Erna Solberg (H) [10:04:46]: For å ha en god strategi for å ta fatt på de grunnleggende problemene i et samfunn, er det viktig at man har fakta om hvordan nåsituasjonen er. Nåsituasjonen er altså at sysselsettingsgraden har falt siden et halvt år etter at Jonas Gahr Støres regjering gikk på, og at den nå er på nivå med det den var da min regjering gikk av. Det er de siste tallene som eksisterer på dette. Hvis regjeringen ikke har fått det med seg, skjønner jeg hvorfor de heller ikke har en politikk som bidrar til å øke sysselsettingsgraden fremover.

Det som er viktig, er å se på hva slags tiltak vi gjør for å få folk inn i jobb. Realiteten er at det går feil vei. Vi samlet bl.a. partene i arbeidslivet om å bli enige om at vi skulle innføre et forsøk med arbeidsrettet uføretrygd for unge, nettopp for å snu utviklingen sånn at de som ikke kunne jobbe fullt ut, kunne jobbe delvis. Vil regjeringen gjenoppta arbeidet med dette forsøket etter at de fjernet det med et pennestrøk til tross for at partene hadde vært med på det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:05:50]: Hvis vi ser på sysselsettingsandelen i befolkningen fra 15 til 75 år, ser vi altså at den var på 68 pst. i 2020, 68,9 pst. i 2021, 70,3 pst. i 2022 og 70,1 pst. i 2023. Den er altså på over 70 pst. Fra kvartal til kvartal skal vi kunne se variasjoner. Nå får vi mange ukrainere til Norge, og vi jobber med å få dem inn i arbeid. Det er viktig. Vi ser også positive tegn der, og det kommer vi til å jobbe med videre.

På Erna Solbergs vakt doblet antallet uføre seg. Det ble vel omtrent én ny ufør i timen. Det er en stor utfordring vi må jobbe med. Det handler om hvilke ytelser de får, tryggheten vi har for dem som ikke kan jobbe. Der har vi blitt enige om et pensjonsforlik som retter opp en del ting som rammet de uføre. Vi er åpne for alle modeller som kan legge til rette – enten å jobbe med varig tilrettelagt arbeid, opptrappingsplan for det, eller at Nav jobber innrettet mot de forutsetningene folk har for å jobbe. Det må bli mer individrettet oppfølging fra Nav enn i den mer tradisjonelle arbeidsmarkedspolitikken. Det jobber vi med, og det kommer en stor stortingsmelding om dette til sommeren.

Erna Solberg (H) [10:06:55]: Sysselsettingsandelen i januar 2024 var på 69,8 pst. Det er litt under det den var da min regjering gikk av. Det har altså vært en fallende tendens i sysselsetting siden seks måneder inn i denne regjeringens periode. Jeg skjønner at regjeringen ikke liker å høre det, men det er et faktum, og da mangler man en strategi hvis man ikke anerkjenner fakta.

Jeg stilte altså spørsmålet: Vil regjeringen ta opp igjen det tiltaket hvor vi hadde et sysselsettingsutvalg og man klarte å få enighet om arbeidsrettet uføretrygd for unge? Det er et tiltak som det altså var jobbet mye med, hvor partene var med på veien for å utforme det, men som altså forsvant med et pennestrøk. Det er en av de tingene som nettopp vil gjøre at flere kommer i jobb.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:07:43]: Jeg vet at representanten er veldig glad i tall. Nå må jeg bare lese fra mine tall: I februar var den sesongjusterte sysselsettingsandelen på 70 pst. Så kan representanten Solberg og jeg møtes til kaffe og diskutere om den er på 69,9 eller 70,1 pst.

Jeg mener at 70 pst. er omtrent der Norge bør ligge, og at vi bør stile høyere. Det Norge kommer til å mangle framover, er i et historisk perspektiv sannsynligvis ikke penger, men folk på jobb. Det er det som skal til for å kunne løse de store oppgavene vi har.

Jeg har ikke noen grunn til å avvise noen ideer til hvordan vi kan sørge for at flere kommer i jobb i dette mer personrettede fokuset vi må ha for å legge til rette for de forutsetningene folk har for å jobbe. Når vi nå legger fram en stortingsmelding om dette til sommeren, er det for å gå gjennom hele kunnskapsgrunnlaget, jobbe med de flinke folkene som er i Nav, som driver med tilrettelagt arbeid, særlig inn mot de unge. Da skal vi ta godt vare på alle ideer, legge dem fram og ta dem i bruk, slik at vi kan få denne andelen høyere opp.

Dette er ikke snakk om prosenter; det er snakk om folk på jobb og deres mulighet til å forsørge seg selv.

Erna Solberg (H) [10:08:49]: For velferden vår i fremtiden er prosentandelen som er i arbeid, ganske viktig. Statsministeren har nå anerkjent at den har falt siden han tiltrådte. Den var 70,6 pst. i mars 2022. Nå er den altså 70,0 pst. Det sier at vi går i feil retning. Det virker ikke som regjeringen vil anerkjenne det, for det passer ikke til retorikken, og det er heller ikke tiltak som bidrar til det.

En annen viktig del av det å sørge for produktivitet er at ansatte koples til de riktige jobbene på en smidig måte. De fleste initiativer regjeringen har på arbeidsmarkedsområdet, bidrar til at det fungerer dårligere. Vi har en stor gruppe IT-utviklere som nå får store problemer, samtidig som regjeringen har laget unntak for bønder, for eventbransjen og for helsesektoren. Innleiereglene bidrar nå til lavere produktivitet og mindre utnyttelse av arbeidskraften i Norge. Vil regjeringen vurdere å endre dette for IT-konsulenter?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:09:48]: Det har vi ikke til hensikt å gjøre. Innleiereglene har vi gjort en endring på som var helt riktig. Først sa vi at en generell adgang til midlertidige ansettelser – som var en av de stolte sakene til representanten Solberg fra 2015 – ville vi avvikle. Det var en midlertidig lov, vil jeg si. Den ble avviklet, og det tror jeg arbeidsmarkedet har hatt stor glede av. Innleiebegrensningene vi har lagt inn, handler om å rydde opp i arbeidslivet. Det handler om å sikre ordnete forhold for dem som er på jobb. Det handler om å sikre forutsigbarhet. Jeg møtte byggenæringen i går – selskapene i byggenæringen, de ansatte i byggenæringen. De forteller at konsekvensene av det vi har gjort når det gjelder innleie, er at flere blir ansatt permanent, flere får kompetanse til å kunne stå i jobb, og det er også innleie mellom produksjonsbedrifter og der hvor det trengs arbeid. Det har jeg ikke til hensikt å endre på nå. Nå får vi lære av erfaringene fra det. Jeg mener erfaringene viser en positiv retning, og det er et alternativ til den måten regjeringen Solberg la opp arbeidsmarkedspolitikken på.

Erna Solberg (H) [10:10:50]: I januar 2023 la Arbeidstilsynet frem en rapport som sa at de utfordringene som var knyttet til innleie, egentlig var løst med de endringene som var gjort av forrige regjering. Likevel tvang man gjennom endringer i innleieregelverket som bidrar til at produktiviteten blir lavere. Det er vanskeligere å få den rette kompetansen, og det gjør nå at en rekke personer som har IT-kompetanse og driver sine egne firmaer, opplever at de ikke kan kjøpes inn for å gjøre helt normale konsulenttjenester. Den statsråden som nå har reist land og strand rundt og snakket med næringslivet, er jo imøtekommende som få, altså statsråd Vestre. Han sier i møte med næringslivet som forklarer disse problemene, at regjeringen er villig til å se nærmere på innleiereglene. Hvem skal vi da tro på, statsministeren eller næringsministeren? Er det sånn at når næringsministeren sier at man er villig til å se på disse reglene, gjelder ikke det?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:11:49]: Vi har gjort endringer i innleieregelverket som legger til rette for å forbedre topartsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Disse endringene gjelder ikke personer som leverer tjenester under enkeltmannsforetak, altså AS meg selv. Det er denne regjeringens tilnærming til alle ting vi gjør, at vi ser hvordan det fungerer. Det må gis noe tid, det må tilpasses, man må la det virke, og så gjør vi justeringer underveis der det er nødvendig. Jeg mener dette var en riktig opprydding i en del av et arbeidsmarked som hadde forhold som ikke står seg når det gjelder norsk arbeid. Det førte til press på rettigheter, press på vilkår for dem som jobbet, lite kontinuitet og lite investering i kunnskapsoppbygging hos fagarbeiderne fordi man hadde stor utskifting. Jeg vil se mer av resultatene av dette før vi vurderer å gjøre endringer.

Erna Solberg (H) [10:12:46]: Og derfor rydder regjeringen nå vekk selvstendig næringsdrivende som selger sine tjenester inn til ulike arbeidsgivere, for det blir oppfattet som at det er innleie av arbeidskraft, istedenfor at det er konsulentoppdrag. Vi opplever at for mange betyr det kroken på døren for sine små bedrifter. Ikke minst er det mange som har kunnet velge hvor de vil bo i landet, som nå opplever at det blir vanskeligere, for regjeringen tvinger dem til en midlertidig jobb – det sier jo regjeringen selv, en midlertidig jobb – istedenfor at de kan drive sitt eget enmannsselskap.

Både produktivitet og sysselsetting kan altså løftes gjennom bedre kompetanse. Etter at regjeringen tiltrådte, har f.eks. bransjeprogrammene blitt kraftig redusert. Kan jeg spørre statsministeren om hvilken analyse som ligger til grunn for at regjeringen har redusert svært mange av programmene, deriblant satsingen på bransjeprogram, som bidrar til at folk blir værende på jobben og får den kompetansen de trenger?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:13:44]: Vi har nå bak oss et lønnsoppgjør i frontfagsmodellen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, hvor det som ledet til og bidro til en enighet der, var at regjeringen igjen bekreftet at etter- og videreutdanning – gjennom bransjeprogram, industriforekomsten og å bygge videre på det som er – er en del av den løsningen. Folk som jobber ute i norsk arbeidsliv i dag for å holde den høye produktiviteten, skal fortsatt være i front på digitalisering, kunstig intelligens og alt det som kommer. Da skal vi være der som en partner i det, for å kunne utvikle det. Det positive med det oppgjøret var at arbeidsgiversiden nå sier seg rede til å være med på å bidra til dette og legge til rette for det, og arbeidstakersiden setter av tid og skal bidra til dette, og vi skal ha en god trepartskombinasjon. Da skal vi se på bransjeprogrammet, og vi skal også se på nye ordninger som kan sikre at man får kompetanse, på en måte som ikke skaper for store avbrudd i det arbeidsforholdet man er i. Dette er en del av å holde den høye produktiviteten i Norge fortsatt høy, ved at vi fortsatt skal ha de dyktigste arbeidstakerne, i konkurransen med andre.

Erna Solberg (H) [10:14:47]: Summen av de svarene statsministeren nå har gitt, er at med de konkrete tiltakene går regjeringen i feil retning når det gjelder å løfte sysselsettingsandelen og øke produktiviteten i det norske samfunnet. Det betyr også at velferden vår blir dårligere fremover. På hvert spørsmål snakker statsministeren vekk at han faktisk har kuttet – i etter- og videreutdanning, i kompetansegivende tiltak, i bransjeprogrammene. Regjeringen har altså reelt sett halvert antallet bransjeprogram. Det betyr at det man nå sier til partene at man skal gjøre, er det motsatte av det man har gjort.

Vi er jo enige med partene i arbeidslivet i at det er viktig med denne typen tiltak for å sørge for at folk ikke faller ut, men løfter produktiviteten. Men man blir ikke bedre på digitalisering, hvis man er ansatt og i 50-årene, av at man kutter bransjeprogram, som regjeringen har gjort. Man blir bedre av at det faktisk er etter- og videreutdanningstilbud. Mangler regjeringen en strategi som henger sammen, for å løfte sysselsettingen og produktiviteten i Norge?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:15:47]: Regjeringen har en strategi som leverer resultater. Resultater er hva som skjer ute i økonomien: Det er 150 000 flere i jobb siden denne regjeringen tiltrådte. 90 pst. av dem kom i det private næringsliv, som nå utnytter mulighetene, og vi skal videre for å legge til rette for at de kan ansatte flere, for de trenger flere. Det er rekordhøye investeringer, langt høyere enn før pandemien, man har klart å holde det på et høyt nivå. Og det er bedrifter som satser på nye områder. Eksporten er økt med 35 pst. Det er stor framgang i det norsk næringsliv får til.

Så har vi utfordringer i noen sektorer – bygg og anlegg, og særlig byggdelen av dette. Da må man sammen jobbe for at konjunkturene kan snu for den næringen. Men bakgrunnsteppet her er resultater i norsk økonomi som viser at vi får folk i jobb, de er produktive, de konkurrerer, de vinner anbud, og de har høyt investeringsnivå. Det er uttrykk for at de som investerer i dag, har tro på den økonomien, og det har de også god grunn til.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:20:47]: Fakta er at denne regjeringen har bygd ned politiet, det var noe av det første man gjorde – kuttet øremerkede bevilgninger til å håndtere ungdoms- og gjengkriminaliteten. Det går nå over 400 nyutdannede politifolk i Norge uten en jobb som politi. Når vi kommer fram til sommeren, er over 400 nye også ferdigutdannet. Staten bruker ca. 1,1 mill. kr på å utdanne disse til arbeidsledighet. Man har altså ikke penger til å ansette dem, selv om vi ser en drapsbølge og ungdomskriminalitet, og vi ser svenske gjengkriminelle som herjer i Norge.

Jeg vil spørre statsministeren: Hvor er fornuften i at hundrevis av nyutdannede politifolk mangler jobb, når vi står i en så vanskelig situasjon for norsk politi?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:21:39]: Man har ansatt flere i norsk politi. Utfordringen er å få dem ansatt på de riktige postene for å møte de riktige oppgavene. Vi ønsker å se flere som er ute på post i gatene, og kan gjøre jobben der – vri innsatsen den veien. Så er det slik at når det kommer folk ut fra Politihøgskolen, tar det noe tid – 81 pst. av dem som ble utdannet i 2022, er i jobb, og 52 pst. av dem som kom fra 2023. Det tar altså noe tid. Men det at vi har disse dyktige utdannede, gir oss muligheten til å trappe opp den innsatsen – som vi kommer til å gjøre, har gjort og vil gjøre framover i ekstrabevilgninger, slik at vi får flere politifolk der hvor de trengs, til å bekjempe kriminalitet og til å forebygge kriminalitet.

Helge André Njåstad (FrP) [10:22:35]: Eg besøkte Politihøgskulen for to dagar sidan, og dei elevane som er i ferd med å fullføra utdanninga si der, kjenner seg ikkje igjen i det bildet statsministeren teiknar her, om at ein berre skal ha is i magen og venta litt og så får ein jobb. Dei føler på ein usikkerheit og føler seg eigentleg lurt av den norske stat, som har invitert dei til å utdanna seg til politi og så sørgjer for at når dei har fullført utdanninga er det ingen jobb som ventar på dei.

Det ser ein på søkjartala som kom for 14 dagar sidan. Det er ein dramatisk reduksjon i antal folk som søkjer seg inn på Politihøgskulen, nettopp på grunn av den politikken regjeringa fører. Det er eit stort problem. På måndag var det ein konferanse der det var fleire hundre nyutdanna arbeidsledige politifolk i salen, samtidig som me ser at kriminaliteten veks.

Har ikkje statsministeren eit betre svar å gje til dei over 800 som ønskjer å jobba i politietaten, og som politietaten treng, enn at ein må venta og sjå, og at ting tek tid?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:23:35]: Jeg synes svaret at vi skal trappe opp innsatsen for å få mer synlig politi ut til de områdene hvor det trengs, til både å bekjempe og å forebygge, er et klart signal fra regjeringen.

Politiet har strevd med mye av det samme som mange andre de siste årene. Høy prisstigning har tatt deler av budsjettet. Der hvor vi har ønsket å se bevilgninger til politiet – som har økt fra første øyeblikk vi kom i regjering, med tilleggsbevilgninger – har mye av det gått med til at prisstigningen er høy. Nå vet vi at prisstigningen er på vei ned. Det betyr at vi får større rom til å målrette satsingene som vi gjør.

Som sagt skal de som er utdannet fra Politihøgskolen komme i jobb, men det tar noe tid, som det også gjør i andre sektorer i samfunnet. Vi trenger dem. Vi skal satse på dem. Vi skal ta disse gjengene. Vi skal sikre folk trygghet i nærmiljøene sine. Da trenger vi de dyktige norske politifolkene på jobb.

Helge André Njåstad (FrP) [10:24:31]: Eg er einig med statsministeren i éin ting, og det er at me har dyktige politifolk, og lyttar ein til dyktige politifolk, teiknar dei eit heilt anna bilde enn det justisministeren og statsministeren i denne salen teiknar. Ein treng ikkje å gå meir enn ein time tilbake, til Bergens Tidende, som har publisert ei sak der etterretningssjefen i Vest politidistrikt, Helge Stave, fortel at han no fryktar å mista oversikta over kriminelle miljø i vest. Han teiknar eit bilde av at ein ser at organisert kriminalitet, ungdomskriminalitet og bedrageri aukar, og han omtalar det som statsministeren no snakka om, svenske tilstandar, på følgjande måte:

«Vi kan se hvordan dette har vært håndtert i Sverige. Det har ikke vært noen suksess. Og nå ser en tendenser hos oss (…).»

Er statsministeren einig i beskrivinga frå dyktige politifolk i vest, om at no held ein på å mista oversikta, fordi ein har for lite ressursar i norsk politi etter to år med Arbeidarpartiet i regjering?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:25:25]: Jeg har stor forståelse for at de som sitter med ansvaret for å bekjempe kriminalitet, opplever at det er en krevende situasjon. At de kan ønske mer ressurser og mer folk, tror jeg ligger til den jobben de har, og de skal også si fra om det.

Vi fortsetter arbeidet med å styrke politiet i budsjettet for 2024. I det året vi er inne i nå, styrket vi politiet og påtalemyndigheten med en halv milliard kroner, inklusiv PST. I tillegg sa vi fra i februar at vi vil foreslå en budsjettøkning på over 600 mill. kr i RNB for 2024. Det er for å gjøre det samme overfor politiet nå som vi gjorde med sykehusene i fjor, at når inflasjonen er der og spiser opp en del av det de har til konkret satsing, kommer det altså 635 mill. kr i økning i RNB. Inkludert i økningen er midler for å hindre nedbemanning av politiutdannede i 2024. I forbindelse med det sa politidirektøren at det først og fremst bidrar til å unngå ytterligere nedbemanning i 2024. Da får vi snudd den tendensen, og vi kan ansette disse dyktige folkene i tjenesten.

Helge André Njåstad (FrP) [10:26:24]: No svarte eigentleg statsministeren – og først no – at det har vore ei nedbemanning, som han no ønskjer å snu. Han bekreftar då, sjølv om han ikkje svarte verken representanten Listhaug eller meg, at det har vore ei nedbemanning. Så viser fakta at dei siste åtte åra med Framstegspartiet som ein del av fleirtalet, har ein styrkt antalet politifolk med ca. 2 500. Etter regjeringsskiftet har ein redusert antalet politifolk med 500. Så det er eit faktum at det har vorte færre.

Det hjelper ikkje med auka budsjett når det likevel er færre politi. Den einaste satsinga ein har gjort, er at ein har oppretta nokre kontor rundt omkring, som politietaten sjølv ikkje vil ha.

Kvifor har ein prioritert å oppretta nye tenestestader, nye kontor, som politietaten ikkje vil ha, framfor å sørgja for å tilsetja fleire politifolk, som er det politietaten sjølv ønskjer og ber om, og som alle me som les aviser og ser kriminalitetsbildet, ser at Noreg treng?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:27:19]: Vi vil ha trygghet i alle lokalsamfunn rundt om i Norge, og vi har styrket politiets nærvær der. La meg ta lite grann om satsingen i 2024, der det er bevilget om lag en halv milliard kroner: Nesten 200 mill. kr går til å opprettholde et høyt bemannings- og aktivitetsnivå, nye tjenestesteder, bedre IKT-systemer og tiltak for styrket rekruttering, også for politiutdanningen, 80 mill. kr går til flere etterforskere i politidistriktene, 50 mill. kr går til bekjempelse av økonomisk kriminalitet, og 85 mill. kr går til opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

Det er viktig å kunne ansette flere politifolk, men det er ikke den eneste måten for å regne på innsatsen i politiet. Det handler om måten politiet jobber på, der de er, det de prioriterer, om de ser området der de satser.

Til vold i nære relasjoner: Vi har snakket om omvendt voldsalarm. Nå er den i bruk. Den tas i bruk som en del av det viktige forebyggingsarbeidet.

Så det jobbes på bred front for å gi den tryggheten folk fortjener i sine lokalsamfunn.

Sveinung Stensland (H) [10:28:32]: Flere deler av politiet rapporterer om en skremmende utvikling. Kriminaliteten øker kraftig, og ungdomskriminaliteten brer om seg. Utviklingen er totalt uakseptabel og utgjør en trussel mot samfunnet. Samtidig som vi blir stadig mer avhengig av et sterkere politi, gjør regjeringen politiet svakere.

Utfordringene øker. Samtidig ser vi en nedgang i antall politiansatte, mens hundrevis av politiutdannede står uten jobb. Politiet sier selv at de kutter i forebyggende arbeid.

Nedskjæringene i politiet har store konsekvenser for politiets evne til å forebygge og avdekke kriminalitet og etterforske og straffeforfølge kriminelle. Ordførerne i Lørenskog og Lillestrøm har sendt brev til justisministeren der de er kritiske til at politiet på Nedre Romerike legger ned enheten for forebyggende kriminalitet. Vi ser det samme i Ski og også andre steder.

Hva vil statsministeren gjøre for å snu utviklingen i politiet, sånn at de igjen kan få drive med forebyggende arbeid?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:29:32]: Det skjer på to nivåer: Vi må gå gjennom hvordan Politidirektoratet og politidistriktene bruker de ressursene de får, og gå grundig inn i og se på at det rettes slik at man får den rette balansen mellom å møte den harde kriminaliteten der den skal møtes, og å drive forebyggingsarbeid. Jeg er også urolig over signaler om at forebyggingsarbeid blir nedtonet, for jeg tror vi må ha denne kombinasjonen: å være tøffe mot kriminaliteten og tøffe mot årsakene til kriminaliteten.

Jeg har vært igjennom det i et tidligere svar, men jeg kan godt gjenta det: Vi har altså styrket politibudsjettet med over en halv milliard kroner dette året, hvor vi i samarbeid og samforståelse med Politidirektoratet har gått gjennom ulike områder hvor vi tror dette styrker politiet. Vi har også varslet over 600 mill. kr i RNB for å kunne styrke politiet. Da vil ansettelser av flere folk på de riktige nivåene være en av de viktige satsingene.

Kirsti Bergstø (SV) [10:34:16]: Jeg vet ikke om det er mangelen på politisk vilje eller evnen til å oppfatte som gjør at bønder nå samles foran Stortinget – og der de yngste bøndene er med fordi de har størst frustrasjon. Men vi må klare å finne løsninger i lag. Selv om SV ønsker null luftpenger – at vi skal ha en politikk der bønder jobber like mye som andre og ikke mer, og vi anerkjenner at egenkapitalen som bonden legger på bordet, har en kostnad – har vi nå gått sammen med andre partier, med Kristelig Folkeparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, om et forslag som ligger til behandling i Stortinget i morgen om at bonden skal jobbe like mye som oss andre. Men vi aksepterer litt, 5 pst., av det bønder selv kaller luftpenger, og der deler av kostnadene ved å investere egne penger blir dekket. Jeg lurer på om regjeringspartiene er villig til å se at viljen til å ha større ambisjoner for norsk jordbruk også finnes i flere forslag enn i regjeringens.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:35:22]: Det gir jeg representanten rett i, viljen til økt satsing kan finnes i flere ulike forslag, men vi skal finne et forslag som helhetlig bærer. På de 38 000 brukene er det veldig ulik innretning på hvordan de jobber, om det er heltid eller det er deltid. Vi skal finne en god balanse. Det er vanskelig å finne en gjennomsnittsberegning som alle kjenner seg igjen i. Vi hadde et ekspertutvalg, Grytten-utvalget, som foreslo en såkalt normering på 43 pst. SV foreslår null og kan strekke seg til 5 pst. Vi har lagt fram 20 pst., som er under halvparten av det ekspertutvalget la fram, og som vi mener treffer brukene bra. Den pakken vi legger opp til, er innretningen på politikken. Og så handler dette om det enkelte oppgjøret. Da mener jeg at denne regjeringen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan stå veldig oppreist for å ha tatt jordbruksoppgjørene inn i en helt ny tid. I en vanskelig tid etter Ukraina-krisen har de fått kompensasjon, og de har også fått et løft i inntekten. Det har da vært en økning for et vanlig bruk på mellom 90 000 og 100 000 kr. Sånt teller.

Kirsti Bergstø (SV) [10:36:31]: Finnes viljen, bør vi også finne evnen i lag. Bonden må produsere med utgangspunkt i de ressursene man har, og normeringen er verst for dem som har lavest lønnsomhet. Vi vil vurdere alle forbedringer, og vi har en stolt historie i SV. Vi var sentrale i opptrappingsplanen for 50 år siden. Nå inviterer vi til å lage en ny plan som er mer offensiv for norsk matproduksjon, og som faktisk tar signalene og stemmene fra bøndene som nå samler seg utenfor Stortinget, på alvor. Vi har jo sett litt ulike signaler fra regjeringen. De har valgt å danne flertall med Høyre og Venstre, men i etterkant har finansminister Vedum kommet med nye tall for bondens arbeid. Jeg lurer da på om statsministeren støtter finansministerens nye krav om å redusere timetallet for bondens arbeid, og om det kan være aktuelt å bevege seg også i andre spørsmål.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:37:32]: Nå pågår disse forhandlinger i innspurten her i Stortinget, og det skal stemmes i morgen. Jeg mener at vi har lagt fram et godt balansert, samlet opplegg. Så registrerer jeg at det pågår diskusjoner om akkurat timetallet, de diskusjonene mener jeg kan føre fram til at vi kan få en enighet der. Vi er villig til å se på det, se på justeringer, men dette overlater jeg nå til dyktig forhandlere her i Stortinget. Når det gjelder oppfølgingsspørsmålet om vi da er villige til å gå på det og det punktet i resten av den pakken, er svaret nei. Vi har lagt fram et ansvarlig opplegg som skal bære og ha framtidsperspektiver for selvforsyning, for bondens inntekt og for opptrappingen, og som kan spille godt inn når vi nå skal forhandle om et bondeoppgjør, et oppgjør med landbruksorganisasjonene. Vi skal fortsette på den veien der vi i to år har vist at vi er villige til å ta ordentlige, håndfaste grep, og vi skal fortsette å gjøre det. Så jeg ser fram til avslutningen av de forhandlingene og håper vi kan få brede enigheter her i salen i morgen.

Kirsti Bergstø (SV) [10:38:32]: Nå har regjeringspartiene egentlig valgt å lande en enighet med Høyre, men SV er klar for å forhandle videre når som helst. Vår dør er alltid åpen.

Timetallet er ikke nok. Det er ikke nok til å gjøre noe med den alvorlige situasjonen for norsk jordbruk. Vi er glad for at regjeringen endelig har kommet med en plan for både opptrapping av inntekt og økt selvforsyning – det har vi lenge presset på for – men det som ligger på bordet, er bare ikke nok. Det er ikke nok til å si til de unge bøndene som samler seg her, at de har en framtid.

Da lurer jeg på – om regjeringspartiene velger å ikke lytte til bøndene: Er man villig til å gå i møte med de partiene som nå har samlet seg om det som ikke er sin primærpolitikk, men som kan være et kompromiss? Og om statsministeren ikke vil møte selv, vil han sende det signalet til sine forhandlere?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:39:32]: Jeg har svart på dette spørsmålet, og jeg har vist til at denne regjeringen altså har økt det vi gir i budsjettinnsats for å bidra til å løfte bondens inntekt, med over 50 pst. Vi har vist at vi altså går fra 17 til 27 mrd. kr, som slår inn i inntekten til bonden.

Jeg møter bønder over hele Norge. Jeg er klar til å møte dem når som helst og hvor som helst for å diskutere det, vurdere det opp mot det som er alternativet. Beviset på at man er enig om rammeverket og kriteriene for hvordan vi definerer inntekt og opptrapping, kommer idet man legger fram et oppgjør og forhandler. Det er der det skjer.

Jeg har antydet dette med timetall, hvor det nå pågår diskusjoner. Vi får se om det kan føre fram. Utover det mener jeg det opplegget regjeringen har lagt fram, er et godt grunnlag for at vi kan fortsette arbeidet med å trygge bondens inntekter, trygge viljen til å investere og ikke minst si til unge mennesker at dette er en utrolig viktig sektor å arbeide i – for vår selvforsyning og vår sikkerhet.

Kirsti Bergstø (SV) [10:40:33]: Alternativet til regjeringens forslag er forslag nr. 25. Alternativet til bondeopprør er ærlige tall. Det er det vi ber om her. Jeg registrerer at regjeringspartiene fortsatt søker fellesskap med Venstre og Høyre i stedet for å søke enighet med jordbrukets venner. Det gjør meg urolig, for det er flere store slag som står rundt fordeling, rundt distriktspolitikk og rundt hva vi skal leve av i framtiden. Et av dem er kvotemeldingen, der det også er store forskjeller mellom høyresiden og venstresiden i norsk politikk, der utviklingen under Høyre har vært stikk i strid med fiskeripolitiske mål om sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, og der vi ser at ressursene har samlet seg på stadig færre hender. Da lurer jeg på om det i høyredreiningens ånd er aktuelt å stå på at man ønsker en høyrevridning også i fiskeripolitikken?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:41:37]: Det er akkurat der denne regjeringen leverer. Vi hadde altså en Solberg-regjering som la fram en kvotemelding som de trakk. Vi hadde en riksrevisjon om kom og sa at intensjonene ikke var fulgt opp. Vi har tatt tak i det. Vi har levert et balansert opplegg som sikrer eierbegrensninger i kystflåten som gjør at vi unngår konsentrasjon. Vi legger opp til fordelingsmekanismer der den minste flåtens kvotegrunnlag sikres, og vi finner en god balanse. Det er motsetninger i norsk fiskeri mellom de store havgående trålerne og kystfiskerne. Her må det finnes en balanse. Jeg mener vi har funnet den.

Jeg respekterer at SV kan ha andre synspunkter på det, men når det gjelder både landbruk og fisk, har vi en regjering som ønsker å se distriktene våre, kysten vår og dem som produserer mat – enten den kommer fra havet eller fra land – at deres arbeid blir anerkjent, at de får trygghet for det arbeidet og trygghet for framtidige generasjoner, og at vi satser på det av fellesskapets ressurser og på en måte som anerkjenner arbeidet. Det er det denne regjeringen leverer, og det er det denne regjeringen står for.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:42:48]: Det skal lukte kumøkk om våren, for det betyr at åkrene er klar for å begynne å spire, men det skal jo ikke lukte kumøkk foran rådhuset og foran Stortinget, og det gjør det nå. Det er et tydelig signal om at bøndene ikke er fornøyd med den enigheten regjeringen har fått med Høyre og Venstre. Dypest sett handler dette også om beredskap, og det vet jeg at statsministeren er veldig opptatt av. I en urolig tid med ikke bare krig, men også klimaendringer og matsykdommer er vi avhengig av selv å produsere det vi trenger for å leve, nemlig maten vår. Regjeringen har også et mål om økt selvforsyning, men for at det skal skje, må hver enkelt bonde ta det livsvalget det er å produsere mat, og stå i det som er en ganske annerledes livssituasjon enn for vanlige arbeidstakere. Beskjeden fra bøndene nå er at det man har fått, ikke er bra nok. Jeg respekterer at statsministeren ikke er den som forhandler i Stortinget, men håper statsministeren på et bedre resultat når vi skal votere over det i morgen, som kan gi bøndene troen på å ta det valget for sin egen matproduksjon?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:43:51]: Regjeringen håper på at vi kan få flertall og handlerom til å fortsette den utviklingen vi har lagt i det kursskiftet som kom med denne regjeringen. Vi skal sikre bonden inntekt, vi skal lage en opptrappingsplan, vi skal styrke selvforsyningen, og vi skal vise at fellesskapet stiller opp for norsk matproduksjon. Det er viktig for sikkerheten. 50-prosentmålet ligger. Vi skal ha økt etterspørsel etter mat fra norsk jordbruk hos både forbrukere, dagligvarekjeder, restauranter og kantiner. Vi skal ha økt etterspørsel etter frukt og grønt og matkorn – kvaliteter som kommer fra møllere og går til bakerne våre – og økt bruk av grovfôr og gras – en lang liste. Det opplegget vi har lagt fram og de pengene vi legger på bordet, sikrer det. Jeg har full respekt for at andre partier kan ønske at man skal bruke enda mer av fellesskapets ressurser på dette, og at bondens organisasjoner i ulike format også ønsker å få mer. Det er en del av demokratiet, men vi har lagt til rette. En av våre hovedsatsinger for å satse på levende norske distrikter er at vi satser på bonden, og vi satser på dem som lever av fiske fra havet.

