Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1854 (2023-2024)
Innlevert: 24.04.2024
Sendt: 24.04.2024
Besvart: 30.04.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hvorfor har ikke departementet gjennomført en evaluering av om Enova fortsatt skal ha fokus på «senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon» eller om Enova i større grad skal ha fokus på utrullingsvirkemidler og støtte modne og velprøvde energi- og klimatiltak?

Begrunnelse

Dette spørsmålet er knyttet til ny fireårsavtale som skal inngås med Enova og det faglige grunnlaget som skal ligge til grunn for avtalen.
Et tema som nesten alltid kommer opp i høringer i energi- og miljøkomiteen er at det er mange aktører som mener at Enovas mandat må endres og ha fokus på storskala implementering av kjent og velprøvd teknologi.
Miljødirektoratet peker på det samme i sin siste rapport «Klimatiltak i Norge - Kunnskapsgrunnlag 2024»:
«Enovas mandat bør sees i lys av behovet for utrullingsvirkemidler (…). Enova har lang erfaring med subsidier som virkemiddel (…). For at Enova skal kunne være et aktuelt hjem også for utrullingsvirkemidler, hvis formål er rask skalering og utslippskutt, vil Enovas mandat måtte endres.»
Energikommisjonen peker på det samme i sin rapport (2023):
«Å gjeninnføre og utvide støtteordningene til energieffektivisering som Enova hadde for næringsbygg og boligbygg. Ordningene må omfatte tilskudd til modne og velprøvde energitiltak etter nærmere definerte kriterier.»
NVE viser også til at Enova kan spille en større rolle i forhold til energieffektivisering i rapporten «Underlag for langsiktig strategi for energieffektivisering og renovering av bygninger»:
«…. siden deres virksomhet knyttet til energieffektivisering i bygg er trappet vesentlig ned, har vi vurdert at Enovas støtteordninger har hatt middels betydning. Dette er det av virkemidlene som lettest kan skaleres opp dersom det er aktuelt.»
Jeg vil også vise til Innst. 192 S (2022–2023) hvor et enstemmig storting gjorde følgende vedtak:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova har tilgjengelig støtteordninger for energieffektivisering med moden teknologi i tråd med Vedtak 21 (2022–2023) senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.»
«Stortinget ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat om å sørge for økt forsyningssikkerhet ved å bidra til vesentlig mer energieffektivisering og lokal energiproduksjon hos husholdninger. Dette må gjøres gjennom støtte til moden teknologi….»
For meg er det viktigste spørsmålet om Enova skal endre sitt mandat til i større grad å ha fokus på utrullingsvirkemidler gjennom å støtte moden og velprøvd teknologi. Jeg mener dette burde vært belyst i de evalueringer som skal være med som kunnskapsgrunnlag for ny avtale.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Vi er i gang med arbeidet med en ny styringsavtale for Enova, som skal gjelde fra 1.1.2025. I den sammenheng vurderer regjeringen den samlede innretningen, inkludert om dagens målstruktur for Enova er hensiktsmessig også i kommende avtaleperiode.
Enova har satt i gang en evaluering av teknologistøtteordningene sine for perioden 2017- 2023, med leveranse våren 2024. Denne vil foreligge i god tid før ny styringsavtale for neste fireårsperiode skal ferdigstilles. Riksrevisjonens rapport om Enovas bidrag til teknologi- og markedsutvikling av lav- og nullutslippsløsninger, utgitt 9. november 2023, er tilgjengelig på Riksrevisjonens nettsider: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023- 2024/enovas-bidrag-til-teknologi--og-markedsutvikling-av-lav--og-nullutslippslosninger/. Her har Riksrevisjonen blant annet undersøkt om Enova bidrar til en effektiv utvikling og spredning av nye teknologiske løsninger.
