Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1741 (2023-2024)
Innlevert: 12.04.2024
Sendt: 12.04.2024
Besvart: 22.04.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Vold er ingen diagnose, men vi vet at diagnosene står i kø i etterkant av hva disse barna er utsatt for. Likevel er det typisk nok slik at disse barna faller mellom forskjellige stoler, fordi de ikke passer inn i én diagnose, kategori eller liknende.
Jeg lurer på om statsråden er enig i at økonomi ikke burde stå i veien for deltakelse ved Stine Sofie Senteret, og om hun vil vurdere ulike muligheter for dekning av tapt arbeidsfortjeneste, opplæringspenger eller liknende?

Begrunnelse

Stortinget bevilger nesten 40 millioner kroner årlig for at voldsutsatte barn i Norge skal få et opphold på et kurs- og mestringssenter. Det eneste senteret som finnes er Stine Sofie Senteret, som mottar dette tilskuddet via Bufdir. Senteret tar imot om lag 500 barn hvert år. I tillegg er det et krav at barna må ha med en trygg omsorgsperson, fordi det gjør oppholdet bedre og mer virkningsfullt, også på sikt. Når vold og overgrep rammer, rammes hele familien, ikke bare de voldsutsatte barna selv. Derfor kan også eventuelle søsken få være med på oppholdet. Også fosterfamilier og adoptivfamilier kan komme til Senteret, det samme kan barn som for eksempel bor på barnevernsinstitusjon.
Myndighetene har ordnet det slik at skoleelever får gyldig fravær for kursoppholdet. Reisen er gratis og alt det praktiske ordnes av Stine Sofie Senterets ansatte. Alt for å gjøre terskelen for deltakelse så lav som mulig. Jeg er likevel kjent med at mange familier må takke nei til opphold, både førstegangsopphold og reopphold. Dette fordi tapt arbeidsfortjeneste ikke dekkes av staten. Mange av disse familiene har lav inntekt og er ustabil arbeidskraft på grunn av sykdom og traumer hos barna, og mange foreldre sliter også med egen helse. Dette betyr at økonomi står i veien for at barn i Norge som er utsatt for vold og seksuelle overgrep kan få hjelp.
Den nye NOVA-rapporten om barnevernets arbeid med vold og overgrep, viser at hjelpetiltak rettet mot barn generelt er mangelvare i tjenestenes egen tiltaksportefølje, og at hjelpetilbudet til barn som sliter psykisk og sosialt etter å ha vært utsatt for direkte vold og for vold mot sin omsorgsperson, langt fra er godt nok. Det er med andre ord god bruk for tilbud som Stine Sofie Senteret. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor ikke også tapt arbeidsfortjeneste dekkes, slik at vi sikrer at alle barn, uavhengig av inntekt, får reell mulighet til å delta. Stine Sofie Senteret bidrar med spesialtilpasset kunnskapsformidling for å styrke både barna selv og omsorgspersonene. Senteret har både en ivaretakende og en forebyggende målsetting, tilsvarende andre sentre som retter seg mot mennesker med særskilte utfordringer.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: I 2024 er det løyvd 39,2 mill. kroner til Stine Sofies Stiftelse til drift av Stine Sofie Senteret over kap. 840 post 73 i statsbudsjettet. Posten dekkjer driftstilskot til senter for valdsutsette barn. Midlane skal òg dekke ettervern for barn som har hatt opphald på senteret. Stine Sofies Stiftelse er einaste mottakaren frå denne posten. Kriterium for måloppnåing er at tildelinga er nytta i samsvar med føremålet for tilskotet. Opphaldet på senteret er gratis. Dette inkluderer òg reise til og frå senteret.
Barne- og familiedepartementet si løyving går altså primært til drift av senteret og ikkje til slike ting som dekking av tapt arbeidsforteneste, opplæringspengar eller liknande. Eg er einig i at økonomi ikkje bør stå i vegen for deltaking ved Stine Sofie Senteret, men det ligg ikkje føre planar om å greie ut slike endringar i dette spørsmålet på noverande tidspunkt.
På oppdrag frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjennomfører Fafo ei evaluering av det statlege tilskotet til senteret. Evalueringa skal etter planen ligge føre i desember 2024.