Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (1 - 20 av 414)

  • Muntlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

    Norge har noen store utfordringer i årene framover. Vi skal kutte utslippene betydelig på få år, vi skal omstille industrien og næringslivet til nullutslipp uten at arbeidsplasser flagges ut, og vi må få folk med oss, ikke mot oss. Da trenger vi en regjering som gir folk og næringsliv forutsigbarhet, slik at klimaomstillingen ikke blir dyrere og vanskeligere for folk og industri enn den hadde trengt å bli. Nå har vi det motsatte. Fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet krangler på bakrommet om EØS og EU, klarer ikke regjeringen å avklare hva Norge mener om helt sentrale energi- og klimasaker som har betydning for næringslivet, for grønn omstilling og ikke minst for lommeboken til folk. Et eksempel på dette er den såkalte klimatollen til EU, CBAM. For å hindre at europeisk industri flagger ut på grunn av høyere CO2-avgift, skal EU fra 2026 innføre en toll på import av sement, jern, aluminium og gjødsel fra land som har dårligere klimapolitikk enn Norge. En toårig prøveperiode er i gang. Norge, som er en stormakt innenfor aluminium, ble spurt om å være med i en arbeidsgruppe, men regjeringen har ikke engang svart på den forespørselen. Nylig, på et møte i Europautvalget på Stortinget, sa utenriksminister Barth Eide at det nesten er hevet over tvil at det vil lønne seg for Norge å være på innsiden. Men finansminister Vedum er uenig. Når går toget, og Norge står igjen på perrongen uten mulighet til å påvirke et regelverk som har stor betydning for norske arbeidsplasser og for klimaomstillingen. Mitt spørsmål til klimaministeren er: Kan han svare på hvem han er enig med? Er han enig med finansminister Vedum, som mener at Norge skal stå utenfor, eller er han enig med utenriksminister Barth Eide, som mener at det er i Norges interesse å være en del av EUs karbontoll?

  • Muntlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

    I forrige uke var det en EU- og EØS-debatt, og da hev jeg meg selvfølgelig med, for det som EU vedtar og beslutter å implementere, har jo meget store effekter på Norge. Media dekker det dessverre kanskje ikke helt med hensyn til hvor viktig det EU driver med, er for Norge, men det er annen sak. Vi er i hvert fall full sal her nå som lytter til dette spørsmålet. (Munterhet i salen). I forrige ukes debatt var det også en del forskjellige synspunkter på hva EU kommer med. Det gikk fra mye skepsis til full aksept og servilitet. Det er her problemene starter, for ikke alt som kommer fra EU, er fornuftig. Vi har nå emballasjeforordningen, som de aller fleste parter mener er en dårligere og dyrere løsning for Norge enn dagens løsning, uten at regjeringen virker å ha gjort noe for å få tilpasninger. Vi har det reviderte bygningsenergidirektivet, der hovedmålet med direktivet er at alle nybygg skal gå ned til nullutslippsbygg innen 2030 og eksisterende bygningsmasse skal oppgraderes og renoveres i stor grad. Problemet er at dette i stor grad er tilpasset sentraleuropeiske forhold, og det er vanskelig for Norge. Det er mildt sagt knyttet bekymringer til kostnadene dette vil medføre for boligeiere. Og ikke minst: Folk som allerede sliter, risikerer en stor framtidig ekstraregning. Direktivet har heldigvis blitt revidert noe fordi en del EU-land stilte seg på bakbena, og man fikk en del tilpasninger. Før jul ble egentlig EUs ministerråd og EU-parlamentet enige om det såkalte bygningsenergidirektivet, men når saken skulle vedtas, stilte flere land seg på bakbena. Da er spørsmålet, for vi i Norge har så og si kun ren fornybar energi som vår energiforsyning: Hvilke grep, hvilke tiltak, hvilke verktøy bruker nå regjeringen for å få tilpasninger og unntak fra bygningsenergidirektivet og andre EU-direktiv?

  • Muntlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

    Norge trenger flere ben å stå på, og skal vi lykkes med å skape framtidens gode digitale tjenester og attraktive tech-arbeidsplasser, må vi ha en regjering som spiller på lag med teknologigründerne. Statsråden selv har sagt at 80 pst. av offentlig sektor skal bruke KI innen 2025, men de som skal bidra til at dette eventuelt skal bli en realitet, er nettopp tech-talenter, gründere som tør å satse, og et innovativt næringsliv. Da statsråden var i Silicon Valley, møtte hun norske teknologigründere og gründere som vi heier på i USA, men som vi absolutt skulle hatt langt flere av i Norge. I Finansavisen har vi kunnet lese om 64 gründere som nå vurderer å flytte ut fordi de opplever politisk risiko og uforutsigbare skatter. Regjeringen har innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift, exit-skatt, utleieforbud, og de har kuttet i Stimulab, Datafabrikken, StartOff, fem millioner til digitalt utenforskap, og for ikke å snakke om kuttet i Digdirs budsjetter, som nettopp skulle gå til samarbeid mellom offentlige virksomheter og næringslivet for å få til den digitale innovasjonen vi er så avhengig av. Disse tiltakene treffer altså høykompetente teknologiarbeidsplasser med kirurgisk presisjon, eller for å si det med deres egne ord: som en «kill switch». På hvilken måte mener statsråd Tung at exit-skatten og de andre tiltakene regjeringen har innført, bidrar til økt innovasjon og digitalisering i offentlig sektor og etablering av nye, framtidsrettede tech-arbeidsplasser i Norge.

  • Muntlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

    Miljødirektoratet kom denne uken med en ny rapport som viser all planlagt utbygging i Norge. Det er snakk om 4 000 km² – eller som NRK formulerte det: like mye som en eneboligtomt per innbygger i Norge. To av de formålene som tar mest nytt areal, er hytter og kraft. For en drøy uke siden kom det også en rapport fra Miljødirektoratet om nedbygging i inngrepsfri natur de siste fem årene, der såkalte energiformål sto for halvparten av naturødeleggelsene. Statsråden sier at energi likevel skal være en prioritet å bygge ut – altså bygge mer – og NRK skriver at statsråden ikke varsler noen krig mot hytteutbyggingen. Begge uttalelsene er skuffende, for det vitner om at regjeringen ikke tar naturkrisen på tilstrekkelig alvor, verken med tanke på nedbyggingen de siste fem årene eller med tanke på hva som er planlagt framover. Regjeringen har riktignok lagt fram forslag til nye retningslinjer for arealbruk i kommunene, men disse inneholder ikke noen konkrete pålegg til kommunene om å stanse f.eks. hyttelandsbyer, på tross av at statsråden altså selv sier til NTB: «Tallenes tale er tydelig: Det er planlagt for mye utbygging på naturareal i Norge i årene som kommer.» Derfor er mitt spørsmål om statsråden kan love at regjeringen vil sette ned foten for flere utbyggingsprosjekter framover, både med tanke på hytter og med tanke på kraft – altså at flere prosjekter skal stoppes enn det vi har sett de siste fem årene. Kan statsråden love meg det?

  • Muntlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

    I går fikk barneministeren en stor sekk. En stor samling organisasjoner som jobber med barns levekår, leverte et opprop med to tydelige krav. Det ene var å tette gapet i barnetrygden mellom små og store barn, og det andre var å sørge for at barnetrygden ikke sakker akterut igjen når prisene stiger. Hvorfor er dette så viktig for disse organisasjonen at de tropper opp på statsrådens kontor med en stor sekk? Jo, det vi har sett, er at hver gang vi de siste årene har økt barnetrygden, så har antall barn som vokser opp i fattigdom, gått ned, men siden forrige regjering økte barnetrygden for de minste barna, har de store barna sakket akterut. Nedgangen i barn som vokser opp i fattigdom, har hovedsakelig skjedd for barn under seks år. Store barn spiser mer, og fritidsaktivitetene og klærne er dyrere. Derfor har vi i SV jobbet iherdig for å sikre barn over seks år mer barnetrygd, men det er fortsatt et gap på 256 kr per måned mellom barn over og under seks år. Vi vet at barn som vokser opp i fattigdom, skårer dårligere på mange dystre statistikker, som psykisk helse, utenforskap, gjennomføring av utdanning og faktisk også arbeidsliv. Det å løfte barn ut av fattigdom, har derfor stor betydning for muligheten til et godt liv, og at fattigdommen ikke skal gå i arv. Er statsråden enig i at barnetrygden er viktig for å løfte flere barn ut av fattigdom, og at styrking av barnetrygden derfor er vår tids største velferdsreform?

  • Muntlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

    Da hun var 15 år gammel, misbrukte Vilja heroin, kokain og amfetamin. Hennes største kamp i dag, som 18-åring, er å stanse nedleggelsen av institusjonen som reddet livet hennes. Dette er en institusjon i statsrådens og min egen hjemby, som hun sikkert kjenner veldig godt til, nærmere bestemt Bønesstølen. Jeg synes det er veldig spesielt, all den tid vi har den diskusjonen rundt utfordringer i barnevernet, og spesielt i en tid hvor man vet at det er et økende rusproblem blant unge. Det er ikke første gang Fremskrittspartiet tar opp dette. For rundt et år siden sto vi på akkurat denne samme plassen, på den samme talerstolen, og utfordret ministrene på om de hadde lest kronikken som en mamma skrev om bekymringen for at barnet skulle ta sitt eget liv i rus, og hennes rop om hjelp. Ministeren svarte da at hun hadde hatt denne anonyme moren på besøk på sitt kontor, og tok dette veldig alvorlig. Da vi diskuterte ulike hjelpetiltak, viste ministeren bl.a. til at hun trodde det i like stor grad handlet om kapasitet i det kommunale barnevernet og mangelen på behandlingsplasser. Det er ett år siden. På samme tid, fra 2020 til da, hadde tolv barn – jeg gjentar: tolv barn – mistet livet i norsk barnevern. Hvordan harmonerer det da at ministeren ikke griper inn mot å legge ned disse plassene?

  • Muntlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

    I 2021 kunne vi lese i tysnesbladet.no at Toppe avviste enhver tvil om at behandlingstilbudet ved Mestringshusene ville henge i en tynn tråd dersom det ble regjeringsskifte, og hun uttalte at tilbudet lå midt i hennes ånd. Etter at Støre-regjeringen avviklet ordningen med fritt behandlingsvalg, dekkes ikke lenger rusbehandling hos Mestringshusene og flere andre rusbehandlingstilbud av det offentlige. Institusjoner har kuttet plasser, lagt ned sin drift eller tar kun imot de som har råd til å betale for behandlingen selv. Regjeringen bidrar til at rusbehandlingen over hele landet blir nedlagt, både for voksne og nå også for barn. I Norge finnes det seks barnevernsinstitusjoner som tilbyr behandling til barn og unge som har utviklet et alvorlig rusproblem, og kapasiteten er sprengt. TV 2 kunne i helgen melde at rusinstitusjonen Bjørgvin ungdomssenter i Bergen, som har reddet livet til mange unge de siste 15 årene, til tross for stor pågang av ungdommer nå legges ned av Bufetat. Det er komplett uforståelig. Regjeringens politikk her gjør norsk barnevern og rusomsorg dårligere, og Senterpartiet i regjering er åpenbart ikke redningen for ungdommer som sliter med rus. Varatillitsvalgt i Fellesorganisasjonen sier til TV 2: Ungdommene som sliter med alvorlige rusproblemer, blir yngre og har større problemer enn tidligere. Å legge ned Bjørgvin ungdomssenter er så tragisk at jeg ikke kan forstå annet enn at dette kan være et arbeidsuhell. Kan statsråden bekrefte at hun ikke vil legge ned Bjørgvin ungdomssenter, slik at barn og unge med rusproblemer fortsatt kan sikres god og nødvendig hjelp?

  • Spørretimespørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Til behandling

    Nye tall viser at halvparten av sosialhjelpsmottakerne ikke kan følge myndighetenes kostholdsråd. 45 pst. mangler penger til å kjøpe frukt og grønt, og halvparten har ikke råd til å erstatte utslitte klær. Dette er lommer av absolutt fattigdom i den norske velferdsstaten som vi ikke kan være bekjent av. Forskernes anbefaling i rapporten er klar: Satsene i sosialhjelpen må opp fra dagens nivå, særlig for de som har eldre barn. Har statsråden planer om å følge dette rådet, og kan jeg be om at tida ikke blir brukt på det som alt er gjort?

  • Spørretimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Til behandling

    Klassekampen skrev 7. mai 2024 at flere av de internerte etiopierne på Trandum er løslatt. En av disse ble tvangsreturnert til Etiopia, men måtte gjøre vendereis etter 15 timer fordi norsk politi hadde utstedt reisedokumenter som ikke godkjennes av etiopiske myndigheter. Dersom Etiopia ikke aksepterer tvangsreturer, er retur heller ikke mulig. Hva tenker statsråden om dette, og vet statsråden hvor mange av de internerte etiopierne dette gjelder for?

  • Spørretimespørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Til behandling

    Regjeringen skal reforhandle mandatet til Enova. Stortinget har gjennom en rekke vedtak understreket behovet for å inkludere støtte til moden teknologi, som varmepumper, etterisolering av deler av bygningskroppen, utskiftning av vinduer, batterier, bergvarme og lignende. Vil statsråden reversere regjeringen Solberg og daværende statsråd Sveinung Rotevatns avtale, og sørge for at Enovas nye mandat vil inkludere utrulling av velkjent teknologi som hjelper folk å kutte i strømregningene?

  • Spørretimespørsmål fra Guri Melby (V) til statsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Til behandling

    Presidentvalget i Russland var hverken fritt eller demokratisk. Deler av valget ble gjennomført i okkuperte områder i Ukraina, og opposisjonspolitikere risikerte å bli fengslet og drept. USA og brorparten av EU-landene deltok ikke i Putins innsettelseseremoni. Dette inkluderte våre nordiske og baltiske allierte, som også deler grense med Russland. Hva er statsministerens vurdering bak valget om norsk deltakelse, og var regjeringen i dialog med våre allierte naboland om å sende Norges ambassadør til markeringen av gjenvalget?

  • Spørretimespørsmål fra Ola Elvestuen (V) til fiskeri- og havministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 08.05.2024

    Til behandling

    Ifølge Havforskningsinstituttet er de største truslene mot livet i Oslofjorden, i tillegg til miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter. I fjor foreslo Venstre begrensninger i fisket, herunder forbud mot bunntråling og lokale fiskeforbudssoner. Regjeringen stemte dette ned. I regjeringens forvaltningsplaner for Nordsjøen og Skagerrak er Ytre Oslofjord definert som et særlig verdifullt område. Hvilke tiltak vil statsråden innføre for å begrense fisket og gjenopprette fiskebestanden i Oslofjorden?

  • Spørretimespørsmål fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Til behandling

    Hva vil statsråden gjøre for at det skal være attraktivt å være lærer?

  • Spørretimespørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Til behandling

    Regjeringen har lagt fram og Stortinget har vedtatt Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og utsynsmeldingen, og nå behandler Stortinget opptaksmeldingen og profesjonsmeldingen. Alle er tydelige på et økt behov for realfagskompetanse. Likevel er det ikke spor av vilje til satsing på realfag i grunnskolen fra denne regjeringen. Hva gjør statsråden for å nå målene om økt satsing på og rekruttering til realfag?

