Komiteene får oversendt saker til behandling fra Stortinget. Kun kontroll- og konstitusjonskomiteen kan behandle saker på eget initiativ.

Bak lukkede dører

Komiteens møter foregår bak lukkede dører. Det er ikke adgang til å gjengi uttalelser som er gitt av andre komitémedlemmer i et lukket komitémøte. Bakgrunnen for dette er at man ønsker at komiteene skal være «politiske verksteder» der medlemmene kan tale fritt, sende prøveballonger og arbeide seg frem til kompromisser ved å prøve og feile uten at de skal kunne bli sitert i media.

Det skrives protokoll fra komitémøtene. Denne inneholder ikke et fullstendig referat, men har opplysninger om tilstedeværelse, hvilke saker som ble drøftet og hvilke beslutninger som ble tatt. Protokollen er ikke offentlig.

Komiteens leder er ansvarlig for at det blir ført møteprotokoll, at saksdokumenter som er sendt til komiteen, blir registrert, og at viktige dokumenter og bilag blir lagt i arkiv.

Valg av saksordfører

Det første komiteen foretar seg i saksbehandlingen er å velge saksordfører. Saksordføreren har ansvar for å følge opp saksbehandlingen i komiteen ved å:

• komme med forslag til fremdriftsplan med frister
• foreslå tiltak for informasjonsinnhenting: høringer, befaringer og eventuelle spørsmål til departementet
• utforme den skriftlige innstillingen fra komiteen og undertegne denne sammen med komitélederen

Saksordføreren vil kunne opptre som komiteens kontaktperson i saken. Det er saksordføreren som bestemmer om komitéinnstillingen skal være på bokmål eller nynorsk.

Komiteen forsøker å fordele saksordførerskap jevnt på komiteens medlemmer. Som andre beslutninger i komiteen avgjøres det ved simpelt flertall (minst tre femtedeler av medlemmene må delta i avstemningen).

Det er ganske vanlig at de andre partiene i komiteen utnevner sine «skyggeordførere». Disse er da ansvarlige for å følge opp saken for sine partier.

Fremdriftsplan

Komiteen vil vedta en fremdriftsplan for komiteens saksbehandling etter forslag fra sakens ordfører. Planen inneholder dato for avgivelse, det vil si når komiteen skal ha sin innstilling ferdig til Stortinget. Komiteen setter selv fristen, men Stortingets presidentskap kan overprøve denne. For budsjettinnstillinger setter presidentskapet fristene etter at komitélederen har hatt anledning til å uttale seg. Bortsett fra budsjettinnstillinger, er det ingen krav til når en innstilling skal avgis.

Planen kan også inneholde tidspunkt for eventuelle høringer og befaringer samt frister for å levere merknader.

Informasjonsinnhenting

Komiteen kan ha behov for å innhente informasjon i forbindelse med saksbehandlingen. Når saken kommer fra regjeringen, forventes det at departementet har gjort en grundig saksforberedelse der alle sider er belyst, og alle berørte parter hørt. (Se Utredningsinstruksen).

Det er ikke uvanlig at komiteen ønsker å innhente ytterligere opplysninger. Dette kan foregå på flere måter:

• brev med spørsmål til departementet (besvares av statsråden)
• gjennom høring i komiteen
• ved befaring: komiteen reiser ut for å se selv

Er saken et representantforslag, sendes dette normalt over til regjeringen for å få deres syn på forslaget og få utredet eventuelle konsekvenser.

Arbeidet med innstillingen

Komitéinnstillingen er resultatet av komitébehandlingen. Den inneholder følgende elementer:

• en oppsummering av saken slik den er forelagt for komiteen
• de ulike partienes «merknader» (synspunkter, kommentarer og vurderinger) til ulike deler av saken
• forslag fra mindretall i komiteen
• forslag fra flertallet i komiteen, «tilrådningen»

Utkastet til innstilling blir stadig revidert. Først inneholder det bare et «teknisk» sammendrag, det vil si en oppsummering av sakens fakta. Komitémedlemmene skriver så sine merknader som redigeres inn i dokumentet. Disse merknadene klareres med medlemmenes partigrupper og er et uttrykk for partiets politikk.

Komiteen møtes for å drøfte utkastet og medlemmene gir tilbakemelding om hvorvidt deres partier kan være med på andre partiers merknader og hva som eventuelt må til av forandring for at dette skal være akseptabelt. Det er dette som kalles forhandlinger i komiteen. Målet er at flest mulig av partiene kan stille seg bak komiteens tilrådning til Stortinget.

Komitémedlemmene rapporterer tilbake til sine partigrupper og får støtte til nye eller endrede merknader som redigeres inn i en ny versjon av utkastet til innstilling. Så har komiteen et nytt møte hvor den nye versjonen drøftes. Slik går det runde etter runde frem til dato for avgivelse. Da har komiteen et siste møte hvor den endelige innstillingen godkjennes og avgis.

Ofte er det også møter og forhandlinger utenfor komiteen der komitémedlemmer fra ulike partier prøver å forhandle seg frem til felles standpunkt. Noen ganger blir saken løftet til et høyere nivå, slik at det er partigruppenes ledere som deltar i forhandlingene.

Det vil ofte være kontakt med regjeringen under komitébehandlingen. Dette foregår ved at komiteen eller partiene sender spørsmål til departementet. Statsråden kan bli invitert til høring i komiteen. Det vil også kunne være uformell kontakt mellom statsråden og regjeringspartienes medlemmer i komiteen. Hvis man skal inngå kompromisser med opposisjonen, må dette som regel klareres med regjeringen.

Debatt i salen

Komitémedlemmene blir i stor grad sine partiers eksperter på sitt fagfelt. Det vil derfor hovedsaklig være komitémedlemmene som deltar i debatten når deres innstilling behandles.

Ettersom partisammensetningen i komiteene i stor grad gjenspeiler sammensetningen i Stortinget, er de fleste saker i realiteten avgjort før debatten og voteringen i stortingssalen. Noen ganger blir imidlertid den politiske sammensetningen annerledes i komiteene enn den er i Stortinget. Dette kalles ofte for «omvendt flertall». Saker fra disse komiteene er ikke avgjort før voteringen er ferdig. Les mer om voteringer.

I enkelte tilfeller går saker direkte til stortingssalen, uten å ha vært behandlet i en komité. Dette skjer svært sjelden, og kan blant annet skyldes at saken ikke sammenfaller med noen av komiteens saksområder.

Komitéreiser

Komiteene kan foreta reiser innenlands og utenlands for å innhente informasjon og erfaringer, og bygge kompetanse relatert til den enkelte komités arbeidsområde.

Det må i hvert tilfelle sendes en søknad til presidentskapet som bør inneholde formål og tema for reisen og et utkast til kostnadsoverslag (ved utenlandsreiser).

Medlemmene i komiteen har samme plikt til å delta på komitéreiser som å møte i Stortinget.

For perioden 2021–2025 har Stortingets presidentskap bevilget kr 179 679 per representant for utenlandsreiser i regi av komiteen. For utenriks- og forsvarskomiteen er det bevilget kr 359 358 per medlem.

Stortinget følger statens satser for reiser både utenlands og innenlands, se statens reiseregulativ.

Se også

Oversikt over komiteene

Oversikt over komiteenes høringer

Liste over komiteenes innstillinger

Hvordan lese en innstilling