Regjeringa har vore ute med representantar frå regjeringspartia rundt omkring i landet og skrytt voldsomt over at ein har innført gratisferjer til ulike øysamfunn. Samtidig har ein opplevd at enkelte fylke har kutta i ferjeavgangar i slike samband som har vorte gratis, til store protestar frå innbyggjarane der. I tillegg har ein prestert å ikkje gjere dette gratisprinsippet gjeldande for Nordøyane i Møre og Romsdal, eit øysamfunn som det med gratis ferjedrift hadde vorte kostnadsfritt å reise til og frå. Vil statsråden bidra til at også øysamfunnet på Nordøyane i Møre og Romsdal får gratis ferjesamband?

I Klassekampen 9. oktober kunne vi lese om et palestinsk ektepar med 33 års botid i Norge. Statsborgerloven § 26 fjerde ledd lyder: «Statsborgerskap kan ikke tilbakekalles etter paragrafen her dersom det i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene». Mener statsråden at det er forholdsmessig å tilbakekalle statsborgerskapet til en familie som i over 30 år har bodd i Norge og har livet sitt her?

I dag, onsdag 18. oktober 2023, samler Sanitetskvinnene og en rekke andre organisasjoner seg til demonstrasjon utenfor Stortinget for å kreve at kvinnehelse blir prioritert. Kvinner er ikke små menn, og i år kom Kvinnehelseutvalget med sin utredning som viste at vi trenger store, strukturelle endringer for at vi skal få et likeverdig helsetilbud. Kvinnehelseutvalget, nesten samtlige partier på Stortinget som ikke er i regjering, og et samlet organisasjonsliv krever en stortingsmelding om kvinnehelse. Hvorfor sier regjeringen nei til en slik stortingsmelding?

I Hurdalsplattformen lover regjeringa å styrke den lokale akuttberedskapen. Omorganiseringsplaner i Helse Nord truer nå en rekke akutt- og fødetilbud. I nord er avstandene store, og vi har værforhold som kan gjøre bruk av luftambulanse umulig. Når helsehjelp haster, er reisevei en risiko. Nedleggelser av lokal akuttberedskap svekker pasientsikkerheten og tryggheten for befolkningen. Er det statsråden eller Helse Nord som har ansvar for at alle innbyggerne i Nord-Norge har en forsvarlig og trygg tilgang til behandling på sykehus?

I Hurdalsplattformen står det at regjeringa skal «Forberede statlig overtakelse av luftambulansen, og utrede modeller for samarbeid med ideelle, for å avskaffe anbud i tjenesten». Men i Klassekampen 6. oktober kan vi lese at helse- og omsorgsministeren tar sikte på å komme med sin anbefaling om organisering av luftambulansetjenesten neste år og derfor ikke vil kommentere innspill fra LO, som forventer at «framtidens ambulansetjeneste ikke lenger vil bli anbudsutsatt». Er fortsatt regjeringas politikk å avskaffe anbud i luftambulansen?

Helseministeren har uttalt at forskning skal gi et helhetsbilde av våre flerkulturelle samfunn. Saminor 3 kan komme til å stoppe høsten 2024 om ikke støtten økes. Da får vi ikke et helhetsbilde av den samiske og kvenske befolkningen. Hvordan skal vi få den nødvendige kunnskapen om helsa til den samiske og kvenske befolkningen, og hvorfor mener statsråden det er riktig å kutte bevilgningen til Saminor 3 i neste års budsjett, samtidig som Saminor 3 trenger å få økt støtten til 30 millioner kroner for å fortsette, blant annet på grunn av prisveksten?

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det bevilget 100 millioner kroner til bekjempelse av vold og overgrep mot barn. Likevel må Sør-Vest politidistrikt legge ned Operasjon Spiderweb, en spesialgruppe som siden 2019 har ført til at over 100 overgrepssaker har ført til domfellelse. Flere er nå bekymret for at denne nedleggelsen vil være svært uheldig i kampen mot overgrep mot barn. Til NRK sier et overgrepsoffer at hun ser det som en «seier» for overgriperne. Hva vil statsråden svare til dette utsagnet?

Det er mange næringsdrivende som driver virksomhet på festet grunn i statsallmenning. Et eksempel er Sølenstua Camping i Engerdal i Innlandet som i lang tid har stått i konflikt med Statskog, som nærmest ukritisk øker festeavgiftene. Sølenstua har et sterkt ønske om å innløse tomten, for å sikre seg mot økninger i festeavgiften som truer deres livsgrunnlag. Dette er det som kjent et forbud mot i fjelloven, men det finnes likevel eksempler på at næringsdrivende har fått kjøpe festetomter av Statskog. Hva er statsrådens syn på dette?