Stortinget - Møte tirsdag den 7. mai 2024 *

Dato: 07.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 267 S (2023–2024), jf. Dokument 8:95 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 4 [11:36:49]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Silje Hjemdal, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde om å styrke kampen mot antisemittisme (Innst. 267 S (2023–2024), jf. Dokument 8:95 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kathrine Kleveland (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg var 13 år da jeg hørte Tor Stokke lese boka «Det angår også deg», om jøden Herman Sachnowitz, som opplesningsserie på NRK i 1979. Jeg glemmer det aldri. Nå har jeg hørt lydboka på nytt. Det har vært tøft.

Herman Sachnowitz overlevde de mest grusomme opplevelser i konsentrasjonsleirer under annen verdenskrig. Sachnowitz vokste opp i Larvik og ble den eneste av familien på far og åtte søsken som overlevde. Målet hans var å overleve for å fortelle verden hva som hadde skjedd, selv om han var klar over at han ikke ville kunne formidle hvor ille det var.

Det som skjedde i Holocaust da 6 millioner jøder ble drept på grusomt vis, kan ikke unnskyldes, det kan ikke bortforklares, og det må ikke glemmes.

Som saksordfører vil jeg takke komiteen og komiteråd for samarbeidet. En samlet komité mener at antisemittisme må bekjempes, og at alle elever i grunnskolen og videregående skole får god kunnskap og kompetanse om antisemittisme og hvilke konsekvenser det kan ha for samfunnet vårt om disse holdningene ikke bekjempes i størst mulig grad. De andre partiene vil redegjøre for sine forslag.

For Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil jeg trekke fram at regjeringen har lagt fram handlingsplan mot rasisme og diskriminering, og at det arbeides med ny handlingsplan mot antisemittisme og muslimfiendlighet.

Når det gjelder forslaget om at samtlige norske elever skal få mulighet til å besøke tidligere konsentrasjonsleirer, har vi i statsbudsjettet for i år bevilget 17 mill. kr til skoleturer for elever i hele landet. Kunnskapsministeren har varslet at det skal ses på regelverket for tilskuddsordningen. Det er viktig for regjeringspartiene at aktiviteter i skolen ikke går på tvers av gratisprinsippet.

Avslutningsvis vil jeg trekke fram noe Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn skrev i innspillet til komiteen:

«Det har noe å si hvordan politikere og ledere uttrykker seg. Jødehat og antisemittisme angår alle og kan dukke opp i mange miljøer. Arbeid mot dette krever kunnskap og at vi som samfunn er bevisste på hva som kan bidra til hat og antisemittisme. Politikere og ledere, ikke minst ledere i tros- og livssynsmiljøene, har et særlig ansvar for å gå frem som gode eksempler på hvordan man omtaler andre, og hvordan man håndterer uoverensstemmelser på en konstruktiv og respektfull måte.»

Vi i denne sal, som representanter fra hele Norge, har med andre ord et særlig ansvar.

Anne Kristine Linnestad (H) []: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» – Dette er ikke mine, men Arnulf Øverlands ord fra 1936, men de er dessverre like aktuelle i dag. Vi har alle vært vitne til den alarmerende økningen av antisemittiske hendelser og ytringer i Norge, særlig etter Hamas' angrep på Israel 7. oktober i fjor og Israels pågående krigføring i Gaza.

Høyre er enig med Fremskrittspartiet i at for å bekjempe rasisme og hatefulle ytringer, herunder antisemittisme, må vi tilføre barn og unge kunnskap og kompetanse, og vi støtter derfor intensjonen i forslaget fra Fremskrittspartiet om at samtlige norske skoleelever i løpet av skolegangen får muligheten til å besøke tidligere konsentrasjonsleirer, som Auswitch og Sachsenhausen, f.eks. gjennom Hvite Busser, Aktive Fredsreiser og andre organisasjoner. Men Høyre mener dette forslaget slik det ligger, blir en økonomisk detaljstyring av kommunene som vi ikke kan støtte. Vi foreslår derfor at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man kan sørge for at flere skoleelever fra hele landet får mulighet til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer, både i og utenfor Norge, innenfor hvert års vedtatte budsjettrammer og i forbindelse med framleggelsen av ny handlingsplan mot antisemittisme. Vi fremmer forslaget sammen med SV og Rødt.