Enova skal gjennom rapportering redegjøre for arbeidet med å oppfylle avtalens formål, delmål og øvrige føringer, og synliggjøre hvordan Enova bidrar til varige markedsendringer i ulike segmenter og markeder, og dermed utslippskutt og omstilling. Enova skal blant annet følge og synliggjøre utviklingen i utvalgte støttede teknologier over tid, herunder oppnådd spredning og potensiale for videre spredning. Gjennom rapporteringen og i dialogen med Klima- og miljødepartementet gjøres det dermed kontinuerlige vurderinger av Enovas aktivitet innenfor dagens mandat.
Vi har ambisiøse klimamål for 2030, og i 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn. Denne omstillingen krever betydelig innsats knyttet til innovasjon og til markedsintroduksjon, og det er nødvendig med en god balansegang i virkemiddelbruken for at vi skal greie begge.
En betydelig del av Norges utslipp i dag kan ikke kuttes med teknologier som i dag er modne. Eksempelvis er nesten hele potensialet for utslippskutt i industrien knyttet til teknologier som Miljødirektoratet beskriver som umodne. For eksempel karbonfangst, bruk av hydrogen og nye utslippsfrie industriprosesser. Også i skipsfarten trengs betydelig innovasjon og teknologimodning for at det skal bli mulig å kutte utslippene. Eksempler på slik teknologi er hydrogen, ammoniakk eller store batteripakker.
Det er med andre ord nødvendig med betydelig teknologiutvikling og innovasjon for at det etter hvert skal finnes tilgjengelig teknologi slik at disse sektorene skal kunne kutte sine utslipp. Karbonprisen gjennom kvotemarkedet og CO₂-avgiften er mindre egnet for å utløse innovasjon da kostnader er høye, utfallet kan være usikkert og tidsløpet ofte er langt, jf. blant annet Grønn skattekommisjons omtale av tema. Eksempelvis kan utvikling av ny prosessteknologi i industrien ha en tidshorisont på 10-15 år. Det trengs derfor virkemidler ut over prising av utslipp for å utløse den nødvendige teknologiutviklingen som trengs for at disse utslippene skal kunne kuttes i fremtiden.
Fordi klimaomstillingen krever store investeringer, er lave kostnader viktig. Kostnadene for flere teknologier som er nødvendige for omstilling i Norge ligger i dag langt over avgiftene på utslipp. Teknologiutvikling for å redusere kostnaden for utslippsfrie teknologier er derfor viktig for klimaomstillingen.
I markedsintroduksfasen er det fremdeles ikke etablert et velfungerende marked, og det er fortsatt potensial for økt læring, koordinering, nettverkseffekter og kostnadsreduksjoner. Dette potensialet kan utløses gjennom støtteordninger hvor målet er å oppnå endringer av markeder, som gjør at andre mer generelle virkemidler senere kan overta for støtten. Mye av Enovas aktivitet knyttet til landtransporten ligger her, eksempelvis lastebiler på hydrogen og el og elektriske anleggsmaskiner. Her har Enova betydelig aktivitet - styrket betydelig som følge av regjeringens øke bevilgninger over de siste årene.
Det er avgjørende at støtte sees i sammenheng med andre virkemidler. Regjeringen er opptatt av å redusere utslippene og fremme en effektiv omstilling med kombinasjoner av virkemidler. Prising av utslipp må ligge i bunn som et varig insentiv til reduserte utslipp som medvirker til å bedre konkurranseevnen til løsninger med lave eller ingen utslipp. Sammen med andre virkemidler som krav, reguleringer, offentlige anskaffelser og støtte sørger man for at klimavennlige løsninger blir valgt fremfor fossile. Nettopp dette har blitt gjort i regjeringens Klimastatus og -plan, hvor varsling av virkemidler som innebærer at utslippene blir faset ut innen et bestemt tidspunkt støttes opp av andre virkemidler i forkant.
Mye av det som omtales over er også omtalt i departementets budsjettdokument under omtalen av Enova under kap. 1428.