Skatteloven § 6-50 gir giver rett til å trekke
fra i inntekt pengegave til visse frivillige organisasjoner. Bestemmelsen
kom inn etter forslag i Ot.prp. nr. 1 (1999-2000). Skatteloven § 6-50
bestemmer at bare organisasjoner med 3 000 eller flere medlemmer
skal omfattes av ordningen. Det er videre bare gave til organisasjoner
som driver innenfor visse oppregnede formål som kan motta
slik gave. I Innst. O. nr. 12 (1999-2000) avsnitt 3.3 uttales det:
«Fleirtalet vil likevel peika på at kravet
om 3.000 eller fleire medlemer kan bli problematisk, då ganske mange
frivillige organisasjonar er lagsbaserte, utan eit sentralt medlemsregister.
Fleirtalet
har også registrert at organisasjonar som driv kulturvern ikkje
er omfatta av ordninga.
Fleirtalet vil difor be om
at departementet, i samband med handsaming av Revidert nasjonalbudsjett,
vurderer om:
Hensynet til likebehandling med ordinære
medlemsorganisasjoner tilsier at antallet personer som er knyttet
til en organisasjon bør være avgjørende,
ikke antallet lag i organisasjonen.
I høringsnotat av 2000 om forskrift
til skatteloven § 6-50 foreslår departementet
at et medlem i forskriftens forstand kan defineres som en person
som deltar i et lag, hvis laget har 5 eller flere deltakere. Organisasjoner
som har 3 000 eller flere slike deltakere oppfyller da kravet til
antallet medlemskap. Dette ivaretar etter departementets mening
de hensyn som ligger bak finanskomiteens merknad. Departementet
foreslår derfor ingen lovendring på dette punkt.
Begrepet kulturvern er meget vanskelig å avgrense. Begrepet
kultur har etter hvert fått et meget omfattende og delvis
skiftende innhold, hvor betydningen varierer med i hvilken sammenheng
begrepet brukes. Departementet legger vekt på at en bør
velge et kriterium som har en skarpere avgrensing.
En viktig del av begrepet kulturvern har vært
bevaring av fredede bygninger, gjenstander og funn. Begrepet "kulturminner«
slik det er definert i lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 § 2
første ledd, vil etter departementets syn være
bedre egnet som avgrensing. Bygninger, broer, veganlegg, fartøyer,
arkeologiske funn, skipsvrak og samiske offerplasser er eksempler på kulturminner.
Det kan også være boliger og gårdsanlegg,
handelssteder og fiskevær, industrianlegg og fabrikker,
jernbane- og fyrstasjoner. Fradragsretten bør begrenses
til vern av kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. En
slik avgrensing vil gjøre det klart hvilke formål
som skal omfattes.
Departementet vil derfor senere i år
fremme et lovforslag om at det i § 6-50 gjøres
et tillegg slik at organisasjoner som driver virksomhet til vern
av kulturminner som er fredet etter kulturminneloven, skal omfattes.
Komiteen viser til
Ot.prp. nr. 30 (1999-2000) og Innst. O. nr. 62 (1999-2000) hvor
den foreslåtte avgrensning om at organisasjonene må ha
minst 3 000 medlemmer pr. 1. januar i det året gaven gis,
som er identisk med skattelovens § 6-50, ble for problematisk. En
slik avgrensning ville ekskludere mange små organisasjoner
og organisasjoner som ikke kan basere sin virksomhet på medlemmer.
Avgrensningen ble derfor endret til å omfatte frivillige
organisasjoner som har et nasjonalt omfang. Komiteen mener
derfor at vedtaket i forbindelse Innst. O. nr. 12 (1999-2000) må endres
i overensstemmelse med vedtak om ideelle fond. Komiteen ber
på denne bakgrunn departementet fremme forslag til endring
av skatteloven § 6-50 (2).
Komiteen viser videre til at
de ikke er enig i at fradragsretten vedrørende kulturvern skal
begrenses til virksomhet til vern av kulturminner som er fredet
etter kulturminneloven. Dette kriteriet er for innskrenkende, da
det bl.a. vil ekskludere museene. Komiteen ber derfor
departementet om at det i lovendringsforslaget som kommer senere
i år, endrer kriterienes punkt f til kulturvern, miljøvern,
naturvern og dyrevern
Komiteen fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremme
lovforslag om at det i § 6-50 inntas et tillegg om kulturvern og
at avgrensningsreglene endres i overensstemmelse med lov om ideelle
fond § 6-50 (2).»