Etablering av Labro Teknologisenter er igangsatt
på bakgrunn av behov definert av vannkraft- og el-forsyningsrelaterte
virksomheter, og skjer i samarbeid med regionale og sentrale høgskoler
og universiteter. Bakgrunnen for etablering av senteret er et økende
behov for bevaring og videreutvikling av nødvendig kompetanse
innen vassdragsrelaterte teknologiområder. Bransjen har
ved flere anledninger uttrykt bekymring over at kompetansen er i
ferd med å forsvinne. Skolen skal være et opplæringssenterfor videre- og etterutdanning av personell
knyttet til vannkraftproduksjon, vassdragsdrift og elektrisitetsdistribusjon.
Senteret skal også benyttes av andre institusjoner til
undervisning, informasjon og FoU knyttet til elforsyning. Olje- og
energidepartementet støttet oppstart og planlegging av
prosjektet med 0,7 mill. kroner i 1999.
Næringen vil selv eie og ha en aktiv
deltagelse i senteret, samt sørge for at erfaringsoverføring
og kompetansespredning får en sentral plass. Det er forutsatt
at finansieringsbehovet for 2000 fordeles mellom bransjen og myndigheter
etter samme mønster som i 1999. Etableringsfasen vil avsluttes
i løpet av 2000. Når senteret settes i drift,
forutsettes det at løpende driftsutgifter i sin helhet
dekkes av inntekter fra kursvirksomhet. Det totale finansieringsbehovet
i 2000 er anslått til 9,4 mill. kroner, hvorav egenfinansiering
fra næringen og tilskudd fra Buskerud fylkeskommune, Norges
forskningsråd og andre utgjør henholdsvis 4,4
og 1,9 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås
det en tilleggsbevilgning på 3,1 mill. kroner til statlig
støtte ved etablering av Labro Teknologisenter. Det settes
som forutsetning for utbetaling av støttebeløpet
at det foreligger tilsagn om støtte fra de øvrige
aktørene i henhold til oppsatt budsjett. Bevilgningen under
kap. 1830 post 21 øker med 3,1 mill. kroner, fra 12,5 til
15,6 mill. kroner, i 2000. Tilleggsbevilgningen foreslås
inndekket gjennom økt uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf.
omtalen under kap. 4829 post 50.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
Regjeringens forslag om å øke kap. 1830 post 21
med 3,1 mill. kroner. Flertallet viser når
det gjelder kap. 4829 post 50 til merknader under avsnitt 19.10.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad under avsnitt 4.5.17.
På bakgrunn av økte utgifter
knyttet til deltakelse i Nordisk energiforsknings nærområdevirksomhet
og ETAP, foreslås det omdisponert 0,8 mill. kroner fra
kap. 1830, post 50 til post 70, jf. omtalen under sistnevnte post.
Som et budsjettiltak for å dekke inn
nødvendige utgiftsøkninger under andre budsjettområder
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, foreslås det videre å redusere
bevilgningen til Norges forskningsråd med 5 mill. kroner.
Kuttet vil hovedsakelig ramme brukerstyrt forskning. Totalt sett
reduseres dermed bevilgningen under kap. 1830 post 50 med 5,8 mill. kroner,
fra 176,5 til 170,7 mill. kroner.
