1. Innledning

1.1 Generelt om denne innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at St.prp. nr. 66 (2005-2006) behandles under kapitlene 1-19 i foreliggende innstilling. St.prp. nr. 67 (2005-2006) behandles under kapittel 17.

Komiteen viser videre til at forslag fremsatt i denne innstillingen er oppført nedenfor under kapittel 21 Komiteens tilråding eller under kapittel 20 Forslag fra mindretall.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i St.prp. nr. 66 (2005-2006), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2006, viser komiteen til merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006), jf. St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2005-2006) og i St.prp. nr. 66 (2005-2006) er fremsatt i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005), og komiteen viser til Innst. O. nr. 65 (2005-2006) når det gjelder disse.

Komiteen har avgitt innstillingen på bakgrunn av foreløpig versjon av St.prp. nr. 66 (2005-2006).

1.2 St.prp. nr. 66 (2005-2006)

Sammendrag

Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år, godt hjulpet av lave renter og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Sysselsettingen er på rask vei oppover, og arbeidsledigheten faller. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år justert opp til 3 prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget for arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, er redusert til 3 3/4 prosent.

Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge enn i dag. Samtidig er det nå klare tegn til at arbeidsmarkedet igjen strammes til. Selv om tilgangen på arbeidskraft utenfra er bedre enn under konjunkturoppgangen i annen halvdel av 1990-tallet, er ledigheten nå kommet ned på et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende lønnsvekst. Samtidig har kronen styrket seg betydelig gjennom de siste to årene. Dette bidrar isolert sett til å sette lønnsomheten i deler av det konkurranseutsatte næringslivet under press. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt på at revisjonen av 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen av budsjettet.

Statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter.

Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 2,5 mrd. kroner høyere i 2006 enn i saldert budsjett. Utenom anslagsendringer for skatter og avgifter, foreslås inntektene økt med om lag 1,8 mrd. kroner. Av dette bidrar økte utbyttebetalinger med til sammen vel 2,0 mrd. kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger fra børsnoterte selskaper (Telenor ASA, DnB NOR ASA og Norsk Hydro ASA), mens øvrige inntekter reduseres med knapt 0,3 mrd. kroner. Samlet økes dermed inntektene med 4,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter og økte utbytteinntekter mv. bidrar til at det innenfor et uendret strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd har vært mulig både å gjennomføre nødvendige tilpasninger av bevilgningene til regelstyrte overføringsordninger og finne rom til å prioritere bevilgningsendringer til enkelte viktige områder.

Det foreslås i denne proposisjonen netto utgiftsøkninger på 3,7 mrd. kroner. Medregnet forslag om utgiftsendringer på til sammen 0,6 mrd. kroner som tidligere er fremmet for Stortinget, utgjør utgiftsendringene hittil i år 4,3 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet holdes dermed uendret på 65,9 mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksom-heten er da ikke medregnet.

Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli 1,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først og fremst at utgiftene til sykepenger nå forventes å øke med 2,3 mrd. kroner fra saldert budsjett. I bevilgningsanslaget som lå til grunn for saldert budsjett, var det forutsatt at det folketrygdfinansierte sykefraværet i 2006 ville være på samme nivå som i 2005, mens det nå anslås en vekst i dette sykefraværet på 8 prosent fra 2005 til 2006. Områder i folketrygden hvor utgiftene nå anslås noe lavere enn i saldert budsjett, er attføringspenger og attføringsstønader, fødselspenger og adopsjonspenger, samt legemidler og refusjon av egenbetaling under frikortordningen.

Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2005 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 2006 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2005 og 2006 på til sammen 27 000 heldagsplasser, fordelt med 13 500 plasser hvert av årene. Det er 4 600 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006. Samlet foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) med 0,7 mrd. kroner.

I denne proposisjonen foreslås det også bevilgningsøkninger til blant annet sykehussektoren, samferdselstiltak for å utbedre riksveier og til å planlegge og forberede nye jernbaneprosjekter, ulike miljøtiltak og økt innsats innen kriminalomsorgen for å redusere soningskøen. Regjeringen foreslår også et nytt tilskudd til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring slik at tilgang til og bruk av digitale læremidler økes og elevenes læremiddelutgifter reduseres. Regjeringen foreslår videre å fjerne egenandelen for fysioterapibehandling som ble innført 1. januar i år, og øke omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen prioriterer også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 1/4 prosent sammenliknet med regnskap for 2005. Dette er økning på om lag 3/4 prosentpoeng sammenliknet med anslaget i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006.

I proposisjonens kapittel 1 gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering her, og viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette til orientering og viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 (2005-2006). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har flere avvikende syn på fremlegget til Regjeringen. I tillegg fremmer disse medlemmer flere forslag om ekstrabevilgninger som disse medlemmer ser som nødvendige.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår en merinntekt på ca. 21 mrd. kroner mer enn forutsatt, bl.a. med bakgrunn i høyere oljepris enn beregnet. Disse medlemmer er selvsagt enig i at det er fornuftig at en betydelig del av vårt enorme overskudd spares for fremtiden, men vil understreke at en uventet merinntekt på ca. 21 mrd. kroner selvsagt også øker handlingsrommet over statsbudsjettet. Til tross for at disse medlemmer gjennom flere år har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige petroleumsformue, har disse medlemmer også, gjennom sine alternative statsbudsjetter, tilført petroleumsfondet enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne konvertere finanskapital til realkapital.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger. Eksempelvis innebærer ikke Regjeringens forslag innenfor samferdselssektoren en satsning, men minimale tilskudd som ikke engang retter opp vedlikeholdsetterslepet. Etter disse medlemmers syn må det en langt sterkere satsning til for at man skal påstå at man prioriterer økte investeringer på denne sektoren.

Disse medlemmer er også svært bekymret over økonomien i helseforetakene, men registrerer at Regjeringen ikke deler denne bekymring. Regjeringens foreslåtte ekstrabevilgning på 100 mill. kroner står ikke i forhold til helseforetakenes meldinger om underskudd på ca. 1,5 mrd kroner. Regjeringens politikk vil innebære langt dårligere pasientbehandling og lengre ventelister, og disse medlemmer etterlyser handlingskraft fra Regjeringens side for å rette opp problemene.

Disse medlemmerstøtter opprettelsen av flere fengselsplasser og styrkingen av kriminalomsorgen, men savner en betydelig større innsats i forhold til lukkede plasser. Disse medlemmer tar også avstand fra ordningen om fremskutt prøveløslatelse og økt bruk av samfunnstraff.

Disse medlemmer mener det er viktig at politiet får de nødvendige midler til investering i personlig verneutstyr og våpen.

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser

2.1 Innledning

Sammendrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 foreslås følgende endringer i plenarvedtakene på skatte- og avgiftsområdet, jf. forslag til romertallsvedtak:

• – Det foreslås at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke tas inn i merverdiavgiftsområdet fra 1. september 2006, med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift.

• – Det foreslås å gi et midlertidig fritak for engangsavgiften for hydrogenbiler med forbrenningsmotor med virkning fra 1. juli 2006.

• – Det foreslås redusert tilleggsavgift ved betaling av årsavgift etter forfall for kjøretøy som betaler årsavgift etter den laveste satsen.

• – Det foreslås å redusere produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.

For andre endringer på skatte- og avgiftsområdet vises det til Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) Om lov om endringar i skatte - og avgiftslovgivinga mv.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor og i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn det vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et svært høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden.

Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Den reelle skatten er den skatt og avgift man må betale når man skal kjøpe forskjellige varer som for eksempel bensin og strøm.

Når man fyller én liter bensin til 10 kroner, må man først ha tjent 18 kroner. 44,8 pst. forsvinner i marginalskatt på lønnen. Av de 10 kronene som betales for bensinen, utgjør bensinavgift og moms til sammen 5 kroner. Det betyr at den reelle marginalskatt på bensinforbruk er hele 72,2 pst.

Med inntekt over toppskattgrensen, kan den virkelige skatteprosenten ved kjøp av varer som bensin og alkohol bli mellom 70 og 90 pst. Marginalskatten, dvs. skatten på den siste kronen man tjener, er 44,8 pst. for alle som tjener mellom 394 000 og 750 000 kroner i 2006. Med dette som utgangspunkt blir eksempelvis de reelle skattesatsene for sigaretter 87,1 pst., øl 80,8 pst., vin 72,9 pst., strøm 64,9 pst., sjokolade 62,9 pst., brus 57,7 pst. og matvarer 51,1 pst.

Disse medlemmer viser videre til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter, for inneværende år, må jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag, er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Resultatene fra den forrige regjeringens politikk viser dette klart. Skatte- og avgiftslettelser stimulerte da økonomien slik at vi nå kan registrere en sterk vekst, økt sysselsetting, fallende arbeidsledighet og ikke minst økte skatteinntekter for det offentlige. Dynamikken i skatte- og avgiftslettelsers betydning for økonomien ble på den måten godt demonstrert.

Disse medlemmerser derfor med stor uro på den utvikling som nå skjer under den rød-grønne regjeringen på skatte- og avgiftssiden. Etter at sentrum-Høyre regjeringen gjennomførte skattereduksjoner med 24 mrd. kroner og hadde en forpliktende plan om blant annet å styre mot en avvikling av den særnorske formueskatten, så har den nye Regjeringen derimot forpliktende erklæringer om å øke det norske skattenivået. Et skatte- og avgiftsnivå som fra før ikke er spesielt lavt i forhold til de land norsk næringsliv konkurrerer med.

Disse medlemmer mener Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger over tid vil svekke vilkårene for at norsk næringsliv kan utvikle seg, tiltrekke seg norsk og internasjonal kapital og dermed skape nye arbeidsplasser. Resultatene av en slik passivitet i forhold til norske arbeidsplasser vil kunne bli problemer for bedriftenes konkurranseevne og dermed på sikt, en lavere total vekst i økonomien.

2.2 Merverdiavgift for overnattingstjenester - yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom mv.

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2006 ble det vedtatt å ta overnattingstjenester inn i merverdiavgiftssystemet fra 1. september 2006 med en sats på 8 prosent. Vedtaket omfatter også yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og fritidseiendommer. Dette vil åpne for store avgiftstilpasninger ved at fritidsboliger kan bygges for utleie og allerede etter 3 år tas ut av virksomheten og over til privat bruk. Ved en slik tilpasning slipper utleier å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift ved bygging av fritidsboliger. For å unngå denne typen tilpasninger, og fordi det ville vært vanskelig å avgrense hva slags type profesjonell utleievirksomhet som skulle underlegges merverdiavgift, foreslås det at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke tas inn i merverdiavgiftsområdet fra 1. september 2006, med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift. Denne endringen vil gi et merproveny på om lag 5 mill. kroner påløpt og bokført sammenliknet med saldert budsjett. I provenyberegningen som lå til grunn for saldert budsjett ble det ikke forutsatt en tilpasning som beskrevet. Ved en eventuell tilpasning vil provenytapet bli stort.

I dag er formidling av romutleie i hotellvirksomhet mv. utenfor avgiftsområdet, se merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 10. Denne bestemmelsen er vedtatt opphevet fra 1. september 2006. Det følger av Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer avsnitt 25.2.5 at formidling av romutleie i hoteller etc. og yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom skal avgiftsberegnes etter den reduserte satsen som gjelder for selve utleietjenesten. Når området for hvilke utleietjenester som skal omfattes av avgiftsområdet innsnevres, er det naturlig at også området for formidling som skal skje etter den reduserte satsen snevres inn. Departementet foreslår derfor at det gjeninnføres et unntak for formidling av utleie av fritidseiendommer, se forslag til merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 10. Endringen antas å ha ubetydelige provenykonsekvenser.

Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006), avsnitt 13. Fordi endringene også nødvendiggjør endringer i Stortingets årlige vedtak om merverdiavgift, legges det i denne proposisjonen fram forslag om endringer i vedtaket om merverdiavgift for budsjetterminen 2006. Det vises til § 3 nr. 2 bokstav c og ny bokstav f i forslag til vedtak om merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak XVI under kapittel 21 Komiteens tilråding, og viser for øvrig til de respektive merknader i kapittel 14 i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å hindre store avgiftstilpasninger ved at fritidsboliger kan bygges for utleie og etter 3 år overføres fra en virksomhet til privat bruk. Disse medlemmer støtter derfor at Regjeringen gjør de nødvendige avgrensninger for å hindre dette. Disse medlemmer mener likevel at Regjeringen går for langt når kun hytteutleie tilknyttet hotell tas inn i merverdiavgiftsområdet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og utvidet avgrensning for merverdiavgift på hytteutleie og fremlegge dette for Stortinget i budsjettet for 2007."

2.3 Fritak i engangsavgiften for hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor og presisering av fritaket for elektrisk kjøretøy

Sammendrag

For å bidra til at Norge får erfaring med håndtering av hydrogen som drivstoff, foreslås det at hydrogenbiler med forbrenningsmotor blir midlertidig fritatt for engangsavgiften fra 1. juli 2006. Dette er i tråd med anbefalingene til Hydrogenutvalget, jf. NOU 2004:11 Hydrogen som fremtidens energibærer. Fritaket vil bare omfatte kjøretøy med forbrenningsmotor som kun benytter hydrogen som drivstoff, og ikke kjøretøy med motor som i tillegg til hydrogen også kan benytte bensin eller diesel. Fritaket vil også omfatte hybridbiler som er utstyrt med el-motor i tillegg til hydrogenbasert forbrenningsmotor.

Dersom et fritatt kjøretøy blir bygget om til bensin eller dieseldrift, skal det betales engangsavgift som bestemt for den avgiftsgruppe motorvognen kommer i etter de regler som gjelder på tidspunktet for endringen.

Fritaket gis i en introduksjonsfase. Dersom hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor skulle oppnå en viss markedsandel, vil dette undergrave avgiftsgrunnlaget. Fritaket bør da revurderes. Regjeringen vil gå gjennom avgiftsleggingen av ulike kjøretøy og alternative drivstoff i forbindelse med den varslede omleggingen av bilavgiftene i 2007-budsjettet.

Provenytapet av forslaget anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 2 mill. kroner påløpt og bokført i 2006.

I Stortingets vedtak om engangsavgift § 6 nr. 9 er motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift fritatt for engangsavgift. Fritaket ble opprinnelig innført for batteribaserte kjøretøy. Fritaket har senere blitt endret slik at det fremgår klart at også motorvogner hvor elektrisiteten produseres i brenselsceller omfattes. Fritaket for el-biler er ikke ment å omfatte kjøretøy hvor elektrisiteten som benyttes til fremdrift, produseres av diesel- eller bensindrevne aggregater. Dette foreslås presisert i avgiftsvedtaket. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget fra Regjeringen om fritak i engangsavgiften for hydrogenkjøretøy. Disse medlemmer mener at dette er et godt tiltak for at flere bilister anskaffer seg miljøvennlige kjøretøy. Disse medlemmer viser til at den norske bilparken er blant de aller eldste i Europa og at dette betyr at mange både trafikkfarlige og miljøforurensende kjøretøy hver dag kjører rundt i trafikken. Disse medlemmer vil derfor arbeide for at engangsavgiften på alle nye biler på sikt blir fjernet og at vrakpanten på eldre biler blir økt. Disse medlemmer mener at dette vil være et godt tiltak både for å få redusert ulykker og forurensing i trafikken. Disse medlemmer er enig i at avvikling av engangsavgiften for hydrogenkjøretøy er et miljøvennlig tiltak, men dessverre langt fra tilstrekkelig. Disse medlemmer håper derfor at Regjeringen også vil ta initiativ til reduksjon av engangsavgiften på alle kjøretøy, samt økning av vrakpanten, slik at tempoet i utskiftningen av den foreldede norske bilparken øker.

2.4 Forslag om endrede bestemmelser for beregning av engangsavgift ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy

Sammendrag

Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak, har det i lengre tid pågått en dialog mellom Finansdepartementet og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om hvilke bindinger som ligger i EØS-avtalen når det gjelder den avgiftsmessige behandlingen av bruktimporterte kjøretøy. ESA har i en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) konkludert med at de norske bruksfradragene er i strid med EØS-avtalen. ESA, som baserer sin argumentasjon på flere dommer fra EF-domstolen, hevder at måten avgiften fastsettes på ikke er nøyaktig nok, og at metoden for avgiftsberegningen derfor må legges om. Det er altså ikke avgiftsnivået, men metoden for avgiftsfastsettelsen ESA reagerer på.

Under henvisning til EF-domstolens klare praksis har Finansdepartementet, i samråd med Utenriksdepartementet og Regjeringsadvokaten, funnet å måtte akseptere ESAs syn i saken. Både ESA og Stortinget er tidligere varslet om dette.

Fastsettelsen av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy er regulert i forskrift om engangsavgift på motorvogner. Et forslag til forskriftsendringer har vært på høring med uttalelsesfrist 12. april 2006. På bakgrunn av innspillene i høringsrunden arbeides det nå i Finansdepartementet med å etablere et nytt system som kan tre i kraft så rask som mulig, forhåpentligvis i løpet av høsten. Arbeidet skjer i dialog med ESA.

Til Stortingets orientering blir det nedenfor redegjort for gjeldende regelverk og de hensyn som ligger bak forslaget som ble sendt på høring. Høringsinstansene har hatt få innvendinger til grunnprinsippene i forslaget. Derimot har flere pekt på at det nye systemet vil komplisere systemet uten at dette nødvendigvis oppveies av noen fordel for avgiftsmyndighetene eller de avgiftspliktige. For øvrig knytter de fleste kommentarer seg til hvordan avgiftsleggingen av ukurante kjøretøy skal skje. Departementet antar at justeringene av det endelige forslaget som følge av høringsrunden blir begrensede.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

En endring av metode for beregning av engangsavgiften for bruktimporterte kjøretøy medfører en utvidelse av toll- og avgiftsetatens oppgaver, og økte kostnader som etaten vil ha behov for å få kompensert. Forslaget vil også påføre vegmyndighetene økte kostnader.

I 2005 ble det bruktimportert i underkant av 34 000 kjøretøy. Det er svært vanskelig å anslå omfanget av anmodninger om alternativ fastsettelse av avgift. I høringsforslaget ble det lagt til grunn et ressursbehov basert på en behandling av inntil 15 000 søknader om alternativ fastsettelse av bruksfradrag. Det vil si en omberegning av allerede fastsatt avgift med skriftlig svar, og enten refusjon av avgift til søkeren eller krav om avgift fra søkeren.

Videre vil muligheten for individuell vurdering medføre henvendelser om valgalternativene.

De budsjettmessige konsekvensene for toll- og avgiftsetaten er omtalt under kapittel 3.15 Finansdepartementet, kapittel 1610 Toll- og avgiftsetaten.

Som nevnt foran jobber departementet nå med den endelige utformingen av forskriften. Dette skjer også i dialog med ESA.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser til de respektive merknader under kap. 1610 nedenfor.

2.5 Årsavgift

Sammendrag

Etter Stortingets vedtak om årsavgift skal det betales en tilleggsavgift på 250 kroner dersom avgiften ikke er betalt innen forfall. For kjøretøy som betaler årsavgift etter den laveste satsen (365 kroner) skal tilleggsavgiften være 50 kroner. Ved en feil kom dette ikke med i vedtaket for 2006. Departementet har foreløpig håndtert dette ved et generelt vedtak med hjemmel i dispensasjonsfullmakten. Stortingsvedtaket foreslås rettet på dette punktet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er uheldig at årsavgiften forfaller 15. mars, mens trygd utbetales 20. mars. Dette gjør at mange pådrar seg 250 kroner ekstra i utgifter. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å endre betalingsfristen til 20. mars fra 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det generelle gebyret på 250 kroner for forsinket betaling er for høyt, og ber derfor Regjeringen vurdere en generell nedsettelse av gebyret fra 2007. Gebyret slår også uforholdsmessig hardt ut dersom bileier ved en uheldig feil skulle ha betalt for lavt beløp, eksempelvis ved å forveksle de to siste siffer.

2.6 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen

Sammendrag

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2006 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 prosent av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Det er innhentet ny mengde- og prisprognose for 2006, oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift, kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere.

Den reviderte prognosen for 2006 tilsier at produktavgiften bør reduseres for andre halvår 2006. Grunnen til dette er økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd. Ved å redusere avgiften fra 3,0 prosent til 2,4 prosent fra 1. juli vil innbetalt avgift stå bedre i forhold til ytelsene for 2006.

Det legges derfor fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,4 prosent med virkning fra og med 1. juli 2006, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX under kapittel 21 Komiteens tilråding.

2.7 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

2.7.1 Avvikling av toll på utenlandske bær

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle tollen på utenlandske bær. Konserveringsfabrikkene i Norge garanterer å kjøpe all norsk produksjon av bringebær, jordbær og solbær til en på forhånd avtalt pris. Dette er en ordning som er enestående i hele verden. De norske bærprodusentene vet på forhånd hva de vil få for bærene sine, samtidig som de er garantert å få solgt varene sine. Imidlertid er konserveringsfabrikkenes behov for bær langt større enn det norske bærprodusenter kan skaffe. Disse medlemmer mener derfor tollen på import av utenlandske bær som utgjør et proveny på 7 mill. kroner er unødvendig og bør avvikles. Disse medlemmer viser til merknad om å fjerne avgiften under kap. 5511 post 70 Toll.

2.7.2 Avgift på tobakksvarer

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 5531 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav a første ledd skal lyde:

Sigarer: kr 1,90 pr. gram av pakningens nettovekt.

§ 1 bokstav b første ledd skal lyde:

Sigaretter: kr 1,90 pr. stk.

§1 bokstav c skal lyde:

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,90 pr. gram av pakningens nettovekt."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært gledelig at røykingen er blitt redusert de senere årene. Det er imidlertid urovekkende at stadig flere begynner med snus. Dette medlem vil derfor foreslå å øke avgiftene på snus fra 1. juli 2006, og regner med at dette kan gi økte inntekter på 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav e første ledd skal lyde:

Snus: kr 1,25 pr. gram av pakningens nettovekt."

2.7.3 Bensinavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for å legge til rette for økt bruk av biodrivstoff, spesielt med fokus på tilrettelegging for bruk av E85 (85 pst. etanol - 15 pst. bensin) og fleksifuelkjøretøyer."

Disse medlemmer viser til merknad under kap. 5536 post 76 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgift på bensin:

Ny § 3 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av bioetanol i bensinen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

Gjeldende §§ 3-7 blir nye §§ 4-8 a

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 3 første ledd skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineralolje og bioetanol i bensin."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II punkt 13.5.2 om innblanding av bioetanol.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 fremme sak om at innblanding av etanol i bensin reduserer avgiftssatsen på bensinavgiften, slik man legger opp til at det også skal gjøres for CO2-avgiften."

2.7.4 Formues- og inntektsskatt på Svalbard

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreviser til Regjeringens varsel om endringer i beskatningen og i lønnstrekkordningen på Svalbard. Disse medlemmermener at de foreslåtte endringer i form av inntektsfradrag og ekstra barnetrygd ikke er tilstrekkelige. Godt virkende skatte­regler er en forutsetning for en stabil og livskraftig bosetting på Svalbard og for tilgangen på arbeidskraft.

Disse medlemmervil derfor gå imot Regjeringens forslag om inntektsfradrag og vil gjeninnføre lønnstrekkordningen på 8 pst. f.o.m. 2006.

Disse medlemmerfremmerderfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 5. desember 2005 om formues- og inntektsskatt til Svalbard gjøres følgende endring med virkning fra 1. januar 2006:

Bokstav b skal lyde:

Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter Svalbardskattelova § 3-2: 8 pst."

2.7.5 Avgift på mineralolje

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad under kap. 5542 post 70 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om grunnavgift på fyringsolje mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,521 pr. liter."

2.7.6 Skattefritak for skogeiere

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å øke barskogvernet for å sikre det biologiske mangfoldet. Frivillig vern er en viktig strategi for å redusere konfliktnivået i skogvernet. Disse medlemmer viser til at dagens regelverk ikke gir alle skogeiere samme mulighet for betinget skattefritak. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom verneprosessen blir stoppet på grunn av et slikt regelverk. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke har fremmet forslag som kan løse situasjonen for de skogeierne som ikke har muligheter for å reinvestere erstatningsbeløpet etter vedtatte regler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 sikre alle skogeiere i forbindelse med frivillig vern, samme mulighet for betinget skattefritak."

2.7.7 Personskadeavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil peke på den store kulturhistoriske verdien veterankjøretøy representerer. Det er i dag om lag 60 000 mennesker som i gjennomsnitt bruker 500 timer hver på vedlikehold av denne viktige delen av Norges kulturarv. Disse medlemmer vil påpeke at hvis det ikke hadde vært for denne enorme dugnadsinnsatsen så ville mange gamle biler, motorsykler, mopeder, busser, traktorer, brannbiler, lastebiler og andre kjøretøy gå en rusten død i møte.

I 1986 bestemte Stortinget å frita motorhistoriske kjøretøy for årsavgift. Det var noe som miljøet tok som et bevis på statens anerkjennelse for den frivillige innsatsen man gjør som kulturbevarere. Det ble så knyttet en type trygdeavgift (Personskadeavgiften) opp mot kjøretøyene, som en type delfinansiering av de store kostnadene samfunnet har ved ulykker på veiene. Den var i 2004 på 175 kroner, og ble krevd inn via premien til forsikringsselskapene som videresendte pengene til Finansdepartementet.

Disse medlemmer er sterkt uenig i at Personskadeavgiften igjen er omgjort til en årsavgift. Det er i tillegg uakseptabelt at avgiften har økt med hele 102 pst. for 2006. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake med nødvendige forslag i budsjettet for 2007 for igjen å gjøre årsavgiften om til en personskadeavgift og beholde avgiften på et naturlig lavt nivå.

2.7.8 Avgift på utslipp av NOX

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006) om Revidert nasjonalbudsjett for 2006 punkt 13.4.2 om avgift på utslipp av NOx.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en NOx-avtale på grunnlag av SO2-avtalen til Norsk Industri og komme tilbake til Stortinget med denne avtalen i statsbudsjettet 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre har registrert at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har signalisert at de arbeider med ytterligere avgifter som kan svekke eksportindustribedrifter og dermed norske arbeidsplasser. Blant annet skriver Regjeringen at de vil innføre en avgift på utslipp av NOx fra 1. januar 2007. Disse medlemmer frykter at en slik ny avgift vil kunne ramme konkurranseutsatt industri på en tilfeldig måte, og uten at dette bidrar til å bringe norske utslipp ned mot nivået vi er pålagt ifølge Gøteborg-protokollen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om at det gjøres en vurdering - før NOx-avgiften innføres - av hvordan en slik avgift vil ramme eksportbedrifter og arbeidsplasser.

2.7.9 Alkoholavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad og forslag under kap. 5526 post 70 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om produktavgift på alkoholholdige drikkevarer:

Ny § 1 bokstav B pkt. 1 skal lyde:

Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,50 pr. volumprosent og liter.

Ny § 1 bokstav B pkt. 2 d skal lyde:

Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 15,71 pr. liter."

2.7.10 Fullmakt til å redusere avgiften på bensin og autodiesel, samt forbrukskraften på ­elektrisk kraft ved høye priser

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til de langt høyere inntektene staten nå ligger an til å få for 2006 grunnet en høyere oljepris enn det som var lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Dessverre resulterer dette også i høyere kostnader for norske husstander og næringsliv. Høye strømpriser har også vært tyngende for mange til tider. Disse medlemmer mener høyere bensin- og dieselpriser enn det som lå til grunn da statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt, og unormalt høye strømpriser burde kompenseres for ved midlertidig reduksjon i de respektive avgifter. Disse medlemmer viser for øvrig til forslaget fra Fremskrittspartiet Dokument nr. 8:39 (2005-2006) og Innst. S. nr. 137 (2005-2006) om å redusere avgifter på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. Disse medlemmer ønsker å gi Regjeringen den handlefrihet i forhold til reduksjon av avgifter ved høye priser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere avgiften på bensin og autodiesel ved pumpepriser utover den forutsetning Stortinget la til grunn i budsjettet for vedtak om avgift på bensin og autodiesel."

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere forbruksavgiften på elektrisk kraft i situasjoner der el-prisen til husstander er unormalt høy."

2.7.11 Særnorske avgifter pålagt eksportindustrien

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det i høringer med komiteen har fremkommet opplysninger om at enkelte produksjonsbedrifter sliter med sterk krone, høye lønnskostnader og stigende energipriser. For å unngå ytterligere belastninger på eksportindustrien, er det viktig at bedriftene ikke pålegges særnorske avgifter. I tråd med EUs regelverk for energiavgifter og statsstøtte er Stortingets vedtak om avgifter til en viss grad tilpasset situasjonen for konkurranseutsatt vareproduksjon, blant annet gjelder dette utformingen av el-avgiften. Imidlertid har det fremkommet i høringen med komiteen at enkelte produksjonsbedrifter i tillegg til de nevnte faktorer sliter med særnorske avgifter som svekker eksportbedrifter og arbeidsplasser. Dette er til dels avgifter som andre norske produksjonsbedrifter er fritatt for.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvilke særnorske avgifter som i dag er pålagt eksportindustrien og hvordan avgiftene kan tilpasses for å unngå at enkelte produksjonsbedrifter rammes ekstra hardt av særnorske eller spesielt høye avgifter."

2.7.12 HFK-avgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 240 (2004-2005) hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet hadde følgende merknad:

"Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det i denne perioden er innført avgift på HFK-gass som innebærer en betydelig kostnadsøkning på produkter som er avhengig av slik gass og kan føre til utflagging av norske produksjonsarbeidsplasser. Disse medlemmer mener en bedre løsning er å åpne for at bedrifter som er avhengig av HFK- eller PFK-gass i sin produksjon, gis anledning til å forhandle seg inn i avtalen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening og derved få klimagassutslippene regulert på samme måte som øvrig vareproduksjon. Bedrifter som forhandler seg inn i den forpliktende avtalen på like vilkår som bedriftene innenfor avtalen, fritas for HFK-gass.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2005:

§ 3 ny bokstav i skal lyde:

i. Omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak. Slik avtale skal kun omfatte produkttypen HFK.""

Disse medlemmer viser til at det i høringen fremkom opplysninger om at særnorske avgifter svekker konkurranseevnen til enkelte eksportbedrifter i en situasjon som allerede er krevende for fastlandsindustrien. HFK-avgiften er pålagt norske produksjonsbedrifter, mens konkurrerende virksomhet i EU ikke har tilsvarende avgift. I Norge vil utslippene av HFK-gasser fra disse bedriftene kunne dekkes inn gjennom at bedriftene forhandler seg inn i avtalen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening (nåværende Norsk Industri). På sikt vil dette føre til utflagging av norske bedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2007 vurdere å fjerne eller redusere HFK-avgiften for varer som omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak."

2.7.13 CO2-avgift og grunnavgift på fyringsolje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har en svært høy samlet avgift på mineralolje gjennom både avgift på CO2 og grunnavgift på fyringsolje. For å unngå at denne høye avgiften får konsekvenser for enkelte eksportbedrifter er det laget en ordning for bedrifter innenfor sildemel, fiskemel og treforedling med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje. Ordningen er godkjent av ESA for en tiårsperiode. Enkelte bedrifter i andre bransjer med høyt forbruk av mineralolje har ikke i dag mulighet til å komme inn under ordningen med redusert avgift.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at ordningen med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje utvides til å omfatte andre bedrifter med stort behov for mineralolje. Ordningen bør omfatte alle bedrifter hvor energikostnadene utgjør mer enn tre prosent av produksjonsverdien eller hvor avgiften utgjør mer en 0,5 pst. av bruttoproduktet (omsetning fratrukket innkjøpte varer og tjenester). Begrensningsreglene er i tråd med EUs energiavgiftsdirektiv, og derigjennom i tråd med statsstøttereglene i EØS.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2007 vurdere å utvide ordningen med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje til å omfatte andre bedrifter med stort behov for mineralolje."

2.7.14 Enova-avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgiften til Energifondet er femdoblet siden innføringen i år 2000. For bedrifter som betaler denne avgiften er den i ferd med å bli en betydelig kostnad. Til sammenligning er el-avgiften for industribedriften satt til 0,45 øre/kWh for å unngå at konkurranseevnen til eksportbedriftene svekkes. Alle bedrifter som tar ut elektrisk kraft i distribusjonsnettet må betale avgiften, og den er blitt en svært stor kostnad for enkelte produksjonsbedrifter. For eksempel betaler aluminiumsverket i Høyanger om lag åtte mill. kroner i Enova-avgift pr. år etter at Søderberganlegget ble stengt 1. mars 2006.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i 2004 hvor finanskomiteens medlem fra Senterpartiet hadde følgende merknad:

"Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å øke påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh. Dette medlem viser imidlertid til at Høyanger aluminiumsverk vil bli påført en årlig merkostnad på 5,5 mill. kroner som følge av denne endringa. Høyanger er det eneste aluminiumsverket som har tilknytning til nettet på et spenningsnivå under 22 kV. Ingen andre aluminiumsverk vil få økt avgift.

Dette medlem forutsetter at det blir gjort unntak for Høyanger aluminiumsverk, slik at heller ikke dette aluminiumsverket får økning i påslaget på nettariffen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å unnta Høyanger aluminiumsverk fra økningen av påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh, siden dette er det eneste aluminiumsverket som vil bli rammet av denne avgiftsøkningen.""

I forbindelse med en avtale mellom de daværende regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble det fremmet følgende merknad i Innst. S. nr. 250 (2003-04):

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet."

Disse medlemmer viser til at det nå er gått to år siden et flertall i Stortinget ba om at det ble vurdert muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen, og det er fortsatt ikke kommet noe forslag. Hensikten med påslaget i nettariffen var at alle forbrukere som tar ut elektrisk kraft i distribusjonsnettet skal betale en liten andel til Energifondet. At noen enkeltbedrifter har betalt og vil betale millioner av kroner, er i strid med tanken bak Enova-avgiften. Disse bedriftens uforholdsmessig store andel av Enovas inntekter bør reduseres. Disse medlemmer ber derfor om at det etableres et tak for hva en enkelt produksjonsbedrift skal betale til Energifondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet."

2.7.15 Mva. for foretak med lav omsetning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at registrerte næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning inntil 1 mill. kroner, avgift ikke medregnet, kan etter søknad til fylkesskattekontoret levere årsoppgave istedenfor tomånedlige terminoppgave, jf. merverdiavgiftsloven § 31 a og forskrift 29. juni 2001 nr. 800 (nr. 122) om levering av årsterminoppgave for registreringsplikt.

Disse medlemmer viser til at dette er en unødvendig byråkratisk ordning og foreslår derfor at alle registrerte næringsdrivende med en omsetning inntil 1 mill. kroner automatisk leverer årsoppgave uten søknad.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2007 foreslå endringer i merverdiavgiftslovens § 31 som medfører at selvstendig næringsdrivende eller selskaper som har en omsetning under 1 mill. kroner i året skal levere årsoppgaver i stedet for tomånedlige terminoppgaver for innbetaling av merverdiavgift."

3. Utenriksdepartementet

3.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Den såkalte karikatursaken med påfølgende angrep på de norske ambassadene i Damaskus, Teheran og Jakarta har satt fokus på sikkerheten ved norske utenriksstasjoner. Norge har ikke tidligere opplevd at ambassadebygninger har vært mål for grupperinger som ønsker å skade norske interesser. Det nye trusselbildet vil ha konsekvenser for sikkerhetsarbeidet på utenriksstasjonene både på kort og lang sikt.

På grunnlag av erfaringene fra angrepene mot ambassadene, må departementet iverksette tiltak for å bedre sikkerheten for de ansatte på utenriksstasjonene. Tiltakene vil være forskjellig på de ulike stedene, basert på en vurdering av risiko og sårbarhet.

Departementet og fagmyndighetene i Norge bør også øke hyppigheten av besøk på utenriksstasjonene for å etterse at sikkerhetsarbeidet følges opp på riktig måte av den enkelte stasjon, samt foreta faglig veiledning på stedet.

Karikatursaken har videre aktualisert behovet for å beskytte den datakommunikasjon som går i departementets nett. Tiltak vil bli iverksatt for å hindre innsyn i denne strømmen av informasjon.

Ambassaden i Damaskus ble totalskadd i brann 4. februar 2006 som følge av angrep fra protesterende folkemengde. I tillegg til kontorlokaler er en tjenestebolig totalskadd og ansatte har mistet personlige eiendeler. Det er påløpt betydelige merutgifter i forbindelse med hendelsen og til opprettholdelse av ambassadens aktivitet og drift. Departementet fremmet 21. mars 2006 erstatningskrav overfor Syria. For å ivareta ambassadens arbeidsoppgaver og sikre en adekvat kommunikasjon vil det i en overgangsperiode være nødvendig å basere seg på bruk av ambassadekontoret i Beirut - som er geografisk nærliggende. Nåværende lokaler i Beirut antas tilstrekkelig med mindre tilpasninger.

Angrepet mot ambassaden i Teheran forårsaket skader av mindre omfang enn Damaskus. Etter midlertidig tilhold på hotell, flyttet ambassaden tilbake til kanselliet. Departementet fremmet erstatningskrav overfor Iran 6. april 2006. Det er viktig at departementet kommer i gang med gjenetablering av ambassaden i Damaskus.

Tiltakene nevnt ovenfor er kostnadsberegnet til 28,1 mill. kroner i 2006.

Som en del av Regjeringens arbeid med nordområdespørsmål, har utenriksministeren opprettet et ekspertutvalg for nordområdene. Utgiftene knyttet til møter i ekspertutvalget er beregnet til 1 mill. kroner. Disse utgiftene er å anse som driftsutgifter, og det foreslås på denne bakgrunn å overføre 1 mill. kroner fra kap. 197 post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid til kap. 100 post 1 Driftsutgifter.

Handlingsplanen for søkerlandene til EU ble avsluttet i 2004. Det er ønskelig å gjennomføre en evaluering av handlingsplanen for å systematisere erfaringer med prosjektstøtte. Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 500 000 kroner fra kap. 197 post 70 til kap. 100 post 1, jf. omtale under kap. 197.

I forbindelse med avviklingen av en næringsrådsstilling ved EU-delegasjonen i Brussel foreslås det å rammeoverføre 1 756 000 kroner fra Utenriksdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

Bevilgningen under posten foreslås økt med til sammen 27,844 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det ble i 2005 bevilget 6,5 mill. kroner til utgifter i forbindelse med myndighetenes håndtering av EUs beskyttelsestiltak og antidumpingtiltak mot import av norsk fisk, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Det gjenstår om lag 5 mill. kroner av det bevilgede beløpet, som er overført til 2006.

Norske myndigheter påbegynte en WTO-prosess våren 2005 angående midlertidige beskyttelsestiltak som EU da innførte mot norsk laks, og benyttet i denne forbindelse noen av midlene til innkjøp av juridiske tjenester og tjenestereiser. Imidlertid stilte myndighetene arbeidet med WTO-saken i bero forsommeren 2005 fordi norsk laksenæring innledet en dialog med EU om en avtale om en minnelig løsning. Næringen avsluttet dialogen med EU like før jul 2005, etter at det ble klart at Kommisjonen ikke var rede til å inngå en avtale på vilkår næringen fant å kunne akseptere. Næringen har anmodet norske myndigheter om å bringe EUs endelige antidumpingtiltak mot norsk laks av januar 2006 inn for WTO. Regjeringen har besluttet å gjøre dette.

De gjenstående midler er ikke tilstrekkelige til å dekke de forventede utgifter til kjøp av ekstern ekspertise på WTO-saker. For 2006 ventes behovet for kjøp av eksterne tjenester i laksesaken etter dette å være samlet ca. 7,2 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 2,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

3.2.1 Tilsagnsfullmakter under post 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS og post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS

Sammendrag

Stortinget har vedtatt tilsagnsfullmakter på 450 mill. kroner for hver av de to EØS-finansieringsordningene, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 3 (2005-2006), vedtak VII. Det forventes at det blir innvilget langt flere prosjekter/fond i 2006 enn tidligere antatt. På denne bakgrunn foreslås det å øke tilsagnsfullmaktene under kap. 116 post 72 og 73 fra 450 mill. kroner til 1 250 mill. kroner for hver av postene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.1 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

3.3 Kap. 151 Bistand til Asia

3.3.1 Post 78 Regionbevilgning for Asia

Sammendrag

FNs tusenårsmål er lagt til grunn for hovedinnrettingen av norsk utviklingssamarbeid, herunder tusenårsmål 4 om å redusere barnedødelighet med 2/3 innen 2015. Regjeringens satsing på Den globale vaksinealliansen GAVI inngår i dette arbeidet. Norge ønsker å ta en politisk pådriverrolle internasjonalt og bidra til et strategisk samarbeid om styrket innsats mot barnedødelighet med utvalgte utviklingsland. Midlene skal blant annet dekke økte behov som følge av dette samarbeidet i 2006.

Initiativet vil i 2006 i hovedsak fokusere på etablering av samarbeid med India der UNICEF i første omgang er tiltenkt en sentral rolle i gjennomføringen. Dette innebærer en utvidelse av anvendelsesområdet for posten, siden India ikke er et av Norges samarbeidsland.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokrati­­­-ut­vikling

3.4.1 Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Sammendrag

Samarbeidet med frivillige organisasjoner foreslås styrket.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4.2 Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Sammendrag

Det er fra Stortingets side lagt til grunn at riksrevisjonssamarbeidet gjennom INTOSAI (International Organization of Supreme Audit Institutions) Development Initiative er god utviklingshjelp og at drift av sekretariatet skal dekkes av Utenriksdepartementet, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 8 (1998-1999).

Deler av stiftelsens driftsutgifter ble i 2005 dekket over kap. 100 Utenriksdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter. Fra og med 2006 kan drift av sekretariatet til INTOSAI Development Initiative i sin helhet dekkes over bistandsbudsjettet.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 2,05 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.5 Kap. 161 Næringsutvikling

3.5.1 Post 75 NORFUND - tapsavsetting og post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag

Regjeringen foreslår å etablere en ordning for å kunne gi mindre lån med høyere risikoprofil i NORFUND. Hensikten er å øke mulighetene NORFUND har til å gi lån og til å gå inn som medinvestor i små og arbeidskrevende næringsprosjekter i de fattigste utvik­lingslandene der risikoen er spesielt stor. Muligheten for lån og annen kapital gjennom NORFUND vil kunne kombineres med andre ordninger for å fremme næringsutvikling i utviklingsland, herunder forundersøkelsesstøtte, og annen faglig bistand. Behovet for en slik låneordning og samkjøring med andre virkemidler innen bistandsbudsjettet er blant annet blitt påpekt av mindre norske aktører som ønsker å engasjere seg i næringsutvikling i fattige utviklingsland. Låneordningen er for direkte investeringer i nevnte kategori av land.

Det foreslås å øke bevilgningen til NORFUND med 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til tapsavsetting (post 75) og 5 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.6 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

3.6.1 Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land

Sammendrag

OECDs utviklingskomité vedtok i desember 2005 at bistand til Ukraina og Hviterussland kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp. I tillegg til Moldova, Kaukasus og Sentralasia, foreslår Regjeringen at det innenfor gjeldende bevilgning i 2006 kan vurderes å anvende om lag 7 mill. kroner til tiltak i Ukraina og Hviterussland.

Tiltak rettet inn mot å bidra til å støtte opp om ukrainske myndigheters bestrebelser for politiske og økonomiske reformer etter Oransjerevolusjonen vil bli prioritert. Det vil bli lagt vekt på norsk kompetanseoverføring innenfor ulike sektorer der det er naturlig. I Hviterussland vil tiltak for demokratisering gjennom blant annet å styrke sivilt samfunn og menneskerettigheter, samt fremme av ytringsfrihet og fri presse bli prioritert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å øke bevilgningen med ytterligere 5 mill. kroner, som skal øremerkes tiltak i Hviterussland knyttet til demokratisering gjennom blant annet å styrke sivilt samfunn, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
164		Fred, forsoning og demokrati
	73	Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 271 250 000 til kr 276 250 000"

3.7 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

3.7.1 Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Sammendrag

Som ledd i arbeidet med å styrke Norges engasjement på vaksineområdet, foreslås det å sette av 50 mill. kroner til vaksinasjonsforskning koordinert av Norges forskningsråd, jf. omtale under kap. 170 post 80 Bidrag til globale fond.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.7.2 Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Sammendrag

Etterspørselen etter norsk ekspertise har vært stor, og det er ønskelig å styrke samarbeidet innen olje, fiskeriforvaltning og miljø, herunder et samarbeid med Verdensbanken om petroleumsforvaltning.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.8 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak

3.8.1 Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 0,86 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag fra Trine Skei Grande og Anne Margrethe Larsen (Dokument nr. 8:36 (2005-2006) om et utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge.

Disse medlemmer mener at en av de viktigste internasjonale utfordringer er de utilstrekkelige kontaktene mellom den vestlige verden og muslimske land. Et økende konfliktnivå er en fare for fred og frihet, noe saken vedrørende karikaturtegninger tidligere i år viste. I en atmosfære av mistillit og harme vil ytterliggående krefter - også terrorister - få økt grobunn. Fred baseres på tillit og respekt og må i første rekke bygges gjennom mellommenneskelig samkvem og forståelse. Det er et problem at slikt samkvem i for liten grad eksisterer mellom de vestlige land og mange av de muslimske landene.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke slikt samarbeid - mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. På den måten kan konflikter dempes og gjensidig forståelse og respekt utvikles, til erstatning for fordommer og generell skjerping av motsetninger og konfliktnivå. Utdanning er viktig i dette samarbeidet, det samme gjelder og elev-, student- og forskerutveksling. Dessuten bør norske partier få søsterpartier i denne delen av verden. Mange av de internasjonale partiorganisasjonene har søsterpartier i mange land, men få eller ingen fra den muslimske verden. Frie organisasjoner (NGO-er) og partier som ønsker å bygge slike relasjoner, bør få ressurser til det. Det er også viktig at barne- og ungdomsorganisasjoner får bygge slike relasjoner med søsterorganisasjoner i muslimske land.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:36 (2005-2006), og forutsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 sørger for inndekning av økt nettverksbygging og samkvem med muslimske land i samsvar med nærmere fastsatte retningslinjer.

Komiteens medlem fra Venstre forslår derfor en bevilgning på kr 2 000 000 i forhold til Regjeringens forslag slik at en slik nettverksbygging og samkvem i forhold til den muslimske verden kan starte opp i 2. halvår av 2006.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
166		Tilskudd til ymse tiltak
	70	Ymse tilskudd, kan over­føres, forhøyes med	1 140 000
		fra kr 5 842 000 til kr 6 982 000"

3.9 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

3.9.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Enkelte utgifter til flyktninger i Norge kan dekkes over bistandsbudsjettet, kap. 167 post 21. Anslagene for utgifter til flyktninger i Norge over budsjettene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er redusert siden budsjettet for 2006 ble vedtatt. Endringene skyldes justerte beregninger for hvor stor andel av beboerne i statlige mottak som kommer fra ODA-godkjente land og hvor stor andel av beboerne som har vært mindre enn ett år i mottak.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 61,19 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.10 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

3.10.1 Post 80 Bidrag til globale fond, kan ­overføres

Sammendrag

Av de 500 mill. kroner som er satt av til Den globale vaksinealliansen GAVI i 2006, foreslås det å anvende inntil 19 mill. kroner i 2006 til å støtte International Finance Facility for Immunisation (IFFIm Co) som er en ny internasjonal finansieringsmekanisme for vaksinebistand.

Støtten gis til den nyopprettede britiske stiftelsen GAVI Fund Affiliate og foreslås å utgjøre 27 mill. USD i perioden 2006-2010, jf. forslag til romertallsvedtak. GAVI Fund Affiliate vil overføre sine krav mot giverne til en annen nyopprettet britisk stiftelse IFFIm Co. IFFIm Co vil deretter låne inn penger i kapitalmarkedet ved å utstede obligasjoner. Lånemidlene vil bli benyttet til å finansiere internasjonale vaksinetiltak godkjent av styret for Den globale vaksinealliansen GAVI.

Flere andre givere har gitt tilsagn om å støtte IFFIm. For at IFFIm Co skal få gunstigst mulige lånevilkår i kapitalmarkedet, er man avhengig av at de deltakende giverlandene avgir rettslig bindende forpliktelser som dekker den tidshorisonten man forplikter seg innenfor. Dette gjelder også for Norges vedkommende.

Tidspunkt og beløp for låneopptakene vurderes løpende i forhold til kapitalmarkedet. Avtaleverket pålegger ikke IFFIm Co å dokumentere at utbetalingene fra giverne vil bli brukt opp i løpet av ett år. Dette kan innbære at utbetalte midler akkumuleres. IFFIm Co forbeholder seg videre retten til å bruke fordringene mot giverne som sikkerhet for lånene.

Et stortingsvedtak av 8. november 1984 innebærer at tilskudd skal utbetales så nær opp til oppgjørstidspunktene som mulig. Etter Utenriksdepartementets vurdering kan det derfor være behov for Stortingets samtykke til å fravike nevnte stortingsvedtak for å kunne inngå avtale med mottaker som åpner for å utbetale tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås det innenfor beløpet som er satt av til Den globale vaksinealliansen GAVI å bidra med 50 mill. kroner til vaksinasjonsforskning koordinert av Norges forskningsråd. Midlene foreslås ompostert til kap. 165 post 70 Forskning og høyere utdanning for å bli underlagt prinsippene som ligger til grunn for annen støtte under Utenriksdepartementets forskningsbevilgning.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser dessuten til forslag til vedtak VI under kapittel 21 Komiteens tilråding.

3.11 Kap. 172 Gjeldslettetiltak

3.11.1 Post 70 Deltakelse i internasjonale ­gjeldsoperasjoner, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bidra med samlet 240 mill. kroner i løpet av inntil 5 år til en ny låneordning i Det internasjonale pengefondet, IMF. Ordningen er etablert for å kunne yte lån raskt og på gunstige vilkår til fattige land som utsettes for ytre sjokk som gir negative utslag på betalingsbalansen. IMF har forespurt 51 land og totalt bedt om om lag 5 mrd. kroner i lån og subsidier. Det norske bidraget vil bli anvendt til å subsidiere utlånsrenten og skal dekkes innenfor den til enhver tid gjeldende bistandsrammen. Låneordningen forutsetter at giverne forplikter seg til flerårige bidrag, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

3.12 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

3.12.1 Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid

Sammendrag

Handlingsplanen for søkerlandene til EU ble avsluttet i 2004. Det gjenstår et mindreforbruk til formålet på 3,3 mill. kroner som ikke er disponert på kap. 197 post 70. Mindreforbruket skyldes tilbakeførte midler fra mottakere som ikke har kunnet benytte tildelte midler fullt ut, og mindreforbruket er overført fra 2005.

Det foreslås å overføre 500 000 kroner til kap. 100 post 1 for å gjennomføre en evaluering av arbeidet med handlingsplanen, jf. omtale under kap. 100 post 1.

Det foreslås videre å overføre 1 mill. kroner til kap. 100 post 1 i forbindelse med dekning av utgifter til møter i utenriksministerens ekspertutvalg for nordområdene, jf. omtale under kap. 100 post 1.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med til sammen 4,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.13 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

3.13.1 Bistandssatsing

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringens annonserte historiske fattigdomssatsing har få eller ingen spor i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett - det være seg nasjonalt eller internasjonalt. Mens den forrige regjering etterlot seg en bistandssatsing på 0,97 pst. av BNI etter behandlingen av RNB 2005, er denne nå nede i 0,91 pst. av BNI som følge av Regjeringens forslag til revidert budsjett - stikk i strid med løftene fra Regjeringen i Soria Moria-erklæringen.

4. Kunnskapsdepartementet

4.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200)

4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det overført midler fra daværende Barne- og familiedepartementets driftsbudsjett til Utdannings- og forsknings­departementet i forbindelse med overføring av ansvaret for barnehageforvaltningen. Etter at det opprinnelige overføringsbeløpet ble vedtatt, har det skjedd enkelte endringer, blant annet i lønnsvilkårene for de ansatte som ble overført. Som en følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 375 000 kroner mot en tilvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 800 post 1 under Barne- og likestillingsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2 Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)

4.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) ble av Stortinget tilbakeført til kap. 204 etter at den i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Utdannings- og forsk­ningsdepartementet ble foreslått overført til kap. 220, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005). Ved gjenopprettelsen ble det ikke knyttet noen merinntektsfullmakt til kap. 204. FUG har dermed kun fått overføre 53 000 kroner i ubrukte midler av et totalbeløp på 285 000 kroner fra 2005 til 2006.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 232 000 kroner, som er lik differansen mellom de ubrukte og de overførte midlene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at foreldreengasjementet i grunnskolen blir stadig mer viktig. Foreldreutvalget for grunnskolen spiller en viktig rolle for å bygge foreldrekompetanse. FUG har vært underfinansiert i en lengre periode og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknad og forslag i Budsjett-innst. nr. 12 (2005-2006). FUG har overfor kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gitt utrykk for at pågangen fra foreldre har økt vesentlig og at sekretariatsfunksjonen ikke er dimensjonert for den økte pågangen. Disse medlemmer mener det er viktig å gjøre FUG mer operativ.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 1 232 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
204		Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 232 000
		fra kr 5 751 000 til kr 6 983 000"

4.3 Kap. 207 (Ny) Aktive Foreldre

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i Budsjett-innst. 12 (2005-2006) om organisasjonen Aktive Foreldre, hvor en enstemmig komité skriver:

"Komiteen ser at Aktive Foreldre kan spille en viktig rolle for foreldre som trenger hjelp og veiledning". Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet hadde følgende tilleggsmerknad:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor be departementet vurdere om organisasjonen bør få statlig økonomisk støtte for å videreutvikle driften av organisasjonen og styrke det informative arbeidet overfor foreldrene. Disse medlemmer ber departementet vurdere dette frem mot Revidert nasjonal-budsjett for 2006".

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke berører dette tema overhodet og vil derfor fremme forslag om en konkret ordning med statlig økonomisk støtte, over et nytt kap. 207 post 1. Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 500 000, tilsvarende en økning på kr 500 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
207		Aktive Foreldre
	1	Driftsutgifter, bevilges med	500 000"

4.4 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående ­skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved de to statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er det behov for å styrke det varierte utdanningstilbudet og imøtekomme et økt behov for spesialundervisning. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 230 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de to statlige samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok med 1,3 mill. kroner. Regjeringen viser til behovet for et mer variert undervisningstilbud, samt økt behov for spesialundervisning. Disse medlemmer mener den foreslåtte inndekningen av kap. 230 post 21 er lite heldig. Kap. 230 post 21 er spesielle driftsutgifter til kompetansesenter for spesialundervisning. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) om opplæring på samisk.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)

4.5.1 Post 60 Tilskudd til landslinjer

Sammendrag

Aust-Agder fylkeskommune vil legge ned landslinjetilbudet ved Valle videregående skole innen musikk, dans, drama med fordypning folkemusikk fra høsten 2006 fordi søkningen er for liten. Kunnskapsdepartementet vurderer om den frigjorte bevilgningen kan brukes til å gi andre fylkeskommunale tilbud status som landslinje, eller til styrking av eksisterende landslinjer.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.5.2 Post 62 (Ny) Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring

Sammendrag

Regjeringen har som mål å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Samtidig er det ønskelig å stimulere til bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Som et ledd i arbeidet med å få ned kostnadene for den enkelte elev gjennom økt tilgang til og bruk av digitale læremidler foreslår Regjeringen å bevilge 50 mill. kroner som en satsing på utvikling og bruk av digitale læremidler. Fylkeskommunene inviteres til å søke om midler til utvikling og bruk av digitale læremidler. Søknadene fra fylkeskommunene kan omfatte en, flere, eventuelt alle videregående skoler i fylkeskommunen, og den kan omfatte ett eller flere fag. Målsettingen med tilskuddet er å stimulere til utvikling og bruk av digitale læremidler, samt å bidra til å redusere elevenes utgifter til læremidler.

Midlene kan nyttes til anskaffelse av eller til lokal utvikling av digitale læremidler. Midlene skal ikke nyttes til tilrettelegging av digital infrastruktur for læring. Det legges opp til å prioritere søknader som innebærer interfylkeskommunalt samarbeid.

Det ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) sagt at Kunnskapsdepartementet vil utrede mulige modeller for og økonomiske konsekvenser av å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet har satt i gang dette arbeidet, og vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tilskuddet til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående skole. Disse medlemmer forutsetter at dette tilskuddet også må komme elever i videregående friskoler til gode.

Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringen tar på alvor den digitale utfordringen som videregående opplæring står overfor, og at Regjeringen derfor ønsker å stimulere til bruk av digitale verktøy.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette er i tråd med Fremskrittspartiets politikk og tidligere forslag i Stortinget. Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringens satsning på fritt skolemateriell til elever i videregående opplæring er for svakt, og vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Regjeringen stadfester sitt mål om å innføre gratis læremidler i videregående opplæring, og vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette medlem merker seg også at Regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett legger opp til en bevilgning på 50 mill. kroner til økt satsting på utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Dette medlem mener en slik satsing er viktig, men stiller spørsmål ved størrelsen på Regjeringens bevilgning, all den tid man står overfor store utfordringer i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Dette medlem vil derfor foreslå å redusere bevilgningen med 12,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og heller benytte disse midlene til å styrke Kunnskapsløftet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
225		Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)
	62	(NY) Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring, bevilges med	37 500 000"

4.5.3 Post 64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring for barn med et annet morsmål enn norsk og samisk, samt opplæring for barn og unge i statlige asylmottak. Nye anslag viser en reduksjon i antall personer som omfattes av ordningen, i forhold til anslaget lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.5.4 Post 68 Tilskudd til opplæring innenfor ­kriminalomsorgen

Sammendrag

Regjeringen foreslår å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006, jf. omtale under kap. 430 post 1 under Justisdepartementet. For å dekke utgifter knyttet til økt opplæring som følge av kapasitetsøkningen, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og har utover det ingen merknader til Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil komme tilbake til dimensjoneringen av tilbudet ved behandling av statsbudsjettet for 2007.

4.5.5 Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Sammendrag

Noen virksomheter i rusomsorgen har den senere tid hatt problemer med å få betaling fra enkelte av elevenes hjemkommuner. Dette stiller disse virksomhetene i en vanskelig økonomisk situasjon. Fossum-kollektivet er gjennom Stortingets vedtak sikret midler til drift inntil en varig finansieringsordning er på plass, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge 1,3 mill. kroner for å finansiere skoledriften ved Tyrilikollektivet høsten 2006 gjennom en omprioritering på posten.

Kunnskapsdepartementet viser til at det er fremmet forslag om å endre de bestemmelsene i opplæringsloven som regulerer opplæringsansvaret for pasienter i private helseinstitusjoner og beboere i barneverninstitusjoner, jf. Ot.prp. nr. 59 (2005-2006). Departementet vil komme tilbake med forslag om en varig finansieringsordning i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig at virksomheter lik Fossum- og Tyrilikollektivene er sikret en forutsigbar finansiering. Disse medlemmene ser derfor frem til at Regjeringen skal legge frem et forslag om varig finansieringsordning i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

4.5.6 Post 76 Leksehjelp

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at den såkalte "enhetsskolen" viser seg å reprodusere, forsterke og utdype forskjeller mellom elevene som følge av ulik sosial bakgrunn. Elevenes læringsutbytte og muligheter til å klare seg godt på skolen varierer sterkt, og elevenes hjemmebakgrunn og graden av oppfølging fra foreldrene er i stor grad medbestemmende. Fra høsten 2006 innføres det store Kunnskapsløftet i grunnutdanningen. Blant annet vil fokus på fem grunnleggende ferdigheter, nye læreplaner med tydelige kompetansemål, og lokal metodefrihet for å sikre bedre tilpasset opplæring være med på å gi mer og bedre læring for alle elever. Dette vil bidra til at skolen kan oppfylle et av sine viktige samfunnsoppdrag: å sikre alle barn like muligheter uavhengig av bakgrunn.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006) la inn 5 mill. kroner til ulike prøveprosjekt med leksehjelp i skoletiden. Dette er et svært viktig tiltak for å sikre god oppfølging av alle elever, og det bidrar til å gi barn like muligheter. Leksehjelpen utføres mange steder av frivillige, som f.eks. Røde Kors. Det er positivt at frivillige bidrar til leksehjelpsordninger. Disse medlemmer ønsker en markert økning i satsningen på leksehjelpsprosjekter for å bidra til å realisere Kunnskapsløftets mål og økt læringsutbytte for alle elever, og foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
225		Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)
	76	(NY) Leksehjelp, bevilges med	50 000 000"

4.6 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225)

4.6.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Bevilgningsbehovet på posten fastsettes med utgangspunkt i bevilgningsbehovet til opplæring for barn i statlige asylmottak, jf. kap. 225 post 64. På bakgrunn av nye anslag for personer som omfattes av ordningen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med om lag 6,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunn­opplæringen

4.7.1 Post 21 Særskilte driftsutgifter

Sammendrag

Justissekretariatene mottar søknader om billighetserstatninger på blant annet utdanningsområdet. Sekretariatene oversender disse til Utdanningsdirektoratet for behandling og mottar deretter innstillinger fra direktoratet for kvalitetssikring og videre forsendelse til Billighetserstatningsutvalget for endelig avgjørelse. For å redusere saksbehandlingstiden for saker vedrørende utdanningsområdet, foreslås det å styrke bevilgningen til Justissekretariatene i 2006 med 1 mill. kroner gjennom en omprioritering på kap. 226 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med skolereformen Kunnskapsløftet som skal innføres fra høsten 2006, ble laget en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008. Strategien er forpliktende, og ble utarbeidet og underskrevet av blant annet det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet. For 2005 og 2006 er det bevilget 675 mill. kroner til kommuner og fylkeskommuner for å etter- og videreutdanne lærere. Disse medlemmer vil sterkt understreke viktigheten av en god organisering av etter- og videreutdanningstilbudet. Det er svært viktig at dette store løftet for kompetanseutvikling i grunnopplæringen blir gjennomført i tråd med forutsetningene og strategien, og at pengene kommer ut til lærerne og deretter til ele­vene gjennom enda bedre lærere. Gjennomføringen av Kunnskapsløftet er avhengig av at den utarbeidede strategien lykkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke satsningen utover det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet, og foreslår derfor å øremerke en tilleggsbevilgning til videreutdanning for lærere, med særlig vekt på opplæring i klasseledelse, med 25 mill. kroner. Midlene fordeles av Utdanningsdirektoratet etter søknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 25 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 25 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 946 209 000 til kr 971 209 000"

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på skolen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv. Dette medlem er glad for den brede politiske enigheten omkring innføringen av Kunnskapsløftet, men mener likevel at det er behov for en forsterket satsing på dette området. Dette behovet understrekes av at det har vært en organisatorisk svikt i arbeidet med å systematisk gjøre lærerne i stand til å møte det store kunnskapsløftet den norske skolen skal ta fra høsten. Bare to av ti lærere har fått nødvendig etterutdanning. Regjeringens svar på dette problemet er å kalle lærerne for "sutrete". Venstres svar er at lærerne er nøkkelen til en bedre skole.

Dette medlem fremmer derfor forslag om å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet.

Dette medlem viser også til at det er meldt inn et stort antall erstatningskrav når det gjelder billighetserstatningsordningen for eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Det er imidlertid en stor utfordring å få løst kapasiteten til å behandle disse søknadene. Siden dette angår eldre personer, er det viktig at sakene behandles raskt. Dette medlem registrerer at Regjeringen foreslår en økt bevilgning med 1 mill. kroner gjennom omprioritering, men mener at dette ikke er tilstrekkelig. Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningen med 2,0 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	202 000 000
		fra kr 946 209 000 til kr 1 148 209 000"

4.7.2 Post 22 Kompetanseår for lærere

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke viktigheten av at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. I samfunnsutviklingen endrer yrkene seg som fagene gjør det. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem mener det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene, og vil i denne sammenheng vise til Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem fremmer derfor forslag om 25 mill. kroner til forberedelse av innføringen av et kompetanseår.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	22	(NY) Kompetanseår lærere, bevilges med	25 000 000"

4.8 Kap. 230 Kompetansesenter for spesial­undervisning (jf. kap. 3230)

4.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bjørkåsen skole ved Vestlandske kompetansesenter ble etter avtale mellom staten og Hordaland fylkeskommune overført til fylkeskommunen fra 1. august 2005. I saldert budsjett for 2006 er det ikke tatt hensyn til statens ansvar for feriepengeutbetaling i 2006 for det grunnlag som ble opptjent de første sju månedene av opptjeningsåret 2005. Feriepenger for denne perioden er beregnet til 925 000 kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 925 000 kroner.

Som ledd i den videre utvikling av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) har Kunnskapsdepartementet vedtatt at de tre kompetansesentrene Eikelund, Søreide og Vestlandet slås sammen til én virksomhet fra 1. august 2006 under navnet Statped Vest. Siktemålet med sammenslåingen er å gi et bedre faglig tilbud til brukerne og en mer rasjonell organisering av tjenestetilbudet. Vedtaket er i tråd med de retningslinjer for utviklingen av Statped som ble gitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forsk­ningsdepartementet der det står at:

"Noverande mål, fagprofil og dimensjonering for det statlege spesialpedagogiske støttesystemet vil i hovudsak bli vidareførte, men med rom for fleksibilitet og justeringar over tid i tenesteproduksjon og organisering, i samsvar med endringar i faglege tilhøve og etterspurnad frå brukarane."

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 222 post 1, jf. omtale under kap. 222 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag til inndekning av utgiftsøkning over kap. 222 post 1. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 1 300 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på kr 1 300 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

4.9 Kap. 231 Barnehager

4.9.1 Sykehusbarnehager

Sammendrag

Familie- og kulturkomiteen hadde i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006) følgende merknad om den økonomiske situasjonen for sykehusbarnehagene:

"Denne negative utviklingen for sykehusbarnehagene og eventuelle nedleggelser av barnehagene kan også få alvorlige konsekvenser for rekruttering av arbeidskraft til sykehusene. Flertallet ber Regjeringen se på situasjonen snarest og komme tilbake til Stortinget i egnet form med mulige tiltak og løsninger."

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet arbeider i fellesskap med å kartlegge situasjonen for sykehusbarnehagene. Departementene vil i lys av kartleggingen vurdere behovet for tiltak og løsninger. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.9.2 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, ­overslagsbevilgning

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det lagt inn midler til offentlig tilskudd knyttet til helårsvirkningen av 11 200 opprettede heldagsplasser i 2005, noe som ble anslått å gi plass til om lag 8000 nye barn i barnehage. Foreløpige tall fra KOSTRA pr. 15. desember 2005 viser at om lag 10 500 nye barn begynte i barnehage i 2005. Kapasitetsveksten i barnehager i 2005 ble på 13 500 heldagsplasser. Som følge av at utbyggingen av nye barnehageplasser i 2005 ble høyere enn tidligere forutsatt, foreslås det å øke bevilgningene på posten med 133 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det lagt til grunn en kapasitetsvekst i barnehager på 11 200 heldagsplasser eller 8 000 nye barn i barnehage i 2006. Kunnskapsdepartementet foreslår at anslaget for kapasitetsveksten i barnehager i 2006 oppjusteres til samme nivå som i 2005, det vil si 13 500 nye heldagsplasser og om lag 10 500 nye barn i barnehage. Dette anslaget innebærer at kapasitetsveksten i sektoren i noe mindre grad enn tidligere antatt vil gå med til utvidet oppholdstid for barn som allerede har plass i barnehage. Departementet antar at 25 prosent av de nye barna som får plass i barnehage er over tre år, og at 25 prosent av alle nye barn starter i kommunal barnehage. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 233 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer full barnehagedekning, kvalitet i barnehagen og likebehandling mellom private og kommunale barnehager over lavest mulig pris. Disse medlemmer viser til at familier med stram økonomi ofte betaler redusert pris, noe de også gjorde før Stortinget vedtok å prioritere lavere pris til alle gjennom maksprisordningen. Disse medlemmer mener at familier med stram økonomi må sikres lavere foreldrebetaling gjennom andre ordningen. Disse medlemmer velger derfor å fastholde regjeringen Bondevik IIs forslag til barnehagepris i 2006 og å øke kvaliteten og barnehageutbyggingen gjennom økt satsing på likebehandling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, ned­settes med	354 000 000
		fra kr 11 701 619 000 til kr 11 347 619 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at etterspørselen etter barnehageplasser har eksplodert i tråd med at maksimalprisen for foreldrebetaling er senket. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle må prioriteres foran lavere pris. Slik sett er Regjeringens barnehagepolitikk mislykket, og det gir mest til dem som allerede har. Køene vokser som aldri før på tross av rekordhøye bevilgninger til barnehager over statsbudsjettene.

Dette medlem inviterer til en felles dugnad for å få løst problemene og foreslår derfor en moderat prisøkning - til kr 2 500 pr. måned for å frigjøre ytterligere midler til barnehageutbygging.

Dette medlem fremmer derfor forslag om å bevilge samlet 240 mill. kroner utover Regjeringens forslag til en generell satsing på å bygge flere barnehageplasser fordelt på postene 60, 61 og 65. En slik satsing vil kunne gi 3 560 nye heltidsplasser og dermed plass til anslagsvis 2 760 barn.

Dette medlem viser også til dette medlems forslag om å øke satsene i kontantstøtten med 5 pst., noe som vil føre til en noe lavere etterspørsel etter barnehageplasser jf. erfaringene fra det motsatte da Regjeringen valgte å senke kontantstøttesatsene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, forhøyes med	212 100 000
		fra kr 11 701 619 000 til kr 11 913 719 000"

"Stortinget ber Regjeringen øke maksimalprisen for en heltidsplass i barnehage til 2 500 kroner pr. måned fra 1. august 2006."

4.9.3 Post 61 Investeringstilskudd, overslags­bevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 86 mill. kroner knyttet til at anslaget for nye barn i barnehage i 2006 økes fra 8 000 til 10 500, jf. omtale under post 60.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader om barnehager under post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	61	Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	64 900 000
		fra kr 250 000 000 til kr 314 900 000"

4.9.4 Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Sammendrag

Utbygging av nye barnehageplasser i 2005 ble høyere enn tidligere forutsatt, jf. omtale under kap. 231 post 60. Som følge av dette foreslås det at tildelingen av skjønnsmidler i 2006 korrigeres i forhold til faktisk aktivitetsvekst i 2005. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 156 mill. kroner knyttet til etablering av nye barnehageplasser i 2005.

Tildelingspraksis av skjønnsmidlene til kommunene i 2005 var en videreføring av tildelingspraksis fra 2004. I 2005 ble det tildelt skjønnsmidler til kommunene knyttet til nye barnehageplasser opprettet i 2005 på grunnlag av et høyere kostnadsnivå i ikke-kommunale barnehager enn det som ble lagt til grunn ved budsjettering av posten i 2005 og 2006. I tillegg ble det tildelt skjønnsmidler basert på en egen beregning av tilskuddssats og antall plasser for treåringer som det ikke har vært budsjettert med.

For å sikre fortsatt høy utbyggingstakt og opprettholdelse av eksisterende barnehageplasser, er det etter Kunnskapsdepartementets vurdering nødvendig å gi forutsigbare og stabile rammevilkår for kommunene. Det foreslås derfor å videreføre tildelingspraksis for 2005 i tildelingen av skjønnsmidler for 2006 til kommunene knyttet til nye plasser som ble etablert i 2005. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 157,5 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet foreslår å legge til grunn samme utbygging av barnehageplasser i 2006 som det som faktisk ble bygget i 2005. Videre vil Kunnskapsdepartementet justere finansieringen for nye plasser til treåringer. På bakgrunn av det oppdaterte anslaget for utbygging av barnehageplasser i 2006, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 62 mill. kroner, inkludert ny beregningsmåte for sats for treåringer.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 375,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens ønske om forutsigbare og stabile rammevilkår i barnehagesektoren. Men i motsetning til Regjeringen ønsker disse medlemmer forutsigbarhet og stabilitet ikke bare for kommunene, men for alle barn, foreldre og for både offentlige og private som driver barnehager. Dette oppnås best ved reell likebehandling. Disse medlemmer er derfor skeptiske til å videreføre dagens tildelingspraksis for skjønnsmidler. Dagens praksis er en del av en modell som i realiteten forskjellsbehandler kommunale og private barnehageplasser, og dermed brukerne av disse plassene.

Disse medlemmer mener at bruken av skjønnsmidler til kommunene langt overstiger det reelle behovet for å utjevne forskjeller i kostnadsnivået mellom ulike deler av landet. I St.meld. nr. 24 (2002-2003), Innst. S. nr. 250 (2002-2003), skrev en samlet familiekomité at det vil "[...] være behov for en buffer [...] for å utjevne kostnadsforskjeller mellom kommuner. Denne er forutsatt å være 200 mill. kroner". Disse medlemmer merker seg at den økning som foreslås av Regjeringen er nesten dobbelt så stor som skjønnsmidlene var tenkt totalt å være.

Komiteens medlemmer fra Høyrevil understreke viktigheten av at full barnehagedekning oppnås snarest mulig. Disse medlemmer frykter at Regjeringens strategi ikke vil sikre full barnehagedekning innen utgangen av 2007. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som kan gi økt barnehageutbygging og kvalitet i barnehagene fremfor lavere makspris. Disse medlemmer vil derfor fastholde forslaget til makspris som foreslått av regjeringen Bondevik II for 2006.

Disse medlemmer mener at skjevfordelingen i tilskudd mellom kommunale og private barnehager skaper usikkerhet for utbyggere av private barnehager. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at de kommunale og private barnehagene sikres økonomisk likebehandling. Disse medlemmer vil derfor foreslå økte bevilgninger for å sikre en likere behandling av de private og kommunale barnehagene. For å sikre økt forutsigbarhet i den kommunal finansieringen av private barnehager vil disse medlemmer understreke at praktiseringen av regelverket om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager må gjennomgås og sikres.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at maksprisen ikke må medføre lavere kvalitet i barnehagene. Det er derfor nødvendig med økonomiske tiltak som kan bidra til å sikre kvaliteten.

Disse medlemmer foreslår derfor en økning i skjønnsmidlene på 150 mill. kroner utover Regjeringens forslag til økt likebehandling av private og kommunale barnehager og tiltak som sikrer kvaliteten i barnehagene. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning sikre økt fart i barnehageutbyggingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	65	Skjønnsmidler til barne­hager, forhøyes med	525 500 000
		fra kr 1 972 709 000 til kr 2 498 209 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader om barnehager under post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
231		Barnehager
	65	Skjønnsmidler til barne­hager, forhøyes med	359 500 000
		fra kr 1 972 709 000 til kr 2 332 209 000"

4.10 Kap. 253 Folkehøgskoler

4.10.1 Post 70 Tilskudd til folkehøgskoler

Sammendrag

Forhandlingsansvaret for folkehøyskolene er overført fra staten til den enkelte skole fra 1. mai 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Ved overføringen gjort i den forbindelse ble det beregnet kostnader for sju måneder, ikke åtte. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 315 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 253 post 71.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår en justering av kostnadene fordi det ved overføringen ble beregnet kostnader for sju måneder, ikke åtte. Disse medlemmer har merket seg at ca. 60 pst. av elevene ved folkehøyskolene følger kortkurs med varighet fra 3 dager til 16 uker, og legger til grunn at det dermed er mulig for skolene å foreta nødvendig tilpasning innenfor rammen. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets samlede prioritering innenfor utdanningsområdet.

Disse medlemmergår imot Regjeringens forslag.

4.10.2 Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 315 000 kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 253 post 70, jf. omtale under kap. 253 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

4.11.1 Post 70 Tilskudd til studieforbund

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Flertallet ber departementet følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som kan motvirke en eventuell uønsket utvikling."

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 27 mill. kroner for å dempe uheldige virkninger av reduksjonen i statstilskuddet og for å gi studieforbundene og medlemsorganisasjonene tid til omstilling. Kunnskapsdepartementet vil videre vurdere mulighetene for å foreta endringer i ordningen som kan forenkle rapporteringen og redusere de administrative utgiftene for mottakerne, eventuelt kombinert med en målretting av tilskuddet mot bestemte grupper. I samarbeid med SSB og Vox vil departementet også videreutvikle statistikkverktøyet for å bedre grunnlaget for å vurdere resultatene av tilskuddsordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), der komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ba departementet foreta en helhetlig gjennomgang av lov- og regelverket for voksenopplæring. Gjennomgangen bør ha det formål at studieforbundenes rolle i utdanningen defineres, og at forventningen til studieforbund klargjøres sammen med arbeidsoppgaver og hvordan dette arbeidet skal foregå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i flere år har vært diskusjoner rundt nivået på statsstøtten til studieforbundene. Studieforbundene er svært ulike, og ivaretar forskjellige oppgaver. Reduserte bevilgninger fører til lavere aktivitetsnivå for alle typer studieforbund, uavhengig av hvilke formål forbundene har.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en reduksjon i kurstilbud over tid, og i tillegg vil disse medlemmer prioritere kompetansegivende utdanningstilbud.

Disse medlemmergår imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det er spesielt viktig at de studieforbundene som driver utdannings- og opplæringsvirkesomhet sikres fortsatt statlig støtte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av statsstøtten til studieforbundene, med tanke på å sikre fortsatt støtte til de studieforbundene som driver utdannings- og opplæringsvirksomhet."

4.11.2 Post 71 Tilskudd til fjernundervisning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige undervisningstilbud innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning. Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av jobb. Disse medlemmer anser det for å være et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnets beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisingen. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere til at flere benytter seg av dette tilbudet innenfor spesielt etter- og videreutdanning. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen tilskudd til fjernundervisning med kr 2 000 000.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 2 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 2 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
254		Tilskudd til voksenopplæring
	71	Tilskudd til fjernundervisning, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 11 063 000 til kr 13 063 000"

4.12 Kap. 256 Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (jf. kap. 3256)

Sammendrag

Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet ble opprettet i 2001 og virksomheten ledes av et styre. Vox er et ordinært forvaltningsorgan og er underlagt det administrative og økonomiske regelverket som gjelder generelt i staten. Styret for Vox har gitt uttrykk for at styrets handlingsrom oppleves som for begrenset og har bedt om at Kunnskapsdepartementet avklarer styrets rolle. Departementet har kommet til at styret for Vox bør avvikles. Styrets medlemmer fritas fra sine verv 1. juli 2006. Styrets ansvar og oppgaver overføres til virksomhetsleder fra samme dato.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om at styret for Vox avvikles, og viser i den forbindelse til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) under kap. 256 og kap. 258.

4.13 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

4.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen Stoltenberg II har videreført arbeidet som regjeringen Bondevik II startet med å sikre voksne grunnleggende ferdigheter og basiskompetanse som er nødvendig for å mestre krav og omstillingsprosesser i samfunns- og arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er behov for en ytterligere styrking av feltet, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:10 (2005-2006) fra Høyre om å innføre en ordning med spesifiserte rettigheter til grunnopplæring for voksne. Stortinget ba da Regjeringen komme tilbake med en egen sak om hvordan man kan sikre voksnes rett til grunnopplæring. Disse medlemmer ber om at Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt.

Disse medlemmer vil peke på at OECD våren 2005 la frem resultatene fra den omfattende undersøkelsen "Adult Literacy and Lifeskill Survey" (ALL). Undersøkelsen viser at over 400 000 personer av den voksne befolkning (i gruppen 16-65 år) i Norge er så dårlig i lesing av tekst og forståelse av tall, at de scorer under det nivået som internasjonale leseforskere ser som nødvendig for å kunne fungere godt i et moderne arbeidsliv. Gruppen lesesvake er overrepresentert blant arbeidsledige og støttemottagere, og gruppen er spesielt sårbar for omstillinger i arbeidslivet. Undersøkelsene viser også at enkelte minoritetsgrupper har langt større andel voksne med svake ferdigheter enn flertallet av befolkningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
257		Program for basiskompetanse i arbeidslivet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 24 490 000 til kr 34 490 000"

4.14 Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid

Sammendrag

Fra 1. januar 2004 ble det økonomiske og juridiske ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Dette ansvaret er nå overført til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kunnskapsdepartementet har det faglige ansvaret. Det faglige ansvaret skal overføres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet fra 1. januar 2007. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.15 Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

4.15.1 Post 74 Studentbarnehager

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er betenkelig at samtidig som foreldrebetalingen i barnehagene generelt reduseres, så økes den tilsvarende for studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader. Tilskuddet til studentbarnehagene over Kunnskapsdepartementets budsjett er et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre lik mulighet til utdanning. Studentbarnehagene har et tilbud spesielt tilpasset studenter, bl.a. kvelds- og lørdagsåpne barnehager, sommeråpent og utvidet åpningstid i eksamensperioder.

Disse medlemmer vil påpeke at studentbarnehagene utgjør et svært viktig velferdstilbud for studenter. Det er av avgjørende betyning for studenter med barn at de har denne type tilbud. Disse medlemmer registrerer Regjeringens satsing på 694 mill. kroner i sitt forslag, og merker seg også at studentbarnehagene ikke er blitt tilgodesett i denne satsingen. Disse medlemmer viser til kuttet på 10 mill. kroner til disse barnehagene i inneværende budsjett, og legger frem forslag om å bevilge 10 mill. kroner for å gjenopprette denne reduksjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
270		Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
	74	Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 67 684 000 til kr 77 684 000"

4.15.2 Post 75 Tilskudd til bygging av student­boliger, kan overføres

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet viser til Stortingets tidligere vedtak om salg av Schultzgate 7 i Oslo, jf. blant annet Budsjett-innst. nr. 12 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2005-2006). Departementet leverte oppsigelse av leieforholdet til Studenterhuset 15. februar 2006. Studenterhuset har protestert på oppsigelsen og ønsker å etablere en stiftelse som skal overta eiendommen. Departementet vil derfor utrede alternative løsninger til salg nærmere før det avgjøres hva som skal skje med bygningen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om at Regjeringen utreder alternative løsninger til salg av Studenterhuset i Schultzgate 7 i Oslo, og forventer at overdragelse til en stiftelse blir en del av denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken om Studenterhuset i Schultzgate 7 i Oslo i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer vil i denne forbindelse påpeke viktigheten av at Studenterhuset fremdeles bør kunne drives som et studenthus, dog at det arbeides med alternative løsninger i stedet for salg. Disse medlemmer ser det som viktig at Studenterhusets historie og egenart blir videreført, og at en sikrer de 69 studentplassene som huset tilbyr i dag.

4.16 Kap. 271 Universiteter

4.16.1 Post 50 Basisfinansiering statlige ­universiteter

Sammendrag

Det er i dag fem regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK). Komiteene skal gi en etisk vurdering av samtlige biomedisinske forskningsprosjekter som involverer mennesker. De skal også vurdere opprettelse av forskningsbiobanker i henhold til biobankloven.

Antallet prosjekter som skal underlegges etisk vurdering har økt sterkt de senere årene. Økningen har vært særlig stor i Oslo-området. Tross økte bevilgninger i 2006, er systemet overbelastet. For å sikre forsvarlig behandling av sakene er det behov for å opprette en ekstra komité i helseregion Sør, samt å styrke sekretariatet. Den nye komiteen skal være virksom fra sommeren 2006. Universitetet i Oslo har ansvar for REK Sør-Norge. På bakgrunn av dette foreslår Kunnskapsdepartementet å øke bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 287 post 21 i 2006. Midlene kommer i tillegg til det Universitetet i Oslo benytter i dag.

Kunnskapsdepartementet utreder mer permanente styrkingstiltak, herunder hvordan komitésystemet kan organisere arbeidet bedre. Departementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om å opprette en egen ekstra komité for medisinsk forskningsetikk i helseregion Sør, og ser frem til Regjeringens forslag om hvordan komitésystemet kan organisere arbeidet bedre.

4.17 Kap. 275 Høyskoler

4.17.1 Post 50 Basisfinansiering statlige høyskoler

Sammendrag

Stortinget bevilget høsten 2003 10,5 mill. kroner for å finansiere statens bidrag til kjøp av klokkedykkerutstyr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004) og St.prp. nr. 63 (2003-2004). Forutsetningene som lå til grunn for vedtaket har endret seg på avgjørende punkter. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Høgskolen i Bergen i oppdrag å foreta en fornyet vurdering av organisering og behov i tilslutning til etablering av en metningsdykkerutdanning (klokkedykkerutdanning) i Norge. Departementet forutsetter at høyskolen samrår seg med oljeselskapene og andre relevante kompetansemiljø i denne forbindelse. Departementet vil komme nærmere tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Statens håndverk- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi, Statens teaterhøgskole, Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole ble samorganisert til Kunsthøgskolen i Oslo i 1996. Stortinget vedtok ved samorganiseringen at høgskolene skulle samlokaliseres, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995-1996).

Byggetrinn I ble ferdigstilt høsten 2003. Byggetrinn II er planlagt med 24 000 kvm brutto og er planlagt ferdigstilt i 2008-2009. Forprosjektet for byggetrinn II er ferdig, jf. Innst. S. nr. 85 (2004-2005) og St.meld. nr. 19 (2004-2005) og gjennomgås nå i en ekstern kvalitetssikring. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.17.2 Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006 hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006):

"Komiteen vil be departementet om en samlet gjennomgang av statlige tilskudd til private høyskoler. Departementet bes komme tilbake med en vurdering av hva som vil være rimelig nivå på statlige tilskudd for at disse ikke-kommersielle skolene skal kunne utføre sitt viktige samfunnsoppdrag."

Regjeringen foreslår å styrke helse- og omsorgs- og lærerutdanningene med 4 mill. kroner. Økningen fordeles med 1 mill. kroner til Høgskolen Diakonova, 2 mill. kroner til Lovisenberg diakonale høgskole, 200 000 kroner til Norsk Lærerakademi (bachelor- og masterstudier), 200 000 kroner til Norsk Lærerakademi (lærerhøgskolen), 500 000 kroner til Betanien diako­nale høgskole og 100 000 kroner til Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutdanning. Kunnskapsdepartementet vil komme nærmere tilbake til komiteens merknad i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge. Disse skolene har lang tradisjon for å oppfylle viktige samfunnsoppdrag. Blant annet utdanner private høyskoler en betydelig andel av førskolelærere, lærere og sykepleiere, i tillegg til en rekke andre yrker. Disse medlemmer viser til at førskolelærerutdanningen og lærerutdanningen er to utdanningsområder som i tiden fremover kommer til å ha en betydelig underdekning. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er uheldig at flertallsregjeringen ikke gjenoppretter kuttet i tilskuddet til flere private høyskoler som driver denne type utdanning. Disse medlemmermener kuttene vil få konsekvenser for det tilbudet skolene gir. Disse medlemmer mener at alle skoler, inkludert de private høyskolene, har behov for å tenke langsiktig i sin satsing. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke posten med 13,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til de private høyskolene for å rette opp kuttene som ble vedtatt under budsjettbehandlingen i høst.

Med denne økningen tilbakeføres basisfinansieringen til nivået i regjeringen Bondevik IIs forslag, og alle kuttene fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og fagkomiteens behandling gjenopprettes.

Bevilgningen fordeles slik på skolene:

• – Norges Informasjonsteknologiske Høyskole: 1,5 mill. kroner.

• – Mediehøgskolen Gimlekollen: 1,6 mill. kroner.

• – Norsk lærerakademi Bachelor- og masterstudier: 1,1 mill. kroner.

• – Norsk lærerakademi Lærerhøgskolen: 3,3 mill. kroner.

• – Handelshøyskolen BI: 2,0 mill. kroner.

• – Dronning Mauds Minne Høgskolen: 1,0 mill. kroner.

• – Norsk Reiselivshøyskole: 1,6 mill. kroner.

• – Den norske Eurytmihøgskolen: 0,2 mill. kroner.

• – Oslo Markedshøyskole: 1,0 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	17 300 000
		fra kr 304 665 000 til kr 321 965 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke det unike studietilbudet som Høgskolen i Staffenfeldtsgate gir innen musikk, menighet, organisasjon og ledelse, og ber Regjeringen vektlegge det faktum at skolen driver utøvende musikkutdanning i sin vurdering.

4.18 Kap. 276 Fagskoleutdanning

4.18.1 Post 71 (Ny) Øvrige godkjente fagskoler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget i 2003 vedtok en ny lov om fagskoleutdanning. Fagskolene tilbyr kortere, yrkesrettede utdanninger på mellom et halvt og to år, og fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning er et selvstendig alternativ til høyere utdanning, og ivaretar behovet for korte og fleksible utdanninger som kan møte arbeidsmarkedets behov raskt. Høyere utdanning ved universiteter og høyskoler er i Norge gratis. Med unntak av de toårige tekniske fagskoleutdanningene, finnes det ikke finansieringsordning for fagskolene. Særlig med bakgrunn i at fagskolenes tilbud er alternativer til gratis høyere utdanning, bør det finnes en finansieringsordninger for fagskolene.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt Regjeringen legge fram en finansieringsordning for fagskolene, og at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), ble varslet at departementet tok sikte på å gi en tilbakemelding til Stortinget.

Disse medlemmer mener at det haster med en avklaring for fagskolene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en finansieringsordning for fagskolene i statsbudsjettet for 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å få samlet alle bevilgninger til fagskoler under ett kapittel, og sikre fagskolene lik finansiering. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må innføres en foreløpig finansieringsordning for nye fagskoler innen helse- og sosialfag ut fra prinsippet om å prioritere viktige samfunnsområder.

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 10 000 000, tilsvarende en økning på kr 10 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
276		Fagskoleutdanning
	71	(NY) Øvrige godkjente ­fagskoler, bevilges med	10 000 000"

"Stortinget ber Regjeringen innføre en foreløpig finansieringsordning for nye fagskoler innen helse- og sosialfag ut fra prinsippet om å prioritere viktige samfunnsområder."

4.19 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler (jf. kap. 3281)

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet har sammen med Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet utredet trafikkflygerutdanning, jf. kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). På bakgrunn av utredningen mener Kunnskapsdepartementet at utdanningen bør lokaliseres i Norge ved en eventuell offentlig finansiering. En nasjonal utdanning vil over tid kunne sikre viktig og nødvendig kompetanse i Norge. Det bør også bare være én utdanning slik at ressursene ikke spres på flere fagmiljøer. Utdanningen må også være akkreditert som fagskoleutdanning eller høyere utdanning. En fagskoleutdanning kan eventuelt utfylles med tilpassede utdanninger ved universiteter eller høyskoler. Det er imidlertid departementets ønske at en fagskoleutdanning over noe tid kan utvikles til høyere utdanning. Selve flygerutdanningen bør imidlertid tilbys som en integrert og helhetlig utdanning. Flyselskapene som avtakere av nyutdannede flygere har pekt på Norwegian Aviation College AS (NAC) på Bardufoss som det beste fagmiljøet for et samarbeid med høyere utdanning om trafikkflygerutdanning. Departementet vil også peke på at det bare er NAC som tilbyr en integrert utdanning lokalisert i Norge, og departementet mener således at en evt. fremtidig statlig finansiert trafikkflyverutdanning må bygge på miljøet på Bardufoss/Tromsø. Stortinget vedtok i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2005 å bevilge 4,5 mill. kroner som tilskudd til flyverskole i Tromsø/Bardufoss. På bakgrunn av dette tildelte departementet 4,5 mill. kroner til NAC i Bardufoss. Denne tildelingen har blitt klaget inn for EFTA Surveillance Authority (ESA). Departementet har kommentert klagen overfor ESA og vil avvente den videre behandlingen av klagen før ytterligere midler eventuelt utbetales.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har gjennomført en evaluering og akkreditering av alle sykepleierutdanningene, samt to masterstudium i sykepleiervitenskap. Evalueringen avdekket svakheter, og nesten alle institusjonene må innen bestemte tidsfrister gjøre forbedringer for å tilfredsstille kravene til NOKUT for fortsatt å kunne tilby sykepleierutdanning. Det ligger særlig en utfordring i å tilfredsstille kravet om at 20 prosent av undervisningspersonalet skal ha førstestillingskompetanse. Dette kravet må være oppfylt innen november 2007. For å kunne opprettholde det samlede opptaket til sykepleierutdanningen foreslår Regjeringen å bevilge midler til frikjøp av personer i førstelektorprogram for å stimulere til at flest mulig fullfører på normert tid. Det foreslås videre å bevilge midler til tiltak for å lette tilgangen på personer til bedømmelseskomiteer for opprykk og til annet koordineringsarbeid. Tiltakene forutsettes satt i gang omgående. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en engangsbevilgning på 11,9 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende sykepleierutdanning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen av trafikkflygerutdanningen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre viser til engangsbevilgningen i forbindelse med NOKUTs evaluering og akkreditering av sykepleierutdanningen. Disse medlemmer forutsetter at bevilgningen også kommer de private sykepleierhøgskolene til gode.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at UIO, UIB, UiTø, NTNU og UmB i statsbudsjettet for 2004 fikk 5,5 mill. kroner til opprettelse av TTO (Technology Transfer Office). I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) skiver komiteen:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, ber departementet vurdere å legge til rette for etablering av teknologioverføringskontor også ved andre universiteter og høgskoler hvor det er sterke teknologimiljøer."

Disse medlemmer viser til at siden dette har den daværende Høgskolen i Stavanger fått universitetsstatus, Universitetet i Stavanger (UiS). UiS har et sterkt teknologimiljø, spesielt knyttet til petroleumsteknologi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at UiS får en etableringstøtte for TTO på linje med de andre universitetene og foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	13 400 000
		fra kr 327 260 000 til kr 340 660 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar omtalen av trafikkflygerutdanningen til orientering. Disse medlemmer viser til at Regjeringen mener flygerutdanningen skal samles på ett sted, og at det beste stedet vil være Bardufoss ved NAC. Disse medlemmer er skeptisk til en monopolisering av trafikkflygerutdanningen og viser til at det er flere tilbydere av slik utdanning i dag.

Disse medlemmer viser videre til vedtak i budsjettet for 2006 hvor NAC får 4,5 mill. kroner i statlig støtte som en videreføring av beløpet bevilget i revidert budsjett for 2005. Avgjørelsen er klaget inn for ESA, hvilket har ført til at pengene for 2006 ikke er utbetalt til NAC. Disse medlemmer er kjent med at NAC har en meget anstrengt økonomi på grunn av den mang­lende utbetalingen. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at NAC får tilgang til midlene i påvente av avgjørelsen fra ESA og en endelig avklaring på fremtidig finansieringsordning for trafikkflygerutdanningen.

Etter disse medlemmers oppfatning vil det være viktig å vedta en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilbydere av slik utdanning. På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at utdanning som skal være berettiget til offentlig støtte, skal være akkreditert på fagskolenivå eller høyere.

Disse medlemmer mener det er viktig at fagmiljøene samarbeider om å få til en best mulig nasjonal trafikkflygerutdanning. Disse medlemmer er videre kjent med at Høyskolen i Agder planlegger oppstart av en generell luftfartsutdanning innenfor flere ulike luftfartsfag. Disse medlemmer støtter dette initiativet og legger til grunn at initiativet ikke er avhengig av at det også etableres trafikkflygerutdanning ved HiA, men at høyskolen mener det vil være en fordel med noen få slike studieplasser for å sikre bredden og helheten i fagtilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller høyere fra 2007."

"Stortinget ber Regjeringen finne midlertidige finansielle løsninger for NAC inntil permanente løsninger er på plass."

4.19.2 Post 51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning

Sammendrag

Senter for internasjonalisering av høyere utdanning ble nettobudsjettert fra 1. januar 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Ved omdanningen ble det ikke overført midler til dekning av feriepengeforpliktelser for 2005 til utbetaling i 2006. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,68 mill. kroner for å dekke disse forpliktelsene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.20 Kap. 283 Meteorologiformål

4.20.1 Post 72 Internasjonale samarbeids­prosjekter

Sammendrag

Bevilgningen skal dekke Norges kontingentutgifter ved deltakelse i internasjonale meteorologiorganisasjoner og samarbeidsprosjekter. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 19,4 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak at andre termin av medlemskontingent i den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satteliter (EUMETSAT) dekkes av midler fra Norges andel i Working Capital Fund, som er et arbeidsfond under EUMETSAT.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.21 Kap. 285 Norges forskningsråd

4.21.1 Post 55 Administrasjon

Sammendrag

Eiendomsforvaltning til Norges forskningsråd tar utgangspunkt i Stortingets forutsetninger om at arealene som ble overdratt fra daværende Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF) skal utvik­les og utnyttes til forskningsformål, jf. Innst. S. nr. 199 (1952-1953). Ved etableringen av Norges forsk­ningsråd i 1993, ble NTNFs rettigheter og forpliktelser overført til Norges forskningsråd. Stortinget har forutsatt at det ikke skal gis ytterligere statlige tilskudd til videreutvikling av Forskningsrådets eiendomsmasse. Eiendomsforvaltningen i Forskningsrådet ivaretas gjennom et særskilt, selvfinansierende eiendomsfond, med eget budsjett og regnskap. Eiendomsfondet skal i henhold til statuttene tjene forskningsstrategiske mål.

På sikt ønsker Norges forskningsråd å bygge ned sin eiendomsvirksomhet.

Aktuelle avhendinger i 2006 er områder i Gaustadbekkdalen til Statsbygg for bygging av nybygg for Institutt for informatikk (IFI 2) ved Universitetet i Oslo og en parsell som grenser opp mot Statsbyggs eiendommer og som ønskes utnyttet samlet for undervisnings- og forskningsformål. Salgsinntektene skal benyttes til medfinansiering av nybygget for Institutt for informatikk.

For å forenkle saksbehandlingen av slike saker i fremtiden foreslår Kunnskapsdepartementet at Stortinget gir sitt samtykke til at departementet kan gi Norges forskningsråd fullmakt til å avhende og kjøpe eiendommer. Eiendomskjøp vil i praksis dreie seg om saker som gjelder tomtegrensejusteringer i henhold til kommunale reguleringsplaner. Salgsinntekter skal føres til Forskningsrådets eiendomsfond, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag og vil særlig bemerke at det sees på som positivt at Regjeringen nå går inn for at Norges forskningsråd kan tillates å bygge ned sin eiendomsvirksomhet. Disse medlemmer er positive til å delegere fullmakten for salg av eiendommer til Kunnskapsdepartementet med den presiserende innskrenkning som fremkommer av St.prp. nr. 66 (2005-2006).

4.22 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

4.22.1 Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 vedtok Stortinget å opprette en offentlig gaveforsterkningsordning for private donasjoner til grunn­forskning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forsk­ningsdepartementet. Det ble øremerket 50 mill. kroner til ordningen over kap. 286 post 50. Budsjettrammen er beregnet med bakgrunn i forventet årlig gavebeløp. Foreløpige tall fra Norges forskningsråd tilsier imidlertid at budsjettbehovet i 2006 kan bli opptil tre ganger så høyt. Det har blant annet sammenheng med at Universitetet i Bergen har mottatt ekstraordinære pengegaver fra en enkeltgiver.

Kunnskapsdepartementet foreslår at anslått merbehov for ordningen i 2006 dekkes gjennom at Forsk­ningsrådet omdisponerer inntil 100 mill. kroner av midlene til langsiktig, grunnleggende forskning innenfor bevilgningen på kap. 286 post 50. Et eventuelt øvrig merbehov foreslås satt på vent til 2007, i tråd med opplegget for køordning beskrevet i retningslinjene for ordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Norge er avhengig av forsk­ning og utvikling, blant annet for å kunne kurere sykdommer og for å styrke verdiskapingen og utvikle nye næringer som kan sikre velferden vår i framtiden. Da må forskningsinnsatsen, også den offentlige, økes.

Disse medlemmer er svært kritiske til de omfattende kuttene i forskningsbevilgningene som regjeringen Stoltenberg II har gjennomført i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og de foreslåtte omprioriteringene i St.prp. nr. 66 (2005-2006). I Forsk­nings- og nyskapingsfondet (Forskningsfondet) var det fra regjeringen Bondevik II foreslått en økning i fondskapitalen på 39 mrd. kroner. Regjeringen Stoltenberg II kuttet denne økningen med 25 mrd. kroner. Dette kuttet i fondskapitalen medfører ca. 900 mill. kroner mindre i avkastning fra fondet i 2007, noe som betyr dramatisk mye mindre penger til forskning neste år. I tillegg til dette kuttet, foretok regjeringen Stoltenberg II et kutt på til sammen 95 mill. kroner i næringsrettet forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, opprettet en gaveforsterkningsordning. Ordningen innebærer at private gaver på minst 5 mill. kroner til grunnforskning automatisk også utløser et økt bidrag til forskningen fra det offentlige. Bidraget er på 25 pst. av gaven.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen finansierer det økte behovet for penger til gaveforsterkningsordningen ved å omdisponere midler fra langsiktig grunnleggende forskning i Norges Forsk­ningsråd (Forskningsrådet). At det er behov for økte bevilgninger til gaveforsterkningsordningen, er svært gledelig. Imidlertid var en eventuell behovsøkning forutsatt finansiert med friske midler, ikke ved å omdisponere grunnforskningsmidler fra Forskningsrådet. Regjeringen bryter i så måte med intensjonen om at gaveforsterkningsordningen skulle styrke forskningen, ikke omplassere forskningsinnsats slik Regjeringen gjør.

Disse medlemmer mener at kuttene i bevilgningene fra regjeringen Stoltenberg II viser en regjering som ikke ønsker å prioritere forskning og innovasjon. Dette er en defensiv og lite framtidsrettet politikk, som gjør at det blir vanskelig å oppfylle de ambisiøse målene som Forskningsmeldingen gir anvisning på. Når Regjeringen kutter i satsingen på forskning og nyskaping, kan konsekvensen bli en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd, noe som vil gå ut over kommende generasjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
	50	Overføring til Norges forsk­ningsråd, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 707 760 000 til kr 807 760 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppfatter det som en nedprioritering og undergraving av gaveforsterkningsordningen når Regjeringen tar midler fra langsiktig grunnforskning i stedet for å føre inn frisk kapital. Disse medlemmer ser det som en selvfølge at der bedrifter eller enkeltpersoner donerer penger til forskning, må staten overholde sin del av forpliktelsen for at man noen gang skal ha et reelt håp om å nå målsettingen om en forsk­ningsandel på 3 pst. av BNP. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen hadde en gylden mulighet til å nå målsettingen for den offentlige andelen på 1 pst. av BNP allerede i 2007 dersom det ikke hadde blitt kuttet 25 mrd. kroner i forskningsfondet for 2006.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), og mener at statens andel av forskning må økes og vil komme tilbake til dette i behandlingen av statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer vil frem til da opprettholde overføringene til forskningsfondet og foreslår derfor å tilføre 100 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 100 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 100 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

4.22.2 Post 95 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i Forsknings- og nyskapingsfondet (Forskningsfondet) var det fra regjeringen Bondevik II foreslått en økning i fondskapitalen på 39 mrd. kroner. Regjeringen Stoltenberg II kuttet denne økningen med 25 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at dette kuttet i fondskapitalen medfører ca. 900 mill. kroner mindre i avkastning fra fondet i 2007, noe som betyr dramatisk mye mindre penger til forskning neste år. Disse medlemmer ønsker å reversere Regjeringens kutt i forskningskapitalen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
	95	Fondskapital, forhøyes med	25 000 000 000
		fra kr 14 000 000 000 til kr 39 000 000 000"

4.23 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287)

4.23.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

For å opprette en komité for medisinsk forsknings­etikk i helseregion Sør, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 271 post 50, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.24 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288)

4.24.1 Post 72 Internasjonale grunnforsknings­organisasjoner

Sammendrag

Kontingenten til CERN for 2006 er høyere enn tidligere antatt og det ligger det an til et merbehov på posten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.24.2 Post 73 EUs rammeprogrammer for ­ forsk­ning

Sammendrag

På bakgrunn av valutakursutviklingen og foreløpige budsjetter for rammeprogrammene ligger det an til et mindrebehov på posten. Regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen med 18,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.25 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

4.25.1 Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det vises til St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning. Det vises også til Stortingets vedtak om moderniseringen av Statens lånekasse for utdanning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet.

Moderniseringsprosjektet i Statens lånekasse for utdanning er fremdeles i en forprosjektfase, og det er inngått en kontrakt med en leverandør om utarbeidelse av en detaljspesifisering av ny IKT-løsning som skal danne grunnlag for implementering av løsningen i virksomheten. Det har i arbeidet med detaljspesifiseringen oppstått usikkerhet knyttet til planene for gjennomføringen og finansieringen av prosjektet. Lånekassen har i samarbeid med leverandøren vurdert mulighetene for forenklinger og endringer med sikte på å redusere kompleksitet og kostnader forbundet med løsningen. Samtidig gjennomføres en nærmere analyse av mulige alternative gjennomføringsmodeller. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med en nærmere omtale av moderniseringsprosjektet i Lånekassen i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.25.2 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 33,3 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av at likningskontrollen har hatt større effekt på posten enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.25.3 Post 70 Utdanningsstipend, overslags-bevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 69,7 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av et høyere antall stipendmottakere i ordinær videregående opplæring enn det som lå til grunn for saldert budsjett.

Det vises til regelverk om støtte til utdanning i utlandet gjennom Lånekassen.

Blant forutsetningene for å tildele støtte til studier i utlandet, er at utdanningen er på nivå med norsk høyere utdanning og at lærestedet har offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet. Lånekassen har utvik­let en database (liste) over utenlandske læresteder som fyller disse kravene. Denne listen er under oppdatering for å sikre at alle utdanninger på listen tilfredsstiller de faglige kravene til utdanning det gis støtte til. Det har våren 2006 oppstått et fåtall situasjoner, der læresteder og utdanninger er tatt ut av listen i perioden mellom studenter har søkt opptak til lærestedene i utlandet, og tidspunkt for søknad om støtte til Lånekassen. Det er etter Kunnskapsdepartementets vurdering behov for en skilledato for når studentene med sikkerhet kan forholde seg til Lånekassens liste over støtteberettigede læresteder og utdanninger. Endringer i listen etter skilledatoen skal ikke påvirke studentenes støtterett det påfølgende studieåret, selv om lærestedet de har søkt opptak til tas ut av listen. Departementet foreslår at skilledato settes til 1. januar hvert år for det påfølgende studieåret. Lånekassen vil få et særskilt informasjonsansvar overfor studenter som etter denne ordningen vil få støtte til utdanning som ikke tilfredsstiller de faglige vilkårene. For studieåret 2006-2007 legges det til grunn at studenter som hittil har innrettet seg etter opplysninger på listen over støtteberettigede læresteder og utdanninger i 2006, får støtte gjennom Lånekassen til studier som starter høstsemesteret 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 69,7 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar Regjeringens forslag om skilledato til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre finner det urimelig at studenter som har påbegynt et studium i utlandet som strekker seg over flere år, skal måtte risikere at deres valgte læresteder og utdanninger mister sin støtteberettigelse. Disse medlemmer ser at Regjeringen ønsker at det settes en skilledato til 1. januar hvert år. Disse medlemmer mener at det totale studieløp til utdanningen skal være førende for om det ytes støtte eller ikke.

4.25.4 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 50,2 mill. kroner som følge av lavere utnyttingsgrad for reisestipend innenlands og lavere antall studenter i utlandet enn lagt til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer viser til komiteens merknad om godkjenning av utenlandsstudier i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006):

"Komiteen viser til at forskriftene for Lånekassen åpner for støtte til utdanning i land utenfor Norden når utdanningen ifølge NOKUT tilsvarer enten hele eller deler av en norsk bachelor- eller mastergrad. Fra og med 2005-2006 gis det ikke støtte til det første året av utdannelse på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika, med den begrunnelse at førsteårsutdanning i disse landene ikke er på nivå med første år i høyere utdanning i Norge. Komiteen har merket seg at denne endrede praksisen gjør det vanskeligere for norske studenter å ta en bachelorgrad i f.eks. Kina, Russland, og Japan.

Komiteen mener at det avgjørende kriterium for støtte - både for gradsstudier og delgradsstudier - må være at studiene er godkjent av NOKUT, og ber derfor departementet vurdere om ovennevnte endringer av praksis kan reverseres. En opphevelse vil også gjøre det lettere for studentene, som bare behøver å forholde seg til om hele graden - eller deler av graden - er godkjent av NOKUT eller ikke."

Disse medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika som berøres av forskriftsendringen referert ovenfor. Disse medlemmer vil be Regjeringen gjøre de nødvendige forskriftsendringer for å sikre norske utenlandsstudenter denne studiemuligheten, og foreslår å bevilge 0,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til gjeninnføring av støtte til første års utdanning i de berørte landene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2410		Statens lånekasse for ut­danning (jf. kap. 5310)
	71	Andre stipend, overslags­bevilgning, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 523 161 000 til kr 473 161 000"

4.25.5 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

På bakgrunn av et lavere anslag for rentefritak enn lagt til grunn for saldert budsjett foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 47,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.25.6 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Fra 1. januar 2004 ble uførepensjonsordningen i folketrygden endret. Ordningen ble da delt inn i en varig uførepensjon og en tidsbegrenset uførestønad. Fra samme tidspunkt ble forskriftene for tilbakebetaling av utdanningslån i Lånekassen endret slik at det ble et krav for å få ettergitt utdanningslån at låntakeren hadde oppnådd varig uførepensjon. Endringen fører til færre ettergivelsessaker. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 15 mill. kroner.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Komiteen mener at studiefinansiering er en viktig forutsetning for lik rett til utdanning. Komiteen viser til innføringen av Kvalitetsreformen og overgangsordninger i forbindelse med nye grader. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for de studenter som er i en overgangsfase mellom gammel og ny ordning, dette i forhold til ettergivelse av studielån, og lån og stipend."

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er skjedd en endring i ettergivelsespraksisen til Statens lånekasse for utdanning slik at narkomane anses som syke og har rett til ettergivelse av studielånsrenter i sykdomsperioden. Praksisen får imidlertid kun virkning frem i tid og vil derfor ikke gjelde for personer som har kommet seg ut av narkotikamisbruket før endringen trådte i kraft. Disse medlemmer mener at endringen også skal ha tilbakevirkende kraft og omfatte tidligere narkomane. Disse medlemmer ber Regjeringen utvide ordningen i tråd med ovenstående.

4.25.7 Post 74 Tap på utlån

Sammendrag

På bakgrunn av økning i anslaget for permanent overførte saker til Statens innkrevingssentral foreslås det å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.25.8 Post 90 Lån til Statens lånekasse for ­utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag

På bakgrunn av høyere utlån, blant annet knyttet til skolepengelån og høyere påløpte renter, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 61,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.26 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

4.26.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske kostnader kan etter OECDs statistikkdirektiv bli definert som offentlig utviklingshjelp. Posten gjelder refusjon for den delen av utgiftene til avskrivinger av studielån til kvotestudenter fra utvik­lingsland som flytter til hjemlandet og bosetter seg der varig. På bakgrunn av økt antall personer som omfattes av ordningen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en gjennomgang av bruken av disse midlene, samt se på hvilke studieretninger de ulike studentene benytter seg av. Intensjonen med en slik finansiering er nettopp å sikre at verdifull kompetanse blir tilbakeført til utviklingsland etter endt studietid i Norge. Det er derfor med bekymring disse medlemmer ser at flere kvotestudenter bosetter seg i andre europeiske land for å fortsette en karriere der, framfor å øke kompetansen i sitt eget hjemland.

4.26.2 Post 72 Gebyr

Sammendrag

Gebyr ved førstegangsvarsel for kundene som velger eFaktura ble fjernet fra 1. januar 2006. På bakgrunn av en anslått økning i antall kunder med eFaktura foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.26.3 Post 90 Avdrag og renter

Sammendrag

På bakgrunn av endret anslag for innbetalte avdrag og renter foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 313 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.26.4 Post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag

På posten føres kapitaldelen av avskrivingene på kap. 2410 postene 73 og 74. Det foreslås å redusere bevilgningen med 22 mill. kroner på grunn av endret kapitalbehov på disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.26.5 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 172 mill. kroner som følge av lavere andel konverteringer fra studielån til stipend og endring i anslag for ligningskontrollen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.27 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

4.27.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å øke posten med 42,8 mill. kroner på grunn av økning i Lånekassens lånebeholdning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.28 Andre saker

4.28.1 Anmodningsvedtak nr. 189, 14. desember 2005

Sammendrag

Anmodningsvedtak nr. 189, 14. desember 2005:

"Stortinget ber regjeringen legge fram resultatene av evalueringen av Kvalitetsvurderingen i høyere utdanning som egen sak."

Norges forskningsråd evaluerer Kvalitetsreformen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen ventes sluttført i desember 2006. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med resultatene av evalueringen på egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.29 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

4.29.1 Skoleskipet Gann

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til maritim sektors behov for rekruttering til relevant videregående opplæring. Skoleskipet Gann har med sin videregående sjøaspirantskole drevet maritim utdanning for ungdom siden 1949 og har i dag et tilbud innen mekaniske fag, sjøfartsfag og skipsteknisk drift.

Disse medlemmer er kjent med at skolen i forbindelse med nye krav fra Sjøfartsdirektoratet nå planlegger bygging av et nytt skoleskip bl.a. basert på flerbruk med Kystverket, Forsvaret og næringen selv. Siktemålet er at det nye utdanningsskipet bygges av næringen med en statlig medvirkning, bl.a. basert på at skipet ved siden av driften som videregående sjøaspirantskole også skal dekke opplæringsbehov i de ulike etater, og for at berørte departementer utreder hvordan en slikt samarbeid kan realiseres slik at dette viktige opplæringstilbudet for maritim sektor kan sikre for fremtiden, og kommer tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

4.29.2 Studenter fra Hviterussland

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den vanskelige situasjonen i Hviterussland etter presidentvalget i mars. Disse medlemmer er svært bekymret over situasjonen. Både medier og organisasjoner som OSSE, Amnesty International og Helsingforskomiteen har rapportert om forfølgelsen av opposisjonelle både før, under og etter valget. Forfølgelsen har rammet mange studenter, og mange av disse har blitt fratatt eller truet med å bli fratatt studieplassene sine. Disse medlemmer har merket seg at andre land, for eksempel Polen, har åpnet for studenter, og at det også har vært positive signaler om dette fra rektorer ved norske universiteter. Disse medlemmer mener at Norge bør være med på å ta ansvaret for at studentene som er rammet må få muligheten til å fullføre sine studier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge til rette for at hviterussiske studenter, som på grunn av politisk aktivitet har mistet studieplassen sin eller muligheten for å avlegge eksamen i sitt hjemland, får fortsette studiene sine i Norge uten ekstra kostnader."

4.29.3 Inntektsgrenser i studiefinansieringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til inntektsgrensene for det studenter kan tjene ved siden av lånekassefinansiering av studiene. Disse medlemmer mener at dette er en anakronisme som ikke er tilpasset den moderne student/studium. I dag arbeider svært mange i større eller mindre grad ved siden av studiene, og både norsk næringsliv og offentlig sektor er avhengig av den arbeidskraftsreserven som studentene utgjør. Dette medlem mener derfor at inntektsgrensene for det studenter kan tjene ved siden av lånekassefinansieringen snarest må oppheves da det ikke lenger finnes noen gode argumenter for å opprettholde disse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i statsbudsjettet for 2007 oppheve inntektsgrensen for det studenter kan tjene ved siden av lånekassefinansiering av studiene."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde en god studiefinansieringsordning som gir lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk eller sosial bakgrunn. Samtidig er det viktig å sikre fleksibilitet for studentene, slik at de som ønsker det har anledning til å arbeide ved siden av studiene. Grensene for hva man kan tjene og hvor stor nettoformue man kan ha før stipend gjøres om til lån, bør derfor justeres opp fra dagens satser.

4.29.4 Sammenslåing av Norges Veterinær­høgskole og UMB

Komiteens medlem fra Venstre viser til vedtak i styret i Universitet i Oslo om at UiO ikke ønsker å innlemme Norges Veterinærhøyskole (NVH) i universitet. Dette medlem mener at det er av avgjørende betydning at NVH får modernisert sine lokaler i form av nye bygg så raskt som mulig. Dette medlem mener videre at det er viktig at NVH blir en del av et universitet og at en sammenslåing mellom NVH og UMB som også inkluderer Veterinærinstituttet slik at det faglige veterinærmiljøet samles, er den eneste logiske løsningen. Dette medlem ber Regjeringen sørge for at en slik prosess skjer raskest mulig og at en slik sammenslåing baseres på likeverdighet mellom partene.

5. Kultur- og kirkedepartementet

5.1 Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg

5.1.1 Post 75 (NY) Tilskudd til private kirkebygg

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et element for slik ut­øvelse ligger i muligheten til bygging av forsamlingslokaler utenom Den norske kirke. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen ikke gjeninnfører tilskuddsordningen for private kirkebygg. Disse medlemmer viser til at flere menigheter og trossamfunn allerede har igangsatt byggeprosjekter hvor det er budsjettert med tilskuddet fra denne posten. Fjerningen av tilskuddet vil derfor få store konsekvenser for slike prosjekter. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til hvordan den vil legge forholdene til rette for at tros- og livssynssamfunn kan ha egne lokaler. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 9,4 mill. kroner under denne posten.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
	75	(NY) Tilskudd til private kirkebygg, bevilges med	9 400 000"

5.1.2 Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Sammendrag

Det er viktig å bygge gode relasjoner og dialoger mellom ulike religiøse retninger. Behovet for dialog mellom ulike tros- og livssynssamfunn har økt. Som følge av dette er det behov for å styrke tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn med 0,35 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen i 2006 under kap. 310 post 76 Tilskudd til råd for tros- og livssynssamfunn økes med 0,35 mill. kroner og at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon reduseres med tilsvarende beløp, jf. omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen ønsker å styrke tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn med 0,35 mill. kroner i sitt forslag til revidert budsjett. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å bygge gode relasjoner mellom ulike religiøse retninger, og at behovet for dialog mellom ulike tros- og livssynsamfunn har økt. Disse medlemmer stiller imidlertid spørsmål både ved Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon med tilsvarende beløp, og ved økningens størrelse. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere Samarbeidsrådets arbeid, og foreslår derfor å øke bevilgningen til rådet med ytterligere 0,35 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
	76	Tilskudd til råd for tro og livssyn, forhøyes med	700 000
		fra kr 3 600 000 til kr 4 300 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette ikke kan karakteriseres som et tiltak med vellykket utvikling, og ser ingen grunn til å øke bevilgningen på denne posten. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

5.2 Kap. 320 Allmenne kulturformål

5.2.1 Post 73 Nasjonale kulturbygg

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) opplyste Kultur- og kirkedepartementet at tilbudene fra entreprenørene for bygging av Østsamisk museum lå betydelig over de budsjetterte kostnadene, og at prosjektet derfor ikke kunne gjennomføres innenfor budsjettrammen. Det ble videre opplyst at departementet ville drøfte videreføringen av prosjektet med Sametinget og Statsbygg og komme tilbake til Stortinget med saken, med sikte på å igangsette prosjektet i 2007.

Statsbygg har anbefalt en ny anbudskonkurranse og pekt på muligheter for forenklinger i prosjektet. På dette grunnlag kan planleggingen videreføres i 2006 slik at prosjektet kan igangsettes neste år. I 2006 vil Statsbygg ha behov for 1,2 mill. kroner til forberedelse og gjennomføring av anbudskonkurransen og til bearbeidelse av prosjektet. For å få en god formidling av østsamisk kultur og historie når bygningen er ferdig, må planleggingen av utstillingen starte i år. Til dette har Østsamisk museum behov for 0,3 mill. kroner. Det er ikke bevilget midler til prosjektet i 2006.

Det foreslås at bevilgningen i 2006 under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, økes med 1,5 mill. kroner og at bevilgningen under kap. 320 post 79 reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag.

5.2.2 Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk ­kulturråd, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke viktigheten av å satse på flerkulturelle tiltak, og viser i denne sammenheng blant annet til merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006):

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det flerkulturelle kulturfeltet har behov for å komme inn i mer forutsigbare og helhetlige rammer. De flerkulturelle kulturinstitusjonene må ikke lenger sees på som nærmest en forlenget arm av bistandspolitikken. Rammevilkårene må normaliseres og andre tilsvarende etnisk norske institusjoner må bli referansepunktet. Den flerkulturelle kunstneriske infrastrukturen kan ikke fortsette å være så personavhengig som i dag. I stedet må de betraktes og behandles som etablerte og velfungerende institusjoner som står på flere ben."

I lys av dette foreslår dette medlem å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til flerkulturelle tiltak i regi av Norsk kulturråd.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
320		Allmenne kulturformål
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan over­føres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 121 326 000 til kr 123 326 000"

5.2.3 Post 76 Kompetansebyggende tiltak folkekultur

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er svært viktig med kompetansebyggende tiltak innenfor folkekultur-feltet. Dette medlem vil vise til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006) der det blant annet påpekes at "det nå er viktig å sikre kontinuiteten innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre "og at" det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets fremtid". I lys av dette viderefører dette medlem forslaget om å bevilge 5 mill. kroner til kompetansebyggende tiltak innenfor folkekultur.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
320		Allmenne kulturformål
	76	(NY) Kompetansetiltak ­folkekultur, bevilges med	5 000 000"

5.2.4 Post 79 Til disposisjon

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 310 post 76 og kap. 320 post 73 ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2006 under kap. 320 post 79 Til disposisjon reduseres med 1,85 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.5 Post 83 (Midler til Stavanger 2008 - ­Stavanger som Europeisk Storby)

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke viktigheten av at "Stavanger 2008" reelt sett blir et nasjonalt prosjekt. Disse medlemmer mener dette kun vil skje gjennom aktiv deltakelse fra kulturmiljøer landet over. For å stimulere dette arbeidet legges det inn 8 mill. kroner til fordeling mellom Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Drammen, Bodø, Kristiansand og Fredrikstad (storbynettverket) med 1 mill. kroner til hver.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
320		Allmenne kulturformål
	83	Stavanger som europeisk kulturby, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 20 000 000 til kr 28 000 000"

5.3 Kap. 323 Musikkformål

5.3.1 Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det initiativ som er tatt fra Bergen kommune i forhold til å markere at det i 2007 er 100 år siden Edvard Grieg døde. Disse medlemmer har merket seg at så vel organisasjonen, som et rammeprogram, nå er på plass. Disse medlemmer er kjent med at Kulturdepartementet har mottatt søknad om styrket statlig deltakelse i prosjektet uten at det ennå er gitt klare signaler om omfanget av et eventuell tildeling utover de 2,5 mill. kroner som regjeringen Bondevik II ga. Disse medlemmer mener det haster med å få en avklaring i forhold til de økonomiske rammebetingelsene for prosjektet, og at tidspunktet for fremleggelse av statsbudsjettet vil være svært sent. Disse medlemmer ønsker således å styrke bevilgningene til Grieg-året 2007 med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	78	Ymse faste tiltak, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 48 088 000 til kr 50 088 000"

5.4 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, ­bibliotek og museer

5.4.1 Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten av å prioritere prosjekt- og utviklingstiltak innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsområdet. Det er nødvendig å stille tilstrekkelige ressurser til rådighet for at ABM-utvikling skal kunne drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt. Dette medlem viser til merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006), og opprettholder forslaget om å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til prosjekt og utviklingstiltak innenfor ABM-området.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	73	Prosjekt- og utviklingstiltak, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 21 959 000 til kr 26 959 000"

5.5 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotek­formål

5.5.1 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Som ledd i Regjeringens arbeid med å avvikle soningskøen foreslås det å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006, jf. omtale under Justisdepartementet. Fengselsplassene skal være midlertidige. Utvidelsen av fengselsplasser medfører at bibliotektjenesten for de innsatte må styrkes. Som følge av dette er det behov for å øke bevilgningen til bibliotektjeneste i fengslene under Kultur- og kirkedepartementets budsjett med 1,25 mill. kroner til innkjøp av utlånsmedier, lønn og lisenser.

Bevilgningen i 2006 under kap. 326 post 78 Ymse faste tiltak foreslås økt med 1,25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 335 Pressestøtte

5.6.1 Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlem fra Venstre støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Dette medlem mener imidlertid at enkelt-aviser får en uforholdsmessig stor andel av produksjonsstøtten, og foreslår derfor en omlegging av pressestøtten slik at ingen enkeltavis kan motta mer enn 25 mill. kroner årlig i produksjonsstøtte. Dette frigjør om lag 30 mill. kroner på halvårsbasis til omfordeling til fordel for de mindre avisene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskriften for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 25 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i tilskudd. En forutsetning for forslaget er at samlet bevilgning til produksjonstilskudd opprettholdes, men fordeles mer rettferdig."

5.6.2 Post 72 (Ny) Kompensasjon for porto­utgifter

Sammendrag

Posten Norge er gjennom sin konsesjon pålagt å tilby distribusjon av aviser og blader til kostnadsbaserte priser. Tidligere ble disse tjenestene priset etter redaksjonelt innhold. Posten Norge ble i 2003 pålagt av Samferdselsdepartementet å legge om fra innholdsbasert til kostnadsbasert prising, med en overgangsordning fram til 2006. Omleggingen er nå gjennomført og har gitt en gjennomsnittlig portoøkning på 9,5 prosent.

Regjeringen foreslår at det etableres en ny tilskuddsordning innenfor pressestøtteordningene som skal kompensere for deler av portoøkningen. Ordningen skal rettes mot aviser som allerede mottar pressestøtte, og som er hardest rammet av prisomleggingen. Ordningen vil bli basert på søknad og dokumenterte kostnader. Det legges opp til å gi kompensasjon for portoøkning utover den gjennomsnittlige portoøkningen på 9,5 prosent. Det vil bli utarbeidet egen forskrift for ordningen.

Det foreslås bevilget 14,3 mill. kroner i 2006 under kap. 335 ny post 72 Kompensasjon for portoutgifter. Av dette beløpet dekkes 9,1 mill. kroner ved overføring fra Samferdselsdepartementets budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til omtalen av kompensasjon for portoutgifter for aviser og stiller spørsmål om Regjeringen bare vil kompensere for utgifter for distribusjon gjennom Posten Norge og ikke for utgifter knyttet til distribusjonsutgifter fra andre selskaper. Disse medlemmer ber om at Regjeringen redegjør for sitt syn på hvorvidt både en slik eventuell forskjellsbehandling og en generell portostøtteordning er i tråd med EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Derfor bør det verken gis produksjonsstøtte eller portostøtte. Slik støtte kan være konkurransevridende mellom ulike aviser og mellom aviser og andre medier. I tillegg er det mulig at portostøtte vil rammes av EØS-regler, siden slik støtte gir konkurransefordel til postdistribusjon over annen distribusjon.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

5.6.3 Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlem fra Venstre viser til at et stort flertall i Stortinget - alle unntatt Fremskrittspartiet - uttrykte at de i forbindelse med behandling av Innst. S. nr. 92 (2005-2006) har fått med seg at Sametinget viser til at den økonomiske situasjonen for samiske publikasjoner er utilfredsstillende og at det er behov for å styrke utgivelsen av disse slik at de kan utgis regelmessig med ønsket kvalitet og med økt antall utgivelser pr. år. De samiske publikasjonene er sentrale for informasjonsformidling, identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet. Stortingets flertall uttrykte videre vilje til å satse på utviklingen av landsdekkende samiske dagsaviser på samisk og norsk. Regjeringen har imidlertid ikke fulgt opp satsingen på samiske dagsaviser på norsk. For de fleste voksne samer er samisk et muntlig språk, mens norsk er lese- og skriftspråket. Mange samer er dessuten bosatt utenfor Finnmark og samiskspråklige kommuner, med de konsekvenser det har for lese- og skriveopplæring på samisk.

Dette medlem foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner for å styrke landsdekkende samiske aviser på norsk.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
335		Pressestøtte
	75	Tilskudd til samiske aviser, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 13 369 000 til kr 14 369 000"

5.6.4 Filmparken AS/Norsk filmstudio AS

Sammendrag

I St.prp. nr. 7 (2005-2006) om endringer i bevilgninger under Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2005 ble det foreslått å stanse salgsprosessen knyttet til Norsk filmstudio AS. Det ble forutsatt at departementet ville komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med en vurdering av den videre driften av Filmparken AS/Norsk filmstudio AS. Kultur- og kirkedepartementet vil legge dette fram for Stortinget som egen sak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at salget av Filmparken/Norsk filmstudio har vært under forberedelse i flere år, og at Stortinget har vært informert gjennom hele prosessen. Norsk filmstudio er de eneste filmstudioene i Norge som kan sammenlignes med det som finnes i våre naboland. Det er viktig for norsk filmproduksjon at Norge fortsatt har et profesjonelt studio, og at studiobygningene under Norsk filmstudio opprettholdes som studio. Tilbudet innebærer også Norges eneste miksekino, som benyttes av samtlige produksjoner som gjøres i Norge. Norsk filmstudio er et kraftsentrum i norsk filmmiljø, og et viktig samlingspunkt i norsk filmbransje. I tillegg forvalter Norsk filmstudio en viktig kulturarv gjennom filmkatalogen og et betydelig kostymelager. Disse medlemmer mener at disse oppgavene bør videreføres i fremtiden, og at et salg bør ivareta behovene til norsk filmmiljø slik at man ikke mister viktig infrastruktur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre salget av Filmparken AS/Norsk filmstudio AS."

5.7 Kap. 340 Kirkelig administrasjon

5.7.1 Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at dersom de kirkelige fellesrådene skal kunne oppfylle sin funksjon, både når det gjelder kirkelig virksomhet og som arbeidsgivere, må statstilskuddet bedre reflektere fellesrådenes utgiftsforpliktelser. Dette medlem ser det som svært uheldig at Regjeringen ikke har gjenopprettet den betydelige reduksjonen av tilskuddet til den kirkelige virksomhet i kommunene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke posten med 11 mill. kroner.

Dette medlemfremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
340		Kirkelig administrasjon
	72	Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med	11 000 000
		fra kr 81 470 000 til kr 92 470 000"

5.8 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

5.8.1 Forsknings- og bokprosjektet "Norges Kirker"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forsknings- og bokprosjektet "Norges Kirker" ble innstilt grunnet manglende statlige bevilgninger. Disse medlemmer er kjent med at et bind om Valdres i Oppland er trykkeklart, men man har ikke funnet penger til selve trykkingen. Regjeringspartiene har tidligere uttrykt nødvendigheten av å styrke bevilgningen til Norsk institutt for kulturminnevern, slik at prosjektet kan fullføres. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen likevel ikke har satt av noen midler til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å dekke utgiftene til trykking av bindet om Valdres i forsknings- og bokprosjektet "Norges Kirker"."

5.8.2 Klubbstøtteordning

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke viktigheten av at arrangører og spillesteder i Norge - "klubbene" - har muligheten til å tilby konserter med "smalere" musikk. Dette gir mulighet for ytterligere innovasjon og kvalitet og en forsterket videreutvikling av lokale og regionale band. For at mindre konsertarrangører og spillesteder skal ha mulighet til å følge opp smalere musikk og opprettholde et visst antall konserter gjennom året er det viktig at det finnes støtteordninger som ivaretar dette. Dette medlem vil be Regjeringen komme tilbake med sak til Stortinget om å innføre en klubbstøtteordning for pop og rock etter mønster av tilsvarende tilbud administrert av Norsk jazzforum.

5.8.3 Holmenkollanlegget

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på Holmenkollanleggenes særlige stilling innen skisporten. Anlegget har klang i skikretser verden over og underbygger Norges posisjon som skisportens hjemland. Det er derfor viktig at skianleggene i Holmenkollen holder den standard som må til for å være vertsarena for internasjonale mesterskap. Disse medlemmer mener det er naturlig at staten her tar et betydelig medansvar sammen med Oslo kommune. Disse medlemmer mener derfor staten bør være med på en likedeling av kostnadene til nasjonalanleggene, tidligere kostnadsberegnet til 310 mill. kroner. Dette omfatter ikke ekstrakostnader i forbindelse med tildeling av verdensmesterskapet på ski i 2011.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innlede forhandlinger med Oslo kommune med sikte på utbygging av nasjonalanleggene for ski i Holmenkollen, for på egnet måte å legge frem en sak for Stortinget om dette. Staten skal dekke 50 pst. av kostnadene."

6. Justisdepartementet

6.1 Kap. 61 Høyesterett (jf. kap. 3061)

6.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Med virkning fra 1. oktober 2005 ble lønnen til dommerne i Høyesterett regulert, jf. Innst. S. nr. 30 (2005-2006). Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen i 2005 kunne kompenseres i 2005, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2006.

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett for perioden 1. oktober 2005 til 31. desember 2006 utgjør 1,134 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 61 post 1 med 1,134 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2 Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret for at det etablerte SAFT-prosjektet ikke fungerer optimalt og ikke i nødvendig grad er en del av en helhetlig strategi som har et klarere fokus også mot forebygging av overgrep. Disse medlemmer mener at dette EU-finansierte informasjonsopplegget bør styrkes og integreres i etableringen av et uavhengig nasjonalt kompetansesenter der Kripos må ha en sentral rolle i koordinering av et bredt forebyggende arbeide mot overgrep mot barn.

Disse medlemmer har med skuffelse registrert den i praksis passive tilnærming til spørsmålet om et eget nasjonalt kompetansesenter som Regjeringen inntar i svarbrev til justiskomiteen den 15. mai 2006.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke posten med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til etablering av et uavhengig kompetansesenter etter mønster av det engelske CEOP og deltakelse i Virtual Global Taskforce, og økte statlig bidrag med sikte på å gjøre SAFT til en permanent, integrert del av dette arbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
400		Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 226 740 000 til kr 231 740 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å styrke barns rettslige stilling og mener det er viktig å intensivere arbeidet nasjonalt for å forebygge og bekjempe overgrep mot barn og bruken av Internett i denne sammenheng. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr.8:74 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Olemic Thommesen om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn med særlig fokus på barns og unges økte bruk av nye elektroniske media.

6.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)

6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Dommerlønninger

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i ting­rettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2005 til 31. desember 2006 utgjør 22,238 mill. kroner. Lønnsjusteringer for dommerne i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes bl.a. på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommerne, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen for høyesterettsdommerne ble fastsatt for sent til at virkningen i 2005 kunne kompenseres, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2006, jf. omtale under kap. 61 post 1. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 22,238 mill. kroner.

Rammeoverføringer

Domstoladministrasjonen overtok det administrative ansvaret for jordskifterettene fra 1. januar 2006. Det er tidligere bestemt at jordskifterettene skal over på tilsvarende IKT-plattform som domstolene. Dette arbeidet ble påbegynt i 2005. Den nye IKT-plattformen er beregnet å koste totalt 20 mill. kroner. Av dette ble 10 mill. kroner bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 og 3 mill. kroner ble bevilget over statsbudsjettet for 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er det vist til at resterende 7 mill. kroner vil bli overført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Det foreslås å overføre 5,7 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, jf. omtale under Landbruks- og matdepartementets kap. 1149 post 71. Det legges opp til å overføre ytterligere 1,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2006.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 5,7 mill. kroner i 2006 mot tilsvarende reduksjon på Landbruks- og matdepartementets kap. 1149 post 71.

NOKAS-saken

Høsten 2005 ba Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 76 (2004-2005) Regjeringen om å komme tilbake med forslag til dekning av eventuelle merkostnader i tilknytning til NOKAS-saken i 2006, jf. Innst. S. nr. 52 (2005-2006) og anmodningsvedtak nr. 232 (2005-2006).

Det ble opprinnelig inngått en leieavtale for lokalene til domstolsbehandlingen som utløper 1. juni 2006. Man tok da utgangspunkt i at en ankebehandling av saken ville kunne være ferdig innen den tid. Behandlingen av saken har vist seg å ta lengre tid enn planlagt, og ankebehandlingen for Gulating lagmannsrett er nå berammet til 4. september 2006. Ankesaken er planlagt gjennomført i de samme lokalene som har vært anvendt for tingrettens behandling. Det har derfor vist seg nødvendig å forlenge avtalen for leie og drift av rettsbygningen i hele 2006. Merbehovet i 2006 til leie og drift av rettsbygningen er kostnadsberegnet til 18,4 mill. kroner. I tillegg kommer ekstraordinære utgifter for lagmannsretten på til sammen 1,4 mill. kroner blant annet på grunn av de bemanningsmessige konsekvenser som saken påfører domstolen. Det totale merbevilgningsbehov i 2006 på kap. 410 post 1 er dermed 19,8 mill. kroner.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 19,8 mill. kroner. Det vises for øvrig til forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med NOKAS-saken under kap. 430, kap. 440 og kap. 445.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 47,738 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.4 Kap. 412 Tinglysingsprosjektet

6.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med at ansvaret for tinglysingen skal overføres fra domstolene til Statens kartverk, skal det overføres stillinger fra domstolene til Statens kartverk over en periode på flere år.

Det er i dag ulik praksis i domstolene og Statens kartverk med hensyn til betalingen av arbeidsgivers og arbeidstakers andel av pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse. Innskuddene for domstolene budsjetteres sentralt på statsbudsjettet kap. 1542 Statens Pensjonskasse, mens innskuddene til Statens Pensjonskasse for de ansatte i Statens kartverk dekkes innenfor kartverkets budsjettramme.

Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 412 post 1 med 1,527 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i nettotilskuddet til Statens Pensjonskasse på kap. 1542 post 1. Beløpet gjelder for stillinger overført i 2005 og stillinger som er planlagt overført i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.5 Kap. 3410 Rettsgebyr

6.5.1 Post 1 Rettsgebyr

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstallene for 2005 foreslås det å oppjustere bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 32 mill. kroner. Samtidig foreslås det som følge av en reduksjon i antall konkurser, å nedjustere bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 16,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 475 post 1. Samlet foreslås det en oppjustering av bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 15,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.6 Kap. 413 Jordskifterettene

6.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Domstoladministrasjonen overtok ansvaret for Jordskifterettene 1. januar 2006. Det ble ikke lagt inn tilstrekkelig lønnskompensasjon som følge av ansvars­overføringen i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 413 post 1 med 0,51 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.7 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale ­forvaltning (jf. kap. 3430)

6.7.1 Plan for avvikling av soningskøen

Sammendrag

Kapasitetsutnyttelsen i fengslene har over flere år vært på et meget høyt nivå. Til tross for dette var soningskøen for ubetinget fengselsstraff på 2 737 dommer pr. 28. april 2006, en økning fra 2 483 dommer pr. 31. desember 2005. Det var dessuten 453 domfelte som var etterlyst av politiet for ikke å ha møtt til soning. I tillegg til den ordinære soningskøen var det 2 580 bøtedommer pr. 28. april 2006, en økning fra 2 251 pr. 31. desember 2005. Soningskøen er lengst på Øst- og Vestlandet.

Det er også kø for samfunnsstraffdommer. Køen for samfunnsstraff var på 252 dommer pr. 28. april 2006, en økning fra 190 dommer pr. 31. desember 2005. Disse dommene legger ikke beslag på fengselsplasser med mindre domfelte bryter vilkårene for gjennomføring.

Kriminalomsorgen prioriterer strengt i soningskøen. I en situasjon med soningskø stilles plasser først til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. Unge under 21 år, alle aktive gjengmedlemmer og personer som utgjør de tyngste kriminelle med organisasjonstilhørighet, prioriteres alltid høyt for å bli satt rett inn til soning.

Soningskøen og køen på samfunnsstraffdommer svekker straffens forebyggende virkning. Justisdepartementet arbeider på denne bakgrunn med en helhetlig plan for avvikling av soningskøen. Planen vil ta utgangspunkt i prognoser for plassbehov på kort og lang sikt og mulige tiltak for å møte fremtidige kapasitetsbehov. Planen med forslag til lovendringer vil sendes ut på høring i løpet av første halvår 2006. Forslag til lovendringer vil bli fremmet for Stortinget i en egen proposisjon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette til orientering og mener målet i Regjeringens plan om å fjerne soningskøen er viktig. Disse medlemmer er likevel ikke enige i mange av de virkemidler Regjeringen vil gjøre bruk av, for å nå dette målet. Disse medlemmer er blant annet negative til forslag om hjemmesoning og økt bruk av samfunnsstraff, samt økt bruk av fremskutt prøveløslatelse. Disse medlemmer mener Regjeringen i for stor grad fokuserer på alternative løsninger enn fengsel, i stedet for å bygge ut i henhold til det reelle behovet for soningsplasser. Disse medlemmer vil også bemerke at denne planen fortsatt ikke er behandlet på Stortinget.

6.7.2 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Tiltak for å øke fengselskapasiteten

Som et ledd i Regjeringens arbeid med å avvikle soningskøen foreslås det å etablere 150 åpne fengselsplasser i 2006 lokalisert i Bergen og i Nord-Odal. Dette kommer i tilegg til de 98 plassene som allerede er planlagt opprettet i løpet av 2006.

I Bergen planlegges det å etablere fengsel i Vestlandsheimen, som er et lokalkompleks i Åsane i Bergen. Eiendommen er tidligere benyttet som helseinstitusjon og asylmottak. Kriminalomsorgen anser eiendommen som egnet til fengselsformål, men det er behov for enkelte ombygginger og tilpasninger i eiendomsmassen. Vestlandsheimen etableres som et midlertidig fengsel med om lag 90 plasser for å redusere soningskøen i Kriminalomsorgen region vest. Fengslet skal søke å innkalle dommene i soningskøen, samt øke muligheten for utslusing fra lukkede fengsler i regionen.

I Nord-Odal tas det sikte på å ta i bruk den tidligere sivilforsvarsleiren Bruvoll leir til fengselsformål. Kriminalomsorgen anser eiendommen som egnet til fengselsformål, men det er behov for enkelte ombygginger og tilpasninger i eiendomsmassen. Bruvoll fengsel etableres som midlertidig fengsel som skal hente inn de korteste dommene i soningskøen fra hele landet.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 35 mill. kroner i 2006 til dekning av drifts- og engangsutgifter knyttet til tiltakene, jf. også omtale under kap. 430 post 45. Helårsvirkningen i 2007 er beregnet til 71,9 mill. kroner. I forbindelse med dette forslaget er det behov for å øke bevilgningen til Kunnskapsdepartementet med 3,15 mill. kroner i 2006, jf. omtale under kap. 225 post 68, Helse- og omsorgsdepartementet med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 729 post 60 og Kultur- og kirkedepartementet med 1,25 mill. kroner, jf. omtale under kap. 326 post 78.

Økt kapasitet ved friomsorgskontorene

Det har bygget seg opp en kø på samfunnsstraffdommer fordi saksmengden ved friomsorgskontorene har økt som følge av en betydelig økning i timeantallet for samfunnsstraff. For å redusere køen og forhindre at det bygger seg opp ytterligere kø på samfunnsstraff, samt gi bedre kapasitet til å håndtere bl.a. prøveløslatelser og de utfordringer som er tilknyttet forvaringsdømte på prøve, foreslår Justisdepartementet å styrke bemanningen ved friomsorgskontorene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 6,25 mill. kroner i 2006. Helårsvirkningen i 2007 utgjør 15 mill. kroner.

Merutgifter i forbindelse med NOKAS-saken

Som følge av NOKAS-rettssaken påløper det merutgifter ved Åna og Stavanger fengsler, jf. nærmere omtale under kap. 410 post 1.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 2,7 mill. kroner i 2006.

Parallelljustering

Molde fengsel ble i 2004 stengt og fengselskapasiteten ble erstattet med etablering av Hustad fengsel, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Justisdepartementet tar sikte på å selge eiendomsmassen i tilknytning til tidligere Molde fengsel i løpet av 2006.

Det foreslås på denne bakgrunn å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 430 post 1 og kap. 3430 post 3 med 4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3430 post 3.

Omdisponeringer

Justisdepartementet leier enkelte fengsler, og hus­leiekostnadene i 2006 forventes å bli om lag 2,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 430 post 45, jf. omtale under kap. 430 post 45.

Justisdepartementet tar i 2006 sikte på å gjennomføre tilstandsanalyser i enkelte fengsler for å få en bedre oversikt over vedlikeholdsbehovet. Det er satt av 5 mill. kroner til dette formålet under kap. 430 post 45. Utgiftene til tilstandsanalyser bør etter Justisdepartementets vurdering føres under kap. 430 post 1. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 430 post 45, jf. omtale under kap. 430 post 45.

Som delvis inndekning av merbehovet under kap. 455 post 1 foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 430 post 1 med 4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 51,46 mill. kroner i 2006. Helårsvirkningen i 2007 utgjør 86,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det har vært for dårlig oppfølging av personer som slipper ut på permisjon eller prøve. Dette gjelder også personer med forvaringsdommer. Disse medlemmer mener at mange slipper ut på permisjon og prøve altfor tidlig. En del personer kan sågar være "tikkende bomber" som beveger seg fritt rundt med minimal eller ingen oppfølging. Disse medlemmer mener at det på denne bakgrunn er nødvendig med ytterligere styrking av kriminalomsorgen i frihet for å få en tettere og bedre oppfølging. Disse medlemmer vil derfor styrke denne posten med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer den økningen som Regjeringen har foreslått på kap. 430 post 45, for å øke den fysiske sikkerheten ved Ila fengsel. Disse medlemmer ser dette som positivt og helt nødvendig. Disse medlemmer mener imidlertid etterslepet på vedlikehold er langt større og mer prekært. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke denne posten med ytterligere 6 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg videre at Regjeringen ikke legger inn bevilgninger til bygging av nye lukkede fengselsplasser. Denne regjeringen har kun videreført regjeringen Bondevik IIs bevilgning til Halden fengsel på 20 mill. kroner til et prosjekt på ca. 1 mrd. kroner. I tillegg reduserte man bevilgningen til prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer mener på bakgrunn av de økte soningskøer, som har oppstått etter at regjeringen Stoltenberg II overtok, at det er nødvendig å få fortgang i byggingen av nye lukkede fengselsplasser. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge ytterligere 15 mill. kroner for å forsere utbyggingen av Halden fengsel og 4 mill. kroner til oppstart av bygging av nytt fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer viser til sine bevilgningsforslag på hhv. 15 mill. kroner og 4 mill. kroner under kap. 1508 post 31 under Fornyelsesdepartementet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med kr 2 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 53 460 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	53 460 000
		fra kr 1 879 101 000 til kr 1 932 561 000"

6.7.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ­vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Tiltak for å øke fengselskapasiteten

Det foreslås å etablere 150 nye fengselsplasser i 2006. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med 10 mill. kroner i 2006 til investeringer knyttet til de kapasitetsutvidende tiltakene, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Styrking av fysisk sikkerhet ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt

Det har blitt avsagt forvaringsdommer for flere organiserte kriminelle i den senere tid. Justisdepartementet foreslår som følge av dette å styrke den fysiske sikkerheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med 9 mill. kroner.

Omdisponeringer

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 430 post 45 med 7,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med 11,5 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med kr 6 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 17 500 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	17 500 000
		fra kr 96 389 000 til kr 113 889 000"

Disse medlemmer mener man også i enda større grad bør kunne benytte nedlagte militærleirer til fengsel i offentlig eller privat regi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag med sikte på å legge til rette for at nedlagte militærleire kan gjøres om til fengsler."

6.7.4 Post 60 Refusjoner til kommunene, ­forvaringsdømte mv., kan overføres

Sammendrag

Posten dekker refusjoner til kommunale omsorgstiltak for prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat. Oppdaterte prognoser viser et lavere antall utbetalinger enn det som tidligere er lagt til grunn. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 430 post 60 med 15 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.7.5 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Som delvis inndekning av økte utgifter til redningshelikoptertjenesten foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 430 post 70 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 455 post 1, jf. omtale under kap. 455 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.8 Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale ­forvaltning (jf. kap. 430)

6.8.1 Post 3 Andre inntekter

Sammendrag

Som følge av forventede inntekter fra salg av eiendomsmassen i tidligere Molde fengsel foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3430 post 3 og kap. 430 post 1 med 4 mill. kroner i 2006, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.9 Kap. 432 Kriminalomsorgens utdannings­senter (KRUS) (jf. kap. 3432)

6.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etablering av 150 nye plasser i 2006 krever økt tilgang til kvalifisert bemanning. Ved å øke klasseopptaket med to klasser (om lag 50 aspiranter) fra 1. september 2006 kombinert med god planlegging og rekruttering fra andre fengsler, vil det være mulig å sikre at både eksisterende og nye fengsler vil ha en kjerne av fengselsfaglig utdannet personell.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 432 post 1 med 9 mill. kroner i 2006 til dekning av lønn og andre utgifter til aspirantene i 2006. Helårseffekten i 2007 blir 16,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.10 Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)

6.10.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 411 post 1

Sammendrag

NOKAS-saken

Ankebehandlingen i lagmannsretten skal starte i begynnelsen av september 2006 og er beregnet å vare ut januar 2007. I den forbindelse er det behov for å styrke bemanningen ved Rogaland politidistrikt. Ut fra dagens trusselnivå er det behov for en tilleggsbevilgning i 2006 på 40 mill. kroner til dekning av utgifter til lønn, reiser, overnatting med mer for ekstra mannskap. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 40 mill. kroner.

Samordning av utleggstrekk

I Ot.prp. nr. 66 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover ble det foreslått regler om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret og om samordning av utleggstrekk fra forskjellige namsmyndigheter. Endringene ble vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 89. Arbeidet med å legge til rette for samordning av utleggsforretninger er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet og for Justisdepartementet. Det er utviklet et nytt saksbehandlersystem (SIAN) som innebærer en tilpasning av Statens innkrevingssentrals IT-systemer for de alminnelige namsmyndighetene, herunder utveksling av informasjon om utleggstrekk. Det må utvikles et eget EDB-program der utlegg fra både alminnelig namsmann og særnamsmann blir registrert.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å ramme­overføre 2,3 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1634 post 1.

Omdisponering

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 2,25 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 441 post 1. Ved overføring av ansvaret for livvakttjenesten fra Oslo politidistrikt til Politiets sikkerhetstjeneste ble det i det opprinnelige beregningsgrunnlaget lagt til grunn for få stillinger, jf. omtale under kap. 441 post 1.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 441 post 1. Ved overføring av ansvaret for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (ROK) fra kap. 440 til kap. 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. i 2006 ble hele beløpet omdisponert fra kap. 440. Ovennevnte korrigering skyldes at Oslo politidistrikt tidligere dekket en del av bevilgningen til rådgivningskontorene, jf. omtale under kap. 441 post 1.

Parallelljustering

I forbindelse med økte prognoser på refusjonsinntekter foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 440 post 1 og kap. 3440 post 2 med 40 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 80,95 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyrevil vise til at politiet står overfor betydelige utstyrsmessige utfordringer. For å øke innføringstakten av nye pistoler i politiet, økes bevilgningen til slike anskaffelser med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil be Regjeringen melde tilbake til Stortinget på egnet måte når hele politistyrken kan forventes å ha fått nye personlige våpen.

Disse medlemmer viser til merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4 (2005-2006) i tilknytning til det såkalte "gråsoneprosjektet". Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen på tross av positive signaler til Stortinget, ikke følger opp med midler som kan sikre en videreføring og utvidelse av gråsoneprosjektet til andre byer og bynære områder. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 4 mill. kroner til en videreføring og utvidelse av gråsoneprosjektet.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i den organiserte kriminaliteten og de økende problemene knyttet til menneskehandel og prostitusjon. For å styrke politiets evne til å bekjempe denne kyniske kriminaliteten, avsettes til sammen 10 mill. kroner til formålet på kap. 440.1 og 441.1 Økningen skal bidra til å styrke arbeidet i Kripos og sette Oslo-politiet bedre i stand til å takle de særlige utfordringene i hovedstaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har mottatt tilbakemeldinger om at politiet ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å følge opp etterforskning av barnepornografisaker på en god nok måte. Dette blant annet på grunn av manglende programvare og utstyr. Disse medlemmer ser at bekjempelse av slik kriminalitet er prioritert av samtlige partier, også av regjeringspartiene. Disse medlemmer vil derfor styrke kap. 440 post 1 med 2 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å øke innsatsen for å avdekke skatteunndragelser og vil derfor foreslå en økt bevilgning til Skatteetaten slik at det kan opprettes 38 nye årsverk og 19 nye årsverk hos kemnerkontorene, til sammen 33 mill. kroner og 1 mill. kroner til to nye årsverk i Økokrim for å følge opp økonomisk kriminalitet. En slik satsing er ventet å innbringe om lag 130 mill. kroner i økte skatteinntekter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fremmet et tilsvarende forslag i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å ivareta den enkelte polititjenestemanns sikkerhet. Politiet har i dag for dårlig vernutstyr og våpen. Det er slik disse medlemmer ser det derfor et stort behov for å forsere innkjøp av verneutstyr, som f.eks. skuddsikre vester og våpen, i politiet. Justisministeren har selv pekt på dette behovet og uttalt at man skal bytte ut den gamle tjenesterevolveren, uten at det er lagt inn tilstrekkelige midler til dette.

Disse medlemmer ser at det er opp til de enkelte politidistrikt om og når man vil prioritere dette. Disse medlemmer vil ikke akseptere at den enkelte tjenestemanns sikkerhet og utstyr skal avhenge av det enkelte distrikts og den enkelte politimesters vurdering. Alle tjenestemenn bør ha krav på det samme gode personlige verneutstyr inklusive personlige våpen. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å øke kap. 440 post 1 med 15 mill. kroner, slik at investeringen i slikt utstyr kan forseres.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha bedre kontroll ved grensene. Spesielt gjelder det på samtlige offentlige og private flyplasser hvor man har utenlandstrafikk. Dette er tjenester som ikke bør belaste de øvrige budsjettene i for stor grad. I tillegg må man ha med seg at Norge i senere tid nok en gang har blitt truet av terroristgrupper. Disse medlemmer vil derfor styrke kap. 440 post 1 med 2 mill. kroner til styrking av grensekontroll og sikkerhet ved flyplasser.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 19 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 99 950 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	99 950 000
		fra kr 6 868 446 000 til kr 6 968 396 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	100 950 000
		fra kr 6 868 446 000 til kr 6 969 396 000"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	83 950 000
		fra kr 6 868 446 000 til kr 6 952 396 000"

6.10.2 Post 22 Søk etter omkomne på havet, i ­innsjøer og vassdrag, kan overføres

Sammendrag

Som en delvis inndekning av merbehovet under kap. 455 post 1 foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 22 med 1,915 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.11 Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og ­lensmannsetaten (jf. kap. 440)

6.11.1 Post 2 Refusjoner mv.

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstall for senere år foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3440 post 2 og kap. 440 post 1 med 40 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.12 Kap. 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)

6.12.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1

Sammendrag

I forbindelse med økte prognoser på refusjonsinntekter foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 441 post 1 og kap. 3441 post 2 med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3441 post 2.

I forbindelse med overføringen av bevilgningen til Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

I forbindelse med overføring av ansvaret for livvakttjenesten fra Oslo politidistrikt til Politiets sikkerhetstjeneste foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 441 post 1 med 2,25 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 1,75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen på bakgrunn av at ansvaret for livvaktstjeneste er overført fra Oslo politidistrikt til Politiets sikkerhetstjeneste, reduserer bevilgningen på kap. 441 post 1 med 2,25 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 440 post 1. Disse medlemmer mener man ikke bør svekke de skarpe enheter ved Oslo politiet. Disse medlemmer ser at Norge har en rolle i utenrikspolitikken som fører til en rekke statsbesøk til hovedstaden. Disse medlemmer mener derfor det ikke er forsvarlig å nedjustere bevilgningen til Oslo med over 2 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor legge inn en tilsvarende økning.