Une Bastholm (MDG) [10:45:00]: Inntektsutjevningen nå blir ekstra viktig, for over veldig mange år er det ført en politikk som gjør det veldig vanskelig å være bonde i Norge. Det er fordi landbrukspolitikken har vært løsrevet fra det naturlige ressursgrunnlaget til bonden og forutsetningene en bonde har for å produsere mat i et land som Norge. Denne stordriftspolitikken – hvor altså hver bonde skal løpe mer, dyra skal stå tettere, de skal vokse fortere og jorda skal drives enda hardere – er på en måte en politikk som er ført for å produsere mer norsk mat, men resultatet er et landbruk som er mindre basert på norske ressurser, mer basert på import, en dyrevelferd som særlig i de mest industrialiserte produksjonene går på akkord med loven, og mer utslitte bønder med psykiske helseplager. Med nedleggelsen av bruk er bøndene færre, de bor lenger unna hverandre, de samarbeider mindre og har vanskeligere for å stå i de utfordringene de møter på bakken.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor skal en bonde i Norge nå fortsette i sitt virke? Hva er håpet statsministeren kan gi til norske bønder?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:46:07]: Det er en lang liste med gode grunner for å stå i det yrket, og den får man fra bonden selv: stoltheten av å produsere mat, bruke jorda, utvikle lokalsamfunnet. Vårt landbruk er mer enn bare produksjon av mat. Det er å ta vare på naturlandskap, det er en del av bosettingen i distriktene, men da må vi ha en regjering som anerkjenner den delen i vår samfunnsplanlegging og utvikling. Ærlig talt: Vi har sittet siden høsten 2021, og vi har økt satsingen på dette med over 50 pst. i en tid med ressursknapphet, i en tid med krise, i en tid med krig. Vi har løftet utgiftene fra 17 mrd. kr til 27 mrd. kr, som resulterer i mellom 90 000 kr og 100 000 kr for den enkelte bonden. Det er en satsing på at vi anerkjenner det arbeidet. Arbeidet med selvforsyning, som jeg var inne på i sted, peker nettopp på at vi skal bruke ressursene fra norsk landbruk både for din og min mat, for fôr, for fornuftig utvikling av jorda. Her er en regjering som satser på at det skal være et klimavennlig jordbruk, og et jordbruk som bidrar til selvforsyning.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:50:34]: Jeg er enig i at en tannhelsereform ikke kan innføres over natten. Derfor har Rødt foreslått at det trappes opp gradvis over et par år. Det utvalget skal se på, er nettopp hvordan man kan gjøre dette i praksis. Så har jo ikke et utvalg verken ambisjoner eller handlekraften til å sette av de pengene og gjøre det. Da Arbeiderpartiets landsmøte gikk inn for nettopp å behandle tennene som en del av kroppen, var Høyres respons at Arbeiderpartiet var uten kontroll. Jeg mener derimot det motsatte, at et slikt vedtak viser at det er mulig å ta tilbake kontrollen over et stort problem i samfunnet. Det at flere hundretusen ikke har råd til å gå til tannlegen, handler ikke bare om utsatte grupper med diagnoser eller alder. Det disse menneskene har felles, er verken diagnoser eller alder, men at de har dårlig råd. Det er nettopp derfor jeg mener at man i en tannhelsereform ikke bare kan se på avgrensede små grupper, men må ha en plan for å innføre det for alle i befolkningen, slik som det er for andre helsetjenester.

Så mitt spørsmål er: Når man får dette kunnskapsgrunnlaget, har man da den handlekraften og viljen til faktisk å prioritere en slik reform?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:51:39]: Jeg er glad for at representanten viser til Arbeiderpartiets landsmøtes vedtak. Der er det mange gode vedtak om dette, og tannhelse er egentlig oppe hver eneste gang, og det skjønner jeg veldig godt. Dette begrepet at tennene er en del av kroppen, er en del av smilet og er en del av ansiktet er en måte å sette ord på at dette er et alvorlig tema. Jeg erkjenner fullt og helt at her treffer vi også rånerven i sosiale ulikheter i helse. Det er knyttet til en del andre forhold i helse som mennesker møter, men tannhelse er – jeg holdt på å si – både et smertelig og et synlig uttrykk for det. Det ønsker vi å gjøre noe med. Vi har begynt å gjøre noe med det, vi samler inn kunnskap nå gjennom dette utvalget, og så vil ikke jeg trekke konklusjoner av det før jeg har sett det. Så er det litt kjedelige svaret at dette må vurderes opp mot en lang rekke andre utfordringer vi har innenfor helse og å bekjempe sosiale ulikheter i helse. Vi har et løft vi skal gjøre innenfor kvinnehelse, innenfor ungdoms helse og psykisk helse, og vi har en opptrappingsplan – det er en lang rekke forhold. Men dette skal vi ta på alvor, og jeg ser fram til å kunne diskutere det med representanten når rapporten kommer.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:52:41]: Min opplevelse – som jeg har snakket om i mange år – er at det er en skikkelig populær sak som folk er opptatt av, at man ikke forstår den manglende logikken og stadig flere partier har blitt med på det kravet. Jeg kan gjerne også sitere Senterpartiets landsmøte, som har vedtatt at tannlegebehandling skal gå inn i egenandelsordningen i folketrygden, og som de gikk til valg på i 2021. Er det noe man virkelig trenger, er det en slags velferdsreform som man kan vinne valget med i 2025. Hvis det er et Colgate-blankt folkekrav, er det nettopp at tennene skal behandles som en del av kroppen. Det ville vært en offensiv velferdsreform som – som du sier – rører ved en del dype nerver i de seirene som arbeiderbevegelsen har fått gjennomslag for de siste 100 årene, og at vi tar ansvar for noe i fellesskap. Men det krever at man er villig til å prioritere det, at man kommer med noen konkrete løsninger, og at man ikke begrenser det til å handle om de små gruppene, for er det noe SSB-tallene viser oss, er det at dette er et mye bredere problem enn som så.

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:53:47]: Det er et bredere problem, men vi må konsentrere det slik at vi når dem som trenger å få den hjelpen. Det er som veldig mye annet i vårt velferdssamfunn, at det å innføre generelle og universelle ordninger må vurderes opp mot hva som er behovene, og hva som er mulig å løse med tanke på de behovene. Det er jeg opptatt av å løse. Jeg ønsker å bevege dette bort fra å si at dette er den enkeltsaken som vi skal vinne valget med i 2025. Jeg tror det er bredere temaer som skal komme fram der, at vi satser på vår felles velferd, at det å satse på velferd legger grunnlag for at folk kan delta i samfunnet, arbeide og få den selvrespekten som man har behov for, for å klare det. Da er tannhelse et av de store temaene. Det kommer vi tilbake til når vi får et bedre saksgrunnlag. Så følger vi opp de satsingene vi allerede har, og det tror jeg vi kommer til å gjøre også når vi går inn mot 2025.

Sveinung Rotevatn (V) [10:58:36]: Takk for eit veldig interessant svar. Då seier altså statsministeren at det ikkje er gitt at Norge kjem til å følgje desse fristane, men så seier han vidare at vi har sterk interesse av eit nært energisamarbeid med EU. Då er det freistande å sitere vidare frå det brevet som kommisjonen har sendt, for dei seier ikkje berre at det er viktig å nå desse fristane, dei seier også:

In the absence of progress as indicated above, the commission shall consider any steps necessary that may need to be taken to preserve the integrity of our joint EEA single market.

Det det betyr, er at EU varslar at viss ein ikkje følgjer desse fristane, kan dei vurdere å ta steg nettopp innanfor det energisamarbeidet som statsministeren seier er så viktig for Noreg, fordi Noreg ikkje følgjer opp lojalt å implementere det vi skal implementere. Det rimar godt med det utanriksministeren også sa: at i prinsippet kan EU då setje delar av avtalen ut av spel. Bekymrar det overhovudet ikkje statsministeren, all den tid han seier at dette samarbeidet er så viktig, og EØS-utgreiinga seier nøyaktig det same?

