Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:124 (2023-2024)
Innlevert: 13.10.2023
Sendt: 16.10.2023
Besvart: 23.10.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at utenlandske aktivister som hindrer norske departementers virksomhet blir utvist fra landet og ilagt innreiseforbud?

Begrunnelse

Det vises til dagens demonstrasjoner utenfor hele elleve departementer i Oslo. Aktivistene blokkerte inngangene til departementene. Da de ble pålagt av politiet å fjerne seg fra inngangene, nektet de å etterkomme politiets pålegg og måtte derfor fjernes ved makt ved at politiet bar demonstrantene vekk fra inngangen. Det er straffbart å ikke etterkomme politiets pålegg. Fra medias dekning fremgår det at det også er utlendinger blant aksjonistene, som med ulovlige metoder har søkt å hindre departementenes virksomhet ved å hindre politisk ledelse og de departementsansatte adgang til departementet. Det fremgår videre av mediedekningen at enkelte av de utenlandske demonstrantene var i Oslo og deltok i de tilsvarende demonstrasjonene i februar i år, hvor inngangene til Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet ble blokkert. Enkelte av demonstrantene er internasjonalt profilert som nettopp aktivister og demonstranter. En kan med rette betegne disse som fulltidsdemonstranter, og det synes som om de utelukkende kommer til Norge for å delta i aksjoner som forsøker å hindre norske sentralmyndigheter i å utøve sitt virke. Som nevnt er dette andre gangen enkelte av demonstrantene søker å hindre departementenes arbeid.
Det vises videre til at Justis- og beredskapsdepartementet har alminnelig instruksjonsadgang i saker etter utlendingsloven jf. utlendingsloven § 76, men hovedregelen er at det ikke er instruksjonsadgang i enkeltsaker. I saker som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn har også departementet instruksjonsmyndighet i enkeltsaker, jf. utlendingsloven § 128. Spørsmålsstiller vil hevde at det at utenlandske aktivister hindrer departementene i å utføre sitt arbeid, er et spørsmål som berører grunnleggende nasjonale interesser og at lovens vilkår for instruksjonsadgang dermed er oppfylt. Særlig i de tilfeller der det er tale om gjentagende obstruksjon av norske sentralmyndigheters virke. Det bes derfor om en tilbakemelding fra statsråden om hva hun vil foreta seg for å sikre at de utenlandske aktivister som hindrer norske departementers virksomhet blir utvist fra landet og ilagt forbud mot innreise til Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som representanten er kjent med, er det Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som behandler enkeltsaker og fatter vedtak om utvisning, med grunnlag i de lovbestemmelsene Stortinget har fastsatt.
Stortinget har også fastsatt at Justis- og beredskapsdepartementet ikke skal kunne gripe inn i avgjørelsen av slike enkeltsaker med mindre de berører grunnleggende nasjonale interesser.
Jeg merker meg at representanten Wiborg mener at slike aksjoner mot departementene som han tar utgangspunkt i, må anses å berøre grunnleggende nasjonale interesser.
Det fremgår av forarbeidene til utlendingsloven at begrepet «grunnleggende nasjonale interesser» kom inn i loven til erstatning for det tidligere begrepet «rikets sikkerhet» og «tvingende samfunnsmessige hensyn». Begrepet «grunnleggende nasjonale interesser» er i henhold til forarbeidene forutsatt å favne noe videre enn «rikets sikkerhet», ved at det blant annet kan omfatte trusler mot private interesser eller personer i noe større omfang enn det som uten videre ville følge av en naturlig fortolkning av begrepet «rikets sikkerhet». I forarbeidene er det som eksempel vist til at det kan være mer treffende å benytte begrepet «grunnleggende nasjonale interesser» ved terrorvirksomhet som ikke nødvendigvis har til hensikt å ramme rikets sikkerhet som sådan, men like mye å skape frykt i sivilbefolkningen.
Jeg tolker spørsmålet fra representanten Wiborg, slik at det gjelder vurderingen av ikke-voldelige aksjoner. I utgangspunktet finner jeg det i så fall klart at det ville være feil å forstå Stortinget slik at bestemmelsen om utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser skal få anvendelse.
Håndteringen av utlendinger som bryter norsk lov gjennom ikke-voldelige aksjoner av den karakter som spørsmålet gjelder, hører dels til politiet i straffesakssporet og dels til utlendingsforvaltningen i det utlendingsrettslige sporet.
Utgangspunktet i det utlendingsrettslige sporet er at en utlending uten oppholdstillatelse normalt vil kunne vurderes bortvist dersom det er grunn til å frykte at vedkommende vil begå en straffbar handling som kan føre til fengselsstraff, eller dersom bortvisning for øvrig anses nødvendig av hensyn til blant annet offentlig orden. Dersom utlendingen faktisk blir ilagt straff, vil det også kunne vurderes utvisning.
Dersom utlendingen har oppholdstillatelse eller er EØS-borger, gjelder det strengere vilkår for utvisning. Blant annet kan EØS-borgere bare utvises dersom de utgjør en virkelig, umiddelbar og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn.