Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2033 (2023-2024)
Innlevert: 12.05.2024
Sendt: 13.05.2024
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 22.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvilket fokus har barne- og familieministeren på ufrivillig barnløse, og kan hun redegjøre for hvilke hjelpetilbud som ev. finnes eller er planlagt for denne gruppen?

Begrunnelse

Undertegnede får ulike henvendelser fra mennesker som sliter med ufrivillig barnløshet, senest denne uken i en e-post.

"Ufrivillig barnløshet- behovet for oppfølging av den mentale påkjenningen.
Ufrivillig barnløshet beskrives som en livskrise på lik linje med andre kriser i livet, som sykdom og død i nær familie. Det er høyere forekomst av angst og depresjon både blant kvinnene og mennene, enn i befolkningen ellers. Mange unngår å dele hva de går igjennom, selv med de aller nærmeste. Det å ikke få barn blir et usynlig tap og mange forteller at de ikke får den anerkjennelsen de trenger fra omgivelsene. Mange gjennomgår behandling med assistert befruktning, selv om det er uvisst hvor lang tid det tar, og om de i det hele tatt vil lykkes med sitt familieprosjekt. De opplever håp og skuffelser, og den økonomiske belastningen kan i tillegg være stor. I flere tiår har behandlere og helsepersonell vært klar over den enorme belastningen det er for disse gruppene, men ikke hatt anledning til å lage et støtteprogram, som også skal hjelpe individene til å tenke gjennom alternative løsninger.
Med ufrivillig barnløshet følger det følelse av skam, mislykkethet og utenforskap. Det går ut over seksuallivet og det er også økt fare for samlivsbrudd. Den økte belastningen på paret og den enkelte er heller ikke den beste starten for den nye familien.
Samfunnets fokus på barn og barnefamilier forteller oss hvor høyt vi setter det å skape vår egen familie. Vi blir fortalt hvor viktig barn er for å leve tilfredsstillende liv, og det offentlige betaler for medisinsk behandling. Mye av det sosiale limet mellom voksne er sentrert omkring barnas aktiviteter. Barnløshet, for de som forblir barnløse, er en livslang belastning, som holder grepet helt inn i alderdommen, der ensomheten og utenforskapet kan forsterkes igjen. Vi overlater en stor andel av omsorgen for eldre til deres yngre familiemedlemmer.
15 prosent av alle par strever med å få barn, i tillegg kommer alle de enslige som søker behandling. I hver skoleklasse er to elever unnfanget ved hjelp av assistert befruktning. 1 av 6 kvinner og 1 av 4 menn har ikke barn ved 45- års alderen. En alder der de aller fleste hadde sett for seg at de en dag fikk familie og barn.
Ufrivillig barnløse som strever er ikke en gruppe som ønsker å stå frem, heve stemmen og fortelle om noe av det mest sårbare i livet. Den psykiske helsen til de som strever med ufrivillig barnløshet blir i svært liten grad ivaretatt, og denne sårbare gruppen trenger nå hjelp."

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Etter avtale med barne- og familieministeren, besvarer jeg som helse- og omsorgsminister spørsmålet.
Jeg deler bekymringen for belastningen det er for mennesker som opplever ufrivillig barnløshet, med følelser som skam, mislykkethet og utenforskap, samt risiko for samlivsproblemer.

Barnløshet kan som du skriver, gi følelser som sorg, engstelse, nedstemthet og isolasjon. Disse følelsene kan variere i alvorlighetsgrad og skiller seg ikke fra annen type sorg, engstelse, nedstemthet og isolasjon. Mennesker som får psykiske helseproblemer som følge av ufrivillig barnløshet, skal få tilbud om kartlegging, behandling og oppfølging i det ordinære tjenesteapparatet. Det er fastleger som har det primære ansvaret for å vurdere personenes psykiske helsetilstand og det eventuelle behovet for henvisning til spesialisthelsetjenesten (DPS og/eller avtalespesialist).

Mange kommuner har lavterskeltilbud om rask psykisk helsehjelp. Tjenesten er gratis, og en trenger ikke legehenvisning for å ta kontakt. Det er allikevel oppfordret til samarbeid med fastlege for å sikre et helhetlig tjenestetilbud. Rask psykisk helsehjelp er utførlig beskrevet på helsenorge.no, med veiledning om hvordan fastleger kan bistå, hvordan personer får kontakt, og alternative tjenestetilbud en kan oppsøke. Det er også en henvisning til digitale selvhjelpsverktøy som viser forskningsmessig god effekt på milde til moderate psykiske lidelser slik mennesker med ufrivillig barnløshet kan oppleve.

Regjeringen har stor oppmerksomhet på psykisk helse. For de fleste pasienter er fastlegen et naturlig første møte med helsetjenesten. Økende utfordringer med kapasitet i fastlegeordningen har gått utover tilgjengeligheten til fastlege og har rammet sårbare pasienter mest. Regjeringen har derfor gjennomført en historisk styrking av allmennlegetjenesten og det rekrutteres nå flere leger inn i ordningen enn noen gang – og antall pasienter uten tilgang til fastlege går ned. Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan (2023-24) varslet at det fortsatt er nødvendig med grep i allmennlege-tjenesten, blant annet for å bedre møte behovene til mer sårbare grupper. Nasjonal helse- og samhandlingslan omtaler personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer som en av de prioriterte pasientgruppene for samarbeid i helsefellesskapene, samt måter tjenestetilbud til personer med psykiske lidelser kan styrkes og forbedres.

I regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023-33), beskriver vi hvordan vi vil jobbe for at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, samt at hjelp skal være lett tilgjengelig når den trengs. Opptrappingsplanen omfatter hele befolkningen og hele bredden i det psykiske helsearbeidet, fra forebygging og helsefremming – til hjelp, behandling og oppfølging i kommunen og spesialisthelsetjenesten. I planen sier regjeringen at vi vil styrke tilgangen til lavterskeltilbud i kommunene og til psykisk helsevern. Vi vil også utrede muligheten for å utvide målgruppen som får hjelp av rask psykisk helsehjelp i kommunene.

Regjeringen lanserer snart en ny kvinnehelsestrategi. Denne vil omtale at regjeringen ønsker mer kunnskap om tjenestetilbud til kvinner i fertilitetsbehandling. Strategien retter også oppmerksomhet på at terskelen for å få hjelp til psykiske lidelser bør bli lavere og at personer med alvorlige psykiske lidelser må få mer helhetlig behandling og oppfølging.