Gå til innhold
Henrik Asheim og Jonas Gahr Støre i debatt i stortingssalen.
Et viktig kjennetegn ved parlamentarisme, er opposisjonens mulighet til å konfrontere regjeringen. Her stiller Henrik Asheim (H) spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Foto: Stortinget

Hva er parlamentarisme?

I Norge har vi parlamentarisme. Det gir Stortinget makt til å avsette regjeringen dersom flertallet ønsker det.
  • 8.-10. VGS
  • Tekst
  • 10 min
  • VGS
  • 8.–10.

Parlamentarisme er en politisk styreform som gir parlamentet, altså Stortinget, makt over regjeringen.

Det er særlig to ting som kjennetegner parlamentarisme:

  • Regjeringen utgår fra Stortinget.
  • Regjeringen må ha tillit og støtte hos flertallet i Stortinget.

Regjeringen utgår fra Stortinget

I et demokrati velger folket både den lovgivende og den utøvende makten, altså Stortinget og regjeringen.

I land med parlamentarisme skjer valget av den utøvende makt indirekte: Folket bestemmer hvor store partiene skal være i parlamentet, og regjeringen dannes ut i fra resultatet av dette.

Infografikk som forklarer parlamentarisme. Tre polaroidbilder av en valgurne, stortingssalen og regjeringen. Piler går fra "stortingsvalg" til "Stortinget", og videre til "regjeringen".
I Norge har vi parlamentarisme. Det betyr at regjeringen "utgår" fra Stortinget.
Illustrasjon: Stortinget

Regjeringen må ikke bestå av partier som har flertall i Stortinget. Tvert imot er mindretallsregjeringer ganske vanlig i Norge, sammenlignet med mange andre land.

En mindretallsregjering risikerer derimot at tilliten fra stortingsflertallet forsvinner.

Regjeringen må ha tillit og støtte fra flertallet i Stortinget

Selv om regjeringer dannes av partier som flertallet i Stortinget har tillit til, er det ikke gitt at denne tilliten varer helt fram til neste stortingsvalg.

Dette er det andre kjennetegnet på parlamentarisme: Regjeringen må ha tillitt fra flertallet i Stortinget. Mister de denne tilliten, kan stortingsflertallet kaste regjeringen.

Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum i debatt.
Sylvi Listhaug (FrP) stiller kritiske spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere regjeringen.
Foto: Stortinget

Dersom flertallet av stortingsrepresentantene mener at regjeringen gjør en for dårlig jobb, kan de tvinge regjeringen til å gå av. Da sier man at Stortinget feller regjeringen, og regjeringen må dermed skiftes ut.

Selv om de fleste regjeringer i nyere tid har opplevd å få mistillitsforslag mot seg, har det bare skjedd to ganger at regjeringen har måttet gå av etter å ha blitt felt av Stortinget; i 1928 og 1963.

Historie

Norge fikk parlamentarisme i 1884, etter en lang maktkamp mellom Stortinget og den svenske kongen.

Kjernen i konflikten mellom Stortinget og kongen den gang, var Stortingets ønske om å holde regjeringen ansvarlig for politikken regjeringen gjennomførte.

Til slutt hadde ikke den svenske kongen noe valg lenger, men måtte bøye seg for stortingsflertallet. Siden da har regjeringer blitt dannet med utgangspunkt i hvor stor oppslutning partiene har i Stortinget.

Portrett av Kong Oscar II
Unionskongen Oscar II ønsket ikke at regjeringens medlemmer skulle møte i debatter i Stortinget.
Foto: L. Szacinski/Oslo Museum
Portrett av Johan Sverdrup
Johan Sverdrup var en av de som ledet an i kampen for å innføre parlamentarisme i Norge.
Foto: L. Szacinski/Oslo Museum