Stortinget - Møte tirsdag den 7. mai 2024 *

Dato: 07.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 288 S (2023–2024), jf. Dokument 8:97 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [13:58:03]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om å sikre at norsk kommersielt skogbruk bidrar til å nå målene i naturavtalen (Innst. 288 S (2023–2024), jf. Dokument 8:97 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet under behandlingen av saken, som er et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om å sikre at norsk kommersielt skogbruk bidrar til å nå målene i naturavtalen. Representantforslaget omhandler skogforvaltning og oppnåelse av målsettingene i naturavtalen. I behandlingen av saken er det kommet inn tre høringsinnspill, fra Norges Bonde- og Småbrukarlag, NOAH og Norges Skogeierforbund.

Skogbruk er en viktig næring, som forvalter et særlig naturansvar. Naturavtalen som ble inngått i 2022, legger opp til at partene i avtalen legger fram nasjonale handlingsplaner for naturmangfold i tråd med naturavtalen innen neste partsmøte høsten 2024, og at regjeringen jobber med tiltak her. Statsråden informerte i sitt svarbrev til Stortinget at tiltakene i handlingsplanen vil bli lagt fram som en melding til Stortinget. Vi ser fram til at dette kommer til Stortinget.

Den 29. mars 2023 ble det framlagt en rapport fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet om kunnskapsgrunnlaget om økologisk tilstand i norsk skog. Rapporten viser en positiv utvikling innenfor de fleste miljøparameterne direktoratene bruker for å beskrive tilstanden. Det er derfor viktig å påpeke at miljøtilstanden i norsk skog er god, og at den er under positiv utvikling.

77 pst. av landets produktive skogsareal eies av privatpersoner. Eiendomsretten er at av samfunnets grunnleggende prinsipper, og det må først og fremst være må være opp til skogeieren selv hvordan en selv forvalter egen skog. Fremskrittspartiet er tydelige på at skogeierne skal ha rett til å råde over egen eiendom, og benytte seg av ressursene de selv eier. Norske skogeiere tar ansvar for naturmangfoldet, og det er i dag allerede et lovverk som ivaretar naturmangfoldet, komplimentert av en stor tilslutning til frivillig vern av skog. Arts- og naturmangfold skjer best gjennom frivillig samarbeid med skogeierne.

Skognæringen bidrar til sysselsetting og verdiskaping i store deler av landet. Et aktivt skogbruk gjennom bruk, hogst og planting er med på å skape en sterk næring og sørger for opptak av CO2. Mindre hogst av skog vil føre til økt behov for import av tømmer, som igjen kan føre til økt hogst i land med svakere naturvernhensyn enn i Norge. Fremskrittspartiet mener derfor at strenge reguleringer som vil være til hinder for aktivitet i skogbruket, er negativt både fra et nærings- og naturmangfoldperspektiv. Derfor velger vi å stemme mot dette, og jeg regner med at de andre partiene redegjør for sine standpunkt.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg takker forslagsstillerne for å ta opp et viktig tema for Stortinget. Den globale Kumming–Montreal-rammeverket for naturmangfold som ble inngått i desember 2022, skal legge fram nasjonale handlingsplaner for naturmangfold, i tråd med naturavtalen og det globale målet den inneholder. Regjeringen skal dermed følge opp fra norsk side med å lage en ny handlingsplan for naturmangfold, og dette skal legges fram en melding for Stortinget. Vi velger derfor å avvente denne meldingen og kommer ikke til å stemme for forslaget.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktig at vi har gode tiltak som skal bidra til å opprettholde og forbedre økosystemet i skogen. Skog er en viktig del av økosystemet for norsk naturmangfold. Om lag 60 pst. av de kjente artene på fastlandet i Norge er tilknyttet skog. Skogbruket blir i dag drevet på basis av et lov- og regelverk med klar understreking av miljøansvaret til skogbruket. I tillegg er det egne private sertifiseringssystemer. Fordi skogbrukstiltak kan føre til negativ miljøpåvirkning, er det gjennom lang tid utviklet miljøhensyn i skogpolitikken, og det er utviklet miljøstandarder for det praktiske skogbruket. Det meste av skogsarealet som er aktuelt for skogsdrift, er etter hvert omfattet av skolebruksplaner med miljøregistreringer, og både offentlige og private regelverk krever at skogeierne skal ha kunnskap om miljøkvalitetene i områdene før det kan gjennomføres ulike skogstiltak. Disse hensynene skal sammen sikre at ulike livsmiljøer i skogen blir tatt vare på over tid.

Jeg er glad for at både staten og skogeierne har et omforent mål om å ivareta mangfoldet i norsk skog. Et aktivt skogbruk og produksjon av produkter basert på trevirke er viktig i alle deler av landet. En ansvarlig og langsiktig forvaltning er en forutsetning for å produsere skog med kvalitetstømmer og slik bidra til framtidig verdiskaping og karbonbinding. En mer offensiv politikk for skogsindustrien er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Gode avveininger mellom aktivitet og miljøhensyn, mellom natur, klima, bruk og vern, skal stå sentralt en bærekraftig skogspolitikk.

Olve Grotle (H) []: Det er viktig å ta vare på naturen, og det er viktig å ta vare på skogen. Eit berekraftig skogbruk er avgjerande for å bevare norsk natur og livet som er her. Korleis vi forvaltar skogen, speler ei kritisk rolle i miljøforvaltninga og økonomien vår, og det krev kloke grep for å sikre at vi etterlet ei grønare framtid for komande generasjonar.

For det første må vi sørgje for berekraftig forvalting. Det inneber å unngå overhogst og å sikre at nyplanting og regenerering av skogen skjer i eit berekraftig tempo. Vi må verne om det biologiske mangfaldet i skogane våre ved å bevare gamle trær og daude treverk og oppretthalde varierte skogstrukturar.

For det andre må vi redusere bruken av kjemikaliar i skogbruket, som kan ha skadelege effektar på vassvegar og jordsmonn. Teknikkar for å kontrollere erosjon er òg viktig, særleg i utsette område, for å verne om jordas fruktbarheit og førebyggje avrenning.

Vidare må vi satse meir på klimasmarte skogbrukspraksisar. Dette inneber val av tresortar som toler endra klimaforhold, samt metodar for å auke karbonopptaket i skogane. Til slutt er det essensielt å engasjere samfunnet og skogbrukarane i forvaltningsavgjerder, spreie kunnskap om berekraftige praksisar og støtte opp om det frivillige skogvernet.

Vi må sikre at norsk skogbruk bidreg positivt til miljøet og framleis er ein berekraftig ressurs for Noreg. I Høgre ser vi her fram til debatten knytt til Noregs oppfølging av den internasjonale naturavtalen.

Jenny Klinge (Sp) []: Å forvalte naturen og skogen på best mogleg måte er eit mål som det kan vere rimeleg enkelt å bli einige om. Likevel kan det vere eit enormt sprik i kva vi legg i kva som er best.

Representantforslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne om å sikre at norsk kommersielt skogbruk bidrar til å nå måla i naturavtalen, har gode intensjonar som vi i Senterpartiet deler. Likevel vil vi understreke kor viktig det er at eventuelle endringar i lovverk og pålegg overfor skognæringa blir gjorde på bakgrunn av heilskaplege vurderingar og ei god forståing av korleis eksisterande reglar fungerer eller ikkje fungerer.

I den naturavtalen som vart inngått i 2022, blir det peikt på at partane innan neste partsmøte hausten 2024, altså seinare i år, skal leggje fram nasjonale handlingsplanar for naturmangfald. Regjeringa arbeider no med dei tiltaka som skal inn her, og har varsla at tiltaka i handlingsplanen kjem til å kome som ei stortingsmelding. Dette er anledninga for å kunne ta veloverveigde val om skogbruket for framtida, med tanke på å oppretthalde og forbetre økosystema i skogen.

Eg vil ikkje gå detaljert inn i forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne, for det kjem som sagt ei stortingsmelding etter kvart som gir høve til å diskutere ulike relevante tema grundig. Men eg vil kort kommentere forslaget om generell meldeplikt for hogst. Dette er ein type tiltak som kanskje kan verke fornuftig nok heilt til ein begynner å sjå for seg dei praktiske og negative konsekvensane av forslaget og stiller det opp mot dei sannsynlege positive verknadene. Massivt byråkrati med bortimot null effekt er truleg svaret på det reknestykket.

Vi i Senterpartiet er opptatt av naturen og vil definitivt vere med på tiltak som kan gje positiv effekt. Det er likevel viktig å unngå krav som skaper irritasjon og meirarbeid i staden for samarbeid og framsteg. Å truge med straff er heller ikkje nødvendigvis det mest effektive. Derimot er god kunnskap, god rådgjeving og god oppfølging vesentleg.

Slik det har vorte etter at drift med hogstmaskin vart hovuddriftsforma i skogen, er det vanlegvis skogeigarforeiningane som står for hogsten på vegne av skogeigar. Å bryte sertifiseringsreglane kan få store konsekvensar, som at ein ikkje får selt produkta vidare til f.eks. Tyskland. Dette er i seg sjølv preventivt.

Det vil vere viktig for naturbevaringa og skogforvaltinga for framtida at vi har eit godt kunnskapsgrunnlag om både naturverdiar og gode driftsformer med tanke på både økologi og økonomi. Skal vi ha eit regelverk og ei forvalting som vi kan stole på at verkar, må lover og tiltak vere gjennomtenkte.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg vil på vegner av Venstre først av alt takke forslagsstillarane frå Miljøpartiet Dei Grøne for å ha reist dette representantframlegget om eit viktig tema, som eigentleg ikkje handlar om det er slik at skogbruket i fortid har vore drive naturvenleg og miljøvenleg eller ikkje. Det handlar om korleis skogbruket i framtida må drivast, sett i lys av det nye globale Montreal-rammeverket for naturmangfald, naturavtalen, som Noreg har slutta seg til, og som stiller skjerpa krav til korleis vi driv eigentleg alle typar areal- og naturforvaltning i Noreg, men også skogbruk og det kommersielle skogbruket for skog i privat eige. Det er det denne saka strengt teke handlar om, og – som det blir sagt i ein merknad i saka som Venstre, SV, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne og Høgre stiller seg bak – nemleg at når naturavtalen no kjem, får det også konsekvensar for måten vi driv det kommersielle skogbruket på. Eg vil rose Høgre for å ha slutta seg til det prinsippet, sånn at det no faktisk berre er Framstegspartiet som står saman med Senterpartiet og deira støtteparti i landbruks- og skogpolitiske saker, Arbeidarpartiet, om å avvise dette. Då er vi komne eit betydeleg steg vidare.

Som det er sagt frå fleire talarar, har regjeringa varsla at ein vil kome med ei melding til Stortinget om oppfølging av naturavtalen. Det betyr at veldig mange av dei konkrete framlegga ser vi det som mest naturleg og rett å ta stilling til der, men nokre av framlegga som Venstre er med på i dette Dokument 8-framlegget, meiner vi det er fornuftig å slutte seg til allereie her og no. Det handlar om prinsippet om at kommersiell skogdrift i Noreg skal vere ein aktiv bidragsytar for å oppfylle forpliktingane i naturavtalen, og at vi i samråd med næringa gjennomgår PEFC-skogstandarden, for å sikre at ein samla sikrar bevaring og oppbygging av naturmangfald i skog som blir driven kommersielt. Det gjeld også ei sak som Venstre tek opp i kvart einaste statsbudsjett, nemleg at vi ikkje har tilskotsordningar i landbruket og skogbruket som er direkte kontraproduktive når det gjeld å nå naturmål for skog. Dei kan vi fase ut. Det gjev betre naturvern, og det sparar skattebetalarane og staten for pengar. Det er to gode fluger i ein smekk. I tillegg har Venstre lagt fram eit laust framlegg i salen i dag, som gjeld å be regjeringa forskriftsfeste eit forbod mot hogst og andre skogbrukstiltak i hekketida – ikkje i skog generelt, som ligg inne i det opprinnelege framlegget i saka, men i skog med høg tettleik av hekkande fugl.

Med det vil eg fremje dei tre mindretalsframlegga i innstillinga som Venstre er med på, og vårt lause framlegg.

Presidenten []: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp de forslagene han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Vi får forutsette at når regjeringen har signert den globale naturavtalen, er det fordi den er enig i at tilstanden i norsk natur og norsk skog ikke er god nok. Den største naturtypen på land er skog, og størstedelen av skogen drives kommersielt. Som representanten Bjørlo nettopp påpekte: Skal vi oppfylle naturavtalen i skog, må skogbruket og skogsdriften bli en del av virkemidlene for å oppnå dette.

I dag er vedtatt vernemål for skog 10 pst. Vi har vernet 5 pst. Naturavtalen sier at 30 pst. skal være effektivt bevart i samsvar med bevaringsformål, og dessuten at det skal være iverksatt effektiv restaurering av minst 30 pst. av arealet med forringede økosystemer innen 2030. Ingen med peiling på skogsbiologi er uenig i at dette arbeidet ligger langt etter skjema, og at regjeringen derfor har kjempedårlig tid.

Derfor har MDG vært så vennlig å foreslå en del opplagte tiltak. MDG foreslår at regjeringen gjør kommersiell skogsdrift til en aktiv bidragsyter til naturavtalen. Regjeringen sier i denne saken nei. MDG foreslår at den frivillige miljøsertifiseringen PEFC, som regjeringens miljøtiltak i skog hviler på, skal oppgraderes. Regjeringen sier nei. MDG foreslår at den sterkt mangelfulle forskriften for bærekraftig skogsdrift skal styrkes. Regjeringen sier nei. MDG foreslår å kutte direkte subsidiering av naturødeleggelse i skog. Nei, sier regjeringen. MDG foreslår at kommunene selv skal kunne kreve meldeplikt for hogst, men da blir regjeringen plutselig motstander av kommunal selvråderett. MDG foreslår at staten ikke skal ta betalt av staten for å verne statens skog og i hvert fall ikke profittere på vern, men det vil regjeringen.

Det er regjeringen selv som har vedtatt sterkt økte forventninger til miljøvern i skog. Hvis regjeringens svar på MDGs forslag også kommer til å bli de svarene vi får i den varslede stortingsmeldingen, når den en gang ser dagens lys, vil den meldingen bety at lyset slukker for alt håp om å oppfylle naturavtalen. Hvis regjeringen derimot skulle ombestemme seg innen den tid og gjennomføre det MDG foreslår i denne saken, er det selvfølgelig veldig bra, men da er det også enda et eksempel på at sittende regjering, som tidligere regjeringer, mener det er enda viktigere å somle og vente med miljøpolitikk enn å gjennomføre miljøpolitikk når den trengs og vi har veldig dårlig tid.

Med det tar jeg opp våre forslag.

Presidenten []: Da har representanten Rasmus Hansson tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Geir Pollestad []: Skognæringa er viktig for Noreg. Eit aktivt og lønsamt skogbruk og ein konkurransedyktig skogindustri har betydning for eit levedyktig landbruk, sysselsetting, industri og næringsutvikling i store delar av landet. Den norske skogen har gjennom dei siste hundre åra blitt bygd opp frå å vera fullstendig uthogd tidleg på 1900-talet til no å vera livskraftig og produktiv skog som me kan hausta store mengder virke frå. Skogens rolle som leverandør av råvarer til det grøne skiftet vert endå viktigare i åra som kjem. Vi klarer ikkje omstillinga frå fossilt til fornybart utan å bruka skogen aktivt.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har saman levert eit felles kunnskapsgrunnlag om den økologiske tilstanden i norsk skog og vurdert framtidig miljøutvikling i skogen. Dei har peikt ut ei rekkje indikatorar som er eigna til å beskrive tilstanden. Dei fleste av desse indikatorane viser ei positiv utvikling. Det betyr altså at politikken og skognæringa sine miljøomsyn gjev gode resultat og vil fortsetja å gjera det i åra som kjem. Eg merkar meg at komiteen viser til denne rapporten i innstillinga.

Skog med bestandsalder over 160 år er aukande og utgjer no mellom 3 og 4 prosent av all produktiv skog. Mange artar er avhengige av gamal skog, kor det òg er mykje daudt trevirke. Mengda daud ved i skog har auka mykje dei siste 30 åra, og den er framleis aukande. Det er bra for ei rekkje artar. Andre parametrar som har framgang, er innblanding av lauvtre i barskog, innslaget av store, gamle tre og sjikting i skogen.

Eg meiner at dagens krav i lov og forskrift kombinert med marknadens krav til sertifisering med miljøomsyn gjev gode resultat, og ikkje minst gjev det resultat på ein effektiv måte. Me bør ikkje leggja opp til at det offentlege skal regulera meir enn nødvendig.

Eg er glad for – etter å ha høyrt på innlegga – at det verkar å vera brei støtte til det som er regjeringa si linje, og at det er eit fleirtal i komiteen som ikkje støttar dei ulike forslaga. Det er ikkje behov for denne typen inngripande og kostnadskrevjande tiltak. Samtidig er det alltid mogleg å verta betre i gjennomføringa av eit berekraftig skogbruk som tek omsyn til naturmangfaldet, og det er viktig for at me stadig søkjer meir og betre kunnskap på dette feltet.

