Begrunnelse

Undertegnede får ulike henvendelser fra mennesker som sliter med ufrivillig barnløshet, senest denne uken i en e-post.

"Ufrivillig barnløshet- behovet for oppfølging av den mentale påkjenningen.
Ufrivillig barnløshet beskrives som en livskrise på lik linje med andre kriser i livet, som sykdom og død i nær familie. Det er høyere forekomst av angst og depresjon både blant kvinnene og mennene, enn i befolkningen ellers. Mange unngår å dele hva de går igjennom, selv med de aller nærmeste. Det å ikke få barn blir et usynlig tap og mange forteller at de ikke får den anerkjennelsen de trenger fra omgivelsene. Mange gjennomgår behandling med assistert befruktning, selv om det er uvisst hvor lang tid det tar, og om de i det hele tatt vil lykkes med sitt familieprosjekt. De opplever håp og skuffelser, og den økonomiske belastningen kan i tillegg være stor. I flere tiår har behandlere og helsepersonell vært klar over den enorme belastningen det er for disse gruppene, men ikke hatt anledning til å lage et støtteprogram, som også skal hjelpe individene til å tenke gjennom alternative løsninger.
Med ufrivillig barnløshet følger det følelse av skam, mislykkethet og utenforskap. Det går ut over seksuallivet og det er også økt fare for samlivsbrudd. Den økte belastningen på paret og den enkelte er heller ikke den beste starten for den nye familien.
Samfunnets fokus på barn og barnefamilier forteller oss hvor høyt vi setter det å skape vår egen familie. Vi blir fortalt hvor viktig barn er for å leve tilfredsstillende liv, og det offentlige betaler for medisinsk behandling. Mye av det sosiale limet mellom voksne er sentrert omkring barnas aktiviteter. Barnløshet, for de som forblir barnløse, er en livslang belastning, som holder grepet helt inn i alderdommen, der ensomheten og utenforskapet kan forsterkes igjen. Vi overlater en stor andel av omsorgen for eldre til deres yngre familiemedlemmer.
15 prosent av alle par strever med å få barn, i tillegg kommer alle de enslige som søker behandling. I hver skoleklasse er to elever unnfanget ved hjelp av assistert befruktning. 1 av 6 kvinner og 1 av 4 menn har ikke barn ved 45- års alderen. En alder der de aller fleste hadde sett for seg at de en dag fikk familie og barn.
Ufrivillig barnløse som strever er ikke en gruppe som ønsker å stå frem, heve stemmen og fortelle om noe av det mest sårbare i livet. Den psykiske helsen til de som strever med ufrivillig barnløshet blir i svært liten grad ivaretatt, og denne sårbare gruppen trenger nå hjelp."