Standpunkttabell, avsnitt
19.5.2, kap. 1830 post 50
Kap. | Post | Betegnelse | Regj. forslag
mill. kroner | AP | KrF, Sp, V | FrP | H | SV | SB |
1830 | 50 | | | | | | | | |
| 1 | ETAP, Til post 70 | - 0,8 | - 0,8 | -0,8 | -0,8 | -0,8 | 0 | 0 |
| 2 | Kutt | - 5,0 | - 5,0 | -5,0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 3 | Styrking | 0 | 0 | 0 | 0 | +3,0 | 0 | 0 |
| | Sum | - 5,8 | - 5,8 | -5,8 | -0,8 | +2,2 | 0 | 0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter
seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1830 post
50 med i alt 5,8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
Kap. 1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829): | |
| 50 | Norges forskningsråd, kan overføres, nedsettes med
| kr 800 000 |
| | fra kr 176 500 000 til
kr 175 700 000 | |
Disse medlemmer viser til merknad
under avsnitt 4.5.17.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
av den oppfatning at forskning på utviklingen av en mer effektiv
og miljøvennlig energiteknologi er av stor betydning både
for å finne nye og bedre måter å utnytte energiressursene
på, og for å sikre en lavere miljøbelastning
på begrensede energiressurser. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke bevilgningen til energiforskning med
8 mill. kroner ut over Regjeringens forslag for å styrke
forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Kap. 1830 | | Energiforskning
(jf. kap. 4829): | |
| 50 | Norges forskningsråd, kan overføres, forhøyes med
| kr 2 200 000 |
| | fra kr 176 500 000 til
kr 178 700 000 | |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen peker på betydningen
av forskning i arbeidet med å utvikle nye og alternative
energiformer. Det er for det første av stor betydning at
norsk industri blir konkurransedyktig med andre lands industri når
dette markedet vokser i fremtiden.
Det er politisk enighet om at energiproduksjonen
må gjøres mindre avhengig av fossile brennstoffer.
Dette krever kommersiell tilgang på ny og alternativ energiteknologi.
Slik teknologi kunne komme til å spille en meget viktig
rolle for bedrifter i en fremtid der miljøvennlig og fornybar
energi er en etterspurt vare, og flere nasjoner vil konkurrere om å erobre
dette markedet. Forskning på nye energiformer vil stå helt
sentralt i alle land, og dette medlem ønsker
ikke at Norge skal sakke akterut.
Dette medlem går imot
den foreslåtte reduksjonen på 5,8 mill. kroner
på kap. 1830 post 50.
Gjennom vedtak i den Nordiske Embetsmannskomité for
energi er det besluttet å bevilge 2,5 mill. kroner til
Nordisk energiforsknings nærområdevirksomhet.
Norges andel av utvidelsen utgjør om lag 0,55 mill. kroner.
Nåværende bevilgning under kap. 1830 post 70,
som blant annet dekker utgifter til Nordisk energiforskningsprogram,
er ikke tilstrekkelig til å dekke denne utvidelsen.
EØS-komiteen har nå besluttet å delta
i EUs program for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid
i energisektoren (ETAP). ETAP er et av seks delprogrammer under
det såkalte rammeprogrammet for tiltak innenfor energisektoren.
Formålet med delprogrammet er etablering av et program
for regulær overvåkning av utviklingen i energimarkeder,
slik at energirelaterte policy-beslutninger kan treffes på grunnlag
av en felles analyse.
Norge er en stor energilevarandør til
Europa. Vår deltakelse i ETAP er viktig da det gir god
innsikt i indre energimarkedsspørsmål, herunder
politiske rammer for drøftelser av blant annet energiforsyningssikkerhet og
energirelaterte miljøspørsmål. Vinklingen
i delprogrammet sammenfaller godt med norske aktiviteter og interesser
på området, og vil være et godt tillegg
til aktivitetene innenfor forskning og deltakelsen i programmene
SAVE og ALTENER, som er to andre delprogrammer i rammeprogrammet
for tiltak innenfor energisektoren.
Beslutningen i EØS-komiteen innebærer
at EØS/EFTA-landene har plikt til å ta
del i finansieringen av delprogrammet som for Norges del anslås å utgjøre 0,25
mill. kroner i 2000.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslås
det å omdisponere 0,8 mill. kroner fra kap. 1830 post 50
til post 70. Dette innebærer at bevilgningen under kap.
1830 post 70 øker fra 7,4 til 8,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1830
post 70 med 0,8 mill. kroner.