Statsminister Jonas Gahr Støre [10:59:36]: Det jeg registrerer, er at representanten Rotevatn «vart skræmt» av det brevet og sier at de datoene, de må vi følge – hvis ikke går det galt. Jeg registrerer at EU peker på disse direktivene. De er vant til å se at Norge har en høy gjennomføringsgrad. Det skal vi fortsette å ha. Men jeg gjentar her: Det er ikke slik at en EU-kommisjonær kan sette en dato på 13. august og si at her skal det og det være gjennomført. Slik fungerer det ikke. Her skal det en enighet til i EØS-komiteen – Norge, Liechtenstein og Island – og vi skal gjøre det på en ansvarlig og fornuftig måte. Så bare gjentar jeg det jeg sier: Norge er tjent med å ha bred regelverkenighet. Det er bra for næringslivet vårt, men vi er altså et EØS-land som gjennomgår og vurderer hvert av disse direktivene, og i EØS-avtalen kan det teoretisk sett komme slike typer tiltak – hvis man ikke kommer til enighet, og det blir en full stopp. Jeg tror ikke vi kommer dit, og vi er til nå heller ikke kommet dit gjennom 30 år med EØS. Jeg tror ikke vi gjør det nå heller.

Sveinung Rotevatn (V) [11:00:36]: No byrjar eg å lure på om statsministeren har sete litt for lenge i regjering med Senterpartiet, for no høyrest han faktisk ut som ein senterpartipolitikar. Det er heilt avgjerande at vi følgjer opp dei vedtaka som vert gjorde, og det er heilt uvanleg at EU sender denne typen brev. Det er ikkje fordi ein ikkje har forståing for at det kan ta tid å innføre regelverk – det gjer det. Det har nok med å gjere at det no har gått seks år, og det ikkje er ein indikasjon på framsteg overhovudet, og regjeringspartia – iallfall Senterpartiet – seier at dei ikkje har tenkt å innføre dette. Då er det kanskje ein grunn til at ein begynner å spørje: Kjem det framsteg her snart? Eg synest dette er ei veldig interessant utvikling både frå regjeringa og i Arbeidarpartiet.

La meg stille eit anna spørsmål, når vi snakkar mykje om prosess: Kva er problemet med innhaldet i denne rein energi-pakken som gjer dette så vanskeleg for regjeringa? Så vidt eg klarer å forstå, vil dette gje meir fornybar energi, sterkare forbrukarrettar og meir energisparing. Kva er det som gjer at dette er så vanskeleg å innføre?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:01:38]: For det første er jeg enig med representanten Rotevatn i at dette er en interessant debatt. Det er interessant å høre Venstres synspunkter på hvem som setter takten for hvordan vi gjennomfører regler, og hvem vi skal høre på når vi setter dem. Norge er tjent med å ha regellikhet. EØS-utvalgets rapport som kom nå, er en veldig god illustrasjon på hvor viktig dette samarbeidet er for Norge. For å ta et eksempel: Norge har et konsesjonssystem som avviker litt fra en del andre land. Tilbake i den tiden hvor Venstre var Venstre, var man jo opptatt av lokal tilhørighet, å lytte til hva som skjer ute, lytte til kommunene, lytte til interessene og få inn synspunkter. Norge har et helt spesielt energisystem med stor grad av fornybar kraft, og vi skal sørge for at vi får forvaltet det på en måte som gjør at vi får mest mulig energi og kraft ut av det. Det tar tid – hvordan vi skal gjennomføre disse direktivene på en måte hvor vi har styringen med dette. Hvis Venstre ikke er opptatt av det, er det en veldig interessant del av den diskusjonen, men jeg er opptatt av at vi skal ha styringen, vi skal ha eierskapet, vi skal ha innsikten i hvordan regelverket fungerer, og det er det som ligger til grunn for at vi bruker tid på dette.

Sveinung Rotevatn (V) [11:02:42]: Eg registrerer at statsministeren prioriterer å kome med ein slags vag kritikk av Venstre, som eg innrømmer at eg ikkje forstår, i staden for å svare på det spørsmålet eg forsøkjer å stille han. Det spørsmålet bør vere ganske enkelt. Det første har han for så vidt svart på: Vil dei følgje desse fristane som EU har skissert? Nei, seier statsministeren. Som punkt 2 spør eg: Kva er problemet med innhaldet i desse rettsaktene? Er det at dei gjev meir fornybar energi, er det at dei gjev meir energisparing, eller at dei gjev fleire rettar for forbrukarane? Det vil statsministeren heller ikkje svare på.

Eg synest dette er ganske urovekkjande, for no har vi nettopp fått ei utgreiing frå dette EØS-utvalet som seier svært tydeleg at det er viktig at vi lojalt følgjer opp, at etterslepet er altfor stort, og at det påverkar Noregs evne til å utnytte handlingsrommet vi trass i alt har til å påverke politiske vedtak som vert gjorde i EU no, og ikkje for seks år sidan. Eg gjentek mitt spørsmål: Kva er dei i innhaldet i rein energi-pakken som Arbeidarpartiet og statsministeren synest er så krevjande at dette kan dei ikkje svare på når vert innført?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:03:44]: Jeg gjentar at det er ikke slik at EU setter den fristen for oss. Dette diskuterer vi sammen i EØS-komiteen. Det skal være en enighet, og vi jobber oss fram til det. Vi har 30 års erfaring i å klare det veldig godt.

Og til den rapporten som Venstre har brukt mye tid på å ironisere over – hvorfor utreder vi EØS- og ikke EU-medlemskap: Nå har vi en utrolig solid, god rapport, som i tillegg til forskningen fra 2012 viser betydningen av EU-samarbeidet, og denne regjeringen ønsker at vi skal ha nær regellikhet. Vi skal nå enighet om det, og vi skal også gjøre det på et område som er veldig viktig for Norge, og viktig for EU, på en riktig måte. Jeg sier igjen: 25 av de 65 rettsaktene som er nå, er fra før 2019, så de lå år etter år også da Venstre hadde innflytelse. Tredje energipakke var fra 2009 og ble vedtatt i 2018. Så det tok også sin tid. Men vi skal finne løsninger på dette. Vi skal redusere dette etterslepet, som delvis henger sammen med pandemitiden også, hvor veldig mye ble skjøvet til side. Pandemien har etterslep på mange områder, også her, og jeg er trygg på at vi kommer til å komme fram til gode løsninger og forståelse med EU.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:08:17]: Kristelig Folkeparti er alltid tilsnakkendes, og det er også denne representanten. Men når en går til timetall, har regjeringen altså lagt fram 1 845 timer. De som har tariffavtale, har 1 695 timer. Det er ikke vanlig å beregne inn hva familier gjør i dugnad, osv., så jeg vil si at det blir en haltende framstilling. I tillegg sier han at man bor på gården. Jeg håper at man drar ut og ser hvor mange av dem som bor på gården. Vi har bestemt at de skal bo på gården hvis de faktisk driver med dyr.