  • Spørretimespørsmål fra Geir Jørgensen (R) til landbruks- og matministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Til behandling

    Bønder, særlig i utviklingsland, lider sterkt under begrensninger satt i WTO-avtalen, og her i Norge må nå enda en vare tas ut av målprissystemet. Kan statsråden svare på hvorvidt handlingsrommet i WTO blir tilstrekkelig brukt for å sikre Norge og andre lands matsuverenitet, og hva fremtiden til målprissystemet blir, ettersom taket på gul boks er fast?

  • Spørretimespørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Til behandling

    I desember 2023 ble Tolletatens viktighet diskutert i Stortingets spørretime. Statsråden og undertegnede var enige om etatens viktighet for den norske samfunnssikkerheten: Bemanningssituasjonen for Tolletaten er kritisk og fraværet av bevilgninger resulterer i manglende grensekontroll. Det kan virke som at regjeringen ikke følger opp ordene om Tolletatens viktigheten med handlinger. Kan statsråden utdype når vi kan forvente en reell ressursmessig satsing på Tolletaten, som er en kritisk etat for å trygge grensene og ivareta vår samfunnssikkerhet?

  • Spørretimespørsmål fra Sveinung Stensland (H) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Til behandling

    Tolletaten står i en kritisk ressurssituasjon. Tolldirektøren skriver i sin situasjonsanalyse at kontroll må prioriteres ned, om ikke etaten styrkes. En nedskalering vil bety færre tollsteder og færre ansatte, samt lavere ambisjoner for beskyttelse av samfunnet. Bare de kriminelle vinner på dette. Vi ser at Norge er et transittland, der kriminelle gjenger utnytter vår svakhet. Haugesund er ett av tollstedene som er truet. Vil statsråden garantere at ingen tollsteder legges ned, ved å sikre mer ressurser til Tolletaten?

  • Spørretimespørsmål fra Grunde Almeland (V) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Fremsatt av: Ola Elvestuen (V)

    Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Besvart: 08.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

    Statsråden vil at samtlige 19-åringer skal avtjene et pliktår for Norge. For mange unge er det en enorm frihetsfølelse å bli ferdig med videregående og selv velge hva de skal bruke hverdagen til. Har statsråden forståelse for at unge voksne kan oppleve forslaget som en innskrenkning av deres frihet til å selv velge hva de skal gjøre etter videregående, dersom alle etter videregående må avtjene en slags lavtlønnet sivil tjeneste for staten?

  • Spørretimespørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Besvart: 08.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Helseforetakenes fremskrivningsmodell viser at offentlig finansiert psykisk helsevern må økes med minst syv prosent for døgnbehandling og 15 prosent for poliklinisk behandling frem mot 2040. Stortinget vedtok i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse å stanse nedbyggingen av døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Likevel ser vi at Helse Nord bygger ned, blant annet ved å foreslå nedlegging av døgnbehandling ved DPS-ene i Troms og Finnmark og liten fremdrift i arbeidet med nytt UNN Åsgård. Hva vil statsråden gjøre med dette?

  • Spørretimespørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 02.05.2024

    Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Besvart: 08.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel

    I perspektivmeldingen står det at det relativt sett blir færre personer i arbeidsdyktig alder som kan skape verdiene som skal betale for statens økende utgifter framover. Nytt opptakssystem for høyere utdanning tilrettelegger for at folk skal kunne begynne på utdanning tidligere. Et pliktår vil forsinke de unge sin inntreden i arbeidsmarkedet. Ser statsråden at det er en motsetning mellom formålet i nytt opptakssystem for høyere utdanning, som hun selv er ansvarlig for, og forslaget om et pliktår i statlig regi for alle unge voksne?