Når det gjelder forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, er vi enig med regjeringen i at det åpnes for at aktører som sprer antisemittiske holdninger, fratas statsstøtten slik loven er utformet i dag, og vi støtter derfor ikke forslaget slik det ligger.

Kunnskap og kompetanse om antisemittisme skal ha en naturlig plass i undervisningen, og vi er derfor enig i at så mange elever som mulig bør få mulighet til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer, både i inn- og utland. Det vil også gi våre elever en unik mulighet til å lære om vår egen norske krigshistorie dersom man kan benytte konsentrasjonsleirer eller fangeleirer som Stiklestad og Falstad leir i Trøndelag eller Grini, for den saks skyld,

Med dette tar jeg opp de forslagene som Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp de forslagene Høyre er en del av.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Europa har en mørk og æreløs historie når det gjelder behandling av jødene. Gjennom århundrer har antisemittismen blomstret i Europa. Jødeforfølgelsen har vært en realitet. Det var først etter 1945, da man så Nazi-Tysklands grusomme forfølgelse av jødene, holocaust, Europa forsto at man måtte ta ansvar.

Norge har også den samme dårlige historien, til og med gjennom vår egen grunnlov, og det var heller ikke imponerende, den innsatsen vi gjorde i Norge for å beskytte våre egne jøder mot deportasjon til konsentrasjonsleirene.

Heldigvis har De hvite bussene bidratt til å vaksinere generasjoner av nordmenn mot antisemittisme og jødehat. Det har vært en øyeåpner og en helt riktig og viktig opplevelse for mange unge å få delta i det. Det har bidratt til å vaksinere disse generasjonene mot antisemittisme. Men vi står i en ny situasjon. Kanskje mer enn etter andre verdenskrig trenger vi en ny innsats for å bekjempe jødehatet. Det er et selvfølgelig resultat av den masseinnvandringen av personer fra muslimske land som har skjedd til Europa og til Norge. Vi ser det i alle vestlige land hvor man har muslimske minoriteter: Det er et hat som mange tar med seg fra sine opprinnelsesland, og som vi må vaksinere nye generasjoner mot i Norge. Det gjør vi bl.a. gjennom Fremskrittspartiets forslag om at også elever med innvandrerbakgrunn, særlig fra muslimske land, bør delta på De hvite bussene. Det er særdeles viktig for å vaksinere de neste generasjonene.

Jeg vil også benytte muligheten fra denne talerstolen til å peke litt på venstresiden i norsk politikk. For det som skjer nå, det jødehatet som florerer på sosiale medier, i demonstrasjoner, med kamprop utenfor Stortinget, har venstresiden et medansvar for. De har et ansvar for å bekjempe jødehat i egne rekker. Dessverre registrer jeg at det gjøres altfor lite for å bekjempe det jødehatet. Jeg etterlyser for øvrig også at Arbeiderpartiet deltar i denne debatten.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag. Vi kommer subsidiært til å støtte Høyres forslag, og da forhåpentligvis danne flertall i denne sal.

Presidenten []: Da har representanten Per-Willy Amundsen tatt opp de forslagene han refererte til.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Kampen mot diskriminering og rasisme blir vi dessverre aldri kvitt, og i ei uroleg tid – med store, opprivande konfliktar, ein pågåande krig og folkerettsbrot i Gaza – er det ekstra viktig å vere årvakne mot strøymingar i samfunnet som kan føre til rasistisk motiverte truslar og vald, også mot jødar i Noreg.

Det må vere klinkande klart at ingen som høyrer til eit trussamfunn eller ei folkegruppe i Noreg, er kollektivt ansvarlege for det statar og land i andre delar av verda utfører av krigshandlingar. Det er ikkje greitt om jødar i Noreg opplever truslar og trakassering på grunn av staten Israels pågåande krig mot befolkninga i Gaza. Å vere kritisk til denne brutale krigen i Gaza må heller ikkje forvekslast med antisemittisme. Det er to heilt forskjellige ting.

Semittar, det er folkeslag som snakkar språk som høyrer til den semittiske språkgruppa som vi finn i Midtausten, Nord-Afrika og Afrikas Horn. Arabisk, hebraisk og amharisk er alle semittiske språk. Både jødar, kristne og muslimar har sine religiøse røter i Midtaustens rike kulturar. Det kan vere noko som er verd å tenkje på i desse tider.

Når forslagsstillarane snakkar om kampen mot antisemittisme, er det sjølvsagt jødeforfølginga og antisemittismen slik vi kjenner han i europeisk historie det er snakk om – ei jødeforfølging som kulminerte i folkemordet mot jødane under den andre verdskrigen, men som enno dessverre finst ulmande i samfunnet.

SV er einig med forslagsstillarane i at det er viktig at nye generasjonar får god kjennskap til historia, slik at dei kan avvise konspirasjonsteoriar og rasistisk, diskriminerande tankegods, og slik at vi unngår at historia gjentek seg mot jødar og andre.

SV meiner at rasisme, diskriminering og konspirasjonsteoriar må kjempast mot på brei front, gjennom god undervisning og historieforteljing. Vi trur at meldinga som er lagt fram, «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet», saman med eksisterande lovverk er eit godt grunnlag for å ta tak i framvekst av fanatisk ekstremisme, uansett forteikn. Vi støttar ikkje Framstegspartiets forslag i denne saka.

Gratisprinsippet gjeld i norsk skule, og det er ikkje alle som har råd til å dra på studietur med dei kvite bussane til konsentrasjonsleirane. Vi har også vår eiga historie med menneske som blei tekne til fange fordi dei stod opp mot nazismen. Historia til dei norske jødane kan også forteljast med tanke på å førebyggje ekstremisme. Difor støttar vi Høgres alternative forslag i denne saka.

Tobias Drevland Lund (R) []: Kampen mot antisemittisme er en kontinuerlig kamp som fortsatt må tas igjen og igjen. I Holocaustsenterets befolkningsundersøkelse kommer det fram at det i befolkningen er 4,7 pst. i 2022. som viser motvilje mot jøder. Videre var det i Holocaustsenterets befolkningsundersøkelse i 2022 9,3 pst. av den norske befolkningen som har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder. Derfor må vi hele tiden bekjempe og på det sterkeste ta avstand fra all antisemittisme. Alle mennesker skal kunne leve fritt og trygt i Norge, helt uavhengig av hvem man er.

Rødt støtter i dag forslaget fra Fremskrittspartiet om at alle skoleelever skal få muligheten til å besøke konsentrasjonsleirer i løpet av skolegangen. Å dra på slike studieturer er lærerikt og viktig for å opplyse dagens unge om de grusomhetene som jøder og andre minoritetsgrupper ble utsatt for under holocaust. Dette er en del av vår felles historie. Det er ikke en historie vi er stolt av, men som vi derimot skammer oss over, og som vi aldri må glemme. Og det er en del av hva vi som storsamfunn bør gjøre for å lære barna som vokser opp, om historien og gjøre dem i stand til aktivt å bekjempe antisemittisme, antisemittiske holdninger og alle former for rasisme.

Vi støtter derimot ikke de andre forslagene fra Fremskrittspartiet, for samfunnets felles kamp mot antisemittisme skal ikke, og kan ikke, føre til økt stigmatisering eller diskriminering av andre tros- og livssynssamfunn. Åpenhet og toleranse må bygges på tvers av ulike tros- og livssynssamfunn da det er dette som bekjemper mistenkeliggjøring og eventuelle hatefulle, fiendtlige holdninger.

I det skriftlige høringsinnspillet fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL, vises det til at det er mange tiltak for å bekjempe antisemittiske holdninger i muslimske trossamfunn, og slike tiltak må det støttes opp om. Det er ekstremt urovekkende at omfanget av negative holdninger mot jøder og jødiske trossamfunn er så stort som det er i den norske befolkningen. Nylig så vi en situasjon hvor bl.a. en jødisk gravplass i Trondheim hadde blitt ramponert og synagogen hadde blitt kastet en fakkel mot, og det viser at antisemittismen dessverre lever i beste velgående. Den må bekjempes gjennom økt kunnskap, bevissthet og å lære av historien.

I en tidligere sak i vår fikk Rødt og Høyre flertall for å trappe opp satsingen på Dembra, herunder Dembra i lærerutdanningene. Det er veldig bra. I dag er Rødt med på et forslag sammen med Høyre og SV der vi ber regjeringen i forbindelse med handlingsplanen mot antisemittisme se på hvordan det kan sørges for at flere skoleelever, fra hele landet, får mulighet til å besøke tidligere fange- og konsentrasjonsleirer, som f.eks. de som er i Norge, Falstadsenteret, Falstad, fangeleir og Grini fangeleir.

Vi skal aldri gi oss i kampen mot antisemittismen. Det er en kamp som er kontinuerlig, og som vi hele tiden må ta. Med det viser jeg til de forslagene Rødt er med på.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: I dag er det fortsatt kontinuerlig politibeskyttelse utenfor synagogen, og hele sju av ti norske jøder oppgir at de holder sin religiøse tilhørighet skjult av frykt for negative reaksjoner. Det er ingen tvil, som flere har vært inne på, at situasjonen på Gaza er med på å medføre et økt konfliktnivå og mer hatefulle ytringer.

I løpet av kort tid har både Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmet ulike forslag som går på antisemittisme, og vi er begge enige – og det tror jeg salen også er – om at det foregår en undertrykkelse av jøder i Norge, og at den typen og den økningen av jødehat vi ser i landet vårt nå, er vi nødt til å ta på alvor og bekjempe. For Kristelig Folkepartis del mener vi at løsningen må favne bredt. Jødehat er en så dyptgående trussel mot demokratiet at det kreves grunnleggende, dype tiltak som jobber holdningsforebyggende, for å unngå at sånne holdninger får lov til både å feste seg og spre seg.

Derfor var vi veldig glade for at statsråden varslet at handlingsplanen mot antisemittisme skal forlenges, eller at det skal lages en ny, fordi tiltakene i den skal være brede. Vi har også foreslått noen tiltak tidligere, som ikke kan fremmes igjen. Men vi presiserer også i dag gjennom forslag at vi ønsker mer tiltak som går inn i grunnskolen, for å sikre at det er et godt nok undervisningsopplegg om antisemittisme og holdninger, og at vi sikrer økt kompetanse i politiet til å håndtere dette som hatkriminalitet.

Fremskrittspartiet har rett i at i en del muslimske miljøer er det dessverre mer jødehat enn i befolkningen ellers. Det er dessverre holdninger, og også talere, i de miljøene som må tas sterk avstand fra, og i noen tilfeller mener jeg politiet bør undersøke de uttalelsene og talerne. Men en systematisk kontroll i moskeene er vi imot. I tillegg mener vi at Fremskrittspartiets forslag om å ta statsstøtten fra muslimske miljøer som fremmer antisemittiske holdninger, er ivaretatt gjennom dagens trossamfunnslov. Der er det sånn at en både kan få redusert eller fjernet støtten dersom en bryter ulike vilkår.

Vi vil heller fremme et forslag om å øke støtten til Jødiske veivisere, og det håper jeg statsråden også jobber videre med. De gjør en fantastisk jobb med informasjonstiltak. De reiser rundt på de ulike skolene, og jeg håper virkelig de får lov til å fortsette å reise rundt, for det er menneskemøtene som er med på å bygge ned fordommer og hat. De har fått heder – Sønstebyprisen, som det var utrolig flott at de fikk i år.

Fortellinger vi har hørt fra jøder som opplever hatefulle handlinger mot seg, illustrerer også at forfølgelsen av den lille mellom minoriteten som jødene er, den må vi gjøre enda mer med.

Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten []: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Erling Sande []: Etter angrepet til Hamas på Israel 7. oktober 2023 og den etterfølgjande krigen har omfanget av antisemittisme ytringar og handlingar auka, også her i landet. I april blei den jødiske gravlunden i Trondheim utsett for hærverk, og nokre dagar seinare blei det kasta ein fakkel mot synagogen der. Det er opprørande. Vi kan ikkje akseptere at norske jødar blir utsett for sånne handlingar.

Regjeringa jobbar aktivt med å motverke antisemittisme. Vi er i gang med ein ny handlingsplan – i kontakt med dei jødiske samfunna i Noreg. I tillegg fører vi vidare og styrkjer fleire av dei løpande tiltaka mot antisemittisme. Mellom anna har vi auka tilskota til dei jødiske samfunna i Oslo og Trondheim med til saman om lag 4 mill. kr i 2024. Det er viktig at jødane, som er ein liten minoritet i Noreg, får støtte når dei opplever hets og skremmande åtferd.

Vidare er regjeringa oppteken av at dialog og møteplassar er viktig for å førebyggje og motverke antisemittisme og andre fordomar. Gjennom Samarbeidsrådet for trus- og livssynssamfunn, STL, møter representantar og leiarar for ulike trus- og livssynssamfunn kvarandre – også muslimar og jødar – til dialog.