Punkt to: For å ha inntektsgrunnlag leier mange jord, og de kjører mye rundt, så det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. Og Grytten-utvalget, som jeg selv satte ned, har vært tydelig på at levekårsforhold ikke bør inngå i den tallfestede sammenligningen. Hvorfor kommer dere da med 1 845 timer og er villig til å gå ned?

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:09:20]: Det var et underlig spørsmål. Jeg har forklart hvorfor vi la fram det tallet, som er en videreføring av definisjonen av årsverk i jordbruket. Det er noe høyere enn for andre arbeidsgrupper. Bonden er en selvstendig næringsdrivende og ikke statsansatt, men også en del av et oppgjør hvor staten bidrar til inntekt på mange måter. Det er et komplisert opplegg.

Nå diskuteres det altså her muligheten for over noe tid å ta det timetallet ned. Jeg tror at jeg må svare på samme måte: De diskusjonene pågår i Stortinget. Våre representanter er godt forberedt på å ta de diskusjonene, inklusiv med Kristelig Folkeparti. Så får vi se utfallet av det i morgen.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:10:05]: Jeg har lyst til å si at rundballen nå ligger hos Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi i Kristelig Folkeparti er klare til å styrke bøndenes rammer, og det har vi vært siden dette ble lagt fram for over en uke siden. Det er faktisk opp til regjeringen å ta grep for å finne en bedre løsning på det de selv har foreslått. Vi er klare til å forhandle om en bedre avtale.

På statsministerens vakt har en lagt ned ett gårdsbruk hver dag. Det er svært mange bønder som er oppgitte. De er skuffet, de er sinte, og de har betydelig svekket framtidstro. I tillegg er det problematisk for distriktene. En har i tillegg lagt på 20 pst. på det som er lønn, og sagt at det er det man får i banken. Men de får ikke de pengene. De pengene kommer aldri inn på bankkontoen. Det er ikke penger som bøndene har. Mener faktisk statsministeren at faglagene har misforstått?

Statsråd Jonas Gahr Støre [11:11:17]: Nei, men representanten har misforstått. Det er den avgåtte landbruksministeren i den forrige regjeringen som har sett på at denne regjeringen har økt bevilgningene til landbruket gjennom oppgjørene med 54 pst., 10 mrd. kr. Representanten rister på hodet, men det er fakta, det er de tallene som ligger der. Den politikken hun representerte, med Fremskrittspartiet og Høyre i flertall, ga de resultatene som man ser der ute i landbruket. Den utviklingen har denne regjeringen snudd. Vi har lyttet til Grytten-utvalget som representanten satte ned, men det utvalget foreslo 43 pst. i normeringsfaktor. Jeg går ut fra at representanten støtter det. Det synes jeg er altfor høyt. Jo, men tar man en del av helheten, må man se på helheten. Vi har foreslått 20 pst. Det er et godt kompromiss, som treffer det som er landbrukets realiteter der ute, på en god måte.

Henrik Asheim (H) [11:16:24]: Jeg må innrømme jeg ble litt skuffet over det svaret. Jeg forstår at man også er partileder og holder taler til partiet sitt, men landets statsminister bør ikke stå på denne talestolen å så tvil om en enighet om fremtidens pensjoner, som brede deler av opposisjonen også er med på. Det er det ikke noe grunnlag for. Da synes jeg det er uansvarlig av statsministeren å bruke en slik anledning til å stille spørsmål ved om partiene i opposisjon kommer til å stå ved den avtalen vi har inngått.

Et annet område som er viktig, er landbrukspolitikken, som har vært nevnt flere ganger nå. Det er et viktig dokument som handler om hvordan man forutsigbart kan beregne inntektene fremover. Derfor har Høyre vært opptatt av å finne en enighet med regjeringen og har stilt seg bak mange av de grepene som ligger i regjeringens eget forslag.

Hva skjer så etter at man har fått det flertallet på plass? Jo, finansministeren og lederen av et av regjeringspartiene sier rett ut at hans parti skal jobbe på spreng for å endre konklusjonene i det som er regjeringens eget forslag. Hvordan mener statsministeren at dette gir grunnlag for forutsigbarhet når man har et flertall for det forslaget regjeringen selv har fremmet?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:17:34]: Representanten Asheim har vært statsråd, og jeg vet ikke hvor store pakker han da la fram i Stortinget. Men når den pakken kommer til Stortinget, er den i Stortingets hender. Stortinget forhandler, og regjeringen er i dialog med sine partier på Stortinget for å finne gode løsninger.

Vi er en mindretallsregjering. Derfor er både finansministeren og jeg opptatt av å se hva kan vi kan gjøre for å jobbe med det utgangspunktet vi hadde for å få bred enighet, som samlet sett kan være et godt signal. Det er det vi er i diskusjon om nå. Spørsmålet om timetallet har vært oppe flere ganger. Vi har lagt inn et forslag på 1845 timer. Det har vært et ønske om 1700 og 1750 og litt forskjellig. Nå er det diskusjon om det, og regjeringen bidrar der på en konstruktiv måte i disse diskusjonene.

Henrik Asheim (H) [11:18:20]: Det er helt riktig – jeg har også vært statsråd. Jeg kan huske de gangene vi fikk flertall for forslag vi hadde i regjering. Det var vi jo glad for, det feiret vi ofte. Det som er helt nytt, er at man har en regjering som legger inn et forslag, det diskuteres grundig i komiteen, Høyre sikrer flertall for det forslaget og sier at vi er enig om dette. Så går ikke én representant for Senterpartiet, men finansministeren, ut og sier at nå skal vi jobbe på spreng for ikke å få flertall for det vi har foreslått. Det gir absolutt ingen forutsigbarhet. Vi er med på den enigheten fordi vi mener den forutsigbarheten bør være der, den må være blokkoverskridende, det må være et stort flertall. Det er det nå.

Hva sier det om regjeringens evne til å styre og forutsigbarhet for en viktig næring i Norge når landets egen finansminister og lederen av et av de to regjeringspartiene går ut og sier at nå skal man jobbe på spreng i Stortinget for at han selv skal bli nedstemt og få et annet flertall?

Statsminister Jonas Gahr Støre [11:19:15]: Det gjenstår et døgn av disse samtalene i forhandlingene om en stor pakke, hvor veldig mange elementer skal sammen for å sikre bonden trygghet, sikre et grunnlag for å beregne inntekter, opptrappingsplan osv. Regjeringen går til Stortinget ved å lytte til alle partiene på Stortinget for å se hvor det er grunnlag for flertall. Det er vel slik at Høyre kommer til å stemme, så vidt jeg har forstått, subsidiært for det forslaget regjeringen hadde lagt fram. De har sine egne primærposisjoner. Vi er nå i samtaler med de andre partiene, og jeg er trygg på at komiteen kommer til å finne gode løsninger på det spørsmålet.