Presidenten
[14:56:00 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte
på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Odd Harald Hovland (A) [14:56:33 ] (ordførar for saka): Eg
vil takke komiteen for godt samarbeid i saka.
I proposisjonen
ber regjeringa om Stortingets samtykke til godkjenning av forordning
2021/1148 om oppretting av ordninga for økonomisk støtte til grenseforvaltning
og visumpolitikk, forkorta BMVI, som ein del av fondet for heilskapleg
grenseforvaltning.
Formålet med
ordninga for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk
er å bidra til å sikre ei heilskapleg forvaltning på europeisk nivå
av den felles yttergrensa og ei einskapleg gjennomføring av det
felles visumregelverket. Vidare er det òg eit formål at det skal bidra
til å styrkje samfunnssikkerheita i Schengen-området og halde oppe
retten til fri ferdsle på territoriet.
Gjennom BMVI
skal det gjevast økonomisk støtte til tiltak i medlemsstatane som
bl.a. legg til rette for lovleg kryssing av den felles yttergrensa,
førebygging og forhindring av ulovleg migrasjon og grensekryssande
kriminalitet, og styrking av handteringa av migrasjonsstraumar.
Ordninga føreset
at Noreg som Schengen-medlem forskotsvis tildeler midlar til prosjekt
som kvalifiserer til støtte frå fondet over statsbudsjettet, og
at vi kan forvente etterskotsvise refusjonar frå EU. Noreg har gjennomført
ei lang rekkje forbetringsprosjekt som har vore kvalifisert til
støtte gjennom ordninga frå 2007 til 2020, og i tillegg har Noreg
og dei andre medlemsstatane fått midlar gjennom ordninga til gjennomføring
av dei felles IT-systema for bl.a. grensekontroll.
Det er inngått
avtale mellom Noreg og EU om tilleggsreglar for ordninga om økonomisk
støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk. Avtalen inneheld
nødvendige reglar for å gjennomføre ordninga og for Noregs deltaking
i BMVI, bl.a. om kontrollmyndigheita til EU-kommisjonen og Revisjonsretten.
Kontrollen vert gjennomført i eit samarbeid med norske myndigheiter,
på same måte som for den tidlegare grense- og visumordninga og for
yttergrensefondet som gjaldt før det igjen.
Siktemålet med
ordninga for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk
er å styrkje samfunnssikkerheita i Schengen-området og halde oppe retten
til fri ferdsle på territoriet. Dette skal skje gjennom å bidra
med finansiering av tiltak som fremjar ei heilskapleg og likearta
forvaltning av den felles yttergrensa og det felles visumregelverket.
Kriteria for fordeling av midlar er tilpassa sånn at statane med
dei største utfordringane vil få dei største midlane. Noreg vil
vere ein netto bidragsytar til ordninga, på same måte som ein har
vore ved dei tidlegare finansieringsordningane.
Arbeidarpartiet
og Senterpartiet meiner at når også andre medlemsstatar styrkjer
si varetaking av den felles yttergrensa, inneber det samtidig ein
klar fordel for Noreg.
Det ligg føre
eitt mindretalsforslag som eg reknar med at forslagsstillarane vil
gjere greie for. Elles er det ein samla komité som fremjar tilrådinga
i saka.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:59:34 ] : Det er viktig med
godt internasjonalt samarbeid når det gjelder grensekontroll.
Nå har Norge
vært deltaker i Schengen-samarbeidet i over 20 år. Schengen-samarbeidet
er under stadig utvikling. Derfor er det riktig, og vi i SV har
forståelse for, at dagens ordning må driftes og forvaltes innenfor
økonomiske ordninger som kommer fram av forordningen som er til
behandling, men på generelt grunnlag mener vi at det er behov for
å zoome litt ut og se på Schengen-avtalen og Schengen-samarbeidet
i sin helhet – hvordan dette påvirker Norge, hvordan vår deltakelse
der har vært, hvilke erfaringer som har vært positive, og hvilke som
har vært negative – og få på plass en større evaluering. Det er
bakgrunnen for at vi har fremmet vårt forslag, et forslag jeg håpet
hadde fått tilslutning i Stortinget.
Med det tar jeg
opp forslaget fra SV og Fremskrittspartiet i saken.