Det kjem òg framover til å vera utvikling i skogspolitikken, og den må vera eit samarbeid mellom myndigheiter og næring.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Rasmus Hansson (MDG) []: Etter at regjeringen i denne saken har henvist til en kommende stortingsmelding og derfor sagt at de ikke ønsker å ta stilling til Miljøpartiet De Grønnes forslag, slapp statsråden for et øyeblikk siden en svær katt ut av sekken. Han sa at det ikke er behov for denne typen tiltak i norsk skogbruk. Er det statsrådens svar på hva som kommer til å stå i den stortingsmeldingen som skal oppfylle naturavtalen? Blir det en stortingsmelding som kommer til å slå fast at det ikke er nødvendig med nye og aktive miljøtiltak for skog av den typen som Miljøpartiet De Grønne foreslår? Eller ønsker statsråden å nyansere det utsagnet lite grann og gå inn på f.eks. noen av de tiltakene vi foreslår, som er helt åpenbart viktige for å oppnå bedre miljøtilstand i skog?

Statsråd Geir Pollestad []: Som eg har gjort greie for i svarbrevet til komiteen, støttar eg ikkje nokon av dei forslaga Miljøpartiet Dei Grøne har fremja i dette representantforslaget. Så er det jo sjølvsagt altfor tidleg å slå fast kva som skal stå i ei stortingsmelding som framleis ikkje er skriven og lagt fram. Representanten vil få kunnskap om kva som er regjeringas politikk på dette feltet når den meldinga er klar, og når ho vert lagt fram for Stortinget og til behandling i Stortinget. Eg kan altså ikkje no gjera greie for kva som skal stå i den meldinga.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg takker for den opplysningen. Det som da er interessant for allmennheten å vite, er for det første om statsråden kan antyde når stortingsmeldingen om oppfølging av naturavtalen kan tenkes å komme, og om statsråden i det hele tatt kan varsle noen konkrete tiltak for å bedre miljøtilstanden i skog. Det at en rapport påpeker at noen parametere er i bedring, er jo langt fra det samme som at miljøtilstanden i norsk skog, som inneholder omtrent halvparten av de rødlistede artene på fastlandet i Norge, er god.

Statsråd Geir Pollestad []: Eg trur spørsmålet om når meldinga kjem frå klimaministeren, må rettast til klimaministeren, men me jobbar jo med oppfylging av naturavtalen. Det er heller ikkje sånn at dette feltet er statisk. Det er eit laupande samarbeid mellom både skogbruket og miljøorganisasjonane knytt til desse standardane. Den enkelte grunneigar gjer jo sine vurderingar, og det kjem òg til å vera vurderingar av regelverket på dette feltet framover. Det er ein konklusjon om at ingenting kjem til å skje, men me kjem jo til å leggja fram ei melding som følgjer opp naturavtalen, og der er det òg eit element i bruk. Det er ikkje sånn at vern er det einaste svaret. Me treng både å få sikra varar til det grøne skiftet, å binda meir karbon i skogen i framtida og å ha ein aktiv bruk av skogen.

Rasmus Hansson (MDG) []: Som statsråden muligens har lagt merke til, handler ikke et eneste forslag i denne saken om vern. Det handler om bruk, og det handler om hvordan å bruke. Dette er jo en utstrakt hånd til både skognæringen og Senterpartiet, som er veldig glad i påstanden «bruk er det beste vern». Man kan diskutere hvor logisk en sånn påstand er, men det kan vi legge til side her. Forslaget handler altså bare om bruk. Da gjentar jeg spørsmålet om statsråden på noe som helst punkt kan varsle endringer i hvordan skogen skal brukes, av hensyn til det målet som regjeringen selv har vedtatt, nemlig å oppfylle den uhyre ambisiøse naturavtalen.

Statsråd Geir Pollestad []: Eg kjem ikkje til å varsla noko om kva klimaministeren tenkjer skal stå i stortingsmeldinga om oppfylging av naturavtalen. Det tenkjer eg at me skal leggja fram for Stortinget når det er klart, og når ein har gjort dei avvegingane som trengst. Og så hevdast det her at desse representantforslaga handlar om bruk. Ja, det kan for så vidt vera, men dei handlar om avgrensingar i bruken. Me treng å ha ei levande skognæring, sånn at me får nok treverk til det grøne skiftet. Me treng nytt byggemateriale. Det er behov for meir skog. Skogen er òg ein svært viktig bindar av karbon, og det ønskjer ein at han skal gjera meir av framover. Då meiner eg det er eit viktig prinsipp at me òg bruker skogen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 14. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel