Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1944 (2023-2024)
Innlevert: 01.05.2024
Sendt: 02.05.2024
Besvart: 07.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvordan skal helseministeren følge opp prosessene på dette feltet, på en måte som sikrer faglig forankring, brukermedvirkning og at man handler i tråd med faglige anbefalinger?

Begrunnelse

I 2015 la en ekspertgruppe frem rapporten "Rett til rett kjønn - helse til alle kjønn", som fremhevet to hovedanbefalinger: å tillate juridisk kjønnsendring uten kastrasjon og å etablere desentraliserte behandlingstilbud for transpersoner. Mens den første anbefalingen ble etterfulgt gjennom rask lovgivningsendring, har desentraliseringen av helsetilbudet vært en lang og utfordrende prosess.
En betydelig utfordring oppsto da UKOMs rapport "Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens" ble møtt med omfattende kritikk for manglende faglig grunnlag og for å klassifisere kjønnsbekreftende behandling som "utprøvende". Dette førte til en sentralisering av behandlingen, i strid med intensjonene fra 2015-rapporten.
I respons på kritikken fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å vurdere implementeringen av UKOMs anbefalinger. Overraskende besluttet fagdirektørene ved disse foretakene ensidig å definere all medisinsk behandling til transkjønnede barn og unge som "utprøvende", uten tilstrekkelig faglig vurdering eller involvering av andre relevante parter.
Dette har ført til bekymring for kvaliteten på helsehjelpen til unge transpersoner, som nå risikerer å miste tilgangen til nødvendig behandling. Samtidig har åpningen av regionale sentre for transhelse ikke møtt forventningene, da tilbudet primært består av samtaleterapi og protesehjelp uten medisinsk behandling. Dette har ført til underbemanning og en opplevelse av at sentrene ikke kan gi den nødvendige helsehjelpen.
Fire år etter innføringen av de nye retningslinjene opplever både brukere, ansatte og interesseorganisasjoner at det regionale tilbudet ikke samsvarer med de opprinnelige intensjonene. Tvert imot har det regionale tilbudet ikke bidratt til å redusere ventetidene eller gi pasientene den nødvendige behandlingen, og har dermed blitt en hindring på veien til medisinsk helsehjelp for transpersoner.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Dette området har vært tett fulgt opp av helsemyndighetene gjennom mange år og vil fortsatt bli det. Med den nylige etableringen av et regionalt behandlingsnivå i hele landet er min vurdering at vi har kommet et viktig steg videre i få på plass en struktur i helsetjenesten, til gode for pasienter med kjønnsinkongruens, deres pårørende og andre samarbeidende instanser i og utenfor helsetjenesten.
Det er et lite antall pasienter under 18 år som har behov for medisinsk behandling for kjønnsinkongruens. De få som trenger det skal være trygge på at behandlingen er fullt ut faglig forsvarlig og at de blir systematisk og grundig fulgt opp av spesialister innen feltet. De aller fleste barn og unge som strever med sin kjønnsidentitet vil få tilstrekkelig hjelp uten medisiner. Rapporten fra Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) konkluderer med at det er stor faglig usikkerhet og mangel på forskningsbasert kunnskap om bl.a. langtidseffekter av medisinsk behandling av kjønnsinkongruens hos barn og unge under 18 år. Ifølge Ukom gjelder dette særlig for tenåringer der varigheten av kjønnsinkongruensen heller ikke er kjent. Av hensyn til pasientsikkerheten har Ukom derfor anbefalt at denne behandlingen ikke lenger inngår i det ordinære helsetilbudet, men tilbys innenfor rammen av en klinisk forskningsstudie.
Sykehusenes beslutning om å definere medisinsk behandling av barn og unge som utprøvende, er et uttrykk for helsetjenestens lovpålagte ansvar for pasientenes sikkerhet. Jeg noterer at Oslo universitetssykehus HF nå er i gang med å utrede hvordan det kan legges til rette for at utprøvende behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens kan gjennomføres innenfor trygge, forskningsbaserte rammer. Andre land i Norden, og England, har gjort tilsvarende endring som Norge.
Jeg oppfatter at brukerorganisasjonene gir uttrykk for at de ikke har fått medvirke tilstrekkelig til utviklingen av det regionale behandlingstilbudet. Det er leit. Gjennom departementets dialog med de regionale helseforetakene har vi fått forsikringer om at brukerorganisasjonene har vært involvert i arbeidet med å etablere de nye regionale behandlingstilbudene. Samtidig er jeg godt kjent med at det er uenighet om hvilken behandling som bør gis, av hvem, til hvilke pasienter og innenfor hvilke rammer, i helsetjenesten. Det er således forståelig at brukerorganisasjonene reagerer negativt på beslutninger de er uenige i. Og så er det helsetjenesten som har ansvaret for at befolkningen til enhver tid har et faglig forsvarlig tilbud.
De nyopprettede regionale sentrene er fortsatt i utvikling. Målet er at tilbudene etter hvert skal spille en viktig rolle i å veilede, støtte og hjelpe både barn, foresatte og deres familier, samt gi informasjon og råd til henvisende instanser. Alle som trenger det skal ha et sted hvor de trygt kan ta opp spørsmål og bekymringer knyttet til kjønnsidentitet og raskt kunne bli veiledet til rett instans ved behov for helsehjelp.