Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1950 (2023-2024)
Innlevert: 02.05.2024
Sendt: 02.05.2024
Besvart: 08.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Vil statsråden ta grep for å øke beløpsgrensen for bagatellmessig verdi i merverdiavgiftsregelverket, slik at norske bedrifter får mindre administrative byrder og sikres likere konkurransevilkår sammenliknet med sine nordiske konkurrenter?

Begrunnelse

Bagatellmessig verdi er i merverdiavgiftslovens forstand definert til 100 kroner, jf. merverdiavgiftsforskriften § 1-3- 6. Denne beløpsgrensen har stått på stedet hvil helt siden 2009. I Sverige er denne grensen på 300 SEK eksklusive merverdiavgift. Siden 2009 har det som kjent vært en betydelig prisstigning, og særlig høy har denne vært i perioden etter pandemien. Den norske kronen har også svekket seg betydelig opp mot den svenske kronen og annen valuta siden 2009.
For næringslivet har beløpsgrensen stor betydning for utdeling av gaver i reklameøyemed.
Utdeling av varer i reklameøyemed er et viktig virkemiddel for bedriftene for å nå frem i konkurransen. Eksempler på varer bedriftene ønsker å dele ut er for eksempel en opplevelse, et måltid eller et velværeprodukt. At denne grensen ikke er justert de siste 15 årene gjør at produktene som kan deles ut i reklameøyemed blir mindre og mindre attraktive om de skal falle inn under definisjonen av bagatellmessig verdi. Pris- og kostnadsutviklingen i samfunnet betyr også at det er betydelig færre varer som i dag faller inn under betegnelsen bagatellmessig verdi. Dette betyr samtidig at avgiftsbyrden for næringslivet ved slike varer til utdeling øker.
I tillegg er den administrative byrden med å håndtere utdelinger som overstiger grensen på kr. 100 er stor. Siden beløpsgrensen er så lav blir det også mer og mer administrasjonsarbeid å holde styr på hva som er gitt ut over eller under beløpsgrensen og påse at den avgiftsmessige håndteringen er korrekt. For bedriftene oppleves dette som uforholdsmessig mye arbeid for veldig små summer i merverdiavgift. Det er på tide at Norge harmoniserer sitt nivå på bagatellmessig verdi til samme nivå som i Sverige, altså opp til 300 norske kroner.
Nordisk næringsliv innen reiseliv, service, handel og tjenester har mange likhetstrekk og konkurrerer ofte om de samme kundene. At norske bedrifter har en lavere beløpsgrense enn sine nordiske kollegaer gir dem en konkurranseulempe både i privatmarkedet og i bedriftsmarkedet. Alle de overnevnte momenter tyder på at det er på høy tid at det foretas en justering av denne grensen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk. Det skal i utgangspunktet beregnes merverdiavgift ved omsetning, uttak og innførsel av varer og tjenester. Det gjelder også når varer og tjenester brukes i virksomheten til gaver og utdelinger i reklameøyemed så lenge verdien ikke er bagatellmessig. I forarbeidene er det lagt vekt på at det også her kan dreie seg om forbruk og forbrukslignende forhold og at gratisutdeling i reklameøyemed kan dreie seg om store verdier som kommer til privat forbruk. I merverdiavgiften er bagatellmessig verdi definert som 100 kroner eller mindre.
Spørsmålet stortingsrepresentanten Sivert Bjørnstad stiller, var temaet også i et innspill NHO Reiseliv sendte Finansdepartementet 10. januar 2024. NHO ber om at merverdiavgiftens beløpsgrense for bagatellmessig verdi økes til 300 kroner. Begrunnelsen er at virksomhetene bør gis større rom for utdeling av varer og tjenester i reklameøyemed, uten å måtte betale merverdiavgift.
Jeg vurderer for tiden innspillet.