Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sverre Myrli, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Meld. St. 10 (2023–2024) Noregs fiskeriavtalar for 2024 og fisket etter avtalane i 2022 og 2023. Komiteen viser til at Norge er blant verdens fremste havnasjoner, og er av de største sjømateksportørene. Komiteen merker seg at Norge deler rundt 90 pst. av fiskeressursene med andre land gjennom gjensidige ressursforvaltningsavtaler, for å sikre at høstingen av fiskebestandene er bærekraftige. Komiteen viser til at Norge inngår tosidige avtaler med Russland, EU, Storbritannia, Færøyene, Island og Grønland. Avtalene med Russland og trepartsavtalen med EU og Storbritannia er de mest omfattende og gjelder felles forvaltning av bestandene Norge deler med andre land i henholdsvis Barentshavet og Nordsjøen.

Komiteen merker seg at den samlede fangstverdien av alle avtalene i 2023 var på om lag 71 mrd. kroner, hvorav Norges del var en tredel – 20 mrd. kroner.

Komiteen viser til Norges holdning og fordømmelse av Russlands fullskala militærangrep på Ukraina, og at Norge derfor har innført historisk strenge sanksjoner. Det bilaterale samarbeidet med Russland er nedskalert til et minimum. Samtidig har Norge et ansvar for å forvalte fiskeriressursene i Barentshavet på en måte som sikrer framtidig høsting av ressursene. Komiteen merker seg at Norge har valgt å videreføre fiskerisamarbeidet innenfor forskning, regulering og kontroll, fordi de er bærende elementer for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av de bestandene som blir forvaltet av Norge og Russland, og er av stor betydning, også for andre land.

Komiteen viser til at det er tre overordnede mål som ligger til grunn for Norges medvirkning i de ulike forhandlingsprosessene og de internasjonale organisasjonene for ressursforvaltning:

• 1. Å fremme en bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, basert på den beste tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen og en økosystembasert tilnærming.

• 2. Å sikre Norge en rettferdig del ved kvotefordeling av felles regulerte bestander.

• 3. Å sikre tilfredsstillende kontroll og håndheving innenfor de forvaltningsregimene Norge tar del i.