gjennomført en rekke
regelverksendringer for å stramme inn relativt liberale ordninger,
og svenske myndigheter har gått offensivt ut for å sende tydelige
signaler om innskjerping til potensielle asylsøkere. Det svenske
skiftet kan potensielt føre til at personer som tidligere ville
søkt asyl i Sverige, nå velger Norge.»
Dette er hentet
fra justisministerens svarbrev til Stortinget i denne saken. Jeg
opplever at vi er enige om problembeskrivelsen, at dette kan skje
ganske fort, og at vi da også bør være forberedt på det. Jeg mener
at man nå kunne hatt muligheten til å iverksette flere tiltak, framfor
å være fornøyd med den innsatsen man har gjort. Hvorfor ønsker ikke
statsråden å være med på forslaget som vi fremmer her i dag?
Statsråd Emilie Mehl [14:36:13 ] : Det skapes på en måte et
inntrykk av at det ikke gjøres noen ting, men saken er at vi har
jobbet ekstremt mye med flyktningberedskap og innvandringsfeltet
de siste årene, og spesielt i den perioden Senterpartiet og Arbeiderpartiet har
sittet i regjering, bl.a. fordi vi har norgeshistoriens største
flyktningkrise etter annen verdenskrig over oss akkurat nå.
Når det gjelder
Sverige og det de gjør, har de hatt en annen politikk og et annet
system enn oss. Vi har hele tiden sagt at vi har en streng innvandringspolitikk.
Det skal være rettferdig, men vi skal ha strenge regler. Vi skal ta
imot dem som kommer hit, på en god måte, men de som ikke får opphold,
skal returneres. Det er noen grunnprinsipper som er viktige for
Norge – og fortsatt skal være det. For eksempel har vi flere bestemmelser
i utlendingsregelverket knyttet til hurtigprosedyrer, muligheten
til å nekte realitetsbehandling og andre ting, som gjør at det ikke
er så attraktivt å komme til Norge hvis man ikke har grunnlag for
å få asyl her.
Mari Holm Lønseth (H) [14:37:14 ] : Ja, det er nok sånn at
Norge har vært annerledes enn Sverige, men som statsråden selv skriver
i sitt eget brev, er Sverige nå inne i et skifte som gjør at Norge
kan komme i den samme situasjonen som Sverige egentlig har vært
i tidligere – at den store innvandringen som kommer til Norden, kanskje
kan komme til Norge. Det er noe vi allerede nå bør sette i gang
tiltak for å forebygge.
Jeg er enig med
statsråden i at mye er gjort knyttet til opphold for personer som
kommer fra Ukraina, men hele poenget er at ankomsten av asylsøkere
fra andre deler av verden også øker veldig raskt, og at mottakskapasiteten
i flere europeiske land er svært presset. Da bør vi, framfor å sitte
og vente til det eventuelt er en krise, ha tiltakene klare nå og
ha dem godt utredet, sånn at de også kan bli sendt på høring på
en god måte, noe vi også lærte av den forrige flyktningkrisen. Så
selv om statsråden er tilfreds med måten man nå har gjort det på,
er det ikke klokt å få utredet tiltak som kan iverksettes raskt,
hvis det blir behov?
Statsråd Emilie Mehl [14:38:17 ] : Jo, men jeg opplever at
det er en misforståelse, eventuelt et premiss som Høyre kaster ut,
som ikke stemmer, om at Norge ikke har noen systemer på plass, eller
ikke følger med på det som skjer rundt oss. Tvert imot er det som
ble sitert her, et uttrykk for at vi nettopp følger med på det de
gjør i land rundt oss. Når vi allerede har hatt en strengere tilnærming
til flyktningkrisen, har vi ikke mulighet til å gjøre det samme
som Sverige, fordi vi har hatt en annen politikk, og vi kan ikke
sammenligne oss direkte.
Når det gjelder
ukrainerne, har vi gjort mange ting for å signalisere at vi strammer
inn. Vi har også sett en nedgang i ankomster fra Ukraina etter at
regjeringen begynte med det, før jul og etter jul.
Mari Holm Lønseth (H) [14:39:03 ] : Det er nok ingen misforståelse.
Jeg har stor forståelse for at regjeringen har gjort mye for å håndtere
krisen i forbindelse med flyktninger som har kommet fra Ukraina.
Mye av det har Høyre også vært helt enig i at har vært viktig å gjøre.
Men dette handler også om at man ikke kan være tilfreds, at bare
fordi man føler at man har gjort noen ting, kan det dermed ikke
være andre ting som også kan gjøres for at systemet vil være enda
bedre i tiden framover.
