Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren. I NRK-serien Lykkeland fikk vi et innblikk i norsk oljehistorie og den utrolige rikdommen som den har gitt oss. De fleste av oss har trodd at de som var med på oljeeventyret – dykkerne under vann, industriarbeiderne over vann og andre – ville blitt ivaretatt hvis de ble skadd av arbeidet. Den siste tiden har vi sett flere grelle eksempler på folk som har blitt syke og rett og slett ødelagt av livsfarlig påvirkning av helsefarlige stoffer mens de jobbet på norsk sokkel i tidlig norsk oljealder. Det er tøffe historier om voksne menn som er radmagre, kreftsyke og kjemikalieskadd. Jeg har selv møtt flere av de skadde og deres familier, som har fått lov til å fortelle sine historier om hvordan de har blitt syke, hvordan det har blitt behandlet, og kampen de har stått i mens de ble syke – og etterpå kampen mot systemet. Noen har fått erstatning og må signere taushetsdokumenter, andre får ingenting. De som ikke får, får det ikke fordi det har vært taushetsdokumenter som skaper presedens, og det holdes da hemmelig. Andre har prøvd saken i rettsvesenet, både i Norge og i Strasbourg. For tre år siden i denne sal i Stortinget sa et flertall at denne uretten må vi rette opp i. Fremskrittspartiet og dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, var helt enige og ønsket å rette opp i det. Spørsmålet er: Er statsråden enig i at de skadde oljearbeiderne ikke har fått en verdig behandling? Og hvorfor i all verden har regjeringen ventet et og et halvt år med å følge opp konklusjonen fra NOU-en?

Mitt spørsmål går til justisministeren. Så langt i år har vi opplevd 16 grusomme drapssaker i Norge, og mange steder, særlig i de store byene, har voldskriminaliteten økt dramatisk, spesielt blant de aller yngste. Nylig kunne vi lese at voldslovbrudd begått av jenter under 18 år hadde doblet seg i Trøndelag det siste året. Dette skjer samtidig som det har vært en nedbygging av politiet i Norge med ca. 500 politiårsverk siden dagens regjering overtok. Nå legger politiet ned forebyggende enheter, og de må opprette nye tjenestesteder de ikke ville ha. Spørsmålet er: Hvordan vil statsråden få ned kriminaliteten generelt, og spesielt blant ungdom, når forebyggingsenhetene legges ned.

Om statsråden kan svare på hvilke prinsipielle spørsmål knyttet til en kompensasjon til de arbeidsmiljøskadde pioneroljearbeidere som ikke er besvart i NOU-en om Oljepionerene

Om hvilke tanker statsråden gjør seg om at politistasjoner ser seg nødt til å legge ned enheter for forebyggende arbeid blant barn og unge, samtidig som vi ser en voldsom økning i ungdomskriminaliteten

Om statsråden ikke frykter for valgdeltagelsen blant 15-åringer som ikke har tilgang til bank-ID når de skal stemme over oppsplitting av nye Kristiansand kommune

Om hvorfor statsråden mener at Norge lykkes så dårlig med å sysselsette ukrainske flyktninger i forhold til det Danmark og Sverige gjør

Om hvilke utfordringer mener statsråden er viktige å adressere når politiet i løpet av høsten skal revidere egne rutiner for håndtering av saker om savnede asylbarn