Presidenten
[15:00:48 ]: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland
tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Emilie Mehl [15:01:03 ] : Regjeringen har foreslått
at Stortinget samtykker til godtakelse av den Schengen-relevante
forordningen om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til
grenseforvaltning og visumpolitikk, og inngåelse av avtale mellom
Norge og EU om tilleggsregler for deltakelse i ordningen i perioden
2021–2027.
Dette er en ordning
som skal bidra til å styrke samfunnssikkerheten og opprettholde
retten til fri bevegelse i Schengen-området. I likhet med tidligere
grense- og visumordninger skal ordningen finansiere tiltak for å styrke
gjennomføringen og etterlevelsen av fellesskapsregelverket om grenser
og visum i alle medlemsstatene. Økonomisk støtte fra ordningen vil
sette statene i bedre stand til å hindre ulovlig innvandring, grensekryssende kriminalitet
og migrasjons- og sikkerhetsrisikoer.
Norges innbetaling
anslås å bli om lag 156 millioner euro til fondet, mens det anslås
at vi vil få tilbake om lag 58 millioner euro. Det er positivt at
vi i denne programperioden kan få en større andel av det norske
bidraget tilbake for å støtte nasjonale tiltak sammenlignet med tidligere
perioder.
Jeg vil også
si at Europakommisjonen har foreslått å øke budsjettet som ledd
i revisjonen av EUs langtidsbudsjett. Europaparlamentet har ennå
ikke behandlet kommisjonens forslag, og det er uvisst når økningen
vil vedtas og tre i kraft. Hvis en slik budsjettøkning blir vedtatt,
vil det også øke Norges innbetalinger i årene 2026 og 2027. Vi vil
i den sammenheng eventuelt komme tilbake til Stortinget hvis det
blir nødvendig.
Presidenten
[15:02:40 ]: Det blir replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [15:03:06 ] : Denne forordningen
aktualiserer et tema som egentlig ikke diskuteres så mye i Stortinget,
nemlig Schengen-samarbeidet. Ministeren representerer jo et parti
som ønsker å ta Norge ut av Schengen-samarbeidet, men det SV har foreslått
i denne saken, er at vi i hvert fall kan få på plass en evaluering.
Regjeringen har nedsatt et EØS-utvalg som skal se på EØS-avtalen
og også andre avtaler som kan være av relevans. Da vil mitt spørsmål
til ministeren være: Vil Schengen-samarbeidet inngå i det arbeidet
som nå pågår, eller faller det utenfor mandatet?
Statsråd Emilie Mehl [15:03:41 ] : Detaljene i mandatet kan
jeg ikke ta på stående fot, men det er naturlig å berøre det der
det er relevant. Jeg er glad for at vi har det utvalget som skal
gå igjennom EØS-forpliktelsene våre.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [15:03:57 ] : Jeg takker for ministerens
svar. Nå har Norge inngått i Schengen-samarbeidet i mer enn 20 år,
et samarbeid som har utviklet seg mye. Jeg nevnte i sted at ministeren
representerer et parti som i stor grad har konkludert med at de ønsker
å melde Norge ut av Schengen-samarbeidet. Det jeg gjerne vil ha
ministerens svar på, er om ministeren er enig i at det i hvert fall
kan være et behov for å evaluere Schengen-samarbeidet, sånn som
SV har foreslått i Stortinget i dag.
Statsråd Emilie Mehl [15:04:37 ] : Regjeringen har ikke en
plan om en slik evaluering som det bes om, men jeg vil si at vi
hele tiden jobber for å forbedre Schengen-samarbeidet, og at en
forutsetning for at det skal fungere, når vi nå engang er forpliktet
i det, er at vi tar ansvar for våre yttergrenser og våre forpliktelser,
og at det også gjelder andre land. Når det gjelder yttergrensekontroll, f.eks.,
tenker jeg at det ikke er behov for en evaluering for å vite at
det er mange land i Schengen-samarbeidet som må bli bedre på yttergrensekontroll.
Det er noe vi jobber med. Det har vært viktig for regjeringen å
sørge for at Norge fortsatt har en frihet til å gjennomføre indre
grensekontroll når det er behov for det, slik vi bl.a. gjør ved
ferjeanløp nå, og den typen ting som gjør at Schengen-avtalen på
noen måter er under en løpende revisjon.
Presidenten
[15:05:32 ]: Replikkordskiftet er over.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se tirsdag 9. april