Muntlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Da hun var 15 år gammel, misbrukte Vilja heroin, kokain og amfetamin. Hennes største kamp i dag, som 18-åring, er å stanse nedleggelsen av institusjonen som reddet livet hennes. Dette er en institusjon i statsrådens og min egen hjemby, som hun sikkert kjenner veldig godt til, nærmere bestemt Bønesstølen. Jeg synes det er veldig spesielt, all den tid vi har den diskusjonen rundt utfordringer i barnevernet, og spesielt i en tid hvor man vet at det er et økende rusproblem blant unge. Det er ikke første gang Fremskrittspartiet tar opp dette. For rundt et år siden sto vi på akkurat denne samme plassen, på den samme talerstolen, og utfordret ministrene på om de hadde lest kronikken som en mamma skrev om bekymringen for at barnet skulle ta sitt eget liv i rus, og hennes rop om hjelp. Ministeren svarte da at hun hadde hatt denne anonyme moren på besøk på sitt kontor, og tok dette veldig alvorlig. Da vi diskuterte ulike hjelpetiltak, viste ministeren bl.a. til at hun trodde det i like stor grad handlet om kapasitet i det kommunale barnevernet og mangelen på behandlingsplasser. Det er ett år siden. På samme tid, fra 2020 til da, hadde tolv barn – jeg gjentar: tolv barn – mistet livet i norsk barnevern. Hvordan harmonerer det da at ministeren ikke griper inn mot å legge ned disse plassene?

Datert: 08.05.2024
Besvart: 08.05.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Da hun var 15 år gammel, misbrukte Vilja heroin, kokain og amfetamin. Hennes største kamp i dag, som 18-åring, er å stanse nedleggelsen av institusjonen som reddet livet hennes. Dette er en institusjon i statsrådens og min egen hjemby, som hun sikkert kjenner veldig godt til, nærmere bestemt Bønesstølen. Jeg synes det er veldig spesielt, all den tid vi har den diskusjonen rundt utfordringer i barnevernet, og spesielt i en tid hvor man vet at det er et økende rusproblem blant unge.

Det er ikke første gang Fremskrittspartiet tar opp dette. For rundt et år siden sto vi på akkurat denne samme plassen, på den samme talerstolen, og utfordret ministrene på om de hadde lest kronikken som en mamma skrev om bekymringen for at barnet skulle ta sitt eget liv i rus, og hennes rop om hjelp.

Ministeren svarte da at hun hadde hatt denne anonyme moren på besøk på sitt kontor, og tok dette veldig alvorlig. Da vi diskuterte ulike hjelpetiltak, viste ministeren bl.a. til at hun trodde det i like stor grad handlet om kapasitet i det kommunale barnevernet og mangelen på behandlingsplasser.

Det er ett år siden. På samme tid, fra 2020 til da, hadde tolv barn – jeg gjentar: tolv barn – mistet livet i norsk barnevern. Hvordan harmonerer det da at ministeren ikke griper inn mot å legge ned disse plassene?


Les hele debatten