Regjeringen foreslår at støtteperioden
for kontantstøtte forkortes fra 24 til 23 måneder
med virkning fra 1. juli 2000. Forkortingen gjennomføres
ved at aldersvilkåret for rett til kontantstøtte
endres. Dette slik at kontantstøtte ytes til og med måneden
før barnet fyller 3 år. Etter dagens regler gis
det kontantstøtte til og med den måneden barnet
fyller 3 år.
Bruken av kontantstøtte avtar med barnets
alder, samtidig som barnehagebruken øker tilsvarende.
Totalbevilgningen til kontantstøtte utgjør
i 2000 kr 2 787 100 000. Av denne bevilgningen utbetales om lag 45
prosent til 2-åringene. Det forutsettes at om lag 75 pst.
av de som mottar kontantstøtte som 2-åringer mottar
støtte helt fram til de fyller 3 år. Det finnes
ikke tall for hvor mange 2-åringer som mottar kontantstøtte
helt frem til de fyller 3 år. Det er grunn til å tro
at bruken av kontantstøtte avtar frem til barnet fyller
3 år på grunn av at mange barn etter hvert begynner
i barnehage. Helårsvirkning av en forkorting av støtteperioden
blir en innsparing på om lag 80 mill. kroner. Samlet innsparing
i 2000 blir da om lag 40 mill. kroner.
Barne- og familiedepartementet vil fremme en
odelstingsproposisjon med forslag til de nødvendige endringer
i kontantstøtteloven. Aldersvilkåret i kontantstøtteloven § 2
vil måtte endres. Den nye regelen må også tas inn
som en presisering i bestemmelsen om støtteperiode i lovens § 8.
Den praktiske gjennomføringen av endringene
i regelverket vil skje i regi av Rikstrygdeverket. Trygdeetaten vil
måtte sende ut informasjonsbrev til alle mottakere av kontantstøtte (ca.
90 000 tilfeller). Det må videre foretas nødvendige
omlegginger av trygdeetatens datasystemer. Det må påregnes
enkelte admi-nistrative merkostnader for trygdeetaten
i forbindelse med endringene i regelverket. Dette dekkes innenfor bevilgningen
på kap. 2600 Rikstrygdeverket.
På bakgrunn av ovennevnte fremmes det
forslag om å redusere bevilgningen på kap. 844
post 70 med 40 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter ikke Regjeringens forslag om å redusere
tidsperioden det kan mottas kontantstøtte for med en måned
slik at kontantstøtte ikke lenger skal ytes til og med
den måneden barnet fyller tre år, men til og med
måneden før barnet fyller tre år.
Disse medlemmergår
imot forslaget om å redusere bevilgningen under kap. 844
post 70 med 40 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar
det som står i proposisjonen til etterretning og slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen
under kap. 844 post 70 med 40 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 844 | | Kontantstøtte: | |
| 70 | Tilskudd, kan
nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med
| kr 40 000 000 |
| | fra kr 2 787 114 000 til
kr 2 747 114 000 | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensynet til forutsigbare rammebetingelser for de budsjetterte
virksomheter tilsier at det ikke foretas budsjettendringer midt
i budsjettåret, uavhengig av om endringen betyr merbevilgning
eller kutt, med mindre det foreligger klare begrunnelser for å foreta
helt nødvendige justeringer. Disse medlemmer vil
derfor la være å gi sin tilslutning til enkelte innstilte
forslag selv om forslagets innhold er i samsvar med Fremskrittspartiets
politikk.
Disse medlemmer viser også til
Innst. S. nr. 243 (1996-1997) om budsjettreformen, som klart fastslår
at Revidert nasjonalbudsjett utelukkende skal konsentreres om nødvendige
justeringer i årets budsjett.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til dette medlems merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 2 (1998-1999). Kontantstøtten legger beslag på betydelige
midler, som kan anvendes mye bedre og til et mer variert tilbud
for barneomsorg.
Dette medlem mener kontantstøtteordningen bidrar
til å sette mange års arbeid med å sikre
gode kommunale og private barnehager, i revers. Barnehager er et
godt tilbud til barn, også til barn under tre år.
Dette medlem har merket seg at
tilhengerne av kontantstøtte fremholder at foreldre uansett økonomiske
incentiver vil velge det som er best for barna - og gjør
valget til et spørsmål om foreldrenes moral. De samme
partiene som fremholder hvor fint barnehagetilbudet er for barn,
gjør likevel barnehager i mange tilfeller dobbelt så dyrt å bruke
som alle andre barnepasstilbud. Ingen kan bebreide småbarnsforeldre
med presset familieøkonomi at de tenker seg om to ganger, og
velger en fullfinansiert dagmamma i stedet for en barnehageplass
som vil koste dem opptil 40 000 kroner netto pr. år. De
kronene kan avgjøre om man har råd til ferie,
pusse opp boligen, ny bil - eller hva familien ellers måtte
trenge.
Dette medlemmener
at den beskjeden småbarnsforeldre får etter innføring
av kontantstøtten er at alle andre barnepasstilbud enn
barnehageplass er bedre for 1- og 2-åringer. En barnehageplass
prises som et "miljø- eller helseskadelig luksusgode".
Dette medlem vil ha en avvikling
av kontantstøtten gjeldende fra 1. august 2000.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
Kap. 844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, kan nyttes under
kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med
....... fra kr 2 787 114 000 til kr 1 632
114 000 | kr 1 115 000 000 |
Komiteen viser når det
gjelder forslag til endringer av kontantstøtteloven til
Innst. O. nr. 96 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 60 (1999-2000).