Jeg synes det
er ganske betegnende, for det statsråden sier, er egentlig – på
grunn av det svarbrevet som jeg henviste til – at når det gjelder
Sverige, følger man med. Det er jo det som kanskje er litt kjennetegnet
her, at man følger med, men man vil ikke gå for tiltak som gjør
at man faktisk kan stramme inn. Det er fullt mulig i Norge å se
på muligheter for noen innstramminger. Kanskje noen av dem bare
skal innføres i en krisesituasjon, f.eks. innstramminger i familiegjenforening
eller mer mottak i tredjeland, som vi også fremmer forslag om her
i dag. Mener ikke statsråden at en innstramming i adgangen til familiegjenforening
vil sørge for at Norge er et mindre attraktivt land å søke beskyttelse
i?
Statsråd Emilie Mehl [14:40:04 ] : Jeg mener det er viktig
at vi opprettholder våre internasjonale asylforpliktelser, og at
vi gir mulighet til familiegjenforening der det er grunnlag for
det, uten at det blir et insentiv for at asylsøkere kommer hit framfor
til andre land fordi vi har veldig mye mer liberale ordninger enn
andre. Jeg opplever ikke at vi er der. Vi har jo sendt på høring noen
forslag til beredskapstiltak som vi muligens vil komme til å måtte
gjennomføre framover, f.eks. knyttet til innkvartering av asylsøkere.
Vi har hatt på høring forslag om endringer i ordningen for midlertidig
kollektiv beskyttelse. Det gjøres mye på dette feltet.
I tillegg er
alt arbeidet som gjøres knyttet til retur – at Norge er god på retur,
at vi også får andre land i Europa til å bli bedre på retur, og
at land med ytre Schengen-grense tar større ansvar for egen grense,
osv. – veldig viktig i denne sammenhengen. Men jeg er uenig i inngangen
til Høyre og representanten Holm Lønseth når det gjelder at nærmest
ingenting skjer, for det er feil.
Presidenten
[14:41:07 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:41:29 ] : Ikkje alle har rett
på flyktningstatus, og det er ikkje alle som står på grensa som
skal få opphald. Men dei som har flyktningstatus og har rett på
vern, skal vi ta imot med respekt, slik vi har forplikta oss til
etter internasjonale konvensjonar – slik vi sjølve ville ha blitt
tekne imot om det var vi som var på flukt. For vi må aldri gløyme
at flyktningar og asylsøkjarar først og fremst er menneske med grunnleggjande
behov og ressursar. Dei er ikkje berre tal og statistikk. Eg vil
rose kommunane som har stått på i denne tida med å busetje og med
å kvalifisere.
Frå IPU-møtet
i Genève i påskeveka åtvara FNs høgkommissær for flyktningar kraftig
mot tendensane til at land, særleg i Europa, vil gjere endå meir
for å stengje ute sårbare menneske på flukt og bidra mindre økonomisk. Slike
innstrammingar løyser ikkje problemet, men forverrar situasjonen
særleg for nærområda, der menneske blir drivne på flukt av naturkatastrofar,
klimaendringar, krig eller kampen om verdfulle naturressursar. Mange har
ikkje noko anna val enn å leggje ut på vandring.
Høgkommissæren
for flyktningar varslar stor auke av fordrivne i 2024. Ein fryktar
talet vil stige til 130 millionar menneske mot 90 millionar for
eit par år sidan. 63 millionar, heile 48 pst. av dette, er internt
fordrivne. Berre 5 pst. er asylsøkjarar og 4 pst. er personar under
Høgkommissærens mandat for statslause. 32 millionar, eller 25 pst.,
er flyktningar.
Ofte er det fattige
naboland som ber den tyngste børa. Vi opplever litt av dette frå
krigen i Europa, men det er få som kjem til Noreg i forhold til
land som t.d. Libanon og Uganda, som eg fekk høyre halde innlegg
på IPU-møtet, og som sette debatten vår inn i eit litt større perspektiv.
Noreg har ei
stolt historie å vise til når det gjeld internasjonalt solidaritets-
og flyktningarbeid. Og det vi gjer, blir lagt merke til. Fridtjof
Nansen fekk fredsprisen i 1922 for den store innsatsen sin for flyktningar
etter første verdskrigen. Vi bør følgje Nansens eksempel og heller
spørje oss kva vi kan gjere for å hjelpe dei som treng det mest,
og ikkje berre diskutere korleis vi skal stramme inn endå meir.
For det må finnast legale vegar for menneske på flukt.
Flyktningstraumen
stansar ikkje opp om vi strammar til. Den berre tek illegale ruter
og fører til meir menneskehandel og kriminalitet i verda. Og Noreg
er faktisk i ein situasjon der vi kan trenge arbeidskraft framover. Difor
er menneske som kjem til landet vårt, også ei moglegheit, ikkje
berre eit problem.
Forslaga frå
Høgre signaliserer innstrammingsforslag som vi meiner er feil medisin,
og SV støttar ikkje desse forslaga.
Eg er einig i
at vi må planleggje, vi må sikre oss, og vi må forberede oss på
å stille opp.
Erlend Wiborg (FrP) [14:44:53 ] : Ønsket om å fremstå som snill,
god og hjertevarm er ikke alltid ensbetydende med at man hjelper
dem som faktisk har størst behov for hjelp og beskyttelse. Grunnen
til at jeg tegnet meg, var at jeg hørte innleggene til Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, og spesielt representanten Drevland Lund,
som snakket om hvem det er vi ønsker å skape et bedre asylsystem
for. Det synes jeg er et ganske godt spørsmål, for mye av den kritikken
Fremskrittspartiet har mot dagens asylsystem, er akkurat at det
ikke er til det beste for Norge, men det er heller ikke til det
beste for dem som har reelt behov for beskyttelse.
De som tjener
på det asylsystemet Norge og Europa har i dag, er kyniske menneskesmuglere,
og det er velferdsprofitører. De som lider under dagens asylsystem, utover
bl.a. norske skattebetalere, er ikke minst de som har et behov for
beskyttelse, men som ikke har mulighet til å betale kyniske menneskesmuglere
enorme summer for å reise kvarte jordkloden rundt.
Tidligere har
man fått beregnet kostnaden ved å hente 35 enslige mindreårige asylsøkere
til Norge. For den samme kostnaden kan vi hjelpe 8 300 mennesker
i sine nærområder. Ja, selvfølgelig har man det mye bedre materielt
sett i Norge, men når det er mennesker som er på reell flukt fra
kuler, krutt og forfølgelse, mener Fremskrittspartiet at det er
langt bedre å hjelpe 8 300 mennesker, sånn at de er trygge, sånn
at de får helsehjelp, sånn at barna får skolegang. Det er viktigere
enn at 35 personer skal få komme til Norge.
Svaret til Fremskrittspartiet
på spørsmålet fra representanten Drevland Lund – bedre asylsystem
for hvem – er at jeg er helt klar på at det asylsystemet vi har
i Norge i dag, ikke hjelper dem som har størst behov for beskyttelse.
Det hjelper menneskesmuglere, det hjelper velferdsmigranter, men
vi klarer ikke å hjelpe dem som har det største behovet, og det
er også derfor Fremskrittspartiet fremmer forslag om en ny innvandrings-
og integreringspolitikk.
Tobias Drevland Lund (R) [14:48:13 ] : Siden jeg ble direkte
utfordret av Wiborg, og det nærmest er blitt en sport i disse debattene,
tenkte jeg at jeg skulle prøve å svare ut litt.
Norsk Folkehjelp
skriver i sitt skriftlige innspill til komiteen ved behandlingen
av saken om bl.a. forslaget om å opprette asylmottak i tredjeland:
«Vi tviler (…) at opprettelse av
asylmottak i tredjeland vil være løsningen på dette problemet. Asylsøkerne
vil uansett måtte legge ut på farlige reiser for å søke asyl, for
deretter å bli returnert til tredjelandet for å søke asyl der. I
stedet for å legge en større byrde på allerede fattige og politisk
ustabile land må vi heller søke løsninger som bidrar til en bedre ansvarsfordeling
mellom land. Så lenge mennesker blir drevet på flukt, bør vi jobbe
for å gi dem beskyttelse i stedet for å stenge stadig flere grenser
og la noen få land i verden ta hovedansvaret for å huse dem.»
Å ta imot flere
kvoteflyktninger, som jeg har vært inne på flere ganger, er det
mest rettferdige, det beste å gjøre. Det er noe denne salen dessverre
har gått imot – man går altså motsatt vei. Man har kuttet i det
tallet som FNs høykommissær for flyktninger har anbefalt oss å ta imot,
som er 5 000 kvoteflyktninger, til nå å være nede på mye mindre
enn det. Hadde representanten fra Fremskrittspartiet fått det som
han vil, hadde man nærmest ikke tatt imot kvoteflyktninger i det
hele tatt.
Vi må gjøre begge
deler. Jeg er helt enig i én ting av det representanten Wiborg fra
Fremskrittspartiet tar opp, og det er at vi også må fokusere på
nærområdene og bistå flyktningleirene, der det lever mange, mange
mennesker – millioner av mennesker – i overfylte flyktningleirer.
De må få mer støtte. De må få mer hjelp, og det må gis mer bistand
til å drive disse leirene slik at de som bor der, kan ha det bedre
enn det de har i dag. Man kan ikke ta imot hundre millioner mennesker
som er på flukt, men man må ta imot noen, og det er det Rødt har tatt
til orde for. Vi gjør det i våre alternative statsbudsjetter, og
vi sier det fra denne talerstolen: Vi må gjøre begge deler. Vi må
også ta imot noen til Norge, for alle kan heller ikke befinne seg
i nærområdene. Nærområdene har også ganske sprengt kapasitet. Vi
vet at det er ganske mange som lider av sult, og som ikke får mulighet
til å ha gode sanitetsforhold, gode leveforhold i disse overfylte leirene.
Man må gjøre begge deler på en gang.
Da kan jeg sende
utfordringen tilbake til representanten Wiborg og Fremskrittspartiet.
Jeg har tidligere utfordret ham på dette i en debatt: Hvor er det
Fremskrittspartiet i sine prioriteringer, i sitt alternative statsbudsjett
f.eks., viser at de øker støtten til flyktningleirer i de såkalte
nærområdene? Det kan jeg ikke finne at de gjør, og det matcher i
hvert fall ikke det Rødt gjør i vårt alternative statsbudsjett.
Vi klarer å gjøre begge deler.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:51:19 ] : Eg skal ikkje hale
ut denne debatten. Vi er ikkje ferdige med han i dag. Dette er eit
spørsmål som vi må arbeide med framover. Det er eg heilt overtydd
om. Eg må likevel gjenta det eg sa i eit innlegg tidlegare i dag:
at dersom ein skal arbeide mot dei illegale fluktrutene, er det
arbeidet til FNs høykommissær for flyktningar vi må støtte opp om,
økonomisk og praktisk. Det handlar for det første om å beskytte
folk i nærområda. Det handlar om å leite etter moglegheiter for
at dei skal kunne reise tilbake til landet sitt. Det handlar også
om å arbeide for å stabilisere forholda der det er store konfliktar
og mykje nød.
Ordninga med
kvoteflyktningar er den einaste legale ruta i dag. Om ein meiner
alvor med at ein skal vise solidaritet med dei som treng det aller
mest, er det å ta imot vårt antal med kvoteflyktningar den viktigaste
saka. Der har vi, i våre budsjett, sett av midlar til å ta imot dei
5 000 som Høykommissæren har bedt oss om å ta imot.
Eg var på møte
i Den interparlamentariske union i påskeveka. Eg må seie at det
er ganske sterkt å møte politikarar og parlamentarikarar frå andre
land, frå Afrika, som kjem bort til den norske delegasjonen og seier:
De har betydd ein stor forskjell, de har støtta oss i årevis. Då snakkar
vi om Sør-Sudan, der det er kjempestore problem no. Det langsiktige
arbeidet der Noreg forpliktar seg og jobbar i lag med dei landa
som har problem, er kjempeviktig. Det er eit budsjettspørsmål som
vi må fokusere på framover.
Vi skal handtere
dei interne forholda som utfordrar oss, men igjen: Det er ikkje
oss det er synd på, som har så stor velstand og så mykje resursar
til å hjelpe oss med. Det er landa som er i krig og konflikt, og
som merkar klimaendringane mykje sterkare enn vi, som er dei verkelege
offera i desse spørsmåla – særleg sivilbefolkninga, som er drivne
på flukt og blir fordrivne.
Presidenten
[14:53:53 ]: Representanten Erlend Wiborg har hatt ordet to
ganger før og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Erlend Wiborg (FrP) [14:54:08 ] : Jeg mistenker at representanten
Drevland Lund ikke har lest Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Hadde han slått opp på side 63, under våre prioriterte satsingsområder innenfor
utenriks, innenfor nødhjelp og humanitært arbeid, deriblant hjelp
i nærområdene, kunne han sett at vi foreslår en økning på budsjettet
med hele 500 mill. kr. Før representanten Drevland Lund går på denne
talerstol og hevder at Fremskrittspartiet ikke prioriterer det,
anbefaler jeg ham faktisk å lese Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett.
Grunnen til at
Fremskrittspartiet kan styrke hjelp i nærområdet, er at vi ønsker
å redusere innvandringen til Norge. Da frigjør vi penger sånn at
vi kan få hjulpet enda flere mennesker som har behov for beskyttelse,
enn det representanten fra Rødt og de øvrige sosialistiske partiene
kan.
Presidenten
[14:55:10 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se tirsdag 9. april