Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1908 (2023-2024)
Innlevert: 28.04.2024
Sendt: 29.04.2024
Besvart: 07.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Voldskriminaliteten i Agder er urovekkende, og voldskriminaliteten i Kristiansand blant 10-14 åringer økte med vanvittige 181 prosent fra 22-23 og 490 prosent fra 2019-2023. Disse tallene er vesentlig høyere enn Oslos økning. Allikevel har Agder politiet i liten grad fått mer ressurser til å ta tak i situasjonen.
Hva gjør regjeringen konkret for å ta tak i denne urovekkende negative utviklingen, spesifisert med hvilke konkrete tiltak som iverksettes, hvilke ressurser som tilføres og antall årsverk som event. økes/reduseres?

Begrunnelse

På grunn av den voldsomme økningen i Kristiansand (og Agder) i denne aldersgruppen de siste årene er Kristiansand på topp i voldsforekomst blant 10-14 åringer per innbygger i samme aldersgruppe, foran Oslo. Ifølge tall fra POD og politidistriktene.
Samtidig har antall politiårsverk i Agder vært stabilt og var faktisk litt lavere i februar 2024 enn i sept. 2022, men har økt litt fra sept. til februar nå. Men samtidig har det vært stor befolkningsvekst i perioden slik at politidekningen i Agder uansett ikke har økt i perioden målt mot befolkningstall, men har vært stabil. Situasjonen er enda verre i en del andre politidistrikt som har fått store kutt, men Agder sliter med ekstrem økning i ungdomskrim og burde hatt en stor økning.
Det er meget bekymringsfullt med en slik rekordstor økning i ungdomskriminaliteten og spredning av svenske kriminelle nettverk, samtidig som politiet ikke gis ressurser til å imøtegå dette, men snarere bygges ned flere steder.
Antallet barnevernsinstitusjoner i Agder er også en del av bildet, og er en del av bildet med at Sørlandet har den absolutt verste utviklingen i hele landet nå. Overrepresentasjonen av barnevernsplasser er med stor sannsynlighet uklok og bidrar negativt.
Dette kombinert med den manglende bruken av tvang og sikring på norske barnevernsinstitusjoner gjør at enkelte meget voldsparate og aktivt kriminelle ungdom kan herje fritt i Agder, og regjeringen virker i liten grad å ta det innover seg, eller komme med tiltak.
Det er av interesse å høre om regjeringen planlegger noe for å ta tak i denne negative utviklingen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Et tilstedeværende politi er viktig for å forebygge kriminalitet, spesielt blant barn og unge. Regjeringens handlingsplan Trygghet i hverdagen, som ble lagt fram i oktober i fjor, peker ut en tydelig retning for et politi som er til stede for – og i – lokalsamfunn i hele landet, og som kan bidra til å skape trygghet og forebygge kriminalitet der folk bor.
Noe av det viktigste vi gjør for å hindre at barn og unge rekrutteres til kriminalitet er å forebygge utenforskap og sosiale problemer. Her er det i hovedsak andre enn justissektoren som må bidra og kommunene har en viktig rolle. Vi er avhengig av et godt samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og med frivillig sektor.
Økningen i anmeldt kriminalitet blant barn og unge, særlig økningen i gruppen under 15 år i storbyene, gir grunn til skjerpet innsats. Den største økningen består av mindre alvorlige forhold, men det er også flere utviklingstrekk som peker på utfordringer samfunnet må ta på alvor, blant annet økt voldsbruk blant de yngste. Derfor fremmet regjeringen i fjor høst et viktig lovforslag som blant annet skal gi bedre og raskere straffereaksjon for ungdom som var mellom 15 og 18 år da lovbruddet ble begått, jf. Prop. 139 L (2022-2023). Stortinget sluttet seg til disse endringene.
Regjeringen prioriterer politiet høyt og har derfor gjennomført flere store økninger av politiets budsjett. Agder politidistrikt har et budsjett på om lag 930 mill. kroner i 2024, noe som er om lag 30 pst. høyere enn i 2021 (i nominelle kroner). I samme periode har antall ansatte økt noe. Samtidig har den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen og høy prisvekst skapt utfordringer, også for politiet. Derfor har regjeringen varslet at vi vil foreslå en varig budsjettøkning på 635 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett i år til politiet, som blant annet skal gå til å opprettholde politibemanningen. Dette for at politiet skal ha stabile rammevilkår for å løse sitt samfunnsoppdrag i hele landet.
Det er politimesteren som fordeler ressursene i eget politidistrikt, og har mulighet til å sette inn ressurser hvor behovet er størst basert på lokale utfordringer.