Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I slutten av april dokumenterte Gielas reinbeitedistrikt at en ørn tok livet av en reinskalv. Allikevel ble en søknad om skadefelling avslått av statsforvalteren. Da søknad om skadefelling ble sendt var ytterligere to kalver tatt av ørn.
Mener statsråden at det ville vært innenfor nødvergeretten å ta ut denne ørnen og burde ikke Statsforvalteren gitt tillatelse til skadefelling når det ble søkt om det, og hvis ikke, hva mener statsråden skal til av dokumentasjon for å få tillatelse til skadefelling?

Begrunnelse

Lenke til video som dokumenterer at ørnen tar kalven: https://www.nrk.no/video/647fdd7b-3912-4377-8a80-44112e95f898

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg har stor forståelse for at det er en krevende situasjon å stå i for reineiere som opplever tap av tamrein til rovvilt. Det er på det rene at kongeørn forårsaker tap av rein, og det er viktig å finne tiltak som kan avhjelpe situasjonen. Samtidig kan ikke denne utfordringen løses med enkle grep. Jeg vil med bakgrunn i rovviltdelen av tiltakspakken for reindrift og energi se på aktuelle tiltak i nært samarbeid med næringen.
For å avhjelpe utfordringene med kongeørn som tapsårsak for tamreinnæringen er det helt sentralt med mer kunnskap, blant annet om kongeørnens rolle som skadegjører, og hvordan tap til kongeørn påvirkes av andre faktorer. Dette er også en del av bakgrunnen for at regjeringen i tiltakspakken har varslet at vi ønsker å sammenstille kunnskap og gjennomføre utredninger i særlig tapsutsatte områder for å finne og sette i verk tiltak for å redusere rovvilttap i samarbeid med reindriftsnæringen. Representanten Haltbrekken har vist til et spesifikt tilfelle av tap av reinkalv til ørn, og avslag på søknad om skadefelling. Ettersom det aktuelle vedtaket om avslag på skadefelling fremdeles kan påklages, ønsker jeg ikke å gå inn på denne konkrete enkeltsaken.
På generelt grunnlag viser jeg til at skadefelling av kongeørn kan tillates for å avverge skade på blant annet tamrein, jf. naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav b. Statsforvalteren kan gi tillatelse til felling av enkeltindivider av kongeørn som volder vesentlig skade på tamrein, forutsatt at felling kan rettes mot bestemte individer, jf. rovviltforskriften § 12. Det er i tillegg et vilkår at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.
Det kan være krevende å identifisere kongeørnindivider, og dermed utfordrende å rette eventuelle skadefellingsforsøk mot individer som forårsaker skade. Bakgrunnen for at skadefelling av kongeørn må rettes mot bestemte skadegjørende individer, er at det er uttak av enkelte særlig skadegjørende individer av kongeørn som er vurdert å kunne ha en tapsreduserende effekt. Tilgjengelig kunnskap tilsier at de fleste kongeørn tar relativt lite tamrein, men at enkeltindivider kan tilegne seg mer spesialisert atferd og gjøre stor skade på tamrein. Ut ifra den kunnskapen vi har i dag vil felling av tilfeldige individer av kongeørn ha en svært usikker, og trolig liten tapsreduserende effekt. Dette også sett i sammenheng med at kongeørnbestanden vurderes å være mettet og at nye ørner raskt vil overta ledige områder.
Spørsmålet om det ville vært innenfor nødvergeretten å avlive ørnen som tok en reinkalv i Gielas reinbeitedistrikt er hypotetisk, og jeg mener det ikke er riktig av meg å spekulere i dette. Hva som i det enkelte tilfellet kan utgjøre en lovlig nødvergehandling må vurderes konkret. Etter naturmangfoldloven § 17 andre ledd andre punktum er det adgang til å avlive vilt dersom det «må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep» på blant annet tamrein. Vilkåret om at avlivingen «må anses påkrevd» tilsier at det skal ganske mye til før nødvergeretten inntrer, og innebærer at det ikke må være andre og mindre vidtgående alternativer enn felling som kan benyttes. Bestemmelsen omfatter både situasjoner der et angrep er pågående og der angrep er umiddelbart forestående. Det vil i siste instans være domstolene som avgjør om en handling ligger innenfor lovens vilkår for å utøve nødverge, og om en person hadde rett til å utøve nødverge.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar