Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1867 (2023-2024)
Innlevert: 24.04.2024
Sendt: 25.04.2024
Besvart: 03.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil statsråden gripe inn, når helseforetak på tross av klare advarsler og forsikringer at de skal klare å ivareta pasientene uten bruk av private, sier opp rammeavtaler som fører til pasientene får et dårligere offentlig tilbud, lengre ventetid og økte ventelister?

Begrunnelse

Helse Møre og Romsdal HF avslutter sin rammeavtale med Medi 3, om leveranse av spesialisttjenester innen psykisk helsevern i Ålesund, fra 30. juni i år. Det har blitt advart om at det vil det føre til økte ventetider og større belastning for allerede sårbare pasienter siden helseforetaket neppe kan få på plass et tilsvarende tilbud i egenregi. Denne bekymringen har helseforetaket tidligere avvist.
I sakspapirene til styremøte 17. april framgår det at ventetiden innenfor psykisk helsevern barn og unge har og gått noe opp siste måneden og at ventelistene har økt. I styrepapirene står det at dette delvis henger sammen med opplæring knyttet til innføring av Helseplattformen, samtidig som at saker ikke kan sendes til private aktører på grunn av avvikling av avtaler fra 30.06.24.
Foretaket skriver:

«Dette vil framover gje ei stor utfordring med tanke på kapasitet. BUP Ålesund har 10 vakante stillinger og får og det største utfordringsbildet knytt til å ta tilbake saker frå privat aktør. Dette gir grunn til bekymring for utvikling av ventetid og fristbrot i tida framover. Eit av tiltaka er at Familie-eininga på Knausen i Molde vil bistå BUP Ålesund med å følgje opp polikliniske saker dei neste månadene.»

Det avbøtende tiltaket som foreslås vil gi ekstra belastning for pasienter og pårørende. I stedet for å få tilbud i Ålesund, der de fleste pasientene bor, må mindreårige pasienter reise til Molde. Det gir en reisetid på rundt to timer hver vei, i behandlingsforløp som ofte innebærer 10-20 konsultasjoner. Pasientene vil få et mye større skolefravær enn nødvendig. Fordi de er mindreårige, vil trolig også foresatte måtte ta seg fri fra jobb. For familiene er dette krevende, og for samfunnet gir det unødvendige kostnader og tap av produktiv arbeidstid.
Helseforetakene har tidligere sagt at oppsigelsen av private avtaler ikke skal få negative følger for pasientene, og forrige statsråd svarte i Stortinget følgende på spørsmål fra undertegnede:

"De lokale helseforetakene har i tillegg iverksatt lokale tiltak og gjort en selvstendig helhetlig vurdering som tilsier at de vil kunne ivareta pasientene i sine opptaksområder uten bruk av muligheten til å benytte avtaler for kjøp av private spesialisthelsetjenester innen PH."

Nå innrømmer helseforetaket at de ikke klarer dette.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgsdepartementet har i forbindelse med dette spørsmålet bedt om en orientering fra Helse Midt-Norge RHF. De opplyser at regionen etter pandemien fikk en stor økning i henvisninger, ventetider og fristbrudd innen psykisk helsevern. Utfordringen ble i desember 2021 rangert som nr. 1 på topp 10 risiko-områder for Helse Midt-Norge. Det ble derfor gjennomført en anskaffelse som et regionalt risikoreduserende tiltak, med mål om å redusere fristbrudd og ventetider. Helse Midt-Norge RHF inngikk for perioden 01.07.22 til og med 30.06.24 rammeavtaler med flere private tjenesteleverandører i Midt-Norge om kjøp av polikliniske spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern (PH). Avtalene gir en ensidig rett for oppdragsgiver til å forlengelse i inntil 1,5 år.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at de i forkant av anskaffelsen gjennomførte en behovsvurdering i dialog og nært samarbeid med helseforetakene i regionen. Tilsvarende dialog ble gjennomført i forkant av beslutningen om ikke å utløse opsjon, inkludert en gjennomgang av regionale virksomhetsdata for den aktuelle perioden (ventetider, fristbrudd og henvisninger) og erfaringsinnhenting fra helseforetakene. Gjennomgangen hadde til formål å evaluere anskaffelsen som et regionalt tiltak for å redusere regional risiko knyttet til fristbrudd og ventetider innen psykisk helsevern. Resultatet av evalueringen viste at tiltaket har hatt begrenset regional effekt på fristbrudd og ventetider. Helse Midt-Norge RHF besluttet derfor å ikke utløse opsjon om forlengelse av avtalene, og som en følge av det utløper også avtalen med Medi3 i Ålesund den 30.06.24.
De aktuelle avtalene ble som nevnt inngått for en tidsbegrenset periode, og Helse Midt-Norge RHF opplyser at de sammen med sykehusene i regionen har arbeidet parallelt med andre risikoreduserende tiltak – både regionalt og lokalt. Regionalt har de igangsatt prosjektet «Sikre kritisk kompetanse i psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)», med mål om å sikre tilgang på riktige fagressurser med riktig kompetanse til riktig tid. Satsingen skal bidra til å sikre gode og sammenhengende pasientforløp, og til å redusere gapet mellom etterspørsel etter tjenester og tilgjengelig kompetanse for å drifte tjenestene i tråd med nasjonale ventetidsmål. Prosjektplanen er vedtatt av styret i Helse Midt-Norge RHF og arbeidet finansieres med inntil 100 millioner kroner i perioden 2024 til 2026. De lokale helseforetakene har i tillegg iverksatt lokale tiltak og gjort en selvstendig helhetlig vurdering som tilsier at de vil kunne ivareta pasientene i sine opptaksområder uten å utløse opsjonen om videre kjøp av private spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at Helse Møre og Romsdal HF har lagt vekt på å styrke egne fagmiljøer for å sikre god kompetanse og robuste tjenester for å ivareta et helhetlig tilbud. Klinikk for psykisk helse og rus i Helse Møre og Romsdal HF har de siste månedene aktivt arbeidet med rekruttering, og har hatt en egen rekrutteringskampanje. For psykisk helsevern for barn og unge i Ålesund har dette så langt resultert i 11 nye medarbeidere. Totalt vil 16-18 nye medarbeidere starte i løpet av våren og høsten innenfor psykisk helsevern for barn og unge i helseforetaket. Innen satsingen «Sikre kritisk kompetanse i psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)» deltar helseforetaket i to regionovergripende prosjekter med særskilt fokus på psykisk helsevern for barn og unge, i samarbeid med øvrige helseforetak i regionen.
Avvikling av avtalen med Medi3 i Ålesund vil i en overgangsperiode kunne medføre økte ventetider (se tidligere besvarelse fra statsråd Kjerkol knyttet til Dokument nr. 15:1577 (2023-2024)). Helse Midt-Norge RHF opplyser imidlertid at Helse Møre og Romsdal HF har iverksatt tiltak for å øke egen kapasitet og for å sikre ivaretakelse av pasienter i forløp. For helseforetaket innebærer dette blant annet at ressurser fra Familieenheten i Molde i en periode vil bistå de øvrige poliklinikkene i Møre og Romsdal, og gi et ekstra tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. Helseforetaket vil sikre at alle som henvises vil bli prioritert i henhold til en individuell vurdering av tilstand og behov for spesialisthelsetjenester, samt hvor de er best tjent med å få et tilbud – herunder også eventuelt digitalt tilbud. Med de tiltakene som er igangsatt er det en forventning om at man oppnår normal drift til høsten, også i Ålesund.
Helse Midt-Norge RHF opplyser at de støtter helseforetakets vurdering av behovet for robuste tjenester for å sikre en helhetlig ivaretakelse av alle pasienter, og de har tillit til at iverksatte tiltak vil gi økt kapasitet.