Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1977 (2023-2024)
Innlevert: 05.05.2024
Sendt: 06.05.2024
Besvart: 14.05.2024 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan mener ministeren at den varslede nedleggelsen av Bjørgvin ungdomssenter Bønesstølen harmonerer med den nye retningen for barnevernet, og vil ministeren høre på ungdommen og ta grep for å stanse nedleggelsen slik at flere liv kan reddes eller i det minste gi et svar på hva som skal være alternativt hjelpetilbud til denne sårbare gruppen?

Begrunnelse

Tidligere denne uken lanserte barneministeren- Ei ny retning for eit bedre barnevern. På departementets egne hjemmesider skrives bla følgende:

"Det har over fleire år vore store utfordringar i institusjonsbarnevernet. Barn har mista livet mens det offentlege har hatt den daglege omsorga for dei. For mange barn flytter for mykje, får for dårleg helsehjelp og møter utfordringar med rus. No lanserer regjeringa seks konkrete mål og ei ny retning for eit betre institusjonsbarnevern."

Regjeringen viser videre til at de har utformet 6 konkrete mål for å sette en tydelig retning for institusjonsbarnevernet. Pkt 5 lyder slik: " Barn med rusmiddelproblem skal få trygg og heilskapeleg hjelp."

Det er derfor svært sjokkerende at man på Tv2 nyhetene søndag 5 mai bare noen dager etter regjeringens lansering, ser at enda flere rusbehandlingsplasser nå forsvinner i vest. Denne gang et spesialisert tilbud for den svært utsatte gruppen av barn med store rusproblemer.

I saken fremkommer det at Bufetat Vest nå planlegger å legge ned rusbehandlingen ved Bjørgvin ungdomssenter Bønesstølen. Dette er en beskjed de ansatte har fått kort tid i forkant av regjeringen lanserte sin barnevernssatsing. Dette harmonerer tilsynelatende svært dårlig med de barneministeren kommuniserte på sin pressekonferanse.

En tidligere bruker av tilbudet advarer nå kraftig mot å kutte i dette tilbudet som har reddet hennes og mange andre barns liv. Disse barna trenger noe mer enn en oppbevaringsplass og det fremheves at dette tilbudet gir avgjørende hjelp. Etter hva jeg forstår er nettopp det at tilbudet ved Bjørgvin ungdomssenter gir en helhetlig og tett oppfølging av ungdom og familie i nærheten av der de bor som er noe av bakgrunnen for gode resultater og suksess. I en tid der problemet med utbredt rusbruk blant barn og unge er økende får vi heller ikke noe svar på hva som evt skal erstatte dette hjelpetilbudet. Er regjeringens løsning å ev. kjøpe andre plasser langt borte fra barets foreldre, skole og hverdag?
Ansatte er nå redd for at barn med rusutfordringer ofres og kastet under bussen fordi Bufetat mangler akuttplasser.

Dette bærer preg av panikk og fremstår som svært lite gjennomtenkt. Dette vil kunne koste barn og unge livet.

Oppfordringen fra ungdommen som står frem i saken er krystallklar. Barneminister Toppe må høre på ungdommen.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Talet på barn som blir tilvist for akuttplassar frå kommunane har auka frå tidleg i fjor. Behovet for rusplassar har ikkje auka tilsvarande. Region Vest melder at dei har eit svært stort behov for fleire plassar for ungdom som treng tilbod på ein akuttinstitusjon. Det siste halve året har akuttinstitusjonane i lange periodar vore fulle. Slik har dei ikkje kunne tatt i mot nye ungdommar sjølv om dei både har behov for og rett på slik plass. I årets fire første månader var det 10 høve der Bufetat region Vest ikkje klarte å finne plass på institusjon raskt nok. Alle desse gjaldt akuttplasseringar.
Dette er etter det eg er opplyst om, bakgrunnen for at regionen vurderer at den eine avdelinga på Bjørgvin Ungdomssenter blir omgjort, slik at dei kan ta i mot ungdom som treng eit akutt-tilbod.
Eg vil presisere at dette er eit forslag. Region Vest har fått mange innspel frå tilsette og leiarar på Bjørgvin, som dei skal gå grundig igjennom før ei avgjerd vert tatt. I desse vurderingane føreset eg at ein også vurderer konsekvensane for det samla fagmiljøet på rus, konsekvensar for dei unge som i dag bur på institusjon og korleis behovet for rusplassar kan ivaretakast i regionen slik at kapasiteten på rusbehandling ikkje blir svekka.

Regjeringa sitt mål om at barn med rusmiddelproblem skal få trygg og heilskapeleg hjelp, er seinast uttrykt i strategien «Vårt felles ansvar – ny retning for barnevernets institusjonstilbod», som eg la fram 2. mai. Helsedirektoratet og dei regionale helseforetaka er allereie i gang med å greie ut korleis kunnskapsbasert, spesialisert rusbehandling bør bli gitt til barn og unge med rusmiddelproblem. Dette gjeld også for barn som mottek rusbehandling i barnevernsinstitusjonar.