Muntlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

I forrige uke var det en EU- og EØS-debatt, og da hev jeg meg selvfølgelig med, for det som EU vedtar og beslutter å implementere, har jo meget store effekter på Norge. Media dekker det dessverre kanskje ikke helt med hensyn til hvor viktig det EU driver med, er for Norge, men det er annen sak. Vi er i hvert fall full sal her nå som lytter til dette spørsmålet. (Munterhet i salen). I forrige ukes debatt var det også en del forskjellige synspunkter på hva EU kommer med. Det gikk fra mye skepsis til full aksept og servilitet. Det er her problemene starter, for ikke alt som kommer fra EU, er fornuftig. Vi har nå emballasjeforordningen, som de aller fleste parter mener er en dårligere og dyrere løsning for Norge enn dagens løsning, uten at regjeringen virker å ha gjort noe for å få tilpasninger. Vi har det reviderte bygningsenergidirektivet, der hovedmålet med direktivet er at alle nybygg skal gå ned til nullutslippsbygg innen 2030 og eksisterende bygningsmasse skal oppgraderes og renoveres i stor grad. Problemet er at dette i stor grad er tilpasset sentraleuropeiske forhold, og det er vanskelig for Norge. Det er mildt sagt knyttet bekymringer til kostnadene dette vil medføre for boligeiere. Og ikke minst: Folk som allerede sliter, risikerer en stor framtidig ekstraregning. Direktivet har heldigvis blitt revidert noe fordi en del EU-land stilte seg på bakbena, og man fikk en del tilpasninger. Før jul ble egentlig EUs ministerråd og EU-parlamentet enige om det såkalte bygningsenergidirektivet, men når saken skulle vedtas, stilte flere land seg på bakbena. Da er spørsmålet, for vi i Norge har så og si kun ren fornybar energi som vår energiforsyning: Hvilke grep, hvilke tiltak, hvilke verktøy bruker nå regjeringen for å få tilpasninger og unntak fra bygningsenergidirektivet og andre EU-direktiv?

Datert: 08.05.2024
Besvart: 08.05.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I forrige uke var det en EU- og EØS-debatt, og da hev jeg meg selvfølgelig med, for det som EU vedtar og beslutter å implementere, har jo meget store effekter på Norge. Media dekker det dessverre kanskje ikke helt med hensyn til hvor viktig det EU driver med, er for Norge, men det er annen sak. Vi er i hvert fall full sal her nå som lytter til dette spørsmålet. (Munterhet i salen).

I forrige ukes debatt var det også en del forskjellige synspunkter på hva EU kommer med. Det gikk fra mye skepsis til full aksept og servilitet. Det er her problemene starter, for ikke alt som kommer fra EU, er fornuftig.

Vi har nå emballasjeforordningen, som de aller fleste parter mener er en dårligere og dyrere løsning for Norge enn dagens løsning, uten at regjeringen virker å ha gjort noe for å få tilpasninger. Vi har det reviderte bygningsenergidirektivet, der hovedmålet med direktivet er at alle nybygg skal gå ned til nullutslippsbygg innen 2030 og eksisterende bygningsmasse skal oppgraderes og renoveres i stor grad. Problemet er at dette i stor grad er tilpasset sentraleuropeiske forhold, og det er vanskelig for Norge.

Det er mildt sagt knyttet bekymringer til kostnadene dette vil medføre for boligeiere. Og ikke minst: Folk som allerede sliter, risikerer en stor framtidig ekstraregning. Direktivet har heldigvis blitt revidert noe fordi en del EU-land stilte seg på bakbena, og man fikk en del tilpasninger. Før jul ble egentlig EUs ministerråd og EU-parlamentet enige om det såkalte bygningsenergidirektivet, men når saken skulle vedtas, stilte flere land seg på bakbena.

Da er spørsmålet, for vi i Norge har så og si kun ren fornybar energi som vår energiforsyning: Hvilke grep, hvilke tiltak, hvilke verktøy bruker nå regjeringen for å få tilpasninger og unntak fra bygningsenergidirektivet og andre EU-direktiv?


Les hele debatten