For å målrette innsatsen mot antisemittisme framover er det òg viktig å følgje med på utviklinga av haldningar til jødar og andre minoritetar. Å gjennomføre haldningsundersøkingar er eitt tiltak i handlingsplanen mot rasisme og diskriminering som vi la fram i november 2023.

Jødiske vegvisarar, som representanten Ropstad òg nemner, er eit viktig tiltak der to unge norske jødar besøkjer vidaregåande skular rundt om i landet. Det er med på å auke kunnskapen om jødar hjå elevane og bryte ned fordommar.

Eg vil samtidig understreke at det ikkje er jødane sitt ansvar å kjempe mot antisemittisme, det er vårt felles ansvar.

Norske skuleelevar skal lære om holocaust og antisemittisme. Vi har ei ordning med tilskot til skuleturar til tidlegare konsentrasjonsleirar og minnestader for den andre verdskrigen. Kunnskapsministeren vil sjå på regelverket for denne ordninga og vurdere om ho fungerer etter hensikta.

Eg vil avslutte med å understreke at regjeringa legg opp til ein brei innsats mot antisemittisme som når ulike målgrupper. Tiltak på fleire område samtidig er naudsynt – både sett opp mot den nåverande situasjonen og på lang sikt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Takk til statsråden for en gjennomgang, men jeg må spørre. Beklager hvis det virker som tværing, det er det ikke, men jeg lurer på: Når kommer den handlingsplanen?

Vi har hørt det er tverrpolitisk enighet her om at dette er et veldig viktig tema å ta opp. Jeg tror at det at vi debatterer antisemittisme og tiltak mot antisemittisme i denne salen, kan bidra til kunnskap og kompetanse utenfor salen og bidra til å gjøre folk mer oppmerksomme og kanskje unngå en del situasjoner. Derfor synes jeg at når statsråden nevner både handlingsplanen, som vi ikke har sett, og også at den – sannsynligvis – vil medføre mange gode og konkrete tiltak, skulle jeg gjerne visst mer om hvilke tiltak det dreier seg om, og hvorfor vi ikke kan få en sak om det allerede nå, og så kan vi vente på handlingsplanen, hvis den tar så lang tid.

Statsråd Erling Sande []: Eg trur det er tenleg å få denne debatten samla, altså når ein ser den ferdige handlingsplanen og dermed kan sjå tiltaka i samanheng.

Det som har vore viktig for meg å understreke, er at mens regjeringa no jobbar med den handlingsplanen, går tiltaka i den eksisterande handlingsplanen vidare. Vi byggjer vidare på den handlingsplanen vi har, men vi har sjølvsagt også ein gjennomgang. Den har vi i lag med dei jødiske miljøa, for å sjå på eventuelle nye tiltak eller justerte tiltak for å for å nå måla våre.

Det er ikkje noko arbeid som stoppar opp her, men eg trur det er ein meir tenleg debatt når representantane vil sjå heilskapen i det vi forhåpentlegvis kan leggje fram til hausten.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg forstår at vi skal se helhetlig på ting og bruke helikopterperspektiv og det hele, men det som bekymrer meg nå, er at vi går veldig raskt inn i en sommer hvor det ikke er mye debatt i denne salen. Da hadde det vært fint om vi som ikke er en del av regjeringsapparatet, også kunne bidra til å fremme noen av de tankene regjeringen har gjort seg, uten at vi behøver å ha en helhetlig plan for det.

Jeg er veldig glad for at de tiltakene Solberg-regjeringen satte i verk, blir videreført, og veldig glad for at det gjøres i samarbeid med det jødiske miljøet. Det er tross alt sånn at det er de som har skoene på, som vet best hvor de trykker.

Statsråd Erling Sande []: Heldigvis er det i stor grad samling kring tiltaka også i eksisterande handlingsplan. Eg er sikker på at det var det representanten meinte, sjølv om ho refererte til Solberg.

Mange av desse tiltaka er effektive, som dei som er retta mot utdanning og skule. Vi ser at mykje av det arbeidet som skjer no, verkar. Vi skal ikkje endre det som verkar, men det kan vere aktuelt å sjå på nye og supplerande tiltak. Her er regjeringa lyttande. Når det kjem innspel i samfunnsdebatten eller her i denne sal, er vi sjølvsagt lyttande til det. Så må vi få moglegheita til å utforme den planen og presentere den når den er klar.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg opplever at kommunalministeren – i likhet med samtlige på denne talerstolen – er ganske tydelig på at antisemittisme og jødehat skal bekjempes. Det jeg kanskje ikke opplever at er like tydelig, er viljen til å sette inn de virkemidlene som skal til for å bekjempe jødehatet. Da viser jeg til Fremskrittspartiets forslag. Når en møter argumentasjon av typen at det utfordrer gratisprinsippet – vel, så kan man gjøre noe med det hvis man vil. Man møter også argumenter som at det er detaljstyring av kommunene – ja, det må man gjerne hevde, og selvfølgelig er det det, men det er jo sånn at vi detaljstyrer kommunene på områder der vi mener det er nødvendig.

Kanskje er det behov for å bekjempe jødehatet nå mer enn noen gang etter 1945. Jeg vil utfordre statsråden: Mener ikke han, i likhet med meg, at da er det faktisk viktigere å bekjempe jødehatet enn det er å unngå å overstyre kommunene?

Statsråd Erling Sande []: La meg fyrst understreke at jødiske nordmenn no opplever hets og trakassering fordi dei er jødar – på gata, ved heimane sine, på internett, i sosiale medium. Det vi har sett den siste tida med hærverk mot graver og jødiske institusjonar, er heilt uakseptabelt, og det tek eg sterk avstand frå. Så er det korleis vi motverkar dette effektivt framover. Desse reisene kan vere eitt slikt grep. Der har fleire representantar også vist til ordninga som er i dag, altså ei støtte til slike reiser. Så får vi sjå om ho er treffsikker nok. Akkurat den vurderinga er det kunnskapsministeren som no gjer, og ho vil nok kome tilbake når ho har fått vurdert det.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er vel og bra, det som sies fra kommunalministeren. Samtidig opplever jeg at det er et ganske sterkt behov for å gjøre konkrete grep her og nå. Vi har opplevd demonstrasjoner utenfor Stortinget hvor det ropes ren jødehets fra demonstranter uten at det gjøres noe eller prates så mye om det. Det er nå nødvendig å sette inn konkrete tiltak. Det å utrede ting må man gjerne gjøre, men man kunne jo ha tatt et standpunkt her og nå og sagt at vi skal sørge for at kommunene har de midlene de trenger for å gjennomføre de reisene vi vet har fungert, som har vaksinert generasjoner.

Jeg utfordrer egentlig statsråden: Ser han ikke at det er viktigere å bekjempe jødehatet enn å drive utredninger og fortsette med den typen argumentasjon om detaljstyring og lignende?

Statsråd Erling Sande []: Det er ikkje slik at den ordninga vi har, er fjerna mens vi går gjennom regelverket. Det er framleis mogleg å arrangere den typen turar.

Eg trur vi må jobbe i eit breitt format for også å byggje bru mellom ulike grupper og løfte tilliten. Hos alle i det norske samfunnet er tillit vår sterkaste valuta, og det førebyggjer også fordommar og hatytringar. Så må vi vidareføre og jobbe for tiltaka i den eksisterande planen – mange av dei fungerer bra – samtidig som vi vurderer om dei kan forsterkast, eller om det er andre tiltak vi kan setje i verk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: I samfunnsdebatten tenker jeg det av og til er verdt å minne om at jødehat ikke er noe som kom med nazismen, andre verdenskrig eller, som noen føler, at det er de siste rundene som har medført hat mot jødene. Det har vært der i århundrer, og det er meget spesielt. Derfor tenker jeg vi har et ekstra stort ansvar for å bekjempe det. Jeg er glad kommunalministeren har varslet en handlingsplan. Jeg tror det er viktig at det jobbes bredt med det. Det er ingen kvikkfiks her; det må jobbes grunnleggende med det hele tiden. Vi tror jo på skolen som en viktig arena der vi møtes på tvers og kan få inn kunnskap og skape holdninger.

Det kom nettopp tall om hatkriminalitet, som økte med 18 pst. i fjor. I evalueringa og handlingsplanen er en positive til mange av tiltakene, men peker på at akkurat når det gjelder hatkriminalitet, er det enten kunnskapsmangel hos politiet, en henlegger det, eller en får i alle fall ikke behandlet det på en god nok måte. Vil kommunalministeren ta noen spesielle initiativer for å sikre at de hatefulle ytringene faktisk blir forfulgt, og at mennesker som blir utsatt for hatkriminalitet i mange former, får bedre hjelp enn de gjør i dag?

Statsråd Erling Sande []: No er vi kanskje litt på sida av det som er mitt hovudområde når det gjeld oppfølginga av kriminelle handlingar. Men eg er heilt klar på og heilt einig med representanten i at det for det fyrste er uakseptabelt, og at det er urovekkjande at det har auka i omfang. Vi må både følgje opp og gripe inn i det som skjer av kriminalitet knytt til det, og vi må også jobbe førebyggjande. Der er planen viktig for korleis vi styrkjer det førebyggjande arbeidet på mange område.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg bare komme med en kort stemmeforklaring, for jeg rakk ikke å komme innom de løse forslagene fra Kristelig Folkeparti. Rødt støtter både forslagene nr. 5 og 6, nemlig om å be regjeringen sikre oppdatert undervisningsopplegg for elever i grunnskolen og sikre økt kompetanse i politiet for å bekjempe hatkriminalitet, herunder antisemittisme, og synes det er gode forslag. Det er gode tiltak som Rødt støtter.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg vil for øvrig bare klargjøre, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, at Fremskrittspartiet subsidiært støtter forslaget fra Høyre, slik at det dermed får flertall – hvis noen var i tvil om det. Dernest kommer Fremskrittspartiet til å støtte samtlige forslag fra Kristelig Folkeparti, forslagene nr. 5, 6 og 7. Det er gode forslag, i tråd med Fremskrittspartiets syn. Jeg håper enda flere støtter de forslagene.

Så synes jeg det er noe som er svært spesielt når vi har en debatt om en så viktig sak som dette. Det mange jøder opplever i Norge i dag, er egentlig ganske ekstremt. Jeg oppfatter at det er ganske underkommunisert, også i media. Omtalen av disse sakene er dessverre altfor liten. Jeg oppfatter på mange måter at det ties litt i hjel. Samtidig har jeg vel opplevd at når det gjelder andre grupper, minoriteter, i samfunnet, er viljen til politiske støtteerklæringer og engasjement fra offentligheten langt større enn det jødene opplever i dag. Jeg synes det er spesielt, jeg må si det, at det er først nå Arbeiderpartiet har meldt seg på i denne debatten. Det sier litt når landets største parti er såpass stille om en sak som dette, mens de har vist et veldig engasjement når det handler om det som er hevdet å være diskriminering av muslimer o.l. Da har man et stort engasjement fra venstresiden.

Jeg synes det er bra at Rødt er såpass tydelig som de er. Jeg oppfordrer også Rødt til å ta et oppgjør internt, for det er ingen tvil om at det er personer på venstresiden som går langt utover det å kritisere Israel, og langt inn i det som handler om å fronte jødehat. Det er en realitet. Selv om det via media er veldig populært å være imot og kritisere Israel, er det viktig at man aldri slår Israel i hartkorn med norske jøder. De har ikke noe ansvar, de kan ikke angripes for det som skjer. Nå har jo jeg et annet standpunkt når det gjelder Israel, men dette er så viktig, og det må tas tak i. Jeg hadde forventet at Stortinget viste større vilje til handling enn det jeg registrerer i dag. Det er trist.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Dette er ei viktig sak og ein viktig debatt.

Framstegspartiet har begynt med det eg vil kalle ein uvane i veldig mange av debattane me har i kommunalkomiteen, og det er å konsekvent overhøyre eller ikkje høyre når Arbeidarpartiet og Senterpartiet har innlegg i lag. Kanskje i motsetning til den førre regjeringa er dagens regjeringsparti samstemte om veldig mykje, òg i denne saka. Eg vil òg seie at det at me alle har eit ansvar, både som politikarar og som foreldre og naboar, til å ta kampen mot antisemittisme, mot rasisme og mot hets, er enormt viktig. Me som har ungar i skulen i dag, kanskje i klasser der det er elevar frå både Israel og Palestina, frå Ukraina og frå andre land, har eit stort ansvar for å byggje bru og få eit samfunn som er mest mogleg inkluderande. Dessverre ser me mange plassar dagleg eksempel på at me er langt unna det.

Eg har òg lyst til å kommentere forslag 1, frå Høgre, SV og Raudt, som Framstegspartiet no varslar at dei støttar. Arbeidarpartiet og Senterpartiet har i innstillinga vist til at kunnskapsministeren arbeider med å sjå på regelverket knytt til skuleturar. Me viser òg til løyvinga me har auka for inneverande år. Det har vore grunngjevinga vår for ikkje å stå i forslaget, som statsråden òg sa i replikkordskiftet. Me kan likevel gå inn i forslaget med den forklaringa at dette er eit regelverk me ynskjer å sjå på, og som me vil kome tilbake til.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tobias Drevland Lund (R) []: I Rødt er vi krystallklare i kampen mot antisemittisme. Det slår vi hardt ned på hvis det skjer i egne rekker, og det håper jeg de andre partiene gjør når det skjer i deres rekker, for kampen mot antisemittisme går på tvers av partier. I Holocaustsenterets befolkningsundersøkelse om holdninger til jøder og muslimer i Norge kommer det fram at Fremskrittspartiet skårer klart høyest både på antisemittisme og på muslimfiendtlighet. Jeg tror derfor at før man begynner å bruke pekefinger, er det viktig at vi alle gjør den jobben på tvers av skillelinjer på venstre- og høyresiden, at man går i seg selv og tar et oppgjør når det oppstår antisemittiske holdninger, rasistiske holdninger, og at man bekjemper det innad i partiene. Det er en felles oppgave, uavhengig av hvilket parti man representerer i denne salen.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg tek ordet no for å gje ei stemmeforklaring til dei lause forslaga. Eg signaliserer at SV vil støtte forslaga nr. 5 og 6. Vi tok initiativ til å auke løyvingane til det mosaiske trussamfunnet i budsjettforhandlingane i fjor, og vi meiner det er handtert.

Vi tenkjer at ein må ha ei brei tilnærming til dette, for det er ikkje berre antisemittisme som er på framvekst, sjølv om det er diskutert i dag, men også generell rasisme og muslimhat breier seg i det norske samfunnet som ei følgje av konfliktar rundt om.

Vi blei utfordra av representanten Amundsen til å ta ansvar for det som skjer – at venstresida må ta ansvar for det som skjer. Mi haldning til desse krevjande spørsmåla er at det vi først og fremst må ta ansvar for, er korleis vi i offentlegheita omtalar andre som ikkje høyrer til i same gruppe som oss sjølve. Det trur eg er noko av det viktigaste vi som stortingsrepresentantar gjer: at vi har respekt for alle trussamfunn og alle personar som bur i Noreg, og deira rett til å tru og meine det dei vil, og så kan vi ikkje blande korta. Det er dei konkrete handlingane kvar enkelt står til ansvar for.

SV har stått på barrikadane i mange år for å kjempe mot rasisme og diskriminering, og det gjeld all rasisme og diskriminering. Vi kan på ein måte ikkje late igjen auga fordi det berre rammar ei gruppe, sjølv om gruppa som er diskutert i denne saka i dag, er ei viktig gruppe å ta godt vare på, som vi skal slå ring om i tida no. Eg gjentek det som eg sa i stad: ikkje noko trussamfunn, ikkje noko gruppe i Noreg, skal stå til ansvar for det som ein stat påfører av lidingar på eit folk.

Eg var på IPU-møte i påska og fekk oppleve at FN og Røde Kors snakka om krigføringa i Gaza som ein ny type krig som bryt med folkeretten, som ein ikkje har sett før. Sorg gjev ofte sinne, og når vi møter folk som er opprørte, som har slektningar som har blitt drepne i Gaza no, som svelt, som lir, og som ikkje kan flytte nokon plass, må vi forstå at det rører ved og skapar mykje følelsar i folk. Vi må nærme oss dette med respekt for andre.

Presidenten []: Representanten Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg følte vel egentlig litt behov for å være tydelig etter at både Rødt og SV har hatt ordet. Vi har alle, i alle partier, et ansvar for å bekjempe jødehat. Det opplever jeg som positivt at det er samstemt enighet om.

Jeg vil også advare litt mot å plassere det jødehatet vi ser blomstre nå – det mest avskyelige – med andre typer rasisme, for det som skjer nå, er eksepsjonelt. Vi kan godt diskutere andre etniske grupper og utfordringer de står i, på et senere tidspunkt. Nå handler det om jødene, og det er helt eksepsjonelt, det som skjer nå. Det gjør at vi for første gang etter annen verdenskrig opplever ekstremt jødehat. Det fordrer igjen ting, det fordrer mye av oss, og det fordrer at vi handler.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel