Skriftlig spørsmål fra Ove Trellevik (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:1928 (2023-2024)
Innlevert: 30.04.2024
Sendt: 30.04.2024
Besvart: 08.05.2024 av energiminister Terje Aasland

Ove Trellevik (H)

Spørsmål

Ove Trellevik (H): Ved nettilknytning er det tilkoblingsplikt. Der vi har for lite kraft/nett blir det en «venteliste», uten prioritet i kriterier foruten «modenhet i prosjektet». Det bør være et poeng at man legger til rette for at prosjektene som har størst mulighet for realisering, og som bidrar med verdiskaping og arbeidsplasser, gis prioritet.
Er det aktuelt for regjeringen å endre reglene på dette slik at de konkrete elektrifiseringsprosjektene på Tamen-området realiseres slik at vi ikke taper produksjon ved at feltene må stenge ned?

Begrunnelse

Dersom vi kutter utslippene i tråd med mål, kan vi ha en petroleumsindustri side om side ved en voksende havvindindustri. Målet må være å dekarbonisere petroleumsproduktene ved hjelp av f.eks. hydrogen og CCS. Da kan vi skape store verdier, samtidig som vi produserer viktig energi for Norge og Europa.
Statnetts oversikt over prosjekter i nett kø viser at nesten 300 prosjekter med et samlet effektbehov på litt over 12 000 MW sto i nett kø i starten av desember 2023. Av dette, 4200 MW, er planlagt til produksjon av grønt hydrogen og grønn ammoniakk.
Fortescue er selskap som satser på grønn hydrogen- og ammoniakkproduksjon, i denne omgang Bremanger. Fortescues har fått 2,3 milliarder NOK av EUs innovasjonsfond.
Avtale med Statkraft er på plass for kjøp av kraft. Statnett har reservert nettkapasitet. Selskapet er i dialog med partier på Stortinget i håp om at Stortinget vedtar «differansekontrakter», slik at produksjon og salg av grønt hydrogen blir lønnsomt.
Det blir et samfunnstap dersom dette prosjektet realiseres ved å bruke en kappfaktor som regulerbar kraft til å lage enda mindre energi, og som trenger subsidier for at kjøperne vil forplikte seg. I tillegg fortrenger slike prosjektet andre samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter.
19. nov. 23 søkte Equinor om å få reservere 180 MW kraft i Kinn kommune (nabokommunen til Bremanger) om kraft fra land til Tampen området for å elektrifisere Snorre A, B, Visund og Gullfaks. Noen dager senere fikk de negativt svar. De ligger nå i nett kø. På topp i Statnett sin liste i denne regionen ligger 150 MW til produksjon av grønt hydrogen/ammoniakk. Dersom elektrifisering av Tampen området ikke realiseres før 2032 blir tiltakskosten høy. Dette fordi det blir færre «utslippstonn» som kuttes ved elektrifiseringen, og dermed høyere kostnad pr tonn. Dersom elektrifisering ikke gjennomføres, vil driftskostnadene bli høyere, og nedstengingen vil skje tidligere. Samfunnstapet blir stort dersom plattformene ikke elektrifiseres.
For å redusere behovet for kraft fra land er det er et potensiale for å utvide Hywind Tampen med flere vindturbiner. Dette vil bidra til å utvikle den kompetansen som finnes på flytende vindkraft, og redusere kraftbehovet fra land. Omsøkt kvantum kraft er nødvendig de dager havvind ikke kan nyttes.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Aktører som ønsker å tilknytte seg nettet må henvende seg til det aktuelle nettselskapet. I denne konkrete saken er dette Statnett. Etter energiloven skal nettselskapene tilby tilknytning, og eventuelt gjennomføre nødvendige investeringer i nettet som gjør tilknytningen driftsmessig forsvarlig, uten ugrunnet opphold (tilknytningsplikten). Dette er en bestemmelse som gir næringsvirksomhet og industri forutsigbarhet rundt rammebetingelsene for nettilgang. Fordi det ofte tar lang tid å utrede, omsøke å etablere nye nettanlegg, vil det kunne medføre lenger ventetid enn ønskelig å få tildelt nettkapasitet. For regjeringen er det derfor svært viktig å legge til rette for at det skal gå raskere å etablere nettanlegg i framtiden, og for at nettet skal kunne utnyttes mest mulig effektivt.
Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet som ble lansert i april i fjor, varslet flere tiltak for å legge til rette for en mer effektiv tilknytningsprosess. Jeg har nylig sendt på høring et forslag om forskriftsendringer som fastslår at nettselskapene skal hensynta prosjektenes modenhet når de fordeler og tildeler nettkapasitet. Formålet er at prosjekter som faktisk gjennomføres skal få kapasitet i nettet, og at umodne og urealistiske prosjekter ikke skal fortrenge mer realistiske prosjekter. Forslaget tilrettelegger for at eksisterende virksomhet kan omstille seg og vokse. Eksisterende virksomheter bør ha gode forutsetninger for å demonstrere modenhet, noe som er viktig for å bevare arbeidsplasser, kutte klimagassutslipp og sikre fortsatt verdiskaping. Dersom to prosjekter vurderes likt med hensyn til modenhet og framdrift, legger jeg til grunn at eksisterende virksomhet prioriteres.
Rettighetshaverne for feltene Snorre, Gullfaks og Visund som ligger i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen, vurderer løsninger for omlegging til drift med kraft fra land. Prosjektet er i en tidlig planleggingsfase og dersom selskapene tar investeringsbeslutning er oppstart ventet i 2030. For å sikre nødvendige avklaringer om nettanlegg og tilknytning på et tidlig tidspunkt er rettighetshaverne i kontakt med nettselskap og NVE. Equinor som er operatør for feltene, har sendt melding med forslag til utredningsprogram etter energiloven til NVE. Meldingen beskriver nødvendige nettanlegg og tilknytningspunkt på land, der hovedalternativet er nettilknytning til Ålfoten transformatorstasjon i Bremanger kommune. I meldingen fremgår det at konsesjonssøknad, med konsekvensutredning, planlegges innsendt til NVE i første kvartal 2025.
Statnett bruker allerede modenhetsvurderinger når de fordeler og tildeler nettkapasitet. Prosjektet med kraft fra land til felt i Tampen-området er i denne sammenheng vurdert som modent, men står i kapasitetskø fordi all tilgjengelig kapasitet enten er beslaglagt eller reservert.