Presidenten
[10:01:38 ]: Stortinget fekk måndag melding frå Statsministerens
kontor om at statsrådane Kjersti Toppe, Karianne O. Tung og Andreas
Bjelland Eriksen vil møta til munnleg spørjetime.
Dei annonserte
regjeringsmedlemene er til stades, og me er klare til å byrja den
munnlege spørjetimen.
Me byrjar då med
fyrste hovudspørsmål, som er frå representanten Tage Pettersen.
Tage Pettersen (H) [10:02:03 ] : I 2021 kunne vi lese i tysnesbladet.no
at Toppe avviste enhver tvil om at behandlingstilbudet ved Mestringshusene
ville henge i en tynn tråd dersom det ble regjeringsskifte, og hun
uttalte at tilbudet lå midt i hennes ånd.
Etter at Støre-regjeringen
avviklet ordningen med fritt behandlingsvalg, dekkes ikke lenger
rusbehandling hos Mestringshusene og flere andre rusbehandlingstilbud
av det offentlige. Institusjoner har kuttet plasser, lagt ned sin
drift eller tar kun imot de som har råd til å betale for behandlingen
selv. Regjeringen bidrar til at rusbehandlingen over hele landet
blir nedlagt, både for voksne og nå også for barn.
I Norge finnes
det seks barnevernsinstitusjoner som tilbyr behandling til barn
og unge som har utviklet et alvorlig rusproblem, og kapasiteten
er sprengt. TV 2 kunne i helgen melde at rusinstitusjonen Bjørgvin
ungdomssenter i Bergen, som har reddet livet til mange unge de siste
15 årene, til tross for stor pågang av ungdommer nå legges ned av
Bufetat. Det er komplett uforståelig. Regjeringens politikk her
gjør norsk barnevern og rusomsorg dårligere, og Senterpartiet i
regjering er åpenbart ikke redningen for ungdommer som sliter med
rus. Varatillitsvalgt i Fellesorganisasjonen sier til TV 2:
«De siste årene har de yngste vi
har fått inn vært 14 år. Barn ned i 15-årsalder er sterkt avhengige
av (…) opiater. Noen av dem har også erfaring med å injisere rusmidler
(…).»
Ungdommene som
sliter med alvorlige rusproblemer, blir yngre og har større problemer
enn tidligere. Å legge ned Bjørgvin ungdomssenter er så tragisk
at jeg ikke kan forstå annet enn at dette kan være et arbeidsuhell.
Kan statsråden
bekrefte at hun ikke vil legge ned Bjørgvin ungdomssenter, slik
at barn og unge med rusproblemer fortsatt kan sikres god og nødvendig
hjelp?
Statsråd Kjersti Toppe [10:03:54 ] : Først vil eg seia at det
er ikkje rett å samanlikna fritt behandlingsval med det som eventuelt
skjer når det gjeld rusbehandlingsplassar i barnevernet, for der
er det jo ikkje snakk om fritt behandlingsval, men ein må ha ei
avtale med Bufetat.
Når det gjeld Bjørgvin
ungdomssenter, er ikkje det ei sak som eg har vore inne i, men eg
har fått opplyst at dette er eit forslag. Det står òg på tv2.no
at avgjerda er ikkje endeleg tatt, slik som representanten kunne
gi uttrykk for. Eg har òg fått opplyst at Bufetat region vest har fått
mange innspel frå både tilsette og leiarar på Bjørgvin, som dei
skal gå grundig gjennom før dei tar ei avgjerd.
Årsaka til at dei
vurderer dette, har eit alvorleg bakteppe, fordi det er veldig stor
mangel på akuttplassar og det som vert kalla behandlingsplassar
i barnevernet, og det er gjort ei vurdering av at rusplassar eventuelt
lettare kan verta gitt i andre tilbod, men det er ikkje noko som eg
har gått inn i.
Når det gjeld rusbehandling,
har vi fått ei NOU, ein rapport, som tar opp at rusbehandling i
dag skjer både i barnevernet og i regi av helsetenesta, og eit forslag
om at den spesifiserte rusbehandlinga på sikt bør verta overført
til helse. Og regjeringa har sagt i den strategien som vi nyleg
la fram, at vi planlegg for å overføra det – på sikt – til helsevesenet.
Tage Pettersen (H) [10:05:52 ] : Det er helt riktig at det
er stor mangel på akuttplasser også, i tillegg til rus. Bufetat
region vest forklarer nedleggelsen med at de fortsatt har 25 plasser
til rusbehandling, 4 statlige og 21 gjennom avtaler med private.
Det må jo framstå
som et gigantisk paradoks for statsråden at hennes egen etat forsvarer
kuttet i statlige rusplasser med at de kjøper private tilbud, noe
statsråden og regjeringen vil til livs. De private aktørene stilte også
opp da statsråden trengte kapasitetshjelp i fjor sommer. Hun var
avhengig av dem da, og hun er avhengig av dem nå, ett år senere.
Likevel er målet hennes å fase dem ut. Det må jo ha en sur bismak
å hele tiden reddes av aktører som man egentlig ikke ønsker.
Vil statsråden
etter hvert endre politikk slik at de private aktørene, som hun
er avhengig av, faktisk kan få den forutsigbarheten de trenger for
å hjelpe barna i barnevernet og ivareta sine ansatte? Da slipper
kanskje også statsråden å avbryte sommerferien sin i år for å invitere
dem inn til et nytt krisedugnadsmøte.
Statsråd Kjersti Toppe [10:06:54 ] : Representanten er ikkje
presis når han framstiller bakgrunnen for spørsmålet. Høgre skil
ikkje mellom private kommersielle og private ideelle. Det gjer regjeringa.
Vi er tydelege på at vi skal auka samarbeidet med og tilbodet av
ideelle tilbydarar. Det finst òg eit anmodningsvedtak frå Stortinget
frå førre periode, som den førre regjeringa faktisk styrte etter,
om at vi skal opp i 40 pst. andel av ideelle tilbydarar.
Vi veit at dei
ideelle tilbydarane tradisjonelt og historisk har vore store og
veldig gode på rusbehandling, f.eks. Fossumkollektivet som i dag
har tilbod både i regi av barnevernet og i regi av helsevesenet.
Det vert feil å hevda at vi ønskjer at dei ikkje lenger skal vera
ein tilbydar innan rus, tvert imot ønskjer vi at dei framleis skal vera
det, og vi skal styrkja den ideelle andelen.
Tage Pettersen (H) [10:07:55 ] : Både statsråden og jeg deltar
i dag på Forandringsfabrikkens arrangement Mathilde-dagen. Dagen
er dedikert Mathilde Hellum, som jeg og mange med meg var oppriktig
glad i. Hun ga oss og hele det politiske Norge uvurderlige innspill
om barnevernet, og hun ledet også oss ungdomsutvalget til NOU-en
om institusjonsbarnevernet. Folk i hele Norge har blitt kjent med
henne i NRK-serien Instukids, som forteller om mørke sider ved barnevernet.
Men Mathilde er ikke her, hun døde i november i fjor. Og hun er ikke
alene. Tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen på 16 år og Jennie Borgersen
på 13 år er andre barn som har dødd mens de har ventet på hjelp
fra helsevesen og barnevern.
Kan statsråden
redegjøre for hva regjeringen helt konkret har gjort for å forebygge
og hjelpe barnevernsbarn som sliter med rus her og nå, i løpet av
de snart 1 000 dagene hun har vært statsråd?
Statsråd Kjersti Toppe [10:08:51 ] : Med referanse til Mathilde
gjer det sjølvsagt òg djupt inntrykk på meg at ho ikkje er her meir.
Ho vart utnemnd til å sitja i ungdomsutvalet, vart vald til leiar
for det og har gjort ein veldig, veldig god jobb. Vi jobbar no med
oppfølging av det, i hennar si ånd.
Ein av dei første
tinga eg gjorde som statsråd, var å planleggja for og setja ned
institusjonsutvalet. Dei fekk eit klart mandat om å koma med gode
tilrådingar nettopp når det gjeld rus, for korleis vi kan førebyggja
rus betre på norske barnevernsinstitusjonar. Det var eit klart mandat,
og dei har òg levert ein rapport som har veldig mange tydelege forslag,
både om å auka ruskompetansen her og no, og om å få spesialisert
rusbehandling inn i eit anna spor i framtida.
Tage Pettersen (H) [10:09:54 ] : Utfordringen er at disse barna
ikke har tid til å vente på at en NOU skal implementeres til politikk.
Vi vet også at
rus blant unge raskt fører til kriminalitet, og det rammer ikke
kun offeret, men er også ødeleggende for barnet selv. Barn som begår
kriminalitet, må derfor ofte også beskyttes mot seg selv. Høyre
foreslo i høst konkrete tiltak for å få ned ungdomskriminaliteten.
Et landsdekkende institusjonstilbud for barn som har begått alvorlige
eller gjentatte lovbrudd, var ett av forslagene, og vi satt også
av penger til det i vårt alternative budsjett. Formålet er å fjerne
barnet fra et skadelig miljø, korrigere destruktiv atferd, sikre
psykisk helsehjelp, skolegang og mulighet til et liv uten kriminalitet.
Men i april i år
kunne vi lese at justisministeren og barneministeren skulle legge
fram et forslag for eget parti om etablering av et trygghetshus.
Det er nok flere enn meg som er spent på om dette blir noe mer enn
et presseoppslag, og om vi snart kan se konkret handling fra Senterpartiet
og/eller regjeringen når det gjelder å etablere et sånt viktig tilbud
for de unge.
Statsråd Kjersti Toppe [10:10:56 ] : Først vil eg presisera
at å førebyggja rus òg handlar om korleis vi innrettar barnevernet
vårt. Viss vi får til ei ny retning, der vi kan gi ungane ro, gi
dei normalitet, tryggleik, hindra så mange flyttingar som eigentleg
har vore normaliteten no, få betre helsehjelp, helseteam til kvar
institusjon – då vil ein òg kunna førebyggja rus.