Disse medlemmer ser at Regjeringen har anslått økte refusjonsinntekter på 5 mill. kroner for Oslo-politiet. Disse medlemmer ser at dette i realiteten vil kunne innebære en reduksjon av de frie midler som Oslo-politiet har til disposisjon. Disse medlemmer mener de utfordringer man ser i Oslo er så store at man ikke kan risikere redusert aktivitet, fordi man ikke får tilstrekkelige refusjonsinntekter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn styrke Oslo-politiet med ytterligere 4 mill. kroner. Disse medlemmer viser også til merknad under punkt 6.10. Totalt styrkes da Oslo-politiet med kr 10 250 000 i forhold til Regjeringens forlag.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 12 250 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 14 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
441		Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 1 344 068 000 til kr 1 358 068 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre er bekymret for utviklingen i den organiserte kriminaliteten og de økende problemene knyttet til menneskehandel og prostitusjon. For å styrke politiets evne til å bekjempe denne kyniske kriminaliteten, avsettes til sammen 10 mill. kroner til formålet på kap. 440.1 og 441.1 Økningen skal bidra til å styrke arbeidet i Kripos og sette Oslo-politiet bedre i stand til å takle de særlige utfordringene i hovedstaden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
441		Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	6 750 000
		fra kr 1 344 068 000 til kr 1 350 818 000"

6.13 Kap. 3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441)

6.13.1 Post 2 Refusjoner

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstall foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3441 post 2 og kap. 441 post 1 med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 441 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.14 Kap. 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442)

6.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med økte prognoser for inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 442 post 1 og kap. 3442 post 3 med 4,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3442 post 3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.15 Kap. 3442 Politihøgskolen (jf. kap. 442)

6.15.1 Post 3 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstall for 2005 og erfaringer hittil i 2006 foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3442 post 3 og kap. 442 post 1 med 4,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 442 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.16 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445)

6.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med ankebehandlingen av NOKAS-saken er det behov for en tilleggsbevilgning til den høyere påtalemyndighet. Bevilgningen skal bl.a. dekke utgifter til en konstitusjon av statsadvokat. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 445 post 1 med 0,25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har registrert at saker der barn er offer, har blitt liggende for lenge hos politi og påtalemyndighet. Dette er svært uheldig. Disse medlemmer forutsetter at slike saker vil bli prioritert.

6.17 Kap. 450 Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450)

6.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen fremmet våren 2006 Ot.prp. nr. 69 (2005-2006) Om lov om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (tjenestetidsreduksjon og våpenfrihetsgaranti). I proposisjonen foreslås det at tjenestetiden for sivile vernepliktige mannskap likestilles med tjenestetiden for militære vernepliktige mannskap. Forslaget innebærer at førstegangstjenesten for sivile vernepliktige reduseres fra 13 til 12 måneder. Som følge av forslaget om tjenestetidsreduksjon vil bevilgningen under kap. 450 post 1 kunne reduseres med netto 1,96 mill. kroner uten at dette får konsekvenser for siviltjenesteforvaltningens kapasitet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å nedjustere bevilgningen under kap. 450 post 1 med totalt 3,86 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.18 Kap. 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450)

6.18.1 Post 1 Inntekter av arbeid

Sammendrag

Deler av utgiftsreduksjonen under kap. 450 er knyttet til mannskapsrelaterte utgifter med en direkte konsekvens i forhold til mannskapenes inntekter av arbeid. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen under kap. 3450 post 1 med 1,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 450.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.19 Kap. 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455)

6.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Merbehov i tilknytning til redningshelikoptertjenesten

Bevilgningen under kap. 455 post 1 inkluderer blant annet utgifter knyttet til den offentlige redningshelikoptertjenesten som opereres av Forsvaret. Helikoptrene som benyttes i tjenesten er gamle og krever økt vedlikehold. For å dekke merutgiftene foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455 post 1 med 5,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 22 og kap. 430 post 1.

Utvidelse av tilstedevaktordningen for rednings­tjenesten ved Banak

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 44 (2000-2001) ba Stortinget Regjeringen opprette døgnkontinuerlig tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene på fastlandet, jf. vedtak II i Innst. S. nr. 156 (2001-2002). Justisdepartementet foreslår å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt ved 330-skvadronens base ved Banak i løpet av annet halvår 2006. Tiltaket vil redusere reaksjonstiden fra dagens krav på 60 minutter til ned mot 15 minutter. Tiltaket styrker redningshelikopterberedskapen i nordområdene og er i tråd med Soria-Moria-erklæringen vedrørende en aktiv nordområdepolitikk. For oppstart i 2006 krever tiltaket en investering på 1,875 mill. kroner og 1,5 mill. kroner til drift. De årlige driftsutgiftene er anslått til 3 mill. kroner. Merkostnaden knyttet til legeberedskap i 2006 dekkes innenfor Helse- og omsorgsdepartementets rammer. Den årlige merkostnaden i forbindelse med legeberedskap er beregnet til 3,6 mill. kr På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 455 post 1 med 1,5 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 455 post 1 med totalt 7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 430 post 1 og post 70, kap. 440 post 22, kap. 450 post 1 og kap. 455 post 45.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår en tilleggsbevilgning på Justisdepartementets budsjett på 1 mill. kroner til arbeidet med å få på plass ny redningshelikopterbase i Florø, slik stortingsflertallet ba om i forrige stortingsperiode.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
455		Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 387 223 000 til kr 395 223 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at ved investering i nye redningshelikopter, skal det gjøres på en slik måte at det redningsfaglige fokuseres. I den grad politi og forsvar har behov for innretninger og tilpasninger, skal dette ikke gå på bekostning av rekkeviddekravet for redningshelikoptertjenesten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette en landsdekkende back up-tjeneste med inntil fire helikopter for skarpe oppdrag. Disse skal brukes som beredskap for den ordinære redningstjenesten."

6.19.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ­vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 455 post 45 med 1,875 mill. kroner, jf. omtale under kap. 430 post 1 og kap. 455 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.20 Kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner

6.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen meddelte i St.prp. nr. 41 (2005-2006) om å oppnevne en undersøkelseskommisjon etter fiskefartøyet "Westerns" forlis 6. februar 1981 at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag om inndekning i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 129 (2005-2006). Regjeringen har funnet inndekning for utgiftene innenfor det samlede opplegget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

6.21 Kap. 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468)

6.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den økte saksmengden i Gjenopptakelseskommisjonen og foreslår en økning på 1 mill. kroner for å styrke saksbehandlerkapasiteten slik at saksbehandlingstiden kan holdes på et akseptabelt nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
468		Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 9 494 000 til kr 10 494 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse har fått stor pågang. Disse medlemmer mener det er viktig å følge restanseutviklingen nøye for å sikre tilstrekkelige og hensiktsmessige arbeidsverktøy og ressurstilgang.

6.22 Kap. 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)

6.22.1 Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at en samlet komité i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2005-2006) fremhevet at det var viktig å videreføre rettshjelpstiltakene i Oslo. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt godt nok opp. Disse medlemmer vil derfor sette av 200 000 kroner til Rettshjelpen i Oslo.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
470		Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
	72	Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, forhøyes med	200 000
		fra kr 20 265 000 til kr 20 465 000"

6.23 Kap. 472 Administrasjon av særskilte ­erstatningsordninger m.m.

6.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om erstatningsordning for krigsseilere i afrikansk fangenskap under den andre verdenskrig, nærmere omtalt under kap. 2309.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
472		Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. (jf. kap. 3472)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 23 746 000 til kr 26 246 000"

6.24 Kap. 474 Konfliktråd (jf. kap. 3474)

6.24.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Konfliktrådene har en oppgaveportefølje som innebærer avholdelse av seminarer og at man påtar seg en del oppdrag for andre (kursopplæring i skolemegling, eller for straffedømte, prosjekt med familiemegling mv.). I slike tilfeller tar konfliktrådene seg betalt for de utgifter de pådrar seg. Det ble som følge av dette i 2005 opprettet en ny post 2 Refusjoner under kap. 474 Konfliktråd. I 2005 ble det regnskapsført 1,122 mill. kroner på posten.

Ved en feil ble det ikke innhentet eller gitt fullmakt til at Sekretariatet for konfliktrådene i 2005 kunne overskride bevilgningen under kap. 474 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3474 post 2 Refusjoner. Dette medførte at det heller ikke lot seg gjøre å ta med disse merinntektene i beløpet som er overført fra 2005 til 2006. For å unngå at dette skal ramme driften til konfliktrådene foreslås det å øke bevilgningen under kap. 474 post 1 med 1,122 mill. kroner i 2006.

I tillegg foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 474 post 1 og kap. 3474 post 2 med 1 mill. kroner, og at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 474 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3474 post 2, jf. omtale under kap. 3474 post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak II.2 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

6.25 Kap. 3474 Konfliktråd

6.25.1 Post 2 Refusjoner

Sammendrag

Inntektene på posten skal dekke konfliktrådenes utgifter i forbindelse med kurs og konferanser. Det forventes om lag 1 mill. kroner i inntekter på posten i 2006. Det foreslås derfor å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3474 post 2 og kap. 474 post 1 med 1 mill. kroner i 2006, jf. omtale under kap. 474 post 1. I tillegg foreslås det at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 474 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3474 post 2, jf. omtale under kap. 474 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak II.2 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

6.26 Kap. 475 Bobehandling

6.26.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det å nedjustere bevilgningen under kap. 475 post 1 med 12 mill. kroner i 2006. Årsaken til nedjusteringen er en reduksjon i antall konkurser. Som følge av at Justisdepartementet også har gebyrinntekter i konkurssaker, gir nedjusteringen på kap. 475 post 1 seg også utslag i bevilgningen på kap. 3410 post 1, jf. omtale under kap. 3410 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.27 Kap. 480 Svalbardbudsjettet

6.27.1 Post 50 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Regjeringens varsel om endringer i beskatningen og i lønnstrekkordningen på Svalbard. Disse medlemmer mener at de foreslåtte endringer i form av inntektsfradrag og ekstra barnetrygd ikke er tilstrekkelig. Godt virkende skatte­regler er en forutsetning for en stabil og livskraftig bosetning på Svalbard og for tilgangen på arbeidskraft.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag om inntektsfradrag og vil gjeninnføre lønnstrekkordningen på 8 pst. fra og med 2006. På denne bakgrunn økes overføringene til Svalbard over kap. 480 post 50 med 13 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd, forhøyes med	13 000 000
		fra kr 96 559 000 til kr 109 559 000"

6.28 Andre saker

6.28.1 Fullmakt til å inngå leieavtaler for nye lokaler for Gjøvik og Haugaland tingretter

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Det bes om Stortingets samtykke til at Domstolsadministrasjonen i 2006 kan inngå leieavtale for Gjøvik tingrett og Haugaland tingrett, jf. forslag til romertallsvedtak.

Justisdepartementet har for øvrig til orientering, bl.a. i lys av innspill fra Domstoladministrasjonen og viktige utviklingstrekk etter stortingsbehandlingen av saken, funnet det hensiktsmessig å vurdere på nytt strukturen for noen få domssogn. Departementet har i den forbindelse i april 2006 sendt på høring noen få forslag til endringer i Østfold og Buskerud. Etter at høringsrunden er gjennomført og gjennomgått, vil departementet eventuelt komme tilbake til Stortinget om dette på egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget 21. mai 2001 behandlet Innst. S. nr. 242 (2000-2001) om ny struktur for domstolene. Stortinget vedtok på grunnlag av innstillingen til justiskomiteen at Heggen og Frøland Tingrett skulle opprettholdes og tilføres kommunene Hobøl og Skiptvet. Det er ikke kommet inn nye argumenter i denne saken, og disse medlemmer ber Regjeringen legge Stortingets vedtak om organisering til grunn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på viktigheten av at Stortingets vedtak om strukturreform for domstolene blir fulgt opp i forhold til fremdriften.

Disse medlemmer vil påpeke at Heggen og Frøland Tingrett skal bestå i tråd med tidligere stortingsvedtak, og vil motsette seg et eventuelt forslag fra Regjeringen om avvikling.

6.28.2 Finanger II

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

6.28.3 Deep Sea Driller

Sammendrag

Vedtak nr. 175, 15. desember 2004 (Justisdepartementet):

"Stortinget ber Regjeringen i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreta en gjennomgang av alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller."

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

6.28.4 Overføring av klagesaker etter lov om fri rettshjelp

Sammendrag

Det er besluttet å overføre behandlingen av klagesaker etter lov om fri rettshjelp fra Justisdepartementet til Justissekretariatene med virkning fra 1. september 2006. Merutgiftene Justissekretariatene påføres som følge av dette skal i 2006 belastes kap. 400 Justisdepartementet. I tillegg vil det bli tilført noe midler fra kap. 470 post 71 til sekretariatene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

6.28.5 Etablering av lukkede plasser i Østlands­området - alternativ løsning

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

6.28.6 Prosjektering av fengsel i Indre Salten

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

Komiteen viser til brev fra justisministeren 1. juni 2006 hvor det presiseres: "Etter etablering av fengsel i Halden, vil etablering av nytt fengsel i Fauske ha 1. prioritet. Regjeringen vil komme tilbake til dette".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det også i region nord er et stort behov for å utvide sonings- og varetektskapasiteten og at Stortinget tidligere har gitt bevilgninger til prosjektering av et fengsel i Indre Salten/Fauske. For å løse fengselskøen i hele landet forventer disse medlemmer at det arbeides videre med prosjektet i Indre Salten/Fauske. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om at det i statsbudsjettet for 2007 avsettes bevilgning til klargjøring av tomt slik at byggestart kan komme i gang snarest mulig, senest ved fullføring av fengslet i Halden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2007 avsette nødvendige midler til videreføring av arbeidet med et nytt fengsel i Indre Salten/Fauske."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 1580 post 31 nedenfor.

Disse medlemmer viser til merknader under kap. 430. Disse medlemmer understreker behovet for å utvide sonings- og varetektskapasiteten i nord, og forventer at Regjeringen holder den nødvendige framdrift når det gjelder prosjektering av et nytt fengsel i Indre Salten/Fauske.

6.28.7 Finansiell etterforskning i grunn­utdanningen

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

6.28.8 Oppfølging av tiltak i St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

6.28.9 Justisdepartementets videre prosess for anskaffelse av nye redningshelikoptre

Sammendrag

Opsjonen på NH90-helikoptre som nytt redningshelikopter er forlenget frem til 1. februar 2007. Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte i løpet av 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

6.28.10 Nødnett

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, tar redegjørelsen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg redegjørelsen om framdrift av arbeidet med digitalt nødnett, og at Regjeringen følger opp arbeidet med nytt felles digitalt nødnett for beredskapsetatene. Disse medlemmer legger til grunn en landsomfattende utbygging snarest mulig, etter evalueringen av den pågående utbyggingsfasen.

6.28.11 Florø

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet ble det lagt til grunn at det skal etableres en redningshelikopterbase i Florø. Regjeringen Bondevik II lyste ut en prekvalifisering som første del av en anbudsprosess. Justisdepartementet har til vurdering hvordan dette arbeidet skal følges opp videre, og vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen for alle praktiske formål ikke følger opp det arbeidet som regjeringen Bondevik II satte i gang når det gjelder etablering av en redningshelikopterbase i Florø. Disse medlemmer ber derfor om at Regjeringen sikrer framdrift slik at oppstart av helikopterbasen kan skje i 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendige forberedelser, inklusive utlysing av basedriften, blir gjort slik at oppstart av den sivile redningshelikopterbasen i Florø skjer i 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslag under kap. 455 post 1 over.

6.29 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

6.29.1 Avvikling av fremskutt prøveløslatelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i punkt 1.2 i denne innstilling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med fremskutt prøveløslatelse."

7. Kommunal- og regionaldepartementet

7.1 Kap. 500 Kommunal- og regional­departementet (jf. kap. 3500)

7.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etter regjeringsskiftet ble det gjort enkelte endringer i departementsstrukturen med virkning fra 1. januar 2006. Arbeids- og inkluderingsdepartementet fikk overført Innvandringsavdelingen, Integrerings- og mangfoldsavdelingen og Same- og minoritetsavdelingen fra Kommunal- og regionaldepartementet. Som følge av endringen ble bevilgningen på kap. 500 post 1 redusert med 56,0 mill. kroner i 2006 mot en tilsvarende bevilgningsøkning av kap. 600 post 1, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Det ble samtidig varslet at Regjeringen ville komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 med ytterligere endringer i forbindelse med omorganiseringen.

Som følge av at endelig overført beløp fra Kommunal- og regionaldepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå er fastsatt, foreslås det at kap. 500 post 1 reduseres med 3,65 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 600 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.2 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

7.2.1 Post 70 Transportstøtte, kan nyttes under post 61

Sammendrag

Posten skal kompensere for deler av bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Transportstøtten er en delvis refusjon av ekstra transportkostnader for inntransport av råvarer og uttransport av bearbeidede varer. Ordningen håndteres av Innovasjon Norge.

Bevilgningen på posten må ses i sammenheng med bevilgningen på kap. 551 post 61 Næringsrettede utvik­lingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Kompensasjonen for den differensierte arbeidsgiveravgiften skal være provenynøytral og eventuelt ubenyttede midler på kap. 551 post 70 skal kunne disponeres på kap. 551 post 61 og utbetales senere år. Post 61 har stikkordet "kan overføres". Det foreslås derfor at også post 70 får stikkordet "kan overføres".

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.1 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

7.3 Kap. 5327 Innovasjon Norge (IN) og ­fylkeskommunene mv.

7.3.1 Post 50 Tilbakeføring av tilskudd

Sammendrag

Det er budsjettert med tilbakeføring av tilskudd på 100 mill. kroner i 2006. På bakgrunn av faktiske tilbakeføringer og nye beregninger, foreslås posten redusert med 19 mill. kroner til 81 mill. kroner.

Bevilgninger til tilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet ble frem til 2002 overført til fond (50-post). Bevilgningen ble i sin helhet utgiftsført i statsregnskapet. De midlene som blir ført tilbake til statskassen i 2006, stammer i hovedsak fra tilsagn som ble gitt i 2002 og som ikke eller bare delvis har kommet til utbetaling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.3.2 Post 51 Tilbakeføring av tapsfond

Sammendrag

Det er budsjettert med tilbakeføring av tapsfond på 20 mill. kroner. På bakgrunn av faktiske tilbakeføringer og nye beregninger foreslås posten redusert med 6 mill. kroner til 14 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtalen under post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.4 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)

7.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner fra 30 955 mill. kroner til 30 925 mill. kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 foreslås det enkelte endringer i skattereglene som har virkning på skattegrunnlagene for kommunesektoren. Det foreslås blant annet å gi selvstendige næringsdrivende adgang til pensjonssparing med skattefradrag. Samtidig foreslås det innstramminger i skattefavorisering av individuelle pensjonsavtaler. Virkningene for kommunesektoren av regelverksendringene er isolert sett beregnet til å øke skatteinntektene med 30 mill. kroner til kommunene og 7 mill. kroner til fylkeskommunene. Rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner foreslås redusert med henholdsvis 30 og 7 mill. kroner for å nøytralisere disse regelverksendringene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de respektive partiers merknader i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 114 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, som en konsekvens av at disse medlemmer ikke vil at IPA-ordningen avvikles, slik Regjeringen foreslår, tilsvarende en økning på kr 84 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	84 000 000
		fra kr 30 955 000 000 til kr 31 039 000 000"

7.5 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)

7.5.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 6,5 mill. kroner fra 11 138,5 mill. kroner til 11 132 mill. kroner.

Endring i skattereglene

Som følge av enkelte endringer i skattereglene som har virkning på skattegrunnlaget for kommunesektoren foreslås rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert med 7 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 571 post 60 ovenfor.

Regiontog-tilbudet Vøgne mellom Geilo og Oslo

Etter avtale mellom Samferdselsdepartementet og Buskerud fylkeskommune ble ansvaret for drift av regiontogtilbudet "Vøgne" (Geilo-Oslo) overført fylkeskommunen med virkning fra 2. halvår 2005. Fylkeskommunen ble kompensert for ansvarsoverføringen med 1,75 mill. kroner i 2005 og 3,598 mill. kroner i 2006.

Buskerud fylkeskommune har inngått avtale med Hallingdalen Billag om to daglige bussavganger mellom Geilo og Oslo. Fylkeskommunen arbeider med å få etablert et nytt togtilbud på strekningen og har i den forbindelse søkt Samferdselsdepartementet om et ekstra tilskudd på 0,5 mill. kroner i 2006 og 1 mill. kroner for hvert av årene 2007, 2008 og 2009. Departementet har gitt tilsagn om slik støtte. På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning i 2006 på 0,5 mill. kroner som tildeles Buskerud fylkeskommune. Det vises for øvrig til omtale under Samferdselsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om å videreføre IPA-ordningen nærmere omtalt i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	18 500 000
		fra kr 11 138 494 000 til kr 11 156 994 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en tilleggsbevilgning på KRDs budsjett på 20 mill. kroner på økt tilskudd til fylkeskommunene til kjøp av skolebussruter, for å sikre alle grunnskoleelever sitteplasser i skolebussene ut 2006. Regjeringen bes legge dette inn med helårsvirkning fra 2007 og samtidig utarbeide forskrifter som sikrer at fylkeskommunenes kjøp av skolebusstjenester ivaretar trafikksikkerheten til skolebarna. Disse medlemmer understreker at man må sikre at barn ned i seksårsalderen ikke må stå i skolebussen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	38 500 000
		fra kr 11 138 494 000 til kr 11 176 994 000"

7.5.2 Post 72 Øremerket tilskudd for sitteplasser på skolebuss

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere fylkeskommuner oppgir økonomiske årsaker til at det ikke kan sikres sitteplass for alle elever i forbindelse med skolebusstransport. Det er beregnet at det er behov for til sammen 45 mill. kroner på årsbasis for å sikre alle elever sitteplass på skolebussen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå et øremerket tilskudd til fylkeskommunene på til sammen 25 mill. kroner for inneværende år, slik at samtlige skoleelever sikres sitteplass fra og med skoleåret 2006-2007. 

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 25 000 000, tilsvarende en økning på kr 25 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	72	(NY) Øremerket tilskudd for sitteplasser på skolebuss, bevilges med	25 000 000"

7.6 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

7.6.1 Post 78 Kompetansetilskudd, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen på kap. 581 post 78 Kompetansetilskudd økes med 17 mill. kroner fra 65,8 mill. kroner til 82,8 mill. kroner.

Utarbeidelse av husleieindeks

I 2005 ble det utviklet en ny husleieindeks i samarbeid mellom Husbanken og Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra og med 2006 skal husleieindeksen finansieres og driftes av SSB. Det foreslås derfor at kap. 581 post 78 Kompetansetilskudd reduseres med 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 1 Driftsutgifter.

Bostedsløshet

Stortinget sluttet seg til en strategi for å forebygge og avskaffe bostedsløshet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken. I denne er det fastsatt ambisiøse resultatmål bl.a. om bruk av midlertidige botilbud, som skal nås innen 2007. Hospits og andre midlertidige husvære er lite hensiktsmessige botilbud da den fysiske kvaliteten ved tilbudet ofte ikke er tilfredsstillende og rettighetene til de som oppholder seg der er svake. Videre er dette ofte dyre løsninger for kommunene. På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å styrke innsatsen for å bekjempe bostedsløshet og foreslår en ekstra bevilgning på 20 mill. kroner på kap. 581 post 78. Bevilgningen skal primært gå til å tilrettelegge for bruk av mer permanente boliger fremfor bruk av hospits og andre midlertidige botilbud.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien som den enkelte betaler uansett ikke vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger. Tvert imot kan en omlegging fra investeringsstøtte til direkte bostøtte gjøre det mulig å frigjøre kommunale utleieboliger til eierboliger til beste for kommunenes innbyggere. Disse medlemmer viser til at dagens høye boligpriser i stor grad skyldes barrierer mot nybygging, særlig mangel på nye utbyggbare tomter som følge av negative statlige og kommunale vedtak, og kunstige begrensninger på bruk av eksisterende tomter. Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og derved også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om 20 mill. kroner ekstra til bostedsløshet.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 20 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på kr 3 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	78	Kompetansetilskudd, kan overføres, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 65 800 000 til kr 62 800 000"

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens tiltak for å styrke innsatsen for å bekjempe bostedsløshet, men er redd for at en ekstrabevilgning på 20 mill. kroner ikke er nok. Dette medlem viser til at det i dag er rundt 5 000 mennesker som ikke har bosted, og at mange av disse blir definert som uten boevne.

Dette medlem mener derfor at det i tillegg til å bevilge mer penger gjennom offentlige tiltak også er behov for å styrke overføringene til frivillige organisasjoner som driver tilbud til de bostedløse, og som vet hvilke tiltak som best hjelper. Dette medlem viser derfor til sitt forslag om en ekstrabevilgning på 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag under kap. 621 post 63.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems merknader og forslag under kap. 621 post 63.

7.7 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587)

7.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

En effektiv byggesaksbehandling kan gi store samfunnsmessige gevinster. Et verktøy for å støtte opp under dette er elektronisk byggesaksbehandling og systemet Byggsøk. Statens bygningstekniske etat (BE) er ansvarlig for drift og videreutvikling av ByggSøk. Det er i dag stor etterspørsel etter systemet fra brukerne og kommunene, og kommunenes erfaringer med elektroniske søknader er svært gode. I dag er det i underkant av 40 kommuner som benytter ByggSøk.

Det er store utfordringer som må følges opp i 2006 og 2007. Bl.a. er Byggsøk inne i en viktig investerings- og implementeringsfase, og den raske utviklingen av teknologi gir særlige utfordringer for implementering av ByggSøk. Særlig viktig i 2006 er det å følge opp at flere kommuner skal benytte systemet, og å følge opp behovet for økt brukerstøtte, opplæring og teknologiske tilpasninger.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 587 post 1 Driftsutgifter økes med 4,5 mill. kroner fra 36,9 mill. kroner til 41,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til felles merknad med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006), der det advares mot at et for ensidig fokus på Byggsøk kan resultere i at saksbehandlingen i den enkelte kommune blir den virkelige proppen i systemet. På denne bakgrunn finner disse medlemmer det riktig å be om et større fokus på lokal saksbehandling og de ulikheter som her eksisterer. Disse medlemmer er videre opptatt av selvkost-prinsippet for gebyrer, slik at man unngår at dette blir en form for skjult beskatning som spesielt rammer unge mennesker i etableringsfasen.

7.8 Kap. 5615 Renter fra Den norske stats ­husbank (jf. kap. 2412)

7.8.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Husbanken har om lag 95 mrd. kroner i utestående lån. Andelen av lånetakere med fastrenteavtaler har i 2006 blitt redusert med fire prosentpoeng, fra henholdsvis 67 prosent til 63 prosent. Dette har isolert sett ført til reduserte renteinntekter på Husbankens utlån.

Det foreslås derfor at kap. 5615 post 80 Renter reduseres med 100 mill. kroner fra 3 839 til 3 739 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

7.9 Andre forhold

7.9.1 Innføring av 10 års fastrente i Husbanken

Sammendrag

Husholdningene har de siste årene hatt økende låneopptak og dette har ført til økende gjeldsgrad. Utsatte grupper kan ved en økende rente få betalingsproblemer på sine boliglån som følge av at gjeldsgraden er høy. Lån med fast rente bidrar til større forutsigbarhet for lånekundene, og kan særlig være et godt alternativ for unge i etableringsfasen med høy gjeldsgrad samt for andre grupper med svak økonomi.

I dag tilbyr Husbanken fastrentelån med 3 og 5 års bindingstid. Det er stor etterspørsel etter Husbankens fastrentelån, og 63 prosent av Husbankens utlånsvolum er knyttet til fastrenteavtaler. Regjeringen ønsker å utvide lånetilbudet i Husbanken ytterligere ved å tilby lån med fast rente i 10 år. Dette vil gi låntakerne flere valg, og kan være et bedre tilbud for lånekunder med lang gjenstående løpetid på sine lån. Samtidig vil dette føre til at husholdningene blir mindre sårbare ved renteøkninger over et lengre tidsperspektiv enn i dag. Regjeringen vil derfor innføre nytt fastrentelån i Husbanken med 10 års binding fra høsten 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

8. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderings­departementet

8.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Arbeidet med pensjonsreformen går over i en ny fase etter at stortingsmeldingen om pensjonsreformen er lagt frem. Det vil være nødvendig med økte ressurser for å holde fremdriften. Det skal igangsettes lovarbeid om alderspensjon, AFP, uførepensjon og offentlig tjenestepensjon og i tillegg gjøres en fullstendig gjennomgang av etterlattepensjoner. På denne bakgrunn vil departementet bl.a. styrke sin juridiske kompetanse. Utgiftene er anslått til 1,1 mill. kroner.

Etter endringene i departementsstrukturen med virkning fra 1. januar 2006, er AID et departement med en stor og krevende oppgaveportefølje. Dette har krevd noen organisatoriske justeringer som medfører økte utgifter til lønn og til felleskostnader. Utgiftene er anslått til 3,0 mill. kroner.

Som en følge av overføringer av oppgaver fra Kommunal- og regionaldepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag om å redusere bevilgningen under kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet med 3,65 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 600 post 1.

Bevilgningen foreslås i alt økt med 7,75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ved overføringer av oppgaver fra Kommunal- og regionaldepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, er naturlig at budsjettmidler følger oppgavene. Disse medlemmer mener derimot at økte ressurser for å holde planlagt fremdrift og til styrking av juridisk kompetanse må dekkes innenfor egne budsjetter.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 4 100 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 3 650 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
600		Arbeids- og inkluderings­departementet (jf. kap. 3600)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	3 650 000
		fra kr 176 863 000 til kr 180 513 000"

8.2 Kap. 604 Ny arbeids- og velferdsforvaltning (jf. kap. 3604)

8.2.1 Opprettelse av Arbeids- og velferdsetaten

Sammendrag

I tråd med gjennomføringsplanen for NAV-reformen som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 46 (2004-2005), tar Regjeringen sikte på å etablere den nye Arbeids- og velferdsetaten fra 1. juli 2006. Samtidig vil Aetat og trygdeetaten bli lagt ned.

Det foreslås i eget romertallsvedtak at Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å omfordele bevilgninger og andre budsjettfullmakter, samt justere kapittel- og postinndelingen i statsbudsjettet for 2006 i forbindelse med nedleggelse av Aetat og trygdeetaten og opprettelse av Arbeids- og velferdsetaten fra 2. halvår 2006. Stortinget orienteres om omfordelingen i stortingsproposisjon om ny saldering av statsbudsjettet for 2006, jf. forslag til vedtak under omdisponeringsfullmakter.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) lagt fram forslag til det nødvendige lovgrunnlag for å etablere etaten og for å regulere samarbeidet i de lokale førstelinjekontorene som skal etableres sammen med kommunene. Som forutsatt i St.prp. nr. 46 (2004-2005) har Arbeids- og inkluderingsdepartementet også inngått en rammeavtale med Kommunenes Sentralforbund (KS) om Ny arbeids- og velferdsforvaltning. I kommuneproposisjonen for 2007 vil det bli gitt en nærmere omtale av avtalen. Det tas sikte på at de første felles kontorer, ett i hvert fylke, vil bli etablert i løpet av 2006. Som tidligere forutsatt legges det opp til at førstelinjekontorer i det alt vesentlige skal være på plass over hele landet innen 2010. I 2006 vil etatens arbeid i arbeids- og velferdspolitikken være i tråd med de føringer som var lagt for Aetat og trygdeetaten i inneværende år. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil orientere nærmere om planer og status for gjennomføringen av reformen i budsjettproposisjonen for 2007. I budsjettproposisjonen for 2007 vil departementet også redegjøre for hovedmål og strategier for den nye etaten.

I tråd med St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning, Innst. S. nr. 198 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 (2005-2006), vurderer Helse- og omsorgsdepartementet alternative modeller for organisering og forvaltningsansvar på helserefusjonsområdet. Det vises til omtale under Helse- og omsorgsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

8.3 Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og ­helsedirektoratet

8.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 7 mill. kroner, som foreslås overført til nytt kap. 653 post 1 i forbindelse med at Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne foreslås lagt direkte under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det vises til nærmere omtale under kap. 653 post 1.

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.3.2 Post 63 Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke arbeidet med å hjelpe bostedløse til mer varige boforhold, og vil øke bevilgningen med 5 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
621		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	63	Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres, ­forhøyes med	5 000 000
		fra kr 120 900 000 til kr 125 900 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i dag er rundt 5 000 mennesker som ikke har bosted, og mange av disse blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer, og det er viktig å ha tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor.

Dette medlem vil derfor styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive slike tilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Dette medlem ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gata og gi dem et verdig tilbud. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 30 mill. kroner ekstra for å styrke tiltakene for bostedløse.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
621		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	63	Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres, ­forhøyes med	30 000 000
		fra kr 120 900 000 til kr 150 900 000"

8.4 Kap. 630 Aetat (jf. kap. 3630)

8.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Aetat med 10,1 mill. kroner. Dette har sammenheng med forslaget om 1 000 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2006, jf. omtale nedenfor. Styrkingen gir grunnlag for tett og god oppfølging av flere yrkeshemmede tiltaksdeltakere slik at disse får et best mulig tilrettelagt opplegg for overgang til ordinært arbeid.

Bevilgningen foreslås økt med 10,1 mill. kroner til 2 201 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative reviderte nasjonalbudsjett for 2006 medfører en reell styrking av Aetat med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 20 årsverk i 2. halvår. Dette skyldes at det netto frigjøres 20 årsverk når tiltaksplassene for yrkeshemmede økes med 1 000 og antallet ordinære arbeidsplasser reduseres med 3 000.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede, og vil foreslå en styrking av personellressursene i Aetat med 62 årsverk og dermed en bevilgningsøkning på 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
630		Aetat (jf. kap. 3630)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	25 100 000
		fra kr 2 190 900 000 til kr 2 216 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine forslag om 2 000 færre ordinære tiltaksplasser og 400 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede, nærmere omtalt under kap. 634 post 70 og 71.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
630		Aetat (jf. kap. 3630)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 100 000
		fra kr 2 190 900 000 til kr 2 193 000 000"

8.5 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)

8.5.1 Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

Sammendrag

Regnskapsinformasjon fra 2005 viser at 104,6 mill. kroner som er bevilget for inneværende år for å dekke regnskapsmessig etterslep fra 2005, ble utbetalt i 2005. Dette har sammenheng med at Aetat gjorde opp refusjonskrav fra tiltaksarrangører i et større omfang i 2005 enn regnet med. Dette innebærer at bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2006 til dekning av regnskapsmessig etterslep fra 2005 kan reduseres med 104,6 mill. kroner.

Bevilgningen under post 70 foreslås redusert med 104,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den positive utviklingen på arbeidsmarkedet som startet i 2003, fortsetter. Antallet sysselsatte økte med 50 000 fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006. Samtidig er arbeidsledigheten lav og synkende. Arbeidsmarkedet er strammere enn ventet da budsjettet for 2006 ble behandlet i fjor høst. Det forventes kraftig etterspørsel etter arbeidskraft i tiden fremover. I en slik situasjon mener disse medlemmer det er fornuftig å vri innsatsen knyttet til arbeidsmarkedstiltak fra generelle tiltak over mot målrettede tiltak for å få langt flere arbeids­tagere med redusert funksjonsevne ut i jobb. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 634 post 70 reduseres med 159 mill. kroner. Samtidig vises det til at disse medlemmer foreslår å øke kap. 634 post 71 med 65 mill. kroner slik at antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede blir 1 000 flere enn foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	70	Ordinære arbeidsmarkeds­tiltak, kan overføres, ­nedsettes med	263 600 000
		fra kr 1 484 000 000 til kr 1 220 400 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at personer som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet, i større utstrekning enn i dag bør ha mulighet til å få et integreringstilskudd den første tiden vedkommende er i arbeid. Dette innebærer at disse kan tilby arbeidsgiverne lønnstilskudd dersom bedriften gir dem mulighet til å prøve seg i arbeid. Dette medlem er kjent med at erfaring med ordningen med lønnstilskudd viser at mange får hjelp til å få fast arbeid. I perioden med lønnstilskudd er det viktig at Aetat holder tett kontakt med både arbeidstaker og arbeidsgiver for å sikre at ansettelsesforholdet fungerer hensiktsmessig og gir et godt fundament for videre arbeid enten hos samme arbeidsgiver eller andre steder. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at det bevilges 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til arbeidsmarkedstiltak (lønnstilskudd) til innvandrere.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	70	Ordinære arbeidsmarkeds­tiltak, kan overføres, ­nedsettes med	94 600 000
		fra kr 1 484 000 000 til kr 1 389 400 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten faller langt raskere enn det Regjeringen la til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. På grunn av situasjonen i arbeidsmarkedet foreslår derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 000 i andre halvår 2006.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	70	Ordinære arbeidsmarkeds­tiltak, kan overføres, ­nedsettes med	210 600 000
		fra kr 1 484 000 000 til kr 1 273 400 000"

8.5.2 Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70

Sammendrag

Vedtatt bevilgning for 2006 gir grunnlag for i alt gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser for yrkeshemmede. Dette er 700 flere plasser enn det som ble gjennomført i 2005. I perioden januar-april 2006 er det i gjennomsnitt gjennomført om lag 26 900 plasser.

For 2006 er det lagt til grunn at arbeidsmarkedstiltak avsatt for å bekjempe og forebygge fattigdom skulle gjøres landsomfattende i løpet av året. Erfaringene hittil har vist at det er behov for å øke tallet på tiltaksplasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2006 i de nye kommunene hvor det nå etableres formelle samarbeids-strukturer innenfor satsingsområdet.

Norsk økonomi har vært inne i en oppgangskonjunktur siden sommeren 2003. Selv med et godt arbeidsmarked, er det grupper av arbeidssøkere som har vanskeligheter med å vinne innpass i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet yrkeshemmede. Regjeringen vil derfor trappe opp de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 000 plasser i 2. halvår 2006 medregnet plasser for å bekjempe og forebygge fattigdom. Dette medfører at bevilgningen må økes med 55 mill. kroner. Dette gir et gjennomsnittlig tiltaksnivå på anslagsvis 27 300 plasser 2. halvår 2006. Oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak rettet mot ordinært arbeidsliv vil bli prioritert.

Gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede hittil i år viser at det er grunnlag for å justere sammensetningen av tiltak i forhold til det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Endret sammensetning må sees i sammenheng med økt bruk av integrerende og formidlingsrettede tiltak, som særlig er rettet mot overgang til ordinært arbeid. Tilgjengelig informasjon viser i tillegg at enkelte priser som lå til grunn for budsjettet 2006 ble satt noe høyt sammenlignet med det som nå er registrert. Dette innebærer at bevilgningen kan settes ned med 172 mill. kroner.

Gjennom stikkordsfullmakten "kan nyttes under" er det adgang til å omdisponere midler fra bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (post 71) til bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak (post 70). Formålet med fullmakten har vært å gi yrkeshemmede adgang til å delta på ordinære arbeidsmarkedstiltak, for eksempel AMO, finansiert av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I noen tilfeller har fullmakten vært brukt til finansiering av andre arbeidssøkergruppers deltakelse på ordinære arbeidsmarkedstiltak. I slike tilfeller har ikke dette svekket planlagt tiltaksnivå som har ligget til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak. Praksis vil nå strammes inn slik at eventuelt behov for omdisponeringer i andre halvår 2006 kun vil finne sted for å finansiere yrkeshemmedes deltakelse i ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Samlet foreslås det at bevilgningen under post 71 reduseres med 117 mill. kroner. I tillegg foreslås til­sagnsfullmakten redusert med 33 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke det gjennomsnittlige tiltaksnivået med 1 000 plasser på kap. 634 post 71. Komiteen legger vekt på at det både skal skje integrerende tiltak og kvalifiserende og grundige attføringsløp.

Komiteen påpeker at det må legges opp til fleksibilitet og samspill mellom NAV og tiltaksarrangørene slik at også yrkeshemmede med store bistandsbehov kan få tilpassede tiltak og arbeid selv om det skulle innebære at en ikke når det gjennomsnittlige nivået på 27 300 tiltaksplasser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak V.2 under kapittel Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringspartiene før valget i 2005 lovet velgerne å prioritere de fattige og de som trengte det mest, først. Det står i dag om lag 28 000 mennesker i kø for å få plass i en attføringsbedrift, og mange av disse har ventet lenge på en slik plass. Mange av disse er psykisk syke, rusmisbrukere og funksjonshemmede. Med dette som bakgrunn mener disse medlemmer at det er oppsiktsvekkende at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å spare 172 mill. kroner i midlene til spesielle arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer vil peke på at man her velger å kutte i overføringene til noen av de mest sårbare gruppene. Disse medlemmer frykter at konsekvensen av forslaget vil bli flere langtidsledige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at Regjeringen vil trappe opp de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 000 plasser i 2. halvår 2006 medregnet plasser for å bekjempe fattigdom, ved å øke bevilgningene med 55 mill. kroner, noe som er omtrent det Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative forslag til budsjett. Disse medlemmer legger til grunn at disse arbeidsmarkedstiltakene er av høy standard og får en kvalitativ god og nyttig arbeidskompetanse.

Disse medlemmer vil videre påpeke at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede med 172 mill. kroner, og vil understreke at en slik reduksjon vil få svært negative følger for de aller svakeste som er avhengig av blant annet varig tilrettelagt arbeidstrening.

Disse medlemmer viser videre til Finansdepartementets beregninger om at en opprettholdelse av bevilgningene vil kunne gi rom for om lag 3 100 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2006.

Disse medlemmer understreker at det er et sterkt behov for flere tiltaksplasser og at det fortsatt står mange og venter på å komme inn under ordningen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å opprettholde bevilgningen på 172 mill. kroner for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	55 000 000
		fra kr 3 622 000 000 til kr 3 677 000 000"

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å sette ned bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I svarbrev til spørsmål nr. 54 fra disse medlemmer hevder departementet at denne reduksjonen ikke vil gi et kvalitativt dårligere tilbud. I tillegg skriver departementet i svarbrevet:

"Dette har sammenheng med at gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede hittil i år viser at det er grunnlag for å justere sammensetningen av tiltak i forhold til det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Tilgjengelig informasjon viser i tillegg at enkelte priser som lå til grunn for budsjettet 2006 ble satt noe høyt sammenlignet med det som nå er registrert."

Disse medlemmer legger på denne bakgrunn til grunn at reduksjonen i bevilgningen ikke vil gi et dårligere tilbud til yrkeshemmede, verken i kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 gi en nærmere redegjørelse for hvilke tiltak som er gjennomført, og en gjennomgang av de justerte sammensetningene av tiltak som er gjort.

Komiteens medlemmer fraHøyre vil skape et arbeidsmarked med muligheter for alle. Det er behov for å legge bedre til rette for at flere får en ny sjanse til å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil derfor prioritere arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, selv om arbeidsledigheten nå går nedover. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett øker antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede med 1 000 plasser utover Regjeringens forslag. Med Høyres forslag vil det i 2. halvår i 2006 i gjennomsnitt være 28 300 plasser. Dette bygger videre på sentrum-Høyreregjeringens bevisste satsing i forrige stortingsperiode på å øke tiltaksplassene for yrkeshemmede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	71	Spesielle arbeidsmarkeds­tiltak, kan overføres, kan ­nyttes under post 70, ­ nedsettes med	62 000 000
		fra kr 3 622 000 000 til kr 3 560 000 000

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å opprettholde den tidligere vedtatte bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak i 2006. Dette vil gi rundt 30 000 tiltaksplasser i 2006, og vel 3 000 flere plasser enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag.

Dette medlem vil foreslå å øke bevilgningen på kap. 634 post 71 med 172 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	71	Spesielle arbeidsmarkeds­tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, ­forhøyes med	55 000 000
		fra kr 3 622 000 000 til kr 3 677 000 000"

"Stortinget samtykker i at Arbeids- og integreringsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
634		Arbeidsmarkedstiltak
	71	Spesielle arbeids­markedstiltak	688,6 mill. kroner

Komiteens medlem fra Venstre viser til Regjeringens forslag om å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 1 000 plasser i 2. halvår. Dette medlem er enig i at innsatsen når det gjelder tiltaksplasser nå i større grad må vris mot de ordinære tiltaksplassene og over til tiltaksplasser for de som har vanskeligst for å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Hver femte person i yrkesaktiv alder har trygd som sin hovedinntektskilde. Det er nå over 300 000 personer som er uføretrygdet. Vi har dermed flere uføretrygdede enn industriarbeidere i Norge. Minst like mange er borte fra arbeid, enten fordi de har sykepenger, er arbeidsledige, under attføring eller har sosialstønad. Dette synliggjør at vi ikke makter å hindre at stadig flere faller utenfor arbeidslivet og blir stønadsmottakere. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtida.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem en ytterligere opptrapping med 400 ekstra tiltaksplasser utover den veksten Regjeringen legger opp til gjennom å foreslå en ekstra bevilgning på totalt 26 mill. kroner fordelt på kap. 634 post 70 og 630 post 1.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	93 000 000
		fra kr 3 622 000 000 til kr 3 529 000 000"

8.5.3 Post 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det er overført 54,3 mill. kroner av bevilgningen for 2005 til 2006. 18,9 mill. kroner har sammenheng med regnskapsmessig etterslep i forbindelse med investeringer ved etablering av nye plasser. Foreliggende informasjon tilsier at det overførte beløpet vil være tilstrekkelig for å dekke utbetalinger til investeringer i 2006.

Bevilgningen foreslås redusert med 28,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.6 Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634)

8.6.1 Post 85 (Ny) Innfordring av feilutbetaling, arbeidsmarkedstiltak

Sammendrag

For å kunne ha god økonomistyring og god oversikt over innbetalinger i forbindelse med feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere foreslås det å opprette en ny post for postering av slike feilutbetalinger.

Det foreslås at det i 2006 opprettes en ny post 85 med benevnelse "Innfordring av feilutbetaling, arbeidsmarkedstiltak" under kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak. Innfordringene i 2006 anslås til 2 mill. kroner. Til grunn for anslaget på innfordringer av feilutbetalinger ligger regnskapstall for 2005.

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner under post 85.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.7 Kap. 635 Ventelønn (jf. kap. 3635)

8.7.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen til utbetalinger av ventelønn for 2006 er 460 mill. kroner. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig beholdning ventelønnsmottagere i 2006 på 2 450 personer. Dette er en nedgang på 150 personer sammenlignet med anslaget som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Grunnen til dette er at det forventes en lavere tilgang på nye saker fra virksomhetene som tidligere har hatt den største andelen ventelønnsberettigede. Dette gjelder i all hovedsak Posten, NSB og Telenor. Ingen av disse virksomhetene har lenger mulighet for å si opp personer med overgang til ventelønn. Det forventes at denne utviklingen kombinert med en generell bedring i arbeidsmarkedet vil redusere tilgangen på nye ventelønnsmottakere.

Utgiftene til ventelønn i 2006 anslås nå til 420 mill. kroner. Dette er en nedgang på 40 mill. kroner sammenlignet med bevilgningen for 2006 på 460 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 40 mill. kroner til 420 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslaget om å avvikle ordningen med ventelønn for nye tilfeller nærmere omtalt i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
635		Ventelønn (jf. kap. 3635)
	1	Driftsutgifter, overslags­bevilgning, nedsettes med	60 000 000
		fra kr 460 000 000 til kr 400 000 000"

8.8 Kap. 3635 Ventelønn (jf. kap. 635)

8.8.1 Post 1 Refusjon statlig virksomhet mv.

Sammendrag

Det er budsjettert med refusjoner fra statlige virksomheter på i alt 115 mill. kroner. Som følge av en lavere gjennomsnittlig beholdning ventelønnsmottagere som nå anslås, blir også omfanget av refusjoner noe lavere enn budsjettert for 2006. jf. også omtale under kap. 635 Ventelønn. De samlede refusjonsinntektene anslås nå til 105 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 10 mill. kroner til 105 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er prinsipielt enig i forslaget om å avvikle ordningen med ventelønn, men mener det er riktigst å behandle dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslaget om å avvikle ordningen med ventelønn for nye tilfeller nærmere omtalt i Innst. O. nr. 65 (2005-2006)

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
3635		Ventelønn (jf. kap. 635)
	1	Refusjon statlig virksomhet mv., nedsettes med	15 000 000
		fra kr 115 000 000 til kr 100 000 000"

8.8.2 Post 85 (Ny) Innfordring av feilutbetaling av ventelønn

Sammendrag

For å kunne ha god økonomistyring og god oversikt over innbetalinger i forbindelse med feilutbetalinger av ventelønn, foreslås det å opprette en ny post for postering av slike feilutbetalinger.

Det foreslås at det for 2006 opprettes en ny post 85. Innfordringene i 2006 anslås til 2,4 mill. kroner. Til grunn for anslaget på innfordringer av feilutbetalinger ligger regnskapstall for 2005.

Det foreslås bevilget 2,4 mill. kroner under post 85.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.9 Kap. 640 Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640)

8.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Arbeidstilsynet skal ha en aktiv rolle i arbeidet med å bekjempe sosial dumping som følge av økt arbeidsinnvandring til Norge. Erfaringene fra tilsynet med at utenlandske arbeidstakere faktisk får de lønns- og arbeidsvilkår de har krav på, viser at tilsynsetatene har behov for bedre virkemidler i tilsynsarbeidet. Regjeringen vil i juni 2006 fremme en odelstingsproposisjon med forslag om at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet skal få adgang til å gi pålegg, bruke tvangsmulkt og foreta stansing av virksomheter ifm. tilsyn etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven.

Innen Arbeidstilsynets ansvarsområde er det fattet allmenngjøringsvedtak i bygg- og anleggsbransjen i noen store regioner, herunder Oslofjorden. I tillegg har Arbeidstilsynet tilsynsansvar etter utlendingsloven og arbeidsmiljøloven overfor svært mange virksomheter i hele landet.

Innføring av nye sanksjonsmuligheter vil medføre et økt ressursbehov ved at tilsynsetatene vil måtte gå grundigere inn i hver enkelt sak før det kan besluttes å bruke pålegg, tvangsmulkt og eventuelt stansing overfor virksomheter. Arbeidstilsynet vil på den bakgrunn ha behov for å styrke sitt tilsyn med flere inspektørårsverk samt øke etatens juridiske bemanning og kompetanse.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.10 Kap. 642 Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642)

8.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Tilsvarende som for Arbeidstilsynet vil Regjeringen foreslå at Petroleumstilsynet skal gis adgang til å gi pålegg, bruke tvangsmulkt og foreta stansing av virksomheter ifm. tilsyn etter allmenngjøringsloven og utlendingsloven.

For Petroleumstilsynet er behovet i stor grad knyttet til håndheving av allmenngjøringsloven ved petroleumsanleggene på land. For å kunne gjennomføre dette trenger Petroleumstilsynet økte ressurser blant annet for å kunne gå grundigere inn i hver enkelt sak før det kan besluttes å iverksette sanksjoner overfor virksomhetene.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.11 Kap. 3650 Integrerings- og mangfolds­direktoratet (jf. kap. 650)

8.11.1 Post 1 (Ny) Diverse inntekter

Sammendrag

Det skal i 2006 benyttes 2 mill. kroner til arbeid mot kjønnslemlestelse. Andre fagdepartementer skal bidra med deler av dette beløpet. På den bakgrunn foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet at det opprettes en inntektspost for diverse inntekter under kap. 3650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis en merinntektsfullmakt til å disponere midlene på inntektsposten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.3 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

8.12 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651)

8.12.1 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Forskriftsendring om strengere krav til underholdsplikt ved familiegjenforening har vært på høring, og endringen krever ikke lovendring. (Høring av 6. mai 2005, Forslag til endringer i utlendingsforskriften.) Ved innføring av strengere krav til underholdsbidrag kan en forvente en viss nedgang i antall familiegjenforente. Det er foretatt beregninger på innsparing. En årlig reduksjon på for eksempel 1 000 personer, vil gi en innsparing i tilskudd til norskopplæring på drøyt 20 mill. kroner første år, stigende til om lag 125 mill. kroner. Endringen kan innføres fra 1. juli 2006. Halvårsvirkningen ut ifra beregningene ovenfor er 10 mill. kroner. Forslaget fører også til innsparinger på en rekke andre områder, f.eks. kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp osv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651)
	60	Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 2 718 000 000 til kr 2 708 000 000"

"Stortinget ber Regjeringen foreta forskriftsendring i tråd med høringsforslaget fra Kommunal- og regionaldepartementet, sendt på høring 6. mai 2005, om endring i utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028."

8.12.2 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Sammendrag

Målet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. Tilskudd blir fordelt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etter søknad og benyttes i all hovedsak til ulike prosjekter i kommunene, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1. For å gi kommunene nok tid til å utvikle gode prosjekter og IMDi tid til saksbehandling av søknadene, vil enkelte nystartede prosjekter få oppstart noe ut i året. Dette kan innebære at bevilgningen for inneværende år ikke vil bli fullt ut benyttet. Det er satt av 10 mill. kroner til prosjekter i tilknytning til språkkartlegging av førskolebarn på helsestasjoner i 13 kommuner. Som følge av sen oppstart av disse prosjektene, foreslås posten redusert med 1 mill. kroner i 2006.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner til 55,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge har store mangler på kvalifisert arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Dette problemet vil forsterke seg i årene som kommer. Regjeringens svar på dette har så langt vært at de har beskrevet et behov for flere hender i sektoren. Disse medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig.

Disse medlemmer vil åpne for forsøk med at innvandrere i forlengelse av introduksjonsordningen gis mulighet til et opplæringsprogram som gir kompetanse til at de kan fortsette direkte inn i opplæring som helsefagarbeidere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen åpne for forsøk med opplæringsprogram for innvandrere i forlengelse av introduksjonsordningen, der disse etter norsk, samfunns- og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte inn i opplæring som helsefagarbeidere."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for flere hender, men enda viktigere er det med flinke folk på rett plass. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:88 (2005-2006) forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Inge Lønning, Martin Engeset og Bent Høie om en kompetanseplan for å rekruttere flere kvalifiserte arbeidstakere til pleie- og omsorgssektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 651 post 60 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651)
	62	Kommunale innvandrer­tiltak, forhøyes med	9 000 000
		fra kr 56 100 000 til kr 65 100 000"

8.12.3 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisa­sjoner og annen frivillig virksomhet

Sammendrag

Av en samlet bevilgning på posten på 26,4 mill. kroner er 10,3 mill. kroner satt av til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet. Åtte landsdekkende organisasjoner mottok driftsstøtte i 2005. Disse organisasjonene søker om videreføring av støtten i 2006. I tillegg vil det i år bli gitt støtte til Human Rights Service (HRS), som også fyller kriteriene for tildeling av tilskudd.

For å kunne bidra til at de organisasjonene som mottok støtte i 2005 når sine mål, samt sikre kontinuitet i det arbeidet som er igangsatt, bør organisasjonene motta støtte på samme nivå som i 2005. Dersom støtten holdes på samme nivå, vil det være behov for å øke bevilgningen for å kunne gi støtte til HRS.

Bevilgningen foreslås økt med 1 mill. kroner for inneværende år til 27,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 følger opp anmodningsvedtak nr. 176 (2004-2005) om å videreføre tilskuddet til Human Rights Service som en fast ordning. Disse medlemmer forutsetter at den økte bevilgningen faktisk går til HRS, og ikke til andre formål.

8.13 Kap. 653 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne (jf. kap. 3653)

8.13.1 Post 1 (Ny) Driftsutgifter

Sammendrag

Som en oppfølging av St.meld. nr. 40 (2002-2003), ble det høsten 2004 vedtatt at det skulle opprettes et nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er bevilget 71,2 mill. kroner under kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter. Herav skal 7 mill. kroner gå til dokumentasjonssenteret.

Det foreslås at senteret, fra å være underlagt Sosial- og helsedirektoratet, legges direkte under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 621 post 21 med 7 mill. kroner og å overføre midlene til nytt kap. 653 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne post 1. Det foreslås også å opprette et tilhørende inntektskapittel, kap. 3653.

Det foreslås bevilget 7 mill. kroner for 2006.

Komiteens merknader

Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag.

8.14 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3690)

8.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det har vært en nedgang i antallet asylsøkere til Norge de seneste årene, etter en topp i 2002. Denne trenden flatet ut i 2005, og det var en liten økning i antallet asylsøkere siste halvår. Totalt søkte 5 400 personer om asyl i Norge i 2005. Prognosen som lå til grunn for saldert budsjett 2006 var 5 000 asylankomster og bygget på en fortsatt nedgang i antall asylankomster. Det er foreløpig ingen tegn som tilsier en ytterligere nedgang i 2006 i forhold til 2005, og prognosene tilsier nå at ca. 5 500 personer vil søke asyl i 2006. Det understrekes at ankomstprognosene er forbundet med stor usikkerhet, og at sammensetningen av asylsøkergruppen er vel så viktig for utgiftsnivået som antallet nye asylsøkere. En klar trend er færre asylsøkere med antatt grunnløse søknader, noe som gir en relativ økning i saksporteføljens kompleksitet og behandlingsomfang og gjør saksbehandlingen dyrere.

Det foreslås at bevilgningen økes med 22,25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen oppjusterer sine prognoser for antall asylankomster i 2006 fra 5 000 til ca. 5 500, og at dette sammen med lavere andel asylsøkere med antatt grunnløse søknader, gjør den totale saksbehandlingen dyrere. Disse medlemmer viser til at Danmark i 2005 hadde under halvparten så mange asylsøkere som Norge, blant annet på grunn av en strengere familiegjenforeningspolitikk som gjør det mindre attraktivt å søke asyl i landet. Disse medlemmer viser til at man med Fremskrittspartiets politikk ville ha oppnådd det samme i Norge, og at Regjeringen selv har ansvaret for den økte asyltilstrømning. På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot Regjeringens forslag om økte bevilgninger.

8.14.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige ­mottak

Sammendrag

Bevilgningen er i saldert budsjett 2006 basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på i underkant av 7 400 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg på om lag 8 000 personer i 2006. Det økte belegget skyldes en oppjustert prognose for asylankomster og for antallet asylsøkere som flytter tilbake i mottak, samt en nedjustering i antallet asylsøkere som uttransporteres av politiet eller som reiser frivillig tilbake med International Organization for Migration (IOM). I motsatt retning trekker en oppjustering av bosettingsprognosene og prognosene for asylsøkere som av andre grunner flytter ut av mottak. Samlet vil den oppjusterte prognosen for gjennomsnittlig belegg i mottak innebære et merbehov på kap. 690 post 21 på 65 mill. kroner i 2006.

Det foreslås at bevilgningen økes med 65 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 690 post 21 om at Norge gjennom enkle endringer i innvandringspolitikken kunne ha redusert tilstrømningen dramatisk. Disse medlemmer mener at Regjeringen selv har ansvaret for denne situasjonen, og at Regjeringen må løse problemet innenfor de lagte rammene. Disse medlemmer viser til forslag fra Fremskrittspartiet om en strengere bruk av 48-timersregelen, raskere behandling av søknader, raskere retur av de som har fått negative vedtak, og sterkere fokus på uttransportering og frivillig retur.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

8.14.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og ­oversettelse

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen økes for å dekke økte utgifter knyttet til endret saksportefølje, oversettelse av egenerklæringer og tolking når asylsøkere varsles om at saken deres skal behandles etter Dublin-prosedyren.

Det foreslås at bevilgningen økes med 3,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.15 Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet ­ (jf. kap. 690)

8.15.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra ODA-land og som har bodd i statlige mottak i mindre enn ett år, kan i henhold til OECDs/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Andelen av beboere som faller inn under denne ordningen nedjusteres i forhold til saldert budsjett 2006. Samtidig vil anslag for økt gjennomsnittlig belegg i statlige mottak øke ODA-godkjente utgifter, jf. omtale av kap. 690 post 21. Samlet gir dette en redusert refusjon på 54,8 mill. kroner i de ODA-godkjente utgiftene på kap. 3690 post 4.

Det foreslås at bevilgningen settes ned med 54,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.16 Kap. 2600 Trygdeetaten

8.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Billedtelefontolking

I statsbudsjettet for 2006 er det under kap. 2661 post 73, satt av 9,5 mill. kroner i forbindelse med at billedtelefontolking for hørselshemmede på arbeidsplassen er gjort til en permanent ordning. Midlene som er bevilget skal dekke både driftskostnader (lønn til egne ansatte i etaten) og kjøp av hjelpemidler.

Den delen av bevilgningen som gjelder etatens driftskostnader, herunder lønn til ansatte som utfører denne tjenesten, bør belastes etatens administrasjonsbudsjett, kap. 2600 post 1 Driftsutgifter. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 2600 post 1 økes med 6,1 mill. kroner og at bevilgningen under kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v. post 73 reduseres tilsvarende. Gjenværende del av midlene som er satt av til dette formålet under kap. 2661 post 73 (3,4 mill. kroner) benyttes til billedtelefoner til brukerne.

Pensjonsreformen

Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 65 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), ble det bevilget 67 mill. kroner i 2005 til et prosjekt knyttet til oppfølging av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreform - trygghet for pensjonene, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).

IKT-prosjektet har i første fase som formål å utarbeide behovsanalyse, overordnet design og planlegging av hovedprosjektet, samt å utarbeide kostnads­overslag og tidsplan for utvikling av nye IKT-løsninger i trygdeetaten i forbindelse med pensjonsreformen, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005). I omtalen ble det også vist til at når forprosjektet er gjennomført og kvalitetssikret, vil Regjeringen ha tilstrekkelig grunnlag til å presentere et forslag til hovedprosjektet overfor Stortinget, herunder styringsopplegg.

Etter forslag fremmet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Arbeids- og sosialdepartementet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2005-2006), ble det bevilget 53 mill. kroner til IKT-prosjektet i 2006.

IKT-prosjektet startet opp høsten 2005. Etter en nærmere gjennomgang av prosjektet er det besluttet å dele prosjektet i 3 faser, som dels overlapper hverandre. Fase 1 er et forprosjekt hvor de grunnleggende premisser for IKT-løsningene og utformingen av det nye systemet avklares. I fase 2 vil gamle regler legges over i nytt IKT-system. Fase 3 omhandler overføringen av nye pensjonsregler til nytt IKT-system.

Forprosjektet (fase 1) skal avsluttes i 2006. Resultatet av forprosjektet skal lede frem til et styringsdokument for gjennomføring av fase 2, herunder kostnadsoverslag inkludert usikkerhetsavsetninger. Denne styringsdokumentasjonen skal kvalitetssikres av en ekstern kvalitetssikrer i tråd med Finansdepartementets retningslinjer for kvalitetssikring av store investeringer (KS 2). Fase 1 omfatter også aktiviteter i overgangsperioden frem til oppstart av et hovedprosjekt.

I 2005 ble det brukt 15,9 mill. kroner av de 67 mill. kroner som ble bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005. I 2006 er det derfor til disposisjon 104,1 mill. kroner, dvs. 51,1 mill. kroner overført fra 2005 og 53 mill. kroner bevilget i 2006.

Samlet budsjettbehov for 2006 er nå anslått til 132,9 mill. kroner. Dette omfatter midler til forprosjektet, inkludert aktiviteter i forhold til oppstart fase 2, samt oppstart forprosjekt fase 3. Det foreslås at bevilgningen økes med 28 mill. kroner for 2006.

Oppsummering

I alt foreslås det at bevilgningen økes med 34,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) kap. 2600 Trygdeetaten, avviklet ordningen med kjøp av helsetjenester og overførte midlene til Helse- og omsorgsdepartementet. Ordningen var ment for de som var sykemeldte og trengte operasjoner for å komme tilbake i arbeid. Disse medlemmer viser til kap. 2650 Sykepenger, hvor utbetalinger til sykefravær stiger i takt med økt sykefravær. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig og riktig å utnytte eksisterende kapasitet på private sykehus/klinikker og ønsker derfor igjen å øke kap. 2600 post 1 Driftsutgifter til Trygdeetaten med 200 mill. kroner årlig, 100 mill. kroner halvårlig for å få folk ut av helsekøene og tilbake i arbeid.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 100 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 134 100 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2600		Trygdeetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	134 100 000
		fra kr 4 929 135 000 til kr 5 063 235 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er mulig å redusere utgifter til sykelønn ved at Rikstrygdeverket kjøper flere operasjoner til sykmeldte og foreslår at kap. 2600 post 1, trygdeetatens kjøp av operasjoner økes med 71,2 mill. kroner og at post 2650 post 70 Sykepenger reduseres med 189,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmet et tilsvarende forslag i forbindelse med behandling av revidert budsjett 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2600		Trygdeetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	105 300 000
		fra kr 4 929 135 000 til kr 5 034 435 000"

8.17 Kap. 2603 Trygderetten

8.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Trygderetten har behov for nødvendig oppgradering av IT-utstyr (maskinvare og programvare) for å sikre mest mulig effektiv saksbehandling. For å få bedre og mer detaljert innsyn i egen praksis trenger etaten i tillegg konsulentbistand til nødvendige omprogrammeringer i saksbehandlingssystemet. Bevilgningen for 2006 foreslås økt med 1,3 mill. kroner til dette formålet.

Statens pensjonskasse har økt premien fra 2005, noe som gir en årlig merutgift på 650 000 kroner. Det foreslås at Trygderetten kompenseres for disse utgiftene og at bevilgningen økes med 650 000 kroner til dette formålet.

I alt foreslås bevilgningen økt med 1,95 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.18 Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden mv.

Sammendrag

Det er utarbeidet nye prognoser for 2006 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden m.v. under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet (fødsels- og adopsjonspenger). De nye anslagene er utarbeidet på grunnlag av statistikk og regnskapstall pr. februar. På noen utvalgte områder, bl.a. sykepenger og uførestønader, er det også foretatt en vurdering av utviklingen t.o.m. mars måned.

For folketrygdens ytelser samlet, anslås nå stønadsutgiftene til vel 227 mrd. kroner for 2006 (ekskl. dagpenger). Dette innebærer en oppjustering av utgiftsanslagene på vel 1,5 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. En stor del av oppgangen skyldes at utgiftene til sykepenger ser ut til å bli om lag 2,3 mrd. kroner høyere enn hva som ble lagt til grunn i saldert budsjett.

Et annet område hvor det er forventet høyere utgifter er uførhet. Utgiftsanslagene her er oppjustert som følge av økt antall mottakere av uførestønader.

Områder hvor utgiftene ser ut til å bli noe lavere enn det er lagt til grunn i saldert budsjett, er attføringspenger og attføringsstønader, tekniske hjelpemidler, fødselspenger og adopsjonspenger (under BLD), samt legemidler og refusjon av egenbetaling under frikortordningen (under HOD).

I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post for hele folketrygden. På det nåværende tidspunkt anses det imidlertid lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene. Det foreslås at bevilgningene til folketrygdens utgifter samlet oppjusteres med totalt 1 525 mill. kroner (ekskl. dagpenger) som følge av nye anslag. Endringene foreslås fordelt på de involverte departementer med 1 980 mill. kroner under AID, -375 mill. kroner under HODs områder og -180 mill. kroner under BLDs områder.

Under inntektspostene er det forventet 46 mill. kroner i mindreinntekter.

Det vises til nærmere omtale av bevilgningsforslagene under de enkelte kapitler.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser til de respektive merknader under de berørte kapitler.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for å endre trygdelovgivningen for å sikre at de som blir aleneforsørgere fordi den andre forelderen soner fengselsstraff, ansees som aleneforsørger i lovens forstand. Mange opplever betydelige økonomiske problemer i forbindelse med at en voksen i familien må sone. Det har aldri vært meningen at gjerningsmannens familie skal "straffes" for ugjerningen. Derfor bør samfunnet stille opp for dem på lik linje med andre aleneforeldre.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i trygdelovgivningen som sikrer at de som blir alene med omsorgen for barna fordi den andre forelderen soner fengselsstraff, blir regnet som aleneforsørger i lovens forstand."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener videre at barnetillegget til personer som mottar attføringspenger og rehabiliteringspenger bør økes tilsvarende barnetillegget ved tilsvarende permanente ytelser.

På denne bakgrunn vil dette medlem fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer at barnetillegget til personer som mottar attføringspenger og rehabiliteringspenger økes tilsvarende barnetillegget ved langtidsytelsene."

8.19 Kap. 2541 Dagpenger

8.19.1 Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen til utbetalinger av dagpenger er på 8 680 mill. kroner. Som følge av en forventet lavere ledighet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2006 er det grunnlag for å redusere bevilgningen for 2006. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet vises til omtale i St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen for 2006 settes ned med 980 mill. kroner til 7 700 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.20 Kap. 2543 Yrkesrettet attføring

8.20.1 Post 70 Attføringspenger, overslags­bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 11 153 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett var basert på regnskap og statistikk til og med september 2005. De siste månedene er det imidlertid observert en svakere utvikling i antall attføringsmottakere enn tidligere lagt til grunn, og etter flere år med til dels sterk vekst har det totale antall mottakere nå flatet ut. Denne utviklingen har sammenheng med at det har vært en redusert tilgang av nye attføringspengemottakere samtidig som det har vært en økning i avgangstallene.

Bevilgningen foreslås redusert med 150 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.20.2 Post 71 Attføringsstønader, overslags­bevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 1 578 mill. kroner. Bl.a. på bakgrunn av at antallet attføringspengemottakere så langt i 2006 har vært lavere enn forventet, forventes også utgiftene til attføringsstønader å bli lavere i 2006 enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås redusert med 170 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.21 Kap. 2650 Sykepenger

8.21.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen for 2006 er på 22 130 mill. kroner. Den er basert på anslag som ble foretatt i oktober 2005 på bakgrunn av regnskapstall fram til september samme år. Det ble den gang lagt til grunn 0-vekst i sykefraværet i 2006 sammenlignet med 2005. Bakgrunnen for dette var at nivået i det trygdefinansierte sykefraværet hadde holdt seg relativt stabilt fra høsten 2004 til høsten 2005, og det var forventet at fraværet ville holde seg stabilt også i 2006. De siste månedene av 2005 viste imidlertid tendenser til ny vekst i sykefraværet, og hittil i 2006 har det vært en betydelig vekst i det trygdefinansierte fraværet sammenlignet med samme periode i fjor. Det anslås at det trygdefinansierte fraværet første kvartal 2006 var om lag 10 prosent høyere enn første kvartal 2005. Sykefraværsutviklingen må anses som svært bekymringsfull.

På bakgrunn av utviklingen hittil i år, legges det nå til grunn forutsetninger om en vekst i fraværet på 8 prosent på årsbasis i 2006 sammenlignet med 2005. Sykepengeutgiftene påvirkes også av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. Veksten i sysselsettingen anslås nå til 2,1 prosent, mens veksten i sykepengegrunnlaget er satt til 3,5 prosent, i tråd med lønnsvekstanslaget for 2006.

Bevilgningen foreslås økt med 2 300 mill. kroner til 24 430 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at det er bekymringsfullt at sykefraværet igjen viser en stigende tendens til tross for stor fokusering og satsing på å redusere sykefraværet de siste år. Disse medlemmer mener at økt sykefravær må ses i sammenheng med blant annet sykehusenes dårlige økonomi, ventelister for operasjoner og færre rehabiliteringsplasser.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 2600, og forslaget om å bevilge 100 mill. kroner til trygdeetaten til kjøp av operasjoner for sykemeldte. Forslaget antas å gi en reduksjon i sykepengeutgiftene på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 200 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 2 100 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeids­takere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med	2 100 000 000
		fra kr 22 130 000 000 til kr 24 230 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er mulig å redusere utgifter til sykelønn ved at Rikstrygdeverket kjøper flere operasjoner til sykmeldte og foreslår at kap. 2600 post 1 trygdeetatens kjøp av operasjoner økes med 71,2 mill. kroner og at post 2650 post 70 Sykepenger reduseres med 189,8 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet fremmet et tilsvarende forslag i forbindelse med behandling av revidert budsjett 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeids­takere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med	2 110 200 000
		fra kr 22 130 000 000 til kr 24 240 200 000"

8.21.2 Post 71 Svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Disse medlemmer vil derfor sikre at selvstendig nærings-drivende gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse medlemmer mener at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse medlemmer viser videre til at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene er å sikre rekruttering til disse næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes interesse å sikre rekruttering av kvinner. Disse medlemmer ser at det er viktig med styrket rekruttering også i andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Disse medlemmer foreslår derfor å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.

Disse medlemmer foreslår at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. oktober 2006 gis rett til:

• – 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av svangerskapspenger (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av fødsels- og adopsjonspenger (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• – 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

Disse medlemmer viser til at departementet ikke var i stand til å bistå med nødvendig lovteknisk bistand under budsjettbehandlingen, ref. spørsmål nr. 30 og 77 fra Høyre. Departementet viser til at gjennomføring av forslagene krever endringer i tre kapitler i folketrygdloven, hvorav to kapitler er innenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementets område og ett kapittel er innenfor Barne- og likestillingsdepartementets område. Det kan heller ikke utelukkes at det kan være nødvendig med andre lovendringer. For å sikre en korrekt utforming av reglene vil det måtte brukes noe tid på å utrede gode lovtekster. Barne- og likestillingsdepartementet kan derfor ikke legge fram et samlet forslag til nødvendige lovendringer på den tid som er til disposisjon for svar på spørsmål fra Stortinget.

Disse medlemmer legger til grunn at departementet ville evnet å fremme en hastesak for Stortinget med de nødvendige lovtekniske endringer før virkedatoen 1. oktober og bevilger derfor i denne innstilling midlene for å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere fra 1. oktober.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2650		Sykepenger
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 300 000
		fra kr 1 570 000 000 til kr 1 572 300 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at selvstendig næringsdrivende har forskjellige regler når det gjelder innbetaling av trygdepremie. Disse medlemmer mener derfor at det er grunnlag for å se nærmere på forholdet mellom ytelsene og innbetalingene. På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 gi Stortinget en orientering om forholdet mellom de forskjellige selvstendig næringsdrivende og arbeidstagere, og hvordan en kan innføre en ordning der disse blir likestilt.

8.21.3 Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere fra 1. oktober. Disse medlemmer viser omtale av forslaget under kap. 2650 post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2650		Sykepenger
	72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	57 600 000
		fra kr 308 000 000 til kr 365 600 000"

8.22 Kap. 2655 Uførhet

8.22.1 Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, ­overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen er på 3 869 mill. kroner. Tidsbegrenset uførestønad ble innført fra januar 2004, da uføreordningen ble delt i en tidsbegrenset stønadsordning og en varig uførepensjon. Regnskapstall og statistikk pr. mars viser en større tilgang av nye mottakere av uføreytelser enn tidligere forventet, og utgiftsanslaget for tidsbegrenset uførestønad må på denne bakgrunn oppjusteres. Det observeres også en vekst i antall søknader til uføreytelser, noe som gir grunn til å forvente en fortsatt økning i antall mottakere av uføreytelser framover.

Bevilgningen foreslås økt med 250 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.23 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, ­hjelpemidler mv.

8.23.1 Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 6,1 mill. kroner og bevilgningen under kap. 2600 post 1 foreslås økt tilsvarende som følge av at finansiering av stillinger knyttet til billedtelefontolking for hørselshemmede overføres fra stønadsbudsjettet til administrasjonsbudsjettet. Det vises til nærmere omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til merknader under kap. 2600 post 1.

8.23.2 Post 75 Bedring av funksjonsevnen, ­hjelpemidler

Sammendrag

Bevilgningen er på 2 758,5 mill. kroner. Etter flere år med til dels betydelig utgiftsvekst innen området tekniske hjelpemidler, falt utgiftene noe i 2005. På bakgrunn av utviklingen hittil i år forventes en svak reduksjon i volum også i 2006, noe som gir grunnlag for nedjustering av utgiftsanslagene.

Bevilgningen foreslås redusert med 250 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.24 Kap. 5701 Diverse inntekter

8.24.1 Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Sammendrag

Observert utvikling i regnskapstall pr. februar i år gir grunnlag for å nedjustere budsjettanslaget på posten med 66 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 66 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.24.2 Post 73 Refusjon bidragspliktige

Sammendrag

Observert utvikling i regnskapstall pr. februar i år gir grunnlag for å oppjustere budsjettanslaget under posten med 20 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.25 Andre saker

8.25.1 Konsekvenser av endringer i midlertidig forskrift om adgang til å søke arbeidstillatelse fra riket for irakere som har hatt midlertidig og begrenset arbeidstillatelse

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

8.25.2 Pionerdykkere i Nordsjøen

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

8.26 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

8.26.1 Merkostnader i forbindelse med familiegjenforening

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen tar opp problemstillingen knyttet til 182 personer som urettmessig fikk opphold i Norge høsten 2005, stikk i strid med gjeldende retningslinjer. Til tross for at mange av disse personene ikke er i stand til å forsørge seg selv, hadde det allerede i mars 2006 blitt innvilget 67 familiegjenforeninger til denne gruppen. Samfunnet og enkeltkommuner har blitt påført store merkostnader, og dette gjør at det dessverre er et behov for ekstrabevilgninger. Disse medlemmer mener at Arbeids- og inkluderingsdepartementet allerede i revidert budsjett burde ha tallfestet disse kostnadene.

8.26.2 Økte sosialhjelpssatser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at økonomisk sosialhjelp ytes for å kunne hjelpe folk i en vanskelig livssituasjon hvor evnen til å klare sine økonomiske forpliktelser ikke er til stede. Sosialhjelpsmottakere har derfor heller ikke økonomisk evne til å legge til side penger som de kan nyte godt av til sommerferien eller til jul. For at også denne gruppen mennesker, i en vanskelig livssituasjon, skal kunne ha en noe romsligere økonomi til sommer og jul, fremmer disse medlemmer forslag om at det vurderes økte sosialhjelpssatser i måneden juni og desember fra 2007.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 20 (1999-2000) hvor det ble vedtatt å avvikle overgangsordningen med å yte fastlåste lave pensjoner for fartstid før 1. januar 1967. Ordningen gjelder i det vesentlige alderspensjonister etter fylte 67 år, alderspensjon til den som har uførepensjon mv. fra folketrygden/avtalefestet pensjon og enkepensjoner (§ 5 nr. 1 bokstav b og § 7 første ledd).

Disse medlemmer mener at endringene har fått en utilsiktet virkning som har gjort at en rekke sjøfolk har mistet opptjente rettigheter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer, slik at sjøfolkene får beholde retten til pensjon som er opptjent før 1967."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak i statsbudsjettet for 2007, hvor det vurderes økte sosialhjelpssatser i månedene juli og desember."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjenomgang av alle de norske velferdsordningene som arbeidstakere og deres familiemedlemmer/pårørende fra EØS-land er, eller kan bli omfattet av, som en konsekvens av arbeid/opphold i Norge i kortere eller lengre perioder."

9. Helse- og omsorgsdeparte­mentet

9.1 Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

9.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Programmet for screening for livmorhalskreft (cervix-screening) foreslås flyttet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Kreftregisteret. Bevilgningen foreslås satt ned med 2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 737 post 70 settes opp tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.2 Kap. 719 Folkehelse

9.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan ­overføres

Komiteens medlem fra Venstre vil styrke helsesøstertilbudet særlig til gruppen mellom 12-20 år. Mange kommuner prioriterer ikke helsesøstertjenester på skolen, selv om dette er et meget viktig og populært tilbud. Selv der det er helsesøstertjenester på skolen, har helsesøster ofte så knappe ressurser at hun ikke kan gi et fullverdig tilbud.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til helsesøstertjenesten med 15 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
719		Folkehelse
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 43 913 000 til kr 58 913 000"

9.2.2 Post 60 Kommunetilskudd, kan overføres

Sammendrag

Det er etablert en tilskuddsordning for å utvikle varig infrastruktur for folkehelsearbeidet basert på partnerskap lokalt og regionalt, jf. St.meld. nr. 16 (2002-2003), Resept for et sunnere Norge (folkehelsemeldingen). Fylkeskommunene har påtatt seg å lede disse regionale partnerskapene. Målet er at alle fylker og kommuner skal med i ordningen. Tilskudd fra staten forutsetter at fylker og kommuner bidrar med tilsvarende ressurser. De fleste fylker fyller kriteriene som er satt for å få tilskudd. Bevilgningen for 2006 har gitt rom for en begrenset tildeling til seks nye deltakerfylker. Totalt er nå 16 av landets fylker og et stort antall kommuner i disse fylkene med i ordningen.

Bevilgningen foreslås satt opp med 5 mill. kroner til å få flere kommuner i de nye deltakerfylkene med i ordningen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.2.3 Post 72 Stiftelsen Amathea

Sammendrag

Amathea er en privat stiftelse som gir gratis råd og veiledning til kvinner og par som er blitt gravide uten at det er planlagt. Bevilgningen foreslås satt opp med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.2.4 Post 79 Andre tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 3, er en av de største folkehelseundersøkelsene som er gjennomført i noe land. Flere internasjonale forskningsmiljøer har bidratt i planleggingen, og det er store forventninger til de mulighetene som denne forsknings-plattformen vil gi både for nasjonal og internasjonal forskning på folkehelseområdet.

For 2006 er det bevilget 3 mill. kroner til undersøkelsen. Bevilgningen foreslås nå satt opp med 4 mill. kroner for å bidra til at undersøkelsen kan gjennomføres etter de planene som er lagt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.3 Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet

9.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til forslag under kap. 724 post 61 og kap. 761 post 60.

Bevilgningen foreslås satt opp 2,25 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 724 post 61 settes ned 0,75 mill. kroner og bevilgningen over kap. 761 post 60 settes ned 1,5 mill. kroner. Forslaget medfører ikke en styrking av Sosial- og helsedirektoratets budsjettrammer.

Det forventes et mindreforbruk på posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 1,45 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 7,6 mill. kroner. Beløpet skal i hovedsak dekke engangsinvesteringer i legekontorene samt tilpasninger i Rikstrygdeverkets datasystemer knyttet til ny nasjonal standard for PKI-løsning (Public Key Infrastructure) som grunnlag for elektronisk signatur. Leger som i dag er koblet opp til nasjonalt helsenett, påføres økte kostnader som følge av dette. Fra ca. 1. juni 2006 vil nåværende tekniske løsninger ikke være operative, og legeregninger og legeattester kan derfor ikke sendes elektronisk til Rikstrygdeverket og andre aktører.

I 2005 var det et mindreforbruk på drøyt 2 mill. kroner på post 21. Beløpet er overført til 2006. For å finansiere andre høyt prioriterte oppgaver foreslås det en reduksjon i bevilgningen på 2 mill. kroner knyttet til arbeidet med standardisering av informasjonssystemer, samt utvikling og drift av kodeverk, klassifikasjon mv.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 5,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.4 Kap. 3720 Sosial- og helsedirektoratet

9.4.1 Post 4 Gebyrinntekter

Sammendrag

Posten gjelder bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk. Bevillingsordningen er selvfinansiert gjennom gebyrer og administreres av Sosial- og helsedirektoratet. Tidligere omfattet posten også gebyr­inntekter knyttet til bevillingsordningen for engrossalg av alkoholholdig drikk. Ordningen ble avviklet 1. juli 2005, jf. Ot.prp. nr. 86 (2003-2004), Innst. O. nr. 19 (2004-2005). Formålet med posten foreslås justert i tråd med dette.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.5 Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

9.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Antall saker om pasientskadeerstatninger fortsetter å stige og øker mer enn forutsatt for 2006. Det foreslås en styrking av budsjettet til Norsk Pasientskadeerstatning med 3 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet og utgifter til medisinsk sakkyndige.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.5.2 Post 70 Dekning av advokatutgifter

Sammendrag

Lov om erstatning ved pasientskader trådte i kraft 1. januar 2003 for saker innen den offentlige helsetjeneste. Adgangen til å få dekket utgifter til juridisk bistand er blitt utvidet. Av pasientskadeloven følger det at pasientenes utgifter til juridisk bistand dekkes dersom den som utreder saken har truffet vedtak om det, eller utgiftene må regnes som tap som følge av saken. Pasienten kan kreve forhåndsgodtgjørelse.

Det foreslås å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner for å dekke privates utgifter til advokater.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.6 Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning

9.6.1 Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble det vedtatt å legge ned Norsk Pasientskadeerstatning som statlig fond fra 2006. For regnskapsåret 2005 gikk fondet med et teknisk overskudd på ca. 8,3 mill. kroner, som foreslås inntektsført i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.7 Post 723 Pasientskadenemnda

9.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Antall nye saker og saker under behandling i Pasientskadenemnda stiger. Kostnadene i forbindelse med rettssaker og utgifter til medisinsk sakkyndige øker. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 0,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.8 Kap. 724 Helsepersonell og tilskudd til ­personelltiltak

9.8.1 Post 21 Forsøk og utvikling i primær­helsetjenesten

Sammendrag

Forskning allmennmedisin

I forbindelse med behandlingen av sosialkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2005 gjorde Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin, jf. anmodningsvedtak nr. 120, 8. desember 2004."

I St.meld. nr. 4 (2005-2006) Om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004-2005 opplyses at:

"Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utrede hvordan et forsk­nings- og fagutviklingsarbeid innen allmennmedisin kan organiseres og finansieres. Departementet vil komme tilbake med et forslag for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006, etter at Sosial- og helsedirektoratets forslag foreligger og etter drøfting med berørte aktører."

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre, tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:47 (2005-2006) fremmet av representantene Robert Eriksson, Harald Tom Nesvik, Vigdis Giltun og Jan Arild Ellingsen om å opprette psykiatrisk ambulansetjeneste i samtlige regionale helseforetak etter modell fra Helse Bergen. Dette fikk bare Fremskrittspartiets stemmer.

Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 732 der overføringene til de regionale helseforetakene økes betydelig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til den mye omtalte overgrepssaken i Lakselv. Vi sitter dessverre igjen med et sterkt inntrykk av at ofrene, deres familier og en hel generasjon ungdommer er hardt rammet av de omfattende overgrepene i denne saken, og det uten at storsamfunnet har vært i stand til å gripe inn og yte tilstrekkelig hjelp og veiledning i etterkant. Samtidig er det et spørsmål om vi kan forvente at små kommuner i distriktene skal ha en permanent beredskap for å møte potensielle ofre for slik kriminalitet. Ved store ulykker eller naturkatastrofer settes nasjonale beredskapsteam inn. Vi har bl.a. en ordning med redningssentraler til å bygge opp under dette. Når det gjelder ofre for kriminelle handlinger, f.eks. et stort antall ofre for omfattende seksuelle overgrep som rammer et helt samfunn, har vi ingen nasjonal beredskap eller redningssentral å ty til.

Dette medlem vil på bakgrunn av dette foreslå et prøveprosjekt med et ambulerende psykiatrisk kriseteam for fylkene Nordland, Troms og Finnmark. For å planlegge og operasjonalisere dette, med oppstart i 2007, gis det en tilleggsbevilgning på 1,5 mill. kroner i 2006.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
724		Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak (jf. kap. 3724)
	21	Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan ­nyttes under post 70, ­forhøyes med	4 500 000
		fra kr 22 696 000 til kr 27 196 000"

9.8.2 Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

Sammendrag

Under denne posten er det budsjettert med tilskudd til avlønning av fast ansatte som jobber med forvaltning av tilskuddsordningen i Sosial- og helsedirektoratet.

Det foreslås at disse midlene samles under Sosial- og helsedirektoratets driftskapittel. Bevilgningen foreslås satt ned 0,75 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 720 post 1 settes opp tilsvarende.

For 2006 er det bevilget 10 mill. kroner som tilskudd til kommuner for å kompensere for merutgifter til veiledning av allmennleger som mangler ett års veiledet tjeneste for å praktisere selvstendig innenfor en nasjonal trygdeordning. Bevilgningen er ny for 2006, og et resultat av implementering av EØS-direktiv. Sosial- og helsedirektoratet har sett det som mest hensiktsmessig at tilskuddet utbetales etterskuddsvis pr. halvår slik som det gjøres for tilskudd til kommunene for turnuskandidater. Dette innebærer at det meste av utbetalingene vil komme høsten 2006. Det innebærer også at utbetalingene vil få full årseffekt først i 2007. Det er knyttet usikkerhet til hvor mange fastleger tiltaket vil omfatte. Departementet legger til grunn at et høyere antall nyutdannede leger vil kunne påbegynne slik tjeneste i løpet av første halvår sammenliknet med andre halvår. Dette har sammenheng med de halvårige variasjoner i utdanningen av leger ved universitetene i Norge.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 4,75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.8.3 Post 70 Andre tilskudd

Sammendrag

Som oppfølging av Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., er det besluttet at det skal etableres et Nasjonalt informasjonssenter om alternativ behandling (NIFAB) i Tromsø, tilknyttet Universitetet i Tromsø og Nasjonalt forskningssenter for komplementær og alternativ medisin (NAFKAM). Dette er omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Senteret har siden høsten 2004 vært under oppbygging, og skal etter planen være i drift fra senhøsten 2006.

I saldert budsjett for 2006 er det bevilget 2,5 mill. kroner. Det viser seg nå at for å kunne holde nødvendig framdrift, sørge for nødvendige investeringer i programvare og ansettelser mv., er det behov for å øke bevilgningen.

Bevilgningen foreslås satt opp med 1,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.9 Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for ­helsetjenesten

9.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I 2005 hadde Kunnskapssenteret et mindreforbruk på ca. 1 mill. kroner. Beløpet er overført til 2006.

Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.10 Kap. 726 Habilitering og rehabilitering og ­tiltak for rusmisbrukere

9.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

I 2005 var det et underforbruk på posten. Beløpet er overført til 2006. Bevilgningen foreslås satt ned med 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.11 Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.

9.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Oppfølging av det strategiske arbeidet på kreftområdet

Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for at det etableres fora og prosesser som skal sikre samordning og helhetlig oppfølging av det strategiske arbeidet på kreftområdet i perioden 2006-2009. Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner for å dekke utgifter til en ny stilling som skal ha et koordineringsansvar for "Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009".

Vedlikehold av helseradionettet

Helseradionettet er et lukket analogt radionett som brukes av helsepersonell i prehospital tjeneste. Det knytter sammen helsepersonell i vaktberedskap i kommunene, legevaktsentralene, ambulansepersonell, AMK-sentraler og akuttmottak på sykehus. Inntil nytt digitalt nødnett er på plass, må Helseradionettet fungere tilfredsstillende som medisinsk nødmeldetjeneste.

Sosial- og helsedirektoratet forvalter helseradionettet på vegne av departementet og deler ansvaret for drift og vedlikehold av helseradionettet med de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppgradering av nettet i 2003 oppsto problemer som reduserte helseradionettets driftssikkerhet, og det har derfor vært nødvendig å inngå avtaler med Telenor Networks om teknologiske løsninger for å ivareta nødvendig driftssikkerhet i nettet. Det foreslås å bevilge 2,8 mill. kroner til dette.

Som følge av antatt mindreforbruk innenfor andre prosjekter, foreslås posten redusert med 0,7 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.11.2 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Radiografutdanningen, Høgskolen på Gjøvik

Radiografutdanningen i Gjøvik ble etablert som et midlertidig studietilbud til og med vårsemesteret 2006 finansiert gjennom Nasjonal kreftplan. Kunnskapsdepartementet har, på bakgrunn av Stortingets budsjettbehandling, etablert dette studiet som et ordinært høgskolestudie finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett fra høsten 2006.

Dette gir en innsparing på 1,4 mill. kroner som foreslås benyttet til gjennomføring av "Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009", hvorav 0,7 mill. kroner omfordeles til post 21 og 0,7 mill. kroner nyttes til gjennomføring av nasjonal strategi for kreftområdet jf. omtale nedenfor.

Gjennomføring av Nasjonal strategi for kreftområdet 2006-2009

Det vises til omtale under post 21 der det foreslås bevilget 0,7 mill. kroner til opprettelse av en ny stilling som skal ha et koordinerende ansvar for nasjonal strategi for kreftområdet.

Videre foreslås det bevilget 0,7 mill. kroner til et forberedende arbeid for evaluering av mammografiprogrammet. Evalueringen skal administreres av Norges forskningsråd. Gjennom mammografiprogrammet får alle kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om undersøkelse hvert annet år. Formålet er å påvise brystkreft på et tidlig stadium slik at effektiv behandling kan iverksettes og dødeligheten reduseres. En evaluering er også viktig ved en eventuell utvidelse av tilbudet til andre aldersgrupper.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 0,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å styrke kapasiteten vedrørende fødetilbudet i Oslo. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for å finne løsninger på den akutte situasjonen som sikrer tilstrekkelig tilbud til fødende, herunder eventuelle avtaler med private tilbydere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til prosjektet "Jordmorriket", som to jordmødre har tatt initiativ til. De planlegger å etablere en fødestue i Oslo i lokalene ved Kvinneklinikken på det gamle Rikshospitalet. De vil, sammen med flere jordmødre, gi et helhetlig tilbud til gravide gjennom oppfølging under svangerskapet, fødselshjelp, og oppfølging i barseltiden. Dette tiltaket er i tråd med Stortingets innstilling ved behandlingen av St.meld. nr. 43 (1999-2000), Innst. S. nr. 300 (2000-2001) om Akuttmedisinske tjenester, der det heter at det skal være et differensiert fødetilbud i hele landet, også i de store byene. Prosjektet har fått bred faglig støtte, blant annet fra Nasjonalt råd for fødselsomsorg og Den Norske Jordmorforening. I Stortingets spørretime 1. mars 2006 uttalte helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad at initiativet er svært interessant, og bør oppmuntres, noe disse medlemmer slutter seg til. Disse medlemmer påpeker videre at det er stor mangel på fødeplasser i hovedstadsområdet, hvilket blant annet fører til at 2 000 gravide som ønsker fødeplass ved Ullevål sykehus avvises hvert år, hvorav bortimot 700 mens de er i fødsel. Etableringen av "Jordmorriket" vil sikre bedre kapasitet i fødselsomsorgen i hovedstadsområdet, i tillegg til at gravide vil få en større frihet til å velge mellom ulike tilbud. Videre vil gravide få tilbud om en kontinuerlig oppfølging gjennom svangerskap og fødsel. Prosjektet vil også, slik disse medlemmer ser det, representere en unik mulighet for forskning og uvikling av fagfeltet. Disse medlemmer er kjent med at det er dialog mellom de private aktørene og Helse Øst, samt Helse Sør og Rikshospitalet om et videre samarbeid. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer at det bevilges 1 mill. kroner i prosjektstøtte til etablering av "Jordmorriket."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
728		Forsøk og utvikling mv.
	70	Tilskudd, forhøyes med	300 000
		fra kr 19 900 000 til kr 20 200 000"

9.12 Kap. 729 Annen helsetjeneste

9.12.1 Post 60 Helsetjenesten til innsatte i fengsel

Sammendrag

Regjeringen foreslår å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006 fordelt med 90 plasser i Vestlandsheimen og 60 plasser i Bruvoll leir. Fengselsplassene er midlertidige og etableres som et ledd i arbeidet med å redusere soningskøen. Forslaget vil ha konsekvenser i forhold til helsetjenesten til innsatte i fengsel som finansieres over Helse- og omsorgsdepartementets kap. 729 post 60. Det foreslås å øke bevilgningen til helsetjenesten til innsatte i fengsel med 3 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.13 Kap. 730 (Ny) Habilitering og rehabilitering av funksjonshemmede

9.13.1 Post 22 (Ny) CP-leir for barn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at sommerleiren for CP-rammede barn er et årlig høydepunkt for dem det gjelder. Her får de treffe barn som har samme diagnose og erfaringer som dem selv. Det er etter disse medlemmers syn umulig å sette en økonomisk verdi på barnas opplevelser på en slik leir, der man utvikler seg selv, men også bidrar til å utvikle andre med samme diagnose. Dette er barn som ikke har like store muligheter til å være aktive sammen med jevnaldrende som andre barn, det er derfor etter disse medlemmers syn særs viktig at slike tilbud blir sett på som verdifulle. Disse medlemmer viser videre til at CP-foreningen gjennom flere år har måttet ta av egenkapitalen for å dekke utgiftene til denne leiren.

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 400 000, tilsvarende en økning på kr 400 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
730		(NY) Habilitering og ­rehabilitering av funksjonshemmede
	22	(NY) CP-leir for barn, ­bevilges med	400 000"

9.14 Kap. 3729 (Nytt) Pasientombudene

9.14.1 Post 2 Diverse inntekter

Sammendrag

I St.prp. nr.1 (2005-2006) ble bevilgningen til Pasientombudene skilt ut av driftsrammen til Sosial- og helsedirektoratet og innarbeidet på kap. 729 post 1. I den forbindelse ble det ved en feil ikke etablert et eget inntektskapittel under Pasientombudene med tilhørende merinntektsfullmakter knyttet til de faste postene (svangerskapspermisjoner, sykemeldte m.m).

Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.4 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

9.15 Kap. 732 Regionale helseforetak

9.15.1 Post 21 Forsøk og utvikling

Sammendrag

Det forventes et mindreforbruk på posten og bevilgningen foreslås redusert med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreviser til at de regionale helse­foretakene har overtatt finansieringsansvar og bestilleransvar for opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra mv. fra 1. januar 2006, jf. Innst. S. nr. 11 (2004-2005).

Disse medlemmer understreker at de private opptreningsinstitusjonene må få likeverdige betingelser i forhold til helseforetakenes egne virksomheter. Videre vil disse medlemmer presisere at de regionale helseforetakene må sikre gode tilbud om arbeidsrettet rehabilitering, slik at flere kan få mulighet til å vende tilbake til arbeidslivet etter sykemelding. De private opptreningsinstitusjonene har allerede etablert tilbud innenfor arbeidsrettet rehabilitering. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 25 mill. kroner til kjøp av tjenester innenfor arbeidsrettet rehabilitering fra private opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra osv. Kap. 732 post 21 foreslås derfor økt med 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	21	Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, forhøyes med	22 600 000
		fra kr 17 012 000 til kr 39 612 000"

9.15.2 Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at både de offentlige helseforetakene og de private ideelle helsevirksomhetene får økte pensjonskostnader som følge av endringer i de økonomisk-tekniske parametrene som ligger til grunn for beregning av pensjonskostnader. Regjeringen har ikke skissert noen løsning for de private sykehusene i Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Dette gjør at mange av de private ideelle virksomhetene får problemer med å betale sine pensjonskostnader, noe som igjen kan føre til at sengeposter må stenge og økte helsekøer.

Disse medlemmer vil understreke at disse virksomhetene trenger stabile og forutsigbare rammevilkår for å kunne gi pasientene et best mulig tilbud.

Disse medlemmer vil foreslå å øke bevilgningen på kap.732 post 70 med 25 mill. kroner som et tilskudd til dekning av de private ideelle sykehusenes økte pensjonskostnader.

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004 har overtatt ansvar for spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. Rusmiddelavhengige opplever lange ventetider for helt nødvendig behandling, til tross for at mange har alvorlige helseproblemer i tillegg til fare for overdosedødsfall og en uholdbar sosial situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 3 308 196 000 til kr 3 333 196 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kap. 732 hvor bevilgninger til de regionale helseforetakene økes betydelig. Disse medlemmer forventer at rusmisbrukere får de nødvendige behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er helt nødvendig å utarbeide en opptrappingsplan for rusfeltet, for å sikre økt kapasitet og kvalitet i rusbehandlingen. Disse medlemmer foreslår å bevilge totalt 55 mill. kroner til første trinn i en slik opptrapping, fordelt med 35 mill. kroner til regionale helseforetak og 20 mill. kroner til kommunale tiltak, jf. omtale under kap. 761 post 63.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	60 000 000
		fra kr 3 308 196 000 til kr 3 368 196 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at de regionale helseforetakene overtok finansierings- og bestilleransvaret for rehabiliteringsplasser fra 1. januar 2006. Fra 2007 skal fordelingen av midlene foregå etter nytt inntektssystem, jf. St.meld. nr. 5 (2003-2004). Dette medlem mener det er viktig at Regjeringen følger opp den planlagte finansieringsordningen.

Dette medlem mener at behandlingskapasiteten for rusavhengige pasienter må økes. Stenging av M3, avdeling for avrusning i Helse Øst, i sommer er uheldig, og det er dessuten i flere regioner brudd på behandlingsfrister for tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling. Dette medlem foreslår derfor at bevilgningen på kap. 732 post 70 økes med 50 mill. kroner for å styrke rusbehandlingen.

Dette medlem viser for øvrig til fellesmerknader med Høyre og Venstre vedrørende pensjonskostnadene til de private ideelle sykehusene, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	75 000 000
		fra kr 3 308 196 000 til kr 3 383 196 000"

9.15.3 Postene 71-75 Tilskudd til regionale helseforetak

Sammendrag

Ny inntektsfordeling

Det vises til St.meld. nr. 5 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 82 (2003-2004), der prinsipper for fordeling av ba­sisbevilgningene mellom regionale helseforetak ble lagt fram. I hovedsak innebærer omleggingen at Helse Vest og Helse Midt-Norge skal få en større andel av basisbevilgningen, mens de tre andre regionale helseforetakene vil få redusert sin andel av basisbevilgningen. Omleggingen av fordelingen mellom de regionale helseforetakene startet i 2005. Etter Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 og 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006), gjenstår det to år av overgangsperioden (årene 2007 og 2008).

Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) at en vil vurdere en reduksjon i overgangsperioden i forbindelse med budsjettforslaget for 2007. Det foreslås allerede nå å bevilge 100 mill. kroner for å forsere omfordelingen mellom regionale helseforetak. Midlene foreslås fordelt med 60 mill. kroner til Helse Vest og 40 mill. kroner til Helse Midt-Norge. Den økte bevilgningen innebærer også at Helse Sør og Helse Nord vil få mindre trekk i sine basisbevilgninger dersom omfordelingen skal skje uten ytterligere tilføring av midler.

Tabell 3.1 i proposisjonen viser de samlede omfordelingsvirkningene innenfor basisbevilgningene etter Stortingets behandling av budsjettforslaget for 2006 og gjenstående omfordeling. Oppgaveendringer, endringer i inntektsstrømmer (ISF-sats mv.), demografisk utvikling mv. vil påvirke omfordelingsvirkningene.

Legemiddelgruppen TNF-hemmere

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005-2006) vedtok Stortinget at finansieringsansvaret for legemiddelgruppen TNF-hemmere skal overføres til regionale helseforetak fra 1. juni 2006. Ved beregning av det beløpet som skulle overføres til de regionale helseforetak ble det anslått et etterslep på 1 mnd. Det viser seg nå at apotekene får oppgjør hver 14. dag. Det foreslås derfor å overføre 40 mill. kroner, tilsvarende utbetalinger for ytterligere en halv måned, fra kap. 2751 post 70 Legemidler til kap. 732 postene 71-75 med følgende fordeling:

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF	12,2 mill. kroner
Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF	8,0 mill. kroner
Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF	8,6 mill. kroner
Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF	5,2 mill. kroner
Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF	6,0 mill. kroner

Sykehusøkonomi

I St.prp. nr. 39 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 121 (2005-2006), ble det signalisert at Regjeringen ville komme tilbake med en omtale av den økonomiske situasjonen ved sykehusene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Cochlea-implantater

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006) der komiteen viser til at ventetidene for voksne personer som har behov for cochlea-implantat (CI) er lange.

Rikshospitalet-Radiumhospitalet har landsfunksjon for barn som trenger CI-operasjon. Ventetidene for barn som trenger operasjon på andre øre vil være avvik­let tidlig høsten 2006. Alle barn som trenger det tilbys nå implantat på begge ører.

For voksne med behov for cochlea-implantat foretas operasjoner ved Haukeland Universitetssykehus, St. Olavs Hospital og Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Voksne tilbys normalt implantat på ett øre. Pr. 1. februar 2006 var det 157 voksne som ventet på utredning og 80 voksne som ventet på CI-operasjon for ett øre. Fagmiljøene anslår at kun 5 til 10 prosent av voksne er kandidater for tosidig operasjon.

For voksne er ventetiden fortsatt lang, men det tas sikte på at de regionale helseforetakene bygger ut kapasiteten fra dagens om lag 100 operasjoner til behovsanslaget på om lag 200 operasjoner pr. år.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag å vurdere behandlingseffekt av cochlea-implantat, herunder tosidig operasjon, og gjøre en kost/nytte vurdering i forhold til prioriteringsforskriften.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning og viser til de respektive merknader under postene 71-75 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at sykehusene må sikres tilstrekkelige økonomiske rammer til nødvendig fornyelse av bygninger og utstyr og motvirke en utvikling med økende etterslep på vedlikehold. Derfor mener disse medlemmer at hele investeringsregimet for helseforetakene må gjennomgås med sikte på å finne gode løsninger for utbygging/modernisering uten at pasienttilbudet rammes. Disse medlemmer viser blant annet til Dokument nr. 3:6 (2005-2006) og Fremskrittspartiets merknader i innstillingen til St.meld. nr. 123 (2005-2006). Disse medlemmer mener at avskrivninger skal baseres på den reelle verdien av bygningsmassen og være i tråd med regnskapslovens alminnelige bestemmelser.

Disse medlemmer har merket seg at de regionale helseforetakene har svært mange prosjekter som enten er under planlegging, i prosjekteringsfasen eller under realisering. For å illustrere noe av behovet for investeringsmidler er det bare å se på hvilke planer som ligger i blant annet Helse Øst. Disse medlemmer peker videre på at det er flere helseforetak som har prosesser gående med ulike prosjekter som ikke blir realisert på grunn av manglende finansieringsmuligheter. Behovet for lånemidler fra staten er med andre ord svært stort.

Disse medlemmer har registrert mange ønsker om byggeprosjekter i form av nybygg/tilbygg i hele landet. I dag er det slik at finansiering skal skje over statsbudsjettet og mange står i kø for bevilgning. Dagens rammer for finansiering dekker ikke helseforetakenes behov for utbygging.

Disse medlemmer mener man må se på alternative finansieringsløsninger.

Disse medlemmer vil videre peke på at Pensjonskasser og Livselskap i lys av pensjonsreformen vil få et økt behov for langsiktige plasseringer med lav risiko for å møte fremtidige krav om pensjonsutbetalinger. Utleggelse av "sykehuslån" (i form av obligasjoner) vil etter disse medlemmers syn kunne dekke denne økte etterspørselen. Videre er det disse medlemmers syn at helseforetakene vil fremstå som en av de beste kredittene i obligasjonsmarkedet, og at planlagte byggeprosjekter vil kunne realiseres raskere. Faren for økt press i økonomien vil etter disse medlemmers syn reduseres ved at utelukkende private midler benyttes i prosjektene.

Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det heter:

"Helse- og omsorgsdepartementet vil i kommende periode gjennomgå omfang og innretning av helseforetakenes investeringer i samarbeid med de regionale helseforetakene. Dette arbeidet skal både sikre at det innenfor det samlede investeringsnivået etableres framtidsrettede og gode løsninger til pasientenes beste, samtidig som det ikke bygges opp parallelle tilbud mellom regionene. Helse- og omsorgsdepartementet vil også ta opp til vurdering måten investeringer blir finansiert på med sikte på å finne bedre og mer fleksible løsninger."

Disse medlemmer ser frem til denne gjennomgangen fra departementets side.

Disse medlemmer vil videre vise til de vedvarende problemene vedrørende åpningsbalansen. Det er disse medlemmers syn et stort problem for sykehusenes fremtidige investeringsmuligheter at dette ikke er på plass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag, senest ved statsbudsjett for 2007, som fastsetter åpningsbalansen for helseforetakene."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har endret finansieringssystemet for TNF-hemmere, slik at det i fremtiden vil være helseforetakene som har det fulle ansvaret knyttet til finansieringen av denne legemiddelgruppen. Dette er, slik disse medlemmer ser det, meget overraskende siden både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har hatt en annen innstilling til denne problemstillingen i opposisjon. Endringen har medført at medikamentene som brukes i behandlingen av revmatiske lidelser, fra og med 1. juni 2006, blir belastet de regionale helseforetakenes budsjetter. Disse medlemmer vil vise til at problemstillingen angående en finansieringsordning for disse legemidlene har versert over flere år, knyttet i hovedsak til det faktum at ett av disse legemidlene (Remicade) må tilføres i sykehus, mens de andre kan tas av pasienten selv utenfor sykehus. Dette har medført at kostnadene knyttet til bruken av Remicade har blitt belastet sykehusbudsjettene, mens kostnadene knyttet til de andre medikamentene har blitt dekket gjennom trygden. Dette har, i henhold til flere henvendelser, medført at en del pasienter som har hatt størst nytte av å kunne bruke Remicade, i stedet har fått foreskrevet et av de andre legemidlene slik at sykehusbudsjettet ikke blir rammet. En løser imidlertid ikke slik disse medlemmer ser det, problemene for fremtiden for disse pasientene ved å bare overføre finansieringsansvaret for hele legemiddelgruppen til de regionale foretakene. Disse medlemmer vil også vise til det samfunnsøkonomiske aspektet knyttet til en optimal bruk av de enkelte legemidler innen denne gruppen. Dersom de som har den beste effekten av det enkelte legemiddel får dette foreskrevet uten at foreskriver vil måtte ta hensyn til sykehusenes økonomiske rammer, så vil dette kunne få en innsparing i de offentlige budsjetter, samtidig som alle pasientene får det optimale legemiddelet for sin sykdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 fremme forslag om å overføre betalingsansvaret for TNF-hemmere fra helseforetakene og over til Rikstrygdeverket."

Disse medlemmer mener at ventelisten for å få cochlea-implantat er for lang. Disse medlemmer mener at Regjeringen straks må iverksette de nødvendige tiltak for å oppnå en behandlingskapasitet på 200 operasjoner pr. år. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal være begrensninger når det gjelder tosidede operasjoner. Disse medlemmer peker også på at manglende økonomi har ført til at flere av disse operasjonene er blitt avlyst eller utsatt. Disse medlemmer har også merket seg at ventetiden for å komme inn til utredning er for lang. Disse medlemmer viser videre til tilleggsbevilgningene som er foreslått på kap. 732 postene 71-75 og viser til at dette er med på å bedre de regionale helseforetakenes økonomi, og at dette derfor skal bidra til økt behandlingskapasitet for cochlea-implantatoperasjoner. Disse medlemmer vil videre vise til behovet for en gjennomgang av DRG-nivået på cochlea-implantat, slik at sykehusene får dekket sine utgifter for denne typen behandlinger.

Disse medlemmer viser til at skjevfordelingen mellom de ulike regionale helseforetakene må rettes opp så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til at dette også er Regjeringens syn i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer mener videre at Regjeringens tilleggsbevilgninger ikke er tilstrekkelig ved revideringen av budsjett for 2006. Disse medlemmer mener en dobling av Regjeringens forslag er nødvendig for å utjevne skjevfordelingen raskt. Disse medlemmer understreker at heller ikke dette er nok til å nå målet i budsjettåret 2006, og legger derfor til grunn at det må bevilges mer penger for budsjettåret 2007. Disse medlemmer understreker videre at tilleggsbevilgninger ikke skal gå ut over de resterende regionale helseforetaks økonomi, men må komme som tilleggsbevilgninger utenfor basisbevilgningene. Disse medlemmer viser til forslag fremmet nedenfor under nevnte poster.

Disse medlemmer mener at den økonomiske situasjonen ved de regionale helseforetakene er for dårlig. Meldinger om en vedvarende situasjon med korridorpasienter, nedleggelse av avdelinger, økte ventelister og kutt i pasientbehandlingen, gjør at disse medlemmer anser situasjonen for å være svært alvorlig. Disse medlemmer viser også til at ventelistene systematisk gikk ned i de årene den innsatsbaserte finansieringen var på 60 pst. Videre påpeker disse medlemmer Regjeringens uttalte mål om å behandle flere pasienter pr. år. På grunn av den alvorlige situasjonen i de regionale helseforetakene ønsker disse medlemmer ytterligere 750 mill. kroner over basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

I lys av de økonomiske utfordringene som de regionale helseforetakene står overfor, mener komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti at det er behov for å rette opp underfinansieringen av Helse Vest og Helse Midt-Norge raskere enn forutsatt i St.meld. nr. 5 (2003-2004). Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å forsere opptrapping av basisbevilgningene til Helse Vest og Helse Midt-Norge i St.prp. nr. 66 (2005-2006), og vil i tillegg foreslå å bevilge totalt 49 mill. kroner til å rette opp underfinansieringen av disse regionale helseforetakene. Midlene fordeles med 29,4 mill. kroner til Helse Vest og 19,6 mill. kroner til Helse Midt-Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer at hele det resterende beløpet av økt basisbevilgning til Helse Vest og Helse Midt-Norge bevilges i statsbudsjettet for 2007. Beregningen av økt basisbeløp skal være i tråd med Innst. S. nr. 82 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 5 (2003-2004)."

Komiteens medlemmer fra Høyre har i sitt alternative budsjett funnet rom for å øke bevilgningene til helse- og omsorgstjenesten med om lag 220 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at dette innebærer økte bevilgninger for å rette opp underfinansieringen av Helse Vest og Helse Midt-Norge utover Regjeringens forslag. Dette innebærer at pasientene i disse helseregionene vil få et ressursgrunnlag som er mer likeverdig det som tilbys pasienter i landet for øvrig.

Videre viser disse medlemmer til at Høyre har funnet rom for å prioritere 55 mill. kroner til første trinn i en opptrappingsplan for rusfeltet. Opptrappingen skal bidra til bedre kvalitet og kapasitet i behandlings- og omsorgstilbudet til rusmiddelmisbrukere, samt bedre støttetiltak til rusmiddelmisbrukeres pårørende. I tillegg foreslår disse medlemmer å styrke bevilgningen til samhandlingstiltak mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste i arbeidet med psykisk syke. For å bedre tilgjengeligheten til helsetjenester for befolkningen i distriktene og samtidig sikre en mer effektiv ressursbruk i den kommunale helsetjenesten, foreslås det videre en øremerket bevilgning med 10 mill. kroner til Nasjonalt senter for telemedisin. Disse medlemmer satser også på økt geriatrisk kompetanse i kommunehelsetjenesten og en styrking av tilbudet om omsorg ved livets slutt.

Disse medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen i St.meld. nr. 5 (2003-2004) foreslo en opptrapping av basisbevilgningene til Helse Vest og Helse Midt-Norge, og at det samtidig ble varslet en ny gjennomgang av inntektsfordelingen etter utløpet av overgangsperioden.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i St.meld. nr. 5 (2003-2004) varslet en ny gjennomgang av inntektsfordelingen mellom regionale helseforetak etter utløpet av overgangsperioden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for en ytterligere opptrapping av basisbevilgningene til Helse Vest og Helse Midt-Norge, utover det Stortinget gikk inn for under behandling av St.meld. nr. 5 (2003-2004)."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke bevilgningene til helseforetakene med 99 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette fordeles med 50 mill. kroner til styrking av rustilbudet i helseforetakene, og 49 mill. kroner for å rette opp en større del av skjevdelingen mellom foretakene.

Komiteens medlem fra Venstre har i sitt forslag til revidert budsjett økt bevilgningene til helseforetakene med 117 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil påpeke at dette betyr at Aker Sykehus kan opprettholde tilbudet til rusavhengige i Oslo og Follo i juli måned, og ikke legge ned 37 sengeplasser for å få budsjettet i balanse slik som planlagt. Dette medlem viser videre til at forslaget om 100 mill. kroner i økte bevilgninger for å rette opp underfinansieringen av Helse Vest og Helse Midt-Norge utover Regjeringens forslag. Det er behov for å rette opp denne underfinansieringen raskere enn forutsatt i St.meld. nr. 5 (2003-2004). Dette medlem legger til grunn at Regjeringen følger opp dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Dette medlem viser til forslag og merknader fremmet nedenfor under nevnte poster.

9.15.4 Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Sammendrag

Det vises til omtalen ovenfor (post 71-75) av legemiddelgruppen TNF-hemmere.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 12,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med kr 270 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 282 200 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	71	Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	282 200 000
		fra kr 17 373 301 000 til kr 17 655 501 000

Komiteens medlem fra Venstre viser til planene om å legge ned rusbehandlingen ved Aker universitetssykehus i juli i år for å spare penger. Dette medlem mener at dette er svært betenkelig da alle vet at det er i sommermåneden det er størst problemer med rus i hovedstaden og områdene omkring.

Dette medlem vil opprettholde rustilbudet ved Aker universitetssykehus og akuttinstitusjonen M3 i sommer, og foreslår derfor å bevilge 17 mill. kroner ekstra til Helse Øst.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	71	Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	29 200 000
		fra kr 17 373 301 000 til kr 17 402 501 000"

9.15.5 Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Sammendrag

Det vises til omtalen ovenfor (post 71-75) av legemiddelgruppen TNF-hemmere.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 8 mill. kroner.

Helse Sør ble i foretaksmøtet i januar 2006 bedt om å etablere et nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet og forberede etablering av senteret. Nasjonalt medisinsk kompetansesenter for kvinnehelse er et sentralt tiltak i arbeidet med å styrke satsingen på kvinnehelse. Det nasjonale medisinske kompetansesenteret vil ha særskilte oppgaver innen forskning, kompetanseoppbygging, rådgivning og formidling av kunnskap om kvinnehelse.

Aktuelle fagområder hvor det er ønskelig med en styrking av forskning og nasjonal kompetanseoppbygging omfatter reproduktiv helse (ufrivillig barnløshet, kroniske underlivssmerter, underlivskreft, reproduktiv helse hos kvinner med medfødt hjertefeil mv.), en fremtidsrettet svangerskaps- og fødselsomsorg med særskilt fokus på livsstilssykdommer og innvandrerkvinners reproduktive helse, sykdommer som primært rammer kvinner (eks. fibromyalgi) og lidelser der sykdomsforløpet kan være ulikt hos kvinner og menn. Forebygging og behandling av hjerte-karsykdommer hos kvinner vil være et aktuelt område. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til drift av det nye senteret.

Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 18 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med kr 151 800 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 169 800 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	72	Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med	169 800 000
		fra kr 9 765 579 000 til kr 9 935 379 000"

9.15.6 Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Sammendrag

Det vises til omtalen ovenfor (post 71-75) vedrørende:

• – inntektsfordeling, 60 mill. kroner

• – legemiddelgruppen TNF-hemmere, 8,6 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 68,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med kr 258 450 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 327 050 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	327 050 000
		fra kr 8 915 009 000 til kr 9 242 059 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknader og forslag under kap. 732 postene 71-75, og foreslår at bevilgningen under post 73 tilskudd til Helse Vest forhøyes med 29,4 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	91 100 000
		fra kr 8 915 009 000 til kr 9 006 109 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til Regjeringens samlede økning av tilskudd til hhv. Helse Vest og Helse Midt-Norge på 100 mill. kroner for å rette opp noe av skjevfordelingen mellom de ulike helseforetakene. Dette medlem synes det er bra at Regjeringen tar de første skrittene i å få løst et mangeårig problem, men tviler på at disse bevilgningene er tilstrekkelig.

Dette medlem vil derfor foreslå å bevilge ytterligere 100 mill. kroner til Helse Vest og Helse Midt-Norge etter samme fordelingsnøkkels som i Regjeringens forslag, hvilket tilsier 60 mill. kroner til Helse Vest og 40 mill. kroner til Helse Midt Norge.

Dette medlem forventer at disse ekstrabevilgningene i all hovedsak skal gå til pasientrettede tiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	128 600 000
		fra kr 8 915 009 000 til kr 9 043 609 000"

9.15.7 Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Sammendrag

Det vises til omtalen ovenfor (post 71-75) vedrørende:

• – inntektsfordeling, 40 mill. kroner

• – legemiddelgruppen TNF-hemmere, 5,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 45,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med kr 180 650 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 225 850 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	225 850 000
		fra kr 6 474 483 000 til kr 6 700 333 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknader og forslag under kap. 732 postene 71-75, og foreslår at bevilgningen under post 73 tilskudd til Helse MidtNorge forhøyes med 19,6 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	64 800 000
		fra kr 6 474 483 000 til kr 6 539 283 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad under post 73 over, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	85 200 000
		fra kr 6 474 483 000 til kr 6 559 683 000"

9.15.8 Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Sammendrag

Det vises til omtalen ovenfor (post 71-75) av legemiddelgruppen TNF-hemmere.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at utvikling av telemedisinske tjenester i spesialisthelsetjenesten har bidratt til bedre og mer tilgjengelige helsetjenester for pasientene. Nasjonalt senter for telemedisin har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om midler til utvikling av telemedisinske tjenester i den kommunale helsetjenesten. Satsing på telemedisinske tjenester kan bidra til et bedre, mer moderne helsetilbud for befolkningen og en mer effektiv ressursutnyttelse i sektoren. Disse medlemmer foreslår at det bevilges 10 mill. kroner øremerket til utvikling av telemedisinske tjenester i kommunene i regi av Nasjonalt senter for telemedisin, over kap. 732 post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 89 250 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 95 250 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, ­forhøyes med	95 250 000
		fra kr 5 741 090 000 til kr 5 836 340 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, ­forhøyes med	16 000 000
		fra kr 5 741 090 000 til kr 5 757 090 000"

9.16 Kap. 3732 Regionale helseforetak

9.16.1 Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag

Lån til investeringsformål i de regionale helseforetakene tas opp gjennom den statlige låneordningen. Bevilgningen over denne posten dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. For 2006 er det bevilget 160 mill. kroner på posten.

Ved inngangen til 2006 konverterte de regionale helseforetakene et høyere byggelån enn tidligere forutsatt av departementet, noe som gir økte avdragsinnbetalinger i 2006. Videre har Helse Midt-Norge RHF nedbetalt byggelån til fase 1 av St. Olav med 1 295 mill. kroner. Denne ekstra innbetalingen har sin bakgrunn i utbetaling av særskilt investeringstilskudd på 2,9 mrd. kroner i desember 2005, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2004-2005) hvor det statlige bidraget til fase 1 ble fastsatt.

På denne bakgrunn foreslås inntekten satt opp med 1 359,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.17 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for ­psykisk helse

9.17.1 Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk ­helsevern

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt, der det fremkommer at det er systematisk svikt i samhandlingen mellom ulike instanser i helse- og omsorgstjenesten. Manglende samhandling rammer særlig personer som trenger tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten over tid, herunder personer med psykiske lidelser. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 20 mill. kroner til samhandlingstiltak mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten i arbeidet med psykisk syke.

Disse medlemmer viser for øvrig til at en større overgrepssak i Kautokeino i Finnmark fylke synliggjør at mindre kommuner i enkelte tilfeller har behov for støttetiltak fra spesialisthelsetjenesten for å sikre god oppfølging av ofre og lokalsamfunnet for øvrig. Disse medlemmer foreslår derfor at 3,5 mill. kroner av bevilgningen til samhandlingstiltak skal benyttes til etablering av en ressursgruppe som kan bistå kommuner i forbindelse med omfattende overgrepssaker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
	75	Tilskudd til styrking av ­psykisk helsevern, kan ­ over­føres, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 1 541 006 000 til kr 1 561 006 000"

9.18 Kap. 737 Kreftregisteret

9.18.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Programmet for screening for livmorhalskreft (cervix-screening) foreslås flyttet til Kreftregisteret fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Bevilgningen foreslås satt opp med 2 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 710 post 1 settes ned tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til de respektive merknader under kap. 710 post 1.

9.19 Kap. 751 Apotekvesen og legemiddelfaglige tiltak

9.19.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Formålet med driftsstøtteordningen er å sikre en forsvarlig drift av apotek i distriktene som har lav omsetning, samt sikre drift av apotek som utfører bestemte oppgaver for myndighetene (bl.a. døgnåpne vaktapotek). I følge Statens legemiddelverk er det i 2006 søkt om støtte for et lavere beløp enn antatt. Det kan på denne bakgrunn regnes med et mindreforbruk på 5 mill. kroner.

Intensjonen med fraktrefusjonsordningen er at pasienter som er for syke eller som har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek, skal få dekket deler av sine utgifter til forsendelse av legemidler, jf. apotekforskriften § 44. Ut fra regnskapstall for 2005 og forbruket så langt i 2006, anslår Legemiddelverket et mindreforbruk på 2 mill. kroner for året totalt sett.

Bevilgningen foreslås redusert med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.20 Kap. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial- og ­helsedirektoratet

9.20.1 Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester

Sammendrag

Under denne posten er det budsjettert med tilskudd til avlønning av fast ansatte som arbeider med forvaltning av tilskuddsordningen i Sosial- og helsedirektoratet.

Det foreslås at disse midlene samles under Sosial- og helsedirektoratets driftskapittel. Bevilgningen foreslås satt ned 1,5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 720 post 1 settes opp tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.20.2 Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak

Komiteen er opptatt av at rusmisbrukere skal ha en reell mulighet til å ha lønnet arbeid. Komiteen viser til den store suksessen til magasinet "=Oslo", og vil understreke viktigheten av dette tiltaket. Komiteen har merket seg at bladet har behov for økte midler, blant annet til den redaksjonelle virksomheten, for å dekke etterspørselen etter bladet. For å sikre en utvidelse av driften foreslår derfor komiteen å øke tilskuddet til "=Oslo" med 500 000 kroner. I tillegg foreslår komiteen å avsette 200 000 kroner til liknende tiltak, som for eksempel "Klar Kristiansand".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av ­Sosial- og helsedirektoratet
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med	700 000
		fra kr 132 910 000 til kr 133 610 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at rusmiddelmisbrukeres familie og pårørende ofte lever med en kronisk bekymring og andre belastninger som i seg selv utløser helseproblemer. Det er derfor avgjørende at det tilbys støttetiltak overfor rusmiddelmisbrukeres sosiale nettverk. Disse medlemmer foreslår derfor at 3 mill. kroner av bevilgningen over kap. 761 post 63 øremerkes til likemannsarbeid for familier og pårørende til rusmiddelmisbrukere i regi av frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med	3 700 000
		fra kr 132 910 000 til kr 136 610 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 732 post 70. Disse medlemmer foreslår å bevilge totalt 55 mill. kroner til første trinn i en opptrappingsplan for rusfeltet. Innenfor denne bevilgningen foreslås 20 mill. kroner til å styrke kommunenes arbeid med oppfølging av rusmiddelmisbrukere og deres familier over kap. 761 post 63. Disse medlemmer viser for øvrig til komitémerknad, og foreslår at 500 000 kroner skal øremerkes "=Oslo" og 200 000 kroner skal gå til andre liknende tiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 132 910 000 til kr 152 910 000"

9.20.3 Post 67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er behov for en betydelig styrking av den geriatriske kompetansen i omsorgstjenesten, for å sikre at syke eldre med et komplekst sykdomsbilde får kvalifisert helsehjelp. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke undervisningssykehjemmenes arbeid gjennom en økt bevilgning med 24 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	67	Tilskudd til særskilte utvik­lingstiltak, forhøyes med	24 000 000
		fra kr 21 180 000 til kr 45 180 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Bondevik II etablerte et tilskudd for støtte til tiltak om lindrende behandling utenfor sykehus. Det er nødvendig å styrke tilbudet om omsorg ved livets slutt, slik at døende og deres pårørende får et helhetlig tilbud som ivaretar deres fysiske, psykiske og åndelige behov i livets siste fase. Disse medlemmer vil særlig peke på at det er viktig å få startet opp den ferdige avdelingen i Kristiansand.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	67	Tilskudd til særskilte utvik­lingstiltak, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 21 180 000 til kr 33 180 000"

9.20.4 Post 70 Frivillig rusforebyggende arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er uverdig at ruspasienter står i kø, og at det er lange ventetider for behandling. Den kommunale oppfølgingen av rusavhengige må styrkes, ved at kommunene kjøper tilstrekkelig antall plasser. Disse medlemmer viser til at flere private rusinstitusjoner, bl.a. P-22, kan øke sin kapasitet dersom de får økte bevilgninger. Disse medlemmer mener det er viktig å utnytte den kapasitet rusinstitusjonene i regi av ulike frivillige organisasjoner har, slik at flere rusmisbrukere kan få hjelp. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til dette formål med 12 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	70	Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 95 059 000 til kr 107 059 000"

9.21 Kap. 770 (Nytt) Pneumokokkvaksinefond

9.21.1 Post 60 (Ny) Pneumokokkvaksinefond,­ øremerket kommuner

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet ønsker at alle barn under 2 år skal få tilbud om vaksine mot pneumokokker/hjernehinnebetennelse, og opplever det som dypt urettferdig at det i dag bare er spedbarn født fra og med 2006 som får tilbud om slik vaksinasjon. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen heller ikke i revidert nasjonalbudsjett tar problemstillingen på alvor, og viser til at forslaget om gratis vaksinasjon for alle spedbarn i Innst. S. nr. 121 (2005-2006) ble stemt ned av regjeringspartiene i april 2006. Disse medlemmer mener vaksinering av norske barn er viktig, og ønsker å opprette et eget fond på 75 mill. kroner kommunene kan søke vaksineringstilskudd fra, slik at vaksineringen kan begynne allerede 1. juli 2006.

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 75 000 000, tilsvarende en økning på kr 75 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
770		Pneumokokkvaksinefond
	60	Pneumokokkvaksinefond, øremerket kommuner, ­bevilges med	75 000 000"

9.22 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

9.22.1 Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Sammendrag

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.23 Kap. 2751 Legemidler mv.

9.23.1 Post 70 Legemidler

Sammendrag

Endring av blåreseptforskriften knyttet til legemidler mot KOLS

Salgstall indikerer at det har skjedd en forskrivning av enkelte legemidler (for eksempel kombinasjonspreparater) til KOLS-pasienter etter blåreseptforskriften § 9 i strid med regelverket, og til dels i strid med medisinsk indikasjon og faglige retningslinjer. En årsak til denne forskrivningspraksisen kan være at regelverket ikke har vært tydelig nok på hvilke legemidler som kan forskrives på blå resept for KOLS.

Som en oppfølging av Stortingets budsjettvedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), presiserte Statens Legemiddelverk i brev av desember 2005 til forskriverne at kombinasjonspreparatene ikke hadde refusjon under § 9. Videre fastsatte Helse- og omsorgsdepartementet 2. mai 2006 forskrift om endring i blåreseptforskriften. Ved at det etableres egne sykdomspunkter for henholdsvis KOLS og astma i blåreseptforskriften § 9, presiseres det hvilke legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon for bruk mot KOLS. Endringen skal også bidra til sikrere diagnostikk og dermed bedre behandling av astma- og KOLS-pasienter, ved at det innføres krav om at diagnosen skal verifiseres ved spirometri.

Dersom pasientene ikke oppnår tilfredsstillende sykdomskontroll med de legemidlene som refunderes etter § 9, kan det søkes refusjon for andre legemidler, blant annet kombinasjonslegemidlene for diagnosen KOLS, etter individuell søknad. For de pasientene som allerede behandles, er det fastsatt en overgangsordning som reduserer behovet for ellers unødvendige legebesøk.

Legemiddelgruppen TNF-hemmere

Det vises til omtale under kap. 732 postene 71-75 Tilskudd til regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås satt ned med 40 mill. kroner.

Mindreutgifter

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert.

Bevilgningen foreslås satt ned med 76 mill. kroner.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 116 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at trinnprissystemet omfatter et utvalg legemidler med generisk konkurranse, noe som innebærer at disse legemidlene har byttbare rimeligere alternativer. Ordningen innebærer at legemiddelets pris reduseres i faste trinn i løpet av det første året etter at generisk konkurranse oppstår. Disse medlemmer viser til at trinnprissystemet skal evalueres, og at prisnivået på generiske legemidler i Norge vil bli sammenlignet med prisnivået i andre land. Det er imidlertid ganske innlysende at prisnivået i Norge synes rimelig høyt i forhold til våre naboland.

Disse medlemmer foreslår derfor å redusere antall trinn i trinnprismodellen fra 3 til 2 fra 1. august 2006. En slik endring vil anslagsvis gi en innsparing på 22 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til hvorvidt mindreforbruket på 116 mill. kroner vil være reelt. Disse medlemmer ønsker heller ikke å overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmere til de regionale helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler, nedsettes med	138 000 000
		fra kr 7 686 000 000 til kr 7 548 000 000"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår i tillegg å redusere trinnprisene fra 1. august 2006 innenfor et proveny på 80 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler, nedsettes med	218 000 000
		fra kr 7 686 000 000 til kr 7 468 000 000"

9.24 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

9.24.1 Post 70 Refusjon av egenbetaling, ­egenandelstak 1

Sammendrag

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 127,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.24.2 Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 2755. Bevilgningen foreslås redusert med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.25 Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.

9.25.1 Reversering av egenandel fysioterapi

Sammendrag

Pasienter med visse kroniske sykdommer eller med behov for opptrening etter visse operasjoner, var inntil 1. januar 2006 fritatt for å betale egenandel for fysioterapi, jf. "diagnoselisten" i stønadsforskriften. Fra dette tidspunktet ble det, etter forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006), innført en egenandel på 50 kroner pr. behandling for disse pasientene. Egenandeler for fysioterapi inngår i egenandelstak 2-ordningen, og utgiftstaket for 2006 ble, etter forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), satt ned fra 3500 til 2500 kroner.

Egenandelen representerer en betydelig merbelastning for mange mennesker som er helt avhengige av regelmessig behandling og trening for å kunne fungere i hverdagen. Mange må ha behandling flere ganger i uken, og mange er minstepensjonister. På denne bakgrunn fremmes det forslag om at den nye egenandelen fjernes igjen fra 1. juli 2006. Den forutsatte reduksjonen av fastlønnstilskuddet til kommuner med fastlønte fysioterapeuter, foreslås ikke gjennomført.

Samlet medfører dette 137 mill. kroner i økte utgifter i 2006, fordelt på følgende budsjettposter:

2752.71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2	-25
2755.62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter	+25
2755.71 Refusjon fysioterapi	+137

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og viser til merknader under postene 62 og 71 nedenfor, samt til kap. 2751 post 71 ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006), der Fremskrittspartiet gikk imot innføring av egenandel på fysioterapi, for dem som står på diagnoselisten.

9.25.2 Post 62 Tilskudd til fastlønnsordning ­fysioterapeuter

Sammendrag

Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.25.3 Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Sammendrag

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2006 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 41,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.25.4 Post 71 Refusjon fysioterapi

Sammendrag

Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 137 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.26 Andre saker

9.26.1 Oppfølging av anmodningsvedtak

9.26.1.1 Anmodningsvedtak nr. 144, 9. desember 2004 (Helse- og omsorgsdepartementet)

Sammendrag

"Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som kan sikre at høyspentledninger enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har varig opphold. Regelverket må sikre at føre-var-prinsippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering i revidert budsjett våren 2005."

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.26.1.2 Anmodningsvedtak nr. 368, 30. mai 2005 (Helse- og omsorgsdepartementet)

Sammendrag

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre forskriften knyttet til legemiddelloven § 13 med sikte på at det ved import av legemidler fra land utenfor det europeiske samarbeidsområdet skal kreves godkjenning av Legemiddelverket ved første gangs import til den enkelte bruker, hvorpå det ved forlenget bruk skal være tilstrekkelig med godkjenning fra den enkelte lege."

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.26.2 Hepatitt C fra blodoverføring

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:77 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet fremmer forslag om innføring av et samordnet erstatningsordning for pasienter smittet av hepatitt C ved norske sykehus.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av denne saken i forbindelse med Dokument nr. 8:77 (2005-2006) der Kristelig Folkeparti mener det er behov for en nærmere vurdering av hvordan billighetserstatningsordningen skal praktiseres overfor de pasientene som ble smittet av hepatitt C gjennom blodoverføring i perioden 1980 til 1993. En slik vurdering bør ta utgangspunkt i en anbefaling fra departementet. En vurdering fra Stortingets side av hvilke vilkår og betingelser som skal gjelde for at personer fra nevnte gruppe skal få billighetserstatning, vil gi nyttig informasjon til søkere fra nevnte gruppe, samt mulighet for endring av vilkår. Ved behandlingen av dokumentet fremmes det forslag i samsvar med dette.

9.26.3 Arbeidet med en Nasjonal KOLS-strategi og Nasjonal strategi for kreftområdet (2006-2009)

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

9.26.4 Forvaltningsansvaret for helserefusjons­området

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar redegjørelsen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot å flytte forvaltningsansvaret for helserefusjoner fra Trygdeetaten til Helse- og sosialdirektoratet med direkte styringslinjer under Helse- og omsorgsdepartementet. Det er etter disse medlemmers syn en sterk svekkelse av pasientrettighetene å flytte ansvaret fra Trygdeetaten til Helse- og sosialdirektoratet.

9.26.5 Elektroniske resepter, kan overføres

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

9.26.6 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Sammendrag

Avregningen for 2005

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

9.27 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

9.27.1 IP og IOP for elever i grunnskolen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en undersøkelse foretatt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005 viser at innenfor psykisk helsevern har bare to av ti barn som ønsker og trenger det, fått utarbeidet en såkalt individuell plan (IP). Blant de 20 pst. som har fått utarbeidet en individuell plan (IP), er det bare halvparten av disse som har fått utarbeidet en individuell opplæringsplan (IOP). Disse medlemmer mener at dette er resultater vi ikke kan være fornøyd med og at alle elever i grunnskolen med spesielle behov må få dekket disse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at alle elever i grunnskolen som har behov for å få utarbeidet individuelle planer (IP) og individuelle opplæringsplaner (IOP) får et slikt tilbud."

9.27.2 Organdonasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om tiltak som sikrer økt tilgang på donorer i Norge.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er et stort behov for flere organdonorer i Norge. Det vises i den forbindelse til St.prp. nr. 1(2005-2006) fra Helse- og omsorgsdepartementet hvor det varsles en nærmere vurdering av ulike virkemidler for å stimulere til økt organuttak ved sykehus som er godkjent for organdonasjon og styrket opplæring av helsepersonell ved landets 28 donorsykehus.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en egen DRG-kode eller en prosedyrekode for å finansiere organuttak ved sykehusene etter en ny spesifikasjon for alle potensielle donorer."

10. Barne- og likestillings­departementet

10.1 Kap. 800 Barne- og likestillings­departementet

10.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I budsjettet for 2006 ble det overført midler fra Barne- og likestillingsdepartementet til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med overføring av ansvaret for barnehageforvaltningen. På grunn av reviderte beregninger har Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet blitt enige om å overføre ytterligere 375 000 kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å overføre 375 000 kroner fra kap. 800 post 1 til kap. 200 post 1 under Kunnskapsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.2 Kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

10.2.1 Post 22 Driftsutgifter til samlivstiltak og post 60 Tilskudd til kommuner til samlivstiltak

Sammendrag

Utgifter til administrasjon og fagutvikling av "Godt samliv! - parkurs for førstegangsforeldre" dekkes av post 22. Tilskudd til kommuner til gjennomføring av kursvirksomheten dekkes av post 60. For å sikre at kursvirksomheten "Godt samliv" kan drives i alle deler av landet, er administrasjonen av tiltaket regionalisert i Barne- ungdoms- og familieetaten. De administrative kostnadene er i utgangspunktet for lavt anslått, og det er derfor behov for å styrke de administrative ressursene knyttet til tiltaket i regionene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås en økning i bevilgningen under kap. 830 post 22 med 900 000 kroner og en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under post 60.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen foreslår et kutt i samlivstiltakene. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006) hvor det står "Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet [...] ønsker ikke den foreslåtte styrking av lokale samlivskurs. Disse medlemmer er av den oppfatning at slike kurs ikke vil gi noen målbar effekt utover større forbruk av offentlige midler". Regjeringens omdisponering av midler fra aktivitet til administrasjon bekrefter at dette synet var riktig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålsettingen med samlivstiltak er å redusere samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd og skape gode oppvekstmiljø for barn.

Dette medlem viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der bevilgningen til samlivskurset "Godt samliv!" ble økt slik at alle landets førstegangsforeldre kunne få tilbud om et samlivskurs. Bevilgningsforslaget ble foreslått kuttet av den nåværende regjering, noe som også ble vedtatt i Stortinget.

Dette medlem mener det er viktig å gi førstegangsforeldre i hele landet tilbud om minst et en-dags samlivskurs og vil foreslå at bevilgningen under kap. 830 post 70 økes med 3 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem viser til kurstilbudet "Hva med oss? - samlivsveiledning for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne", som er et etterspurt kurstilbud til en foreldregruppe som har særlig store utfordringer. Dette medlem er tilfreds med at det nå også tilbys slikt kurs til aleneforeldre. Det er stor etterspørsel etter tilbudet som "Hva med oss?" gir. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til dette formål med 0,5 mill. kroner slik at flere foreldre kan få tilbud om kurs.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
830		Samlivstiltak og foreldre­veiledning (jf. kap. 3830)
	70	Tilskudd, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 6 112 000 til kr 9 612 000"

10.3 Kap. 844 Kontantstøtte

10.3.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen til kontantstøtte i saldert budsjett er på 2 407 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 2 347,5 mill. kroner, dvs. et mindrebehov på 59,5 mill. kroner.

Mindrebehovet skyldes blant annet reviderte prognoser for nye barnehageplasser for barn under 3 år i 2006, og redusert utbetaling av kontantstøtte pr. barn.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 844 post 70 med 59,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger stor vekt på at foreldrene skal kunne velge omsorgsform for barna sine. Det må være foreldrenes eget valg om de foretrekker barnehage eller om de selv vil være hjemme med barna. For noen familier vil også dagmamma eller praktikant være gode løsninger.

Disse medlemmer vil understreke at reell valgfrihet innebærer både at det er tilstrekkelig antall barnehageplasser og at det er økonomiske ordninger for de som velger andre løsninger. Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er lange barnehagekøer og at det mange steder fortsatt er svært vanskelig å få barnehageplass, særlig til de minste barna.

Disse medlemmer viser til at mange barnefamilier benytter seg av kontantstøtten. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen opprettholder kuttet i kontantstøtten som stortingsflertallet vedtok under budsjettbehandlingen i høst. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er i tråd med de løfter Regjeringen har gitt, og at dette har svekket den økonomiske situasjonen for en rekke barnefamilier. Reduksjon i kontantstøtten har også ført til at presset på barnehageplassene har økt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine fellesmerknader med Høyre og Venstre. Disse medlemmer vil foreslå å rette opp de kuttene Regjeringen gjorde i kontantstøtten i statsbudsjettet og foreslår å øke kontantstøtten med 354 kroner pr. måned fra og med 1. juli 2006. Disse medlemmer foreslår også å gjeninnføre at kontantstøttemottakerne mottar kontantstøtte til og med den måned barnet fyller 3 år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	104 000 000
		fra kr 2 407 000 000 til kr 2 511 000 000"

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som innebærer at kontantstøttemottakere mottar kontantstøtte til og med den måned barnet fyller tre år."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker fra 1. august 2006 å øke kontantstøtten med 5 pst. for delvis å kompensere for Regjeringens kutt i kontantstøtten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	14 500 000
		fra kr 2 407 000 000 til kr 2 392 500 000"

10.4 Kap. 845 Barnetrygd

10.4.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Bevilgningen til barnetrygd i saldert budsjett er på 14 290 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 14 310 mill. kroner, dvs. et merbehov på 20 mill. kroner.

Merbehovet skyldes antatt økning i utbetalingene av ordinær barnetrygd.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 845 post 70 med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.5 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

10.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke tilbudet til familier med spesielle behov. Dette medlem viser til at Home-Start Familiekontakten er en frivillig organisasjon som gir støtte til familier i en særlig krevende livssituasjon. Home-Start har vist seg å være godt egnet for familier med kronisk syke eller funksjonshemmede barn, og som derfor har et særlig behov for avlastning og støtte i hverdagen. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Home-Start med 0,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21, forhøyes med	500 000
		fra kr 34 145 000 til kr 34 645 000"

10.5.2 Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det generelt foreligger liten kunnskap om ADHD, både hva gjelder årsakene til ADHD, sykdommen som sådan og sykdomsforløpet. Disse medlemmer er kjent med at grunnforskningen på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo representerer en unik tilnærming og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, og senest i statsbudsjettet for 2007, med en plan for å opprette et grunnforskningssenter for ADHD. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til å styrke forskningen på ADHD og andre adferdsvansker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
	71	Utvikling og opplysnings­arbeid mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 45 060 000 til kr 50 060 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om opprettelse av et eget grunnforskningssenter ved Universitetet i Oslo.

10.6 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

10.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar, ble behandlet i Stortinget i juni 2005. Stortinget vedtok å gjøre en tilpasning av Stortingets billighetserstatningsordning for denne gruppen (plassert i perioden 1945-1980), samt for fosterhjemsbarn plassert i samme periode. Dette har ført til stor økning i antall søknader om billighetserstatning og derved lang saksbehandlingstid. Antall søknader om billighetserstatning fra tidligere barnehjemsbarn økte fra 86 søknader i 2001 til 546 søknader i 2005. Målsettingen for saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning er ett år. Pr. 31. desember 2005 var saksbehandlingstiden på 2 år og 5 måneder.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ferdigbehandlet 116 søknader om billighetserstatning i 2005. Ved utgangen av året hadde direktoratet totalt 668 saker.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det en tilleggsbevilgning på 2,3 mill. kroner under kap. 858 post 1 for å dekke 8 nye 2-årige engasjementer med oppstart fra og med 1. juli 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.6.2 Post 22 (Ny) Reguleringspremie mv. Bufetat

Sammendrag

I forbindelse med at staten overtok ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet og familievernet har det vært usikkerhet knyttet til utbetalinger til reguleringspremier til KLP og de øvrige fylkeskommunale pensjonskassene. Dette gjelder både for beløpenes størrelse og når det gjelder betalingsansvaret. Reguleringspremien gjelder pensjonsrettigheter som tidligere ansatte i fylkeskommunene, som nå er overført til det statlige barnevernet og familievernet, opptjente mens de var ansatt i fylkeskommunen. Premiene omfatter også de som tidligere har arbeidet på disse områdene, men som nå er pensjonister eller har gått over i annen stilling. Regjeringen vurderer for tiden de prinsipielle sider av saken, herunder fremtidige ansvarsforhold.

Beregnet samlet utgift for etaten til å dekke reguleringspremiene i KLP og de øvrige pensjonskassene beløper seg til 24,4 mill. kroner for 2004 og 17,6 mill. kroner for 2005, i tillegg til forsinkelsesrenter som utgjør 300 000 kroner. Faktisk utbetaling for 2006 vil først være avklart etter lønns- og pensjonsoppgjørene for 2006, men er beregnet til 18,1 mill. kroner.

Barne-, ungdoms- og familieetaten har ikke hatt rom for å dekke denne ekstrautgiften innenfor eksisterende ramme. Det foreslås derfor at det totale merbehovet knyttet til reguleringspremier for årene 2004, 2005 og 2006 på 60,4 mill. kroner dekkes med en tilleggsbevilgning for 2006.

På bakgrunn av ovennevnte økes kap. 858 post 22 med 60,4 mill. kroner inkludert forsinkelsesrenter for å dekke reguleringspremiene i KLP og andre pensjonskasser for årene 2004, 2005 og 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.7 Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

10.7.1 Post 70 Fødselspenger for yrkesaktive, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen til fødselspenger ble i saldert budsjett anslått til 9 660 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 9 490 mill. kroner, som tilsvarer et mindrebehov på 170 mill. kroner. Dette skyldes lavere anslag både på antall kvinner med fødselspenger og utbetaling pr. familie enn lagt til grunn i saldert budsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 2530 post 70 med 170 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å innføre svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere fra 1. oktober. Disse medlemmer viser til omtale av forslaget under kap. 2650 post 71.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkes­aktive, overslagsbevilgning, nedsettes med	145 000 000
		fra kr 9 660 000 000 til kr 9 515 000 000"

10.7.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det er i saldert budsjett bevilget 435 mill. kroner til engangsstønad ved fødsel og adopsjon. Det anslås et mindrebehov på 10 mill. kroner som følge av at nye prognoser tyder på færre mottakere av engangsstønad enn lagt til grunn i budsjettet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 2530 post 71 med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.8 Andre saker

10.8.1 Overføring av omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere fra utlendings­myndighetene til barnevernet

Sammendrag

I Soria Moria-erklæringen sier regjeringspartiene at de vil:

"forbedre vilkårene for enslige, mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet."

Målsettingen med forslaget er å gi et bo- og omsorgstilbud til enslige, mindreårige asylsøkere som ivaretar deres spesielle omsorgsbehov og som er kvalitetsmessig sammenlignbart med det tilbud som gis barn i barnevernet. Overføring av ansvaret for enslige, mindre­årige asylsøkere til barnevernet vil være en omfattende reform som krever grundige faglige, praktiske og økonomiske forberedelser.

Barne- og likestillingsdepartementet har igangsatt en utredning av saken og vil komme tilbake til Stortinget om dette på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

10.9 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

10.9.1 Tiltakspakke for prostituerte

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til økningen i antall prostituerte, og da særlig gateprostituerte. Denne utviklingen er urovekkende og gir økt press på de hjelpetilbud disse kan få. Det er derfor nødvendig med en full gjennomgang av tilbudet som gis til menn og kvinner i en prostitusjonssituasjon. Tilbudet må ha et omfang og en innretning som ivaretar de prostituertes behov. Tilgangen til helse- og sosialtjenester må være reell for alle. Det er særlig viktig at tjenester tilpasses mennesker uten norskkunnskaper og grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en tiltakspakke, i samarbeid med de store byene og de prostituerte selv, som sikrer verdighet til de prostituerte og som gir alle en reell mulighet til å komme ut av prostitusjonen."

Komiteens medlem fra Venstre understreker at det å være skeptisk til kriminalisering av horekunder ikke betyr at man er for prostitusjon.

11. Nærings- og handels­departementet

11.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900)

11.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Nærings- og handelsdepartementet disponerer to stillinger som spesialutsending for næringspolitiske spørsmål (næringsråd) ved EU-delegasjonen i Brüssel. Næringsrådstillingene ble opprettet under Utenriksdepartementet på statsbudsjettet for 1989 og for 2004. Midler til dekning av lønns- og driftsutgifter for stillingene har blitt rammeoverført fra Nærings- og handelsdepartementets til Utenriksdepartementets budsjett.

Den ene næringsråden fratrådte i januar 2006. Nærings- og handelsdepartementet har kommet til at det heretter vil være tilstrekkelig å ha én spesialrådgiver på det næringspolitiske området. Det er avklart mellom departementene at budsjettmidlene knyttet til den aktuelle næringsrådstillingen, som er beregnet til 1,756 mill. kroner, skal tilbakeføres fra kap. 100 Utenriksdepartementet til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet.

Nærings- og handelsdepartementet vil som alternativ finansiere en nasjonal ekspert knyttet til EU-parlamentet over sitt budsjett fra september 2006.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 900 post 1 økt med 1,756 mill. kroner fra om lag 139,1 til om lag 140,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.2 Kap. 904 Brønnøysundsregistrene (jf. kap. 3904)

11.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ekstraordinære utgifter som følge av økt saksmengde for Foretaksregisteret og Enhetsregisteret

Som følge av endringer i skatte- og avgiftslovgivningen ble det en svært stor økning i saksinngangen til Foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene i perioden oktober 2005 til februar 2006. Det ble mottatt ca. 35 000 flere meldinger, og gebyrinntektene økte med om lag 120 mill. kroner.

Hensynet til selskapenes drift og konsekvenser for Skatteetatens aksjonærregister (innleveringsfrister, intern behandling i Skatteetaten og forberedelse til skatteligningen) m.v. har ført til betydelig ressursbruk i Brønnøysundregistrene for å få gjennomført rask saksbehandling. Brønnøysundregistrene omdisponerte ressurser fra andre oppgaver og benyttet betydelig overtid i perioden. Påløpte merutgifter er beregnet til 5 mill. kroner.

Utvikling og driftssetting av informasjons­modelleringssystem

Brønnøysundregistrene er i ferd med å avslutte arbeidet med å tilrettelegge et system for modellering og generering av elektroniske meldinger. Dette er et viktig element i etableringen av en tjenesteorientert arkitektur og standardisering av utveksling av informasjon.

Innføring av et informasjonsmodelleringssystem gjør Oppgaveregisteret i stand til å bruke sin database for å kartlegge det eksisterende samordningspotensialet på en effektiv måte og for å gjennomføre standardiseringsarbeidet mht. offentlige IKT-systemer. Arbeidet vil gi gevinst både ved at Altinn får levert tjenester i samsvar med overordnet målsetting, i de enkelte virksomheter, og også samfunnsmessig ved bl.a. en enhetlig offentlig IT-struktur. For å lykkes, er det avgjørende at Brønnøysundregistrene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på området.

På dette grunnlag forslås det en bevilgningsøkning på 2,1 mill. kroner til kjøp av spisskompetanse i 2006.

Samlet fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 904 post 1 med 7,1 mill. kroner, fra om lag 202,7 til om lag 209,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.2.2 Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Sammendrag

Altinn Sentralforvaltning - mottak av nye etater og skjemautvikling

Altinn sentralforvaltning (ASF) har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet en handlingsplan for å nå målsettingen i etjeneste-strategien om at 50 prosent av all lovpålagt innrapportering skal kunne skje via Altinn i 2006.

Utviding og videreutvikling av Altinn er en prioritert politisk satsing, jf. drøfting i Stortinget av Riksrevisjonens rapport om forenklingsarbeidet for næringslivet, Dokument nr. 3:10 (2004-2005). Gjennom skjemautvikling må det sikres løsninger som er brukervennlige. Dette krever tett dialog og samarbeid mellom etatene og ASF. Interessen for å ta i bruk Altinns tjenester er økende. Den nye Arbeids- og velferdsetaten (NAV) vil nå ta i bruk Altinn. Det er behov for å styrke mottaksapparatet for å ivareta etatenes behov for informasjon, veiledning og for å styrke kapasiteten på skjemautvikling. Formålet er å sikre at etatene får en kvalitetsmessig god innfasing i Altinn og styrking av kapasiteten mht. kontakt med og oppfølging av etatene, bl.a. for å sikre brukervennlige løsninger.

Etter dagens finansieringsmodell for Altinn skal bevilgningen på post 22 dekke fellesoppgavene knyttet til løsningen, et arbeid som utføres på vegne av alle offentlige etater med innrapportering fra næringslivet. Disse ikke-etatsspesifikke oppgavene er definert som permanente oppgaver særlig knyttet til forvaltning av leverandørkontrakt og av etatskontrakter, videreutvikling, bistand til nye etater, kvalitetssikring, informasjon og markedsføring. I denne oppbyggingsfasen er det nå behov for en mindre økning av ressursene for å møte etterspørselen.

Det forelås en bevilgningsøkning på 1,5 mill. kroner for 2006 til å styrke Altinn sentralforvaltning.

Altinn II - ny leverandørkontrakt

For å sikre fremdrift og kvalitet i arbeidet med ny leverandørkontrakt for drifting av den tekniske løsningen i Altinn til 1. januar 2008, må vesentlige deler av forarbeidet knyttet til forstudie, spesifikasjon og utlysingsstrategi gjøres i 2006. Forarbeidet skal finansieres som et spleiselag mellom de deltakende etater i Altinn. Brønnøysundregistrenes andel er på 3 mill. kroner.

Det er avgjørende for videreutviklingen av Altinn at den nye kontakten forberedes grundig. Brønnøysundregistrene må ha den ledende rollen for å sikre at de overordnede politiske målsettingene og prioriteringene legges til grunn for arbeidet. Bevilgningen knyttet til post 22 dekker kun ordinære drifts- og utviklingsutgifter knyttet til Forvaltning av Altinnløsningen. På denne bakgrunn fremmes forslag om en engangsbevilgning på 3 mill. kroner for 2006 til dette formålet.

Samlet fremmes det forslag om å øke posten med 4,5 mill. kroner, fra 33,1 mill. kroner til 37,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.3 Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet

11.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uholdbart at viktige velferdstiltak for norske sjøfolk bortfaller. Disse medlemmer vil derfor gjeninnføre avistjenesten slik den var frem til 2005. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 3 500 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 3 500 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 6 200 000 til kr 9 700 000"

11.4 Kap. 909 Refusjonsordning for sjøfolk

11.4.1 Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Sammendrag

Tilskuddsordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av regelverk fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet. For skip i nettolønnsordningen gis refusjon for innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for sjøfolk innenfor ordningen. På bakgrunn av Regjeringens forslag om å innføre skattefritak for tariffmessig hyretillegg for sjøfolk fra 1. juli 2006 foreslås bevilgningen redusert med 15 mill. kroner, fra 1 225 til 1 210 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen tidligere har aktivt motarbeidet kravet om å innføre nettolønnsordning for Hurtigruten. Etter disse medlemmers syn er Hurtigruten svært konkurranseutsatt fra utenlandske rederier som har cruisetrafikk langs norskekysten til langt lavere kostnader enn Hurtigruten. Disse medlemmer er også kjent med at Hurtigruten Group vurderer å flagge ut for å redusere utgiftene, noe som vil medføre tap av norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at det er fullt mulig å innføre nettolønnsordning for Hurtigruten, og at det heller ikke er til hinder i henhold til EØS-avtalen. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre mest mulig lik konkurranse for hurtigruten og ivareta norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre nettolønnsordning for Hurtigruten, senest fra 1. januar 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker at Norge skal være en ledende skipsfartsnasjon og viser i den anledning til målet i St.meld. nr. 31 (2003-2004) "Vilje til vekst" som et samlet storting i stor utstrekning sluttet seg til. Disse medlemmervil sikre næringens konkurransedyktighet mest mulig, samt bidra til at maritim kompetanse beholdes i Norge. En offensiv og fremtidsrettet skipsfartspolitikk innebærer satsing på maritim kompetanse i alle ledd i de maritime næringer, også når det gjelder norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer vil derfor videreføre den kompetansemodellen som sentrum-Høyre-regjeringen utformet og som stimulerer sysselsetting av norske sjøfolk. Modellen er en videreføring av nettolønnsordningen for sjøfolk om bord på skip i petroleumsvirksomhet i NOR og for sjøfolk i sertifikatpliktige stillinger innenfor tilskuddsordningen.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn, og med referanse til departementets svar på spørsmål nr. 10 fra Høyres fraksjon, at kap. 909 post 73 reduseres med 165 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til 1 060 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
909		Refusjonsordning for sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	180 000 000
		fra kr 1 225 000 000 til kr 1 045 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til de endringene Regjeringen gjorde i nettolønnsordningen for sjøfolk i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006. Dette var endringer dette medlem var mot den gang og fortsatt er mot. Dette medlem foreslår derfor at reglene i nettolønnsordningen for sjøfolk reverseres tilbake til de som regjeringen Bondevik II la opp til i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 og at disse endringene får virkning fra 1. juli 2006.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
909		Refusjonsordning for sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	110 000 000
		fra kr 1 225 000 000 til kr 1 115 000 000"

11.5 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons­formidling

11.5.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det ble i budsjettet for 2006 avsatt 5 mill. kroner til utviklingen av en virtuell brukerfront under kap. 912 post 70. Virtuell brukerfront skal være en nettbasert portal som skal lede til svar på spørsmål om virkemidler innen næringsrettet forskning, næringsliv og internasjonalisering, samt virkemidler tilgjengelig innen EU/EØS. Brukerne skal få vite hvilken assistanse de kan få uten at de behøver å kjenne til institusjonene eller hva som er deres fokusområder.

Nærings- og handelsdepartementet er godt i gang med arbeidet med å utvikle en virtuell brukerfront. Dette er krevende og omfatter en lang rekke ulike institusjoner og etater. Arbeidet vil derfor neppe bli ferdigstilt i løpet av 2006.

Bevilgningen under kap. 912 har ikke hatt påført stikkordet kan overføres. For at arbeidet med utviklingen av brukerfronten skal kunne ferdigstilles, er det nødvendig at bevilgningen gjøres overførbar. Det foreslås derfor at bevilgningen tilføyes stikkordet kan overføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX.2 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

11.6 Kap. 920 Norges forskningsråd

11.6.1 Post 50 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre vil investere mer i fremtidig verdiskaping og velferd ved å øke statens satsing på forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs reduksjon i tilskuddet til Norges forskningsråd med 10 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 og Høyres forslag i Budsjett-innst. S. nr. I (2005-2006). Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke benytter muligheten ved revideringen av budsjettet for 2006 til å reversere sine kutt på 95 mill. kroner til forskning og innovasjon i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil reversere kuttet og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til Norges forsk­ningsråd med 10 mill. kroner, fra 1 066 mill. kroner til 1 076 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 1 066 000 000 til kr 1 076 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 kuttet 10 mill. kroner i næringsrettet forskning i forhold til det regjeringen Bondevik II la opp til. Dette kuttet føyer seg inn i raden av en rekke næringsfiendtlige kutt og tiltak fra den sittende regjering. Dette medlem mener at forskning er avgjørende for utvikling av et moderne og konkurransedyktig næringsliv og foreslår derfor å gjenopprette det kutt Regjeringen har påført den næringsrettede forskning gjennom å foreslå en økt bevilgning på 5 mill. kroner (halvårsvirkning av kutt).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 1 066 000 000 til kr 1 071 000 000"

11.7 Kap. 922 Romvirksomhet

11.7.1 Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Komiteens medlemmer fra Høyre vil investere mer i fremtidig verdiskaping og velferd ved å øke statens satsing på forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs reduksjon i tilskuddet til internasjonal romvirksomhet med 15 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 og Høyres forslag i Budsjett-innst. S. nr. I (2005-2006). Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke benytter muligheten ved revideringen av budsjettet for 2006 til å reversere sine kutt på 95 mill. kroner til forskning og innovasjon i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil reversere kuttet og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til internasjonal romvirksomhet med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
922		Romvirksomhet
	71	Internasjonal romvirksomhet, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 146 300 000 til kr 161 300 000"

11.7.2 Post 72 Nasjonale følgemidler

Sammendrag

Norsk Romsenter ble besluttet omdannet fra stiftelse til statlig forvaltningsorgan pr. 1. januar 2004. I forbindelse med omdanningen ble stiftelseskapitalen på 2 mill. kroner tilbakeført ved en inntektsbevilgning under kap. 3900 post 70 i 2004. Samtidig ble tilskuddsbevilgningen til Norsk Romsenter under kap. 922 post 50 økt tilsvarende, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Stiftelsen Norsk Romsenter ble formelt avviklet 1. januar 2006 med hjemmel i kgl. res. av 21. desember 2005. I resolusjonen ble det også forutsatt at eventuell gjenstående kapital i stiftelsen skulle overføres til forvaltningsorganet Norsk Romsenter. Dette ble gjort på bakgrunn av krav i vedtektene for stiftelsen om at stiftelsens midler i sin helhet skal disponeres til romrelatert virksomhet. Stiftelsens gjenstående midler var ved avviklingen 216 000 kroner. Det fremmes forslag om at stiftelsesmidlene tilbakeføres gjennom en inntektsbevilgning under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, ny post 70 samtidig med tilsvarende forslag til utgiftsbevilgning under kap. 922 post 72.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 922 post 72 økt med 216 000 kroner, fra 49,7 til om lag 49,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.8 Kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi

11.8.1 Post 71 Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil investere mer i fremtidig verdiskaping og velferd ved å øke statens satsing på forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs reduksjon i tilskuddet til ulønnet forsk­ningsinnsats med 30 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 og Høyres forslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke benytter muligheten ved revideringen av budsjettet for 2006 til å reversere sine kutt på 95 mill. kroner til forsk­ning og innovasjon i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 kuttet hele posten til tilskudd til ulønnet forskningsinnsats under SkatteFunn-ordningen. Dette kuttet føyer seg inn i raden av en rekke næringsfiendtlige kutt og tiltak fra den sittende regjering. Disse medlemmer mener at forskning er avgjørende for utvikling av et moderne og konkurransedyktig næringsliv, ikke minst den forskning som defineres som ulønnet av mange av landets gründere og småbedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår derfor å gjenopprette det kutt Regjeringen har påført utviklingen i gründermiljøene gjennom å foreslå en økt bevilgning på 15 mill. kroner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
928		FoU-prosjekter i nærings­livets regi
	71	(NY) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres, bevilges med "	15 000 000

Komiteens medlemmer fra Høyre vil reversere kuttet og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til ulønnet forskningsinnsats med 30 mill. kroner, fra 0 til 30 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
928		FoU-prosjekter i nærings­livets regi
	71	(NY) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres, bevilges med	30 000 000"

11.9 Kap. 938 Omstillingstiltak

11.9.1 Post 72 (Ny) Næringsfond for Skien

Sammendrag

Det foreslås en bevilgning til et næringsfond i Skien. Formålet med bevilgningen er å bidra til å redusere ulempene som er forårsaket ved nedleggelsen av Norske Skogindustrier ASAs papirproduksjon ved Union i Skien. Næringsfondet skal legge til rette for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i Skien. Midlene i fondet skal nyttes til:

• – fysisk og kunnskapsrettet infrastruktur, herunder samarbeidstiltak, nettverk og næringsarealer

• – bedriftsutvikling, herunder etablererstipend og opplæring

• – tilskudd til bedrifter ved oppstart og utvidelse av mindre bedrifter

Det er en forutsetning at all bedriftsrettet støtte som gis, er i tråd med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Fondet vil bli benyttet i henhold til gruppeunntakene for statstøtte til små og mellomstore bedrifter, opplæring og bagatellmessig støtte. Dette sikrer rask iverksettelse. Tilretteleggende tiltak og infrastruktur omfattes ikke av statstøtteregelverket så lenge dette er generelle tiltak.

Norske Skogindustrier ASA vil også opprette et fond for Skien. Dette fondet vil være på totalt 30 mill. kroner. De to fondene vil bli organisert separat.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 25 mill. kroner under kap. 938, ny post 72.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener etableringen av et nytt lokalt næringsfond i Skien kun viser Regjeringens dårlige samvittighet for brutte valgkampløfter, og ikke ønsket om en reell satsing på ny næringsutvikling i regionen. Hvis det hadde vært Regjeringens primærpolitikk, ville klare lovnader om statlig finansiering av et gassrør til Grenland vært av langt større betydning.

Disse medlemmer viser til at det er lagt ned arbeidsplasser i andre regioner i landet, uten at det har ført til Regjeringens involvering, og tilbud om statlige omstillingsfond.

Disse medlemmer viser også til at statens andel av dette nye fondet kun tilsvarer den forventede økte skatteinngangen staten kan forvente fra Norske Skog AS som følge av at Norske Skog AS fikk tilbud om å beholde konsesjonsstrømavtalen.

Disse medlemmer er primært motstandere av lokale og regionale næringsfond som ikke er landsdekkende, men vil respektere den avtalen som er inngått mellom partene i denne saken, og til at verdien av konsesjonskraftavtalen som Norske skog AS fikk med fra Skien er anslått til ca. 130 mill. kroner i perioden avtalen løper.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringspartiene både under valgkampen og etter valget garanterte for fortsatt drift ved Union i Skien. Opprettelsen av et særskilt næringsfond for Skien kan bare sees på som et skalkeskjul for Regjeringens brutte løfter, og ikke som en oppfølging av mange og fagre løfter om en aktiv næringspolitikk.

Dette medlem mener at man bør holde det man lover og at et eget næringsfond i Skien er feil bruk av det offentliges midler. Dette medlem vil heller bruke tilsvarende midler på å satse på næringsrettet forsk­ning, på støtte til ulønnet forskningsinnsats i næringslivet og til ulike mer målrettede tiltak under Innovasjon Norge, jf. dette medlems forslag under kap. 920, kap 928 og kap 2421.

Dette medlem går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

11.10 Kap. 967 Investeringsselskap

11.10.1 Post 90 (Ny) Egenkapitaltilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Argentum Fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse medlemmer mener at Argentum Fondsinvesteringer AS må ha anledning til å organisere sin forvaltningskompetanse og selskapsstruktur slik at både privat og statlig kapital ønsker å gjøre bruk av forvaltningskompetansen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 1 800 000 000, tilsvarende en økning på kr 1 800 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
967		Investeringsselskap:
	90	(NY) Egenkapitaltilskudd, bevilges med	1 800 000 000"

11.11 Kap. 2421 Innovasjon Norge

11.11.1 Post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre vil investere mer i fremtidig verdiskaping og velferd ved å øke statens satsing på forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs reduksjon i tilskuddet til internasjonalisering, profilering og innovasjonsprogrammer med 15 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 og Høyres forslag i Budsjett-innst. S. nr. I (2005-2006). Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke benytter muligheten ved revideringen av budsjettet for 2006 til å reversere sine kutt på 95 mill. kroner til forskning og innovasjon i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil reversere kuttet og foreslår i tillegg å øke bevilgningen til innovasjonsprogrammer med ytterligere 15 mill. kroner, samlet 30 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2421		Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
	71	Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres, forhøyes med	30 000 000
		fra kr 338 500 000 til kr 368 500 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 kuttet 15 mill. kroner i Innovasjon Norges bevilgninger til internasjonalisering, profilering og innovasjon i forhold til det regjeringen Bondevik II la opp til. Dette kuttet føyer seg inn i raden av en rekke næringsfiendtlige kutt og tiltak fra den sittende regjering. Dette medlem mener at en slik satsing er avgjørende for utvikling av et moderne og konkurransedyktig næringsliv og foreslår derfor å gjenopprette det kutt Regjeringen har påført norsk næringsliv gjennom å foreslå en økt bevilgning på 7,5 mill. kroner (halvårsvirkning av kutt).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2421		Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
	71	Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres, forhøyes med	7 500 000
		fra kr 338 500 000 til kr 346 000 000"

11.11.2 Post 72 Forsknings- og utviklings­kontrakter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre vil investere mer i fremtidig verdiskaping og velferd ved å øke statens satsing på forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs reduksjon i tilskuddet til Forsknings- og utviklingskontrakter med 15 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 og Høyres forslag i Budsjett-innst. S. nr. I (2005-2006). Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke benytter muligheten ved revideringen av budsjettet for 2006 til å reversere sine kutt på 95 mill. kroner til forsk­ning og innovasjon i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil reversere kuttet og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter med 15 mill. kroner, fra 244,6 mill. kroner til 259,6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2421		Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 244 600 000 til kr 259 600 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 kuttet 15 mill. kroner i Innovasjon Norges bevilgninger til forsknings- og utviklingskontrakter i forhold til det regjeringen Bondevik II la opp til. Dette kuttet føyer seg inn i raden av en rekke næringsfiendtlige kutt og tiltak fra den sittende regjering. Dette medlem mener at en slik satsing er avgjørende for utvikling av et moderne og konkurransedyktig næringsliv og foreslår derfor å gjenopprette det kutt Regjeringen har påført norsk næringsliv gjennom å foreslå en økt bevilgning på 7,5 mill. kroner (halvårsvirkning av kutt).

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2421		Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med	7 500 000
		fra kr 244 600 000 til kr 252 100 000"

11.12 Kap. 2426 SIVA SF

11.12.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre vil investere mer i fremtidig verdiskaping og velferd ved å øke statens satsing på forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs reduksjon på 10 mill. kroner til SIVA i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 og Høyres forslag i Budsjett-innst. S. nr. I (2005-2006). SIVA har en viktig rolle i å utvikle norsk innovasjonsevne og økt verdiskaping over hele landet. Samspillet mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA er viktig å ivareta for å gi best mulig service til brukerne. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen ikke benytter muligheten ved revideringen av budsjettet for 2006 til å reversere sine kutt på 95 mill. kroner til forskning og innovasjon i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer vil reversere kuttet og foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til tilskudd SIVA SF med 10 mill. kroner, fra 30 mill. kroner til 40 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2426		SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)
	70	Tilskudd, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 30 000 000 til kr 40 000 000"

11.13 Kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900)

11.13.1 Post 70 (Ny) Tilbakeføring av stiftelses­kapital fra Norsk Romsenter

Sammendrag

Det vises til redegjørelse under kap. 922 post 72 om tilbakeføring av gjenværende stiftelseskapital etter avvikling av stiftelsen Norsk Romsenter pr. 1. januar 2006. Stiftelsens gjenstående midler ved avviklingen var 216 000 kroner.

På denne bakgrunn foreslås en inntektsbevilgning på 216 000 kroner under kap. 3900, ny post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.14 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)

11.14.1 Post 1 Gebyrinntekter

Sammendrag

Det vises til omtale under 904 post 1. Som nevnt har en ekstraordinær økning i saksmengde i Foretaksregisteret og Enhetsregisteret generert store ekstrainntekter for Brønnøysundregistrene. De ekstraordinære inntektene i 2006 anslås til om lag 85 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 3904 post 1 økt med 85 mill. kroner, fra 396,7 til 481,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at dagens skatte-, avgifts- og gebyrsystem er uoversiktlig. Disse medlemmer vil ha et enklere system, der man som hovedregel avgiftsbelegger det man vil ha mindre av. Gebyrer for offentlige tjenester må ikke bli fordekte, generelle avgifter, men kun gå til å dekke kostnaden for tjenesten. Mange mindre næringsdrivende opplever at gebyrene knyttet til enkle tjenester under Brønnøysundregistrene er urimelig høye, tatt i betraktning den tjenesten det betales for. Disse medlemmer foreslår derfor en halvering av gebyrene under Brønnøysundregistrene fra 1. juni 2007 til glede for landets mange små bedrifter. Dette forslag medfører at inntektene fra registrene blir 36,5 mill. kroner lavere enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
	1	Gebyrinntekter, forhøyes med	48 500 000
		fra kr 396 700 000 til kr 445 200 000"

11.15 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

11.15.1 Post 80 (Ny) Salg av aksjer i SND Invest AS

Sammendrag

I forbindelse med salget av SND Invest AS ble det i salgskontrakten avtalt å sette av et beløp på 25 mill. kroner for å dekke kostnader ved restrukturering av SND Invest AS. Kostnadene omfattet lønn/pensjon til ansatte på sluttpakkeordning og utlegg i forbindelse med utdanning. Det var en forutsetning at dersom omstillingskostnadene ble lavere enn det avsatte beløp, skulle restsummen tilfalle staten.

Siste utbetaling til sluttpakkeansatte fra SND Invest fant sted i november 2005. Endelig avregning på utbetalinger forbundet med sluttpakkeavtalene og lignende viser et restbeløp på 4,217 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilget 4,2 mill. kroner under kap. 3950, ny post 80.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.15.2 Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag

Tilbakekjøpsavtaler

Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret i selskapet fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer i markedet. Tilbakekjøp for sletting innebærer at kjøp av egne aksjer i markedet foretas i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode hvor overflødig egenkapital føres tilbake til aksjonærene. Nærings- og handelsdepartementet ser det som hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel kan benytte dette på linje med andre selskaper. I enkelte tilfeller inngår departementet derfor avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp, slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen. Dette skjer ved at departementet stiller til disposisjon et forholdsmessig antall aksjer for sletting. Avtalene er offentlige og regulerer også beregningen av vederlaget som staten skal motta. Nærings- og handelsdepartementet har pr. 1. mai 2006 etablert tilbakekjøpsavtaler med DnB NOR ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.16 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

11.16.1 Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Sammendrag

Midler som ikke bindes opp ved tilsagn om lån eller garantier innen utgangen av et år, skal tilbakeføres påfølgende budsjettår. Tilsvarende skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt tilbakeføres. På grunnlag av regnskapet for 2005 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført til sammen 7,117 mill. kroner i 2006. Tilbakeføringen er i hovedsak knyttet til annullerte eller reduserte tilsagn i 2002.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5325 post 50, økt med 2,117 mill. kroner, fra 5 mill. til om lag 7,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.17 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksport­kreditt (jf. kap. 2460)

11.17.1 Post 50 (Ny) Tilbakeføring fra risikoav­setningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Sammendrag

Det har ikke vært gitt garantifullmakter under SUS/Baltikum-ordningen siden 2002. Inntektsposten har vært benyttet til å tilbakeføre den del av tidligere års bevilgninger over statsbudsjettet til avlastning av risikoavsetningsfond for ordningen som er knyttet til garantitilsagn som er blitt annullert. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble det ikke budsjettert med inntekter fra denne posten. Det har i lengre tid bare gjenstått ett garantitilsagn under ordningen. Det er nå klart at det ikke vil være behov for avlastningsmidler knyttet til dette tilsagnet. Resterende midler på kr 21 340 000 kan tilbakeføres til statskassa.

På denne bakgrunn foreslås bevilget 21,340 mill. kroner under kap. 5460, ny post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.18 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325)

11.18.1 Post 80 Renter på lån fra statskassen

Sammendrag

Oppdaterte anslag tilsier at det er grunnlag for å redusere renteinntektene for Innovasjon Norges innlån i statskassen. Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner. Nedgangen skyldes hovedsakelig redusert låneomfang og at de kortsiktige innlånene Innovasjon Norge har inngått som har forfall i første halvår 2006, har lavere rentesats enn lagt til grunn for budsjettanslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5625 post 80, redusert med 30 mill. kroner, fra 355 til 325 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.18.2 Post 81 Rentemargin, risikolåneordningen

Sammendrag

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under risikolåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Rentemarginen for 2005 ble budsjettert med 2 mill. kroner. Nettobeløpet etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år. For 2005 ble beløpet om lag 6,829 mill. kroner. I beløpet inngår også 1,2 mill. kroner fra distriktsrettet låneordning. Økningen i forhold til budsjettet har sammenheng med et lavt rentenivå særlig i første halvår 2005.

På denne bakgrunn foreslås kap. 5625 post 81 økt med 4,8 mill. kroner, fra 2 til 6,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

11.19 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)

11.19.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett for 2006 er det bevilget 9 176,5 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger departementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2005, med utbetaling i 2006, økes med 2 134,3 mill. kroner.

Økningen skyldes høyere utbyttebetalinger fra DnB NOR ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Nammo AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5656 post 80 økt med 2 134,3 mill. kroner, fra 9 176,5 til 11 310,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil allerede nå budsjettere med en økning av utbyttet fra Argentum med 60 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)
	80	Utbytte, forhøyes med	2 194 300 000
		fra kr 9 176 500 000 til kr 11 370 800 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen har økt utbytteanslagene fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning med 2 134,3 mill. kroner. Dette medlem mener at det er rom for ytterligere utbytter og foreslår derfor økte utbytter utover Regjeringens forslag på 147,8 mill. kroner. Dette dreier seg om selskapene Argentum Fondsinvesteringer (90 pst. utbytte), Mesta (50 pst. utbytte) og Entra Eiendom (80 pst. utbytte).

Dette medlem merker seg at Regjeringen allerede i den korte tiden som har gått etter at Revidert budsjett ble lagt fram, varsler Stortinget gjennom brev fra nærings- og handelsministeren datert 2. juni 2006 om at utbytte fra Argentum Fondsinvesteringer i 2006 blir betydelig høyere enn det som først er lagt til grunn.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)
	80	Utbytte, forhøyes med	2 282 100 000
		fra kr 9 176 500 000 til kr 11 458 600 000"

11.20 Andre saker

11.20.1 Brønnøysundregistrene

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble det under kap. 904 varslet at det ville bli bevilgningsjusteringer mellom Brønnøysundregistrene og Statens innkrevingssentral i forbindelse med en omorganisering knyttet til gebyrsentralen. Status pr. dato er at saken har blitt utsatt og budsjettjusteringene vil bli foretatt når avklaring foreligger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

11.20.2 Sjøfartsdirektoratet

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Nærings- og handelsdepartementet understrekes behovet for gode service- og velferdstilbud for sjøfolk, både langs norskekysten og i utenlandske havner. I budsjettet for 2006 ble det lagt opp til at utgiftene til disse tjenestene og spesielt avistjenesten i noe større grad skulle finansieres av rederiene selv. Det har vist seg vanskelig å få endret finansieringen. Sjøfartsdirektoratet vil i samarbeid med Den norske Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene etablere en tilpasset avistjeneste og et generelt opplegg for velferdstjenesten som sikrer service og velferdstilbudet for sjøfolk.

Behov for midler utover det som kan dekkes av bevilgningen til velferdstiltak under kap. 907 post 21 Spesielle utgifter, vil bli dekket over Sjøfartsdirektoratets ordinære driftsbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

11.20.3 Internasjonalt samarbeid og utviklings­programmer

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for eContentplus og kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFunn-prosjekter.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

11.20.4 Nammo AS

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

11.20.5 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

11.20.6 Entra Eiendom AS

Sammendrag

EFTAs overvåkingsorgan ESA fattet 14. desember 2005 endelig vedtak om at Entra Eiendom AS har mottatt ulovlig statsstøtte knyttet til manglende innbetaling av dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Da Entra ble utskilt fra Statsbygg den 1. juli 2000, ble det i særlov bestemt at omregistreringen av eiendommene i grunnboken og andre offentlige registre skulle skje ved "navneendring". Dette innebar at det ikke påløp dokumentavgift eller tinglysingsgebyr for den eiendoms-porteføljen Entra overtok fra Statsbygg. Nærings- og handelsdepartementet har etter en helhetsvurdering valgt å ikke bringe vedtaket inn for EFTA-domstolen. Skyldig dokumentavgift og tinglysingsgebyr er av selskapet anslått til ca. 72 mill. kroner. Departementet har varslet ESA om at ESAs fortolkning vil bli hensyntatt ved framtidige omorganiseringer.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

11.20.7 Innovasjon Norge - såkornfond

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Innovasjon Norges virkemiddeleapparat og fondskonstruksjoner skal være landsdekkende og er derfor motstander av en distriktstrettet såkornordning og særskilte tilpasninger for denne. Disse medlemmer mener at når mange av Innovasjon Norges virkemidler er distriktsrettede, så hemmer dette næringsutvikling og videreutvikling av prosjekter i sentrale strøk. Derfor mener disse medlemmer det er behov for en aktiv næringspolitikk der virkemidlene gjennom Innovasjon Norge i større grad gjøres landsdekkende, slik at det er prosjektets innhold som er vurderingstemaet for støtteberettigelse og ikke hvor i landet prosjektet er plassert.

11.20.8 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) - Alminnelig garantiordning

Sammendrag

Garantirammen for Alminnelig garantiordning er i dag 40 mrd. kroner. Pr. 31. mars 2006 var rammeutnyttelsen ca. 28 mrd. kroner. Dette omfatter poliser og tilsagn. I tillegg har GIEK mottatt søknader for ca. 8,6 mrd. kroner. Utsikter til økende aktivitet i norsk industri, spesielt innenfor maritim sektor i forbindelse med leveranser til olje- og gassprosjekter, har ført til økt interesse for GIEKs garantiordninger.

Regjeringen har vurdert spørsmålet om å øke garantirammen for GIEKs Alminnelige ordning i forbindelse med revidert budsjett. Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 vurdere rammen for GIEKs Alminnelige ordning på nytt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at GIEK administrerer tre aktive garantiordninger, aktive i den betydning at det gis nye garantitilsagn. De siste årenes vekst i eksportnæringen, kanskje spesielt innenfor den maritime sektor, har ført til en stor strøm av nye prosjekter og innvilgede poliser fra Alminnelig garantiordning. Av garantirammen på 40 mrd. kroner, er det gitt poliser og tilsagn tilsvarende ca. 28 mrd. kroner, samtidig er det kommet søknader for 8,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener at handel med utvik­lingsland er et viktig bidrag til å øke velferdsnivået.

Disse medlemmer viser til at i løpet av de 10 siste årene har GIEKs u-landsordning medvirket til at det har vært gjennomført over 30 vellykkede prosjekter i land med begrenset bruk av bistandsmidler. Det er etter disse medlemmers mening derfor uholdbart at man pr. dags dato ikke kan behandle flere søknader fordi garantirammen er full. Dette er prosjekter som i stor grad vil kunne bidra til norsk deltakelse i utvik­lingsprosjekter i Afrika, Sør-Amerika og Asia.

Disse medlemmer mener det er viktig å se i lange perspektiver når det gjelder Alminnelig garantiordning. Det finnes store muligheter for norske bedrifter å være med i den globale veksten, kanskje spesielt innen sektorer som maritim/offshore, energiforsyning og tele/datakommunikasjon. Dette er områder der norske bedrifter er konkurransedyktige og der det investeres stort i global sammenheng.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at man allerede nå øker garantirammene for Alminnelig garantiordning, slik at eksportindustrien ikke opplever at søknader blir liggende fordi garantirammen til GIEK er brukt opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen øke GIEKs tilsagns- og garantiansvarsramme for Alminnelig garantiordning fra 40 til 50 mrd. kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norsk U-landsstøtte i alt for mange år har vært orientert rundt passiv pengeoverføring. Det er handel og prosjektsamarbeid som vil bidra til å øke velferdsnivået og etablere nye kompetansebaser.

11.21 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

11.21.1 Immaterielle krenkelser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at piratkopiering er et økende problem for myndigheter og næringsliv. Tall fra EU viser at piratkopiering siden 2003 har økt med 12 pst., og siden 1998 med 1 000 pst. OECD anslår at markedet for piratkopier utgjør 5-7 pst. av verdenshandelen. Piratkopiering rammer alle bransjer og produkter slik som softwareprodukter, medisiner, medisinsk utstyr, bildeler, mat og drikkevarer, klær, leker, møbler, elektriske artikler, elektronikk, osv.

Piratprodukter medfører også sort økonomi og organisert kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at det er dyrt å føre rettssaker om immaterielle krenkelser, særlig patentsaker. Særlig mindre bedrifter, som den store majoriteten av norske bedrifter er, har ikke råd eller juridisk styrke til å forfølge inngriperne.

Disse medlemmer er kjent med at det meste av piratkopiering foregår i Asia, og spesielt Kina. Siden også norsk næringsliv og norske bedrifter i økende grad blir utsatt for immaterielle krenkelser, mener disse medlemmer at det er nødvendig å styrke ambassadetjenestene i Asia og spesielt Kina med en "help desk" for å bistå norsk næringsliv og ivareta norske interesser og virksomheter, og som vil gjøre det enklere og billigere for norske bedrifter å forfølge kopi-pirater. Ambassadene bør vite hvordan sakene best kan forfølges og hvilke kanaler som bør brukes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen styrke ambassadetjenestene i Asia, spesielt Kina, for å bistå norsk næringsliv og bedrifter når det gjelder immaterielle krenkelser."

Disse medlemmer er kjent med at tollmyndigheten kun har hjemmel til å gripe inn i forhold til piratkopier som importeres, dersom det foreligger en midlertidig forføyning som gir dem adgang til dette.

Disse medlemmer er kjent med at andre europeiske land (EU) har et strengere og bedre lovverk for å bekjempe piratvirksomhet.

Dette medfører at Norge blir attraktiv for piratvirksomhet å føre inn sine varer for videre eksport/transitt til andre land. Etter disse medlemmers syn bør lovverket endres for å bekjempe piratkopistene og importørene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i tolloven for å bekjempe piratkopiering og import av piratprodukter."

12. Fiskeri- og kystdepartementet

12.1 Kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet

12.1.1 Post 70 Tilskudd til diverse formål, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for Regjeringens satsing på oljevernberedskap. I denne sammenhengen vil dette medlem trekke frem betydningen av frivillig innsats ved akutt forurensning. Erfaring fra store oljevernaksjoner viser at det er antall hender i arbeid som avgjør om og hvor raskt oljeskader i strandsonen kan begrenses. Dette medlem er derfor forundret over at Regjeringen ikke har vist vilje til å støtte WWFs prosjekt "Ren kyst!", som er et eksempel på et viktig tiltak som bør sikres finansiering. Dette medlem støtter derfor prosjektet med 0,75 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1000		Fiskeri- og kystdepartementet (jf. kap. 4000)
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres, forhøyes med	750 000
		fra kr 500 000 til kr 1 250 000"

12.2 Kap. 1022 NIFES

12.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Dokumentasjon av at norsk sjømat er trygg og sunn er svært viktig for den norske sjømatnæringen og forbrukerne. For å øke analysekapasiteten ytterligere foreslås det å øke bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) med 4 mill. kroner i 2006. Ekstrabevilgningen skal benyttes til å anskaffe nytt analyseutstyr.

Det fremmes på denne bakgrunn forslag om å øke kap. 1022 NIFES post 1 Driftsutgifter med 4 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.3 Kap. 1062 Kystverket

12.3.1 Post 1 Driftsutgifter og post 30 Nyanlegg og større vedlikehold

Sammendrag

I januar 2006 var kysten i Nordland, Troms og Finnmark utsatt for sterk storm. Verst var stormen Narve som i tillegg til sterk vind hadde ekstrem høy vannstand. Det er gjort skade på flere moloer og navigasjonsinstallasjoner. Kystverket har innhentet en foreløpig oversikt over skadene som stormene har påført. Kostnadsoverslagene baserer seg på befaring av de aktuelle moloene og erfaring fra tidligere års reparasjoner. Så langt er det innrapportert ekstraordinære skader som samlet fordeler seg slik:

• – Navigasjonsinstallasjoner: 7,5 mill. kroner (kap. 1062 post 1)

• – Moloskader i fiskerihavner: 2,5 mill. kroner (kap. 1062 post 30)

Kystverkets installasjoner påføres med jevne mellomrom mindre skader som følge av uvær. Skadene utbedres vanligvis dels ved omprioriteringer innenfor budsjettrammen eller ved utsettelse og at det tas som en del av ordinært vedlikehold. Skadeomfanget i vinter er større enn hva som må påregnes i et normalår, og som dermed er rimelig å dekke innenfor den ordinære budsjettrammen.

Det er meldt om skader på seks moloer i forbindelse med stormen Narve. Moloskadene er i hovedsak av en slik karakter at en utsettelse av utbedringsarbeidene frarådes fordi risikoen for at skadene kan bli større, er stor. For navigasjonsinstallasjoner er det registrert utvendige bygningsmessige skader på bærende konstruksjon på Skarholmen fyr. Gangbrua ut til Tranøy fyr ble ødelagt og det oppstod skader med havari på flere fyrlykter og lanterner.

Med bakgrunn i selvassurandørprinsippet og at dette er ekstraordinære skader utover det som normalt forventes å dekkes innenfor egne rammer, fremmes det forslag om en samlet tilleggsbevilgning på til sammen 10 mill. kroner på kap. 1062 Kystverket, fordelt med 7,5 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 2,5 mill. kroner på post 30 Nyanlegg og større vedlikehold.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.meld. nr. 14 (2004-2005) om oljevernberedskap og til Innst. S. nr. 178 (2004-2005) der behovet for videreføring av eget hoveddepot for oljevernberedskap på Fedje i Hordaland begrunnes. Disse medlemmer viser til at man i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 var enige om at Hoveddepotet på Fedje skulle gjenopprettes, men at det da ikke fantes midler. Disse medlemmer mener at dette er svært viktig, og vil be om at en sak blir forelagt Stortinget snarest mulig.

Disse medlemmer viser vedrørende post 1 til at vi nå har en stadig økende bore- og oljeaktivitet langs kysten vår. Dette sammen med økt aktivitet også i Russland vil innebære at vi i tiden fremover vil få økt transportvekst langs kysten. Disse medlemmer mener at det er avgjørende at slepebåtberedskapen sikres opprettholdt gjennom hele året, og at denne ikke svekkes av budsjettmessige hensyn i perioder.

Disse medlemmer viser til WWFs arbeid med å lære opp frivillige mannskaper innen oljevernberedskap i strandsonene, gjennom prosjektet "Ren Kyst". Disse medlemmer viser til oljekatastrofene ved forlisene av Exxon Valdez og Prestige hvor det viste seg at antallet kvalifiserte mannskaper i en tidlig fase var meget viktig for kvaliteten og effektiviteten på oppryddingsarbeidet. Disse medlemmer mener at det private initiativet er svært viktig, også innen oljevernberedskapen, og at mannskapene som får opplæring vil være et verdifullt bidrag i arbeidet for å begrense skadene på dyre- og plantelivet langs kysten ved et oljeutslipp. Tiltaket har så langt vært finansiert gjennom bidrag fra næringsliv, organisasjoner og kommuner, og i tillegg har man søkt Fiskeri- og kystdepartementet om en grunnfinansiering på 500 000 kroner pr. år for å kunne ha en langsiktighet i prosjektet. Departementet har i sitt svar bevilget 80 000 kroner til tiltaket. Disse medlemmer mener at dette er et svært viktig bidrag til den totale oljevernberedskapen i Norge. Disse medlemmer foreslår derfor at det bevilges 420 000 kroner ekstra til kap. 1062. post 1 til prosjektet Ren Kyst! Opplæring av frivillige mannskaper i oljevernberedskap i strandsonen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 30 420 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 37 920 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med	37 920 000
		fra kr 869 040 000 til kr 906 960 000"

Disse medlemmer vil vedrørende post 30 påpeke at utrettingen av farleden i Brevikstrømmen er et svært lønnsomt prosjekt, og som har svært stor betydning for næringslivet i området. Samtidig vil en slik utretting også bidra til at sikkerheten vil bli betydelig bedre etter utrettingen. Disse medlemmer vil også peke på at denne utrettingen har ligget inne i statsbudsjettet for både 2005 og 2006, men at den i handlingsprogrammet nå er flyttet ut til 2008. Disse medlemmer mener at dette er altfor seint, og ønsker at dette prosjektet skal flyttes frem og startes opp allerede i år.

Disse medlemmer har merket seg forslaget om en bevilgning til tilskudd til Hå kommune for kjøp av Obrestad fyr. Disse medlemmer mener dette signaliserer behov for å avklare et mulig linjeskift i slike saker fra Regjeringen. Disse medlemmer peker på behovet for redegjørelse om likebehandling i slike saker, ettersom flere kommuner kan reise tilsvarende problemstilling. Disse medlemmer har også merket seg at Regjeringen forsterker inntektskravet til salg av fyreiendommer, og ser en motsetning i forhold til den praksis et tilskudd som foreslått til Hå kommune representerer.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 10 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 12 500 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	12 500 000
		fra kr 226 220 000 til kr 238 720 000"

12.3.2 Post 61 (Ny) Tilskudd til Hå kommune

Sammendrag

I forbindelse med den pågående prosessen knyttet til salg av fyreiendommer som staten ikke lenger har bruk for, ønsker Hå kommune å kjøpe Obrestad fyr. Fyret har en takst på 2,75 mill. kroner, mens Hå kommune har tilbudt 275 000 kroner.

Retningslinjene for salg av fyr tilsier at fyr skal selges til takst. Hå kommune vil derfor måtte kjøpe Obrestad fyr til takstverdi på 2,75 mill. kroner. For å sikre at Obrestad fyr selges til Hå kommune, fremmes det forslag om at staten gir Hå kommune et tilskudd på 2,475 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om å bevilge 2,475 mill. kroner i 2006 på kap. 1062 Kystverket post 61 (Ny) Tilskudd til Hå kommune.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre er positiv til Regjeringens tilskudd til Hå kommune om erverv av Obrestad fyr. Dette medlem vil imidlertid påpeke at det er urimelig at kun Obrestad fyr avhendes på slike betingelser. Dette medlem vil derfor øke posten med ytterligere 5 mill. kroner, noe som vil bety at gjenværende fyr for salg kan avhendes på samme vilkår.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	61	(NY) Tilskudd til kjøp av fyreiendommer (nytt navn), bevilges med	7 475 000"

12.4 Kap. 4062 Kystverket

12.4.1 Post 3 Inntekter salg av fyreiendommer

Sammendrag

Som følge av forsinkelser i prosessen knyttet til salg av en rekke fyreiendommer, ble det kun oppnådd 2,851 mill. kroner i inntekter i 2005, mens inntektskravet var 10 mill. kroner. Det forventes fortsatt at de planlagte fyrene blir solgt og at inntektene vil bli ført i statsregnskapet for 2006. Ut fra dette forventes det derfor 9,15 mill. kroner i totale inntekter fra salg av fyreiendommer i 2006, dvs. en økning på 7,15 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

I tråd med prinsippet om realistisk budsjettering fremmes det derfor forslag om å øke inntektskravet på kap. 4062 post 3 med 7,15 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

12.5 Andre saker

12.5.1 Vurdering av eventuelt økt behov for midler til strukturfondet

Sammendrag

Første utlysingsrunde for strukturtilskudd i 2006 pågår nå. Søknadsfristen var 30. april 2006. Registreringen av søknader er ikke fullført, men foreløpige vurderinger gir grunnlag for å anslå at søknadsmengden er noe lavere enn tidligere.

På denne bakgrunn vurderes det fortsatt som realistisk at samlet disponibel bevilgning til strukturtilskudd på om lag 40 mill. kroner i 2006 vil være tilstrekkelig. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet i forhold til den samlede etterspørselen etter strukturtilskudd i 2006. Regjeringen vil derfor komme tilbake til saken høsten 2006 dersom det skulle vise seg å være behov for ytterligere midler til strukturtiltak i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

12.5.2 Blå-grønn matallianse - status

Sammendrag

Arbeidet med å omstrukturere forskningsinstituttene innenfor den blå-grønne sektoren og føringene knyttet til dette er redegjort for i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Fiskeri- og kystdepartementet, St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling - Den blå åker, St.meld. nr. 20 (2003-2005) Vilje til forskning og St.prp. nr. 65 (2004-2005) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2005 inkludert folketrygden.

Det ble i tråd med Stortingets vedtak ifm. statsbudsjettet for 2005 opprettet et eget interimsselskap, NOFIMA AS.

På ekstraordinær generalforsamling 5. mai 2006 ble det valgt et styre for interimsselskapet på 7 personer. Styret vil nå gå i gang med arbeidet med å forberede grunnlaget for etableringen av det endelige holdningsselskapet med datterselskaper, i tråd med de føringene som er lagt i de ovennevnte dokumentene som er lagt fram for Stortinget om saken. I mandatet for styret er det i forhold til tidligere signaler nå presisert at Akvaforsks forskningsvirksomhet i Ås forutsettes videreført, men legges organisatorisk og styringsmessig inn under datterselskapet i Tromsø.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til arbeidet med å omstrukturere forskningsinstitusjonene, og har merket seg at forskningsvirksomheten skal videreføres på de steder der de er i dag, også på Sunndalsøra og Averøy.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til redegjørelsen knyttet til omstruktureringen av forskningsinstituttene innenfor den blågrønne sektoren, men understreker betydningen av at Akvaforsks forskningsvirksomhet må videreføres både på Ås, Averøya og Sunndalsøra.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at det arbeides videre med å opprette en blå-grønn matallianse gjennom en omstrukturering av forskningsinstituttene. Dette medlem mener denne omorganiseringen vil styrke samarbeidet om forskning og store satsinger på området. Dette medlem har merket seg at ledelse og samordning skjer fra Tromsø, hvor hovedkontoret til NOFIMA skal ligge. I denne forbindelse vil dette medlem understreke premisset som lå i omtalen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) om at "som utgangspunkt legges det til grunn at faglige satsinger på dagens lokaliseringer opprettholdes og videreutvikles". Dette innebærer etter dette medlems mening at Akvaforsk AS´ avdelinger på Sunndalsøra, Averøy og Ås blir videreført og videreutviklet. Ved en endelig plassering av administrasjon for Akvaforsk bør det være åpning for at det kan være et datterselskap av NOFIMA AS i Bergen, gjerne i samarbeid med SINTEF i Trondheim.

12.6 Andre tekstforslag og merknader frem­kommet under komiteens behandling

12.6.1 Utførselskvote for fisk og fiskevarer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ikke klarer å ta del i den internasjonale veksten i turisme, heller ikke den naturbaserte turismen. Innovasjon Norge har de siste 10 årene markedsført fiskeferie i Norge, spesielt mot Tyskland hvor interessen er stor. Disse medlemmer viser til at det finnes ca. 900 000 registrerte fridtidsfiskere i Tyskland og for svært mange av dem er Norge reisemålet.

Disse medlemmer viser til at det har vært vekst i havfisketurisme de siste årene, og Norge har lyktes i å utvikle en lønnsom naturbasert turisme. I dag tilbyr ca. 1000 bedrifter fiske til turister, og 70 pst. av disse bedriftene ble etablert i perioden 1990-2000. Dette viser etter disse medlemmers syn hvor viktig fiskeriturisme er som næring, og for distriktene. Disse medlemmer viser til at vår, sommer og høst er høysesong for turistfiske, og det er derfor etter disse medlemmers syn svært uheldig at Regjeringen i all hast innførte en utførselskvote på 15 kg pr. person fra 1. juni 2006. Spesielt er det også at Regjeringen ikke har hatt dialog med næringen i forkant av innføringen av utførselskvoten. Disse medlemmer er også oppmerksom på at mange av bedriftene har hatt store investeringer i form av båter, overnattingsmuligheter, kaianlegg osv.

Disse medlemmer er klar over at det kan være grunn til å ha en grense for utførsel av fisk og fiskevarer, men at utførselskvoten må være basert på tidligere praksis, basert på bærekraftig forvaltning av kystfisk, og basert på faglige kriterier.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre grensen midlertidig fra 15 til 25 kg når det gjelder utførselskvote for fisk og fiskevarer."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide regelverk for utførselskvote for fisk og fiskevarer basert på bærekraftig forvalting av kystfisk, og i samråd med havfiskenæringen."

13. Landbruks- og mat­departementet

13.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet (jf. kap. 4110)

13.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Forekomst av en sint stamme av bakterietypen E. coli O:103 i kjøttvarer har forårsaket mange alvorlige sykdomstilfeller og et dødsfall hos barn. Regjeringen har varslet en fullstendig, ekstern gjennomgang av myndighetenes håndtering av E. coli-saken. Det legges opp til at gjennomgangen vil omfatte så vel faglige som kommunikasjonsmessige forhold. Det tas også sikte på å trekke inn internasjonal kompetanse i evalueringen. Det foreslås at det settes av 1 mill. kroner på Landbruks- og matdepartementets budsjett til evalueringen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.2 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)

13.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med at staten overtok ansvaret for den kommunale matforvaltningen har det vært usikkerhet knyttet til utbetalinger til reguleringspremier til KLP. Dette gjelder både for beløpenes størrelse og når det gjelder betalingsansvaret. Reguleringspremien gjelder pensjonsrettigheter som tidligere ansatte i de kommunale næringsmiddeltilsynene, som nå er overført til det statlige Mattilsynet, opptjente mens de var ansatt i kommunesektoren. Regjeringen vurderer for tiden de prinsipielle sider av saken, herunder fremtidige ansvarsforhold.

Mattilsynet har mottatt materiale fra KLP som indikerer betalingsforpliktelser i 2006 på 11,1 mill. kroner. Dette gjelder forpliktelser for årene 2004-2006. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til KLPs beregningsgrunnlag som Mattilsynet vil vurdere nærmere. Det kan derfor være aktuelt å komme tilbake til saken i nysalderingen av budsjettet til høsten. Det foreslås en økning i bevilgningen til Mattilsynet på 11,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.2.2 Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Sammendrag

Ny avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og Den norske veterinærforening (DNV) om klinisk veterinærvakt som ble inngått 8.2.2006, gir kostnader i 2006 utover vedtatt budsjettramme på 4,3 mill. kroner.

Landbruks- og matdepartementet foreslår at kap. 1115 post 70 styrkes med 4,3 mill. kroner. Kap. 1149 post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond reduseres tilsvarende.

Under Stortingets behandling av St.prp. nr. 47 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 180 (2004-2005) ble det fattet følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den vedtatte avtalen".

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den inngåtte avtalen mellom Den Norske Veterinærforening og staten om klinisk veterinærvakt. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er uheldig at spesialvakten for kjæledyr skal opphøre, da det er et sterkt ønske blant kjæledyreiere om at denne skal opprettholdes. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen ikke har tenkt å fjerne den særskilte fôravgiften på fôr til kjæledyr, noe som betyr at kjæledyreiere blir ilagt en ekstraavgift som de ikke får noe spesielt igjen for. Disse medlemmer mener derfor at avgiften på fôr til kjæledyr må oppheves. Disse medlemmer viser til redusert bevilgningsforslag for gebyrer under kap. 4115 post 1.

13.3 Kap. 4115 Mattilsynet

13.3.1 Post 1 Gebyrer og avgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere bevilgningen med kr 23 300 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 23 300 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
4115		Mattilsynet (jf. kap. 1115)
	1	Gebyr og avgifter, nedsettes med	23 300 000
		fra kr 686 887 000 til kr 663 587 000"

13.4 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

13.4.1 Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres

Sammendrag

Fra 1. juli 2006 blir det etablert et nytt senter for genressurser innen landbruket når det gjelder husdyr, kulturplanter og skogstrær. Senteret skal tilknyttes og være en del av Norsk institutt for skog og landskap, som etableres fra samme dato, jf. omtale under kap. 1141. Kap. 1139 post 71 foreslås redusert med 1,35 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 1141 ny post 52. Midlene gjelder driftsutgifter i 2. halvår til genressurssekretariatet, genressursutvalg og genressursråd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.5 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket

13.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til postomtalen i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Landbruks- og matdepartementet. Norsk institutt for skog og landskap ble opprettet 1.1.2006 ved kgl. resolusjon av 19. desember 2005. Driftsbevilgningen på 3 mill. kroner var forutsatt å bli brukt i løpet av 1. halvår 2006 til omstilling og tilrettelegging for sammenslåingen av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) til Norsk institutt for skog og landskap. Eventuelle ubrukte midler på posten pr. 30. juni 2006 vil bli utbetalt til det nye instituttet i løpet av 2. halvår 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.5.2 Post 52 (Ny) Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser; skog og landskap

Sammendrag

Posten er ny, og forutsettes å dekke Landbruks- og matdepartementets overføring for 2. halvår 2006 til Norsk institutt for skog og landskap, som fra 1. juli 2006 vil være fullt etablert som et forvaltningsorgan med særskilt nettobudsjetteringsfullmakt. Det vises til forslag til romertallsvedtak. På bakgrunn av at NIJOS skal innlemmes i det nye instituttet foreslås det at ubrukt del av bevilgningen over kap. 1146 og kap. 4146 overføres til ny post 52. Korrigert for forventede inntekter over kap. 4146 post 2, foreslås netto overført 25 mill. kroner til post 52. Beløpet er et anslag, og Regjeringen vil komme tilbake til endelig beløp ved nysalderingen for 2006.

I bevilgningen på ny post 52 foreslås også at 1,35 mill. kroner inngår. Midlene foreslås overført fra kap. 1139 post 71, jf. omtalen under kap. 1139.

Som nettobudsjettert virksomhet skal Norsk institutt for skog og landskap dekke arbeidsgiverandelen for pensjonsinnskudd, gruppelivsforsikring og tilhørende arbeidsgiveravgift. For 2. halvår 2006 er dette beregnet til 3,145 mill. kroner, som foreslås bevilget på post 52. Videre innebærer overgangen til nettobudsjettert virksomhet endret ansvar for avsetning til feriepenger, og dette foreslås kompensert som en engangsbevilgning på 6,0 mill. kroner.

Fra 1. juli 2006 skal også Norsk institutt for skogforsking (Skogforsk) innlemmes i Norsk institutt for skog og landskap. Som følge av dette vil Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til Skogforsk for 2006 fra 1. juli 2006 bli disponert av Norsk institutt for skog og landskap.

På grunnlag av det ovenstående foreslås det en samlet bevilgning på post 52 for 2. halvår 2006 på 35,495 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak XIII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

13.6 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143)

13.6.1 Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer

Sammendrag

Det arbeides med å etablere en midlertidig kompensasjonsordning ved eventuell påvisning av fugleinfluensa hos villfugl. Dette innebærer at det foreslås kompensasjon over kap. 1143 post 73, til de produsenter som vil bli berørt av eventuelle båndlegginger fra myndighetenes side som fører til at produksjon av egg eller fjørfe må gå til destruksjon.

LMD har utarbeidet en forskrift som omfatter de produsenter som ikke får levert egg og slaktekylling på normal måte pga. sonering rundt eventuell påvisning av fugleinfluensa hos villfugl. Forskriften vil bli vedtatt umiddelbart ved et evt. utbrudd av fugleinfluensa hos villfugl i Norge. Forsikringsordningene dekker ikke tap forbundet med pålegg grunnet i smitte i villfuglbestanden. Mattilsynet regner med at de fleste som blir berørt av tiltak i forbindelse med påvisning av smitte hos villfugl vil få dispensasjon fra leveringsstopp.

Ut fra vurderinger knyttet til forventet nivå på erstatningsutbetalinger i 2006 og at evt. utbetalinger til en kompensasjonsordning antagelig vil være begrensede, ser Landbruks- og matdepartementet ikke grunn til å foreslå endringer i bevilgningen på kap. 1143 post 73 for 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.7 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)

13.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 1141 post 52. NIJOS skal innlemmes i Norsk institutt for skog og landskap fra 1. juli 2006. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 1146 post 1 korrigeres, slik at det budsjetteres med forventet reelt forbruk for NIJOS for første halvår, og at ubrukte budsjettmidler på kap. 1146 post 1 pr. 30.6.2006 overføres til kap. 1141 ny post 52. Post 1 foreslås derfor satt ned med 42,950 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Beløpet er et anslag, og Regjeringen vil komme tilbake til endelig beløp ved nysalderingen for 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

13.8 Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)

13.8.1 Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 vedtok Stortinget en bevilgning på 4,4 mill. kroner for å dekke statens utgifter ved en reinbeiteavtale med grunneiere nord og nordvest for Aursunden i Røros kommune.

I 2004 inngikk Landbruks- og matdepartementet reinbeiteavtaler med hovedandelen av de berørte grunneierne nord for Aursunden. Disse reinbeiteavtalene innebar bl.a. behov for oppføring av et 20 km langt sperregjerde for rein. Med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelser søkte Landbruks- og matdepartementet Røros kommune om oppføring av dette sperregjerdet. Røros kommune avslo Landbruks- og matdepartementets søknad. Landbruks- og matdepartementet påklagde vedtaket. I februar 2006 stadfestet Fylkesmannen i Sør-Trøndelag kommunens vedtak. Landbruks- og matdepartementets klage ble dermed ikke tatt til følge.

Landbruks- og matdepartementet har valgt å ta Fylkesmannens avgjørelse til etterretning. Dette innebærer at man må se på nye løsningsalternativer i forbindelse med ekspropriasjonsbehandlingen nord og nordvest for Aursunden.

Selv om ovennevnte ikke innebærer en reduksjon i bevilgningsbehovet knyttet til Aursunden totalt sett, medfører en utsettelse av prosessen at det i det vesentligste ikke vil komme utbetalinger til dette formålet over kap. 1147 post 45 i 2006. Staten ved Reindriftsforvaltningen, Hammerfest kommune og Reinbeitedistrikt 20 inngikk i 2005 en avtale om etablering av et reingjerde rundt Hammerfest by. Totalkostnadene ble beregnet til 5 mill. kroner, hvorav staten skulle dekke halvparten, dvs. 2,5 mill. kroner. Bakgrunnen for denne avtalen er flerårige konflikter på grunn av at rein har tatt seg inn i byen og påført skader på innbyggernes eiendommer. Effektuering av avtalen vil finne sted i 2006.

For å dekke utgiftene til effektuering av reinbeiteavtalen i Hammerfest foreslås det å omdisponere 2,5 mill. kroner av ubenyttede midler til Aursunden på kap. 1147 post 45 i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar saken til etterretning, men vil påpeke at dette er et resultat av en feilslått reindriftspolitikk som er ført over mange år. Både myndighetene og reinnæringen har bidratt til at antallet rein i Finnmark har blitt altfor stort og har unnlatt å iverksette nødvendige tiltak, noe som har ført til at antallet rein har kommet ut av kontroll og at man må iverksette tiltak som for eksempel reingjerder. Disse medlemmer viser for øvrig til de merknader Fremskrittspartiet har i næringskomiteen i forbindelse med behandlingen av reindriftsavtalen.

13.9 Kap. 1148 Naturskade - erstatninger og sikring

13.9.1 Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 1148 post 70 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) vedrørende støtte til geofaglige undersøkelser og oppbygging av system for overvåking og beredskapstiltak i Stranda og Norddal kommuner. Det er her to store fjellparti, Åkneset og Heggurskula, som er ustabile. Det er risiko for fjellskred med evt. påfølgende flodbølge som vil kunne få vidtrekkende konsekvenser for lokalsamfunn ved hele Storfjorden.

Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven, samt ved nødvendige sikringstiltak, jf naturskadeloven § 20. I denne saken står de berørte kommunene overfor særlig store utfordringer på grunn av de spesielle naturgitte forhold. Det pågående prosjektet er krevende både mht. geofaglige undersøkelser og mht. etablering av et tilfredsstillende overvåkings- og beredskapssystem. Det er derfor nødvendig med særskilt statlig engasjement i saken. Prosjektet mottok 3 mill. kroner i tilskudd i 2004, 29,589 mill. kroner i 2005 og det er bevilget 15 mill. kroner til dette på inneværende års budsjett.

De undersøkelser og overvåkingstiltak som til nå er gjennomført, gir allerede befolkningen en langt bedre trygghet som grunnlag for evakuering ved et eventuelt fjellskred enn det som var tilfellet før prosjektet ble satt i gang. Imidlertid viser en foreløpig rapport fra Norges geologiske undersøkelse fra i vår at skredfaren i dette området er større enn tidligere antatt, og høyere enn normtallene for det som anses å være tilfredsstillende sikkerhet slik de er gitt i forskrifter etter plan- og bygningsloven. Regjeringen mener derfor at prosjektet bør gjennomføres i et høyere tempo enn det som er lagt til grunn for budsjettvedtaket for 2006. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner. Beløpet er om lag på det nivået kommunene har søkt om.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den svært kritiske situasjonen som foreligger i Stranda og Norddal kommuner med den overhengende fare for store ventede ras i disse kommunene. Det er helt avgjørende at staten trer aktivt inn og støtter opp om nødvendige sikrings- og overvåkningstiltak, slik at en stor katastrofe kan unngås og at befolkningen blir varslet i god tid før et ras skjer. Dette er en svært ekstraordinær situasjon som forutsetter at staten stiller velvillig opp. Den foreslåtte bevilgning anses som tilstrekkelig i denne omgang, men det er etter disse medlemmers oppfatning helt nødvendig at det i St.prp. nr. 1 (2006-2007) bevilges midler til videre sikring og drift av varslingssystemene.

13.10 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

13.10.1 Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Sammendrag

De alvorlige sykdomsutbruddene hos barn forårsaket av bakterietypen E. coli O:103 i kjøttvarer har aktualisert behovet for å bedre sporbarhet i matkjeden. Det vil bli igangsatt et rammeprogram for å for å være bedre rustet mot lignende saker i fremtiden. Rammeprogrammet vil bli finansiert med 2 mill. kroner innenfor Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon.

Ny avtale mellom Landbruks- og matdepartementet og Den norske veterinærforening (DNV) om klinisk veterinærvakt som ble inngått 8.2.2006, gir kostnader i 2006 utover vedtatt budsjettramme på 4,3 mill. kroner.

Landbruks- og matdepartementet foreslår at kap. 1149 post 50 reduseres med 4,3 mill. kroner mot en tilsvarende styrking av kap. 1115 post 70. Innvilgningsrammen fra fondet reduseres tilsvarende ved en reduksjon av rammen til Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.10.2 Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Sammendrag

Fra 1. januar 2006 ble ansvaret for jordskifterettene overført fra Landbruks- og matdepartementet til Justisdepartementet. Det vises til omtale under kap. 410 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Landbruks- og matdepartementet foreslår å overføre 5,7 mill. kroner til Justisdepartementets kap. 410 post 1 til dekning av nødvendige engangsutgifter til IKT-oppgradering for jordskifterettene, jf. omtale under kap. 410. Det foreslås at beløpet dekkes over kap. 1149 post 71, hovedsakelig av ubenyttede midler avsatt til Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke, som ble avsluttet i 2005. Landbruks- og matdepartementet har lagt opp til nye tresatsingstiltak fra 2006 som ikke blir vesentlig berørt av dette. Ut fra det man nå kjenner til skal det overføres ytterligere 1,3 mill. kroner i løpet av 2006. Landbruks- og matdepartementet kommer tilbake til dette i nysalderingen for 2006.

2006 tegner til å bli et godt skogfrøår. Det norske skogfrøverket vil derfor, med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet, gjennomføre konglesanking og sikring av frø for bestemte områder for 10-20 år framover. Landbruks- og matdepartementet legger opp til å nytte udisponerte, overførte midler fra 2005 til transportstøtte over kap. 1149 post 71 med ca. 0,7 mill. kroner og omdisponere 0,7 mill. kroner fra midler til transportstøtte for 2006. Dette vil gi rom for å nytte 1,4 mill. kroner til å sikre frø dersom det blir et godt frøår.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.11 Kap. 1150 Landbruk

13.11.1 Post 70 Markedsregulering

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin støtte til Jordbruksavtalen for 2005-2006. I statens tilbud til avtale for 2006 vises det i kapittel 8 til et mindreforbruk på kap. 1150 for 2005 og 2006 på til sammen 166,154 mill. kroner. I sluttprotokollen for årets jordbruksforhandlinger foreslås disse innsparte midlene til Landbrukets utviklingsfond (LUF). Disse medlemmer viser til at de politiske målsettingene i Jordbruksavtalen for 2004-2005 og 2005-2006 nås for 166,154 mill. kroner mindre enn forutsatt. På den bakgrunn ønsker disse medlemmer å omprioritere disse midlene til andre formål. Reduksjonen vil ikke ha innvirkning på aktiviteten på posten for 2006.

LUF, som i forslaget til jordbruksavtale for 2006-2007 foreslås samlet i sin helhet under kap. 1150, har en betydelig kapital til forvaltning og ventes å kunne nå de politiske målene som er satt for fondet også uten den påfyllingen som forslaget til jordbruksavtale legger opp til. Disse medlemmer vil også vise til at Høyres forslag til økte avskrivningssatser på maskiner mv. og økte bevilgninger til Innovasjon Norge og SIVA i forhold til Regjeringens opplegg også vil komme bøndene til gode gjennom bedre generelle rammevilkår. Reiselivet, som er en av de sterkest voksende næringene i landet, er også en betydelig distriktsnæring og utvikles ofte i samarbeid med jordbruksnæringen. Satsing på profilering og utvikling av reiselivsnæringene er etter disse medlemmers syn viktig også for landbruket for å utvikle flere ben å stå på økonomisk.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å redusere kap. 1150 post 70 med 24,680 mill. kroner på grunn av mindreforbruket på kapittelet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	70	Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med	24 680 000
		fra kr 215 500 000 til kr 190 820 000"

13.11.2 Post 74 Direkte tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 1150 post 70, og foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 1150 post 74 med 105,177 mill. kroner på grunn av mindreforbruket på kapitlet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	74	Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med	105 177 000
		fra kr 6 581 685 000 til kr 6 476 508 000"

13.11.3 Post 77 Utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 1150 post 70, og foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 1150 post 77 med 1,049 mill. kroner på grunn av mindreforbruket på kapitlet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	77	Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med	1 049 000
		fra kr 222 970 000 til kr 221 921 000"

13.11.4 Post 78 Velferdsordninger

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 1150 post 70 over, og foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 1150 post 78 med 35,248 mill. kroner på grunn av mindreforbruket på kapitlet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	78	Velferdsordninger, kan overføres, nedsettes med	35 248 000
		fra kr 1 591 354 000 til kr 1 556 106 000"

13.12 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

13.12.1 Post 51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 22 (2005-2006) ble det vedtatt en omdisponering på 3,5 mill. kroner fra kap. 1147 post 71 til kap. 1151 post 51. Bakgrunnen for omdisponeringen var behov for ekstra midler til å dekke finansieringen av nødvendige markedsføringstiltak for reinkjøtt i slaktesesongen 2005/2006. Ved en inkurie ble ikke midlene overført til Reindriftsforvaltningens fondskonto innen årets slutt. Da kap. 1151 post 51 ikke er overførbar, ble følgelig midlene heller ikke tilgjengelig for Landbruks- og matdepartementet i 2006. For å følge opp Stortingets vedtak gitt i forbindelse med nysalderingen høsten 2005, og for å styrke den finansielle situasjonen på Reindriftens utviklingsfond slik at det kan legges til rette for markedsføringstiltak, foreslås det en gjenbevilgning på 3,5 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det foreslåtte tiltaket nok en gang viser hvor mislykket den reindriftspolitikken som føres er og at det er et stort behov for en kraftig kursomlegging i reindriftspolitikken. Ekstramidler til markedsføring av reinkjøtt er kun et midlertidig tiltak som ikke vil løse de langsiktige utfordringer som ligger i norsk reindriftsforvaltning. Disse medlemmer er av den oppfatning at kun en storstilt nedslakting av rein er det tiltaket som kan bidra til en bedre balanse i markedet for reinkjøtt, bedre de økologiske forholdene på Finnmarksvidda, samt bedre velferden for reinsdyrene.

Disse medlemmer viser for øvrig til de merknader Fremskrittspartiet har i næringskomiteen i forbindelse med behandlingen av reindriftsavtalen.

13.13 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

13.13.1 Post 70 Tilskudd til forvaltningsdrift

Sammendrag

Posten dekker kostnader ved Landbruks- og matdepartementets forvaltningsoppdrag til Statskog SF. Midlene går til å finansiering av lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver Statskog SF utfører for å sikre god eierforvaltning av arealene. Deler av forvaltningsoppdraget gjelder også oppgaver i Finnmark fylke. I forbindelse med etablering av Finnmarkseiendommen, etter planen 1. juli 2006, vil en del av de oppgaver Statskog SF har utført i Finnmark ikke lenger være aktuelle. Det vises til omtale av overføring av Fjelltjenesten i Finnmark fra Statskog SF til Statens naturoppsyn under Miljøverndepartementet.

Dette gir mulighet for omprioritering av forvaltningsoppdraget og således grunnlag for å redusere kap. 1161 post 70 med 1,75 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.14 Kap. 4146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146)

13.14.1 Post 2 Driftsinntekter

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 1141 post 52. I forbindelse med innlemmingen av NIJOS i Norsk institutt for skog og landskap 1 juli 2006, foreslås også at bevilgningen på kap. 4146 post 2 korrigeres, slik at budsjettert beløp angir forventet inntekt for NIJOS for 1. halvår 2006.

Det nye instituttet vil være nettobudsjettert, og vil ikke ha egen inntektspost i statsbudsjettet. Posten foreslås derfor satt ned med 18,060 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Det tas forbehold om korrigering i nysalderingen for 2006. Sett i sammenheng med omtalen under kap. 1146 post 1, resulterer dette i en netto overføring til kap. 1141 post 52 på 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.15 Kap. 5652 Innskuddskapital i Statskog SF

13.15.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

Utbyttet fra Statskog SF fastsettes etter utbyttepolitikk fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), og vedtas på ordinært foretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir satt til 75 prosent av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlige bokførte egenkapitalen til konsernet.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) var det budsjettert med et utbytte på 8,5 mill. kroner for resultatåret 2005. Videre var det vist til at eventuelle endringer vil bli tatt opp i revidert nasjonalbudsjett for 2006. Utbyttepolitikken innebærer at utbyttet for 2005 blir 7,321 mill. kroner. Kap. 5652 post 80 foreslås derfor redusert med 1,179 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.16 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

13.16.1 Nasjonalt utviklingssenter for bruk av spillvarme

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er gjort kjent med at Akvaforsk har foretatt en forstudie vedrørende bruk av spillvarme til oppdrett. Disse medlemmer er videre kjent med at det planlegges å iverksette et nasjonalt utviklingssenter for bruk av spillvarme. Senteret tenkes lokalisert til Sunndalsøra, hvor det er god tilgang på spillvarme fra Hydro Aluminiums industrianlegg. Disse medlemmer ser at det kan ligge nye muligheter for oppdrettsnæringen i en slik utvikling.

Disse medlemmer ber Regjeringen legge til rette for at dette prosjektet kan videreutvikles.

14. Samferdselsdepartementet

14.1 Kap. 1310 Flytransport

14.1.1 Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

Sammendrag

I forbindelse med den nye anbudskonkurransen om drift av store deler av de regionale flyrutene i Norge fra 1. april 2006, dvs. alle flyrutene unntatt i Nord-Troms og Finnmark, samt helikopterruten Værøy-Bodø, ble det foretatt en endring i anbudspremissene slik at utbetalinger som tidligere i hovedsak ble betalt forskuddsvis betales etterskuddsvis fra 1. april 2006. Dette medfører at deler av den budsjetterte utbetalingen i 2006 forskyves til neste års budsjett og bevilgningsbehovet i 2006 reduseres tilsvarende. I tillegg ga anbudskonkurransen redusert tilskuddsbehov i 2006. Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 43 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.2 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser

14.2.1 Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stord lufthavn har behov for nytt kontrolltårn og brannstasjon. Disse medlemmer er kjent med at dette må være på plass innen utgangen av 2007. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 3 mill. kroner som Statens andel av en oppstartsbevilgning til nytt tårn/brannstasjon på Stord.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1311		Tilskudd til regionale flyplasser
	71	Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 16 600 000 til kr 19 600 000"

14.3 Kap. 1313 Luftfartstilsynet

14.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner for 2006 relatert til økte utgifter som følge av flyttingen av Luftfartstilsynet til Bodø, jf. omtalen av post 22.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.3.2 Post 22 Flyttekostnader

Sammendrag

I St.meld. nr. 32 (2004-2005) Om flytting av Luftfartstilsynet til Bodø, jf. Innst. S. nr. 223 (2004-2005), ble det varslet at driftskostnadene kunne komme til å øke med 10-20 mill. kroner og flyttekostnadene med 20-30 mill. kroner som følge av foreslåtte tiltak i meldingen. Ekstrabehovet skyldes tiltak for å sikre en tilfredsstillende flytteprosess, bl.a. avtaler med erfarne ansatte med høy kompetanse for å sikre kompetanseoverføring.

Regjeringen foreslår nå en tilleggsbevilgning på 30 mill. kroner for 2006 til Luftfartstilsynet som en følge av de tiltakene som er skissert i St.meld. nr. 32 (2004-2005), fordelt med 5 mill. kroner til økte driftsutgifter på post 1 og 25 mill. kroner til økte flyttekostnader på post 22. Samferdselsdepartementet vil følge nøye med på flytteprosessen og kostnadsutviklingen i Luftfartstilsynet. Det er en forutsetning at flytteprosessen blir gjennomført uten at dette påvirker flysikkerheten, samtidig som kostnadene ved flyttingen begrenses. Ekstrabevilgningen til drift vil blant annet dekke økte reise- og pendleutgifter, samt husleiekostnader for lokaler i Oslo. Ekstrabevilgningen til økte flyttekostnader vil dekke utgifter knyttet til blant annet dobbelt bemanning og inngåtte kompensasjonsavtaler.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.4 Kap. 1320 Statens vegvesen

14.4.1 Høy oljepris

Sammendrag

Oljeprisen har vesentlig betydning for Statens vegvesens kostnadsnivå. Dette gjelder særlig for riksvegferjedriften, men også for prisen på asfaltlegging mv. I saldert budsjett for 2006 var gjennomsnittlig oljepris for året anslått til 350 kroner/fat, mens anslaget nå oppjusteres til 420 kroner/fat. Statens vegvesen har anledning til å omdisponere midler mellom de ulike postene på utgiftsbudsjettet, og det kan bli aktuelt med omdisponeringer for å kompensere for økt oljepris. Det vises for øvrig til at Regjeringen nå foreslår tilleggsbevilgninger til Statens vegvesen, bl.a. til asfaltlegging på riksvegnettet. Eventuelle omdisponeringer innenfor Statens vegvesens budsjett vil også bli vurdert i forbindelse med nysalderingen 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utover høyst påkrevd reparasjon etter ekstraordinært uvær og tilskudd til tre gang- og sykkelveiprosjekter, satser Regjeringen overhodet ingen ekstra midler til riksveiinvesteringer. Disse medlemmer bemerker det totale fraværet av satsing på riksveinettet som dette innebærer. Disse medlemmer merker seg spesielt mangelen på midler for å sikre oppstart av, midler for å kontinuerlig videreføre, eller forsere fremdriften i viktige stamveiprosjekter av nasjonal betydning. Disse medlemmer viser til den betydelige merinntekt staten har i forhold til opprinnelig budsjett som følge av høyere oljepris, til den betydelige ledige og økende kapasitet som finnes i bygge- og anleggssektoren nasjonalt og i det nære utland, og til de muligheter som finnes for å sette asfalt­arbeid, annet vedlikehold og nyanlegg ut på internasjonale anbud med minimale etterspørselsvirkninger innenlands.

Disse medlemmer viser for øvrig til de forslag Fremskrittspartiet fremmer i Revidert nasjonalbudsjett om lavere drivstoffavgifter, hvilket også hadde resultert i lavere kostnader for Statens vegvesen.

14.4.2 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger

Sammendrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 292,2 mill. kroner. Av dette skal 121 mill. kroner gå til asfaltlegging og lengre åpningstider ved trafikkstasjonene og 15 mill. kroner til uforutsette kostnader som følge av ekstremvær på Vestlandet og i Trøndelag. De resterende 156,2 mill. kroner er en teknisk justering som følge av endrede inntektsanslag på kap. 4320 post 1 og post 3.

Asfaltlegging og lengre åpningstider ved trafikkstasjonene

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 116 mill. kroner, som skal benyttes til asfaltlegging på riksvegnettet. Det foreslås videre 5 mill. kroner som skal gå til økte åpningstider ved trafikkstasjonene for å redusere køene.

Uværet på Vestlandet og i Trøndelag

I november 2005 og januar og februar 2006 ble riksvegnettet i vestlands- og trøndelagsfylkene påført store skader som følge av ekstremvær. Uværet førte bl.a. til at flere bruer ble ødelagt, veger ble tatt av ras, og kaier og moloer ble påført store skader av bølger og springflo.

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner for å kompensere Statens vegvesen for uforutsette kostnader som følge av ekstremværet som ellers måtte finansieres på bekostning av annen planlagt aktivitet, i hovedsak dekkelegging. Tilleggsbevilgningen er fordelt med 15 mill. kroner på post 23 og 25 mill. kroner på post 30.

Realistisk budsjettering av salgsinntekter/refusjoner

Det vises til omtale under kap. 4320 Statens vegvesen post 1 Salgsinntekter. Det foreslås en teknisk justering av posten på bakgrunn av endrede inntektsanslag på kap. 4320 post 1 og post 3, på 156,2 mill. kroner. Bevilgningsøkningen har ingen effekt på aktivitetsnivået i Statens vegvesen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til uttalelse fra Fylkestinget i Møre og Romsdal om at det er behov for omfattende vedlikehold og utbedring av rv 658 Ellingsøy- og Valderøytunnelen, og på rv 70 Freifjordtunnelen. Disse medlemmer viser videre til at manglende bevilgninger kan gå på bekostning av tunnelsikringsarbeidet. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 må bevilge tilstrekkelige midler slik at rehabiliteringsarbeidet vil omfatte hele tunnellengden og at arbeidet må tilfredsstille sikkerhetskrav etter gjeldende forskrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at etterslepet på veivedlikehold er stipulert til over 14 mrd. kroner for riksveinettet, og øker med 500 mill. kroner pr. år. Disse medlemmer har merket seg at årets vinter iht. vegmyndighetene har tært spesielt hardt på veinettet. Regjeringen foreslår en økning på 292,2 mill. kroner hvorav 116 mill. kroner til asfaltering, noe som kan dekke kostnadene ved 25-30 mil fast dekke. Disse medlemmer konstaterer at dette ikke hindrer forfallet på vegnettet i å utvikle seg videre. Heller ikke imøtekommes det akutte vedlikeholdsbehov som er tydeliggjort siden siste ordinære budsjettvedtak. Disse medlemmer viser til at satsingen på asfaltering, innregnet Regjeringens foreslåtte tillegg, vil gi lavere rammer for 2006 enn brukt i 2005. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen lar forfallet på riksveiene øke, til tross for faglig dokumentasjon av behovene for opprustning, så vel som dokumentasjon av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved bruk av mer midler til veiformål. Dokumentasjonen omfatter det dårlige veidekkets innvirkning på trafikksikkerheten, og disse medlemmer viser til at nullvisjonen ikke er realistisk uten at vedlikeholdsetterslepet snus fra økende til minkende i omfang.

Disse medlemmer vil vise til at strekningen E134 mellom Kongsberg og Notodden på enkelte steder er i svært dårlig forfatning, og på deler av strekningen har man områder som er svært trafikkfarlige. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det av tilleggsbevilgningen avsettes midler for å få asfaltert og utbedret to mindre bruer langs strekningen.

Disse medlemmer viser til at Vikafjellsvegen ser ut til å ha økende grad av nattestengning gjennom hele vinterhalvåret. Disse medlemmer har merket seg at Samferdselsdepartementet tidligere har uttalt å ville legge til rette for at veien blir holdt åpen så lenge sikkerheten er ivaretatt, og mener det ikke er riktig om veien av budsjettmessige hensyn stenges til skade for lokalbefolkning, næringsliv og regional ferdsel nord/syd.

Disse medlemmer har merket seg bevilgningen på 5 mill. kroner for å øke åpningstiden ved trafikkstasjonene, for derved å redusere køene. Disse medlemmer påpeker de meget store problemer dagens situasjon gir privatpersoner og næringslivet i form av lange ventetider. Disse medlemmer er ikke overbevist om at tilleggsbevilgningen rekker til å løse problemene, og viser til at også rutiner og bestemmelser for kontrollvirksomheten må gjennomgås med sikte på effektivisering og reduksjon av unødig dobbeltkontroll. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer med nye og tilstrekkelige avhjelpende tiltak umiddelbart dersom den foreslåtte tilleggsbevilgning ikke straks resulterer i en vel fungerende tjeneste for publikum.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 400 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 692 200 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Bevilgningen kan overføres til 2007 om det mot formodning skulle vise seg å ligge kapasitetsmessige hindringer i veien for gjennomføringen.

Disse medlemmer viser til tabell nedenfor med fylkesfordeling av den foreslåtte økningen i vedlikeholdsmidlene. Fordelingen bygger hovedsakelig på Vegvesenets oversikt over fylkesvis etterslep i veivedlikeholdet, korrigert for lokale forhold og trafikktetthet.

Veivedlikehold fylkesfordelt (mill. kroner)
Fylke	Regjeringens forslag	FrPs forslag
Nordland	6	25
Troms	7	25
Finnmark	10	26
Møre og Romsdal	5	25
Sør-Trøndelag	5	25
Nord-Trøndelag	5	20
Rogaland	7	30
Hordaland	6	45
Sogn og Fjordane	6	25
Vest-Agder	0	20
Aust-Agder	5	20
Telemark	10	35
Vestfold	4	20
Buskerud	7	30
Østfold	6	35
Akershus	10	35
Oslo	3	25
Hedmark	4	25
Oppland	10	25
Norge totalt	116	516

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	692 200 000
		fra kr 6 089 200 000 til kr 6 781 400 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på det store etterslepet på vegvedlikehold. Veger med dårlig kvalitet sliter unødig på trafikantenes kjøretøy og bidrar også til å øke reisetiden unødig. Disse medlemmer mener det er viktig med et krafttak for å ta igjen mer av etterslepet og ønsker derfor en generell styrking av tilleggsbevilgningen til asfaltlegging. Disse medlemmer fremmer forslag om en økning av denne på 224 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, til en samlet økning på 340 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett.

Den fylkesvise fordelingen av økningen i vegvedlikehold er:

Mill. kroner
	Regjeringens forslag	Høyres forslag
Region øst:	33	95
Østfold	10	25
Akershus	4	15
Oslo	3	15
Hedmark	10	20
Oppland	6	20
Region sør:	26	90
Buskerud	7	20
Vestfold	4	15
Telemark	10	25
Aust-Agder	5	15
Vest-Agder	0	15
Region vest:	19	50
Rogaland	7	20
Hordaland	6	15
Sogn og Fjordane	6	15
Region midt:	15	45
Møre og Romsdal	5	15
Sør-Trøndelag	5	15
Nord-Trøndelag	5	15
Region nord:	23	60
Nordland	6	15
Troms	7	20
Finnmark	10	25
Sum	116	340

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	516 200 000
		fra kr 6 089 200 000 til kr 6 605 400 000"

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg Regjeringens manglende initiativ til vedlikehold av riksveinettet. Dette medlem viser til beregninger av Statens vegvesen, som viser at etterslepet i vedlikehold på riksveinettet ligger på om lag 14 mrd. kroner. Dette medlem ønsker derfor å gjennomføre vedlikehold på en av de mest utsatte strekningene i distriktene. På rv 60 i Sogn- og Fjordane er utbedringsarbeid i gang fra høsten av. Arbeidet må imidlertid avsluttes før arbeidet er fullført grunnet manglende bevilgning. Dette medlem foreslår derfor 50 mill. kroner til ferdigstillelse av utbedring og vedlikehold på rv 60 mellom Olden og Innvik.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	342 200 000
		fra kr 6 089 200 000 til kr 6 431 400 000"

14.4.3 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Sammendrag

Det var opprinnelig lagt til grunn at merverdiavgiften skulle fordeles over hele kontraktsperioden for det første OPS-prosjektet E39 Klett - Bårdshaug i Sør-Trøndelag. Ifølge fylkesskattekontoret i Sør-Trøndelag skal imidlertid all merverdiavgift påløpt i byggeperioden faktureres når vegen åpnes for trafikk. Prosjektet ble åpnet for trafikk i juni 2005, og merverdiavgiftsbeløpet på om lag 70 mill. kroner ble betalt inn til statskassen i desember 2005.

Innbetalingen av merverdiavgiftsbeløpet var med på å gi et merforbruk i 2005 på post 29 som er avregnet mot mindreforbruket på post 30 Riksveginvesteringer. Dette innebærer at Statens vegvesen får 70 mill. kroner mindre til disposisjon i 2006 enn om merverdiavgiften kunne fordeles over OPS-kontraktsperioden som opprinnelig lagt til grunn. For å nøytralisere den nye tilnærmingen for når merverdiavgift skal innbetales, foreslår Regjeringen nå 70 mill. kroner i tilleggsbevilgning til riksveginvesteringer, jf. omtalen av post 30.

Neste OPS-prosjekt, E39 Lyngdal - Flekkefjord i Vest-Agder, har planlagt åpning for trafikk 1. september 2006. Merverdiavgiftsbeløpet for prosjektet påløpt i byggeperioden er anslått til 75 mill. kroner. Det er sannsynlig at fylkesskattekontoret i Vest-Agder vil legge samme tilnærming til grunn for dette prosjektet som fylkesskattekontoret i Sør-Trøndelag gjorde for det første OPS-prosjektet. Dette vil gi høyere utgifter for Statens vegvesen og tilsvarende høyere merverdiavgiftsinntekter for staten. Bevilgningen på post 29 i saldert budsjett for 2006 er ekskl. merverdiavgift da håndteringen av merverdiavgift ikke var avklart på dette tidspunktet. Bevilgningen på post 29 foreslås økt med 75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.4.4 Post 30 Riksveginvesteringer

Sammendrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 108 mill. kroner til riksveginvesteringer.

Av dette er 70 mill. kroner knyttet til ny tilnærming for når merverdiavgift for OPS-prosjekter skal betales, jf. omtale under post 29, og 25 mill. kroner er knyttet til skader som er påført vegnettet på Vestlandet og i Trøndelag etter uvær, jf. omtale under post 23.

Av de siste 13 mill. kroner av tilleggsbevilgningen, foreslås avsatt 5 mill. kroner som statens andel til bygging av en ny kommunal gang- og sykkelvegbru over E6 ved Furuset i Oslo. Det forutsettes at det blir inngått en avtale med Oslo kommune. Videre foreslås det 3 mill. kroner avsatt som statens andel til en gang- og sykkelveg på E136 i Lesja i Oppland og 5 mill. kroner til gang- og sykkelveg på E39 i Os kommune i Hordaland.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er kjent med at det arbeides med planer for en veitunnel gjennom Ulriken, Arnatunnelen. Disse medlemmer er positive til dette miljø- og fremkommelighetsforbedrende prosjektet, som vil ha stor betydning for innfartsårene til Bergen fra nord og øst. Disse medlemmer foreslår derfor 3 mill. kroner, som en planleggings-/oppstartsbevilgning til prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg stadig flere fagøkonomers påpekning av at investeringer i samferdselsinfrastruktur er lønnsom og verdiskapende omplassering av realformue, ikke forbruk. Disse medlemmer ser behov for å utrede utbygging av store samferdselsprosjekt organisert som egne selskap for å sikre fullfinansiering, lavest mulig finansieringskostnader og behandling av utbyggingskostnader som investering i offentlige budsjetter. Disse medlemmer legger til grunn at slike selskaper kan organiseres med ulik grad avoffentlig eierskap. I lys av den manglende forseringen av veiinvesteringer Regjeringen ser seg i stand til å gjennomføre innenfor gjeldende retningslinjer, mener disse medlemmer det er på sin plass med en del tiltak.

Disse medlemmer vil be Regjeringen utrede en reform, eksemplifisert som å bevilge størrelsesorden 300 mrd. kroner til anvendelse over en 10-15 års periode, for å sikre standarden på stamvegnettet. Disse medlemmer vil be Regjeringen ta initiativ til å utrede fondsstrukturer som kan brukes i fremtiden for å oppnå fullfinansiering av riksveiinvesteringer. Disse medlemmer vil be Regjeringen utrede hvorvidt disse to reformer kan realiseres uten vesentlige negative innvirkninger på innenlands økonomi, herunder hensyntatt virkninger av omplassering av finansformue til realverdier, og bruk av høy importandel gjennom internasjonale kjøps- og anbudsavtaler.

Disse medlemmer viser til at tilslutning til en slik utredning allerede nå, kan åpne for realisering av nye virkemidler i de nærmeste, kommende statsbudsjetter, samt gi et viktig signal til næringslivet i distriktene om bedring av rammebetingelser for lokalisering og lønnsom drift.

Disse medlemmer påpeker behovet for at behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett fokuserer sikring av fremdrift og planlagt oppstart i vesentlige investeringsprosjekter på veisektoren.

Disse medlemmer viser til at den 5,1 km lange undersjøiske Freifjordtunnelen i Møre og Romsdal, sammen med Ålesundstunnelene var finansiert og forutsatt rehabilitert innenfor Vegvesenets handlingsprogram 2006-2009. På grunn av økte kostnader er det for Freifjordtunnelen kun midler til å demontere takplatene, ikke montere nye. Disse medlemmer har merket seg at dette nå resulterer i en lang periode med svært mørk tunnel og en veibane konstant våt av inntrengende sjøvann. Rehabilitering av alle tre omtalte tunneler iht. standard fastsatt i Vegvesenets "Håndbok 21 - Veitunneler" er i ettertid kalkulert betydelig høyere enn tidligere bevilgning på 300 mill. kroner, ettersom rehabiliteringsbehovet var større enn tidligere beregnet. Disse medlemmer mener det her er behov for akuttiltak, og fremmer forslag om dette.

Disse medlemmer har merket seg St.prp. nr. 65 (2005-2006) Om en del saker på Samferdselsdepartementets område, hvor E18 Knapstad-Krosby varsles tatt opp i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer viser til samme dokuments påpekning av at det er et mål å forsere utbyggingen av E18 i Østfold, og foreslår en bevilgning som sikrer oppstart av prosjektet, og hindrer mulige forsinkelser tilknyttet budsjettbehandlingen for 2007.

Disse medlemmer viser til merknader til St.prp. 38 (2005-2006) i Innst. S. nr. 95 (2005-2006) om Finnfastprosjektet, og til St.prp. nr. 65 (2005-2006) hvor redusert behov for finansieringsbidrag fra Sokn bomstasjon fremgår. Disse medlemmer viser til de betydelige lokale og prinsipielle innsigelser som er reist mot de begrunnelser som ligger til grunn for forlenget bompengeperiode på Sokn, og foreslår at det nå nedjusterte finansieringsbidraget tilleggsbevilges over statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til merknader under post 31 knyttet til rassikring av veien langs Kjøsnesfjorden, og fremmer forslag om en bevilgning nå på 5 mill. kroner øremerket prosjektering/oppstart som forberedelse til gjennomføring i 2007.

Disse medlemmer foreslår å øke post 30 med 161 mill. kroner, og ser for seg at midlene anvendes slik:

• – Det bevilges 45 mill. kroner til fullføring av minimumsløsning i rehabiliteringsarbeidet for Freifjordtunnelen, ubrukte midler kan overføres til 2007 og samordnes med rehabiliteringen av Ålesundstunnelene.

• – 15 mill. kroner øremerkes umiddelbar oppstart av planleggingsarbeidet for opprustning av E6 gjennom Gudbrandsdalen.

• – 44 mill. kroner bevilges til dekning av det nå reduserte finansieringsbidraget fra Sokn bomstasjon til Finnfastprosjektet.

• – 30 mill. kroner øremerket oppstart av E18 Knapstad-Krosby, som er et av hovedelementene i Østfoldpakka fase 1.

• – 22 mill. kroner til rv 3 Gullikstad-Ulsberg tilleggsbevilges for å få pågående anlegg ferdigstilt uten forsinkelser eller redusert omfang.

• – 5 mill. kroner øremerket prosjektering/oppstart av tunnelløsning for veien langs Kjøsnesfjorden i Jølster.

• – 3 mill. kroner til planer for veitunnel gjennom Ulriken, Arnatunnelen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 164 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 272 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72, forhøyes med	272 000 000
		fra kr 4 420 100 000 til kr 4 692 100 000"

"Stortinget ber Regjeringen utrede en reform for å sikre standarden på stamveinettet. En slik reform bør ta utgangspunkt i bevilgninger i størrelsesorden 300 mrd. kroner over en 10-15 års periode."

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede fondsstrukturer som kan brukes i fremtiden for å oppnå fullfinansiering av riksveiinvesteringer."

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 sørge for at rehabiliteringen av Freifjords- og Ålesundstunnelene fullføres iht. veinormalens standarder."

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at regjeringspartiene ikke ønsket å behandle Bergensprogrammet i Stortinget før jul 2005. Dette medførte ekstrakostnader for Bergen og prosjektet som det er rimelig at staten kompenserer. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 14 mill. kroner i økte midler til Bergensprogrammet.

Disse medlemmer ønsker en raskere progresjon i arbeidet med utbedring av E6. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 15 mill. kroner til prosjektstart for ny E6 nord for Lillehammer, slik at nødvendige utredninger kan gjennomføres før behandling av ny nasjonal transportplan.

Disse medlemmer ønsker også en raskere progresjon i arbeidet med utvidelsen av E6 på strekningen Gardermoen-Biri, til firefelts motorveg med midtdeler. Prosjektet er foreløpig delt opp i fem delstrekninger: Hovinmoen-Dal, Dal-Minnesund, Minnesund-Skaberud, Skaberud-Kolomoen og Kolomoen-Biri. Disse medlemmer understreker viktigheten av at usikkerhet om de nordligste delstrekningene ikke forsinker igangsetting av strekningene som er klare til å påbegynnes. Disse medlemmer går derfor inn for en oppdeling, slik man gjorde på rv 2 Kløfta-Nybakk. Disse medlemmer ønsker oppstart på strekningen Hovinmoen-Minnesund og foreslår en bevilgning på 15 mill. kroner til dette arbeidet. Disse medlemmer viser for øvrig til at dagens vegstandard og kapasitet er for dårlig i forhold til trafikkveksten. Det har vært svært mange ulykker på strekningen og for tiden er det ledig kapasitet i anleggsbransjen og mange permitterte ansatte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72, forhøyes med	155 000 000
		fra kr 4 420 100 000 til kr 4 575 100 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har forlenget innkrevingen over Sokn bomstasjon for å finansiere Finnfastprosjektet. Dette medlem viser til Innst. S. nr. 183 (2005-2006) hvor Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer forslag i tre punkter om 1) å overføre rentefritt lån på Rennfast på 16,7 mill. kroner til Finnfast; 2) at drifts- og vedlikeholdskostnader på vegnettet ikke skal finansieres i nedbetalingstiden ved hjelp av ferjeavløsningsmidler fra fylke og kommune, men finansieres over ordinært budsjett; og 3) at på vanlig måte å legge til grunn trafikkgrunnlaget som er anbefalt av Vegdirektoratet. Dette medlem mener disse tiltakene vil forkorte bompengeperioden på Sokn. Dette medlem konstaterer med undring at flertallet fra regjeringspartiene ikke vil bidra til en slik nedkorting av bompengeperioden på Sokn.

14.4.5 Post 31 Rassikring

Sammendrag

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner til rassikring, som fordeles på følgende prosjekter:

	Mill. kroner
Rv 43 Aunevik - Bukkesteinen i Vest-Agder	10
Rv 55 Stedjeberget i Sogn og Fjordane	10
Rv 62 Fresvika - Jordalsgrend i Møre og Romsdal	10
E10 Fjøsdalen i Nordland	5
Rv 91 Ura i Troms	5
Sum	40

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter opp om at flere rasutsatte vegstrekninger blir sikret ved tilleggsbevilgning. Rassikring er imidlertid en underprioritert oppgave, som ikke mottar den oppmerksomhet behovene tilsier, og heller ikke prioriteres som forutsatt i NTP 2006-2015. Disse medlemmer viser til at flere tett trafikkerte strekninger ukentlig utsettes for ras og steinfall visse tider på året, og at dette ut over den fysiske faren for materiell, liv og helse, påfører veifarende og pårørende til barn avhengige av skoleskyss, store mentale belastninger. Mange strekninger har helt prekære forhold, preget av usikkerhet i den grad at ferdsel unnlates. Disse medlemmer har merket seg vegmyndighetenes og fylkesmyndighetenes påpekning av den akutte situasjonen langs rv 70 Opdølstranda i så måte. Disse medlemmer ønsker å øke bevilgningen til akutt rassikring med 55 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 95 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Rassikring av rv 70 Opdølstranda (strakstiltak) bevilges 15 mill. kroner. Rassikringstiltak for akuttbehov ellers økes med 40 mill. kroner.

Disse medlemmer har imidlertid merket seg at heller ikke en slik økning er nok til å dekke fastslåtte sikringsbehov.

Disse medlemmer har merket seg at rassikring for riksveien langs Kjøsnesfjorden i Jølster, nå har fått en tilrådd løsning fra vegmyndighetene i form av tunnel. Disse medlemmer viser til de store rastilfellene med innesperrede trafikanter vi har hatt på strekningen, disse medlemmers merknad vedrørende denne strekningen ved fjorårets behandling av revidert budsjett, og imøteser at Regjeringen innarbeider midler for oppstart av dette prosjektet i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer viser i tillegg til merknader og forslag under post 30 for å sikre oppstart uten unødig opphold.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 55 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 95 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	31	Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med	95 000 000
		fra kr 265 200 000 til kr 360 200 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at områder med rasproblemer finnes i de fleste fylker og at det gjenstår mye før det norske vegnettet er rassikret. Dette medlem vil peke på den store utrygghetsfølelse som fare for ras skaper. Dette medlem peker videre på at ras også i enkelte områder og i noen perioder kan være et framkommelighetsproblem. Særlig vil dette være tilfellet for veier med høy trafikk eller på steder hvor omkjøringsmulighetene er dårlige. Dette medlem ser med bekymring på stengte veier som vil kunne medføre økte kostnader for næringslivet og kunne bidra til en sentralisering av næringsaktivitet i rasutsatte områder. Innsats for rassikring er viktig for at befolkningen skal føle trygghet og for at folk og næringsliv skal ha et sikkert og stabilt transporttilbud. Dette medlem vil derfor understreke viktigheten av oppstart og videreføring av prosjekter for sikring mot snø-, is-, stein- og løsmasseskred.

Dette medlem vil peke på at områder i fylker som Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms er spesielt rasutsatt. Dette medlem vil spesielt peke på situasjonen på riksveg 70, Opdølstranda, der rasaktiviteten har økt betydelig den siste tiden. Det har i det siste vært flere ulykker der kjøretøy er truffet av steinsprang, og tidligere har det vært flere dødsulykker på denne strekningen. Daglig trafikkerer ca. 2 000 kjøretøy denne svært rasutsatte strekningen, deriblant skolebusser med barn og unge. Dette medlem vil også vise til situasjonen på riksveg 63 mellom Geiranger og Grotli, en strekning som på mange måter er livsnerven til reiselivsnæringen i regionen. Denne vegen er ofte stengt på grunn av fare for snøras ved Stavbrekka, som ligger på Opplandssiden av riksvegen. Vegstrekningen er særdeles viktig for reiselivsnæringen, og er inngangsporten til et av landets mest besøkte reisemål, Geiranger. Dette medlem vil også spesielt nevne behovet for rassikring på strekninger som riksveg 91 Ura i Troms, E 10 Fjøsdalen i Nordland, riksveg 62 Fresvika-Jordalsgrenda i Møre og Romsdal, riksveg 15 Kjøsnes-Lunde i Sogn og Fjordane, riksveg 550 Solesnes i Hordaland og riksveg 13 Suldalsvegen i Rogaland.

Dette medlem viser til den store satsingen på rassikring som ble gjennomført av regjeringen Bondevik II i forrige periode. Innsatsen mot rassikring ble styrket med over 30 pst., fra i gjennomsnitt 370 mill. kroner i perioden 1998-2001, til i snitt 490 mill. kroner pr. år i 2002-2005. Over 37 rasutsatte strekninger og 130 rasutsatte punkter ble utbedret i perioden. Dette medlem mener denne satsingen må videreføres og foreslo derfor i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2005-2006) å øke bevilgningen til rassikring med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem foreslår nå å øke bevilgningen på kap. 1320 post 31 med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	31	Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med	65 000 000
		fra kr 265 200 000 til kr 330 200 000"

14.4.6 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Sammendrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner til dekning av kostnader i forbindelse med utvidelse av tilbudet med nattferjer i sambandet Stavanger-Tau fra 1. juli 2006.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ferjedrift er en del av det offentlige veinettet, og at i mange områder er ferjetransport helt avgjørende for et eksportrettet næringsliv. Disse medlemmer har merket seg at mange kyst- og øysamfunn bidrar med en meget høy verdiskaping og eksportinntekter, og hvor ferge- og båtfrekvensen er begrensende for mulighetene til å videreutvikle virksomheten. Disse medlemmer har merket seg situasjonen beskrevet fra Lovund i Lurøy, for øy- og kystkommunene Herøy, Alstadøy, Leirfjord, Dønna og Tranøy/Senjafergene i tillegg til en rekke andre kystsamfunn. Disse medlemmer mener det er behov for snarest å redusere de strukturelle ulempene slike bedrifter har i forhold til et veinett basert på fergetransport, og fremmer forslag for å etablere flere avganger.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 10 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 11 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	11 000 000
		fra kr 1 355 000 000 til kr 1 366 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de ønsker å bevilge 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag under kap. 1320 post 72 slik at tilbudet med nattferje i sambandet Stavanger-Tau kan utvides fra 1. juni 2006.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 1 355 000 000 til kr 1 357 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at mange lokalsamfunn er avhengige av ferjer. Riksvegferjene utgjør en viktig del av et godt kommunikasjonstilbud for innbyggere og næringsliv. Dette medlem vil understreke at det er avgjørende med et best mulig tilbud når det gjelder frekvens og kapasitet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til drift av riksvegferjer med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at bl.a. tilbudet med nattferje Stavanger-Tau kan utvides allerede fra 1. juni i år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 1 355 000 000 til kr 1 361 000 000"

14.5 Kap. 4320 Statens vegvesen

14.5.1 Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Regnskapsførte inntekter har i flere år ligget vesentlig over budsjetterte inntekter på post 1. For 2005 viser regnskapet 262,4 mill. kroner, mens det var budsjettert med en inntekt på 18,2 mill. kroner. Av hensyn til kravet om realistisk budsjettering må både budsjetterte inntekter og tilhørende utgifter oppjusteres.

De siste årene har mer enn rene salgsinntekter blitt regnskapsført på post 1. Dette gjelder bl.a. erstatninger for skader på veginnretninger (type refusjoner) og innbetalinger fra eksterne knyttet til samarbeidsprosjekter.

Inntekter/refusjoner knyttet til erstatninger for skader på veginnretninger foreslås nå skilt ut på ny post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper. Merinntektsfullmakten knyttet til kap. 1320 og kap. 4320 foreslås utvidet til å omfatte også denne posten.

Innbetalinger fra eksterne knyttet til samarbeidsprosjekter vil heretter ikke bli utgifts- og inntektsført i statsregnskapet fordi faktureringen vil skje direkte til de som skal dekke utgiftene, f.eks. kommuner og teleselskaper (kabler).

Inntektsanslaget er for øvrig oppjustert som følge av økte inntekter fra salg fra Autosys/vegdatabank, salg av bilskilt, salg av håndbøker, salg av bilde til førerkort mv.

Av hensyn til kravet om realistisk budsjettering foreslås inntektskravet til Statens vegvesen nå totalt økt med i alt 156,2 mill. kroner, fordelt med 116,2 mill. kroner på post 1 og 40 mill. kroner på ny post 3. Bevilgningen på kap. 1320 post 23 må økes med tilsvarende beløp da dette er inntekter med tilhørende kostnader, som ikke øker aktivitetsnivået i Statens vegvesen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak II.5 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

14.5.2 Post 3 (Ny) Refusjoner fra forsikrings­selskaper

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 4320 post 1. Det foreslås at det opprettes en ny post 3 Refusjoner fra forsik­ringsselskaper med en bevilgning på 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.5.3 Post 4 Tilgodehavende fra fylkes­kommunene

Sammendrag

Fra 1. januar 2003 ble produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen skilt ut i Mesta AS. Før opprettelsen av Mesta AS hadde Statens vegvesen sin egen produksjonsavdeling en egen post på statsbudsjettet, post 24 Statens vegvesens produksjon. Det var et krav at produksjonsvirksomheten skulle gå med et overskudd på 110 mill. kroner. Virksomheten utførte også oppgavene på fylkesvegnettet for fylkeskommunene, som det løpende ble krevd betaling for. Statens vegvesen avregnet ved årets slutt kravet mot fylkeskommunene (og tilsvarende internt i Statens vegvesen for riksveger) ut fra faktisk forbruk. Eventuell under-/overdekning ble håndtert ved å justere prisene for etterfølgende års arbeid.

Etter opprettelsen av Mesta AS ble det ikke mulig å videreføre nevnte håndtering ved at avvik fra resultatkrav skulle utjevnes gjennom justering av prisene de kommende år. Da det skulle foretas en endelig avregning ved opprettelsen av Mesta AS, hadde Vegvesenet utestående fordringer hos en del fylkeskommuner, samt gjeld til andre fylkeskommuner. Årsaken til dette var at prisene var satt for høyt/lavt i forhold til utført arbeid. Gjeld ble betalt tilbake til de aktuelle fylkeskommunene.

Som det framgår i St.prp. nr. 29 (2003-2004)/Innst. S. nr. 90 (2003-2004), ble det lagt til grunn et krav om tilbakebetaling fra fylkeskommunene. Det ble vist til at staten til sammen hadde et krav på 40 mill. kroner mot 12 fylkeskommuner. I St.prp. nr. 63 (2003-2004)/Innst. S. nr. 250 (2003-2004) ble det lagt fram en tilbakebetalingsplan. Denne gikk ut på at fylkeskommunene skulle betale tilbake 19,4 mill. kroner i 2004, 11,1 mill. kroner i 2005 og 9,5 mill. kroner i 2006. Beløpene skulle inntektsføres på kap. 4320 post 4.

Flere fylkeskommuner har ikke akseptert innbetalingskravet. Pr. april 2006 var det innbetalt til sammen 17,8 mill. kroner, og det gjensto dermed å kreve inn 22,2 mill. kroner. Til sammen syv fylkeskommuner hadde ikke innbetalt avdrag i henhold til betalingsplanen, mens fem fylkeskommuner hadde innbetalt sine krav.

Etter blant annet å ha forelagt saken for Regjeringsadvokaten, har Regjeringen kommet til at kravet mot fylkeskommunene ettergis. Videre legges det til grunn at staten vil tilbakebetale allerede innbetalt beløp til de fylkeskommunene dette gjelder.

Inntektsanslaget på 9,5 mill. kroner fra saldert budsjett for 2006 foreslås nå satt ned til null. Tilbakebetalingen av 17,8 mill. kroner dekkes av samlet bevilgning på kap. 1320 post 23.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.

14.6 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS

14.6.1 Post 90 (Ny) Avdrag på lån

Sammendrag

Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert ved statlige lån, og påløpte renter i byggetiden legges til lånet. Lånet utgjorde 745 mill. kroner pr. 31. desember 2005.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Det er lagt til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2006 vil være om lag 55 mill. kroner, herav 23 mill. kroner i renter og 32 mill. kroner avdrag.

Det foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.7 Kap. 5624 Renter fra Svinesundsforbindelsen AS

14.7.1 Post 80 (Ny) Renter

Sammendrag

Svinesundsforbindelsen AS skal betale renter og avdrag på det statlige lånet i 2006, jf. omtale under kap. 4322 post 90. Det foreslås en bevilgning på 23 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.8 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

14.8.1 Post 60 Særskilte tilskudd til kollektiv­transport

Komiteens medlem fra Venstre viser til Regjeringens manglende vilje til satsing på kollektivtrafikken i forbindelse med revidert budsjett. Dette medlem viser til at en styrking av fremkommelighet for kollektivtransporten gjennom belønningsordningen vil gjøre kollektive løsninger mer konkurransedyktige og attraktive i forhold til bruk av personbil i byområder. Flere norske byer opplever sterk forurensning og høy trengsel på veiene, til ulempe for innbyggere, næringsliv og miljøet. Også næringslivet i distriktene opplever trengselen i byene som et hinder for å drive effektiv virksomhet.

Dette medlem ønsker derfor å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikk med 50 mill. kroner i nye midler.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1330		Særskilte transporttiltak
	60	Særskilt tilskudd til kollektivtransport, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 200 000 000 til kr 250 000 000"

14.8.2 Post 74 (Ny) Kompensasjon for elavgift for elektrifisert skinnegående transport

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til ordningen med kompensasjon for el-avgift for elektrifisert skinnegående transport som ble innført i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Dette medlem mener at ordningen, som tidligere er besluttet avviklet i 2006, likevel bør videreføres for godstransport, og foreslår 15 mill. kroner til dette formål. Dette vil gi bedre vilkår for godstransport på jernbanen og kan bidra til å overføre mer gods fra veg til bane, med de gunstige miljøeffekter dette innebærer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1330		Særskilte transporttiltak
	74	(NY) Kompensasjon for el-avgift for elektrisifisert skinnegående transport, bevilges med	15 000 000

14.9 Kap. 1350 Jernbaneverket

14.9.1 Post 23 Drift og vedlikehold

Sammendrag

I forbindelse med at forvaltningsbedriften NSB ble omdannet til særlovsselskap den 1. desember 1996 og Jernbaneverket ble etablert, fikk Jernbaneverket ansvaret for virksomheten i den tidligere NSB banedivisjonen. En eiendom i Lillestrøm ble lagt til NSB BA som en del av innskuddskapitalen i selskapet. Ved selskaps­etableringen framkom det ikke klart hvem som skulle dekke kostnadene med opprenskning av forurenset grunn på eiendommen. NSB, som senere har dekket deler av opprenskningen etter pålegg fra Statens for­urensningstilsyn, har fremmet krav om at staten v/Jernbaneverket skal dekke alle kostnader med opprenskningen av gammel kreosot.

Det er NSB som har stått for opprenskningen av den aktuelle eiendommen som det kreves refusjon for og som senere er solgt. I perioden 1994-1998 ble det bevilget totalt 45 mill. kroner over statsbudsjettet til NSB/Jernbaneverket til opprenskningen av eiendommen. NSB har senere lagt fram et krav som dokumenterer at de samlede kostnadene beløper seg til totalt 125 mill. kroner som følge av den omfattende opprenskningen av kreosotutslipp fra NSB banedivisjonen.

På eiendommen var det forurensning fra flere kilder enn NSB banedivisjonens impregneringsverk. Kostnadene knyttet til opprenskningen fra andre forurensningskilder er ikke regnet med i kravet NSB har rettet mot staten v/Jernbaneverket. Korrigert for tidligere bevilgninger over statsbudsjettet utgjør Jernbaneverkets andel av opprenskningskostnadene 80 mill. kroner. I tillegg kommer forsinkelsesrenter beregnet fra 1999 for manglende oppgjør som er beregnet til 37 mill. kroner. Samlet krav mot staten v/Jernbaneverket utgjør derved 117 mill. kroner.

På grunn av kompleksiteten i saken og den nære tilknytningen NSB og Jernbaneverket har til Samferdselsdepartementet, har departementet innhentet ekstern juridisk bistand som grunnlag for sin beslutning om hvem som bør dekke kostnadene med kreosotopp­renskningen på eiendommen. I tillegg var det behov for en uavhengig juridisk vurdering av om det eventuelt kunne ligge føringer for løsningen av denne saken ved omdannelsen av forvaltningsbedriften NSB til NSB BA, nå AS, og Jernbaneverket. Samferdselsdepartementet har i sin vurdering lagt vekt på at tidligere NSB banedivisjonen, nå Jernbaneverket, var ansvarlig for kreosotforurensningen og at det ikke framgår av stiftelsesdokumentene for NSB BA at forpliktelser knyttet til kreosotopprenskingen av denne eiendommen ble lagt til NSB BA. Videre har Samferdselsdepartementet ut fra prinsippet om at "forurenser skal betale" kommet til at den mest korrekte løsning i dette tilfellet er at NSB får dekket alle påløpte opprenskningskostnader knyttet til Jernbaneverkets gamle impregneringsverk, med tillegg av beregnet forsinkelsesrente.

På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 117 mill. kroner til Jernbaneverket, som en refusjonsbetaling til NSB AS.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.9.2 Post 30 Investeringer i linjen

Sammendrag

Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 11,5 mill. kroner. Midlene foreslås brukt til planlegging og grunnerverv, herunder for nytt dobbeltspor Lysaker-Sandvika, ombygging av Alnabru godsterminal og dobbeltspor Fløen-Bergen st., som et ledd i å oppfylle Regjeringens mål om økt satsing på jernbanen. Dette gir en total bevilgning til planlegging og grunnerverv i 2006 på 131,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at investeringer i linjen bør foretas med vekt på strekninger hvor jernbanetilbudet representerer et samfunnsøkonomisk lønnsomt alternativ til andre transportmidler. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 1320 post 31 Rassikring, og viser til at de samme forhold er gjeldende for reisende med tog som langs vei. Disse medlemmer vil derfor styrke rassikringen ved utsatte jernbanestrekninger.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 10 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 21 500 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	21 500 000
		fra kr 1 477 000 000 til kr 1 498 500 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at tiltak til tunnel- og rassikring og tiltak for å forebygge ulykker på planoverganger, bør gis høy prioritet for å bedre sikkerheten i jernbanetrafikken. Det foreslås derfor å sette av 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag til gjennomføring av sikkerhetstiltak, herunder sikring og sanering av planoverganger. Økt satsing på rassikring og sikring av planoverganger vil, i tillegg til økt sikkerhet, også kunne gi muligheter for økt hastighet og dermed redusert reisetid.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	36 500 000
		fra kr 1 477 000 000 til kr 1 513 500 000"

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Regjeringen ikke prioriterer jernbane i forbindelse med revidert budsjett. Dette medlem vil prioritere økt kapasitet på jernbanen, punktlighet og sikkerhet med mål om å styrke jernbanens konkurransekraft. Regjeringen bevilget i revidert budsjett fattige 11,5 mill. kroner på hele tre ulike prosjekter. Dette medlem mener jernbanen bør prioriteres opp for å stimulere til miljøvennlig transport og for å opprettholde et godt transporttilbud over hele landet.

Dette medlem vil derfor bevilge følgende utover Regjeringens forslag:

• – 49 mill. kroner til anleggsarbeider på Lysaker for å sikre fremdriften i forbindelse med utbedring av stasjonen og dobbeltsporet Sandvika-Lysaker.

• – 17,5 mill. kroner til tunnelsikring, planoverganger og rassikring på Nordlandsbanen, Sørlandsbanen og Bergensbanen.

• – Jernbaneverket kompenseres med 8,5 mill. kroner for uforutsette utgifter ifm. uværet på Vestlandet og i Trøndelag.

Dette medlem mener det fremover blir viktig å prioritere investeringer i dobbeltspor i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 for å sikre punktlighet og et godt jernbanetilbud i områder hvor kapasiteten er presset. I den forbindelse ønsker dette medlem å peke på at det er behov for tilstrekkelige midler til bygging av dobbelspor på strekningene Sandvika-Lysaker, Sandnes-Stavanger og Oslo-Ski.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	86 500 000
		fra kr 1 477 000 000 til kr 1 563 500 000"

14.10 Kap. 4350 Jernbaneverket

14.10.1 Post 1 Kjørevegsavgift

Sammendrag

I saldert budsjett 2006 er det budsjettert med en inntekt fra kjørevegsavgiften på 33,5 mill. kroner. Regjeringen Bondevik II foreslo i forslaget til statsbudsjett for 2006 å fjerne kjørevegsavgiften for ordinær vognlasttrafikk lavere enn 22,5 tonn aksellast. På den måten vil ordinær vognlasttrafikk få samme rammevilkår som kombinert godstrafikk med jernbane. Forslaget ble imidlertid fremmet uten at inntektskravet ble redusert, slik at det ikke er samsvar mellom inntektskravet i saldert budsjett for 2006 og potensialet for inntekter.

Av hensyn til kravet om realistisk budsjettering foreslås inntektskravet redusert med 13,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.11 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

14.11.1 Post 82 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett for 2006 er det budsjettert med 116 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, basert på et anslått årsresultat i 2005 på 155 mill. kroner etter skatt. Endelig årsresultat for NSB konsernet i 2005 er på 328 mill. kroner etter skatt. Med en uendret utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 246 mill. kroner i 2006.

Utbytte fra NSB foreslås økt med 130 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.12 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

14.12.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett for 2006 er det budsjettert med et utbytte på 216 mill. kroner fra Posten Norge AS, basert på et anslått årsresultat i 2005 på 720 mill. kroner etter skatt. I Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det imidlertid pekt på at flere forhold vil kunne påvirke grunnlaget for å betale utbytte i 2006.

Posten har nå vist til at det basert på foreløpig regnskap ikke er grunnlag for utbytte fra Posten Norge AS for regnskapsåret 2005. Utbyttegrunnlaget for Posten er begrenset av fri egenkapital iht. aksjelovens bestemmelser. Egenkapitalen og utbyttegrunnlaget er redusert i 2005 som følge av nullstilling av ikke-balanseført pensjonsforpliktelse. Beslutningen om uttreden av Statens Pensjonskasse innebærer også at det oppstår en netto utsatt skattefordel i balansen som reduserer fri egenkapital, jf. aksjelovens § 8-1. Selskapet vil som følge av dette ha negativ fri egenkapital ved utløpet av 2005. Nivået avhenger blant annet av endelig skatteberegning for 2005.

Det foreslås på denne bakgrunn at det ikke tas ut utbytte fra Posten Norge i 2006. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 216 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.13 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

14.13.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2006 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 40 mill. kroner, basert på et anslått årsresultat i 2005 på 100 mill. kroner.

Endelig årsresultat i morselskapet i 2005 er 65,9 mill. kroner. Med en uendret utbyttepolitikk gir dette et utbytte på 26,4 mill. kroner.

Utbytte fra Avinor foreslås redusert med 13,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.14 Kap. 5623 Aksjer i BaneService AS

14.14.1 Post 85 (Ny) Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett for 2006 er det ikke budsjettert med utbytte fra BaneService AS, da det ikke var forventet at selskapet kunne oppnå overskudd det første driftsåret etter utskillingen fra Jernbaneverket. Selskapet har i sitt første driftsår hatt et årsresultat før skatt på 4,6 mill. kroner. Basert på en utbyttepolitikk om at utbytte skal beregnes som statens innlånsrente multiplisert med egenkapitalen (markedsverdi), begrenset oppad til 75 prosent av årsresultatet etter skatt, gir dette et utbytte på 3,5 mill. kroner i 2006.

Utbytte fra BaneService foreslås budsjettert med 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.15 Andre saker

14.15.1 Persontogtilbudet Vøgne - Ramme­overføring til Buskerud fylke via Kommunal- og regionaldepartementet

Sammendrag

I Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble det vist til at staten avsluttet sitt kjøp av regiontoget Vøgne mellom Oslo og Geilo fra og med juni 2005, og at ansvaret for den lokale kollektivtrafikken som ble dekket av Vøgne ble overført til Buskerud fylkeskommune. Som kompensasjon til fylkeskommunen ble det for 2. halvår 2005 bevilget 1,75 mill. kroner. I saldert budsjett 2006 er det bevilget 3,5 mill. kroner som en årlig kompensasjon over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 572 post 60.

Buskerud fylkeskommune har inngått avtale med Hallingdalen Billag om to daglige bussavganger mellom Geilo og Oslo. Fylkeskommunen arbeider med å få etablert et nytt togtilbud på strekningen og har i den forbindelse søkt Samferdselsdepartementet om et ekstra tilskudd på 0,5 mill. kroner i 2006 og 1 mill. kroner for hvert av årene 2007, 2008 og 2009. Departementet har gitt tilsagn om slik støtte.

Det vises for øvrig til omtale under Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

14.15.2 Kompensasjon for portoutgifter - Ramme­overføring til Kultur- og kirkedepartementet

Sammendrag

Posten Norge er gjennom sin konsesjon pålagt å tilby distribusjon av aviser og blader til kostnadsbaserte priser. Tidligere ble disse tjenestene priset etter redaksjonelt innhold. Posten Norge ble i 2003 pålagt av Samferdselsdepartementet å legge om fra innholdsbasert til kostnadsbasert prising, med en overgangsordning fram til 2006. Omleggingen er nå gjennomført og har gitt en gjennomsnittlig portoøkning på 9,5 prosent.

Regjeringen foreslår at det etableres en ny tilskuddsordning innenfor pressestøtteordningene som skal kompensere for deler av portoøkningen. Ordningen skal rettes mot aviser som allerede mottar pressestøtte, og som er hardest rammet av prisomleggingen.

Det foreslås bevilget 14,3 mill. kroner i 2006 til den nye tilskuddsordningen under Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Av dette beløpet dekkes 9,1 mill. kroner ved overføring fra Samferdselsdepartementets budsjett.

Det vises for øvrig til omtale under Kultur- og kirkedepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette til orientering.

14.15.3 Endring i merinntektsfullmakt

Sammendrag

I saldert budsjett 2006 ble det under vegformål gjort vedtak om at bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., og post 30 Riksveginvesteringer, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter på kap. 4320 Statens vegvesen post 1 Salgsinntekter m.m. og post 2 Diverse gebyrer. Merinntektsfullmakten foreslås nå også å omfatte ny post 3, jf. omtale under kap. 4320 post 1. Samtidig foreslås det å utvide merinntektsfullmakten til også å omfatte post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester. Forslaget følger av at merinntektsfullmakten bør knyttes til de postene som opprinnelig har båret kostnadene. For post 72 gjelder det inntekter knyttet til blant annet bedrifter som kjøper enkeltseilinger til for eksempel fisketransport. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II.5 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

14.16 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

14.16.1 Vedlikehold på fylkesveinettet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til stort og økende etterslep når det gjelder vedlikehold, ikke bare av riksveinettet, men også når det gjelder fylkesveinettet. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:43 (2005-2006) fra Fremskrittspartiet som har vært behandlet i transport- og kommunikasjonskomiteen i mai 2006. Forslaget inneholder en tiltakspakke for å dekke inn 10 mrd. kroner av etterslepet i vedlikehold på fylkesveinettet, fordelt over 5 år og basert på 1/3 statlig tilskott, 1/3 rente- og avdragsfrie statlige lån og 1/3 innsats fra fylkene selv. Disse medlemmer konstaterer at forslaget ikke får tilslutning fra regjeringspartiene.

14.16.2 Trafikkvekst

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at avvikene mellom faktisk økning i veitrafikken og prognosene for slik trafikkøkning fortsatt er stor og økende. Disse medlemmer understreker at når trafikkprognosene er for lave, vil kostnadene til drift og vedlikehold bli høyere enn forutsatt. For lave trafikkprognoser kan også føre til at feil prosjekter og tiltak prioriteres. Disse medlemmer peker videre på at beregnet nytte av tiltak vil kunne bli undervurdert dersom trafikkprognosene er for lave fordi høyere trafikkvekst enn forutsatt vil gi flere kapasitetsproblemer, flere trafikkulykker og større miljø­ulemper enn beskrevet i dette dokumentet.

Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig at Regjeringen sørger for at eksisterende NTP 2006-2015 oppdateres mht. trafikkvekst, særlig for planlagt utbygging av stam- og riksveikorridorer og prosjekter på disse. Også for enkeltprosjekter som er under planlegging og oppstart mener disse medlemmer at kapasiteten må vurderes oppjustert i forhold til faktisk trafikk og dokumentert trafikkvekst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med egen sak om trafikktall og bruk av korrekte trafikkprognoser for oppdatering av gjeldende NTP."

14.16.3 Rv 808 Hemnesberget

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til pågående arbeid med utbedring av rv 808 over Hemnesøya. Disse medlemmer har merket seg at pågående prosjekt ikke omfatter siste del av veien helt frem til ferjekaien på Hemnesberget, men at kostnadene for pågående prosjekt fra Finneidfjord til Åsen blir rimeligere enn budsjettert. Disse medlemmer forutsetter derfor at redusert anleggskostnad brukes til fullføring av veiutbedring helt frem til ferjekaien og som del av pågående anleggsarbeid.

14.16.4 Rv 118 Sarpsbruprosjektet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at nåværende rv 118 gjennom Sarpsborg fortsatt har en trafikkmengde som ifølge veinormalkravene forutsetter firefeltsvei. Disse medlemmer understreker at det både på grunn av stor trafikkmengde og alder/tilstand på nåværende bru haster med å få på plass ny bru. Disse medlemmer peker på at mye av den store trafikken som fortsatt bruker denne forbindelsen, er gjennomgangstrafikk og tungtrafikk tilknyttet E6, og at forbedring av dette krysningspunktet over Glomma bør ansees som et statlig ansvar. Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 legge frem avklarte planer for bygging av ny bru som forutsettes samordnet med Jernbaneverket.

14.16.5 Ulykkesutviklingen E18

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man har en rekke strekninger langs E18 hvor man i de senere årene har hatt flere svært alvorlige ulykker. Her kan man med små, men svært effektive trafikksikkerhetstiltak bidra til bedre flyt i trafikken, samtidig som man også vil bidra til at antallet ulykker også vil bli redusert. Disse medlemmer vil at denne strekningen skal prioriteres i 2006.

14.16.6 Rv 36 Tilbakeføre gang- og sykkelveimidler som er inndratt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at etter at rv 36 ble oppgradert til stamveg, valgte Statens vegvesen å trekke tilbake midler som var avsatt til å etablere gang/sykkelvei mellom Bø sentrum og Åsgrav Camping. Disse medlemmer vil peke på at strekningen er svært trafikkbelastet og at det også drives turistvirksomhet. Disse medlemmer ønsker derfor at denne strekningen blir prioritert og påbegynt i 2006.

14.16.7 Rv65 Fannrem-Svorkmo, gang- og sykkelveiprioritering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at gang- og sykkelvei på parsell Forve Bru til Torshus i denne strekningen lå inne på Statens vegvesens prioriteringslister som nr. 9 på planen for 2002-2005, men er nå tatt helt ut av planen for 2006-2009. Forholdene på strekningen understreker behovet for å øke innsatsen til gang- og sykkelveier for perioden 2006-2009.

14.16.8 Styring av flytrafikken

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på den betydelige veksten i flytrafikken i Norge de siste årene og de betydelige problemene som det i samme periode har vært med regularitet og punktlighet. Disse medlemmer understreker det ansvar det statlige selskapet Avinor har som eier av de fleste flyplasser i Norge, og som ansvarlig for styring av flytrafikken i det norske luftrommet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen aktivt arbeider for å styrke regularitet og punktlighet i norsk luftfart samtidig som sikkerheten ivaretas på en betryggende måte. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen ut­øver aktiv eierstyring av Avinor for å forsikre seg om at de omstillingsplaner som bedriftens styre har vedtatt, ikke medfører problemer for gjennomføring av lufttrafikken verken på kort sikt (sommeren 2006) eller på lengre sikt. Disse medlemmer understreker at slik aktiv eierstyring særlig må omfatte tiltak som kan skaffe tilstrekkelig flygelederkapasitet både på kort og lang sikt.

14.16.9 Flygelederkapasitet og -utdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mangelen på flygeledere nå er prekær, og det antydes en manko på 100-150 flygeledere. Disse medlemmer viser til at flygelederskolen i Malmø knapt kan gjøre mer enn å holde antall flygeledere konstant, dersom man tar hensyn til avgang samt flygeledere som flytter til andre land. Det er i dag kun 10 norske studenter ved skolen. Disse medlemmer har registrert at Regjeringen er i ferd med å utarbeide tiltak for i større grad å kunne rekruttere flygeledere fra andre land, og støtter dette. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at i 2000 inngikk UND Aerospace Foundation og Avinor (luftfartsverket) en avtale om utdanning av flygeledere ved UND. Fra 1945 og til 2000 hadde dette foregått i Oxford, England, og uten at det noen gang hadde vært inngått en skriftlig kontrakt om det. I løpet av tre år ble 84 flygeledere utdannet ved UND, fordelt på 5 klasser, hver på 18 måneder.

Disse medlemmer viser til at 86 pst. av studentene som startet utdanningen ved UND, fullførte. Dette er vesentlig høyere enn da Norge utdannet flygeledere i Oxford, og også betydelig bedre enn hva US Air Force (33 pst.) og FAA (60 pst.) oppnår av resultater. Kvalitetsmessig mener disse medlemmer å kunne si at UND er helt i topp, også på verdensbasis.

Disse medlemmer viser til at kontrakten mellom UND og Avinor var på 1,1 mill. US dollar pr. år, og var i utgangspunktet en treårskontrakt, med mulighet til forlengelse. Avinor skrev under på en kontrakt om ett ekstra år, men brøt denne avtalen før den ble iverksatt. På tross av dette lot UND Avinor motta "training credits" til bruk for ev. senere avtaler. Noe av dette har blitt brukt i forbindelse med Avinors Airport Management trening, men noe er fremdeles intakt.

Disse medlemmer viser til at UND har nødvendig kapasitet og ekspertise til raskt å igangsette utdanning av nye flygeledere i vesentlig større skala enn det Malmø synes å ha. I denne sammenheng er det viktig å vise til at Avinors manglende forlengelse av avtalen med UND skyldes opprettelse av utdanningssenteret i Malmø, og ikke negative erfaringer med UND. Den manglende forlengelsen hadde også sammenheng med Avinors tro på at Norge hadde nok, ev. for mange, flygeledere.

På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Regjeringen som generalforsamling bør kunne vurdere hvorvidt man skal ta opp igjen samarbeidet med UND. Dette for å sikre norsk luftfarts behov for flygeledere i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen starte forhandlinger med UND om en hensiktsmessig avtale for utdannelse av norske flygeledere."

14.16.10 Sikkerhetssoner ved Trondheim lufthavn Værnes og masse fra jernbanetunnel gjennom Gjevingåsen

I forbindelse med at Trondheim lufthavn Værnes har behov for å fylle ut området rundt rullebanen med store mengder masse for å imøtekomme varslede sikkerhetskrav, har komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merket seg at Jernbaneverket ved gjennomføring av tunnel gjennom Gjevingåsen like ved vil ta ut masse tilsvarende lufthavnens behov. Disse medlemmer viser til de omfattende synergier det kan gi å samkjøre disse to prosjekter i tid, tilsvarende de store negative ringvirkninger og kostnader det medfører om lufthavnen skal hente massene andre steder. Disse medlemmer har merket seg at planlagt oppstart for tunnel gjennom Gjevingåsen ligger etter 2010, og foreslår derfor at Regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 bes fremskynde dette prosjektet slik at samordning kan skje.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen koordinere utvidelsen av sikkerhetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes med Jernbaneverkets gjennomføring av Gjevingtunnelen, og komme tilbake til dette ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2007."

14.16.11 Bredbåndsfond for kommunene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et bredbåndsfond kan gi positive langsiktige virkninger for norsk næringslivs produktivitet. Bredbåndsfondet bør ha som formål å gi støtte til kommuner som ønsker å satse på bredbåndsutbygging for sine innbyggere, i områder hvor markedet ikke finner det mulig å bygge ut på vanlige markedsmessige betingelser. Disse medlemmer legger til grunn at den teknologiske utviklingen har gjort større deler av landet interessant å bygge ut for kommersielle aktører, og at behovet for et bredbåndsfond for kommunene derved kan være tilsvarende endret. Det er disse medlemmers vurdering at satsing på fremtidsrettet digital infrastruktur vil sikre norsk sysselsetting og næringslivets konkurranseevne, og at en godt utbygd digital infrastruktur vil hjelpe offentlige virksomheter med å gi innbyggerne et godt tilbud. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen om å vurdere hvorvidt opprettelse av et bredbåndsfond er påkrevd for å sikre dekningen over hele landet.

14.16.12 Jernbaneverkets rutiner og organisering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Jernbaneverket har funnet grunn til å analysere forhold tilknyttet sitt kjøp av signalanlegg. Disse medlemmer viser til at opplysningene kan reise spørsmål knyttet til rutiner og prosedyrer for innkjøp, og at den interne granskingen ikke har omfattet alle eksterne transaksjoner i saken. Disse medlemmer ser behov for at Regjeringen initierer en ekstern uavhengig gransking av alle forhold knyttet til inngåelse, innhold og medvirkning til avtalen om signalanleggene. Det er likeledes disse medlemmers oppfatning at Jernbaneverket i sin nåværende form fremstår som en monopolist, med en meget omfattende virksomhet og dertil hørende innkjøpsbehov. Disse medlemmer vil vise til at det ikke er ukjent at slike organisatoriske forhold i seg selv kan legge til rette for suboptimale vurderinger, inhabilitet og sågar korrupsjon; eller mistanker om dette. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til behovet for å vurdere den totale organiseringen av Jernbaneverket, herunder en oppsplitting og en vurdering av om enkelte oppgaver bør utføres av andre.

14.16.13 Godstransport på bane

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den svært positive utvikling i den siste tid når det gjelder økt godstransport på jernbane. Det er viktig at denne miljøvennlige formen for transport stimuleres videre og at Regjeringen tar på alvor de signalene som nå kommer om at en ytterligere økning i veksten av godstransport på jernbane er avhengig av at flere jernbanevogner stilles til disposisjon.

Disse medlemmer understreker samtidig det store potensialet som finnes i å få mer gods- og persontransport over fra vei til sjø langs kysten. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader om Stad Skipstunnel som vil være et viktig virkemiddel for å sikre transporten på en av de mest utsatte strekningene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan som sikrer at den positive utviklingen med økt godstransport på bane kan fortsette, bl.a. ved kjøp av flere vogner og forslag til tiltak som kan få mer gods over fra vei- til sjøtransport."

14.16.14 Stad skipstunnel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II hvor det fremgår at Regjeringen vil legge fram en realisering av Stad skipstunnel for Stortinget i 2006. Disse medlemmer mener at en skipstunnel gjennom Stad vil ha positive virkninger ut fra en sikkerhetsmessig og regional synsvinkel og viser videre til at Kystverket er bedt om en oppdatert kostnadsanalyse, vurdering av inntektspotensialet og en vurdering av organisasjonsform for Stad Skipstunnel.

Disse medlemmer har registrert at det er uenighet blant dagens regjeringspartier i synet på Stad skipstunnel og understreker viktigheten av at intern uenighet i Regjeringen ikke må stoppe den framdriften for prosjektet som regjeringen Bondevik II la opp til.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for å ferdigstille prosjekteringen av Stad Skipstunnel slik at bygging av denne kan gjennomføres så raskt som mulig i neste NTP-periode."

15. Miljøverndepartementet

15.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)

15.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Strategic Approach to International Chemicals Management (SAICM) ble vedtatt på den internasjonale kjemikaliekonferansen (International Conference on Chemicals Management (ICCM)) i Dubai den 6. februar 2006. Den globale avtalen består av Dubai-erklæringen om internasjonal kjemikalieforvaltning, en overordnet kjemikaliestrategi og en konkret handlingsplan med 273 tiltak. Et sekretariat skal ledes av FNs miljøfond (UNEP) og WHO i felleskap. Arbeidet har høyeste prioritet i Regjeringens arbeid mot helse- og miljøfarlige kjemikalier, og Norge har vært en svært aktiv pådriver for å etablere denne avtalen. Avtalen utgjør et politisk forpliktende rammeverk for aktiviteter for å styrke kontroll med farlige kjemikalier internasjonalt. Det er en høy prioritet for Norge at sekretariatet på varig basis får tilstrekkelige ressurser til å drive et effektivt arbeid.

Det foreslås å redusere bevilgningen under denne posten med 250 000 kroner mot å øke bevilgningen under kap. 1400 post 71 Internasjonale organisasjoner for å finansiere deler av den globale kjemikaliestrategien (SAICM).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.1.2 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Sammendrag

Posten foreslås økt med 250 000 kroner for å finansiere deler av den globale kjemikaliestrategien (SAICM). Inndekningen skjer gjennom en tilsvarende reduksjon på kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.2 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljø­overvåkning

15.2.1 Post 21 Miljøovervåkning og miljødata

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Sørværet Naturreservat ble opprettet i 1991. Opprettingen av naturreservatet var en kontroversiell sak både lokalt i Værlandet og i Askvoll kommune. Dette medlem viser til at det planlagte informasjonssenteret gjennom kombinasjon av lokalt eierskap, kommersiell drift og en offentlig finansiert utstilling, ønsker å legge til rette for bærekraftig reiselivsutvikling med utgangspunkt i lokale verneverdier. Dette medlem mener at det er viktig å styrke legitimiteten til sjøfuglvernet i området gjennom utvikling av reiselivsaktivitet basert på lokale verneverdier. Dette medlem bevilger på bakgrunn av dette 0,5 mill. kroner i oppstartsmidler til informasjonssenteret.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
	21	Miljøovervåkning og miljødata, forhøyes med	500 000
		fra kr 98 752 000 til kr 99 252 000"

15.2.2 Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningstasjonene

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke viktigheten av norsk forskning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund er unikt i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle luftforurensning. Forskningen her har i den senere tid ligget på et kapasitetsminimum. Dette medlem vil derfor foreslå å styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet med 0,5 mill. kroner, med sikte på å øke antall norske forskerdøgn i Ny-Ålesund.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, forhøyes med	500 000
		fra kr 15 151 000 til kr 15 651 000"

15.3 Kap. 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)

15.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget har vedtatt lov av 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven). § 49, 6. ledd lyder:

"Den som ved ikrafttredelsen av kapittel 2 er ansatt i Statskog SF med arbeidssted i Finnmark og som er knyttet til Statskog SFs fjelltjeneste, anses fra ikrafttredelsestidspunktet som ansatt i Statens naturoppsyn. For øvrig gjelder fjerde ledd tilsvarende."

Direktoratet for naturforvaltning/ Statens naturoppsyn har fått i oppdrag å forberede overføring og innpassing av Statskogs Fjelltjeneste i Finnmark til Statens naturoppsyn (SNO), slik at Statens naturoppsyn er operativt i Finnmark fra ikrafttredelse av loven. Av praktiske grunner forutsettes overføringen av Fjelltjenesten å skje 1. juni 2006.

Posten foreslås styrket med 8,25 mill. kroner i forbindelse med at Fjelltjenesten i Finnmark overføres til Statens naturoppsyn. Midlene skal dekke SNOs økte lønns- og driftsutgifter samt nødvendig supplement av materiell.

Posten foreslås videre økt med 1,5 mill. kroner til etablering og drift av to kompetansesentre for villrein, jf. nærmere omtale under kap. 1427, (ny) post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 9,75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.3.2 Post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder, kan overføres

Sammendrag

I forbindelse med eiendommen Schiøtts vei 8 (gnr. 2 bnr. 135 og 330) i Oslo kommune på Huk, foreslås det at Regjeringen får fullmakt til å fradele og selge en del av eiendommen, jf. forslag til romertallsvedtak. Stranddelen av eiendommen vil bli opparbeidet som friområde. Salget vil omfatte bygningen og hageanlegget. Inntektene fra salget er planlagt benyttet til opparbeiding av friluftsområder primært på Bygdøy.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XI under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen velger å selge mye av Huk-eiendommen kort tid etter at den ble kjøpt. Disse medlemmer mener det er fornuftig, og at skattebetalerne på den måten kan få tilbake en del av pengene som Regjeringen brukte i et PR-jippo for å skaffe seg omdømme som handlekraftig. Disse medlemmer har merket seg at Lillesands ordfører Arne Thomassen vil at staten skal bruke penger på å kjøpe opp strandeiendommer i Lillesand. Disse medlemmer imøteser at Regjeringen fører en konsekvent linje i slike spørsmål, og sikrer likebehandling av kommuner over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sine forslag og merknader under kap. 1427 post 30.

15.4 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)

15.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten foreslås økt med i alt 10,3 mill. kroner. Av dette skal 8 mill. kroner nyttes til å opprettholde fremdriften i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Den nye og mer miljøvennlige aluminiumsmetoden for bekjempelse av Gyrodactylus salaris har gitt gode resultater. Lærdalselva, hvor behandlingen avsluttes våren 2006, er det første vassdraget hvor denne nye metoden blir prøvd ut i full skala. Aluminiumsmetoden har her vist seg å bli mer kostnadskrevende enn opprinnelig anslått. Dette, sammen med fjorårets reinfeksjon i Steinkjervassdraget har ført til at fremdriften i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris har blitt forsinket i forhold til planene.

I inneværende år skal Lærdalsvassdraget ferdigbehandles med aluminiumsmetoden. I tillegg er det viktig å få gjennomført en fullskalabehandling i Steinkjervassdraget for å unngå at parasitten sprer seg til andre viktige laksevassdrag rundt Trondheimsfjorden. Utstyret for behandling som nå er plassert i Lærdal skal flyttes til Steinkjervassdraget når behandlingen i Lærdal er ferdig. Fullskala aluminiumsbehandling i Steinkjervassdraget er imidlertid avhengig av at utstyret blir supplert.

Vefsnavassdragets naturverdier danner grunnlag for naturopplevelse, rekreasjon og turisme i regionen, og utryddelse av Gyrodactylus salaris vil styrke disse naturverdiene. Arbeidet med å bekjempe parasitten er derfor høyt prioritert. Det planlegges med sikte på igangsetting av behandling i Vefsna i 2007. I og med at utgiftene forbundet med aluminiumsmetoden blir høyere enn tidligere beregnet, og det er påløpt uforutsette kostnader ved behandling av Steinkjervassdraget, vil det være nødvendig å øke bevilgningene til bekjempelse av Gyrodactylus salaris i 2006 dersom fremdriften i Vefsna skal opprettholdes slik stortingsflertallet har forutsatt.

Vinterstormen Narve førte til ekstremflommer i flere vassdrag i store deler av Nord-Trøndelag, samt i vassdrag på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag. Flommene har utsatt flere viktige laksevassdrag for betydelig skade. I tillegg til forhøyet naturlig dødelighet på laks og sjøaure, har ulike fysiske installasjoner blitt skadet. Dette gjelder fiskesperrer i Gyrodactylus-infiserte vassdrag og fisketrapper i vassdrag der trappebygging er viktige bestandsstyrkende tiltak.

Det er påført betydelige skader på fiskesperrene i Figga, Steinkjervassdraget og i Lundselva i Beitstadfjorden, slik at oppvandrende laks og sjøaure nå kan passere sperrestedet og dermed spre Gyrodactylus salaris til områdene over fiskesperra. For å unngå spredning er det nødvendig med utbedringsarbeider i vår. Posten foreslås økt med 1,3 mill. kroner til utbedring av skadede fiskesperrer og fisketrapper.

Videre foreslås posten økt med 1 mill. kroner for å dekke økte utgifter i rovviltnemndene i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner for rovvilt i alle regioner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.4.2 Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder

Sammendrag

Posten foreslås økt med 2 mill. kroner. Midlene skal nyttes til å bistå kommuner ved kjøp av forsvarseiendommer som går ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt bør holdes i offentlig eie for tilrettelegging for friluftsliv.

I 2005 utarbeidet Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og Statskog SF en liste over eiendommer som skulle ut av Forsvarets bruk, men som fortsatt burde beholdes i offentlig eie for å kunne brukes og tilrettelegges for allment friluftsliv. I St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, bevilget Stortinget 24,6 mill. kroner til overtakelse av disse eiendommene i forbindelse med RNB 2005.

I 2006 er det gjennomført en tilsvarende prosess for 26 nye eiendommer. 14 av disse er vurdert å ha slik verdi at de fortsatt bør bli i statlig eie ved Direktoratet for naturforvaltning, mens 12 eiendommer foreslås overtatt av kommuner eller annen offentlig eier med tilskudd fra staten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at pengene fra salget av Schiøttsvei 8 i Oslo må brukes til å kjøpe nye friluftsareal og strandsoner som kommer flere innbyggere i Norge til gode. Det blir feil prioritering å bruke salgssummen til å ruste opp den stranden Regjeringen allerede har brukt store summer på å kjøpe (jf. kap. 4426 post 30).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bruke pengene fra salget av Schiøttsvei 8 i Oslo til å kjøpe nye friluftsareal og strandsoner."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen kan få kjøpt strandtomten Kibbevika i Tvedestrand for 210 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kjøpe strandtomten Kibbevika i Tvedestrand."

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, forhøyes med	2 210 000
		fra kr 34 405 000 til kr 36 615 000"

15.4.3 Post 49 (Ny) Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås bevilget 3,8 mill. kroner til kjøp av forsvarseiendommer som skal forbli i statlig eie ved Direktoratet for naturforvaltning, jf. omtale under kap. 1427 post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.4.4 Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås økt med 18 mill. kroner. Dette innebærer at det stilles 88. mill. kroner til disposisjon for dette tiltaket i 2006. Økningen gjør det mulig å videreføre alle nasjonale og lokale kalkingsprosjekter i 2006.

Kalking er et viktig virkemiddel for å opprettholde mangfoldet av arter i områder som er rammet av forsuring, og en forutsetning for å bevare de ville laksebestandene i forsuringsrammede laksevassdrag. 11 mill. kroner skal nyttes til å opprettholde alle de nasjonale kalkingsprosjektene, inkludert Nidelva (Arendalsvassdraget). 7 mill. kroner skal gå til å opprettholde aktiviteten i lokale kalkingsprosjekter i regi av frivillige organisasjoner i 2006. I disse prosjektene står bevaring av bl.a. bestander av ørret og innlandsfisk sentralt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at Regjeringen reverserer deler av kuttet i kalkingsbevilgningene, og dermed følger opp signalene fra en rekke naturverngrupper. Disse medlemmer forventer at Regjeringen viderefører denne satsingen på neste års budsjett.

15.4.5 Post 72 Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

Sammendrag

Posten foreslås økt med 4 mill. kroner for å kompensere for tapt produksjonspremie i reindriften ved tap grunnet rovvilt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.4.6 Post 76 (Ny) Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner til etablering og drift av to informasjons- og kompetansesentre for villrein, hvorav 4,5 mill. kroner foreslås avsatt under denne posten. Øvrige midler avsettes under kap. 1426 post 1 Driftsutgifter.

Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Dette innebærer et særskilt norsk ansvar for villreinen, som i dag forvaltes i 23 større og mindre fjellområder i Sør-Norge. Villreinen er også en viktig del av vår kulturarv. Villreinområdene er sterkt påvirket av ulike arealinngrep, og det er knyttet store utfordringer til utbyggingsaktivitet i randområdene og ferdsel inn i villreinområdene. Gjennom prosjektet "Villrein og Samfunn", som ble avsluttet i 2005, har en bredt sammensatt rådgivningsgruppe fra forskning, forvaltning og berørte brukerinteresser lagt fram tilrådninger om behovet for en helhetlig forvaltning av både villreinbestandene og villreinfjellene dersom de skal sikres for framtida. Tilrådningene er fulgt opp i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Med bakgrunn i merknader fra Energi- og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 228 (2004-2005) og Budsjett-innst. nr. 9 (2005-2006), foreslår Miljøverndepartementet en bevilgning på 4,5 mill. kroner under kap. 1427 (ny) post 76 til etablering og drift av to informasjons- og kompetansesentre for villrein. Det vurderes som viktig for videre framdrift at sentrene kan etableres formelt i løpet av 2006.

Det bør ved hvert av de to villreinsentrene etableres en informasjonstjeneste om villrein i regi av SNO. Til å drive informasjonstjenesten er det behov for to naturveiledere fra SNO til hvert av de to informasjons- og kompetansesentrene. Miljøverndepartementet foreslår derfor også en bevilgning på 1,5 mill. kroner til lønn for til sammen fire naturveiledere ved to villreinsentre, jf. forslag på kap. 1426 post 1.

På helårsbasis er det estimert en årlig kostnad for den løpende driften av hvert kompetansesenter på 3 mill. kroner under kap. 1427 post 76. I tillegg kommer kostnader på 3 mill. kroner under kap. 1426 post 1 knyttet til lønn for to naturveiledere fra SNO ved hvert av de to sentrene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen følger opp merknader fra energi- og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 228 (2004-2005). Dette medlem støtter forslaget om en bevilgning på 6 mill. kroner til etablering og drift av to informasjons- og kompetansesentre for villrein. Norge er det eneste landet i Europa med intakte høgfjellsøkosystem med bestander av villrein. Villrein er Norges ansvarsart, noe som gir oss et spesielt ansvar for en helhetlig forvaltning. Opprettelsen av kompetansesentre for villrein er et viktig tiltak i så måte.

15.5 Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)

15.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Posten foreslås økt med 1,5 mill. kroner til restaurering og bevaring av gamle foto og eldre arkivalia. Riksantikvarens arkiv inneholder store mengder foto og eldre arkivalia. Dette materialet skriver seg helt tilbake til 1880-tallet og er av nasjonal verdi. Det er behov for å registrere, skanne og restaurere materialet for å kunne bevare dette for ettertiden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.5.2 Post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er skuffet over Regjeringens manglende satsing på kulturminner og at svært få midler bevilges til å dekke etterslepet av vedlikehold og forbedring av kirkebygg som i dag forfaller. Disse medlemmer vil trappe opp den særskilte satsingen på nasjonalt viktige og prioriterte kulturminner, som istandsetting av stavkirker og verdifull kunst i disse. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i tilskuddet til Riksantikvaren med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 145 030 000 til kr 150 030 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at arbeidet med å sikre og sette i stand et representativt utvalg kulturminner langs kysten bør være en høyt prioritert oppgave.

Etter disse medlemmers syn bør kystkulturen prioriteres sterkere og på en måte som gjenspeiler dens store betydning for vårt land.

Disse medlemmer viser til at det gjøres en stor innsats for å bevare våre flytende kulturminner gjennom frivillig innsats. Det er i denne sammenheng viktig å øke tilskuddene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart nivå.

15.6 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

15.6.1 Post 39 Oppryddingstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å styrke arbeidet med å bedre vannkvaliteten i flere vassdrag og rydde opp i forurenset sjøbunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II satte i gang et omfattende arbeid med å fjerne forurensende sedimenter i sjøbunnen. Disse medlemmer er særlig bekymret for vannkvaliteten i Vannsjø. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til Statens forurensningstilsyn med 1 mill. kroner som skal brukes til rensing av Vannsjø.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 93 080 000 til kr 94 080 000"

15.6.2 Post 76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ved utarbeiding av St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Miljøverndepartementet ble utbetalingene til refusjonsordningen for HFK/PFK estimert til 9 mill. kroner. Nye estimater for innlevering og påfølgende refusjon medfører at posten bør reduseres med 4 mill. kroner. Reduksjonen er basert på bransjens eget estimat og erfaringer fra 2005 som tilsier en utbetaling i 2006 på 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag om HFK/PFK under kap. 17.

15.7 Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond (jf. kap. 4472)

15.7.1 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 1

Sammendrag

Svalbards miljøvernfond skal hovedsakelig bestå av et gebyr for tilreisende til Svalbard. I tillegg kommer midler krevd inn gjennom et gebyr for kort og for felling i samband med høsting, gebyr for teoretisk eksamen i samband med jegerprøve, verdien av flora og fauna som er håndtert i strid med Svalbardmiljøloven, miljøerstatning fastsatt av Sysselmannen og tvangsmulkt. Regjeringen har ikke ferdigbehandlet ordningen med gebyr for tilreisende til Svalbard, men tar sikte på at ordningen vil tre i kraft fra 1. januar 2007. Posten foreslås derfor redusert med 5,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.8 Kap. 4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)

15.8.1 Post 2 (Ny) Oppdragsinntekter

Sammendrag

Det foreslås en inntektsbevilgning på 1,75 mill. kroner under ny post som følge av at Fjelltjenesten i Finnmark overføres til Statens naturoppsyn fra 1. juni 2006. Oppdragsinntektene relaterer seg til Finnmarkseiendommens antatte kjøp av oppsynstjenester fra SNO.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.8.2 Post 30 (Ny) Salg av eiendommer

Sammendrag

Det foreslås opprettet en ny post til inntektsføring av salg av bygningen og hageanlegget tilhørende eiendommen Schiøtts vei 8 (gnr. 2 bnr. 135 og 330) i Oslo kommune på Huk, jf. omtale under kap. 1426 post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder, kan overføres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.9 Kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)

15.9.1 Post 90 (Ny) Inntekter fra salg av aksjer

Sammendrag

I St.prp. nr. 19 (2005-2006) Om endringer på statsbudsjettet for 2005 under kapitler administrert av Miljøverndepartementet, fremmet Miljøverndepartementet forslag om å opprette en ny post 90 Inntekter fra salg av aksjer med en bevilgning på 270 000 kroner for inntektsføring av salget av to aksjer i Oppdal E-verk. På grunn av utsettelse av Oppdal kommunestyres behandling av kjøpet, hadde ikke kommunen formelt grunnlag for å gjennomføre kjøpet før årsskiftet. Kommunen har nå besluttet å gjennomføre kjøpet i løpet av 2006 og det foreslås derfor å opprette en inntektsbevilgning på 270 000 kroner under post 90 Inntekter fra salg av aksjer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.10 Kap. 4472 Svalbards miljøvernfond (jf. kap. 1472)

15.10.1 Post 50 Refusjon fra fondet

Sammendrag

Svalbards miljøvernfond skal hovedsakelig bestå av et gebyr for tilreisende til Svalbard. I tillegg kommer midler krevd inn gjennom et gebyr for kort og for felling i samband med høsting, gebyr for teoretisk eksamen i samband med jegerprøve, verdien av flora og fauna som er håndtert i strid med Svalbardmiljøloven, miljøerstatning fastsatt av Sysselmannen og tvangsmulkt. Regjeringen har ikke ferdigbehandlet ordningen med gebyr for tilreisende til Svalbard, men tar sikte på at ordningen vil tre i kraft fra 1. januar 2007. Posten foreslås derfor redusert med 5,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

15.11 Andre saker

15.11.1 Vern av Trillemarka Rollag - Østfjell

Sammendrag

I tråd med omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 (2005-2006), tar Regjeringen sikte på å verne skogområdet Trillemarka - Rollag Østfjell mot slutten av 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for at sentrale myndigheter i spørsmålet om vern av Trillemarka-Rollag vil overkjøre lokaldemokratiet. Når kommunestyrene i dialog med grunneierne har fremmet et meget konstruktivt forslag til løsning, bør Regjeringen ta imot og følge deres anbefaling. Disse medlemmer peker på at Regjeringen har sagt at de ønsker å vektlegge lokaldemokratiet og at det ville være uheldig å gå på tvers av det lokale politiske miljøet i denne saken.

15.11.2 NOX-avgiften

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar redegjørelsen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag og viser til sine merknader i denne innstilling under kapittel 17.25.1 og Budsjett-innst. S. II (2005-2006) kap. 13.4.2.

15.11.3 Midlertidig videreføring av den statlige panteordningen for bilvrak

Sammendrag

Dagens statlige panteordning for kasserte kjøretøy er en del av oppsamlingssystemet for bilvrak og beltemotorsykler. Målet med ordningen er å stimulere bileier til å levere utrangerte kjøretøy til godkjente oppsamlingsplasser slik at vrakene kan tas hånd om på en miljømessig forsvarlig måte og gjenvinnes. Avfallsforskriftens kapittel 4 om kasserte kjøretøy trådde i kraft i 2002 og innebærer at produsenter og importører av kjøretøy gradvis overtar ansvaret for innsamling og håndtering av kasserte kjøretøy fram mot 2007, når produsentansvaret skal gjelde fullt ut. Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Miljøverndepartementet, at det kunne bli aktuelt å avvikle dagens statlige panteordning og tilskudd til biloppsamlingssystemet fra 2007. For å sikre en mest mulig smidig overgang fra det statlige til et privat organisert innsamlings- og behandlingssystem, har Regjeringen imidlertid sett behov for at den statlige panteordningen videreføres i en overgangsperiode etter 2007. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

15.11.4 Ny informasjon knyttet til fremdrift i modernisering av Nikkelverkene på Kola

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

15.12 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

15.12.1 Edelkreps

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge har et spesielt ansvar for edelkrepsen. Edelkrepsen er satt ut i bl.a. Haldenvassdraget, men krepsepest har angrepet denne, det gir utfordringer både i forhold til næringsvirksomhet i vassdraget og for de som har investert i kreps. Dette medlem mener derfor at en må styrke forskningen på krepsepest, slik at verken turistnæringen eller grunneierne må lide unødvendig.

16. Fornyings- og administrasjons­departementet

16.1 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

16.1.1 Post 50 Det Kgl. Hoff

Sammendrag

Det har blitt bevilget til sammen 23,7 mill. kroner til iverksetting av fysiske sikringstiltak på en rekke av de statlige og private kongelige eiendommene. I St.prp. nr. 44 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det foreslått bevilget hhv. 6 mill. og 7 mill. kroner til gjennomføring av de bygningsmessige tiltakene.

Det Kgl. Hoff, som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene, fikk i 2004 utført nye analyser for å kvalitetssikre kostnadsoverslagene for gjenstående sikringstiltak. På bakgrunn av dette ble det bevilget ytterligere 4 mill. kroner i 2004 (jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004)) og 6,7 mill. kroner i 2005 (jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005)). Underveis i prosjektet er det imidlertid blitt stilt ytterligere krav til økt omfang og kvalitet blant annet på grunn av ny sikkerhetsteknologi. De nye vurderingene av de fysiske sikringstiltakene tilsier at det er behov for ytterligere om lag 8,5 mill. kroner til sikkerhetstiltak, hvorav 4,5 mill. kroner i 2006.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen for 2006 økes med 4,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.2 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjons­departementet

16.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,75 mill. kroner for å dekke inn forslaget om økt bevilgning til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Det vises til omtale under kap. 1550 Konkurransetilsynet post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.3 Kap. 1506 Norge.no

16.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmerfra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i november 2004 fremla en handlingsplan for universell utforming, som et ledd i arbeidet med å bygge ned funksjonshemmende barrierer. Som en konkret oppfølging av dette lanserte moderniseringsminister Morten Meyer en såkalt taleportal, som sikrer tilgang til offentlig informasjon til blinde og andre som ikke kan benytte nettbaserte tjenester. Det er ca. 35-40 pst. av befolkningen som ikke bruker Internett av ulike årsaker, mange pga. nedsatt funksjonsevne. Taleportalen er et viktig tilbud til denne gruppen. Totalt er det 5 000 samtaler over året, som er 25 pst. av det antall samtaler Norge.no har totalt. Det er besluttet at taleportalen ikke skal videreføres etter 1. juli 2006, fordi kostnadene er vurdert som for høye. Disse medlemmer mener det er viktig å videreføre dette tilbudet, og foreslår å øke bevilgningen over kap.1506 post 01 med kr 150 000. Disse medlemmer ber samtidig om at Regjeringen foreslår bevilgninger som sikrer videreføring av tilbudet i 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1506		Norge.no (jf. kap. 4506)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	150 000
		fra kr 21 162 000 til kr 21 312 000"

16.4 Kap. 1508 Spesielle IT-tiltak

16.4.1 Post 50 Tilskudd til høyhastighets­kommunikasjon, kan overføres

Sammendrag

I arbeidet med å fornye og effektivisere offentlig sektor, øke verdiskapingen i næringslivet, samt sikre deltakelse og like muligheter for innbyggere i hele landet, spiller bredbånd en viktig rolle. Bredbånd kan legge grunnlag for nye og mer effektive arbeidsmåter i offentlig sektor, samt gi bedre offentlige tjenester for brukere i hele landet. Norsk geografi og bosetting representerer utfordringer for utbygging av moderne bredbåndsinfrastruktur, og Regjeringen ønsker å stimulere til utbygging i områder der det ikke er dekning i dag.

Høykom-programmet har en organisering som er etablert, og som er velkjent både blant bredbåndsaktørene og offentlige brukeretater på alle forvaltningsnivåer. En utvidelse av programmets rammer kan derfor gjøres raskt og til en begrenset kostnad. Det foreslås å utvide rammene for den allerede eksisterende Høykom-ordningen, nærmere bestemt delprogrammet Høykom-distrikt. Høykom-distrikt er en delordning som er spesielt innrettet mot å støtte bredbåndsutviklingen i sone A, B og C i det distriktspolitiske virkeområdet. Årsaken til at disse sonene er valgt ut er at de korresponderer godt med de områdene som i dag har lavest bredbåndsutbredelse. For 2006 er Høykom-distrikts andel 35 mill. kroner av en total bevilgning til Høykom på 69 mill. kroner.

Høykom-programmet er først og fremst innrettet mot å støtte utvikling av bredbåndsbaserte tjenester i offentlig sektor, men under delprogrammet Høykom-distrikt kan også infrastrukturetablering støttes under visse forutsetninger. For mer direkte å stimulere til økt utbredelse av bredbånd foreslås det at tilleggsbevilgningen i større grad enn i ordningen til nå innrettes mot etablering av infrastruktur. Dette vil bety et positivt bidrag til å øke bredbåndsdekningen i distriktene.

På denne bakgrunn fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner under kap. 1508 Spesielle IT-tiltak post 50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at bredbånd spiller en helt sentral rolle for å øke verdiskapingen i næringslivet. Dette gjelder ikke minst i Distrikts-Norge der avstandene er store. Disse medlemmer vil øke denne posten med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 50 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 100 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1508		Spesielle IT-tiltak
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 69 024 000 til kr 169 024 000"

16.5 Kap. 1510 Fylkesmannsenhetene

16.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine omprioriteringer i Revidert nasjonalbudsjett, som fremgår av denne innstilling og som er oppsummert i Høyres fraksjonsmerknad i Budsjett-innst. S. II (2005-2006). På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen under kap. 1510 post 1 med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 1 033 697 000 til kr 1 023 697 000"

16.6 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

16.6.1 Post 71 Tilskudd til kommunepartiene

Sammendrag

Ordningen med offentlig finansiering av politiske partier ble lagt om fra 1. januar 2006, jf. Ot.prp. nr. 84 (2004-2005) Om lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene og St.prp. nr. 1 (2005-2006). For å bidra til en jevnere fordeling mellom partiene og for å stabilisere inntektene i noe større grad blir 1/10 av bevilgningen på posten nå gitt som grunnstøtte til partier som har fått minst 4 prosent oppslutning eller har fått inn minst én representant i siste valg til kommunestyret i de enkelte kommuner. Videre har gruppe- og representasjonsstøtten til kommunestyregruppene, som ble bevilget over en egen post på kap. 1530, blitt lagt inn i det ordinære rammetilskuddet for kommunesektoren.

Omleggingen har gjort at enkelte kommunepartier har fått lavere støtte enn tidligere. I tillegg kan det se ut som at det tar tid før ordningen med direkte støtte fra kommunestyrene er innarbeidet. Mange kommunepartier er små og er derfor sårbare ved en brå omlegging av de økonomiske rammevilkårene. Regjeringen foreslår derfor å øke støtten til kommunepartiene med 2,86 mill. kroner i 2006 for å lette overgangen til nytt finansieringssystem.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.6.2 Post 75 Tilskudd til partienes fylkes­ungdomsorganisasjoner

Sammendrag

Støtten til ungdomsorganisasjonene i fylkene ble tidligere gitt gjennom tilskuddet til fylkesorganisasjonene i form av en forhøyet sats til partiorganisasjoner som kunne dokumentere at de hadde en fylkesungdomsorganisasjon. En har ikke hatt nøyaktig informasjon om hvor store tilskudd fylkesorganisasjonene har gitt til sine fylkesungdomsorganisasjoner, da viderefordeling av slike tilskudd har blitt ansett som en del av partienes autonomi. I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Moderniseringsdepartementet ble det foreslått at 5 prosent av tilskuddet til fylkesorganisasjonene ble flyttet til tilskuddet til fylkesungdomsorganisasjoner, samtidig som det ble understreket at forslaget om prosentsats bare gjaldt for 2006 og at hensikten ikke var å etablere et fast forholdstall mellom bevilgningene på post 73 og 75.

Tilbakemeldinger fra partiene tyder på at andelen av tilskuddet som ble gitt fra fylkesorganisasjonene til fylkesungdomsorganisasjonene i 2005 etter den tidligere ordningen, var større enn den prosentandelen som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005-2006), og at mange fylkesungdomsorganisasjoner derfor har fått et vesentlig lavere beløp i 2006 enn i 2005. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke støtten til fylkesungdomsorganisasjonene med 13,42 mill. kroner i 2006. Regjeringen vil imidlertid i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 foreta en ny vurdering av omfang og fordeling av støtten til fylkesorganisasjonene (post 73) og fylkesungdomsorganisasjonene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.

16.7 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

16.7.1 Post 24 Driftsresultat

Sammendrag

Driftsresultatet til Statens Pensjonskasse (SPK) er i saldert budsjett bevilget med -43,886 mill. kroner. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1 (2005-2006) hvor det fremgår at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i 2006 med eventuelt forslag om endelig justering av budsjetteffektene på kap. 2470 Statens Pensjonskasse som følge av Posten Norge AS sin utmelding fra pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse. Fornyings- og administrasjonsdepartementet anslår nå SPKs inntektsbortfall på dette kapitlet i 2006 som følge av utmeldingen til 9,7 mill. kroner. Av dette vil om lag 6,4 mill. kroner være av permanent karakter og gjelde ulike stykkprisfinansierte aktiviteter hvor SPK ikke vil kunne trekke de respektive kostnadene ut av driften. Regjeringen foreslår at SPK kompenseres for dette inntektsbortfallet i 2006.

På den annen side foreslås en reduksjon i bevilgningen med 2,835 mill. kroner som følge av at underpostene 3 Avskrivninger og 4 Renter av statens kapital nedjusteres med henholdsvis 1,809 mill. kroner og 1,026 mill. kroner. De budsjetterte endringene i renter og avskrivninger motsvares av tilsvarende endringer på kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift post 30 Avskrivninger, og kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift post 80 Renter av statens faste kapital, jf. omtale under disse postene.

Innenfor den foreslåtte bevilgningsrammen legges det også opp til å omdisponere 11,822 mill. kroner til underpost 5 Til investeringsformål fra andre underposter for på denne måten å kunne øke egenfinaniseringen av aktiverbare investeringer, jf. omtale nedenfor om forslag til bevilgningsendring under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap. 5470 Statens Pensjonskasse post 30 Avsetning til investeringsformål.

Samlet sett foreslås en økning av bevilgningen med 6,865 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.7.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

SPK er i gang med å investere i nytt premieberegningssystem (aktuarsystem) for oppfølging av premier og fiktive fond knyttet til SPKs forsikringstekniske system. Investeringsutgiften er planlagt fordelt over årene 2005-2007. En stadig økende andel premiebetalende kunder, samt behov for i større grad å foreta beregninger på grunnlag av konkrete forutsetninger for den enkelte virksomhet, medfører behov for bedre systemløsninger. Innføring av et premieberegningssystem vil også være en fordel ved eventuelle fremtidige reformer i pensjonssystemet.

For å finansiere systemet er det behov for å øke bevilgningen på posten. Det foreslås å øke bevilgningen med 11,822 mill. kroner gjennom å øke avsetningen på underpost 5 Til investeringsformål på kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 24 Driftsresultat, jf. omtalen av denne posten ovenfor, samt forslag til bevilgningsendring under kap. 5470 Statens Pensjonskasse post 30 Avsetning til investeringsformål.

Stortinget ga ved vedtak av 15. desember Moderniseringsdepartementet fullmakt til å overskride bevilgingen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med inntil 3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet. Investeringene til SPK vil være fordelt mellom aktiverbare og utgiftsførbare investeringer. Investeringene i nytt premieberegningssystem vil utgjøre en stor del av den totale investeringsrammen i 2006 og 2007. Disse investeringene er vurdert i hovedsak å være aktiverbare. Dette innebærer at aktiverbare investeringer i disse to årene trolig vil være høyere enn det man har erfart de senere årene. Det er derfor behov for større fleksibilitet til å kunne overskride bevilgningen under post 45 mot dekning i reguleringsfondet.

Det foreslås at fullmakten utvides slik at Fornyings- og administrasjonsdepartementet gis anledning til å overskride bevilgingen under kap. 2470 post 45 med inntil 10 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak III under kapittel 21 Komiteens tilråding.

16.8 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

16.8.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslaget for utbetalinger på posten er netto oppjustert med 5,2 mill. kroner til 21,0 mill. kroner i forhold til hva som ble lagt til grunn ved budsjetteringen av St.prp. nr. 1 (2005-2006). Anslagsendringen inkluderer bl.a. en ompostering fra kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse post 1 Driftsutgifter med 5,6 mill. kroner (jf. omtale under denne budsjettposten).

Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 5,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den endring i lov om Statens Pensjonskasse § 14 første ledd annet punktum som ble foretatt under behandlingen av Ot.prp. nr. 64 (1999-2000) der det såkalte "knekkpunktet" ble fjernet. Endringen ble gjort gjeldende bare for dem som ble pensjonister etter 1. mai 2000. Endringen kom som en følge av lønnsoppgjøret for 2000 og ble behandlet av Stortingets organer uten forutgående høringer eller utredninger. At fjerningen av "knekkpunktet" ikke er gjort gjeldende for pensjonister fra før 1. mai 2000, er etter disse medlemmers mening en grov forskjellsbehandling av bl.a. pensjonister med nøyaktig lik tjenestebakgrunn. Få dagers forskjell i pensjoneringstidspunkt kan gi betydelige forskjeller i inntekt som pensjonist. Den forrige arbeids- og administrasjons­minister, Victor D. Norman, avviste å gi pensjonsreformen tilbakevirkende kraft, og det er skuffende at heller ikke denne Regjeringen gjør noe med saken. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har talt statspensjonistenes sak, blant annet ved forrige reviderte nasjonalbudsjett og i Innst. O. nr. 98 (1999-2000) uten at noe har blitt gjort.

16.9 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

16.9.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslaget for netto utbetalinger på posten er nedjustert med 30,0 mill. kroner.

På inntektssiden er anslaget for premieinntekter oppjustert med netto 17 mill. kroner. Økningen inkluderer blant annet estimert premieinntekt fra Posten Norge AS knyttet til de grupper som det nå er klart at vil bli værende igjen i SPK etter at Posten Norge AS har meldt seg ut.

På utgiftssiden er det samlede anslaget for pensjonsutbetalinger nedjustert med 16 mill. kroner, hvorav 5,6 mill. kroner er ompostert til kap. 1541 Pensjoner av statskassen post 1 Driftsutgifter. De nye anslagene er justert i forhold til faktiske regnskapstall for 2005. Øvrige endringer på inntekts- og utgiftssiden medfører isolert sett en netto oppjustering av anslaget med 3 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på posten settes ned med 30,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.10 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

16.10.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslaget for veksten i netto utlånsvolum av boliglån til statsansatte er oppjustert med 500 mill. kroner i forhold til anslaget som ble lagt til grunn ved budsjetteringen i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Oppjusteringen skyldes blant annet at utviklingen i netto utbetalinger av nye lån så langt i år tilsier større samlede utbetalinger enn forutsatt ved budsjetteringstidspunktet. Det er videre foretatt en oppjustering i størrelsen på forventet gjennomsnittlig utbetalte og innfridde beløp, samt i årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett for 2006 basert på faktiske beløp i 2005.

Det foreslås at bevilgningen under posten økes med 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.11 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 4546

16.11.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslaget for 2006 er oppjustert med 18 mill. kroner i forhold til anslaget som lå til grunn for budsjetteringen i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Anslaget er korrigert i forhold til de faktiske erstatningsutbetalinger i 2005. Disse ble høyere enn lagt til grunn. Videre er det korrigert for forventet vekst i utbetalingene som følge av at nye skadeårganger kommer til. Det er videre tatt hensyn til at faktisk beregnet RTV-avgift som skal betales i 2006, er høyere enn den estimerte avgiften som ble lagt til grunn ved budsjetteringstidspunktet. RTV-avgiften beregnes og betales på etterskudd basert på faktiske erstatningsutbetalinger året før.

Det foreslås at bevilgningen under posten økes med 18,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.12 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546

16.12.1 Post 1 Premieinntekter

Sammendrag

Anslaget på premieinntekter under ordningen for yrkesskadeforsikring er oppjustert med 8 mill. kroner på grunnlag av nye premiesatser for 2006.

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 8,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.13 Kap. 1547 Gruppelivsforsikring, jf. kap. 4547

16.13.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslaget er nedjustert med 2 mill. kroner i forhold til anslaget som lå til grunn for budsjetteringen i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Anslaget er i hovedsak nedjustert for å korrigere for at de faktiske utbetalinger for 2005 ble lavere enn antatt. Det foreslås at bevilgningen under posten reduseres med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.14 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring, jf. kap. 1547

16.14.1 Post 1 Premieinntekter

Sammendrag

Bevilgningsanslaget er oppjustert på grunnlag av endrede premiesatser for 2006. Dette innebærer en økning på 1,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

Det foreslås å øke bevilgingen under denne posten med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.15 Kap. 5470 Statens Pensjonskasse, jf. kap. 2470

16.15.1 Post 30 Avsetning til investeringsformål

Sammendrag

Under denne posten føres avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapet. Dette er motposten til egenfinansierte investeringer på kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 24 Driftsresultat. Det foreslås å øke bevilgningen med 11,822 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2470 post 24 og 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.16 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte

16.16.1 Post 80 Renter

Sammendrag

På posten føres renteinntekter knyttet til boliglånsordningen i SPK, jf. omtale under kap. 1544 post 90. I tråd med de volumforutsetninger som er gitt under kap. 1544, justert for SPKs egne fond, samt de endringer i rentesatsen som har blitt foretatt, foreslås det å øke bevilgningen på denne posten med 39,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.17 Kap. 1550 Konkurransetilsynet

16.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,75 mill. kroner for å dekke inn forslaget om økt bevilgning til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Det vises til omtale under post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.17.2 Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 1,5 mill. kroner.

Konkurransetilsynet overtok ansvaret for sekretariatet for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) i mars 2005. Sekretariatet er både et saksbehandlende organ og et saksforberedende organ for klagenemnda. Sekretariatet har hatt kapasitetsproblemer i år 2004 og 2005, og dette har resultert i betydelige restanser.

Formålet med opprettelsen av KOFA var å skape et raskt, rimelig og faglig spesialisert alternativ til de ordinære domstolene. Saksbehandlingstiden er en kritisk faktor for realiseringen av denne intensjonen, og organisasjonene i næringslivet har understreket betydningen av et velfungerende KOFA.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.18 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

16.18.1 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Regjeringen ikke legger inn bevilgninger til bygging av nye lukkede fengselsplasser, jf. omtale under pkt. 6.27.6 over. Denne regjeringen har kun videreført regjeringen Bondevik IIs bevilgning til Halden fengsel på 20 mill. kroner til et prosjekt på ca. 1 mrd. kroner. I tillegg reduserte man bevilgningen til prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer mener på bakgrunn av de økte soningskøer, som har oppstått etter at regjeringen Stoltenberg II overtok, at det er nødvendig å få fortgang i byggingen av nye lukkede fengselsplasser. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge ytterligere 15 mill. kroner for å forsere utbyggingen av Halden fengsel og 4 mill. kroner til oppstart av bygging nytt fengsel i Indre Salten.

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 19 000 000 i forhold til Regjeringens forslag under kap. 1580 post 31, tilsvarende en økning på kr 19 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1580		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	31	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med	19 000 000
		fra kr 50 000 000 til kr 69 000 000"

16.18.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til Hovedstads­aksjonen

Sammendrag

For årene 2003-2005 er det hvert år bevilget 15 mill. kroner til Hovedstadsaksjonen. Dette har vært et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune og private gårdeiere om opprusting av Oslo sentrum fram mot 100-årsjubiléet for unionsoppløsningen i 2005.

Statsbygg holdt tilbake 5 mill. kroner av bevilgningen for 2005 i påvente av en sluttrapport fra Oslo kommune. Dette beløpet ble derfor ikke utbetalt i 2005. Statsbygg har nå gjennomgått rapporten. Rapporten viser at de gjennomførte arbeidene er i tråd med forutsetningene for tilskuddet. Posten hadde imidlertid ikke stikkordet "kan overføres" tilføyet, og tidligere bevilgning kan derfor ikke nyttes. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 5 mill. kroner på ny post 70 Tilskudd til Hovedstadsaksjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.19 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, jf. kap. 4581

16.19.1 Post 30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø kongsgård, kan overføres

Sammendrag

Etter at prosjekt Bygdø kongsgård, hovedbygningen, ble vedtatt igangsatt er det foretatt en ny vurdering av sikkerhetsnivået som viser at det er behov for å gjennomføre nye sikkerhetstiltak ut over det som ligger inne i den fastsatte kostnadsrammen for prosjektet. Tiltakene er basert på nye sikkerhetsvurderinger foretatt av Politidirektoratet og politiet, og har en kostnadsramme på 20,7 mill. kroner og en styringsramme på 18,9 mill. kroner pr. 15. januar 2006. For 2006 foreslås det en igangsettingsbevilgning for dette delprosjektet på 3 mill. kroner.

Statsbygg har utarbeidet et forprosjekt for innkvartering av Gardens vaktstyrke i tjenerfløyen på Bygdø kongsgård. Med planlagt byggestart i september 2006 og en forventet byggetid på 6 måneder, vil lokalene kunne benyttes i sommersesongen 2007. Det foreslås en kostnadsramme på 6,4 mill. kroner og en styringsramme på 5,9 mill. kroner for dette delprosjektet. Det foreslås en igangsettingsbevilgning i 2006 på 5 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.20 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

16.20.1 Post 2 (Ny) Refusjon og innbetalinger, Fornebu

Sammendrag

Avinor skal dekke utgifter på 9,97 mill. kroner for kostnader knyttet til forurensning i Dumpa-området og marinaene på Fornebu. Innbetaling blir foretatt i 2006.

Det foreslås derfor en bevilgning på 9,97 mill. kroner på post 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

16.21 Kap. 2445 Statsbygg

16.21.1 Post 32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen er det høyest prioriterte bygget på listen over byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren som ikke har fått startbevilgning. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener det er svært viktig å fortsette den økte utbyggingstakten i sektoren, og vil gi startbevilgning til bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, som står fremst på prioriteringslisten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	32	Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 156 014 000 til kr 161 014 000"

16.21.2 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter under Statsbyggs portefølje. Regjeringen redegjør ikke for framdrift for de ulike prosjektene i St.prp. nr. 66 (2005-2006), men det er grunn til å tro at en mindrebevilgning på posten i andre halvår i 2006 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger knyttet til revidert budsjett. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 465 049 000 til kr 415 049 000"

16.21.3 Post 34 Videreføring av kurantprosjekter

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det bevilges betydelige summer til ulike kurantbyggeprosjekter under Statsbyggs portefølje. Regjeringen redegjør ikke for framdrift for de ulike prosjektene i St.prp. nr. 66 (2005-2006), men det er grunn til å tro at en mindrebevilgning på posten i andre halvår i 2006 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger knyttet til revidert budsjett. Dette medlem foreslår derfor at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger opp til.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 519 400 000 til kr 469 400 000"

17. Finansdepartementet

17.1 Kap. 21 Statsrådet

17.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortinget gjorde 15. november 2005 vedtak i samsvar med forslag i Innst. S. nr. 20 (2005-2006) Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørelse for stortingsrepresentantene og Regjeringens medlemmer. Statsministerens kontor regulerte i samme måned lønningene til statssekretærer og politiske rådgivere. Som følge av disse lønnsøkningene foreslås det å øke bevilgningen på kapitlets post 1 Driftsutgifter med 1,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.1.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til tidligere statsministere

Sammendrag

Regjeringen mener at det er behov for at statsministere etter sin avgang får støtte til å håndtere henvendelser og å kunne videreføre et personlig engasjement, så vel nasjonalt som internasjonalt. Avgåtte statsministere vil dessuten ha et behov for å få utført en del praktiske gjøremål knyttet til fratredelsen. Driftsutgifter forbundet med disse oppgavene bør være et offentlig ansvar. På denne bakgrunn foreslås det å etablere en kompensasjonsordning som skal sikre adekvat administrativ støtte for statsministere etter fratredelse.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse av saken.

Ordningen foreslås gjort gjeldende for tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik med virkning i inntil to år fra 1. januar 2006. For 2006 foreslås det derfor ført opp en bevilgning med 925 000 kroner på kap. 21 Statsrådet, ny post 70 Tilskudd til tidligere statsministere. Videreføring i 2007 vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.2 Kap. 41 Stortinget

17.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Over kap. 41 Stortinget post 1 Driftsutgifter, gis det et tilskudd på 1,0 mill. kroner til Nobelinstituttets bibliotek. Riksrevisjonen har påpekt at tilskuddet bør føres på en 70-post slik som det i henhold til statens kontoplan skal gjøres for "andre overføringer til private rettssubjekter". Stortingets administrasjon foreslår derfor at posten reduseres med 1,0 mill. kroner, mot at det samme beløpet føres opp på ny post 72 Tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.2.2 Post 72 (Ny) Tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek

Sammendrag

Ny post 72 Tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek foreslås ført opp med en bevilgning på 1,0 mill. kroner, jf. omtale under post 1 Driftsutgifter."

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.3 Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

17.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Stortingets ombudsmann for forvaltningen stiller i 2006 en av sine ansatte til disposisjon for Utenriksdepartementet. Lønn og tilhørende driftsutgifter som dekkes over kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, blir refundert av Utenriksdepartementet og inntektsføres på kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Bl.a. fordi oppgavene som skal løses for Utenriksdepartementet fordrer atskillig reisevirksomhet, er det vanskelig å budsjettere utgiftene og refusjonen, men det antas et beløp på minst 1 mill. kroner. Usikkerheten her kan ivaretas gjennom en merinntektsfullmakt.

Etter forslag fra Stortingets administrasjon foreslås det at

• – kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen post 1 Driftsutgifter, økes med 1,0 mill. kroner.

• – kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen, ny post 1 Diverse refusjoner, føres opp med 1,0 mill. kroner.

• – bevilgningen under kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen post 1 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen post 1 Diverse refusjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak II.1 under kap. 21 Komiteens tilråding.

17.4 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

17.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til omtale i kap. 2 av endrede regler for beregning av engangsavgift ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy. Det nye beregningssystemet vil bli innført så raskt som mulig. Omleggingen vil innebære en mer arbeidskrevende avgiftsberegning og øke toll- og avgiftsetatens utgifter til saksbehandling og informasjon med 8,5 mill. kroner pr. år. I tillegg kommer etableringskostnader på 1,25 mill. kroner. Kostnadsanslagene er usikre. Usikkerheten skyldes både at det er vanskelig å anslå omfanget av søknader og henvendelser fra publikum etter iverksettelsen av nytt system, og at det nye systemet ikke var endelig avklart da denne proposisjonen ble utarbeidet.

På bakgrunn av ovenstående foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, med 5,5 mill. kroner, hvorav 1,25 mill. kroner er etableringskostnader. Til grunn for budsjettforslaget ligger en forutsetning om at ordningen trer i kraft i løpet av høsten 2006.

I høringsbrevet er det omtalt en ordning med en egen enhet for individuell verdifastsettelse av enkelte kjøretøy. Det vil bli tatt stilling til utformingen av en slik ordning i det videre arbeidet, og dette kan eventuelt gi utgiftsøkninger utover ovennevnte beløp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen retter seg etter de krav som fremsettes av EFTAs overvåkningsorgan ESA knyttet til bestemmelser for beregning av engangsavgift ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy. Disse medlemmer er imidlertid overrasket over at Regjeringen velger å erstatte dagens lovstridige bestemmelser med nye og enda mer arbeids- og kostnadskrevende bestemmelser. Disse medlemmer hadde foretrukket et flatere avgiftssystem mer i tråd med bestemmelsene man finner i blant annet Danmark og Finland, men ser at Regjeringen fremdeles velger å betrakte bilen som et luksusgode. Disse medlemmer antar imidlertid at de nye bestemmelsene vil føre til økt bruktbilimport, og vil av den grunn ikke gå imot de foreslåtte økte utgiftene til implementering og administrasjon av de nye bestemmelsene. Disse medlemmer vil imidlertid fortsette å arbeide og argumentere for et enklere og mindre kostnadskrevende avgiftssystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine omprioriteringer i Revidert nasjonalbudsjett, som fremgår av denne innstilling og som er oppsummert i Høyres og Venstres fraksjonsmerknad i Budsjett-innst. S. II (2005-2006). På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen under kap. 1610 post 1 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 1 009 700 000 til kr 1 012 200 000"

17.5 Kap. 1618 Skatteetaten

17.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å øke innsatsen for å avdekke skattunndragelsen og vil derfor foreslå en økt bevilgning til Skattetaten slik at det kan opprettes 38 nye årsverk og 19 nye årsverk hos kemnerkontorene, til sammen 33 mill. kroner og 1 mill. kroner til to nye årsverk i Økokrim for å følge opp økonomisk kriminalitet. En slik satsing er ventet å innbringe om lag 130 mill. kroner i økte skatteinntekter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fremmet et tilsvarende forslag i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	33 000 000
		fra kr 3 340 800 000 til kr 3 373 800 000"

17.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter, dekker blant annet skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter.

På bakgrunn av regnskapstall for 2005 er det anslått at kostnader i månedsoppgjørene med skatteoppkreverne vil bli 3,0 mill. kroner høyere enn tidligere antatt. Videre antas at utgifter til begjæring og avholdelse av utleggsforretninger vil øke med om lag 0,8 mill. kroner som følge av at rettsgebyret ble økt fra 845 kroner til 860 kroner fra 1. januar 2006. Etaten vil i 2006 også få høyere skifteomkostninger som følge av at rekvirentansvaret ved konkursbegjæring økte fra 20 000 kroner til 50 ganger rettsgebyret fra 1. juli 2005. Det er vanskelig å anslå virkningene av det økte rekvirentansvaret, blant annet fordi det er vanskelig å anslå både omfang av konkursbegjæringer og tiden fra konkursåpning til avslutning av bobehandlingen. Basert på erfaringstall for etterslep mellom begjæring og utbetaling, og ut fra konkursstatistikken, anslås det at skiftekostnadene i 2006 vil øke med 3,2 mill. kroner.

Samlet innebærer ovenstående at bevilgningen under kap. 1618 post 21 Spesielle driftsutgifter, foreslås økt med 7,0 mill. kroner til 114,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.6 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

17.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken har Statistisk sentralbyrå utredet grunnlaget for en utvidet husleieindeks som skal gi bedre informasjon om husleieprisene i ulike områder i landet og for ulike typer boliger. Den utvidede husleieindeksen vil gi økt kunnskap om husleiemarkedet. Bevilgningen på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med 3,0 mill. kroner til dekning av merutgiftene ved denne statistikken. På Kommunal- og regionaldepartementets budsjett blir det foreslått en tilsvarende reduksjon på kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak post 78 Kompetansetilskudd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine omprioriteringer i Revidert nasjonalbudsjett, som fremgår av denne innstilling og som er oppsummert i Høyres og Venstres fraksjonsmerknad i Budsjett-innst. S. II (2005-2006). På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen under kap. 1620 post 1 med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringen, som er det samme som er bevilget i saldert budsjett. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag.

17.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Statistisk sentralbyrå hadde i 2005 155,8 mill, kroner i utgifter til brukerfinansierte oppdrag (oppdragsvirksomheten) som budsjetteres over kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter. For 2006 er det bevilget 127,3 mill. kroner på posten. Det antas nå om lag samme nivå i 2006 som i 2005, og det foreslås derfor en økning av bevilgningen. På grunn av noe usikkerhet foreslås økningen begrenset til 22,7 mill. kroner slik at ny bevilgning blir på 150,0 mill. kroner. Samme økning foreslås på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Oppdragsinntekter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.7 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring

17.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Oppfølging av økonomiregelverket

Finansdepartementet har delegert hovedansvaret for forvaltningen av økonomiregelverket i staten til Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Økonomiregelverket gir rom for at styring og kontroll kan tilpasses den enkelte virksomhets egenart, og SSØ skal gi veiledning og rådgivning til statlige virksomheter. SSØ opplever stor etterspørsel fra statlige virksomheter etter veiledning og rådgivning. Finansdepartementet vurderer det som nødvendig å øke kapasiteten i SSØ på dette området for å styrke den statlige økonomistyringen. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1631 post 1 Driftsutgifter, med 2,4 mill. kroner.

Videreutvikling av personaldelen i nytt lønns- og personalsystem

Det vises til omtale av restrukturering av OPAL-prosjektet under Andre saker nedenfor. I forbindelse med innføringen av nytt lønns- og personalsystem for etatens kunder på lønnstjenesteområdet, har virksomheter med mange ansatte behov for å kunne ta i bruk en moderne, nettbasert rekrutteringsløsning. Finansdepartementet vurderer det som hensiktsmessig og kostnadsbesparende at SSØ tilbyr en felles, nettbasert rekrutteringsløsning, framfor at den enkelte statlige virksomhet anskaffer dette selv. Til dette formålet foreslås det derfor å øke bevilgningen under kap. 1631 post 1 Driftsutgifter, med 3,8 mill. kroner.

Prosjektrelaterte tredjepartskostnader

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1631 post 1 Driftsutgifter, med 4,0 mill. kroner, jf. tilsvarende økning av inntekter under kap. 4631 post 2 Andre inntekter. Økningen i utgiftene er i hovedsak knyttet til prosjektrelaterte tredjepartskostnader ved implementering av nytt lønns- og personalsystem for kunder. Tredjepartskostnadene viderefaktureres til kundene.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Driftsutgifter, økt med 10,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppfatter Senter for statlig økonomistyring (SSØ) som én av flere statlige institusjoner uten en klar forankring i de behov som finnes i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener primært at rådgivende funksjoner knyttet til økonomistyring bør kunne kjøpes i det private markedet, og at behovet for et slikt statlig selskap på langt nær er dokumentert.

Disse medlemmer er heller ikke overrasket over at SSØ opplever økt etterspørsel etter senterets tjenester, men mener dette i første rekke skyldes at tjenestene er kostnadsfrie for bruker. Disse medlemmer mener derfor at SSØs tjenester bør være brukerfinansiert, noe som raskt vil vise i hvilken grad statlig virksomheter fremdeles vil benytte seg av senterets tjenester.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine omprioriteringer i Revidert nasjonalbudsjett, som fremgår av denne innstilling og som er oppsummert i Høyres og Venstres fraksjonsmerknad i Budsjett-innst. S. II (2005-2006). På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere bevilgningen under kap. 1631 post 1 med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1631		Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 200 000
		fra kr 200 100 000 til kr 205 300 000"

17.8 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

17.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I Ot.prp. nr. 66 (2004-2005) Om endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover, foreslo Regjeringen regler om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret og om samordning av utleggstrekk fra forskjellige namsmyndigheter. Endringene ble vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 89. Arbeidet med å legge til rette for samordning av utleggsforretninger er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet. Det er utviklet et nytt saksbehandlersystem (SIAN) som innebærer en tilpasning av Statens innkrevingssentrals IT-systemer for de alminnelige namsmyndighetene, herunder utveksling av informasjon om utleggstrekk. Det må utvikles et eget EDB-program der utlegg fra både alminnelig namsmann og særnamsmenn blir registrert.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 Driftutgifter, med 2,3 mill. kroner til dekning av utgifter til utvikling og etablering av det nye EDB-programmet, jf. forslag til reduksjon av bevilgningen under kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter, med tilsvarende beløp.

Driftskostnadene for Statens innkrevingssentral vil kunne øke noe som følge av den utvidede registreringen av utleggsforretninger. Dette vil en eventuelt komme tilbake til i budsjettforslaget for 2007.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.9 Kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

17.9.1 Post 1 (Ny) Diverse refusjoner

Sammendrag

På kap. 3042 Stortingets ombudsmann for forvaltningen foreslås det ført opp en ny post 1 Diverse refusjoner med en bevilgning på 1,0 mill. kroner, jf. begrunnelse under kap. 43 ovenfor. Det foreslås også at en merinntektsfullmakt knyttes til posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak II.1 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

17.10 Kap. 4610 Toll- og avgiftetaten

17.10.1 Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner med 20,0 mill. kroner til 250,0 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.11 Kap. 4618 Skatteetaten

17.11.1 Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstall for 2005 og økning i rettsgebyret fra 1. januar 2006, foreslås det å øke bevilgningen under post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr med 1,7 mill. kroner til 36,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.11.2 Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstall for 2005 og økning i rettsgebyret fra 1. januar 2006, foreslås det å øke bevilgningen under post 5 Gebyr for utleggsforretninger med 3,3 mill. kroner til 26,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.11.3 Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser med 0,7 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak helårsvirkningen av endring i forskrift om bindende forhåndsuttalelser i skatte- og avgiftssaker av 14. juni 2005, som fikk virkning fra 1. august 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.12 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

17.12.1 Post 2 Oppdragsinntekter

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Oppdragsinntekter, foreslås økt med 22,7 mill. kroner til 150,0 mill. kroner, jf. nærmere omtale ovenfor under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.13 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring

17.13.1 Post 2 Andre inntekter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 4631 post 2 Andre inntekter, med 4,0 mill. kroner som i hovedsak følger av viderefakturering av kostnader forbundet med implementering av nytt lønns- og personalsystem for kunder. Bevilgningen under kap. 1631 post 1 Driftsutgifter, foreslås økt tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.14 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

17.14.1 Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse påvirker posten med netto 1,809 mill. kroner, jf. omtale av underpost 3 Avskrivninger under kap. 2470 post 24. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 1,809 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.15 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

17.15.1 Post 70 Toppskatt mv.

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5501 post 70 er beregnet til 45 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501 post 70 foreslås på den bakgrunn redusert med 45 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregnet i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til vårt forslag om å øke avskrivningsatsen for saldogruppe d, nærmere omtalt i Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen med mer. En konsekvens av dette forslaget er at bevilgningene reduseres med 37 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv., nedsettes med	82 000 000
		fra kr 15 985 000 000 til kr 15 903 000 000"

17.15.2 Post 72 Fellesskatt

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5501 post 72 er beregnet til 27 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501 post 72 foreslås på den bakgrunn økt med 27 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler i denne innstilling, Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen med mer, samt kap. 13 Skatter og avgifter i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 1 375 760 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på kr 1 348 760 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med	1 348 760 000
		fra kr 117 682 000 000 til kr 116 333 240 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse medlemmer fremmer flere forslag som berører skatteinntektene. Det foreslås å styrke Skatteetaten og Økokrim slik at flere skatter kan inndras. Dette er anslått å gi merinntekter på dette kapittel med 130 mill. kroner. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag vedrørende individuell pensjonsavtale med skattefradrag, noe som vil gi reduserte skatteinntekter på dette kapittel med 101 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at økte ressurser til kontroll resulterer i økte skatteinntekter. Disse medlemmer legger til grunn samme inntektsnivå fra økt kontrollvirksomhet som Arbeiderpartiet gjorde i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, forhøyes med	161 000 000
		fra kr 117 682 000 000 til kr 117 843 000 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, forhøyes med	56 000 000
		fra kr 117 682 000 000 til kr 117 738 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag om å øke avskrivningsatsen for saldogruppe d, videreføre IPA-ordningen, øke aksjerabatten for kjøp av aksjer i egen bedrift, innlemme inntekter fra skogsnæring i bunnfradraget i jordbruksinntekten, og redusere skattefradraget for fagforeningskontingent. Alle forslag er nærmere omtalt i Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen med mer.

Dette medlem viser videre til forslaget om å øke innsatsen for å avdekke skatteunndragelsen og vil derfor foreslå en økt bevilgning til skatteetaten slik at det kan opprettes 38 nye årsverk og 19 nye årsverk hos kemnerkontorene, til sammen 33 mill. kroner og 1 mill. kroner til to nye årsverk i Økokrim for å følge opp økonomisk kriminalitet. En slik satsing er ventet å innbringe om lag 130 mill. kroner i økte skatteinntekter.

En konsekvens av dette forslaget er at bevilgningene samlet reduseres med 13 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 117 682 000 000 til kr 117 696 000 000"

17.16 Kap. 5511 Tollinntekter

17.16.1 Post 70 Toll

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler i denne innstilling, Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen med mer, samt kap. 13 Skatter og avgifter i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 7 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på kr 7 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5511		Tollinntekter
	70	Toll, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 1 716 000 000 til kr 1 709 000 000"

17.17 Kap. 5521 Merverdiavgift

17.17.1 Post 70 Avgift

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5521 post 70 er beregnet til 5 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521 post 70 foreslås på den bakgrunn økt med 5 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.18 Kap. 5526 Avgift på alkohol

17.18.1 Post 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de sterke økningene i beslag av vin og øl den senere tid. I 2005 økte beslagene av øl med 42 pst. og med vin med 38 pst. Disse medlemmer vil nå prioritere reduksjon på øl og vin, og vil derfor foreslå 85 mill. kroner i påløpt reduksjon i øl- og vinavgifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5526		Avgift på alkohol
	70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, nedsettes med	85 000 000
		fra kr 9 653 000 000 til kr 9 568 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at sentrum-Høyre-regjeringen reduserte alkoholavgiften på brennevin med 25 pst., og øl og vinavgiftene med 5 pst. Dette bidro til å redusere smuglingen av brennevin og hadde positive effekter på grensehandelen.

17.19 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer

17.19.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under punkt 2.7.2 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift, forhøyes med	70 000 000
		fra kr 7 151 000 000 til kr 7 221 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til de store skadevirkningene tobakksvarer har. Dette medlem er av den oppfatning av at avgiftspolitikken må brukes aktivt for å sikre helse og miljø. Dette medlem foreslår derfor en avgiftsøkning på sigarer, sigaretter og røyketobakk. Avgiftsnivået for snus videreføres uendret. Det avises til merknad og forslag under pkt. 2.7 ovenfor. Et slikt forslag vil medføre en inntektsøkning i tobakksavgiftene på om lag 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift, forhøyes med	60 000 000
		fra kr 7 151 000 000 til kr 7 211 000 000"

17.20 Kap. 5536 Avgift på motorvogner m.m.

17.20.1 Post 71 Engangsavgift på motorvogner m.m.

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5536 post 71 er beregnet til 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5536 post 71 foreslås på den bakgrunn redusert med 2 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.20.2 Post 76 Bensin

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i forbindelse med behandling av Budsjett-innst. S. nr. 13 (2005-2006) vedtok Stortinget å be Regjeringen prioritere arbeidet med et introduksjonsprogram for bruk av biodrivstoff i tråd med EU-direktiv 2003/30/EF. Regjeringen Bondevik II varslet like før sin avgang en vedtatt målsetting om at omsetning og/eller innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel skal utgjøre minst to prosent i Norge i løpet av 2007, og at denne andelen skal økes til fire prosent innen utgangen av 2010. I forbindelse med revidert statsbudsjett klargjorde Regjeringen at miljøbensinen E85 (15 pst. bensin - 85 pst. bioetanol) ikke pålegges alkoholavgift, og at innblanding av bioetanol i bensin ikke pålegges CO2-avgift. Disse medlemmer støtter Regjeringens opplegg, men vil påpeke at fritak for bensinavgift for andelen bioetanol i bensin burde vært innført slik det er innført for biodiesel. Det vises till merknad og forslag under pkt. 2.7 ovenfor. Disse medlemmer foreslår derfor et slikt avgiftsfritak, hvilket innebærer en avgiftslettelse på 16 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	76	Avgift på bensin, nedsettes med	16 000 000
		fra kr 9 088 000 000 til kr 9 072 000 000"

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2 Forslag om endrede Skatte- og avgiftsbestemmelser i denne innstilling, Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen med mer, samt kap. 13 Skatter og avgifter i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 1 179 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på kr 1 179 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	76	Avgift på bensin, nedsettes med	1 179 000 000
		fra kr 9 088 000 000 til kr 7 909 000 000"

17.20.3 Post 77 Diesel

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler i denne innstilling, Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen med mer, samt kap. 13 Skatter og avgifter i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 1 322 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på kr 1 322 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med	1 322 000 000
		fra kr 5 344 000 000 til kr 4 022 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til Regjeringens Soria Moria-erklæring hvor det fastslås at Regjeringen har et omsetningsmål på 5,75 pst. biodrivstoff innen 2010. Dette medlem støtter Regjeringens målsetting. Ved et ambisjonsnivå om 5,75 pst. biodrivstoff anbefaler SFT at det må innføres en rekke virkemidler som f.eks. omsetningspåbud for å øke distribusjonen og salget av rene biodrivstoff. Et eksempel på dette er miljøbensinen E85. Avgiftfritak for E85 er et virkemiddel som vil stimulere i riktig retning. Dette medlem mener imidlertid at et avgiftsfritak alene ikke vil gi incentiv til tilstrekkelig adferdsendring.

Regjeringen Bondevik II gav i 2005 SFT i oppdrag å utrede virkemidler for å øke bruken av biodrivstoff. SFT-rapporten "Virkemidler for økt bruk av biodrivstoff i Norge" foreligger. Dette medlem viser til at SFT anbefaler å innføre et omsetningspåbud på oljeselskapene for et mål om 4 pst. biodrivstoff. Dette medlem legger til grunn at vi når et omsetningsmål på 1 pst. i løpet av 2006 noe som vil medføre 23 mill. kroner mindre i dieselavgifter enn det Regjeringen legger opp til i sitt opplegg.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre omsetningspåbud for biodrivstoff på nedstrøms oljeselskaper med målsetning om 2 pst. biodrivstoff (biodiesel og bioetanol) innen 2007 og 4 pst. innen 2010."

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med	23 000 000
		fra kr 5 344 000 000 til kr 5 321 000 000"

17.21 Kap. 5542 Avgift på mineralolje

17.21.1 Post 70 Avgift på mineralolje

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en gjennomført endring i energipolitikken som gjør at fornybar energi erstatter fossil energi. En mer effektiv energibruk må ha høyeste prioritet i energipolitikken. Energipolitikken avgjør de nasjonale klimagassutslippene. Dette medlem vil ha en energireform der ubrukte fornybare varmeressurser tas i bruk, slik at strøm som i dag brukes til oppvarming frigjøres til andre formål. En slik energipolitikk vil gjøre at Norge kan opprettholde sin posisjon som energinasjon, selv når olje- og gassutvinningen gradvis reduseres. Norge vil gå fra å være en fossilnasjon til å bli en fornybarnasjon, fra fossilnæring til fornybar og framtidsrettet næring. For å sikre bruk og utnyttelse av annen fornybar energi som jordvarme, sol, bølge/tidevann, osmose, bioenergi mv., er prisen på elektrisitet avgjørende.

Dette medlem vil stimulere til økt bruk av ny fornybar energi og varme ved å opprettholde elavgiften, øke avgiftene på fyringsolje og gi økonomisk stimulans til bruk av ny fornybar energi. På denne bakgrunn foreslås det en økning i grunnavgiften på mineralolje med 10 øre literen fra 1. juli 2006, noe som vil medføre økte avgiftsinntekter på 51 mill. kroner.

Dette medlem viser til forslag under pkt. 2.7 foran.

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje, forhøyes med	51 000 000
		fra kr 602 000 000 til kr 653 000 000"

17.22 Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter

17.22.1 Post 70 CO2-avgift

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sitt forslag om å frita all biobensin fra avgifter omtalt under kap. 5536. Dette forslaget medfører en avgiftsreduksjon på 2 mill. kroner i CO2-avgiften i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 4 269 000 000 til kr 4 267 000 000"

17.23 Kap. 5555 Sjokolade- og sukkervareavgift

17.23.1 Post 70 Avgift

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler i denne innstilling, Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen med mer, samt kap. 13 Skatter og avgifter i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 464 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på kr 464 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift, nedsettes med	464 000 000
		fra kr 1 113 000 000 til kr 649 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre er imot særavgiften for sjokolade og sukkervarer og foreslår denne fjernet fra 1. desember 2006. Disse medlemmer vil vise til sine merknader i innstilling til Dokument nr. 8:56 (2005-2006).

17.24 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter

17.24.1 Post 71 Trygdeavgift

Sammendrag

Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler. Bokført virkning av tiltakene på kap. 5700 post 71 er beregnet til 72 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5700 post 71 foreslås på den bakgrunn redusert med 72 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag om å doble aksjerabatten fra 1 500 kroner til 3 000 kroner ved ansattes kjøp av aksjer i eget selskap. Det gir seg utslag i at kap. 5700 post 71 reduseres med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift, nedsettes med	74 000 000
		fra kr 69 584 000 000 til kr 69 510 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres forslag om å øke avskrivningsatsen for saldogruppe d, øke aksjerabatten for kjøp av aksjer i egen bedrift og innlemme inntekter fra skogsnæring i bunnfradraget i jordbruksinntekten. Alle forslag er nærmere omtalt i Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen med mer.

En konsekvens av dette forslaget er at inntektene samlet reduseres med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift, nedsettes med	142 000 000
		fra kr 69 584 000 000 til kr 69 442 000 000"

17.24.2 Post 72 Arbeidsgiveravgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om å øke beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsfritak for frivillige organisasjoner. Dette er nærmere omtalt i Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 30 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 30 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5700		Folketrygdens inntekter
	72	Arbeidsgiveravgift, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 97 917 000 000 til kr 97 887 000 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag om å doble aksjerabatten fra 1 500 kroner til 3 000 kroner ved ansattes kjøp av aksjer i eget selskap. Det gir seg utslag i at kap. 5700 post 72 reduseres med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5700		Folketrygdens inntekter
	72	Arbeidsgiveravgift, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 97 917 000 000 til kr 97 914 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til våre forslag om å øke aksjerabatten for kjøp av aksjer i egen bedrift, innlemme inntekter fra skogsnæring i bunnfradraget i jordbruksinntekten og å øke beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for frivillige organisasjoner. Alle forslag er nærmere omtalt i Innst. O. nr. 65 (2005-2006) om endringer i skatte- og avgifts­lovgivningen med mer.

En konsekvens av dette forslaget er at inntektene samlet reduseres med 45 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5700		Folketrygdens inntekter
	72	Arbeidsgiveravgift, nedsettes med	45 000 000
		fra kr 97 917 000 000 til kr 97 872 000 000"

17.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

17.25.1 Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse påvirker posten med en reduksjon på 1,026 mill. kroner, jf. omtale av underpost 4 Renter av statens kapital under kap. 2470 post 24.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

17.26 Kap. 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet

17.26.1 Post 80 Utbytte

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å ta ut et større utbytte fra A/S Vinmonopolet enn det Regjeringen legger opp til, og foreslår derfor et utbytte på 50 pst. og ikke 40 pst. slik Regjeringen legger opp til. Dette vil medføre et økt utbytte på 9,8 mill. kroner mer enn i Regjeringens opplegg

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel, forhøyes med	9 800 000
		fra kr 28 800 000 til kr 38 600 000"

17.27 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

17.27.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag fra St.prp. nr. 66 (2005-2006)

Reserven for tilleggsbevilgninger på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 5 969,7 mill. kroner.

Bevilgningen i saldert budsjett tar ikke i tilstrekkelig grad høyde for tilleggsbevilgninger til uforutsette utgifter som kan komme i andre halvår. For i større grad å ta høyde for tilleggsbevilgninger i andre halvår, foreslås det at bevilgningen på kapittel 2309 økes med 145 mill. kroner.

Sammendrag fra St.prp. nr. 67 (2005-2006)

I Dokument nr. 8:14 (2005-2006) fremmet stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Gjermund Hagesæter forslag om heving av innførselskvotene for alkohol og tobakk mv. Forslaget ble behandlet i Stortinget 4. april 2006. Forslaget ble ikke bifalt, men finanskomiteens flertall viste til at dagens innførselskvote ikke er tilpasset de fysiske enhetene i salg og at dette kan føre til redusert forståelse for kvotereglene. Flertallet ba derfor om at Regjeringen i sitt videre arbeid vurderer om det er hensiktsmessig med en moderat justering for å øke legitimiteten til et strengt alkoholregime i Norge.

Kvotene for innførsel av taxfree alkoholvarer fremgår av Finansdepartementets forskrift 10. januar 2003 nr. 32 om toll- og avgiftsfri innførsel og fortolling av reisegods (reisegodsforskriften). Som en oppfølging av flertallsmerknaden, har Finansdepartementet sendt et forslag om justering av kvotene på høring.

I høringen er det vist til at dagens kvote eksempelvis ikke tillater innførsel av 3-liters kartonger med vin for en enkeltperson. I tillegg er dagens kvote for vin (1 liter) ikke tilpasset innholdet i vanlige vinflasker (0,75 liter). Det er derfor grunn til å tro at en del overskrider vinkvoten sin, eller i stedet kjøper sterkvin, hvor utvalget av literflasker er langt større.

Det er flere mulige alternativer for endring av kvotene. I høringsforslaget er kvotene foreslått endret til 1 liter brennevin og 1,5 liter vin (2 flasker), eller 3 liter vin (4 flasker eller en kartong). Selve brennevinskvoten endres ikke. Høringsfristen er 26. juni og det tas sikte på å eventuelt iverksette endringene fra 1. juli 2006.

En justering av innførselskvotene vil ha provenyvirkninger. Økt kvote gjør det mulig for reisende å ta med seg mer vin fra andre land eller fra taxfree-butikker på ferger og flyplasser. Økt privat innførsel fører til at innenlands avgiftsbelagt omsetning går ned. Forslaget som er sendt på høring, er på usikkert grunnlag anslått å gi et provenytap på om lag 85 mill. kroner på årsbasis. Ved endring fra 1. juli er provenyvirkningen på inneværende års budsjett anslått til om lag 35 mill. kroner. En eventuell beslutning om endring av kvotene vil bli tatt umiddelbart etter avsluttet høring. For å kunne ha de budsjettmessige forutsetninger på plass til å kunne iverksette en endring fra 1. juli 2006, foreslås det nå en nedsettelse av inntektsbevilgningen i statsbudsjettet for 2006 under kap. 5526 Avgift på alkohol post 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer. Nedsettelsen foreslås dekket inn ved at kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter nedsettes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens opplegg med de endringer som fremkommer nedenfor.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår en reduksjon i kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter med 700 000 kroner utover Regjeringens forslag for å øke kap. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet, post 63 tilskudd til rusmiddelforetak tilsvarende for å øke støtten til "=Oslo".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	109 300 000
		fra kr 5 969 672 000 til kr 6 078 972 000"

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen i sitt opplegg til Revidert nasjonalbudsjett legger opp til en økning på departementenes driftsbudsjetter med netto 357,3 mill. kroner. Da er utgifter til lønnsoppgjør og budsjettkapitler under Statens Pensjonskasse unntatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår en noe lavere vekst i departementenes driftsbudsjetter enn Regjeringen, men at mindreveksten ikke går ut over helseforetak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 138,746 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24) samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2006. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 post 1 Tilfeldige utgifter med 138,746 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 138,746 mill. kroner til kap. 2309 post 1."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	6 254 000
		fra kr 5 969 672 000 til kr 5 975 926 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det ikke er nødvendig med så stor økning i departementenes driftsbevilgninger som det er lagt opp til i revidert nasjonalbudsjett, og vil foreslå at økningen reduseres med 60 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 60 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 60 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 60 mill. kroner til kap. 2309."

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	85 000 000
		fra kr 5 969 672 000 til kr 6 054 672 000"

Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og foreslår derfor et såkalt "ostehøvelkutt" på departementene på 134,6 mill. kroner i tråd med tilsvarende innsparinger i forbindelse med samtlige reviderte nasjonalbudsjetter de siste årene.

Dette medlem viser videre til forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Gunvald Ludvigsen, Gunnar Kvassheim og Gunn Berit Gjerde om å opprette en kompensasjonsordning for norske krigsseilere som satt i fangenskap i Afrika under den 2. verdenskrig (Dokument nr. 8:87 (2005-2006)). Dette medlem finner det derfor rimelig at det etableres en erstatningsordning for nordmenn i afrikanske fangenskap etter de retningslinjer som nå er trukket opp av Stortinget etter behandling av St.meld. nr. 44 (2003-2004). Et samlet proveny for en slik erstatningsordning er beregnet til 35 mill. kroner.

En konsekvens av disse forslagene er en reduksjon med 99,6 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	45 400 000
		fra kr 5 969 672 000 til kr 6 015 072 000"

"Stortinget samtykker i at det spares inn 124,6 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2006. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 124,6 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 124,6 mill. kroner til kap. 2309."

17.28 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

17.28.1 Post 29 Ymse

Sammendrag

I saldert budsjett er det under kapittel 5309 bevilget 587,7 mill. kroner. Av dette er 450 mill. kroner knyttet til salg av deler av Vestbanetomta.

Salgsverdien for det totale tomtearealet er tidligere anslått til 600 mill. kroner. Det er gjort avtale med Oslo kommune om salg av kulturdelen for 150 mill. kroner når området er ferdig regulert.

Reguleringen av området kan komme til å trekke ut i tid, og det er dermed usikkert når salgene kan bli gjennomført. Endelig politisk behandling av reguleringsplanen i Oslo kommune som var planlagt til slutten av oktober i 2005, er utsatt en rekke ganger. Det foreligger dessuten innsigelse fra Riksantikvaren som medfører at godkjennelsen av reguleringsplanen kan bli forsinket. Dersom tilpasninger for å imøtekomme Riksantikvarens innsigelse innebærer vesentlige endringer i reguleringsplanen, kan både kommunen og staten kreve reforhandling av kjøpsavtalen vedrørende Kulturtomten.

På denne bakgrunn legges det til grunn at det ikke er realistisk å budsjettere med salgsinntekter fra Vestbanetomta i 2006, verken når det gjelder hoveddelen eller kulturdelen av tomta. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen reduseres med 450 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det må arbeides mer aktivt med å få solgt hele eller deler av Vestbanetomten i 2006, og vil derfor foreslå at salgssummen står ved lag. Dette medlem går derfor imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Regjeringens redegjørelse knyttet til salg av deler av Vestbanetomten. Dette medlem viser til at det er gjort avtale med Oslo kommune om salg av kulturdelen for 150 mill. kroner når området er ferdig regulert. Selv om dette arbeidet kan trekke ut i tid, finner dette medlem det forsvarlig å budsjettere med salg av denne delen av Vestbanetomten i 2006.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse, nedsettes med	300 000 000
		fra kr 587 727 000 til kr 287 727 000"

17.29 Andre saker

17.29.1 Nye kontorlokaler for Kredittilsynet

Sammendrag

Kredittilsynet har nå lokaler på Brynseng i Oslo. Etaten er gjennom flere år blitt tilført nye oppgaver og har som følge av dette økt bemanningen. Nåværende lokaler er derfor etter hvert blitt mindre hensiktsmessige. Kredittilsynet har nylig inngått avtale med Norges Bank om leie av kontorlokaler i en atskilt del av bankens bygg. Planlagt innflytting er sommeren 2008.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

17.29.2 Nytt forvaltningssystem for skatte­innkreving (SKARP-prosjektet)

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

17.29.3 Organisering av skatteoppkreverfunksjonen

Sammendrag

Finansdepartementet mottok 23. mars 2006 Skattedirektoratets rapport "Bedre skatteoppkreving - videre utredning". Utredningen er en oppfølging av NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving. I direktoratets utredning beskrives to alternativer til dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen: en fortsatt kommunal løsning med sterkere statlige styringsgrep hhv. en statliggjøring av skatteoppkrevingen. Departementet vil komme tilbake til saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

17.29.4 Reorganisering av skatteetaten

Sammendrag

Finansdepartementet sendte i brev av 13. mars 2006 Skattedirektoratets forslag til reorganisering av skatteetaten på høring. Brevet bygger på direktoratets utredning "Den nye skatteetaten - effektiv og imøtekommende". Her foreslår direktoratet bl.a. reduksjon av antall organisasjonsnivåer fra tre til to og inndeling av den ytre etat i fem regioner, mens kontorstrukturen i det som utgjør dagens likningsforvaltning i all hovedsak opprettholdes. Direktoratet ønsker å flytte oppgaver framfor å flytte ansatte, og det legges opp til betydelig overføring av oppgaver fra Oslo og Akershus til andre regioner. Saken planlegges fremmet for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

17.29.5 Restrukturering av OPAL-prosjektet

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.

17.29.6 Kompensasjon for merverdiavgift til private og ideelle virksomheter

Sammendrag

I 2004 ble det innført en generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner. Ordningen gjelder også private og ideelle virksomheter som utfører slike sosiale tjenester og helse- og undervisningstjenester som kommunene og fylkeskommunene ved lov er pålagt å utføre. Ordningen budsjetteres på kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner og post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter.

Ved innføringen av ordningen ble det på et svært usikkert grunnlag anslått at kompensasjonen over post 72 ville beløpe seg til i størrelsesorden 300 mill. kroner. Regnskapet for 2004 viste imidlertid at utbetalingene beløp seg til 416,4 mill. kroner. I 2005 ble det utbetalt 877,2 mill. kroner. For 2006 er bevilgningen på 915 mill. kroner. Foreløpige regnskapstall for 1. kvartal i 2006 tyder på fortsatt sterk vekst i kompensasjonsutbetalingene. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til utviklingen over en så kort periode.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

17.29.7 Statens pensjonsfond - Utland

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

I saldert budsjett har kap. 5800 og kap. 2800 betegnelsen Statens petroleumsfond. Det foreslås at disse betegnelsene endres til Statens pensjonsfond - Utland, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen om føringsmåten av kap. 5800 til etterretning og slutter seg til at dagens føringsmåte videreføres. Komiteen viser til forslag til vedtak XIV under kapittel 21 Komiteens tilråding.

17.30 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

17.30.1 Statens pensjonsfond - Norge

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til at Regjeringens forslag om å konfiskere 98.1 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond - Norge begrenser fondets muligheter til å gjøre nødvendige investeringer i det nordiske finansmarkedet. Forslaget svekker samtidig tilliten fondet har til staten. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006) om Revidert nasjonalbudsjett for 2006 punkt 8.2.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen betale tilbake alle pengene som Statens pensjonsfond - Norge over tid har lånt til statskassen. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom årlig utstedelse av statsobligasjoner inntil beløpet er tilbakebetalt."

18. Forsvarsdepartementet

18.1 Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

18.1.1 Post 47 Nybygg og nyanlegg

Sammendrag

Bevilgningen til nybygg og nyanlegg (EBA-investeringer) foreslås økt med 250 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen til materiellinvesteringer (kap. 1760 post 45). Det er behov for å øke EBA-investeringer blant annet for å kunne gjennomføre flere prosjekter knyttet til reanskaffelse for å ivareta helse, miljø og sikkerhet og for å opprettholde verdien på bygningsmassen. Videre er det et behov for å gjennomføre EBA-prosjekter for å oppnå omstilling og dermed effektivisering, og behov som følge av materiellinvesteringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at bevilgningen til nybygg og nyanlegg (EBA-investeringer) foreslås økt med 250 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen til materiellinvesteringer (kap. 1760 post 45). Disse medlemmer ser at begrunnelsen for dette forslag er at det er behov for å øke EBA-investeringer blant annet for å kunne gjennomføre flere prosjekter knyttet til reanskaffelse for å ivareta helse, miljø og sikkerhet og for å opprettholde verdien på bygningsmassen. Disse medlemmer oppfatter at videre begrunnelse er at det er et behov for å gjennomføre EBA-prosjekter for å oppnå omstilling og dermed effektivisering, og behov som følge av materiellinvesteringer. Disse medlemmer er kritiske til at slike behov finansieres på bekostning av bevilgningen til materiellinvesteringer (kap. 1760 post 45). Disse medlemmer ser det som naturlig at slike kostnader hadde vært finansiert gjennom ekstrabevilgninger, slik at innsparinger på materiellinvesteringer (kap. 1760 post 45) blir unngått. Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere bevilgningen med kr 250 000 000 for å unngå reduksjonen i kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg til dette formål.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at bevilgningen til nybygg og nyanlegg foreslås økt med 250 mill. kroner. Dette medlem mener det ikke er behov for en økning på mer enn 150 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710)
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, forhøyes med	150 000 000
		fra kr 1 240 000 000 til kr 1 390 000 000"

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at bevilgningen til nybygg og nyanlegg foreslås økt med 250 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen til materiellinvesteringer knyttet til forsinkelser i ymse leveranser. Dette medlem ser ikke at behovet for å øke bevilgningene til nybygg og nyanlegg med 250 mill. kroner er tilstrekkelig redegjort for. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 50 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett slik at flere prosjekter knyttet til ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet kan ivaretas.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710)
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 240 000 000 til kr 1 290 000 000"

18.2 Kap. 1733 Luftforsvaret

18.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

På bakgrunn av innføring av merverdiavgift på Luftforsvarets kjøp av tjenester fra AVINOR i henhold til samarbeidsavtale, foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 19,678 mill. kroner over Luftforsvarets budsjett for å kompensere for disse økte utgiftene. Inntil 2005 har Luftforsvarets utgifter vært fritatt for merverdiavgift, og Luftforsvaret har ikke noen form for fradrag for inngående merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

18.3 Kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

18.3.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

Materiellinvesteringsbudsjettet foreslås redusert med 270 mill. kroner, jf. forslagene om økte bevilgninger under kap. 1710 ovenfor og kap. 1795 nedenfor. I forbindelse med gjennomføring av investeringsvirksomheten i 2006 er det rapportert om enkelte forsinkelser i gjennomføring i forhold til den plan som lå til grunn for utarbeidelse av budsjettet. Dette medfører et likviditetsoverskudd i 2006 som kan dekke overføringene til EBA-investeringene og økt vedlikehold av festningsverkene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Materiellinvesteringsbudsjettet foreslås redusert med 270 mill. kroner, jf. forslagene om økte bevilgninger under kap. 1710 og kap. 1795. Disse medlemmer registrerer at det i forbindelse med gjennomføring av investeringsvirksomheten i 2006 er rapportert om enkelte forsinkelser i gjennomføring i forhold til den plan som lå til grunn for utarbeidelse av budsjettet. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette likviditetsoverskudd for 2006 bør overføres til neste års budsjett, slik at dette ikke rammer nye investeringsbehov som skal finansieres gjennom det kommende budsjett for 2007. Disse medlemmer vil i så måte påpeke at grunnen til at det for 2006 dannes et såkalt overskudd skyldes manglende levering av etterspurte investeringsobjekter og at det således ikke er snakk om et overskudd i forhold til de reelle behov Forsvaret har for investeringer i de gjeldende anskaffelsesprosjekter. Disse medlemmer foreslår derfor å opprettholde bevilgningen slik at kr 180 000 000 kan overføres til neste budsjettår dersom midlene ikke realiseres i investeringer i inneværende budsjettår.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 180 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på kr 90 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	90 000 000
		Fra kr 7 685 612 000 til kr 7 595 612 000"

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er grunnlag for å redusere bevilgningene på denne posten med ytterligere 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	370 000 000
		fra kr 7 685 612 000 til kr 7 315 612 000"

18.4 Kap. 1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)

18.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til det økende fokus på ressursene i våre havområder og behovet for å øke den norske tilstedeværelsen i våre havområder og ser det derfor nødvendig å styrke Kystvaktens tilstedeværelse i nordområdene. Disse medlemmer vil således styrke overføringen til kap. 1790 Kystvakten (jf. kap. 4790) post 1 Driftsutgifter med kr 70 000 000. Disse medlemmer vil finansiere dette ved å overføre midler fra kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760).

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 70 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 70 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1790		Kystvakten (jf. kap. 4790)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	70 000 000
		Fra kr 774 744 000 til kr 844 744 000"

18.5 Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål

18.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Tilskuddet til vedlikehold av nasjonale festningsverk foreslås økt med 20 mill. kroner. Bakgrunnen er at det er identifisert et betydelig vedlikeholdsbehov ved festningsverkene. Flere av festningene er vurdert å være i teknisk dårlig forfatning. En styrking av vedlikeholdet anses som nødvendig for å ivareta de historiske festningsverkene på en forsvarlig måte.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

18.6 Andre saker

18.6.1 Styrking av sikkerheten til norske styrker Meymaneh

Sammendrag

Som en konsekvens av angrepet mot det norske regionale stabiliseringslaget i Meymaneh den 7. februar i år er det iverksatt tiltak for å styrke sikkerheten. Hovedelementene er etableringen av en ny leir for stabiliseringslaget, samt etablering av en egen vakt- og sikringsstyrke som får ansvar for sikring av selve leiren. Norge vil i tillegg bidra med infrastrukturstøtte for å legge til rette for stasjoneringen av et kompani fra den afghanske hæren i Meymaneh. Kostnadene for de nye tiltakene antas å beløpe seg til om lag 150 mill. kroner. Utgiftene finansieres ved omprioritering innenfor Forsvarsdepartementets budsjettramme.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

18.6.2 Fullmakter vedrørende salg av forsvars­eiendommer

Sammendrag

Fullmaktene vedrørende salg av fast eiendom i Forsvaret foreslås endret, jf. forslag til romertallsvedtak. I budsjettet for inneværende år fikk kommuner og fylkeskommuner forkjøpsrett til forsvarseiendommer for frilufts- og/eller kulturformål. Regjeringen ser imidlertid at det kan være eiendommer som kommuner og fylkeskommuner vil ønske å kjøpe til andre formål og foreslår derfor å endre fullmaktene slik at kommuner og fylkeskommuner får en generell forkjøpsrett innenfor EØS-avtalens bestemmelser når forsvarseiendommer legges ut for salg i markedet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

18.6.3 Forsvarets logistikkorganisasjon, avdeling for tungt vedlikehold - Sak til informasjon

Sammendrag

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), sluttet Stortinget seg til at nåværende avdeling for tungt vedlikehold i Forsvarets logistikkorganisasjon snarest mulig og senest innen utgangen av 2008 skal omorganiseres til statlig/privat eid aksjeselskap, skilt ut fra Forsvarets organisasjon. Regjeringen varslet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) at den trengte mer tid, og planla å legge frem saken for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Det igangsatte kvalitetssikrings- og vurderingsarbeidet har imidlertid vist seg å ta lengre tid enn forventet, og Regjeringens anbefaling planlegges nå lagt frem for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

19. Olje- og energidepartementet

19.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800 og 4811)

19.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

I forbindelse med utbyggingen av gassrørledningen fra Åsgard til Kårstø, ble det i perioden 1996-2001 gjort en del tilleggsinvesteringer på Kårstøanleggene. Fordelingen av kostnader mellom SDØE og Statoil er fremdeles ikke endelig klarlagt. Statoil ga i 1999 en erklæring som garanterer staten lik behandling som de øvrige rettighetshaverne.

Olje- og energidepartementet ba i St.prp. nr. 24 (2005 2006) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2005 m.m. under Olje- og energidepartementet om ekstra midler til å sikre seg uavhengig ekspertise for å vurdere hvilke verdier som eventuelt har vært overført til andre rettighetshavere og som staten har tilsvarende krav på. Olje- og energidepartementet anslo i St.prp. nr. 24 (2005-2006) kostnadsrammen til 10 mill. kroner.

Stortinget bevilget i Innst. S. nr. 54 (2005-2006) 2,5 mill. kroner til verdsettingen av Statoils garantierklæring i 2005 under kap. 1800 post 21 Spesielle driftsutgifter. I tillegg fikk Olje- og energidepartementet en fullmakt til å forplikte ut over gjeldende bevilgning på inntil 7,5 mill. kroner.

Olje- og energidepartementet har inngått kontrakter med juridiske, finansielle og tekniske rådgivere for dette prosjektet for om lag 8,8 mill. kroner. Det kan bli aktuelt å forlenge allerede inngåtte kontrakter eller inngå nye, og Olje- og energidepartementet forventer at faktisk medgåtte kostnader vil beløpe seg til de anslåtte 10 mill. kroner. Når man trekker fra tidligere bevilgede midler på 2,5 mill. kroner, gjenstår et behov for tilleggsbevilgning på 7,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 7,5 mill. kroner for å dekke disse kostnadene.

Som følge av høy markedsverdi på statens aksjer i Statoil har prisen for VPS-kontoføring i 2006 økt vesentlig i forhold til 2005. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1 mill. kroner for å dekke økt VPS-gebyr.

Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen med totalt 8,5 mill. kroner, fra om lag 22,9 til om lag 31,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.2 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energi­direktorat (jf. kap. 4820 og 4829)

19.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med totalt 4,4 mill. kroner. 1,4 mill. kroner av den foreslåtte økningen er knyttet til styrking av miljø- og sikkerhetstilsyn. Stor aktivitet med utbygging av småkraft, samt behov for sikkerhetsvurderinger av gamle dammer har ført til økte utgifter. Miljø- og sikkerhetstilsyn er gebyrfinansiert og tilsvarende økning foreslås på inntektssiden, jf. kap. 4820 post 1.

Videre foreslås det en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner til administrative utgifter knyttet til forebyggende arbeid mot flomskader. Skadeflommene på Vestlandet høsten 2005 og i Trøndelag i 2006 har medført et betydelig behov for å gjennomføre sikringstiltak, jf. forslag om økt bevilgning under post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag. Uten tilstrekkelig kapasitet innen planlegging og oppfølging kan dette bli en flaskehals for økt innsats for etablering av fysiske sikringstiltak i vassdrag. En helhetlig planlegging er også nødvendig for å oppnå størst mulig samfunnsnytte av investeringene i sikringstiltak.

På den bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med totalt 4,4 mill. kroner, fra om lag 258,5 til om lag 262,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.2.2 Post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres

Sammendrag

Flommene som rammet Vestlandet høsten 2005 og Trøndelag i 2006, forårsaket store materielle skader på veier, bolighus og annen viktig infrastruktur. Flere lokalsamfunn måtte evakueres og menneskeliv gikk tapt. I tillegg til frykt for liv og helse opplevde mange å bli isolert på grunn av sammenraste bruer og ødelagte veier eller å få bolig og eiendom skadet av vannmassene.

NVE rapporterte etter flommen i Trøndelag at det ikke er tvil om at tidligere utførte sikringstiltak i de utsatte vassdragene bidro sterkt til å begrense skadene. I en del mindre vassdrag uten sikringsanlegg oppsto derimot store skader og behovet for hastetiltak er stort. Når elvebredden først er skadet, kan selv mindre flommer forårsake store ødeleggelser hvis det ikke gjennomføres tiltak. NVEs faglige vurdering er at tiltak langs de rammede vassdragene er svært viktig for å ivareta framtidig sikkerhet for liv, helse og infrastruktur og sikre at dagens bosetningsmønster er forsvarlig. NVE har fastslått at sikringstiltak er nødvendig langs 22 vassdrag på Vestlandet og 16 vassdrag i Trøndelag.

Kostnadene knyttet til nødvendige tiltak etter flomskadene på Vestlandet og Trøndelag er beregnet til i overkant av 50 mill. kroner mill. kroner. Det er svært viktig at disse hastetiltakene blir iverksatt uten forsinkelser. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 1820 post 22 med 52 mill. kroner, fra om lag 78,8 til om lag 130,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.2.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Flommen i Trøndelag førte til skader på de hydrologiske målestasjonene i vassdragene. Mye elektronisk utstyr ble ødelagt og må erstattes og utbedres så snart som mulig. I tillegg viste flommen at det er nødvendig med en gjennomgang og opprusting av stasjonsnettet fordi mange målestasjoner er plassert for lavt i forhold til ekstreme flomsituasjoner.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner, fra om lag 5 til om lag 7 mill. kroner, til oppgradering av et prioritert antall stasjoner, samt investering i måleutstyr som er spesielt beregnet på måling i flom.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.3 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energi­direktorat (jf. kap. 1820)

19.3.1 Post 1 Gebyr- og avgiftsinntekter

Sammendrag

Økte utgifter i forbindelse med miljø- og sikkerhetstilsynet under kap. 1820 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyrinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner, fra 28,4 til 29,8 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.3.2 Post 40 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag

Sammendrag

Som følge av økt bevilgning til sikringstiltak under kap. 1820 post 22 oppjusteres anslaget for innbetaling av distriktsandeler med 6 mill. kroner, fra 18 til 24 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.4 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.4.1 Post 70 (Ny)Tilskuddsordning for elektrisitetssparing i private husholdninger

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er skuffet over Regjeringens manglende satsing på ny fornybar energi og omlegging av energibruk og energiproduksjon. Dette medlem vil derfor øke denne satsingen med 10 mill. kroner. Denne økningen skal blant annet bidra til å gjeninnføre tilskuddsordningen til husholdninger som ønsker å kjøpe varmepumpe, pelletskamin eller strømstyringssystem, tidsnok til fyringssesongen 2006/07.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen til husholdninger som ønsker å kjøpe varmepumpe, pelletskamin eller strømstyringssystem, tidsnok til fyringssesongen 2006/2007."

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	70	(NY) Tilskuddsordning for elektrisitetssparing private husholdninger, bevilges med	10 000 000"

19.5 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

19.5.1 Sammendrag

Det vises til tabell 3.3 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten i proposisjonen.

Det foreslås en bevilgning på 16 mill. kroner under kap. 2440 post 25 Pro et contra-oppgjør. Forslaget har sammenheng med avklarte forhold i pro et contra oppgjøret knyttet til salget av SDØE-andelene i 2001 og 2002.

Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er økt med 2 900 mill. kroner, fra 19 400 til 22 300 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 2 900 mill. kroner. De største endringene knyttet til investeringsanslaget er forbundet med tidsforskyvning av aktiviteter fra 2005 til 2006, blant annet for Troll, Ormen Lange, Heidrun og Oseberg. For Troll Olje er det forventet at forskyvning av boreaktivitet fra 2005 til 2006 vil utgjøre en økning i investeringene på om lag 840 mill. kroner. For Ormen Lange forventes investeringene å øke med 538 mill. kroner i forhold til saldert budsjett på grunn av tidsforskyvning av aktiviteter. Økte investeringer på Heidrun på 284 mill. kroner skyldes forskyvning av boreaktiviteter samt økte driftsinvesteringer. På Oseberg anslås det en økning på 234 mill. kroner på grunn av tidsforskyving av boreaktiviteter på Vestflanken samt økte driftsinvesteringer. En tilsvarende økning anslås på Norne i forbindelse med installasjon av ny bunnramme samt tiltak knyttet til økt utvinning.

Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 foreslås økt med 199 mill. kroner. Anslaget på premiebesparelsen for 2006 er økt fra 1 000 til 1 100 mill. kroner, hovedsakelig som følge av at premienivået er forventet å øke som følge av orkanene i Mexicogolfen i 2005. Videre foreslås bevilgningen økt med 99 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2005.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Driftsinntekter er økt med 11 700 mill. kroner, fra 166 100 til 177 800 mill. kroner. Økningen skyldes høyere anslag for prisene på olje, kondensat og NGL i forhold til saldert budsjett. Oljeprisanslaget for 2006 er nå på kr 420 pr. fat sammenliknet med kr 350 pr. fat i saldert budsjett.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Driftsutgifter er økt med 5 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, fra 21 100 mill. kroner til 26 300 mill. kroner. Kostnadene knyttet til drift av anlegg antas å øke med 2 100 mill. kroner. Økningen skyldes blant annet forventede økte kostnader ved kjøp av injeksjonsgass på Grane, brønnvedlikehold samt reparasjoner av rørledninger knyttet til Draugen og ekstraordinære vedlikeholdskostnader på grunn av sprekker i rørledninger knyttet til Åsgardfeltet, samt studier og konseptvurdering i forbindelse med videre feltutbygging på Troll og utbygging på Gjøa. Kostnader for kjøp av gass for videresalg er økt med 3 200 mill. kroner på grunn av høyere forventet volum og pris. Netto tariffkostnader er redusert med 300 mill. kroner.

Kap. 5440, underpost 24.3 Lete- og feltutviklingskostnader er økt med 900 mill. kroner, fra 900 til 1 800 mill. kroner. Årsaken er økt leteaktivitet i områdene Halten Nordland, Vøring og Tampen samt økte riggrater. Lete- og feltutviklingskostnader er knyttet til leting etter olje- og gassressurser, samt bearbeiding og utvikling av konsepter fra funn er gjort til beslutning om drivverdighet. Det er ikke et klart skille mellom leting og feltutvikling. Aktiviteter av samme art kan både være en letekostnad og en feltutviklingskostnad. Aktivitetene innen denne posten dekker geologistudier, seismikkostnader, leteboring, avgrensningsboring, testing av funn, feltevaluering og konseptstudier.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og post 30 Avskrivninger er redusert med 900 mill. kroner, fra 15 800 til 14 900 mill. kroner. Årsakene til dette er lavere anslag på produserte volumer i 2006 enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg er reservene benyttet for avskrivningsformål blitt justert med høyere tall for antatt sikre reserver innrapportert av operatørene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post 80 Renter av statens kapital er redusert med 500 mill. kroner, fra 7 200 til 6 700 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig lavere rentesats. Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn til faste kapitalkostnader og gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrømeffekt.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat er økt med 7 000 mill. kroner, fra 121 100 til 128 100 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 123 700 til 126 185 mill. kroner, en økning på 2 485 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

Endringer under Gassled

I St.prp. nr. 41 (2003-2004) Utbygging og drift av Ormen Lange og anlegg og drift av Langeled mv. ble det stilt som vilkår at Langeled skal innlemmes i Gassled og at dette senest skal skje ved oppstart av rørledningen. Stortinget samtykket 2. april 2004 til at Olje- og energidepartementet kunne godkjenne plan for utbygging og drift av Ormen Lange og plan for anlegg og drift av Langeled.

Deltagerne i Langeled og eierne i Gassled er på denne bakgrunn involvert i forhandlinger for å gjennomføre denne innlemmingen. SDØE har en initiell eierandel i Langeled på 32,9548 prosent og en nåværende andel i Gassled på 38,627 prosent. Petoro AS ivaretar SDØEs interesser i disse forhandlingene. Innlemmelsen av Langeled i Gassled innebærer en overdragelse av SDØE-andelene i Langeled til eierne i Gassled. Statens andel i Gassled vil justeres for å gjenspeile innlemmelsen av Langeled.

Innlemmelsen av Langeled i Gassled vil være en videreutvikling av det helhetlige eierskapet i Gassled i tråd med formålet bak etableringen og en videre oppfølging av vedtak i saken fra energi- og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 198 (2000-2001) om et felles eierskap for transportsystemene. Det vises til St.prp. nr. 21 og Innst. S. nr. 89 (2002-2003) som gjelder etableringen av Gassled. Olje- og energidepartementet tilrår at Stortinget slutter seg til at staten gjennomfører nødvendige transaksjoner for å innlemme Langeled i Gassled, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak XV under kapittel 21 Komiteens tilråding.

19.6 Kap. 5680 Innskuddskapital Statnett SF

19.6.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2005 ble på 174 mill. kroner. For regnskapsåret 2005 er utbyttet fastsatt til 50 prosent av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006). På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2006 med 2 mill. kroner, fra 85 til 87 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 2 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.6.2 Innskuddskapital i Statnett SF

Sammendrag

Statnett søkte 28. januar 2005 om tilførsel av 2,5 mrd. kroner i egenkapital i 2006. Søknaden er senere justert ned til 2 mrd. kroner. Søknaden tar utgangspunkt i Statnetts planlagte investeringer i perioden 2005-2010 på om lag 10 mrd. kroner. Statnett har beregnet sitt kapitalbehov ut fra en målsetning om en kredittrating på nivå med sammenlignbare selskaper. Dette tilsier en rating på AA nivå, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Statnett legger videre til grunn et utbytte på 50 prosent av konsernets årsresultat etter skatt i årene framover.

Gjennom 1990-tallet hadde Statnett et relativt lavt investeringsnivå og nettet ble utnyttet i større og større grad. Statnett er nå inne i en ny periode med betydelige investeringer. Statnetts planlagte investeringer er basert på forventet forbruksøkning og ny kraftproduksjon, og er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende leveringssikkerhet i kraftsystemet. I tillegg vil investeringene være positive for konkurranseforholdene i kraftmarkedet.

Statnett har i dag en meget god kredittrating. Selskapet driver monopolvirksomhet, Norge har et stabilt økonomisk klima og Statnett har en sentral rolle i det norske samfunnet. Selv ved en svekkelse av Statnetts finansielle nøkkeltall som følge av det økte investeringsnivået, er det usikkert i hvilken grad selskapets samlede kredittrating vil bli redusert.

En eventuell svekket kredittrating vil kunne føre til noe økte lånekostnader, men utover dette ikke ha betydelige konsekvenser for foretaket. Regjeringen har etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er nødvendig å tilføre Statnett mer egenkapital.

Regjeringen vil understreke at Statnett som systemansvarlig nettselskap er pålagt viktige samfunnsoppgaver. Statnett skal sikre momentan balanse mellom produksjon og forbruk av kraft til enhver tid og foretaket er pålagt å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i nettet. Det legges til grunn at foretakets investeringsnivå ikke vil påvirkes av at foretaket ikke tilføres kapital.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at Regjeringen ikke vil bidra med egenkapital til Statnett. Statnett står foran store investeringer i sentralnettet de neste årene. Regjeringen legger opp til at investeringsnivået skal opprettholdes. Egenkapitalandelen i selskapet er god nå, men reduseres etter hvert som nødvendige investeringer foretas. Effekten av Regjeringens politikk vil være at en større grad av investeringene må lånefinansieres. Dette fordyrer prosjektene unødvendig. Regjeringen avgjørelse fremstår ikke som fornuftig rent finansielt, siden et statlig selskap tvinges ut i det private lånemarkedet, mens statens finanskapital lånes ut til langt lavere rentenivå i andre land. Regjeringens signaler om manglende støtte til et av sine egne selskaper er betenkelig, spesielt tatt i betraktning den vanskelig energisituasjonen landet står overfor.

Disse medlemmer har i den forbindelse merket seg at olje- og energiministeren har kritisert Statnett for å skremme folk om kraftkrise i Midt-Norge (Dagens Næringsliv 17. mars 2006).

Disse medlemmer mener følgelig at Regjeringen må omgjøre sitt avslag, og gi innskuddskapital til Statnett SF i tråd med søknaden på 2 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 2 000 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 2 000 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	90	(NY) Egenkapitalinnskudd, Statnett, bevilges med ......	2 000 000 000"

19.7 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA

19.7.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

Konsernets årsoverskudd for 2005 ble 30 730 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil ASA redegjør styret at det har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 prosent av konsernets årsoverskudd i henhold til USGAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45-50 prosent. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner. På denne bakgrunn har styret i Statoil ASA foreslått et ordinært utbytte på kr 3,60 pr. aksje for regnskapsåret 2005, mot kr 3,20 pr. aksje for regnskapsåret 2004. I tillegg har Statoil ASAs styre foreslått et ekstraordinært utbytte på kr 4,60 pr. aksje, mot kr 2,10 pr. aksje for regnskapsåret 2004. Totalt utbytte pr. aksje blir dermed kr 8,20. Dette utgjør om lag 58 prosent av årsoverskuddet. Det samlede utbytte for perioden fra 2001 til 2005 vil være innenfor prospektets mål om 45-50 prosent utbytte av konsernets årsoverskudd for denne perioden.

Vedtak om utbytte ble fattet på selskapets generalforsamling 10. mai 2006. Den norske stat eier 1 535 712 598 aksjer i Statoil ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil ASA beløper seg dermed til 12 593 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2005 med 4 454 mill. kroner, fra 8 139 mill. kroner til 12 593 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 4 454 mill. kroner. I henhold til lov om Statens pensjonsfond inngår utbytte fra Statoil ASA i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og dermed som inntekt i Statens pensjonsfond - Utland.

20. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
275		Høyskoler
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	17 300 000
		fra kr 304 665 000 til kr 321 965 000
286		Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
	50	Overføring til Norges forskningsråd, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 707 760 000 til kr 807 760 000
	95	Fondskapital, forhøyes med	25 000 000 000
		fra kr 14 000 000 000 til kr 39 000 000 000
455		Redningstjenesten (jf. kap. 3455)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 387 223 000 til kr 395 223 000
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	84 000 000
		fra kr 30 955 000 000 til kr 31 039 000 000
730		(NY) Habilitering og rehabilitering av funksjonshemmede
	22	(NY) CP-leir for barn, bevilges med	400 000
1311		Tilskudd til regionale flyplasser
	71	Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 16 600 000 til kr 19 600 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	39	Oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 93 080 000 til kr 94 080 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	32	Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 156 014 000 til kr 161 014 000

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og utvidet avgrensning for merverdiavgift på hytteutleie og fremlegge dette for Stortinget i budsjettet for 2007.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2007 foreslå endringer i merverdiavgiftslovens § 31 som medfører at selvstendig næringsdrivende eller selskaper som har en omsetning under 1 mill. kroner i året skal levere årsoppgaver i stedet for tomånedlige terminoppgaver for innbetaling av merverdiavgift.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen legge fram en finansieringsordning for fagskolene i statsbudsjettet for 2007.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2007 avsette nødvendige midler til videreføring av arbeidet med et nytt fengsel i Indre Salten/Fauske.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen sørge for at nødvendige forberedelser, inklusive utlysing av basedriften, blir gjort slik at oppstart av den sivile redningshelikopterbasen i Florø skjer i 2007.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen åpne for forsøk med opplæringsprogram for innvandrere i forlengelse av introduksjonsordningen, der disse etter norsk, samfunns- og arbeidslivsopplæring kan fortsette direkte inn i opplæring som helsefagarbeidere.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen øke GIEKs tilsagns- og garantiansvarsramme for Alminnelig garantiordning fra 40 til 50 mrd. kroner.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen koordinere utvidelsen av sikkerhetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes med Jernbaneverkets gjennomføring av Gjevingtunnelen, og komme tilbake til dette ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2007.

Forslag 10

Stortinget ber Regjeringen sørge for å ferdigstille prosjekteringen av Stad Skipstunnel slik at bygging av denne kan gjennomføres så raskt som mulig i neste NTP-periode.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 11

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
	75	(NY) Tilskudd til private kirkebygg, bevilges med	9 400 000
468		Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 9 494 000 til kr 10 494 000
743		Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
	75	Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 1 541 006 000 til kr 1 561 006 000

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 12

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvilke særnorske avgifter som i dag er pålagt eksportindustrien og hvordan avgiftene kan tilpasses for å unngå at enkelte produksjonsbedrifter rammes ekstra hardt av særnorske eller spesielt høye avgifter.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 13

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
257		Program for basiskompetanse i arbeidslivet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 24 490 000 til kr 34 490 000
400		Justisdepartementet (jf. kap. 3400)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 226 740 000 til kr 231 740 000
480		Svalbardbudsjettet
	50	Tilskudd, forhøyes med	13 000 000
		fra kr 96 559 000 til kr 109 559 000
651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651)
	60	Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 2 718 000 000 til kr 2 708 000 000
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	21	Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, forhøyes med	22 600 000
		fra kr 17 012 000 til kr 39 612 000
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	67	Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med	24 000 000
		fra kr 21 180 000 til kr 45 180 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Produktavgift på alkoholdholdige drikkevarer, nedsettes med	85 000 000
		fra kr 9 653 000 000 til kr 9 568 000 000

Forslag 14

I Stortingets vedtak av 5. desember 2005 om formues- og inntektsskatt til Svalbard gjøres følgende endring med virkning fra 1. januar 2006:

Bokstav b skal lyde:

Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter Svalbardskattelova § 3-2: 8 pst.

Forslag 15

Fra 1. juli gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om produktavgift på alkoholholdige drikkevarer:

Ny § 1 bokstav B pkt. 1 skal lyde:

Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,50 pr. volumprosent og liter.

Ny § 1 bokstav B pkt. 2 d skal lyde:

Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 15,71 pr. liter.

Forslag 16

Stortinget ber Regjeringen foreta forskriftsendring i tråd med høringsforslaget fra Kommunal- og regionaldepartementet, sendt på høring 6. mai 2005, om endring i utlendingsforskriften av 21. desember 1990 nr. 1028.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 17

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
470		Fri rettshjelp (jf. kap. 3470)
	72	Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, forhøyes med	200 000
		fra kr 20 265 000 til kr 20 465 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	18 500 000
		fra kr 11 138 494 000 til kr 11 156 994 000
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med	3 700 000
		fra kr 132 910 000 til kr 136 610 000
928		FoU-prosjekter i næringslivets regi
	71	(NY) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres, bevilges med	15 000 000

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 18

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	70	Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 95 059 000 til kr 107 059 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	104 000 000
		fra kr 2 407 000 000 til kr 2 511 000 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	72	Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 145 030 000 til kr 150 030 000

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:

Forslag 19

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 3 308 196 000 til kr 3 333 196 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
	71	Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 45 060 000 til kr 50 060 000

Forslag 20

Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i statsbudsjettet for 2007 oppheve inntektsgrensen for det studenter kan tjene ved siden av lånekassefinansiering av studiene.

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 21

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
270		Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
	74	Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 67 684 000 til kr 77 684 000
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	13 400 000
		fra kr 327 260 000 til kr 340 660 000
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
	76	Tilskudd til råd for tro og livssyn, forhøyes med	700 000
		fra kr 3 600 000 til kr 4 300 000
323		Musikkformål (jf. kap. 3323)
	78	Ymse faste tiltak, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 48 088 000 til kr 50 088 000
1506		Norge.no (jf. kap. 4506)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	150 000
		fra kr 21 162 000 til kr 21 312 000
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	33 000 000
		fra kr 3 340 800 000 til kr 3 373 800 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, nedsettes med	145 000 000
		fra kr 9 660 000 000 til kr 9 515 000 000
2600		Trygdeetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	105 300 000
		fra kr 4 929 135 000 til kr 5 034 435 000
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med	2 110 200 000
		fra kr 22 130 000 000 til kr 24 240 200 000
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med	2 300 000
		fra kr 1 570 000 000 til kr 1 572 300 000
	72	Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med	57 600 000
		fra kr 308 000 000 til kr 365 600 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	76	Avgift på bensin, nedsettes med	16 000 000
		fra kr 9 088 000 000 til kr 9 072 000 000

Forslag 22

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgift på bensin:

Ny § 3 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av bioetanol i bensinen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

Gjeldende §§ 3-7 blir nye §§ 4-8.

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 3 første ledd skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineralolje og bioetanol i bensin.

Forslag 23

Stortinget ber Regjeringen utarbeide og komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for å legge til rette for økt bruk av biodrivstoff, spesielt med fokus på tilrettelegging for bruk av E85 (85 pst. etanol - 15 pst. bensin) og fleksifuelkjøretøyer.

Forslag 24

Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 sikre alle skogeiere i forbindelse med frivillig vern, samme mulighet for betinget skattefritak.

Forslag 25

Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge til rette for at hviterussiske studenter, som på grunn av politisk aktivitet har mistet studieplassen sin eller muligheten for å avlegge eksamen i sitt hjemland, får fortsette studiene sine i Norge uten ekstra kostnader.

Forslag 26

Stortinget ber Regjeringen innlede forhandlinger med Oslo kommune med sikte på utbygging av nasjonalanleggene for ski i Holmenkollen, for på egnet måte å legge frem en sak for Stortinget om dette. Staten skal dekke 50 pst. av kostnadene.

Forslag 27

Stortinget ber Regjeringen sikre at alle elever i grunnskolen som har behov for å få utarbeidet individuelle planer (IP) og individuelle opplæringsplaner (IOP) får et slikt tilbud.

Forslag 28

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en tiltakspakke, i samarbeid med de store byene og de prostituerte selv, som sikrer verdighet til de prostituerte og som gir alle en reell mulighet til å komme ut av prostitusjonen.

Forslag 29

Stortinget ber Regjeringen bruke pengene fra salget av Schiøttsvei 8 i Oslo til å kjøpe nye friluftsarealer og strandsoner.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 30

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
204		Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 232 000
		fra kr 5 751 000 til kr 6 983 000
207		Aktive Foreldre
	1	Driftsutgifter, bevilges med	500 000
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 946 209 000 til kr 971 209 000
254		Tilskudd til voksenopplæring
	71	Tilskudd til fjernundervisning, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 11 063 000 til kr 13 063 000
276		Fagskoleutdanning
	71	(NY) Øvrige godkjente fagskoler, bevilges med	10 000 000
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	53 460 000
		fra kr 1 879 101 000 til kr 1 932 561 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	17 500 000
		fra kr 96 389 000 til kr 113 889 000
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	99 950 000
		fra kr 6 868 446 000 til kr 6 968 396 000
441		Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 1 344 068 000 til kr 1 358 068 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	72	(NY) Øremerket tilskudd for sitteplasser på skolebuss, bevilges med	25 000 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	78	Kompetansetilskudd, kan overføres, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 65 800 000 til kr 62 800 000
600		Arbeids- og inkluderingsdepartementet (jf. kap. 3600)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	3 650 000
		fra kr 176 863 000 til kr 180 513 000
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, ­forhøyes med	55 000 000
		fra kr 3 622 000 000 til kr 3 677 000 000
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	71	Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	282 200 000
		fra kr 17 373 301 000 til kr 17 655 501 000
	72	Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med	169 800 000
		fra kr 9 765 579 000 til kr 9 935 379 000
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	327 050 000
		fra kr 8 915 009 000 til kr 9 242 059 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	225 850 000
		fra kr 6 474 483 000 til kr 6 700 333 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	95 250 000
		fra kr 5 741 090 000 til kr 5 836 340 000
770		Pneumokokkvaksinefond
	60	Pneumokokkvaksinefond, øremerket kommuner, bevilges med	75 000 000
907		Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 3907)
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 6 200 000 til kr 9 700 000
967		Investeringsselskap
	90	(NY) Egenkapitaltilskudd, bevilges med	1 800 000 000
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med	37 920 000
		fra kr 869 040 000 til kr 906 960 000
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	12 500 000
		fra kr 226 220 000 til kr 238 720 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	692 200 000
		fra kr 6 089 200 000 til kr 6 781 400 000
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72, forhøyes med	272 000 000
		fra kr 4 420 100 000 til kr 4 692 100 000
	31	Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med	95 000 000
		fra kr 265 200 000 til kr 360 200 000
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	11 000 000
		fra kr 1 355 000 000 til kr 1 366 000 000
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	21 500 000
		fra kr 1 477 000 000 til kr 1 498 500 000
1508		Spesielle IT-tiltak
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, forhøyes med	100 000 000
		fra kr 69 024 000 til kr 169 024 000
1580		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	31	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med	19 000 000
		fra kr 50 000 000 til kr 69 000 000
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	90 000 000
		Fra kr 7 685 612 000 til kr 7 595 612 000
1790		Kystvakten (jf. kap. 4790)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	70 000 000
		Fra kr 774 744 000 til kr 844 744 000
2600		Trygdeetaten
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	134 100 000
		fra kr 4 929 135 000 til kr 5 063 235 000
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med	2 100 000 000
		fra kr 22 130 000 000 til kr 24 230 000 000
4115		Mattilsynet (jf. kap. 1115)
	1	Gebyr og avgifter, nedsettes med	23 300 000
		fra kr 686 887 000 til kr 663 587 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, nedsettes med	1 348 760 000
		fra kr 117 682 000 000 til kr 116 333 240 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 1 716 000 000 til kr 1 709 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	76	Avgift på bensin, nedsettes med	1 179 000 000
		fra kr 9 088 000 000 til kr 7 909 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med	1 322 000 000
		fra kr 5 344 000 000 til kr 4 022 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift, nedsettes med	464 000 000
		fra kr 1 113 000 000 til kr 649 000 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	90	(NY) Egenkapitalinnskudd, Statnett, bevilges med	2 000 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	72	Arbeidsgiveravgift, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 97 917 000 000 til kr 97 887 000 000

Forslag 31

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 fremme sak om at innblanding av etanol i bensin reduserer avgiftssatsen på bensinavgiften, slik man legger opp til at det også skal gjøres for CO2-avgiften.

Forslag 32

Stortinget ber Regjeringen utrede en NOx-avtale på grunnlag av SO2-avtalen til Norsk Industri og komme tilbake til Stortinget med denne avtalen i statsbudsjettet 2007.

Forslag 33

Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere forbruksavgiften på elektrisk kraft i situasjoner der el-prisen til husstander er unormalt høy.

Forslag 34

Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere avgiften på bensin og autodiesel ved pumpepriser utover den forutsetning Stortinget la til grunn i budsjettet for vedtak om avgift på bensin og autodiesel.

Forslag 35

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2007 vurdere å fjerne eller redusere HFK-avgiften for varer som omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak.

Forslag 36

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2007 vurdere å utvide ordningen med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje til å omfatte andre bedrifter med stort behov for mineralolje.

Forslag 37

Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet.

Forslag 38

Stortinget ber Regjeringen innføre en foreløpig finansieringsordning for nye fagskoler innen helse- og sosialfag ut fra prinsippet om å prioritere viktige samfunnsområder.

Forslag 39

Stortinget ber Regjeringen finne midlertidige finansielle løsninger for NAC inntil permanente løsninger er på plass.

Forslag 40

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller høyere fra 2007.

Forslag 41

Stortinget ber Regjeringen gjennomføre salget av Filmparken AS/Norsk filmstudio AS.

Forslag 42

Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag med sikte på å legge til rette for at nedlagte militærleire kan gjøres om til fengsler.

Forslag 43

Stortinget ber Regjeringen opprette en landsdekkende back up-tjeneste med inntil fire helikopter for skarpe oppdrag. Disse skal brukes som beredskap for den ordinære redningstjenesten.

Forslag 44

Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med fremskutt prøveløslatelse.

Forslag 45

Stortinget ber Regjeringen foreta en gjenomgang av alle de norske velferdsordningene som arbeidstakere og deres familiemedlemmer/pårørende fra EØS-land er, eller kan bli omfattet av, som en konsekvens av arbeid/opphold i Norge i kortere eller lengre perioder.

Forslag 46

Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak i statsbudsjettet for 2007, hvor det vurderes økte sosialhjelpssatser i månedene juli og desember.

Forslag 47

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer, slik at sjøfolkene får beholde retten til pensjon som er opptjent før 1967.

Forslag 48

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 fremme forslag om å overføre betalingsansvaret for TNF-hemmere fra helseforetakene og over til Rikstrygdeverket.

Forslag 49

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag, senest ved statsbudsjett for 2007, som fastsetter åpningsbalansen for helseforetakene.

Forslag 50

Stortinget ber Regjeringen innføre nettolønnsordning for Hurtigruten, senest fra 1. januar 2007.

Forslag 51

Stortinget ber Regjeringen styrke ambassadetjenestene i Asia, spesielt Kina, for å bistå norsk næringsliv og bedrifter når det gjelder immaterielle krenkelser.

Forslag 52

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i tolloven for å bekjempe piratkopiering og import av piratprodukter.

Forslag 53

Stortinget ber Regjeringen endre grensen midlertidig fra 15 til 25 kg når det gjelder utførselskvote for fisk og fiskevarer.

Forslag 54

Stortinget ber Regjeringen utarbeide regelverk for utførselskvote for fisk og fiskevarer basert på bærekraftig forvaltning av kystfisk, og i samråd med havfiskenæringen.

Forslag 55

Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 sørge for at rehabiliteringen av Freifjords- og Ålesundstunnelene fullføres iht. veinormalens standarder.

Forslag 56

Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å utrede fondsstrukturer som kan brukes i fremtiden for å oppnå fullfinansiering av riksveiinvesteringer.

Forslag 57

Stortinget ber Regjeringen utrede en reform for å sikre standarden på stamveinettet. En slik reform bør ta utgangspunkt i bevilgninger i størrelsesorden 300 mrd. kroner over en 10-15-års periode.

Forslag 58

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med egen sak om trafikktall og bruk av korrekte trafikkprognoser for oppdatering av gjeldende NTP.

Forslag 59

Stortinget ber Regjeringen starte forhandlinger med UND om en hensiktsmessig avtale for utdannelse av norske flygeledere.

Forslag 60

Stortinget ber Regjeringen betale tilbake alle pengene som Statens pensjonsfond - Norge over tid har lånt til statskassen. Dette bør fortrinnsvis skje gjennom årlig utstedelse av statsobligasjoner inntil beløpet er tilbakebetalt.

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 61

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
728		Forsøk og utvikling mv.
	70	Tilskudd, forhøyes med	300 000
		fra kr 19 900 000 til kr 20 200 000
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	91 100 000
		fra kr 8 915 009 000 til kr 9 006 109 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	64 800 000
		fra kr 6 474 483 000 til kr 6 539 283 000

Forslag 62

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer at hele det resterende beløpet av økt basisbevilgning til Helse Vest og Helse Midt-Norge bevilges i statsbudsjettet for 2007. Beregningen av økt basisbeløp skal være i tråd med Innst. S. nr. 82 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 5 (2003-2004).

Forslag fra Høyre og Venstre:

Forslag 63

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
164		Fred, forsoning og demokrati
	73	Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 271 250 000 til kr 276 250 000
635		Ventelønn (jf. kap. 3635)
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med	60 000 000
		fra kr 460 000 000 til kr 400 000 000
844		Kontantstøtte
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	14 500 000
		fra kr 2 407 000 000 til kr 2 392 500 000
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 1 009 700 000 til kr 1 012 200 000
1631		Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 200 000
		fra kr 200 100 000 til kr 205 300 000
3635		Ventelønn (jf. kap. 635)
	1	Refusjon statlig virksomhet mv., nedsettes med	15 000 000
		fra kr 115 000 000 til kr 100 000 000
3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904)
	1	Gebyrinntekter, forhøyes med	48 500 000
		fra kr 396 700 000 til kr 445 200 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 4 269 000 000 til kr 4 267 000 000

Forslag 64

Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av statsstøtten til studieforbundene, med tanke på å sikre fortsatt støtte til de studieforbundene som driver utdannings- og opplæringsvirksomhet.

Forslag fra Høyre:

Forslag 65

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
225		Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)
	76	(NY) Leksehjelp, bevilges med	50 000 000
231		Barnehager
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med	354 000 000
		fra kr 11 701 619 000 til kr 11 347 619 000
	65	Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med	525 500 000
		fra kr 1 972 709 000 til kr 2 498 209 000
320		Allmenne kulturformål
	83	Stavanger som europeisk kulturby, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 20 000 000 til kr 28 000 000
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	100 950 000
		fra kr 6 868 446 000 til kr 6 969 396 000
441		Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	6 750 000
		fra kr 1 344 068 000 til kr 1 350 818 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	38 500 000
		fra kr 11 138 494 000 til kr 11 176 994 000
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med	263 600 000
		fra kr 1 484 000 000 til kr 1 220 400 000
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, ­nedsettes med	62 000 000
		fra kr 3 622 000 000 til kr 3 560 000 000
651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651)
	62	Kommunale innvandrertiltak, forhøyes med	9 000 000
		fra kr 56 100 000 til kr 65 100 000
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	60 000 000
		fra kr 3 308 196 000 til kr 3 368 196 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	16 000 000
		fra kr 5 741 090 000 til kr 5 757 090 000
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 132 910 000 til kr 152 910 000
909		Refusjonsordning for sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	180 000 000
		fra kr 1 225 000 000 til kr 1 045 000 000
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 1 066 000 000 til kr 1 076 000 000
922		Romvirksomhet
	71	Internasjonal romvirksomhet, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 146 300 000 til kr 161 300 000
928		FoU-prosjekter i næringslivets regi
	71	(NY) Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres, bevilges med	30 000 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150)
	70	Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med	24 680 000
		fra kr 215 500 000 til kr 190 820 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med	105 177 000
		fra kr 6 581 685 000 til kr 6 476 508 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med	1 049 000
		fra kr 222 970 000 til kr 221 921 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres, nedsettes med	35 248 000
		fra kr 1 591 354 000 til kr 1 556 106 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	516 200 000
		fra kr 6 089 200 000 til kr 6 605 400 000
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72, forhøyes med	155 000 000
		fra kr 4 420 100 000 til kr 4 575 100 000
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 1 355 000 000 til kr 1 357 000 000
1510		Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 1 033 697 000 til kr 1 023 697 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	6 254 000
		fra kr 5 969 672 000 til kr 5 975 926 000
2421		Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
	71	Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres, forhøyes med	30 000 000
		fra kr 338 500 000 til kr 368 500 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 244 600 000 til kr 259 600 000
2426		SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)
	70	Tilskudd, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 30 000 000 til kr 40 000 000
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler, nedsettes med	138 000 000
		fra kr 7 686 000 000 til kr 7 548 000 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, forhøyes med	161 000 000
		fra kr 117 682 000 000 til kr 117 843 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift, nedsettes med	74 000 000
		fra kr 69 584 000 000 til kr 69 510 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift, nedsettes med	3 000 000
		fra kr 97 917 000 000 til kr 97 914 000 000

Forslag 66

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for en ytterligere opptrapping av basisbevilgningene til Helse Vest og Helse Midt-Norge, utover det Stortinget gikk inn for under behandling av St.meld. nr. 5 (2003-2004).

Forslag 67

Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 138,746 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24) samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2006. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 post 1 Tilfeldige utgifter med 138,746 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 138,746 mill. kroner til kap. 2309 post 1.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 68

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
325		Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
	73	Prosjekt- og utviklingstiltak, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 21 959 000 til kr 26 959 000
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	83 950 000
		fra kr 6 868 446 000 til kr 6 952 396 000
2410		Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 523 161 000 til kr 473 161 000
2751		Legemidler mv.
	70	Legemidler, nedsettes med	218 000 000
		fra kr 7 686 000 000 til kr 7 468 000 000

Forslag 69

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav a første ledd skal lyde:

Sigarer: kr 1,90 pr. gram av pakningens nettovekt.

§ 1 bokstav b første ledd skal lyde:

Sigaretter: kr 1,90 pr. stk.

§ 1 bokstav c skal lyde:

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,90 pr. gram av pakningens nettovekt.

Forslag 70

Stortinget ber Regjeringen om å dekke utgiftene til trykking av bindet om Valdres i forsknings- og bokprosjektet Norges Kirker.

Forslag 71

Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i trygdelovgivningen som sikrer at de som blir alene med omsorgen for barna fordi den andre forelderen soner fengselsstraff, blir regnet som aleneforsørger i lovens forstand.

Forslag 72

Stortinget ber Regjeringen innføre en egen DRG-kode eller en prosedyrekode for å finansiere organuttak ved sykehusene etter en ny spesifikasjon for alle potensielle donorer.

Forslag 73

Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan som sikrer at den positive utviklingen med økt godstransport på bane kan fortsette, bl.a. ved kjøp av flere vogner og forslag til tiltak som kan få mer gods over fra vei- til sjøtransport.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 74

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
340		Kirkelig administrasjon
	72	Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med	11 000 000
		fra kr 81 470 000 til kr 92 470 000
621		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	63	Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 120 900 000 til kr 125 900 000
630		Aetat (jf. kap. 3630)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	25 100 000
		fra kr 2 190 900 000 til kr 2 216 000 000
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med	94 600 000
		fra kr 1 484 000 000 til kr 1 389 400 000
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, ­forhøyes med	55 000 000
		fra kr 3 622 000 000 til kr 3 677 000 000
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	70	Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med	75 000 000
		fra kr 3 308 196 000 til kr 3 383 196 000
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	67	Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med	12 000 000
		fra kr 21 180 000 til kr 33 180 000
830		Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 3830)
	70	Tilskudd, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 6 112 000 til kr 9 612 000
854		Tiltak i barne- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21, forhøyes med	500 000
		fra kr 34 145 000 til kr 34 645 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	31	Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med	65 000 000
		fra kr 265 200 000 til kr 330 200 000
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 1 355 000 000 til kr 1 361 000 000
1330		Særskilte transporttiltak
	74	(NY) Kompensasjon for el-avgift for elektrisifisert skinnegående transport, bevilges med	15 000 000
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	36 500 000
		fra kr 1 477 000 000 til kr 1 513 500 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, forhøyes med	2 210 000
		fra kr 34 405 000 til kr 36 615 000
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710)
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, forhøyes med	150 000 000
		fra kr 1 240 000 000 til kr 1 390 000 000
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	370 000 000
		fra kr 7 685 612 000 til kr 7 315 612 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	70	(NY) Tilskuddsordning for elektrisitetssparing private husholdninger, bevilges med	10 000 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	85 000 000
		fra kr 5 969 672 000 til kr 6 054 672 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	72	Fellesskatt, forhøyes med	56 000 000
		fra kr 117 682 000 000 til kr 117 738 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift, forhøyes med	70 000 000
		fra kr 7 151 000 000 til kr 7 221 000 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)
	80	Utbytte, forhøyes med	2 194 300 000
		fra kr 9 176 500 000 til kr 11 370 800 000

Forslag 75

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav e første ledd skal lyde:

Snus: kr 1,25 pr. gram av pakningens nettovekt.

Forslag 76

Stortinget samtykker i at Arbeids- og integreringsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
634		Arbeidsmarkedstiltak
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak	688,6 mill. kroner

Forslag 77

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer at barnetillegget til personer som mottar attføringspenger og rehabiliteringspenger økes tilsvarende barnetillegget ved langtidsytelsene.

Forslag 78

Stortinget ber Regjeringen kjøpe strandtomten Kibbevika i Tvedestrand.

Forslag 79

Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 60 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 60 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 60 mill. kroner til kap. 2309.

Forslag 80

Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen til husholdninger som ønsker å kjøpe varmepumpe, pelletskamin eller strømstyringssystem, tidsnok til fyringssesongen 2006/2007.

Forslag fra Venstre:

Forslag 81

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
166		Tilskudd til ymse tiltak
	70	Ymse tilskudd, kan overføres, forhøyes med	1 140 000
		fra kr 5 842 000 til kr 6 982 000
225		Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)
	62	(NY) Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring, bevilges med	37 500 000
226		Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med	202 000 000
		fra kr 946 209 000 til kr 1 148 209 000
	22	(NY) Kompetanseår lærere, bevilges med	25 000 000
231		Barnehager
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, forhøyes med	212 100 000
		fra kr 11 701 619 000 til kr 11 913 719 000
	61	Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	64 900 000
		fra kr 250 000 000 til kr 314 900 000
	65	Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med	359 500 000
		fra kr 1 972 709 000 til kr 2 332 209 000
320		Allmenne kulturformål
	74	Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 121 326 000 til kr 123 326 000
	76	(NY) Kompetansetiltak folkekultur, bevilges med	5 000 000
335		Pressestøtte
	75	Tilskudd til samiske aviser, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 13 369 000 til kr 14 369 000
472		Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. (jf. kap. 3472)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 23 746 000 til kr 26 246 000
621		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet
	63	Rusmiddeltiltak og sosiale tjenester, kan overføres, forhøyes med	30 000 000
		fra kr 120 900 000 til kr 150 900 000
630		Aetat (jf. kap. 3630)
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 100 000
		fra kr 2 190 900 000 til kr 2 193 000 000
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634)
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med	210 600 000
		fra kr 1 484 000 000 til kr 1 273 400 000
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	93 000 000
		fra kr 3 622 000 000 til kr 3 529 000 000
719		Folkehelse
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 43 913 000 til kr 58 913 000
724		Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak (jf. kap. 3724)
	21	Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 22 696 000 til kr 27 196 000
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
	71	Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	29 200 000
		fra kr 17 373 301 000 til kr 17 402 501 000
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	128 600 000
		fra kr 8 915 009 000 til kr 9 043 609 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	85 200 000
		fra kr 6 474 483 000 til kr 6 559 683 000
909		Refusjonsordning for sjøfolk
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	110 000 000
		fra kr 1 225 000 000 til kr 1 115 000 000
920		Norges forskningsråd
	50	Tilskudd, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 1 066 000 000 til kr 1 071 000 000
1000		Fiskeri- og kystdepartementet (jf. kap. 4000)
	70	Tilskudd diverse formål, kan overføres, forhøyes med	750 000
		fra kr 500 000 til kr 1 250 000
1062		Kystverket (jf. kap. 4062)
	61	(NY) Tilskudd til kjøp av fyreiendommer (nytt navn), bevilges med	7 475 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	342 200 000
		fra kr 6 089 200 000 til kr 6 431 400 000
1330		Særskilte transporttiltak
	60	Særskilt tilskudd til kollektivtransport, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 200 000 000 til kr 250 000 000
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	86 500 000
		fra kr 1 477 000 000 til kr 1 563 500 000
1410		Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410)
	21	Miljøovervåkning og miljødata, forhøyes med	500 000
		fra kr 98 752 000 til kr 99 252 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene, forhøyes med	500 000
		fra kr 15 151 000 til kr 15 651 000
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710)
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 1 240 000 000 til kr 1 290 000 000
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	45 400 000
		fra kr 5 969 672 000 til kr 6 015 072 000
2421		Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)
	71	Internasjonalisering, profilering og innovasjon - programmer, kan overføres, forhøyes med	7 500 000
		fra kr 338 500 000 til kr 346 000 000
	72	Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med	7 500 000
		fra kr 244 600 000 til kr 252 100 000
2445		Statsbygg (jf. kap. 5445)
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 465 049 000 til kr 415 049 000
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 519 400 000 til kr 469 400 000
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse, nedsettes med	300 000 000
		fra kr 587 727 000 til kr 287 727 000
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv., nedsettes med	82 000 000
		fra kr 15 985 000 000 til kr 15 903 000 000
	72	Fellesskatt, forhøyes med	14 000 000
		fra kr 117 682 000 000 til kr 117 696 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift, forhøyes med	60 000 000
		fra kr 7 151 000 000 til kr 7 211 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med	23 000 000
		fra kr 5 344 000 000 til kr 5 321 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje, forhøyes med	51 000 000
		fra kr 602 000 000 til kr 653 000 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	80	Statens overskuddsandel, forhøyes med	9 800 000
		fra kr 28 800 000 til kr 38 600 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950)
	80	Utbytte, forhøyes med	2 282 100 000
		fra kr 9 176 500 000 til kr 11 458 600 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift, nedsettes med	142 000 000
		fra kr 69 584 000 000 til kr 69 442 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift, nedsettes med	45 000 000
		fra kr 97 917 000 000 til kr 97 872 000 000

Forslag 82

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om grunnavgift på fyringsolje mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,521 pr. liter.

Forslag 83

Stortinget ber Regjeringen øke maksimalprisen for en heltidsplass i barnehage til 2 500 kroner pr. måned fra 1. august 2006.

Forslag 84

Stortinget ber Regjeringen endre forskriften for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 25 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i tilskudd. En forutsetning for forslaget er at samlet bevilgning til produksjonstilskudd opprettholdes, men fordeles mer rettferdig.

Forslag 85

Stortinget ber Regjeringen innføre omsetningspåbud for biodrivstoff på nedstrøms oljeselskaper med målsetning om 2 pst. biodrivstoff (biodiesel og bioetanol) innen 2007 og 4 pst. innen 2010.

Forslag 86

Stortinget samtykker i at det spares inn 124,6 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 124,6 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 124,6 mill. kroner til kap. 2309.

21. Komiteens tilråding

Komiteen viser til St.prp. nr. 66 (2005-2006) - om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 - og til St.prp. nr. 67 (2005-2006) og til det som står foran, og råder Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen:
	50	Det Kgl. Hoff, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 116 930 000 til kr 121 430 000
21		Statsrådet (jf. kap. 3021):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 900 000
		fra kr 112 874 000 til kr 114 774 000
	70	(NY) Tilskudd til tidligere statsministere, bevilges med	925 000
41		Stortinget (jf. kap. 3041):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 618 776 000 til kr 617 776 000
	72	(NY) Tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek, bevilges med	1 000 000
43		Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 3043):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 35 266 000 til kr 36 266 000
61		Høyesterett (jf. kap. 3061):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 134 000
		fra kr 57 556 000 til kr 58 690 000
100		Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100 og 3101):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	27 844 000
		fra kr 1 383 586 000 til kr 1 411 430 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	2 200 000
		fra kr 4 226 000 til kr 6 426 000
151		Bistand til Asia:
	78	Regionbevilgning for Asia, kan overføres, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 510 000 000 til kr 535 000 000
160		Sivilt samfunn og demokratiutvikling:
	70	Sivilt samfunn, kan overføres, forhøyes med	10 000 000
		fra kr 1 026 000 000 til kr 1 036 000 000
	75	Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres, forhøyes med	2 050 000
		fra kr 130 500 000 til kr 132 550 000
161		Næringsutvikling:
	75	NORFUND - tapsavsetting, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 143 750 000 til kr 148 750 000
	95	NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 341 250 000 til kr 346 250 000
165		Forskning, kompetanseheving og evaluering:
	70	Forskning og høyere utdanning, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 283 000 000 til kr 333 000 000
	71	Faglig samarbeid, kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 75 000 000 til kr 90 000 000
166		Tilskudd til ymse tiltak:
	70	Ymse tilskudd, kan overføres, nedsettes med	860 000
		fra kr 5 842 000 til kr 4 982 000
167		Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	61 190 000
		fra kr 477 382 000 til kr 416 192 000
170		FN-organisasjoner mv.:
	80	Bidrag til globale fond, kan overføres, nedsettes med	50 000 000
		fra kr 821 041 000 til kr 771 041 000
197		Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak:
	70	Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid, kan overføres, nedsettes med	4 300 000
		fra kr 231 327 000 til kr 227 027 000
200		Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	375 000
		fra kr 185 577 000 til kr 185 952 000
204		Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	232 000
		fra kr 5 751 000 til kr 5 983 000
222		Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 300 000
		fra kr 125 849 000 til kr 127 149 000
225		Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225):
	62	(NY) Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring, bevilges med	50 000 000
	64	Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen, nedsettes med	1 800 000
		fra kr 836 035 000 til kr 834 235 000
	68	Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med	3 150 000
		fra kr 139 199 000 til kr 142 349 000
230		Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3230):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	925 000
		fra kr 582 389 000 til kr 583 314 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	1 300 000
		fra kr 50 420 000 til kr 49 120 000
231		Barnehager:
	60	Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, forhøyes med	233 000 000
		fra kr 11 701 619 000 til kr 11 934 619 000
	61	Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med	86 000 000
		fra kr 250 000 000 til kr 336 000 000
	65	Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med	375 500 000
		fra kr 1 972 709 000 til kr 2 348 209 000
253		Folkehøgskoler:
	70	Tilskudd til folkehøgskoler, forhøyes med	315 000
		fra kr 547 393 000 til kr 547 708 000
	71	Tilskudd til folkehøgskolerådet, nedsettes med	315 000
		fra kr 4 615 000 til kr 4 300 000
254		Tilskudd til voksenopplæring:
	70	Tilskudd til studieforbund, forhøyes med	27 000 000
		fra kr 101 771 000 til kr 128 771 000
271		Universiteter:
	50	Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med	1 400 000
		fra kr 5 767 387 000 til kr 5 768 787 000
275		Høyskoler:
	70	Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 304 665 000 til kr 308 665 000
281		Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	11 900 000
		fra kr 327 260 000 til kr 339 160 000
	51	Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, forhøyes med	1 680 000
		fra kr 21 800 000 til kr 23 480 000
283		Meteorologiformål:
	72	Internasjonale samarbeidsprosjekter, nedsettes med	19 400 000
		fra kr 48 141 000 til kr 28 741 000
287		Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287):
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	1 400 000
		fra kr 4 202 000 til kr 2 802 000
288		Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288):
	72	Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med	15 300 000
		fra kr 119 094 000 til kr 134 394 000
	73	EUs rammeprogram for forskning, nedsettes med	18 900 000
		fra kr 764 320 000 til kr 745 420 000
310		Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg:
	76	Tilskudd til råd for tro og livssyn, forhøyes med	350 000
		fra kr 3 600 000 til kr 3 950 000
320		Allmenne kulturformål:
	73	Nasjonale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 6 800 000 til kr 8 300 000
	79	Til disposisjon, nedsettes med	1 850 000
		fra kr 6 558 000 til kr 4 708 000
326		Språk-, litteratur- og bibliotekformål (jf. kap. 3326):
	78	Ymse faste tiltak, forhøyes med	1 250 000
		fra kr 94 458 000 til kr 95 708 000
335		Pressestøtte:
	72	(NY) Kompensasjon for portoutgifter, bevilges med	14 300 000
410		Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1, forhøyes med	47 738 000
		fra kr 1 257 057 000 til kr 1 304 795 000
412		Tinglysingsprosjektet (jf. kap. 3412):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, forhøyes med	1 527 000
		fra kr 133 618 000 til kr 135 145 000
413		Jordskifterettene (jf. kap. 3413):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	510 000
		fra kr 143 413 000 til kr 143 923 000
430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	51 460 000
		fra kr 1 879 101 000 til kr 1 930 561 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	11 500 000
		fra kr 96 389 000 til kr 107 889 000
	60	Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 50 078 000 til kr 35 078 000
	70	Tilskudd, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 13 942 000 til kr 12 942 000
432		Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	9 000 000
		fra kr 109 715 000 til kr 118 715 000
440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med	80 950 000
		fra kr 6 868 446 000 til kr 6 949 396 000
	22	Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres, nedsettes med	1 915 000
		fra kr 8 921 000 til kr 7 006 000
441		Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med	1 750 000
		fra kr 1 344 068 000 til kr 1 345 818 000
442		Politihøgskolen (jf. kap. 3442):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 240 570 000 til kr 245 070 000
445		Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	250 000
		fra kr 101 650 000 til kr 101 900 000
450		Sivile vernepliktige (jf. kap. 3450):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	3 860 000
		fra kr 104 274 000 til kr 100 414 000
455		Redningstjenesten (jf. kap. 3455):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	7 000 000
		fra kr 387 223 000 til kr 394 223 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	1 875 000
		fra kr 4 300 000 til kr 6 175 000
474		Konfliktråd (jf. kap. 3474):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 122 000
		fra kr 38 713 000 til kr 40 835 000
475		Bobehandling:
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	12 000 000
		fra kr 62 403 000 til kr 50 403 000
500		Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	3 650 000
		fra kr 125 736 000 til kr 122 086 000
571		Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 30 955 000 000 til kr 30 925 000 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
	60	Innbyggertilskudd, nedsettes med	6 500 000
		fra kr 11 138 494 000 til kr 11 131 994 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak:
	78	Kompetansetilskudd, kan overføres, forhøyes med	17 000 000
		fra kr 65 800 000 til kr 82 800 000
587		Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 36 919 000 til kr 41 419 000
600		Arbeids- og inkluderingsdepartementet (jf. kap. 3600):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	7 750 000
		fra kr 176 863 000 til kr 184 613 000
621		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet:
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 71 246 000 til kr 64 246 000
630		Aetat (jf. kap. 3630):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 100 000
		fra kr 2 190 900 000 til kr 2 201 000 000
634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 3634):
	70	Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med	104 600 000
		fra kr 1 484 000 000 til kr 1 379 400 000
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med	117 000 000
		fra kr 3 622 000 000 til kr 3 505 000 000
	73	Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, nedsettes med	28 500 000
		fra kr 28 500 000 til kr 0
635		Ventelønn (jf. kap. 3635):
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med	40 000 000
		fra kr 460 000 000 til kr 420 000 000
640		Arbeidstilsynet (jf. kap. 3640):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 315 000 000 til kr 318 000 000
642		Petroleumstilsynet (jf. kap. 3642):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 136 948 000 til kr 137 948 000
651		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651):
	62	Kommunale innvandrertiltak, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 56 100 000 til kr 55 100 000
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 26 400 000 til kr 27 400 000
653		Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne (jf. kap. 3653):
	1	(NY) Driftsutgifter, bevilges med	7 000 000
690		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3690):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	22 250 000
		fra kr 323 375 000 til kr 345 625 000
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med	65 000 000
		fra kr 872 731 000 til kr 937 731 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, forhøyes med	3 100 000
		fra kr 21 219 000 til kr 24 319 000
710		Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 403 796 000 til kr 401 796 000
719		Folkehelse:
	60	Kommunetilskudd, kan overføres, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 24 700 000 til kr 29 700 000
	72	Stiftelsen Amathea, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 14 507 000 til kr 15 507 000
	79	Andre tilskudd, kan overføres, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 15 000 000 til kr 19 000 000
720		Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3720):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 450 000
		fra kr 305 793 000 til kr 307 243 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	5 600 000
		fra kr 47 009 000 til kr 52 609 000
722		Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 66 796 000 til kr 69 796 000
	70	Dekning av advokatutgifter, forhøyes med	7 500 000
		fra kr 12 805 000 til kr 20 305 000
723		Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	800 000
		fra kr 20 233 000 til kr 21 033 000
724		Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak (jf. kap. 3724):
	21	Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 22 696 000 til kr 25 696 000
	61	Tilskudd til turnustjenesten, nedsettes med	4 750 000
		fra kr 146 800 000 til kr 142 050 000
	70	Andre tilskudd, kan nyttes under post 21, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 36 000 000 til kr 37 500 000
725		Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf. kap. 3725):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 39 302 000 til kr 38 302 000
726		Habilitering og rehabilitering og tiltak for rusmisbrukere:
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, nedsettes med	400 000
		fra kr 19 509 000 til kr 19 109 000
728		Forsøk og utvikling mv.:
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	2 800 000
		fra kr 72 141 000 til kr 74 941 000
	70	Tilskudd, nedsettes med	700 000
		fra kr 19 900 000 til kr 19 200 000
729		Annen helsetjeneste:
	60	Helsetjeneste til innsatte i fengsel, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 89 457 000 til kr 92 457 000
732		Regionale helseforetak (jf. kap. 3732):
	21	Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, nedsettes med	2 400 000
		fra kr 17 012 000 til kr 14 612 000
	71	Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med	12 200 000
		fra kr 17 373 301 000 til kr 17 385 501 000
	72	Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med	18 000 000
		fra kr 9 765 579 000 til kr 9 783 579 000
	73	Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med	68 600 000
		fra kr 8 915 009 000 til kr 8 983 609 000
	74	Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med	45 200 000
		fra kr 6 474 483 000 til kr 6 519 683 000
	75	Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 5 741 090 000 til kr 5 747 090 000
737		Kreftregisteret:
	70	Tilskudd, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 75 485 000 til kr 77 485 000
751		Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577):
	70	Tilskudd, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 63 208 000 til kr 56 208 000
761		Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet:
	60	Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres, nedsettes med	1 500 000
		fra kr 115 424 000 til kr 113 924 000
	63	Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med	700 000
		fra kr 132 910 000 til kr 133 610 000
800		Barne- og likestillingsdepartementet (jf. kap. 3800):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	375 000
		fra kr 78 958 000 til kr 78 583 000
830		Samlivstiltak og foreldreveiledning (jf. kap. 3830):
	22	Driftsutgifter til samlivstiltak, forhøyes med	900 000
		fra kr 7 054 000 til kr 7 954 000
	60	Tilskudd til kommuner til samlivstiltak, nedsettes med	900 000
		fra kr 7 094 000 til kr 6 194 000
844		Kontantstøtte:
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med	59 500 000
		fra kr 2 407 000 000 til kr 2 347 500 000
845		Barnetrygd:
	70	Tilskudd, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 14 290 000 000 til kr 14 310 000 000
858		Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (jf. kap. 3858):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1, forhøyes med	2 300 000
		fra kr 119 484 000 til kr 121 784 000
	22	(NY) Reguleringspremie mv. Bufetat, bevilges med	60 400 000
900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 756 000
		fra kr 139 075 000 til kr 140 831 000
904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	7 100 000
		fra kr 202 650 000 til kr 209 750 000
	22	Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 33 100 000 til kr 37 600 000
909		Refusjonsordning for sjøfolk:
	73	Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 1 225 000 000 til kr 1 210 000 000
922		Romvirksomhet:
	72	Nasjonale følgemidler, forhøyes med	216 000
		fra kr 49 700 000 til kr 49 916 000
938		Omstillingstiltak:
	72	(NY) Næringsfond for Skien, bevilges med	25 000 000
1022		NIFES (jf. kap. 4022):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 42 183 000 til kr 46 183 000
1062		Kystverket (jf. kap. 4062):
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med	7 500 000
		fra kr 869 040 000 til kr 876 540 000
	30	Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	2 500 000
		fra kr 226 220 000 til kr 228 720 000
	61	(NY) Tilskudd til Hå kommune, bevilges med	2 475 000
1100		Landbruks- og matdepartementet (jf. kap. 4100):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 113 327 000 til kr 114 327 000
1115		Mattilsynet (jf. kap. 4115):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	11 100 000
		fra kr 1 053 158 000 til kr 1 064 258 000
	70	Tilskudd til veterinær beredskap, forhøyes med	4 300 000
		fra kr 79 880 000 til kr 84 180 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer:
	71	Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres, nedsettes med	1 350 000
		fra kr 17 916 000 til kr 16 566 000
1141		Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø- og næringstiltak i landbruket:
	52	(NY) Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap, bevilges med	35 495 000
1146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146):
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	42 950 000
		fra kr 81 835 000 til kr 38 885 000
1148		Naturskade - erstatninger og sikring:
	70	Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres, forhøyes med	15 000 000
		fra kr 23 348 000 til kr 38 348 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket:
	50	Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), nedsettes med	4 300 000
		fra kr 326 488 000 til kr 322 188 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med	5 700 000
		fra kr 37 500 000 til kr 31 800 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen:
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, forhøyes med	3 500 000
		fra kr 37 300 000 til kr 40 800 000
1161		Statskog SF - forvaltningsdrift:
	70	Tilskudd til forvaltningsdrift, nedsettes med	1 750 000
		fra kr 17 703 000 til kr 15 953 000
1310		Flytransport:
	70	Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71, nedsettes med	43 000 000
		fra kr 480 600 000 til kr 437 600 000
1313		Luftfartstilsynet (jf. kap. 4313):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 134 500 000 til kr 139 500 000
	22	Flyttekostnader, kan overføres, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 34 600 000 til kr 59 600 000
1320		Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
	23	Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med	292 200 000
		fra kr 6 089 200 000 til kr 6 381 400 000
	29	Vederlag til OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	75 000 000
		fra kr 258 400 000 til kr 333 400 000
	30	Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72, forhøyes med	108 000 000
		fra kr 4 420 100 000 til kr 4 528 100 000
	31	Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med	40 000 000
		fra kr 265 200 000 til kr 305 200 000
	72	Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 1 355 000 000 til kr 1 356 000 000
1350		Jernbaneverket (jf. kap. 4350):
	23	Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med	117 000 000
		fra kr 2 937 200 000 til kr 3 054 200 000
	30	Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med	11 500 000
		fra kr 1 477 000 000 til kr 1 488 500 000
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400):
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	250 000
		fra kr 43 838 000 til kr 43 588 000
	71	Internasjonale organisasjoner, forhøyes med	250 000
		fra kr 38 507 000 til kr 38 757 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	9 750 000
		fra kr 59 297 000 til kr 69 047 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	10 300 000
		fra kr 54 832 000 til kr 65 132 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 34 405 000 til kr 36 405 000
	49	(NY) Statlig erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres, bevilges med	3 800 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres, forhøyes med	18 000 000
		fra kr 70 000 000 til kr 88 000 000
	72	Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 76 970 000 til kr 80 970 000
	76	(NY) Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres, bevilges med	4 500 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 24 825 000 til kr 26 325 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
	76	Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, nedsettes med	4 000 000
		fra kr 54 000 000 til kr 50 000 000
1472		Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 4472):
	70	Tilskudd, kan nyttes under post 1, nedsettes med	5 300 000
		fra kr 5 400 000 til kr 100 000
1500		Fornyings- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500):
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med	750 000
		fra kr 101 658 000 til kr 100 908 000
1508		Spesielle IT-tiltak:
	50	Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres, forhøyes med	50 000 000
		fra kr 69 024 000 til kr 119 024 000
1530		Tilskudd til de politiske partier:
	71	Tilskudd til kommunepartiene, forhøyes med	2 860 000
		fra kr 25 361 000 til kr 28 221 000
	75	Tilskudd til partienes fylkesungdomsorganisasjoner, forhøyes med	13 420 000
		fra kr 2 817 000 til kr 16 237 000
1541		Pensjoner av statskassen:
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med	5 200 000
		fra kr 15 800 000 til kr 21 000 000
1542		Tilskudd til Statens Pensjonskasse:
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 6 329 000 000 til kr 6 299 000 000
1544		Boliglån til statsansatte:
	90	Lån, overslagsbevilgning, forhøyes med	500 000 000
		fra kr 200 000 000 til kr 700 000 000
1546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546):
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med	18 000 000
		fra kr 67 000 000 til kr 85 000 000
1547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547):
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 76 000 000 til kr 74 000 000
1550		Konkurransetilsynet:
	1	Driftsutgifter, nedsettes med	750 000
		fra kr 76 493 000 til kr 75 743 000
	23	Klagenemnda for offentlige anskaffelser, forhøyes med	1 500 000
		fra kr 3 500 000 til kr 5 000 000
1580		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen:
	70	(NY) Tilskudd til Hovedstadsaksjonen, bevilges med	5 000 000
1581		Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581):
	30	Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø Kongsgård, kan overføres, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 50 341 000 til kr 58 341 000
1610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	5 500 000
		fra kr 1 009 700 000 til kr 1 015 200 000
1618		Skatteetaten (jf. kap. 4618):
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	7 000 000
		fra kr 107 000 000 til kr 114 000 000
1620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	3 000 000
		fra kr 368 700 000 til kr 371 700 000
	21	Spesielle driftsutgifter, forhøyes med	22 700 000
		fra kr 127 300 000 til kr 150 000 000
1631		Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	10 200 000
		fra kr 200 100 000 til kr 210 300 000
1634		Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	2 300 000
		fra kr 221 400 000 til kr 223 700 000
1710		Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710):
	47	Nybygg og nyanlegg, kan overføres, forhøyes med	250 000 000
		fra kr 1 240 000 000 til kr 1 490 000 000
1733		Luftforsvaret (jf. kap. 4733):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	19 678 000
		fra kr 3 378 490 000 til kr 3 398 168 000
1760		Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med	270 000 000
		fra kr 7 685 612 000 til kr 7 415 612 000
1795		Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 197 440 000 til kr 217 440 000
1800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800):
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med	8 500 000
		fra kr 22 863 000 til kr 31 363 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829):
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	4 400 000
		fra kr 258 458 000 til kr 262 858 000
	22	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, forhøyes med	52 000 000
		fra kr 78 847 000 til kr 130 847 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 4 946 000 til kr 6 946 000
2309		Tilfeldige utgifter:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	109 300 000
		fra kr 5 969 672 000 til kr 6 078 972 000
2410		Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
	50	Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	33 300 000
		fra kr 4 413 280 000 til kr 4 379 980 000
	70	Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med	69 700 000
		fra kr 2 640 285 000 til kr 2 709 985 000
	71	Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med	50 200 000
		fra kr 523 161 000 til kr 472 961 000
	72	Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med	47 200 000
		fra kr 994 220 000 til kr 947 020 000
	73	Avskrivninger, overslagsbevilgning, nedsettes med	15 000 000
		fra kr 311 000 000 til kr 296 000 000
	74	Tap på utlån, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 444 000 000 til kr 452 000 000
	90	Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, forhøyes med	61 700 000
		fra kr 16 910 320 000 til kr 16 972 020 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440):
	25	(NY) Pro et contra-oppgjøret, bevilges med	16 000 000
	30	Investeringer, forhøyes med	2 900 000 000
		fra kr 19 400 000 000 til kr 22 300 000 000
	50	Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, forhøyes med	199 000 000
		fra kr 1 000 000 000 til kr 1 199 000 000
2470		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 5470):
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-336 850 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	266 405 000
		3 Avskrivninger	17 559 000
		4 Renter av statens kapital	115 000
		5 Til investeringsformål	27 822 000
		6 Til reguleringsfondet	-12 072 000
		Sum	-37 021 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med	11 822 000
		fra kr 25 302 000 til kr 37 124 000
2530		Fødselspenger og adopsjonspenger:
	70	Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, nedsettes med	170 000 000
		fra kr 9 660 000 000 til kr 9 490 000 000
	71	Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, nedsettes med	10 000 000
		fra kr 435 000 000 til kr 425 000 000
2541		Dagpenger:
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med	980 000 000
		fra kr 8 680 000 000 til kr 7 700 000 000
2543		Ytelser til yrkesrettet attføring:
	70	Attføringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med	150 000 000
		fra kr 11 153 100 000 til kr 11 003 100 000
	71	Attføringsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med	170 000 000
		fra kr 1 578 000 000 til kr 1 408 000 000
2600		Trygdeetaten:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	34 100 000
		fra kr 4 929 135 000 til kr 4 963 235 000
2603		Trygderetten:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	1 950 000
		fra kr 48 969 000 til kr 50 919 000
2650		Sykepenger:
	70	Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med	2 300 000 000
		fra kr 22 130 000 000 til kr 24 430 000 000
2655		Uførhet:
	74	Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med	250 000 000
		fra kr 3 869 100 000 til kr 4 119 100 000
2661		Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.:
	73	Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning, nedsettes med	6 100 000
		fra kr 179 500 000 til kr 173 400 000
	75	Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, nedsettes med	250 000 000
		fra kr 2 758 500 000 til kr 2 508 500 000
2711		Spesialisthelsetjenester mv.:
	70	Refusjon spesialisthjelp, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 1 070 000 000 til kr 1 040 000 000
2751		Legemidler mv.:
	70	Legemidler, nedsettes med	116 000 000
		fra kr 7 686 000 000 til kr 7 570 000 000
2752		Refusjon av egenbetaling:
	70	Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, nedsettes med	127 500 000
		fra kr 3 382 500 000 til kr 3 255 000 000
	71	Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, nedsettes med	25 000 000
		fra kr 138 000 000 til kr 113 000 000
2755		Helsetjeneste i kommunene mv.:
	62	Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71, forhøyes med	25 000 000
		fra kr 185 000 000 til kr 210 000 000
	70	Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med	41 500 000
		fra kr 2 381 500 000 til kr 2 340 000 000
	71	Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, forhøyes med	137 000 000
		fra kr 1 095 000 000 til kr 1 232 000 000
3043		Stortingets ombudsmann for forvaltningen (jf. kap. 43):
	1	(NY) Diverse inntekter, bevilges med	1 000 000
3225		Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225):
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	6 400 000
		fra kr 26 400 000 til kr 20 000 000
3410		Rettsgebyr (jf. kap. 410):
	1	Rettsgebyr, forhøyes med	15 700 000
		fra kr 1 093 588 000 til kr 1 109 288 000
3430		Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430):
	3	Andre inntekter, forhøyes med	4 000 000
		fra kr 5 363 000 til kr 9 363 000
3440		Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440):
	2	Refusjoner mv., forhøyes med	40 000 000
		fra kr 160 063 000 til kr 200 063 000
3441		Oslo politidistrikt (jf. kap. 441):
	2	Refusjoner, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 16 006 000 til kr 21 006 000
3442		Politihøgskolen (jf. kap. 442):
	3	Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter, forhøyes med	4 500 000
		fra kr 9 804 000 til kr 14 304 000
3450		Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450):
	1	Inntekter av arbeid, nedsettes med	1 900 000
		fra kr 31 308 000 til kr 29 408 000
3474		Konfliktråd (jf. kap. 474):
	2	(NY) Diverse inntekter, bevilges med	1 000 000
3634		Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 634):
	85	(NY) Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, bevilges med	2 000 000
3635		Ventelønn (jf. kap. 635):
	1	Refusjon statlig virksomhet mv., nedsettes med	10 000 000
		fra kr 115 000 000 til kr 105 000 000
	85	(NY) Innfordring av feilutbetaling av ventelønn, bevilges med	2 400 000
3690		Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 690):
	4	Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter, nedsettes med	54 800 000
		fra kr 333 731 000 til kr 278 931 000
3722		Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722):
	50	(NY) Overføring fra NPE som statlig fond, bevilges med	8 300 000
3732		Regionale helseforetak (jf. kap. 732):
	90	Avdrag på investeringslån, forhøyes med	1 359 000 000
		fra kr 160 000 000 til kr 1 519 000 000
3900		Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900):
	70	(NY) Tilbakeføring av stiftelseskapital fra Norsk Romsenter, bevilges med	216 000
3904		Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904):
	1	Gebyrinntekter, forhøyes med	85 000 000
		fra kr 396 700 000 til kr 481 700 000
3950		Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656):
	80	(NY) Salg av aksjer SND Invest AS, bevilges med	4 200 000
	96	Salg av aksjer, forhøyes med	1 660 000 000
		fra kr 10 000 000 til kr 1 670 000 000
4062		Kystverket (jf. kap. 1062):
	3	Inntekter salg av fyreiendommer, forhøyes med	7 150 000
		fra kr 2 000 000 til kr 9 150 000
4146		Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 1146):
	2	Driftsinntekter, nedsettes med	18 060 000
		fra kr 29 558 000 til kr 11 498 000
4320		Statens vegvesen (jf. kap. 1320):
	1	Salgsinntekter m.m., forhøyes med	116 200 000
		fra kr 18 800 000 til kr 135 000 000
	3	(NY) Refusjoner fra forsikringsselskaper, bevilges med	40 000 000
	4	Tilgodehavende fra fylkeskommunene, nedsettes med	9 500 000
		fra kr 9 500 000 til kr 0
4322		Svinesundsforbindelsen AS:
	90	(NY) Avdrag på lån, bevilges med	32 000 000
4350		Jernbaneverket (jf. kap. 1350):
	1	Kjørevegsavgift, nedsettes med	13 500 000
		fra kr 33 500 000 til kr 20 000 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426):
	2	(NY) Oppdragsinntekter, bevilges med	1 750 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427):
	90	(NY) Inntekter ved salg av aksjer, bevilges med	270 000
4472		Svalbard miljøvernfond (jf. kap. 1472):
	50	Refusjon fra fondet, nedsettes med	5 300 000
		fra kr 5 400 000 til kr 100 000
4546		Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546):
	1	Premieinntekter, forhøyes med	8 000 000
		fra kr 153 000 000 til kr 161 000 000
4547		Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547):
	1	Premieinntekter, forhøyes med	1 000 000
		fra kr 41 000 000 til kr 42 000 000
4610		Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610):
	11	Gebyr på kredittdeklarasjoner, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 230 000 000 til kr 250 000 000
4618		Skatteetaten (jf. kap. 1618):
	1	Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, forhøyes med	1 700 000
		fra kr 35 000 000 til kr 36 700 000
	5	Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med	3 300 000
		fra kr 22 700 000 til kr 26 000 000
	7	Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, forhøyes med	700 000
		fra kr 800 000 til kr 1 500 000
4620		Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620):
	2	Oppdragsinntekter, forhøyes med	22 700 000
		fra kr 127 300 000 til kr 150 000 000
4631		Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631):
	2	(NY) Andre inntekter, bevilges med	4 000 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820):
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter, forhøyes med	1 400 000
		fra kr 28 400 000 til kr 29 800 000
	40	Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, forhøyes med	6 000 000
		fra kr 18 000 000 til kr 24 000 000
5309		Tilfeldige inntekter:
	29	Ymse, nedsettes med	450 000 000
		fra kr 587 727 000 til kr 137 727 000
5310		Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
	4	Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med	8 500 000
		fra kr 9 500 000 til kr 18 000 000
	72	Gebyr, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 129 000 000 til kr 128 000 000
	90	Avdrag og renter, nedsettes med	313 000 000
		fra kr 8 067 000 000 til kr 7 754 000 000
	91	Tap og avskrivninger, nedsettes med	22 000 000
		fra kr 581 000 000 til kr 559 000 000
	93	Omgjøring av studielån til stipend, nedsettes med	172 000 000
		fra kr 4 353 000 000 til kr 4 181 000 000
5325		Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625):
	50	Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med	2 117 000
		fra kr 5 000 000 til kr 7 117 000
5327		Innovasjon Norge (IN) og fylkeskommunene mv.:
	50	Tilbakeføring av tilskudd, nedsettes med	19 000 000
		fra kr 100 000 000 til kr 81 000 000
	51	Tilbakeføring av tapsfond, nedsettes med	6 000 000
		fra kr 20 000 000 til kr 14 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440):
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	177 800 000 000
		2 Driftsutgifter	-26 300 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 800 000 000
		4 Avskrivninger	-14 900 000 000
		5 Renter av statens kapital	-6 700 000 000
		Sum	128 100 000 000
	30	Avskrivninger, nedsettes med	900 000 000
		fra kr 15 800 000 000 til kr 14 900 000 000
	80	Renter av statens kapital, nedsettes med	500 000 000
		fra kr 7 200 000 000 til kr 6 700 000 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu:
	2	(NY) Refusjon og innbetalinger - Fornebu, bevilges med	9 970 000
5460		Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460):
	50	(NY) Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, bevilges med	21 340 000
5470		Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470):
	30	Avsetning til investeringsformål, forhøyes med	11 822 000
		fra kr 16 000 000 til kr 27 822 000
5491		Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490):
	30	Avskrivninger, nedsettes med	1 809 000
		fra kr 435 701 000 til kr 433 892 000
5501		Skatter på formue og inntekt:
	70	Toppskatt mv., nedsettes med	45 000 000
		fra kr 15 985 000 000 til kr 15 940 000 000
	72	Fellesskatt, forhøyes med	27 000 000
		fra kr 117 682 000 000 til kr 117 709 000 000
5521		Merverdiavgift:
	70	Avgift, forhøyes med	5 000 000
		fra kr 157 500 000 000 til kr 157 505 000 000
5526		Avgift på alkohol:
	70	Produktavgift på alkoholdholdige drikkevarer, nedsettes med	35 000 000
		fra kr 9 653 000 000 til kr 9 618 000 000
5536		Avgift på motorvogner m.m.:
	71	Engangsavgift på motorvogner m.m., nedsettes med	2 000 000
		fra kr 17 259 000 000 til kr 17 257 000 000
5603		Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490):
	80	Renter av statens faste kapital, nedsettes med	1 026 000
		fra kr 61 609 000 til kr 60 583 000
5607		Renter av boliglånsordningen til statsansatte:
	80	Renter, forhøyes med	39 000 000
		fra kr 295 000 000 til kr 334 000 000
5611		Aksjer i NSB AS:
	82	Utbytte, forhøyes med	130 000 000
		fra kr 116 000 000 til kr 246 000 000
5615		Renter fra Den norske stats husbank (jf. kap. 2412):
	80	Renter, nedsettes med	100 000 000
		fra kr 3 839 000 000 til kr 3 739 000 000
5617		Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
	80	Renter, forhøyes med	42 800 000
		fra kr 3 146 220 000 til kr 3 189 020 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS:
	80	Utbytte, nedsettes med	216 000 000
		fra kr 216 000 000 til kr 0
5622		Aksjer i Avinor AS:
	80	Utbytte, nedsettes med	13 600 000
		fra kr 40 000 000 til kr 26 400 000
5623		Aksjer i BaneService AS:
	85	(NY) Utbytte, bevilges med	3 500 000
5624		Renter av Svinesundsforbindelsen AS:
	80	(NY) Renter, bevilges med	23 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325):
	80	Renter på lån fra statskassen, nedsettes med	30 000 000
		fra kr 355 000 000 til kr 325 000 000
	81	Rentemargin, risikolåneordningen, forhøyes med	4 800 000
		fra kr 2 000 000 til kr 6 800 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF:
	80	Utbytte, nedsettes med	1 179 000
		fra kr 8 500 000 til kr 7 321 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950):
	80	Utbytte, forhøyes med	2 134 300 000
		fra kr 9 176 500 000 til kr 11 310 800 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF:
	80	Utbytte, forhøyes med	2 000 000
		fra kr 85 000 000 til kr 87 000 000
5685		Aksjer i Statoil ASA:
	80	Utbytte, forhøyes med	4 454 000 000
		fra kr 8 139 000 000 til kr 12 593 000 000
5700		Folketrygdens inntekter:
	71	Trygdeavgift, nedsettes med	72 000 000
		fra kr 69 584 000 000 til kr 69 512 000 000
5701		Diverse inntekter:
	71	Refusjon ved yrkesskade, nedsettes med	66 000 000
		fra kr 1 043 000 000 til kr 977 000 000
	73	Refusjon fra bidragspliktige, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 545 000 000 til kr 565 000 000

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Stortingets ombudsmann for forvaltningen i 2006 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 43 post 1	kap. 3043 post 1

• 2. Justis- og politidepartementet i 2006 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 474 post 1	kap. 3474 post 2

• 3. Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 650 post 1	kap. 3650 post 1

• 4. Helse- og omsorgsdepartementet i 2006 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 729 post 1	kap. 3729 post 2

• 5. Samferdselsdepartementet i 2006 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 1320 postene 23, 30 og 72	kap. 4320 postene 1, 2 og 3

III

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Fornyings- og administrasjonsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 10 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

IV

Fullmakt til å omfordele bevilgninger mv.

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet kan omfordele bevilgninger og andre budsjettfullmakter, samt justere kapittel- og postinndelingen i statsbudsjettet for 2006 i forbindelse med nedleggelse av Aetat og Trygde­etaten og opprettelse av Arbeids- og velferdsetaten fra 2. halvår 2006. Stortinget orienteres om omfordelingen i stortingsproposisjon om ny saldering av statsbudsjettet for 2006.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:

• 1. Utenriksdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
116		Deltaking i internasjonale organisasjoner
	72	Finansieringsordningen i det utvidede EØS	1 250 mill. kroner
	73	Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS	1 250 mill. kroner

• 2. Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
634		Arbeidsmarkedstiltak
	71	Spesielle arbeidsmarkedstiltak	684,6 mill. kroner

VI

Deltakelse i International Finance Facility for Immunisation (IFFIm)

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2006 kan:

• 1. inngå avtale om bidrag til GAVI Fund Affiliate med USD 27 mill. for perioden 2006-2010.

• 2. fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 for å kunne inngå avtale med mottaker om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån.

VII

Deltakelse i IMFs låneordning til fattige land som utsettes for økonomiske sjokk

Stortinget samtykker i at Norge deltar i IMFs låneordning til fattige land som utsettes for økonomiske sjokk med samlet 240 mill. kroner i løpet av inntil 5 år fra og med 2006.

VIII

Fullmakt til å inngå leieavtaler

Stortinget samtykker i at Domstoladministrasjonen i 2006 kan inngå bindende leieavtaler for Gjøvik og Haugaland tingretter for 20 år med samlede årlige leieutgifter på 9,3 mill. kroner.

Andre fullmakter

IX

Tilføyelse av stikkord

Stortinget samtykker i at stikkordet:

• 1. "kan overføres" tilføyes bevilgningen under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping post 70 Transportstøtte, i statsbudsjettet for 2006.

• 2. "kan overføres" tilføyes bevilgningen under kap. 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling post 70 Tilskudd, i statsbudsjettet for 2006.

X

Fullmakter til kjøp og avhending av eiendommer under Norges forskningsråd

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2006 kan gi Norges forskningsråd fullmakt til å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter føres til Forsk­ningsrådets eiendomsfond.

XI

Fullmakter til salg av eiendom under Miljøvern­departementet

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2006 kan:

• 1. selge bygning og hageanlegg av eiendom Schiøtts vei 8 (gnr. 2 bnr. 135) i Oslo kommune og inntektsføre salgssummen i bevilgningsregnskapet under kap. 4426 ny post 30 Salg av eiendommer.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1426 post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder, kan overføres med et beløp tilsvarende salgsinntekten til opparbeiding av friluftsområder primært på Bygdøy.

• 3. ta med ubenyttede salgsinntekter i beregningen av overført beløp under kap. 1426 post 31 Tiltak i naturvern-, kulturlandskaps- og friluftsområder, kan overføres.

XII

Fullmakter til salg av Forsvarets eiendommer

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2006 kan:

• 1. avhende fast eiendom, uansett verdi, til markedspris når det ikke foreligger annet statlig behov for eiendommen. Eiendommene skal normalt legges ut for salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskommuner eller kommuner til markedspris, innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er aktuelle for frilufts- eller kulturformål, kan de selges på samme vilkår til Statskog SF hvis ikke fylkeskommuner eller kommuner ønsker å kjøpe eiendommene.

• 2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige grunner foreligger.

XIII

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet Norsk institutt for skog og landskap under kap. 1141 gis unntak fra Bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd, fra 1. juli 2006.

XIV

Endring av kapittelbetegnelse

Stortinget samtykker i at:

• 1. kap. 2800 Statens petroleumsfond endrer betegnelse til Statens pensjonsfond - Utland.

• 2. kap. 5800 Statens petroleumsfond endrer betegnelse til Statens pensjonsfond - Utland.

XV

Innlemming av Langeled i Gassled

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet kan gjennomføre og godkjenne de transaksjoner som er nødvendige for å innlemme Langeled i Gassled.

XVI

Kap. 5521 post 70 Merverdiavgift

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 24. november 2005 om merverdiavgift for budsjetterminen 2006:

§ 3 skal lyde:

• 1. Fra 1. januar 2006 til og med 31. august 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• • a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

  • b) tjenester som gjelder persontransport,

  • c) formidling av tjenester som nevnt i bokstav b,

  • d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

  • e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger.

• 2. Fra 1. september 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• • a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

  • b) tjenester som gjelder persontransport,

  • c) romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til slik virksomhet,

  • d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

  • e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,

  • f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.

XVII

Kap. 5536 post 71 Engangsavgift

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak 24. november 2005 om engangsavgift for budsjetterminen 2006:

§ 6 nr. 9 skal lyde:

Motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, forutsatt at elektrisiteten som brukes leveres fra batteri eller er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor.

§ 6 ny nr. 14 skal lyde:

Motorvogner som til fremdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til fremdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

XVIII

Kap. 5536 post 72 Årsavgift

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak 24. november 2005 om avgift på motorvogner, årsavgift for budsjetterminen 2006:

§ 4 annet punktum skal lyde:

For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 4, forhøyes avgiften med kr 50.

XIX

Kap. 5700 post 71 og 72 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 15. desember 2005 om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for budsjetterminen 2006:

II første ledd skal lyde:

Produktavgiften skal være 2,4 pst. for annet halvår 2006.