Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1903 (2023-2024)
Innlevert: 28.04.2024
Sendt: 29.04.2024
Besvart: 06.05.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Gjør statsråden noe for å rydde opp i de mange personvernfeilene i Nav, og når kan vi vente oss at Nav-ombudet som Stortinget enstemmig vedtok å opprette for snart tre år siden faktisk blir opprettet?

Begrunnelse

Den siste tida har Arbeids- og velferdsetaten vært hjemsøkt av en rekke personvernsskandaler. I november i fjor ble det kjent at Datatilsynet har gitt Nav en bot på 20 millioner kroner for brudd på personvernet. I april i år har Sivilombudet gitt Nav refs for brudd på taushetsplikten da etaten sendte informasjon om en bruker til hennes nye fastlege før brukeren hadde rukket å møte legen selv.
I tillegg har Klassekampen skrevet flere urovekkende saker om lemfeldig behandling av personvernopplysninger i Nav. For eksempel har ansatte i Nav slått opp hele 295 ganger i mappa til leder for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen siden 2017. Dette skjer til tross for at Thoresen ikke har noen aktiv sak i Nav. Tillitsvalgt i Nav Harald Langstad har på sin side opplevd urettmessige oppslag i sine opplysninger fordi hans mor har hatt en pågående sak om gjenlevendepensjon (Nav har etter påtrykk fra Langstad beklaget oppslagene i hans mappe).
Det er lite som tyder på at ledelsen i Nav tar disse sakene på tilstrekkelig alvor. Nav bestrider fremdeles boten fra Datatilsynet, og nekter for å ha gjort noe galt i forhold til Elisabeth Thoresen. Til tross for at Thoresen har løst Nav fra taushetsplikten, vil ikke etaten svare på på konkrete spørsmål fra pressen om hva de mange oppslagene i hennes mappe skyldes. Dette reiser spørsmål om Nav er i stand til å rydde opp i de mange personvernfeilene i etaten selv, eller om statsråden bør ta affære for å sikre at Nav endrer praksis. Spørsmålsstiller ønsker derfor svar på om det er statsrådens holdning at Nav kan løse dette på egen hånd, eller om hun ser for seg andre grep som kan sikre bedring i Navs behandling av sensitive personopplysninger.
En instans som kunne ha kontrollert Nav i en situasjon som denne, er et uavhengig Nav-ombud. Stortinget vedtok enstemmig å opprette et slikt ombud i mai 2021. Det er snart tre år siden. Fremdeles er det ingen tegn til at regjeringen har tenkt å følge opp dette enstemmige stortingsvedtaket. Når kan vi vente oss at regjeringen igangsetter arbeidet med å etablere et Nav-ombud i tråd med hva Stortinget har vedtatt.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Personvern

Arbeids- og velferdsetaten forvalter store mengder opplysninger om hele Norges befolkning. En stor andel av disse personopplysningene er svært sensitive for den det gjelder. Det er viktig at etaten behandler disse opplysningene på en sikker måte i tråd med personvernregelverket. Folk skal føle seg trygge på at personopplysningene brukes til det de skal og på lovlig vis.
For at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne gjøre jobben sin og hjelpe folk så effektivt som mulig, trenger de å innhente personopplysninger. Det er Stortinget som bestemmer hvilke lovhjemler etaten skal ha for å kunne gi brukerne riktig og rask hjelp til stønader og tjenester. I tillegg har Stortinget lagt vekt på at etaten skal ha nødvendig kontroll med at fellesskapets midler ikke misbrukes.
Det å innhente og lagre så mange personopplysninger er et stort ansvar, og jeg forventer at etaten har rutiner og systemer som beskytter personopplysningene slik at disse blir behandlet i tråd med personvernreglementet. Etter den sterke kritikken som er kommet fra Datatilsynet, har det vært naturlig at både Arbeids- og velferdsdirektoratet og departementet ser grundig på hvordan arbeidet med personvern følges opp. Det er vi allerede i gang med.
Jeg har hatt møte med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å få informasjon og forsikring om at arbeidet med personvern er høyt prioritert og at det foreligger planer for å følge opp avvikene Datatilsynet peker på. Kritikken fra Datatilsynet handler i stor grad om at for mange som jobber i etaten har tilgang til informasjon om for mange brukere. Selv om tilgang til informasjon er nødvendig for å sikre at folk får riktig hjelp innen rimelig tid, er det viktig at personvernet ivaretas.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor gjennom en årrekke prioritert personvern høyt, både ved å gjennomføre modernisering av en rekke gamle IT-systemer og bygge opp solid personvernkompetanse både sentralt og lokalt. Alle som jobber i etaten har taushetsplikt og får obligatorisk opplæring i de strenge reglene for personvern som gjelder. Dersom ansatte bryter reglene, får det alvorlige konsekvenser for den enkelte. Alle meldinger og mistanker om urettmessige oppslag blir fulgt opp.
I 2020 ble det gjennomført et større arbeid med å vurdere nåsituasjonen og konkretisere hvilke forbedringsområder etaten burde prioritere i en 3-5 års periode. Dette dannet grunnlaget for årlige tiltaksplaner med budsjett på flere hundre millioner kroner hvor det blant annet nå er anskaffet nytt sentralt tilgangsstyringsverktøy som innføres for alle fagsystemene i etaten i 2024 og 2025.
Mange av fagsystemene er gamle og utdaterte, og det tar tid å endre dem. Moderniseringen av Arbeids- og velferdsetatens mange systemer har vært og er fortsatt nødvendig for å gi bedre tjenester, men også for å kunne etterleve krav til sikkerhet og personvern på en best mulig måte. Dette har vært og er et prioritert arbeid.
Etterlevelse av personvernregelverket er et kontinuerlig arbeid. Teknologisk utvikling gjør at man kan og må håndtere personvern på nye måter, noe som gjør at det alltid er rom for endringer og forbedringer. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor løpende tiltaksplaner for å forbedre sine personvernrutiner.
Det er viktig for tilliten til Arbeids- og velferdsetaten og offentlig forvaltning at vi behandler personopplysninger på en sikker måte. Dette er et område jeg nå er forsikret om at etaten tar på det største alvor og arbeider systematisk med å forbedre. Det er et arbeid jeg vil følge i styringsdialogen fremover.

Nav-ombud

Jeg er opptatt av at alle som er i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten møter en brukervennlig forvaltning der god rettsikkerhet er ivaretatt, og der det er mulig å klage på vedtak eller på en enkel måte klage på behandling eller påpeke systemsvikt.
Det var noe av bakgrunnen for at det høsten 2021 ble nedsatt et offentlig utvalg for å gjennomføre en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten.
Utvalgets oppdrag var tredelt; vurdere den overordnede organiseringen av klage- og ankesystemet, vurdere forslag til tiltak for å redusere tidsbruken i klagebehandlingen, og vurdere forslag til tiltak for å begrense antallet klager og anker.
Dette er grunnleggende spørsmål i arbeidet med å styrke brukernes rettssikkerhet og sikre god kvalitet i saksbehandlingen.
Departementet har sammen med Trygderetten, Arbeids- og velferdsdirektoratet og berørte departementer foretatt en grundig gjennomgang av funnene som utvalget la frem i NOU 2023:11 Raskt og riktig.
På bakgrunn av dette er det igangsatt et bredt utviklingsarbeid i Arbeids- og velferdsetaten for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen. Det er også iverksatt tiltak i Trygderetten for å effektivisere saksbehandlingen.
Som opplyst i Meld. St. 4 (2023-2024), ønsker regjeringen nå å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan brukernes rettssikkerhet best mulig skal bli ivaretatt.
Det er flere forskjeller mellom de ulike statlige ombudsordningene. I hovedsak kan det skilles mellom ombud som skal operere på systemnivå uten å gå inn i enkeltsaker - og ombud som i stor grad er forutsatt å behandle enkeltsaker som bringes inn til ombudet av brukere og/eller andre som ønsker bistand i en konkret sak.
Til tross for omfattende ressursbruk vil et ombud kun ha mulighet til å bistå et mindretall av Nav-brukere. Erfaring fra etablerte ombud tilsier også at mange henvendelser som kunne vært rettet direkte til forvaltningen, vil bli kanalisert gjennom ombudet med betydelig ressursbruk både for bruker, ombudet og forvaltningen.
Klager på Nav utgjør også en stor andel av Sivilombudets saker. Det illustrerer at Sivilombudet har en betydelig ombudsfunksjon for brukere av arbeids- og velferdsforvaltningen.
Spørsmålet om innføring av et eget Nav-ombud må derfor ses i en bred forvaltningsmessig og rettssikkerhetsmessig sammenheng, og ikke minst i lys av de tiltakene som nå gjennomføres på bakgrunn av funn og anbefalinger i NOU 2023:11 Raskt og riktig.
Jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget og orientere om det samlede arbeidet med tiltak for å ivareta brukernes rettssikkerhet i budsjettet til høsten.