Når det gjeld forslaget
som Senterpartiet hadde om tryggleikshus, er det faktisk ei oppfølging
av det som institusjonsutvalet peikte på. Mange barn, òg dei som
kan ha problem med rus og eventuelt kriminalitet, kan få hjelp i
barnevernet i dag, men barnevernets rammer kan ikkje omfatta alle.
Barnevernet har jo ikkje straff eller samfunnsvern som føremål.
Då må vi greia ut eit nytt tilbod. Vi har gitt det namnet tryggleikshus,
og det er vi i gang med å følgja opp.
Tage Pettersen (H) [10:12:00 ] : Jeg håper vi alle er enig
i at målet må være færrest mulig flyttinger for barna i barnevernet,
men forutsigbarhet er også viktig for dem som driver barnevern ute
i kommunen, dem som leverer barnevernstjenester, dem som utdanner
de gode fagpersonene til barnevernet, og ikke minst familiene og
barna selv, som trenger bistand fra barnevernet. Vi har nå på flere
områder en regjering med det jeg vil kalle en uforutsigbar kurs.
Det skjer mye kunnskapsinnhenting, men endringene Stortinget vedtar,
rekker knapt å møte hverdagen før nye forslag fremmes. To av de
viktige grepene Solberg-regjeringen innførte i den nye barnevernloven
var bl.a. helsekartlegging og kompetansekrav. Helsekartleggingen
har blitt en kasteball mellom helse og barnevern, og de nye kompetansekravene
er knapt lovfestet før statsråden nå fremmer forslag om endringer,
til store protester fra bl.a. Akademikerforbundet. Mener ikke statsråden
at barnevernfeltet i stort, som er så sårbart, trenger mer forutsigbarhet
enn de får i dag, nettopp for å være i stand til å levere de viktige
tjenestene til en sårbar gruppe som fortjener det?
Statsråd Kjersti Toppe [10:13:03 ] : Framsynet er jo til stades.
Det vi fremmer forslag om, er forbetringar i dagens system, og eg
hadde ikkje tatt ansvaret mitt om eg ikkje hadde kome med forslag
til forbetringar i dagens system. Helsekartlegging var det den førre
regjeringa som fremma til Stortinget. Poenget er at ho ikkje fungerer
i praksis – vi får ikkje helse til å koma inn fordi det vert sett
som eit forvaltningsdokument, ikkje som ein helsejournal. Det er
vi i gang med å rydda opp i. Barnevernsinstitusjonsutvalet er jo
òg veldig tydelege på det. Det har fått stor oppslutning i høyringa.
Da tenkjer eg at om Høgre imot det, er det greitt nok, men her meiner
eg at vi har veldig faglege råd som vi no følgjer opp saman med
helse- og omsorgsdepartementet. Når det gjeld kompetansekrava, er
det litt delte syn på det. Det får òg veldig masse støtte, men det
er delte tilbakemeldingar ute i fagmiljøa.
Grunde Almeland (V) [10:14:20 ] : Institusjonsplassering av
barn er tiltak som skjer etter at man har forsøkt andre hjelpetiltak,
og ikke lyktes med det, nettopp fordi institusjonsplassering er
såpass inngripende overfor barna det gjelder. Barn som mottar bistand
fra barnevernet, har i gjennomsnitt større risiko for negative utfall
senere sammenlignet med andre barn. 10 pst. av lavinntektsfamilier
er mottakere av barnevernstiltak for ett eller flere barn, sammenlignet
med 4 pst. av andre barnefamilier. Det er mer enn dobbelt så mange barn.
Barn som mottar bistand fra barnevernet, er blant de aller mest
sårbare i samfunnet. De har betydelig høyere risiko for dårligere
psykisk helse og manglende fullføring av utdanning sammenlignet
med andre barn. Som min kollega også nevnte: I dokumentaren Instukids
ser vi jo helt fryktelig vonde eksempler på opphold som er ment
å gjøre barn bedre, men som gjør dem sykere. Hvordan forsvarer statsråden
at barn som vokser opp i fattigdom, er så overrepresentert blant dem
som trenger hjelp fra barnevernet, og hva vil hun gjøre med det?
Statsråd Kjersti Toppe [10:15:29 ] : Som representanten viser
til, er det eit faktum at barn frå låginntektsfamiliar er overrepresenterte
i å få hjelpetiltak og andre tilbod frå barnevernet. Vi har òg fått
rapportar om at vi generelt kan seia at barnevernet ikkje er gode
nok på å møta den gruppa og forstå den situasjonen som ein del familiar
lever i. Det tenkjer eg er ein veldig viktig ting å ta opp. Samtidig
er eg opptatt av at vi ikkje fortel ei forteljing om at det berre
er barn med få ressursar som får hjelp av barnevernet. Mange av
barna har fantastisk masse ressursar, men det vert kanskje ikkje
tatt godt nok omsyn til. Eit nytt barnevern og ei ny retning må sørgja
for å byggja på barna sine ressursar, uavhengig av kva slags familie
dei kjem frå.
Grunde Almeland (V) [10:16:33 ] : Statsråden fikk for litt
siden en rapport, «En barndom for livet», fra en ekspertgruppe,
som nettopp pekte på flere gode forslag til hvordan man kunne endre
tilstanden for nettopp de mest sårbare, de som har minst.
I en interessant
studie fra Nord-Carolina i USA, fra årene 1993 til 2003, der man
testet ut en årlig utbetaling på ca. 4 000 dollar, så forskerne
at det resulterte i det økonomiske handlingsrommet familiene trengte,
og sørget for færre atferdsproblemer, færre psykiske helseutfordringer,
at barn og unge begikk mindre kriminalitet og i større grad også
fullførte videregående skole, for å nevne noen av resultatene. Det
er nettopp ett av tiltakene i den ekspertrapporten: å betydelig
øke og skattlegge barnetrygden.
Er dette et tiltak
som statsråden nå er villig til å se på, i tillegg til andre tiltak,
som å lovfeste barns beste i sosialtjenesteloven (presidenten klubber),
samle utbetalingdatoer fra Nav, osv.?
Presidenten
[10:17:40 ]: Då er tida ute.
Statsråd Kjersti Toppe [10:17:42 ] : Rapporten frå Skivenes-utvalet,
som representanten viser til, har vore på høyring. Regjeringa har
varsla at vi skal følgja opp utvalet gjennom ei felles stortingsmelding
frå ulike departement og statsrådar om sosial utjamning og sosial mobilitet,
der dei forslaga som vert viste til, vert følgde opp eller iallfall
skal koma med i meldinga. Vi gjer jo òg våre vurderingar av det.
Det er ein klar samanheng, og dei tiltaka må inn i det som vi må
satsa på i det førebyggande barnevernet.
Eit anna forslag
frå Skivenes-utvalet er foreldrestøttande tiltak. Det er òg eit
enormt viktig tiltak i barnevernet. Eg har sagt det før i spørjetimen
at det er ulike prosjekt for å støtta foreldra i heimen som kan
verka førebyggjande, og ein kan unngå inngripande tiltak frå barnevernet.
Presidenten
[10:18:45 ]: Då går me til neste hovudspørsmål.
Silje Hjemdal (FrP) [10:19:03 ] : Da hun var 15 år gammel,
misbrukte Vilja heroin, kokain og amfetamin. Hennes største kamp
i dag, som 18-åring, er å stanse nedleggelsen av institusjonen som
reddet livet hennes. Dette er en institusjon i statsrådens og min
egen hjemby, som hun sikkert kjenner veldig godt til, nærmere bestemt
Bønesstølen. Jeg synes det er veldig spesielt, all den tid vi har
den diskusjonen rundt utfordringer i barnevernet, og spesielt i
en tid hvor man vet at det er et økende rusproblem blant unge.
Det er ikke første
gang Fremskrittspartiet tar opp dette. For rundt et år siden sto
vi på akkurat denne samme plassen, på den samme talerstolen, og
utfordret ministrene på om de hadde lest kronikken som en mamma
skrev om bekymringen for at barnet skulle ta sitt eget liv i rus,
og hennes rop om hjelp.
Ministeren svarte
da at hun hadde hatt denne anonyme moren på besøk på sitt kontor,
og tok dette veldig alvorlig. Da vi diskuterte ulike hjelpetiltak,
viste ministeren bl.a. til at hun trodde det i like stor grad handlet om
kapasitet i det kommunale barnevernet og mangelen på behandlingsplasser.
Det er ett år
siden. På samme tid, fra 2020 til da, hadde tolv barn – jeg gjentar:
tolv barn – mistet livet i norsk barnevern. Hvordan harmonerer det
da at ministeren ikke griper inn mot å legge ned disse plassene?
Statsråd Kjersti Toppe [10:21:08 ] : Eg tar det på aller største
alvor når det skjer alvorlege hendingar i barnevernet, og at barn
mister livet. Eg tok sjølv initiativet til den gjennomgangen som
Helsetilsynet kom med i haust, der dei fekk i oppdrag å gå gjennom
dødsfall som har skjedd i tilknyting til barnevernsinstitusjonar
dei siste fem åra. Dei leverte ein rapport som, saman med institusjonsutvalet,
viser at vi har ting vi faktisk må gjera for å sikra at tenestene
førebyggjer meir, og ikkje minst at fleire av feila som er vorte
gjorde, ikkje berre handlar om forhold i barnevernet, men òg om
at mange får manglande helsehjelp eller helsehjelp altfor seint.
Når det gjeld
Bjørgvin, vert det litt vanskeleg for meg å svara viss ein viser
til dødsfall som har skjedd, og rett opp mot denne institusjonen,
men det er klart at eg òg veit om mange barn og ungdomar som har
fått kjempegod hjelp på institusjonen. Eg oppfattar ikkje at debatten
går på om vi skal ha eit slikt tilbod eller ikkje. Sjølvsagt må
vi ha gode rusbehandlingsplassar for barn som treng det, og det
er det heilt sikkert eit veldig stort behov for. Vi ser òg at rus
er vorte veldig lett tilgjengeleg for alle barn, og spesielt for
barn på institusjon.
Eg svarte representanten
Tage Pettersen i stad om at eg ikkje har vore inne i akkurat denne
omstillinga, men at det er eit forslag, og at Bufetat region vest
no går grundig igjennom innspela dei har fått, før dei tar ei avgjerd.
Silje Hjemdal (FrP) [10:23:14 ] : Dette haster. Etter hva jeg
forstår, er denne avgjørelsen skissert allerede rundt 15. mai. Det
er ikke mange dager til. Det vil si at da får man stopp for inntak
av nye hjelpetrengende barn. Samtidig vil man avvikle hjelpetilbudet
til dem som allerede er under behandling. Hva er alternativet? Hvor
skal disse barna sendes? Ingenting av dette har man fått svar på.
Det er helt greit at statsråden ikke har vært inne i saken til nå,
men det er aldri for sent å engasjere seg. Jeg mener at den bønnen
til ministeren som Vilja hadde på vegne av seg selv, men ikke minst
alle de andre der ute uten den stemmen, bør høres. Så jeg håper
at ministeren kan gi et litt tydeligere svar på om hun faktisk er
villig til å ta den kampen med Vilja, meg og alle andre for å stoppe
denne nedleggelsen.
Statsråd Kjersti Toppe [10:24:17 ] : Eg kan ikkje seia noko
meir tydeleg her når eg ikkje har fått den saka opp. Det er òg slik
at fram til i mars har det vore 68 brot på bistandsplikta i norsk
barnevern. Det er iallfall 68 gonger barn ikkje har fått det tilbodet
dei skal ha, og særleg er det ein enorm mangel på behandlingsplassar som
er såkalla åtferdsplassar. Dei barna har eg òg eit ansvar for. Det
er noko av grunngivinga for at Bufetat, region vest i det heile
går inn og ser om dei kan omdisponera nokon plassar til eit område
som har veldig høg prioritet, og der det står mange barn utan eit
tilbod. Det må òg med i denne diskusjonen.
Silje Hjemdal (FrP) [10:25:21 ] : Jeg synes dette harmonerer
dårlig med at statsråden for omtrent en uke siden med brask og bram
sto og lanserte en ny retning for barnevernet. Vi har en helseminister
som på NRK i går sto og sa at vi har sviktet disse barna, vi skal
gjøre en forskjell, vi er i gang. Hvordan kan man da, samtidig som man
står på NRK, har en full presselosje som dekker en pressekonferanse
om denne lanseringen, et par dager etterpå ikke ville ta et tydelig
standpunkt om hvorvidt dette er feil vei å gå? Det synes jeg er
veldig spesielt. Da må jeg egentlig utfordre mer direkte: Mener
ministeren at den varslede nedleggelsen, denne gangen av Bjørgvin ungdomssenter,
harmonerer med den nye retningen for barnevernet?
Statsråd Kjersti Toppe [10:26:21 ] : Eg vil gjenta at dette
er eit forslag. Det er enno ikkje er gjort eit vedtak. Den tredje
tingen er at det er ein premiss at det ikkje skal verta færre rusinstitusjonsplassar
viss eit slikt tilbod vert avvikla, men det er lettare da å kunna
f.eks. kjøpa plassar andre plassar frå private, ideelle. Eg har ikkje
gått inn i denne saka konkret, men overordna sett er det viktig
å seia at antalet rusplassar i barnevernet ikkje skal eller må gå
ned, og det er ikkje noko i det som da eventuelt vert konsekvensane
av dette som er i strid med den strategien med ei ny retning for
barnevernet.
Silje Hjemdal (FrP) [10:27:17 ] : Jeg forstår at det er utfordrende
at bistandsplikten brytes, og jeg er innforstått med den situasjonen
som er når det gjelder akuttplasser, men jeg kan ikke forstå at
det som enkelte omtaler som å kaste andre barn under bussen, skal
være løsningen på en annen propp. Det man vil gjøre her med denne
typen løsninger, er at man tar noen av de aller mest sårbare barna
og familiene rundt og hiver dem inn i et annet system hvor proppen
er større, og hvor man ikke kan garantere når man får hjelp. Jo,
etter hva jeg klarer å lese meg til, vil det da bli færre plasser,
men det som undrer meg mest, er at det faktisk heller ikke er noen
oversikt over hvor mange barn og unge som trenger denne hjelpen.
Da synes jeg det er veldig spesielt at statsråden ikke tør å være
tydeligere på når man kan forvente hjelp, og hva man kan forvente
av hjelp.
Statsråd Kjersti Toppe [10:28:22 ] : Eg er ueinig med representanten
Hjemdal når ho konkluderer med at det vert færre plassar. Det er
jo ein premiss at det ikkje skal verta færre rusbehandlingsplassar
i barnevernet her og no, for dei er det òg eit veldig stort behov
for. Spørsmålet for tenestene da er om ein kan omprioritera innbyrdes
ved å kunna kjøpa fleire rusplassar ein annan plass. Men dette er
jo avgjerder som ikkje er tatt, og som eg heller ikkje har fått
på mitt bord.
Elles vil eg seia
at den strategien som vi la fram, som fem statsrådar står bak, som
er ei oppfølging av NOU-en, og som viser nettopp kva vi skal gjera
både på barnevernsfeltet, innan helse og omsorg, innan kunnskap
og innan justis for at vi saman skal klara å gi eit betre tilbod til
desse barna, er ein viktig milepæl og veldig viktig for meg å følgja
opp òg i tida framover.
Bård Hoksrud (FrP) [10:29:40 ] : Jeg er sikker på at NRK-serien
Instukids berører alle som har sett den. Jeg vet at det ikke er
unikt, det som kommer fram. På Dagsrevyen i går sa helseminister
Vestre at vi bare må innse at vi ikke har vært dyktige nok og gjort
nok. Derfor skal det iverksettes flere tiltak. Det etterlyses mer
kompetanse og faglighet for å sikre bedre tjenester til de barna som
trenger det. Da er det spesielt å oppleve at en institusjon som
Allos Stiftelsen, som nettopp fokuserer på det faglige for å kunne
hjelpe barna på en god måte, for kort tid siden fikk avslag fordi
bygningsmassen var for institusjonspreget. Samtidig vet vi at barn
og ungdommer som trenger akutt hjelp, blir plassert på glattcelle fordi
man ikke har plasser. Det høres jo helt uforståelig ut. Er det bedre
å ha barn og unge på glattcelle, eller er et sted i trygge omgivelser
med kompetanse, selv om det ser litt mer institusjonspreget ut,
det beste?
Statsråd Kjersti Toppe [10:30:41 ] : Eg kjenner ikkje til akkurat
det eksempelet som representanten viste til, men det er eit mål
at institusjonar ikkje har institusjonspreg og er meir lik ein heim.
I alle fall er det det institusjonsutvalet har lagt veldig vekt
på, og som barn og unge sjølv ønskjer at ein institusjon skal vera.
Når det gjeld rusbehandlingsinstitusjonar, er det eit spesialisert tilbod
som kan vera både i regi av barnevernet og i regi av helsevesenet.
Institusjonsutvalet var tydeleg på at spesialisert rusbehandling
burde overførast til helsevesenet som ei pasientbehandling.
Bård Hoksrud [10:31:42 ] : Jeg skjønner at man ikke kan sette
seg inn i alle institusjoner, men i statsrådens fylke blir unge
mennesker plassert på glattcelle. Da er mitt spørsmål: Er statsråden
enig i at det er bedre å få være et sted hvor det kanskje er litt
mer institusjonspreget – selv om man diskuterer hvorvidt det er
institusjonspreget eller ikke – enn å bli plassert på glattcelle fordi
man ikke har plasser? Statsråden sier at vi ikke skal ha færre plasser.
Vi trenger flere plasser. Det står ti ledige plasser, men da må
statsråden instruere Bufetat og si at vi kan bruke disse istedenfor
at barn skal plasseres på glattcelle. Mener statsråden det er bedre
at de blir plassert på glattcelle enn at de får være på en institusjon hvor
man har god kompetanse og kan hjelpe barna på en god måte? Det er
det dette handler om.
Statsråd Kjersti Toppe [10:32:35 ] : Sjølvsagt skal det ikkje
vera sånn at barn må vera i varetekt fordi det ikkje er anna tilbod.
Det er den dystre verkelegheita bak dei andre spørsmåla her – om
ein skal kunna omdisponera nokre andre plassar der ein har betre
kapasitet, for dei ungane som faktisk ikkje har plass her og no. Eg
kjenner ikkje til eit mogleg avslag på ein institusjon, at det skal
vera for institusjonsprega, så det kan eg liksom ikkje svara på,
men det finst jo ei forskrift for godkjenning av institusjonar som
gjeld ulike kvalitetskrav, slik og sånn, som alle institusjonar
må oppfylla. Eg kjenner ikkje til kva som har vore grunnen til at
nokre institusjonar ikkje har fått den godkjenninga. Det kan eg
ikkje gå inn og svara på her og no, men det er eit veldig høgt prioritert
felt å få opp kapasiteten i institusjonsbarnevernet for dei barna
som ikkje får plass i dag.
Presidenten
[10:33:36 ]: Me går til neste hovudspørsmål.
Kathy Lie (SV) [10:33:53 ] : I går fikk barneministeren en
stor sekk. En stor samling organisasjoner som jobber med barns levekår,
leverte et opprop med to tydelige krav. Det ene var å tette gapet
i barnetrygden mellom små og store barn, og det andre var å sørge for
at barnetrygden ikke sakker akterut igjen når prisene stiger.
Hvorfor er dette
så viktig for disse organisasjonen at de tropper opp på statsrådens
kontor med en stor sekk? Jo, det vi har sett, er at hver gang vi
de siste årene har økt barnetrygden, så har antall barn som vokser
opp i fattigdom, gått ned, men siden forrige regjering økte barnetrygden
for de minste barna, har de store barna sakket akterut. Nedgangen
i barn som vokser opp i fattigdom, har hovedsakelig skjedd for barn
under seks år.
Store barn spiser
mer, og fritidsaktivitetene og klærne er dyrere. Derfor har vi i
SV jobbet iherdig for å sikre barn over seks år mer barnetrygd,
men det er fortsatt et gap på 256 kr per måned mellom barn over
og under seks år.
Vi vet at barn
som vokser opp i fattigdom, skårer dårligere på mange dystre statistikker,
som psykisk helse, utenforskap, gjennomføring av utdanning og faktisk også
arbeidsliv. Det å løfte barn ut av fattigdom, har derfor stor betydning
for muligheten til et godt liv, og at fattigdommen ikke skal gå
i arv.
Er statsråden
enig i at barnetrygden er viktig for å løfte flere barn ut av fattigdom,
og at styrking av barnetrygden derfor er vår tids største velferdsreform?
Statsråd Kjersti Toppe [10:35:31 ] : Eg er heilt einig med
representanten i at barnetrygda er ei enormt viktig velferdsteneste
for barnefamiliar og er med på å utlikna forskjellar i samfunnet
mellom dei som har eit forsørgeransvar, og dei som ikkje har eit
forsørgeransvar. Ho har òg vist seg å verka omfordelande, ho klarar å
løfta familiar ut av fattigdom. Det har vi fått eksempel på no seinast,
særleg då familiar med barn under seks år, der barnetrygda er høgast
i dag.
Når det gjeld
å tetta gapet, var alle dei organisasjonane som kom med eit opprop
til meg i går, tydelege på at vi burde få til det løftet med 200 kr,
som er gapet mellom barn under og barn over seks år i dag. Dei hadde
veldig gode argument for det. 200 kr i ein familie kan høyrast lite
ut for oss, men det kan bety at dei får råd til ein fotball, at
dei får ein god lunsj osv., så det kan faktisk bety noko i kvardagen
til barn og unge.
No er det slik
at det er i budsjettet vi kjem fram med våre prioriteringar. Eg
er glad for at vi saman med SV dei siste åra har gjort eit veldig
stort løft i barnetrygda. Vi har auka ho for einslege forsørgerar,
vi har auka ho for dei over seks år. Til saman utgjer dette 4,3 mrd. kr.
I tillegg har vi gjort den viktige endringa med å endra lova slik
at ein ikkje kan irekna barnetrygd når ein skal rekna ut sosialhjelp.
Det betyr enormt mykje for dei som har aller minst frå før. Til
saman utgjer dette 5 mrd. kr på dei snart tre åra vi har sete i
regjering, og det tenkjer eg er eit viktig løft til ei veldig god
sak.
Kathy Lie (SV) [10:37:35 ] : Det mener jeg er vel anvendte
fem milliarder. Men hvis vi nå tetter gapet, slik at barn over seks
år får like mye som de under seks år, så er vi tilbake på det nivået
vi var på i 1996. De økningene vi har gjort, og den prisjusteringen
vi fikk til sammen i 2022, var jo engangshendelser forhandlet fram
i det aktuelle statsbudsjettet. Hvis barnetrygden igjen ikke skal bli
mindre verdt i forhold til pris- og utgiftsøkningen i samfunnet,
må vi finne en måte å sørge for at barnetrygden reguleres jevnlig.
Det har blitt foreslått forskjellige modeller for dette, bl.a. lovfesting
av årlig prisjustering, eller å knytte barnetrygden til grunnbeløpet.
Jeg lurer på hvilke
tanker statsråden har om hvordan barnetrygden bør reguleres, om
hun f.eks. vil se på en kobling mot G, eller om hun har noen andre
tanker rundt hvordan vi kan gjøre det.
Statsråd Kjersti Toppe [10:38:30 ] : Det å ha ei kopling mot
G-regulering, eller på annan måte sikra at barnetrygda faktisk følgjer
med i kostnadsutvikling, er òg eit forslag frå Rege-utvalet, ekspertgruppa
for tiltak for å hindra fattigdom i barnefamiliar. Deira rapport kom
ut i fjor haust og har no vore på høyring. Vi har ikkje tatt stilling
til det forslaget enda, men det skal vi gjera. Vi har varsla ei
stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjamning til neste
vår, og da vil dette vera eit av dei forslaga som skal vurderast.
Det er både fordelar og ulemper med det. Det vil òg binda eit storting
meir i åra framover, og det er vel òg hensikta med det. Men det
vert jo òg ein politisk diskusjon om det er den måten vi ønskjer
å sikra barnetrygda på i framtida.
Kathy Lie (SV) [10:39:31 ] : Når vi nå sørger for at barnetrygden
øker, ser vi at det kan få noen uforutsette følger. Vi opplevde
jo at da vi økte barnetrygden for enslige forsørgere i fjor og samtidig
fjernet særfradraget på skatten, så skjedde det noe. Andre har opplevd
at barnetrygden fikk konsekvenser for andre ytelser fra Nav, f.eks.
for bostøtte osv.
Vi klarte jo i
statsbudsjettet for 2022 å sørge for at barnetrygden ikke skulle
regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelp, så det jeg lurer
på, er hvordan statsråden vil sikre at økninger vi gjør i barnetrygden,
faktisk kommer barna til gode, og at økt barnetrygd ikke skal føre
til avkorting av andre ytelser.
Statsråd Kjersti Toppe [10:40:19 ] : Det representanten tar
opp, er alltid eit dilemma når vi aukar slike ytingar. Vi har jo
saman klart å ordna opp i ein del iallfall utilsikta konsekvensar
ved ein del endringar tidlegare, og det tenkjer eg er alltid slik
vi må sjå på og følgje nøye med på. Og så er det jo barnetrygd opp
mot andre ytingar, som òg kan gi forkortingar. Dette er ei veldig
viktig problemstilling, men eg opplever no at vi iallfall har ordna
opp i det som var dei store og urimelege utslaga.
Elles: Sidan dette
er ein debatt om korleis vi løftar familiar ut av fattigdom, betyr
det jo òg enormt masse at vi har satsa stort på å redusera barnehageprisane,
og det at vi saman med SV har fått til gratis SFO i kjernetid, betyr veldig
mykje for familieøkonomien til familiar som har barn i barnehage-
og skulealder.
Kathy Lie (SV) [10:41:23 ] : Som barnas minister har statsråden
et ansvar for barns beste, men mange av lovene som regulerer stønader
til barnefamilier som sliter, om det er med lav inntekt, store utgifter
eller stor gjeld, tar ikke tilstrekkelig hensyn til at barn trenger forskjellige
ting til ulike tider i løpet av oppveksten. Noen trenger briller
eller tannregulering, og noen skal kanskje konfirmeres og ønsker
seg en feiring av den store dagen. Mener statsråden at det er viktig
at vi får inn en lovfesting i flere av disse lovene av at barns
beste skal vurderes, som f.eks. i sosialtjenesteloven og gjeldsordningsloven?
Statsråd Kjersti Toppe [10:42:04 ] : Det er enormt viktig at
alle som forvaltar den typen lover, som har så store verknader for
familiar og barn, veit at dei har eit ansvar for å vurdera barns
beste, sjølv om det ikkje eksplisitt står i lova. No kjem vi inn
på ansvarsområde som ikkje er mine. Arbeids- og inkluderingsministeren har
jo ansvaret for sosialtenestelovgivinga, og det er eit forslag frå
Rege-utvalet – ekspertgruppa om barn i fattige familiar – som går
på at vi no treng ei forsterka formulering i lova. Eg synest iallfall
at det er fortvilande at vi får rapportar på rapportar om at dette
ikkje vert tatt nok omsyn til når ein skal utmåla ytingane, så det
ser vi på no vidare.
Kathy Lie (SV) [10:43:09 ] : SIFO rapport Utredning av kunnskapsgrunnlaget
for sosialhjelpssatser, som ble lansert forrige uke, konkluderer
med at dagens veiledende satser for sosialhjelpen er for lave og
ikke ivaretar barns rett til tilfredsstillende levekår. Blant annet
er ikke satsene høye nok til at barnefamilier på sosialhjelp har
råd til å følge våre nasjonale kostholdsråd. Helsetilsynet har nylig
avsluttet et nasjonalt tilsyn, som viser at det er brudd på ivaretakelsen
av barns rettigheter ved de aller fleste Nav-kontorene. Det er alvorlig,
men ikke overraskende, fordi forrige tilsyn, som ble gjennomført i
2012, hadde samme konklusjon, men det er altså ikke blitt gjort
nok for å styrke det barneperspektivet i Nav. Jeg lurer på hvordan
statsråden som barneminister skal sørge for at barns rettigheter
også ivaretas i barnefamiliers møte med Nav.
Statsråd Kjersti Toppe [10:44:02 ] : Eg er veldig opptatt av
å styrkja barns rettar opp mot Nav. Eg er òg opptatt av at ein i
barnevernet må verta dyktigare på å samarbeida med det lokale Nav-kontoret,
for økonomi har enormt stor betydning òg for å kunna vera ein trygg
og god forelder. Bustad er òg viktig, og det har òg med økonomi
å gjere. Det er ikkje lett å vera ein god forelder viss du ikkje
veit om du kan bu i leilegheita di neste månad.
Tilbake til om
vi skal lovfesta barneperspektivet, barns beste, i sosialtenestelovgivinga
opp mot Nav: Eg kan iallfall seia såpass at dette er noko som regjeringa vurderer
som oppfølging av Rege-utvalet. Det vert arbeids- og inkluderingsministeren
som vil føra den saka, men vi samarbeider tett om oppfølging av
desse ulike forslaga.
Presidenten
[10:45:01 ]: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.
Sofie Marhaug (R) [10:45:19 ] : Miljødirektoratet kom denne
uken med en ny rapport som viser all planlagt utbygging i Norge.
Det er snakk om 4 000 km² – eller som NRK formulerte det: like mye
som en eneboligtomt per innbygger i Norge. To av de formålene som
tar mest nytt areal, er hytter og kraft. For en drøy uke siden kom
det også en rapport fra Miljødirektoratet om nedbygging i inngrepsfri
natur de siste fem årene, der såkalte energiformål sto for halvparten
av naturødeleggelsene. Statsråden sier at energi likevel skal være
en prioritet å bygge ut – altså bygge mer – og NRK skriver at statsråden
ikke varsler noen krig mot hytteutbyggingen. Begge uttalelsene er
skuffende, for det vitner om at regjeringen ikke tar naturkrisen
på tilstrekkelig alvor, verken med tanke på nedbyggingen de siste
fem årene eller med tanke på hva som er planlagt framover. Regjeringen
har riktignok lagt fram forslag til nye retningslinjer for arealbruk
i kommunene, men disse inneholder ikke noen konkrete pålegg til
kommunene om å stanse f.eks. hyttelandsbyer, på tross av at statsråden altså
selv sier til NTB:
«Tallenes tale
er tydelig: Det er planlagt for mye utbygging på naturareal i Norge
i årene som kommer.»
Derfor er mitt
spørsmål om statsråden kan love at regjeringen vil sette ned foten
for flere utbyggingsprosjekter framover, både med tanke på hytter
og med tanke på kraft – altså at flere prosjekter skal stoppes enn
det vi har sett de siste fem årene. Kan statsråden love meg det?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:47:18 ] : For det første:
Takk for et godt spørsmål om en viktig sak. Jeg synes likevel spørsmålsstillingen
reflekterer hvor uenige vi er om tilnærmingen til den store jobben
vi har foran oss for å få ned bit-for-bit-nedbyggingen av naturen
vår.
Det er ingen tvil
om at vi i og for seg deler felles visjon om den planen som ligger
i mengden nedbygging av areal framover. Når vi ser i bakspeilet,
ser vi i og for seg at den mengden areal som er blitt bygd ned allerede,
er altfor stor, og det er vi som samfunn nødt å klare å få gjort
noe med. Mitt mål er ikke først og fremst at vi skal stoppe det
gjennom å sette ned foten, men at vi skal klare å planlegge samfunnsutviklingen
på en annen måte enn det vi har fått til så langt. Sagt på en annen
måte: Vi skal legge til rette for at vi fortsatt kan ha utvikling
av lokalsamfunnene våre, men på en måte som sikrer naturen, og dermed
planlegge på en måte som sørger for at vi tar vare på den naturen
vi har. Derfor ønsker jeg f.eks. ikke å gå til krig mot hyttebygging,
for jeg mener at det er feil perspektiv. Vi kan bygge hytter, f.eks.
gjennom å fortette noe i eksisterende hyttefelt. Men jeg er veldig
tydelig – og regjeringen er veldig tydelig i forslagene til statlige
planretningslinjer som er sendt ut på høring – på at vi må få ned
trykket fra hytter, og at vi må bygge færre av dem. Jeg tror heller
ikke representanten kan ha fått med seg det Miljødirektoratet sa
i en annen rapport som de kom med for ikke så veldig lenge siden,
nemlig at det er rom for å bygge mye fornybar energi framover, med
akseptabel påvirkning på biologisk mangfold, men hvor vi bygger
det, har mye å si. Sagt på en annen måte: Vi skal få til fortsatt
samfunnsutvikling. Målet er ikke å sette ned foten, men å planlegge
annerledes enn det vi har klart å få til så langt.
Sofie Marhaug (R) [10:49:18 ] : Det er en politisk livsløgn
at det går an å ta vare på naturen samtidig som vi bygger den ned.
Hvis vi går tilbake til den rapporten som sier noe om de siste fem
årene, så har naturområder tilsvarende 116 500 fotballbaner mistet
status som inngrepsfri natur, og mellom 55–60 pst. av reduksjonen i
inngrepsfri natur kommer fra energiutbygging. Likevel kan vi få
inntrykk av at det er fritt leide for kraftutbygging, ikke minst
i Finnmark, som er det fylket som har mest villmarkspreget natur
i dag. For naturen er det like ille om en ny vei går til et vindkraftverk,
en hytte eller en skogsbilvei.
En måte å ta større
hensyn til naturen på, er å sikre bedre konsekvensutredninger. Senest
i går stemte regjeringspartiene – sammen med Fremskrittspartiet
og Høyre – ned et forslag fra Rødt og flere andre partier om mer
uavhengige konsekvensutredninger. Begrunnelsen var at regjeringen
skal endre utredningsforskriften. Når kommer den endringen?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:50:22 ] : For det første
fikk jo ikke representanten med seg debatten i salen i går. Hadde
hun vært her, hadde hun hørt at jeg helt tydelig slo fast at vi
tar sikte på å sende det på høring våren 2025.
Det er helt feil
at det er fritt leide for kraftutbygging. Vi skal gjøre grundige
og skikkelige avveininger og vurderinger alle steder. Jeg er også
glad for at vi har gitt kommunene en større rolle i beslutningen
knyttet til vindkraftanlegg på land. Det tror jeg er bra for at
det skal stå seg, og for at man skal gjøre gode vurderinger.
Vi er nødt til
å klare å bygge ut mer fornybar energi framover. Jeg stiller meg
spørsmål om hvilken fornybar energi Rødt mener det er. Man er mot
landbasert vindkraft, man er mot havvind. For all del, vi kan gjøre
noe gjennom energieffektivisering, men hvis vi skal klare å få til
både den grønne omstillingen, videre industrialisering av Norge
og samtidig sikre folk lave priser, må vi finne fram til arealer
som er akseptable. De peker Miljødirektoratet på at finnes, så lenge
vi gjør gode avveininger.
Sofie Marhaug (R) [10:51:26 ] : Det er riktig at jeg ikke var
i salen i går da kommunalkomiteen diskuterte forslagene våre, for
energi- og miljøkomiteen var på Vestlandet, og jeg måtte lede delegasjonen
fordi Arbeiderpartiets komiteleder ikke stilte der.
I fjor stemte
regjeringspartiene ned forslag om sterkt å begrense hyttebygging
i fjellheimen, over skoggrensen, i strandsonen, i villreinens leveområder,
i myrområder, i inngrepsfrie naturområder og i andre utsatte områder.
Dette stemte regjeringen ned. Regjeringen stemte også ned forslag
om å sette en maksimal tillatt størrelse på nye fritidsboliger til
200 m².
Når vi vet at
hyttebygging er den største trusselen mot natur i areal, ut fra
hva som er planlagt framover, synes jeg det er veldig rart ikke
å komme med konkrete begrensninger. I den veilederen regjeringen
har på høring, er det snakk om at det bør avgrenses, ikke at det
skal avgrenses. Hvilke grenser vil statsråden sette for hyttebygging
helt konkret?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:52:30 ] : De statlige
planretningslinjene er en helt tydelig føring fra staten om hvordan
vi mener kommunene skal planlegge. Der er det ingen tvil om at vi
er tydelige knyttet til det som handler om hyttebygging. Der peker
vi på at man ikke bør bygge ut i og over skoggrensen, at man ikke
bør bygge ut på myr, og i tillegg at man bør utnytte fortettingspotensialet
i eksisterende hyttefelt.
Så har jeg lyst
til å si at vi har supplert det med flere andre viktige tiltak i
tillegg. Jeg er veldig glad for å se den store positive tilbakemeldingen
vi har fått på Natursats, der vi gir tilskudd til kommuner som ønsker
å gjennomføre planvask, rydde opp i gamle arealplaner og tenke på litt
andre måter enn før.
Til slutt: Det
er et stort potensial for kommunene for å være med på dette selv
også. Vi ser kommuner som prøver ut mer varme senger, som gir flere
hyttebesøk i løpet av et år på de hyttene de har, og mer aktivitet
lokalt, samtidig som man bidrar til å ta vare på naturen.
Sofie Marhaug (R) [10:53:30 ] : Jeg gjentar at det ikke er
noen konkrete forbud om at kommunene skal stanse hyttenedbyggingen.
Tilbake til energi,
som er det andre som truer naturen i årene framover. Regjeringen
behandler nå EUs fornybardirektiv fra 2018. Her er et av kravene
at konsesjonssøknader skal behandles i maks to år, eller opptil tre
i ekstraordinære tilfeller. I tillegg er det et krav om at bare
én myndighetsinstans skal behandle disse søknadene, noe som er vanskelig
når vi har forankret vindkraftbehandlingen både i kommunene og i
NVE. Det er et demokratisk vedtak på Stortinget.
Lovord om dialog
med reindriften og grundige konsekvensutredninger og ikke minst
lovord om demokratiske prosesser i kommunene frykter Rødt at er
det første som ryker hvis man vedtar det fornybardirektivet, med
de tingene jeg nå har referert som innhold. Er ikke statsråden bekymret
for at fornybardirektivet vil gå på bekostning av utredningen av
naturverdier?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:54:33 ] : Fornybardirektivet
ligger ikke på mitt område, men jeg er helt sikker på at energiministeren
følger det opp på en helt utmerket måte.
Det er i og for
seg riktig at vi ikke foreslår rene forbud i vår tilnærming til
areal- og naturpolitikken som hovedregel. Bakgrunnen for det er
at jeg ikke tror man klarer å få til den store jobben det er å snu
bit-for-bit-nedbyggingen hvis vi bare tenker at staten skal forby ting.
Vi må jobbe sammen med kommunene og sammen med lokalsamfunn for
å legge til rette for en samfunnsplanlegging som setter andre rammer
rundt naturen vår, og tenker på arealer som et knapphetsgode, som
det faktisk i større og større grad er stadig flere steder. Det
er den måten å beskytte naturen på som vil gi en effektiv, langsiktig
beskyttelse som i tillegg har aksept ute i befolkningen, fordi vi
ser at vi klarer balansen mellom det å bruke og det å ta vare på
naturen på en fornuftig måte.
Ola Elvestuen (V) [10:55:46 ] : Det er riktig at vi må mobilisere
på alle nivåer for å ta bedre vare på natur, men samtidig er det
jo regjeringen som har et hovedansvar for at vi skal oppfylle ikke
minst de internasjonale forpliktelsene vi har, også med tanke på
å ta vare på natur. Særlig tenker jeg da på klimaavtalen som vi
har med EU, som også har en del som går på arealbruk, altså at man
ikke skal ha utslipp fra arealbruksendringer. Der henger vi etter.
Da blir mitt spørsmål:
Hvilke tiltak kommer regjeringen med for at Norge skal oppfylle
og følge opp de forpliktelsene vi har i klimaavtalen med EU? Kommer det
f.eks. en oppfølging av det som nå har kommet fra Miljødirektoratet
om forbud mot nedbygging av myr?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:56:41 ] : Forbudet mot
nedbygging av myr jobber vi med. Det er jeg opptatt av at vi skal
få til på riktig måte. Vi må samtidig sørge for at det blir treffsikkert
og effektivt, og gjøre de gode avveiningene som trengs, f.eks. i
områder hvor det trengs arealbruksendringer, og hvor det kanskje
ikke er andre valg enn å vekte mellom myr eller naturskog eller kulturminner.
Dette skal vi få på plass, og vi skal gjøre det på en skikkelig
og ordentlig måte.
Det er ingen tvil
om at vi må klare å håndtere det store gapet vi har innenfor skog-
og arealbrukssektoren. Selv om vi hypotetisk sett hadde stanset
all byggeaktivitet i hele landet i 2024 og 2025, ville det bare
redusert gapet for perioden 2021–2025 med ca. 3,4 millioner tonn, mens
det totale gapet vårt er 34 millioner tonn. Det betyr at vi må jobbe
f.eks. med skogkreditter som en konkret mulighet i tillegg. Det
jobber regjeringen med å følge opp på en skikkelig måte. Vi skal
selvfølgelig overholde de forpliktelsene vi har, i samarbeid med
våre naboer.
Une Bastholm (MDG) [10:57:48 ] : Både for å stanse naturtapet,
for å overholde naturavtalen som Norge har forpliktet seg til, og
for at regjeringen skal jobbe i tråd med sin egen regjeringsplattform
som sier at naturen skal være rammen for all politikk, trenger vi
en systemendring for naturen. Vi trenger ikke flikking eller pynting,
vi trenger en systemendring. Det trenger vi i arealforvaltningen,
og vi trenger det i forvaltningen av naturressursene, både på land
og til havs.
I går hadde vi
i denne salen en debatt om et forslag fra Miljøpartiet De Grønne
om å få til endringer i skogforvaltningen, altså i skogdriften,
for at den skal bli mer i tråd med naturavtalen. Landets landbruksminister
sa da veldig tydelig at det ikke er aktuelt å gjøre noen endringer
i skogpolitikken for å ta bedre vare på naturen. Samme statsråd
var ute i VG i februar i år og sa at all nedbygging av natur i Norge
har vært verdt det, og at vi skal bygge ned mer, ikke mindre.
Er statsråden
enig i at det ikke skal skje noen endringer i skogpolitikken i Norge
for å ta bedre vare på naturmangfoldet?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [10:58:56 ] : «Systemendring»
er et fantastisk vakkert ord. Det er kanskje ikke det ordet som
trekker flest velgere, men det er helt klart noe vi har behov for
i naturpolitikken.
Ser man på de
langsiktige utviklingstrekkene helt fra Miljøverndepartementet ble
opprettet på 1970-tallet, og i og for seg mye lenger tilbake enn
det, er det ingen tvil om at bit for bit-nedbyggingen av naturen
vår har fortsatt. Den krever at vi tenker annerledes, og det er
regjeringen i gang med. Vi skal følge det opp helt konkret i den
nye handlingsplanen for natur, som vi skal legge fram for Stortinget
til høsten, og som blir vår oppfølging av den internasjonale naturavtalen.
Der kommer vi
med mange endringer, også noen som vi har varslet allerede, som
det å få på plass et naturregnskap, f.eks., som gir oss oversikt
over den naturen vi har, sånn at vi på alle forvaltningsnivåer kan
jobbe med å følge det opp. Vi har også varslet konkrete tiltak for skogen;
de kommer vi med. Vi skal lage en egen meny av tiltak for skog og
for økosystemet skog, og de gleder jeg meg til å kunne legge fram
når de er klare.
Presidenten
[10:59:54 ]: Då går me til neste hovudspørsmål.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:00:06 ] : Norge trenger flere
ben å stå på, og skal vi lykkes med å skape framtidens gode digitale
tjenester og attraktive tech-arbeidsplasser, må vi ha en regjering
som spiller på lag med teknologigründerne. Statsråden selv har sagt
at 80 pst. av offentlig sektor skal bruke KI innen 2025, men de
som skal bidra til at dette eventuelt skal bli en realitet, er nettopp
tech-talenter, gründere som tør å satse, og et innovativt næringsliv.
Da statsråden
var i Silicon Valley, møtte hun norske teknologigründere og gründere
som vi heier på i USA, men som vi absolutt skulle hatt langt flere
av i Norge. I Finansavisen har vi kunnet lese om 64 gründere som
nå vurderer å flytte ut fordi de opplever politisk risiko og uforutsigbare
skatter. Regjeringen har innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift,
exit-skatt, utleieforbud, og de har kuttet i Stimulab, Datafabrikken,
StartOff, fem millioner til digitalt utenforskap, og for ikke å
snakke om kuttet i Digdirs budsjetter, som nettopp skulle gå til
samarbeid mellom offentlige virksomheter og næringslivet for å få
til den digitale innovasjonen vi er så avhengig av. Disse tiltakene
treffer altså høykompetente teknologiarbeidsplasser med kirurgisk
presisjon, eller for å si det med deres egne ord: som en «kill switch».
På hvilken måte
mener statsråd Tung at exit-skatten og de andre tiltakene regjeringen
har innført, bidrar til økt innovasjon og digitalisering i offentlig
sektor og etablering av nye, framtidsrettede tech-arbeidsplasser
i Norge.
Statsråd Karianne O. Tung [11:01:58 ] : Tusen takk for spørsmålet.
Nå ligger ikke skatte- og avgiftspolitikken under mitt område, men
jeg har allikevel lyst til å benytte anledningen til å kommentere
og svare på noen av spørsmålene som representanten tar opp.
For meg er det
et viktig og riktig mål å sette mål om 80 pst. bruk av kunstig intelligens
i offentlig sektor innen i 2025, ikke fordi kunstig intelligens
i seg selv er målet, men fordi målet er å få en bedre og fornyet
offentlig sektor, som vi så sårt trenger. Det mener jeg er et realistisk
mål. Stadig flere velger å ta teknologien i bruk. Vi ser at det
brukes på sykehus, det brukes i saksbehandling. Trondheim kommune
har brukt det som verktøy for å fastsette nivået på eiendomsskatten.
Det synes jeg er kjempebra. Derfor oppfordrer jeg alle offentlige
virksomheter til å ta i bruk den teknologien i enda større grad.
Jeg og næringsministeren
har lansert og startet arbeidet med et veikart for teknologinæringen.
Og da må jeg nesten få lov til å korrigere representanten, for aldri før
har det jobbet flere i teknologinæringen i Norge. Men vi trenger
nettopp – det er helt riktig som det ble sagt – flere ben å stå
på, og vi trenger flere bedrifter som evner å nyttiggjøre seg avanserte
teknologier når de skal ha større verdiskaping. Kunstig intelligens
er en del av de avanserte teknologien som flere kan danne næringsgrunnlag
ut fra. Når det veikartet nå blir lansert, er det fordi vi ønsker
flere bedrifter som kan starte, som kan skaleres, men som også kan
bli lokomotiver i næringslivet i årene framover.
Man har også mange
andre gode ordninger, og nå jobber jeg også med å legge fram en
ny digitaliseringsstrategi – som representanten vet – som også skal
sørge for at offentlig sektor tar i bruk teknologien, at næringslivet
får opp verdiskapingen, og at vi som samfunn kan nyttiggjøre oss
teknologien i enda større grad.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:04:02 ] : Jeg vil takke statsråden
for svaret. Jeg vil også berømme henne for å sette et så hårete
mål som 80 pst., spesielt når en legger vekt på at det er tjenestene
i seg selv som er målet, og ikke 80 pst. Det er morsomt og inspirerende
å sette i gang med nye teknologiske løsninger, men man må også kunne
måle effekten. OECD måler digitalisering i Norge og hvordan vi ligger
an i forhold til andre europeiske land. Der har vi dessverre sakket
akterut.
Hvordan vil statsråden
jobbe for at vi skal kunne måle effekten av alle de tiltakene og
alle de nye gode ideene som blir spilt opp, på en effektiv og god
måte? Vil vi få dette tilbake til Stortinget, slik at vi kan bli
informert om at det faktisk er god digitalisering, og at vi får
kvalitativt gode tjenester og en god offentlig sektor ut av det?
Statsråd Karianne O. Tung [11:05:07 ] : Jeg er ikke opptatt
av at vi skal ha flest mulig målinger, men at vi er en del av OECD,
og at vi nå jobber for å komme tilbake. Å bli en del av EUs målinger
som handler om digitalisering, er viktig for oss for å vite hvordan
vi ligger an. Det er helt riktig, vi har sakket litt akterut. Vi
er fremdeles en av de mest digitaliserte landene, men vi går ikke
like fort fram som vi ønsker. Derfor har jeg nettopp uttalt at vi
trenger å få opp bruken av kunstig intelligens i offentlig sektor,
og vi trenger å få fart på den bruken fordi vi vet vi går inn i
en tid hvor ressursmangelen treffer oss for alvor. Vi mangler folk,
vi kommer til å få trangere økonomisk handlingsrom, og vi kan ikke
fortsette å bruke naturen på samme måte. Da er teknologien verktøyet
for nettopp å nå de målene. Når vi skal ta i bruk kunstig intelligens
i offentlig sektor, er det en del ting vi trenger å passe på – vi
må vite hva teknologien handler om. Derfor er det satt av 1 mrd.
kr ekstra til å forske på teknologien og til å innovere. Man må
ha åpenhet om datagrunnlaget, man må sikre likebehandling og ikke diskriminering.
Alt dette skal vi også selvfølgelige ta med inn i digitaliseringsstrategien
– som Stortinget kan få mulighet til å være med og diskutere.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:06:15 ] : Statsråden satte
meg på en tanke om kompetanse. Vi vet at det er mangel på IT-spesialister,
og vi vet at det er mangel på kompetanse inn i offentlig sektor.
Da må jeg spørre statsråden: Regjeringen har satt i verk innleieregelverket,
og det er mange bedrifter som er enkeltmannsforetak eller AS hvor
det kun er eieren som er ansatt, som nå ikke lenger kan leie seg
selv ut som IT-spesialist eller IT-konsulent fordi bedriften ikke
blir godkjent av Arbeidstilsynet som et bemanningsselskap. For dem
det gjelder – for selvstendige konsulenter – oppfattes det nesten
som et næringsforbud. Det kommer på toppen av at offentlige virksomheter
bruker næringslivet i stadig mindre grad til digital innovasjon
enn tidligere, ifølge en undersøkelse i IT i praksis 2023. Vil statsråden
ta disse innspillene fra IT-sektoren på alvor?
Statsråd Karianne O. Tung [11:07:29 ] : De innspillene tar
vi selvfølgelig på alvor, og så må jeg minne om at innleieregelverket
ikke ligger under mitt ansvarsområde. Men jeg er helt enig i viktigheten
av kompetanse.
En nylig rapport
fra NITO viser at bare to av ti arbeidstakere har fått opplæring
eller informasjon om kunstig intelligens – som et eksempel. Hvis
man ikke har informasjon eller kunnskap om teknologien, er det også veldig
vanskelig å forlange at man skal ta den i bruk. Noe av det viktigste
man kan gjøre, er å sørge for at ansatte får informasjon, får opplæring
og får kunnskap. Det er mange gode initiativ fra mikrokurs fra både
Universitetet i Bergen og DigitalNorway og andre som man enkelt kan
få tilgang til. I tillegg har denne regjeringen også økt antall
studieplasser innenfor IKT. Det er veldig gledelig å se at søkertallene
til IKT-studier går opp. Det er et mål at institusjonene selv skal
tilby flere av de studieplassene, slik at Norge får den kompetansen
vi trenger i årene framover.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:08:31 ] : Da må jeg få et raskt,
lite tilleggsspørsmål: Hvordan tenker statsråden at det innleiereglementet
vi faktisk har, og som man må forholde seg til, påvirker offentlige
virksomheters evne til digital transformasjon?
Statsråd Karianne O. Tung [11:08:50 ] : Jeg opplever at offentlige
virksomheter har både høy interesse og høy kunnskap om digital transformasjon,
men det er ikke nok i seg selv. Man trenger dyktige ansatte som kan
jobbe med det, og derfor er tallene som viser at bare to av ti arbeidstakere
har kunnskap om kunstig intelligens, fremdeles urovekkende. Man
trenger flere som kan noe om teknologien, og vi skal ta innspillene fra
næringen på alvor.
Presidenten
[11:09:15 ]: Me går til neste hovudspørsmål.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:09:28 ] : I forrige uke var det
en EU- og EØS-debatt, og da hev jeg meg selvfølgelig med, for det
som EU vedtar og beslutter å implementere, har jo meget store effekter
på Norge. Media dekker det dessverre kanskje ikke helt med hensyn
til hvor viktig det EU driver med, er for Norge, men det er annen
sak. Vi er i hvert fall full sal her nå som lytter til dette spørsmålet.
(Munterhet i salen).
I forrige ukes
debatt var det også en del forskjellige synspunkter på hva EU kommer
med. Det gikk fra mye skepsis til full aksept og servilitet. Det
er her problemene starter, for ikke alt som kommer fra EU, er fornuftig.
Vi har nå emballasjeforordningen,
som de aller fleste parter mener er en dårligere og dyrere løsning
for Norge enn dagens løsning, uten at regjeringen virker å ha gjort
noe for å få tilpasninger. Vi har det reviderte bygningsenergidirektivet,
der hovedmålet med direktivet er at alle nybygg skal gå ned til
nullutslippsbygg innen 2030 og eksisterende bygningsmasse skal oppgraderes
og renoveres i stor grad. Problemet er at dette i stor grad er tilpasset
sentraleuropeiske forhold, og det er vanskelig for Norge.
Det er mildt sagt
knyttet bekymringer til kostnadene dette vil medføre for boligeiere.
Og ikke minst: Folk som allerede sliter, risikerer en stor framtidig
ekstraregning. Direktivet har heldigvis blitt revidert noe fordi
en del EU-land stilte seg på bakbena, og man fikk en del tilpasninger.
Før jul ble egentlig EUs ministerråd og EU-parlamentet enige om
det såkalte bygningsenergidirektivet, men når saken skulle vedtas,
stilte flere land seg på bakbena.
Da er spørsmålet,
for vi i Norge har så og si kun ren fornybar energi som vår energiforsyning:
Hvilke grep, hvilke tiltak, hvilke verktøy bruker nå regjeringen
for å få tilpasninger og unntak fra bygningsenergidirektivet og
andre EU-direktiv?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:11:36 ] : Jeg har gledet
meg hele dagen til å kunne si at det er en topptung spørretime i
dag, og det er i hvert fall sant nå når det er like mange regjeringsmedlemmer
som det er stortingsrepresentanter i salen, som representanten gjorde
meg oppmerksom på før vi gikk opp.
Så får jeg bare
si at generelt jobber Norge alltid inn mot EU for å være med og
forsvare norske interesser og fremme norske synspunkter i regelverksprosessene
som pågår. Det har vi gjort på flere av de områdene som representanten
nevner i tillegg.
Nå ligger selve
bygningsenergidirektivet hos en annen statsråd enn meg, men også
emballasjeforordningen ble nevnt, for å ta det som et konkret eksempel.
Det er klart at den stiller krav om at vi videreutvikler oss, og at
vi tenker annerledes enn før. Det kan være noen utfordringer, og
jeg skjønner at for det norske pantesystemet kommer det til å føre
til at vi kanskje må tenke litt nytt i framtiden sammenlignet med
akkurat den løsningen vi har i dag.
Samtidig mener
jeg at det er i alle lands interesse og i Norges interesse å være
med og få til de tre store tingene som vi prøver å få til på mitt
felt, nemlig å kutte utslipp, å klare å ta bedre vare på naturen
og ikke minst ha en sirkulær økonomi, få ned avfallet vårt. Da stilles
det krav om f.eks. at også vi må videreutvikle oss over til mer ombruk,
f.eks., som gjør at mindre emballasje blir avfall, at mengden avfall
som må håndteres i et avfallshåndteringssystem, blir lavere, og
at vi kanskje finner måter som krever at vi bruker mindre energi
for å ha den emballasjen vi trenger, og med mindre påvirkning på
miljøet vårt. Det mener jeg er klokt.
Vi skal alltid
delta aktivt. Vi gjennomfører konsekvensanalyser av alle regelverk
før det fremmes forslag om å implementere det i Norge, og vi bidrar
selvfølgelig til å fremme synspunkter om tilpasninger der det er
behov for det. Det er jeg sikker på at vi skal klare i disse regelverkene
også.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:13:36 ] : Jeg takker for svaret.
Det er spennende å høre at emballasjeforordningen representerer
nytenkning, all den tid det i stor grad er å gå tilbake til et system
man hadde før i Norge, som man gikk bort fra fordi man syntes det
fungerte dårligere. Jeg er også klar over at bygningsdirektivet ikke
treffer direkte hos klimaministeren, men et av formålene er jo å
redusere klimagassutslippene. I EU står bygg for 36 pst. av utslippene,
bl.a. på grunn av at mange eldre bygg varmes opp med fossilt brensel.
Det gjøres jo ikke i Norge. I direktivene fra 2010 og 2012 fikk
Norge enkelte unntak, og Island fikk helt unntak, begrunnet i at
det med en ganske ny bygningsmasse og helt ren energiforsyning var
ingen konkrete virkninger på klimagassutslipp og lite på energitiltak.
Derfor er igjen spørsmålet, som også treffer klimaministerens mandat: Hvilke
unntak jobber man med for fornybarlandet Norge, som allerede har
ren, fornybar strøm, for å få tilpasninger?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:14:43 ] : Det er klart:
Vi har et annerledes kraftsystem enn mange av landene rundt oss.
Ja, vi skal bygge mye mer fornybar energi, men vi skal ikke erstatte
kraftproduksjonen for å bytte over fra fossil til fornybar energiproduksjon
i kraftsystemet vårt på den måten som nabolandene våre trenger.
Det gjør selvfølgelig at vi har noen andre utfordringer med tanke
på hvordan vi videreutvikler bygningsmassen vår i årene framover.
Samtidig: Er det én ting vi har snakket mye om de siste par årene,
er det energieffektivisering, og er det én ting regjeringen har satset
mye på i tillegg, er det energieffektivisering. Det er fordi også
vi må bruke energien vår mer hensiktsmessig enn det vi har klart
hittil, og det er et stort potensial for å frigjøre energi til andre
formål gjennom å oppgradere vår egen bygningsmasse. Når vi implementerer
regelverk, skal vi sikre at det skjer på en måte som er tilpasset
norske forhold, at vi bidrar til å legge til rette for et regelverk
som fungerer godt for oss, hvor vi avveier kostnader mot de gevinstene
det har. Det jobber regjeringen med i alle saker.
Marius Arion Nilsen (FrP) [11:15:45 ] : Jeg takker igjen for
svaret. Det var egentlig det jeg hadde ønske om å komme inn på i
mitt andre spørsmål, men tiden gikk fra meg. Det gjelder kost, nytte
og gevinst, for det er jo der hele slaget står. Bygningsenergidirektivet
er i stor grad tilpasset sentraleuropeiske forhold. Det er i stor grad
tilpasset energiforsyning som har en vesentlig større andel fossile
innslagspunkt enn det vi har her i Norge, og det vil medføre enorme
kostnader. Enkelte har anslått kostnadene til å være rundt en halv
million per eldre enebolig. Kostnadsestimatene er usikre. Spørsmålet
til statsråden og regjeringskollegiet er: I hvilken form vil direktivet
gi konkrete utslippsreduksjoner for Norge, og ikke minst hva vil
dette koste for boligeiere og for næringslivet? Det virker som man
tar alt som kommer fra EU, og som er tilpasset Sentral-Europa, og
ikke tenker for Norge.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:16:51 ] : Jeg synes det
er interessant at representanten, attpåtil på frigjøringsdagen,
bruker begrepet «slaget står», om noe som er et regelverk som i
all hovedsak skal bidra til at vi når de store målene vi har på
klimaområdet. For å sette det litt i perspektiv: Det er altså innen
2050 vi skal være et lavutslippssamfunn. Det er 26 år. Det kan høres
lenge ut, særlig for en 32-åring som meg, men 26 år når vi planlegger,
også innenfor bygningsmasse f.eks., er ikke spesielt lenge. Det
betyr at vi må tenke nytt. Vi må tenke hvordan bygningsmassen vår
egentlig skal være utslippsfri i løpet av ganske kort tid. Ja, det
kommer til å ha noen kostnader, og det kommer til å ha noen konsekvenser,
men det er jeg helt overbevist om at vi skal klare å sikre på en
god måte. Denne regjeringen kommer alltid til å være opptatt av
at det skal skje på en måte som husholdningene kan bære, at det
f.eks. ikke fører til kostnader som gjør at det ikke er mulig å
oppgradere boligen sin eller bygge en ny bolig. Jeg er sikker på
at vi skal klare å få det til, men formålet med regelverket er riktig,
gitt den store omstillingen vi må gjennom i årene framover.
Presidenten
[11:17:55 ]: Me går til neste hovudspørsmål.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:18:13 ] : Norge har noen store
utfordringer i årene framover. Vi skal kutte utslippene betydelig
på få år, vi skal omstille industrien og næringslivet til nullutslipp
uten at arbeidsplasser flagges ut, og vi må få folk med oss, ikke
mot oss. Da trenger vi en regjering som gir folk og næringsliv forutsigbarhet,
slik at klimaomstillingen ikke blir dyrere og vanskeligere for folk
og industri enn den hadde trengt å bli. Nå har vi det motsatte.
Fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet krangler på bakrommet om
EØS og EU, klarer ikke regjeringen å avklare hva Norge mener om
helt sentrale energi- og klimasaker som har betydning for næringslivet,
for grønn omstilling og ikke minst for lommeboken til folk.
Et eksempel på
dette er den såkalte klimatollen til EU, CBAM. For å hindre at europeisk
industri flagger ut på grunn av høyere CO2 -avgift, skal EU fra 2026
innføre en toll på import av sement, jern, aluminium og gjødsel fra
land som har dårligere klimapolitikk enn Norge. En toårig prøveperiode
er i gang. Norge, som er en stormakt innenfor aluminium, ble spurt
om å være med i en arbeidsgruppe, men regjeringen har ikke engang
svart på den forespørselen. Nylig, på et møte i Europautvalget på Stortinget,
sa utenriksminister Barth Eide at det nesten er hevet over tvil
at det vil lønne seg for Norge å være på innsiden. Men finansminister
Vedum er uenig. Når går toget, og Norge står igjen på perrongen
uten mulighet til å påvirke et regelverk som har stor betydning
for norske arbeidsplasser og for klimaomstillingen.
Mitt spørsmål
til klimaministeren er: Kan han svare på hvem han er enig med? Er
han enig med finansminister Vedum, som mener at Norge skal stå utenfor,
eller er han enig med utenriksminister Barth Eide, som mener at
det er i Norges interesse å være en del av EUs karbontoll?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:20:01 ] : Takk for et
godt og viktig spørsmål.
Jeg får innlede
med å si at jeg er helt uenig med representanten i at vi har en
tilnærming som gjør det dyrt og uforutsigbart for både innbyggere
og næringsliv i Norge. Det er sikkert ikke så overraskende i seg
selv, men la meg begrunne det veldig kort.
For det første:
Vi har fått på plass Grønn bok, som altså gir forutsigbarhet for
hvilke tiltak vi ønsker å gjennomføre i klimapolitikken framover,
i motsetning til den forrige regjeringen, som la fram én helhetlig klimaplan
i løpet av åtte år. Vi har i alle saker en tilnærming om hvordan
vi kan bygge forutsigbarhet og vise hva vi har tenkt å gjøre, og
hvordan vi har tenkt å støtte opp om utviklingen slik at vi sikrer
at omstillingen kan skje på en måte som både næringslivet og husholdningene
kan leve godt med.
CO2 -kompensasjonsordningen
og innretningen på den, som vi er blitt enige med partene i arbeidslivet
om, er et annet eksempel på det samme. I tillegg til å få forutsigbarhet
for utbetalingen i ordningen i årene framover får vi nå store klima-
og energikrav som både kommer til å bidra til mer investeringer
i utslippskutt og også skaper nye arbeidsplasser i Norge.
Når det gjelder
CBAM, er min tilnærming at jeg mener det er bra at EU nå får på
plass CBAM som regelverk. Hovedgrunnen til at det er bra for Norge
at det kommer på plass, er at når vi produserer aluminium, er vi
i konkurranse med land utenfor EØS-området som ikke har den typen
offensivt klimaregelverk som det vi har. Det vil gjelde uansett
om Norge spesifikt deltar i CBAM eller ikke, for i det markedet
vi leverer våre produkter til, kommer Norge til å være fritatt fordi
vi er en del av EØS-området og en del av klimapolitikken i EU, mens
andre land kommer til å få skjerpede krav.
Så om det samme
skal gjelde for varer som importeres til Norge: Der mener jeg det
er klokt å ha samtaler med EU om hvordan det i så fall skal se ut,
sånn at vi får konsekvensene på bordet før vi tar stilling til det
konkret.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:22:01 ] : Hvis klimaministeren
ikke hadde lyst til å skape uforutsigbarhet, lyktes han dessverre
ikke med det svaret. Slik jeg forstår klimaministeren nå, mener
han at det ikke er noe farlig for norsk industri om vi står innenfor
eller utenfor CBAM, og om ikke vi kan få en avklaring fra regjeringen
om hvorvidt vi skal være en del fra 2026.
Så har det selvfølgelig
en betydning at vi ikke er med i prøveperioden. Det har en betydning
for at vi har aluminiumsprodusenter, f.eks., som har innspill til
hvordan regelverket skal utformes. Står vi utenfor, har vi ikke mulighet
å påvirke før vi kommer til 2026. Det er ikke i Norges interesse
eller i norske arbeidsplassers interesse.
Men bare for å
ta et annet eksempel der regjeringen også er ganske handlingslammet:
Norwegian var nå ute og fortalte at hvis man ikke implementerer
EUs fornybardirektiv, vil de falle utenfor en EU-ordning som gir støtte
til miljøvennlig drivstoff. Det kan bety 1,3 mrd. kr i ekstra kostnader
fra 2030, dyre flybilletter for folk og lavere klimaomstilling.
Da er spørsmålet mitt til klimaministeren: Er han villig her også
til å ikke gi avklaringer som gjør at klimaomstillingen blir effektiv?
Det blir dyrere for folk.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:23:05 ] : Jeg er opptatt
av at vi skal følge opp regelverket på en skikkelig og samtidig
grundig måte. Det betyr at vi bør gjennomføre skikkelige konsekvensanalyser
av hva det betyr for Norge, før vi tar stilling til regelverket.
Det skal jeg være ærlig og si at er litt mer krevende med den tilknytningsformen
vi har, enn noen andre tilslutningsformer ville vært, men det er
samtidig å gjøre det på en ordentlig måte, som tydelig sikrer at
vi tar gode beslutninger knyttet til alt regelverk.
Så synes jeg det
er litt rart at representanten peker på ett regelverk, mens hun
f.eks. i et annet tilfelle tidligere har kritisert oss for å være
positive til en del av de endringene som kom, i emballasjeforordningen,
f.eks. Regelverk har alltid sine utfordringer. Det må vi følge opp
på en skikkelig og grundig måte. Det gjør regjeringen, og det er
jeg glad for at regjeringen gjør. Det kan norsk næringsliv og norske
husholdninger være trygge på, sånn at vi ivaretar norske interesser
på en god måte.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:24:02 ] : Min kritikk går på
at regjeringen på grunn av intern motstand mot EØS og EU hos et
av regjeringspartiene ikke holder følge med den utviklingen som
skjer i EU, f.eks. på pantereglene, der man ikke har vært på ballen
og prøvd å påvirke regelverksutformingen, og at man heller ikke klarer
å avklare hva Norge mener om helt sentrale regelverk som har stor
betydning for norske arbeidsplasser, for norsk industri og for å
kunne kutte utslipp. Bare for å ta et eksempel på det siste: Fra
og med 1. januar 2025 skal alle norske kommuner ha et krav om utsortering
av tekstiler. Hva de utsorterte tekstilene skal brukes til, har
ikke regjeringen en plan for. Hvem som skal betale regningen for
dette, har heller ikke regjeringen en plan for, fordi regjeringen
har ikke, til tross for Høyres mange forsøk, innført en produsentansvarsordning som
gjør at produsenter av tekstiler må betale regningen. Nå risikerer
man høyere avfallsgebyr i norske kommuner, fordi regjeringen ikke
har vært på banen tidlig nok og planlagt for nye EU-regelverk i
Norge.
Spørsmålet mitt
til klimaministeren er: Synes han det er rettferdig at norske husholdninger
får dyrere avfallsgebyr i årene framover fordi produsenter og netthandelaktører
ikke må betale i en produsentansvarsordning?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:25:07 ] : Det representanten
sier, er egentlig ikke en helt riktig beskrivelse av virkeligheten,
for vi har vært opptatt av å få på plass et produsentansvar for
tekstiler så raskt som mulig. Men EU jobber nå med hvordan produsentansvaret
for tekstiler i EU faktisk skal se ut. Det blir antakeligvis EØS-relevant
regelverk som vi må gjennomføre, så hvis vi gjennomfører det i dag
i en egen, nasjonal ordning, risikerer vi om veldig kort tid å måtte
gjennomføre det på ny. Det ville i hvert fall skapt både uforutsigbarhet
for næringslivet, for kommunene og i tillegg skapt mer byråkrati
enn det det trenger å være i praksis.
Når det gjelder
pantereglene, er det representanten sier, en uriktig beskrivelse
av hva vi har ment. Der er vi uenig i sak. Jeg mener at det er bra
at vi er åpne for videreutvikling av vårt pantesystem, et pantesystem
som i framtiden kan bidra til å håndtere mindre avfall og få mer
ombruk. Det bør vi se på hvordan vi kan gjøre på en effektiv, klok
og god måte i Norge. Derfor har vi i utgangspunktet være positiv
til de reglene som har kommet fra EU.
Presidenten
[11:26:12 ]: Dermed er den munnlege spørjetimen omme.