Til Stortinget
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.
Oversikt over bevilgningsforslagene
på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S
(2010–2011).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Olje- og energidepartementet |
1800 | | Olje- og energidepartementet | 200 320 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 149 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 40 920 000 |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | 9 800 000 |
1810 | | Oljedirektoratet | 325 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 228 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 88 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 9 000 000 |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat
| 716 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 420 450 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 80 250 000 |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres,
kan nyttes under post 60 | 100 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 9 000 000 |
| 60 | Tilskudd til skredforebygging, kan
overføres, kan nyttes under post 22 | 46 000 000 |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres | 60 000 000 |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon
| 1 064 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 48 500 000 |
| 50 | Overføring til Energifondet | 976 000 000 |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres | 40 000 000 |
1830 | | Forskning | 763 650 000 |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres | 29 000 000 |
| 50 | Norges forskningsråd | 722 000 000 |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres | 12 650 000 |
1832 | | Internasjonalisering | 23 700 000 |
| 70 | Internasjonalisering, kan overføres | 23 700 000 |
1833 | | CO2-håndtering
| 2 592 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 530 000 000 |
| 22 | CO2-håndtering, internasjonalt, kan
overføres | 10 000 000 |
| 50 | Overføring til fond for CLIMIT | 80 800 000 |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF | 92 000 000 |
| 72 | Lån, TCM DA, kan overføres | 880 000 000 |
1870 | | Petoro AS | 264 000 000 |
| 70 | Administrasjon | 264 000 000 |
|
Statlig petroleumsvirksomhet |
2440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 25 000 000 000 |
| 30 | Investeringer | 25 000 000 000 |
2442 | | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
| 10 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 10 600 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2490 | | NVE Anlegg | 3 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -54 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 47 300 000 |
| | 3 Avskrivninger | 5 600 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 1 100 000 |
| | 5 Investeringsformål | 1 000 000 |
| | 6 Reguleringsfond | -1 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 3 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 12 | 30 964 170 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
4800 | | Olje- og energidepartementet | 2 545 000 |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 1 145 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | 1 400 000 |
4810 | | Oljedirektoratet | 86 800 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 11 700 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 64 400 000 |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | 10 700 000 |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat
| 144 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 59 000 000 |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | 71 000 000 |
| 40 | Flom- og skredforebygging | 14 000 000 |
4825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon
| 996 000 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 996 000 000 |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | 144 900 000 |
| 50 | Overføring fra fondet | 144 900 000 |
4833 | | CO2-håndtering
| 91 800 000 |
| 85 | Fondsavkastning | 91 800 000 |
|
Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 126 300 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 103 000 000 000 |
| | 1 Driftsinntekter | 158 000 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | -29 600 000 000 |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 100 000 000 |
| | 4 Avskrivninger | -16 400 000 000 |
| | 5 Renter av statens kapital | -6 900 000 000 |
| 30 | Avskrivninger | 16 400 000 000 |
| 80 | Renter av statens kapital | 6 900 000 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5490 | | NVE Anlegg | 1 500 000 |
| 1 | Salg av utstyr mv. . | 500 000 |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | 1 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 12 | 127 767 545 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 12 | -96 803 375 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2010
fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst.1
S (2010–2011). Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme
for rammeområde 12 fastsatt til kr ‑96 803 375 000, jf. Innst. 2
S (2010–2011).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, og frå Senterpartiet, leiaren Erling Sande,
meiner vår hovudoppgåve i energipolitikken må vere å leggje til
rette for ein heilskapleg og verdiskapande energipolitikk basert
på effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane. Noreg skal
vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor
utvikling av miljøvenleg teknologi.
Fleirtalet er særs nøgd med auka
merksemd på at grøne arbeidsplassar innanfor energiproduksjon og
miljøteknologi skal vere ei vekstnæring i Noreg, herunder satsinga
på havenergi. Næringslivet treng omstillig for å rette seg mot fornyeleg
energiproduksjon. Ein stor del av vår verdiskaping og velferd er
tufta på utnytting av våre naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner
det må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette
for utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med regjeringa
si breie energipolitiske satsing.
Fleirtalet vil peike på verdien
av at petroleumsverksemda i 2009 bidrog med 22 pst. av den totale
verdiskapinga i Noreg. Regjeringas mål for petroleumsverksemden
er å sikre langsiktig forvaltning av og verdiskaping på norsk sokkel,
innanfor tryggleiks-, klima- og miljømessige forsvarlege rammer.
I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa
oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Fleirtalet meiner
at nye miljøvenlege energikjelder må supplere eksisterande energiproduksjon. Fleirtalet viser
òg til at regjeringa arbeider for ei meir robust kraftforsyning
med auka produksjon, ein meir effektiv energibruk og framleis styrking
av overføringsforbindelsane. Mellom anna av den grunn må me halde
fram arbeidet for å auke produksjonen av ny fornybar energi. Fleirtalet viser
òg til at regjeringa sin energipolitikk byggjer på at miljømål,
og ikkje minst klimamåla, vil bestemme produksjonsmoglegheitene,
og at det er nødvendig å føre ein aktiv politikk for å minske veksten
i energiforbruket.
Fleirtalet viser til
at regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljø- og klimavenleg
energinasjon, og vere leiande innanfor utviklinga av miljøvenleg
energi. Noreg skal vere i forkant når det gjeld bruk av ny teknologi
som sikrar høg ressursutnytting og minst mogeleg klimagass- og miljøutslepp.
Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt
til å dekke verda sin energitrong er viktige årsaker til at regjeringa
videreførar si satsing på fangst og lagring av CO2. Regjeringa vil
bidra til å utvikle framtidsretta og effektive teknologiar slik
at CO2-handtering kan realiserast nasjonalt og internasjonalt. Målet
er at Noreg skal vere eit føregangsland på området. Det handlar
ikkje berre om å fange CO2 frå gasskraftproduksjon i Noreg, men
også om at Noreg skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi
slik at fleire land kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslepp
i forbindelse med stadig aukande energiproduksjon.
Fleirtalet er nøgd
med at regjeringa vidareførar den store satsinga på fangst og lagring av
CO2. I statsbudsjettet for 2011 vert det foreslått løyvd i underkant
av 2,7 mrd. kroner til arbeid med CO2-handtering same år.
Dette omfattar Gassnova og arbeidet med prosjektet
på Mongstad, transport, lagring, forsking, utvikling og demonstrasjon
av teknologiar, og internasjonalt arbeid med CO2-handtering.
CO2 handteringsprosjektet på Mongstad er eit av
de viktigaste tiltaka i klimapolitikken. Teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad er mellom verdas første og største anlegg av sitt slag
under bygging. Regjeringa foreslår ei løyving på om lag 880 mill.
kroner for å dekke statens del av investeringar i teknologisenteret
på Mongstad. Regjeringa budsjetterer også med 1,53 mrd. kroner til
planleggings- og forprosjekteringsarbeid med fullskala CO2-fangst
på Mongstad.
Fleirtalet peikar på at regjeringa
foreslår eit driftsbudsjett for Gassnova SF på 92 mill. kroner i
2011. Gassnova forvaltar staten sine interesser i dei pågåande CO2-handteringsprosjektene,
og medverkar til gjennomføring av CLIMIT-programmet. Det blir foreslått
at CLIMIT, som blir samfinansiert med Norges forskningsråd, skal
ha ei samla ramme på 175,8 mill. kroner for 2011.
Fleirtalet vil peike
på at Noreg skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi
innan olje- og gassindustrien. Tryggleiken på norsk sokkel skal
vere norske styresmakters høgste prioritet.
Ulukka på Deepwater Horizon i Mexicogulfen er
ei påminning om det risikopotensiale som oljeverksemd medførar.
Det er viktig å unngå at slike ulukker skjer. Fleirtalet har
merka seg at det er etablert prosessar for å sikre at både styresmakter
og selskap overførar relevant lærdom frå denne ulukka, til aktiviteten
på norsk kontinentalsokkel. Fleirtalet peikar på
at det vil ta tid før orsakar og hendelsesforløp vert klarlagt,
og understrekar at føre-var-prinsippet skal ligge til grunn for
all aktivitet på norsk sokkel i høve til omsynet for natur og miljø.
Einkvar som har sitt daglege virke på norsk sokkel har krav på ein
så trygg arbeidsplass som mogleg.
Fleirtalet har merka seg at oljemarknaden
i 2010 har vore prega av vekst i etterspurnaden etter olje, og ei
noko meir stabil prisutvikling enn i dei føregåande åra. Aktiviteten
på norsk sokkel skal framleis vere verdsleiande innan ivaretaking
av omsyna til helse, miljø, tryggleik og naturmiljøet. For petroleumsverksomheita
på norsk kontinentalsokkel, der kostnadsnivået er relativt høgt,
er ein oljepris på eit rimeleg høgt nivå viktig. Oljeprisen påverkar
i stor grad også prisen på norsk gass. Høge oljeprisar vil også vere
med å stimulere til energieffektivisering og investering i fornyeleg
energi.
Interessa for norsk sokkel er god og aktiviteten er
høg. Petroleumsverksemda er ei internasjonal næring, og verksemda
i Noreg vert påverka av den internasjonale utviklinga med auka etterspurnad
etter energi. Fleirtalet delar regjeringas mål for
petroleumsverksemden, om å sikre langsiktig forvaltning og verdiskaping
på norsk kontinentalsokkel innanfor tryggleiks- og miljømessige
forsvarlege rammer, og i sameksistens med andre næringar. Det er
framleis store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel.
Fleirtalet strekar
under at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder
som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol
og bølgjekraft. Fleirtalet peikar på kor viktig fornyeleg
energiproduksjon og energieffektivisering er for å nå våre klimapolitiske mål. Fleirtalet har
derfor merka seg at regjeringa vidareførar ei rekordhøg satsing.
Den samla inntekta til Energifondet anslås til 1,85 mrd. kroner
i 2011. I forhold til oppdatert anslag for 2010, er dette ei auke
på om lag 76 mill. kroner i 2011.
Energiomlegging og energieffektivisering er
òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga sin sårbarhet
for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse i energimarknaden. Fleirtalet viser
til at regjeringa har ei avtale med Enova om at dei innan utgangen
av 2011 skal nå eit mål for årleg fornybar energiproduksjon og energieffektivisering
på 18 TWh.
Fleirtalet har òg merka seg at
meir effektiv energibruk er ei sentral del av regjeringa sin politikk.
Det er og store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i
hushald, industri samt anna næringsverksemd. Den stasjonære energibruken har
vore om lag på same nivå dei siste fire åra, til tross for den økonomiske
veksten. Dette har ført til at energintensiteten har sunket sterkt.
Enova sine støtteordningar og aktivitet bidreg
til ein meir effektiv energibruk. Mange andre tiltak, som til dømes
avgifter, standardar og merkeordningar, er med på å byggje opp under
arbeidet med energiomlegging.
Fleirtalet er nøgd med at Sverige
og Noreg 7. september 2009 signerte ei overeinskomst om prinsippa
for det vidare arbeidet med ein felles sertifikatmarknad, herunder
ambisjonsnivå, ikrafttredelse, teknologinøytralitet og gjennomføring
av strategiske overføringsforbindelsar. Det blir teke sikte på å
etablere ein felles marknad for grøne el-sertifikat frå 1. januar 2012.
Noreg er innstilt på å ta på seg ei like ambisiøs forplikting som
Sverige, rekna frå det tidspunktet som ein felles el-sertifikatmarknad startar
opp.
Fleirtalet peikar òg på at regjeringa
har lagt til grunn at fornybardirektivet er EØS-relevant, og at
det er starte ei formell prosess med EU om den norske implementeringa
av direktivet.
Fleirtalet visar til at NVEs
driftsbudsjett er auka med 7 mill. kroner for å styrke prioriterte oppgåver
knytt til fornybar energi, mellom anna fornybardirektivet og arbeidet
med elsertifikatmarknaden.
Fleirtalet viser til
at regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon
og verdsleiande innanfor utviklinga av fornybar energi. Fleirtalet meiner
at tilstrekkeleg tilgang på energi er viktig både for folk flest
i kvardagen, og for verdiskaping og arbeidsplassar. Regjeringa har
derfor lagt stor vekt på å auke tilgangen av fornyeleg energi.
Fleirtalet er særs nøgd med at
utbygginga av elektrisitet basert på fornyeleg energi har auka betydeleg
dei siste åra. I 2009 vart det satt i drift ny vasskraft og vindkraft
med ei årleg produksjonskapasitet tilsvarande 0,5 TWh. Vidare vart det
gitt konsesjonar til vass- og vindkraftanlegg med ei årleg produksjonskapasitet
tilsvarande om lag 1,9 TWh. Det var òg gitt konsesjonar til fjernvarmeprosjekt
med ei potensiell årleg produksjon på om lag 1,2 TWh.
Fleirtalet peikar på at ei effektiv
utnytting av energiressursane er avhengig av eit velfungerande elektrisitetsnett. Fleirtalet er
derfor nøgd med at regjeringa legg stor vekt på å få gjennomført
utbyggingar og utbetringar av overføringsforbindelsar både innanlands
og til utlandet. Fleirtalet merkar seg at Statnetts investeringar
i nettet har auka sterkt i dei seinare åra, og at det i 2009 utgjorde
1 257 mill. kronar.
Fleirtalet merkar seg vidare
behovet for å ha større merksemd retta mot kraftsituasjonen i enkelte
område, både av omsyn til forsyningstryggleiken, og for å unngå
store, langvarige prisskilnader. Regjeringa arbeider for ei meir
robust kraftforsyning med auka produksjon, ei meir effektiv energibruk,
og ein fortsatt styrking av overføringsforbindelsane. Fleirtalet er
særs nøgd med at regjeringa i budsjettforslaget følgjer opp politikken
som er følgt dei seinare åra, med ei høg innsats knytt til innanlands
energiforsyning. Det er eit høgt nivå både på løyvingane til Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Enova.
Fleirtalet peikar på at tilskotet
til utjamning av overføringstariffer vidareførast med 60 mill. kroner.
Fleirtalet peikar
på at regjeringa styrkar NVEs skredarbeid ytterlegare, med 10 mill.
kroner i 2011. Midlane går til å fortsette utviklinga av ei operativ
overvakings- og varslingsteneste for snø- og lausmasseskred, samt
for å bidra til at drift av igangsatte overvakings- og varslingssystem
for skredfarlege fjellparti oppretthaldast. Fleirtalet merkar
seg også at NVE styrkast for å betre ivareta det auka beredskapsansvaret
ved svikt i straumforsyninga, flaum, skred eller dambrot.
Fleirtalet syner til
at mange av miljøutfordringane våre må løysast ved hjelp av betre
teknologi og nye produksjonsmetodar. I dette ligg store eksportutsikter
for teknologimiljøa. Ei styrking av FoU-arbeidet vil vere nødvendig
for å lukkast. Ny teknologi er heilt avgjerande for at vi skal kunne
ta i bruk nye energikjelder utan store konsekvensar for miljøet,
og fleirtalet meiner Noreg bør ha som mål å bli ein
stor eksportør av teknologi og kompetanse innanfor produksjon av
fornyeleg energi.
Fleirtalet visar til at regjeringa
dei siste åra har styrka innsatsen innan forsking, utvikling og demonstrasjon
av teknologi betydeleg. Åtte forsk-ningssentre for fornyeleg energi
vart oppretta i 2009, innanfor karbonfangst- og lagring (to sentre),
vindkraft til havs (to sentre), energieffektivisering i bygningar,
solceller, bioenergi og innfasing av ny fornyeleg energi i vasskraftsystemet.
Auken i Energifondet i 2011 skal bidra til å styrke satsinga på
fullskala demonstrasjonsprosjekt.
Fleirtalet er særs nøgd med at
regjeringa legg grunnlaget for ei langsiktig prioritering for å gjere
havvind til ei ny norsk næring, teknologisk og energimessig, ved
ei samla satsing på 40 mill. kroner i 2011. I dette ligg både støtte
til uttesting av umogne teknologiar innanfor havenergi, samt identifisering
av eigna areal for vindkraft i norske havområde. Fleirtalet vil
peike på kor viktig det er å vidareutvikle den kompetansen Noreg
har bygd seg opp på offshore, slik at denne også skal kunne nyttast
i offshore vind.
Fleirtalet peikar på at satsinga
på demonstrasjon av nye teknologiar har vore jamt aukande dei seinare
åra.
Fleirtalet viser til
at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas fremste
når det gjeld miljøvenleg teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap.
Fleirtalet visar til at regjeringa
har starte arbeidet for å oppdatere den heilskapelege forvaltningsplanen
for Barentshavet – Lofoten. Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem,
og for å bevare havet rikt og reint må petroleumsverksemda og annan
aktivitet gå føre seg innanfor miljømessige forsvarlege og strenge
rammer. Dette må etter fleirtalet si meining sikrast gjennom
eit langsiktig samarbeid mellom aktuelle næringsaktørar, miljøorganisasjonar
samt lokale, regionale og sentrale styresmakter.
Fleirtalet visar til at einigheita
med Russland om maritim avgrensing i Barentshavet og Polhavet vil
kunne styrke samarbeidet innan petroleumssektoren.
I Stortingsmelding nr. 37 (2008–2009)
Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet, gjekk regjeringa
inn for å starte ei opningsprosess for petroleumsverksemd ved Jan
Mayen. Fleirtalet merkar seg at regjeringa har satt
av 10 mill. kroner til miljøkartlegging, som vil gje norske styresmakter
verdifull miljøfaglig kunnskap om området.
Fleirtalet peikar på at regjeringa
foreslår å auke post 21 Spesielle driftsutgifter med om lag 7,5
mill. kroner i forhold til saldert budsjett i 2010. Auken heng mellom
anna saman med at det er starta miljøundersøkinger og -kartlegging av
området ved Jan Mayen, noko som vil gje norske styresmakter verdifull
miljøfagleg kunnskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen,
viser til at Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer mener
Norge kan utnytte våre muligheter som energistormakt bedre enn i
dag. En sterk petroleums- og energisektor vil skape grobunn for
teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Dette
bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker
tilgang til energi til en fornuftig pris. Det er behov for en mer
målrettet og handlekraftig tilnærming både på energi- og petroleumsområdet.
Disse medlemmer har over flere
år vært bekymret for kraftbalansen. Vi har betydelige ressurser
innen vann, vind og bioenergi. Også innen mer umodne teknologier
som geotermisk energi og thorium har Norge godt potensial. Med betydelig
kraftutbygging i våre naboland virker kraftsituasjonen for Norden
å bli gradvis bedre. Ny finsk kjernekraft og svensk suksess med grønne
sertifikater gir betydelige bidrag. Potensialet innen norsk energiforsyning
blir dog langt fra utnyttet tilstrekkelig. Forrige vinter viste Norge
hvor avhengig vi er blitt av importert kraft – situasjonen burde
være et tankekors. Situasjonen i Hordaland, Midt-Norge og Nord-Norge er
også til ettertanke. Det er fullstendig uakseptabelt at strømforbrukere
skal betale hele 14 kr/kWt for strøm i vannkraftnasjonen Norge.
Disse medlemmer mener
økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig bidrag for å gjøre
energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative
energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape
nye arbeidsplasser. Det er bra at regjeringen endret politikk og
innlemmet vannkraft i ordningen med grønne sertifikater. Det gjør
at ordningen kan bli robust og realistisk. Fremskrittspartiet er dog
svært kritisk til at regjeringen enda ikke har forelagt en konkret
skisse til sertifikatsystem, at en overgangsordning frem til 2012
ikke er fremlagt, og at småkraftverk bygget mellom 2004 og 2009
ble ekskludert fra overgangsordningen. Det er et åpenbart løftebrudd
og svekker tilliten mellom næring og myndigheter. Disse medlemmer finner
det også oppsiktsvekkende at en svensk energibyråkrat på Zero10-konferansen 23. november
2010 kunne fortelle mer om det tenkte opplegget mellom Norge og
Sverige enn den rød-grønne regjeringen har villet fortelle Stortinget
så langt.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og Fremskrittspartiet
stiller seg positive til kostnadseffektive tiltak som kan spare
energi og omkostninger. Men, det er viktig at slike tiltak har reell
effekt og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.
Fremskrittspartiet ønsker prinsipielt en stimulans gjennom skatte- og
avgiftssystemet eller markedsbaserte ordninger som hvite sertifikater
fremfor byråkratistyrte ordninger slik vi har i dag.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede
vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles,
og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at
regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet,
gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt
og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare
energiprosjekt.
Store mengder vannenergi går årlig til spille. Staten
må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk.
Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini-
og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer
distriktene til nytte.
Disse medlemmer mener det skal
legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige
belastninger i energipolitikken. Man bør derfor snarest gjennomføre
en utredning om konsekvensene av visjonene om at norsk vannkraft
skal fungere som Europas batteri. Disse medlemmer mener
også tiden er moden for å ta en gjennomgang av vedtatte verneplaner
for å se på muligheten til å utnytte energipotensialet i vernede
vassdrag uten at verneverdiene ødelegges.
Disse medlemmer vil
arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping,
industriutvikling og nyskaping. Myndighetene bør legge til rette
for bygging av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med
rammevilkår på linje med EU. Fremskrittspartiet støtter arbeidet
med å utvikle teknologi for CO2-rensing, hvor testsenteret på Mongstad
står i sentrum. Det er viktig å utvikle en teknologi som er attraktiv
for fattige stater. Beslutning om fullskala rensing av store, norske punktutslipp
for CO2 må være avhengig av suksessfull teknologigjennombrudd.
Disse medlemmer mener Stortinget
bør åpne for en bredere tilnærming i CO2-rensearbeidet enn man har
i dag. Fremfor å fastholde på prosjekter som var politisk nødvendige
i 2005 bør man ta inn-over seg endringer i teknologi og prosjekter,
slik at geografisk lokalisering ikke er forhåndsdefinert.
Hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar,
og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre
investering i slik infrastruktur. Fremskrittspartiet øker bevilgningen
til innenlandsbruk av gass i vårt budsjett.
Disse medlemmer mener
petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står
for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både
industriell- og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er
behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal
opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig
at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer mener det er
beklagelig at regjeringen har lagt seg på en «vent og se»-linje i
petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke
konkurransen rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet
for leverandørindustrien.
Disse medlemmer er dog glad for
at regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer
i Nordområdene, men konstaterer med bekymring at regjeringens forvaltningsplan
i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.
Det er viktig at evalueringen av forvaltningsplanen opprettholder
momentum, og at man inkluderer de nye norske havområdene i den østlige
delen av det norske Barentshavet.
Disse medlemmer mener Åm-utvalgets
rapport bør være sentral i den videre petroleumspolitikken. Utvalget
skisserer muligheter for brutto inntektsøkning på hele 7 000 mrd.
kroner ved økt oljeutvinning. Det fordrer en rekke politikkgrep,
men hvor mye skal skje innenfor eksisterende felter. Regjeringens
svekkelse av petroleumsrelatert forskning er et skritt i motsatt retning
av Åm-utvalgets anbefalinger. Disse medlemmer finner
det også bemerkelsesverdig at regjeringen ikke har hatt særlig fokus
på tapte oljeressurser på Heidrun-feltet tilsvarende 45 mrd. kroner
som følge av manglende boring av produksjonsbrønner.
Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles
viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale
konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger
for næringslivet forøvrig. Fremskrittspartiet mener staten bør ta
et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det
bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre
langsiktigheten i denne forskningen. Fremskrittspartiet foreslår
derfor å sette av 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning
og viser til Innst. 5 S (2010–2011).
Fremskrittspartiets alternative
budsjett. Ramme 12: Energi
Kap. | Post | Merknad | Endring (i 1 000 kr) |
1800 | 1 | Mindre behov for ”brannslukking” og byråkratisk ekstra
arbeid som følge av utydelig politisk ledelse, samt generelle effektiviseringstiltak og
bedre
ressursutnyttelse gjør at posten kan reduseres | ‑15 000 |
1810 | 1 | Som over | ‑15 000 |
1820 | 1 | En generell effektivisering, samt delegering av søknader
for mikro, mini og småkraftsaker til lokaldemokratiet vil frigjøre
midler | ‑20 000 |
1825 | 74 | Det er et enormt potensial for verdiskaping ved innenlands
bruk av gass. Det bør derfor legges til rette for økt bruk av gass
innenlands. Det må tas i bruk økonomiske virkemidler for å støtte
bygging av infrastruktur for naturgass. | +20 000 |
1830 | 22 | Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50 | ‑10 900 |
| 50 | FrP ønsker å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning
ut av de årlige statsbudsjett, og i stedet finansiere forskning
med avkastningen fra et fond. Det vil gi forutsigbarhet og legge
grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter.
FrP ønsker å opprette et forskningsfond på 10 mrd kroner, der avkastningen
av fondet skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. | -332 100 |
1830 | 70 | Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50 | ‑6 400 |
1833 | 21 | Midler til boring av testbrønn for CO2-lagring
(Johannesen- formasjonen) bevilges ikke over årets budsjett | ‑450 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til
Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å bevilge
96 660 375 000 kroner under rammeområde 12, som er 143 000 000 kroner
mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Disse medlemmer legger vekt på
å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og
sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse
medlemmer prioritere forsk-ning og utvikling for økt verdiskaping
og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser
og kompetanse. Disse medlemmer mener at dersom Norge
skal være en energistormakt på ren fornybar energi i fremtiden må
nettkapasiteten mot det øvrige Europa styrkes betydelig.
Disse medlemmer viser
til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er
en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling
i u-landene. Om lag 1,5 milliarder mennesker mangler i dag tilgang
på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå
økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på
energi til overkommelige priser en forutsetning. Disse medlemmer viser
til at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere
rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået
(IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som
kull, olje og gass fortsatt vil være klart viktigste forsyningskilder.
Disse medlemmer peker på at Norge
med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar
energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.
Disse medlemmer har merket seg
EUs nye energistrategi der de blant annet ser mot nord og ønsker
å utvikle infrastrukturen slik at Norge og andre nordiske land vil
kunne spille en viktigere rolle for å styrke EUs forsyningssikkerhet. Disse
medlemmer mener at det er viktig at regjeringen, og særlig
olje- og energiministeren, har en aktiv dialog med EU for å styrke
samarbeidet på energiområdet.
Disse medlemmer tar
de globale klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket
seg at energiproduksjon og ‑forbruk globalt sett er den viktigste
kilden til utslipp av klimagasser. Skal vi unngå en økning i de globale
klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte
land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av
fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi
så vel som CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener
at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er
viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst per investert
krone og som gir norsk industri de samme rammebetingelsene som gjelder
innenfor det øvrige EU/EØS-området slik at vi unngår karbonlekkasje.
Disse medlemmer peker
på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil
oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor
viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom og skred. Disse medlemmer viser
derfor til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår
å styrke satsingen på flom- og skredforebygging med 10 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer peker
på at selv om Norge i dag og i forutsigbar fremtid vil være selvforsynt med
elektrisk kraft fra fornybare energikilder, særlig vannkraft, er
det viktig å være med på utviklingen av nye fornybare energikilder.
Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil
det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi globalt
sett. Satsing på ny fornybar energi har derfor også et industriutviklingsperspektiv. Disse
medlemmer peker på at det er en rask teknologisk og industriell
utvikling innenfor dette feltet som er viktig for Norge som energinasjon.
Disse medlemmer peker på at det
er et betydelig potensial for økt produksjon av fornybar vannkraft
fra mini-, mikro- og småkraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) anslår at det er et gjenværende potensial for utbygging av
småkraft i Norge på ca. 18 TWh. Dette er ofte skånsomme utbygginger
med små naturinngrep. Disse medlemmer vil dessuten peke
på at ny teknologi gjør at vannkraft kan bygges ut langt mer skånsomt
enn før. Disse medlemmer vil legge til rette for
økt utnyttelse av potensialet innen småskala vannkraft, og viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 er foreslått
å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 5 MW til 10 MW. Det
innebærer at alle mikro-, mini- og småkraftverk blir fritatt fra
grunnrenteskatt. Disse medlemmer mener videre at
det bør åpnes for konsesjonsbehandling av småskala vannkraft opp
til 3 MW i vernede vassdrag.
Disse medlemmer peker på at Norge
gjennom vår energiproduksjon på land så vel som vår produksjon av
olje og gass på kontinentalsokkelen har utviklet en kompetanse innenfor
energiproduksjon som gir oss viktige konkurransemessige fortrinn
innen blant annet havenergi som det vil være viktig å utnytte. Disse
medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 er foreslått å styrke bevilgningene til forskning på fornybar
energi i RENERGI-programmet med 10 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Disse medlemmer erkjenner at
havbasert vindkraft ennå er i en umoden fase hvor kostnadene så
langt ligger langt over et kommersielt nivå. Disse medlemmer mener
derfor at det ikke er realistisk å se for seg en storstilt utbygging
av havenergi i Norge med det første. Det er likevel viktig at Norge
bidrar til å utvikle konkurranseevnen innen havbasert energi og
at norske selskaper får anledning til å bygge opp kompetanse gjennom
prosjekter ute. Disse medlemmer mener derfor at det
bør etableres et nasjonalt test- og demonstrasjonsprogram som kan
gi industrien nødvendige referanser slik at man kan bli kvalifisert
for å levere til de europeiske markedene. Samtidig vil et slikt
program være nødvendig for å kommersialisere og industrialisere
FoU-resultatene fra forskningssentrene.
Disse medlemmer peker på at en
viktig forutsetning for å realisere vårt potensial for økt produksjon
av fornybar energi er gode og forutsigbare rammebetingelser. Disse
medlemmer har merket seg at det er inngått en intensjonsavtale
med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater fra 1. januar
2012. Disse medlemmer peker på at det er viktig å gi
forutsigbarhet for at nye prosjekter vil komme med i et grønt sertifikatmarked,
samt finne gode overgangsordninger, dersom vi ikke fortsatt skal oppleve
stillstand når det gjelder nye prosjekter for fornybar energiproduksjon. Disse
medlemmer mener at det er viktig at et sertifikatmarked
er teknologinøytralt slik at de beste løsningene som gir mest mulig
fornybar energi for hver krone investert blir realisert, og vi har
en reell konkurranse mellom ulike fornybar teknologier.
Disse medlemmer peker videre
på at lang saksbehandlingstid for å få behandlet konsesjonssøknader
innen så vel kraftproduksjon som overføringsnett er en alvorlig
flaskehals i forhold til å realisere prosjekter innen produksjon av
fornybar energi. Disse medlemmer mener det er viktig
å få ned konsesjonsbehandlingstiden gjennom effektive saksbehandlingsrutiner og
sette av tilstrekkelige ressurser.
Disse medlemmer mener
at for å redusere utslippet av klimagasser i Norge for å nå målsettingene
i Stortingets klimaforlik fra januar 2008 er det viktig med en energiomlegging
som innebærer en utfasing av bruk av fossil energi til oppvarming
av bygg. Disse medlemmer viser til at det i klimaforliket
var enighet om at det var behov for en handlingsplan for overgang
fra fossile energikilder til fornybare energikilder til oppvarming.
Videre var det enighet om at det skulle etableres en støtteordning
til konvertering av oljekjeler til fornybar varme i regi av Enova. Det
var enighet om å vurdere å innføre forbud mot å erstatte gamle oljekjeler
med ny i bestående bygg, og å innføre forbud med hjemmel i plan-
og bygningsloven mot installering av oljekjel i nye bygninger.
Disse medlemmer vil imidlertid
samtidig peke på at innenfor energieffektivisering i privatboliger
er potensialet uforløst. Disse medlemmer viser til
at 40 pst. av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av
energi, 80 TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet
for brukerne. Disse medlemmer peker på at den billigste
og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Disse
medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial
for energieffektivisering innen alle sektorer. Potensialet er ikke
minst betydelig innen byggsektoren. En studie fra SINTEF Byggforsk fra
2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer
årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener derfor
at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette potensialet.
Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen
i alle nybygg. Siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt kan
vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen
gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer
alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering
i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til
energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet
bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.
Disse medlemmer peker videre
på at automatisk avlesing av strømmålere vil kunne spille en viktig
rolle for energieffektivisering i private husholdninger. Disse
medlemmer viser til at nettselskap over hele verden skaffer
seg i dag smarte målere for å forbedre energieffektiviseringen.
Smarte målere gir sanntidsinformasjon om energiforbruk og øker forbrukernes
bevissthet rundt eget strømforbruk. En kontinuerlig oppdatert oversikt
over eget strømforbruk per time, dag, uke eller måned, kombinert
med priser, vil gi forbrukerne innsikt i forbruk og resultat av
endring i forbruk. Forbrukeren vil umiddelbart kunne se effekt av
endring i strømforbruk, og dette vil motivere til økt fokus på energieffektivisering.
En slik løsning vil også kunne gi motivasjon til å etablere andre
enøk-tjenester og produkter. Smarte målere vil dessuten styrke effektsituasjonen
gjennom bedre informasjon til forbrukerne slik at forbruket av elektrisk
kraft jevner seg ut, og effekttoppene blir mindre.
Disse medlemmer viser til at
NVE tidligere har ment at utrulling av automatisk måleravlesing
til alle landets strømkunder kan skje fra 1. januar 2016, men det
kan ikke utelukkes en utsettelse helt til 2018. I mellomtiden vil
Finland ha bygd ut automatisk måleravlesing til alle sine strømkunder,
også Danmark er i gang, mens Sverige er ferdig med sin utbygging.
Norge var først ute med å liberalisere kraftmarkedet, men ser ut
til å bli sist i Norden med å ta i bruk den nye teknologien for
automatisk måleravlesing av strømforbruket. Disse medlemmer mener derfor
at det er behov for fortgang i arbeidet med automatisk måleravlesing,
samtidig som man må sikre at den best anvendelige teknologien blir
tatt i bruk.
Disse medlemmer viser til at
EU i sin energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede
energiforbruk i 2020 skal komme fra fornybare energikilder og at
energibruken skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as
usual». Disse medlemmer peker på at energieffektivisering
i bygninger vil gjøre det lettere å nå disse forpliktelsene, samt
de forpliktelser vi vil bli pålagt i kommende revidert utgave av
EUs bygningsenergidirektiv.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg
og utleie, slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles
i salgspris eller leiepris. Disse medlemmer viser
til at Stortinget vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom
endringer i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009).
Denne energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til
energibruk i nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter disse
medlemmers mening gå foran. Disse må være klare forbilder
for landets øvrige brukere.
Disse medlemmer viser til at
private husholdninger utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges
bygningsmasse. Derfor er det avgjørende at privatpersoner har klare
incentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak. Enova
har i dag en sjablongbasert støtteordning for selektive energitiltak
mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen for å utløse støtte
fra Enova 500 000 kWh spart energi per år. I praksis betyr dette
at Enovas midler ikke er tilgjengelige for privatboliger og mindre
boligselskaper. Disse medlemmer mener at den enkelte
boligeier bør gis gode incentiver til å effektivisere energibruken
i egen bolig. Den enkelte boligeier bør derfor stimuleres til energieffektiviseringstiltak gjennom
for eksempel skattefradrag for dokumenterte utgifter til energisparingstiltak
i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og ubyråkratisk modell som
vil utløse betydelig energieffektivisering i Norge, i segmenter
i bygningsmassen som i dag har få eller ingen offentlige støtteordninger. Disse
medlemmer har merket seg at skattefradrag for energieffektivisering
i egen bolig er vedtatt innført i Sverige og USA.
Disse medlemmer mener at så vel
energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale slik at
man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse
medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger
må basere seg på krav til levert energi i bygningen. Disse
medlemmer har merket seg at regjeringen i forslag til nye
TEK-forskrifter ønsker å fase ut elektrisitetsbruk, til tross for
NVEs faglige innsigelser om at strøm til oppvarming av bygninger
både er rent og effektivt. Disse medlemmer mener
at dette er uheldig.
Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk
i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer
anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur.
Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres
og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen kan raskt
og effektivt reguleres til rett temperatur, og medfører derfor et
lavt behov for levert energi til bygget.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en
best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en
teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.
Disse medlemmer peker
på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft.
Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi
som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft,
vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Disse
medlemmer peker imidlertid på at dersom vi skal få utnyttet
vårt potensial når det gjelder disse energikildene vil det være
nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands,
samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas.
Disse medlemmer peker videre
på at dersom våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet
i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslipp gjennom
å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig
styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa. Dette
vil også være nødvendig for å ha et marked for det kraftoverskudd
som blant annet følger av å innfri Stortingets målsettinger om økt
produksjon av fornybar energi og energieffektivisering.
Disse medlemmer viser
til Det internasjonale energibyråets (IEA) rapport, World Energy
Outlook 2010, der det fremgår at verdens energibehov kan øke med
om lag 50 pst. innen 2035. Deler av veksten vil møtes gjennom satsing
på ny fornybar energiproduksjon, men de fossile energikildene olje,
gass og kull vil fortsatt være viktige energikilder i de kommende
tiårene. I tilegg kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det
er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst
og lagring av CO2.
Disse medlemmer peker på at dersom teknologi
for fangst og lagring av CO2 skal være et effektivt tiltak for å
redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke denne
teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale
priser på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at
en vellykket satsing vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til
et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse medlemmer viser
til at i henhold til IEA vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra
til 14–19 pst. av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene i
verden.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av
testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som
formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik
at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Dette
handler etter disse medlemmers mening om mer enn
å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte våre nasjonale
utslippskrav. Målsettingen må være å bidra til å utvikle teknologi
slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel
til å redusere CO2-utslipp. Disse medlemmer mener
at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering
i Norge må legge denne målsettingen til grunn.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid,
i regi av både den forrige og den nåværende regjering, med mål om
å fremme miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter
fra noen av våre fremste fagmiljøer – Oljedirektoratet, Norges vassdrags-
og energidirektorat og Gassnova – som har vurdert teknologi og kostnader
ved fullskala CO2-håndtering. Disse medlemmer viser
også til rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse
rapportene konkluderer med at det hersker stor usikkerhet om teknologi
og kostnader for fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Med
dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk
klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt,
slik disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske
kvotemarkedet. Det er helt nødvendig å redusere kostnadene knyttet
til fangst og deponering av CO2 fra fossil kraftproduksjon. Disse
medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig
satsing på forsk-ning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon
fra fossile energikilder.
Disse medlemmer peker på at erfaringene
fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land
viser at utvikling av CO2-fangstteknologi er kostbart. Med tanke
på de store, globale klimautfordringene mener disse medlemmer at
Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan
bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang
på energi.
Disse medlemmer mener at Norges
første fullskala renseanlegg bør realiseres der det har størst læringsverdi
og lavest kostnader. Disse medlemmer viser til at
regjeringens opprinnelige tidsplan for fullskala CO2-håndtering
på Mongstad innen 2014 ikke ville holde, og at det tidligst kan
treffes en investeringsbeslutning om fullskala CO2-håndtering i
2014. Det innebærer at anlegget vil stå ferdig i 2018 eller senere.
Utsettelsen var begrunnet i de store økonomiske og tekniske utfordringene
som er knyttet til prosjektet.
Disse medlemmer har merket seg
at det i budsjettproposisjonen for 2011 redegjøres for ytterligere
utfordringer i prosjektet, blant annet mulig helsefare ved bruk
av aminer for CO2-fangst. På bakgrunn av dette åpner regjeringen for
om det bør legges til grunn alternative løsninger for den videre
prosjektgjennomføringen enn den teknologien som hittil har ligget
til grunn. En eventuell åpning for alternative teknologier vil medføre
arbeid hvor det samlede erfaringsgrunnlaget er mer begrenset. Dette
kan medføre lengre gjennomføringstid og økte planleggingskostnader.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen anslår de samlede investeringskostnadene for
fullskala fangst og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad
til om lag 20–25 mrd. kroner. Disse medlemmer peker
på at investeringer i en slik størrelsesorden er langt høyere enn
det man opererer med i anlegg for CO2-fangst i andre land. Disse
medlemmer har også merket seg at flere teknologileverandører
har presentert løsninger for CO2-fangst med langt lavere investeringer
enn det som her presenteres.
Disse medlemmer mener derfor
at man ikke bare bør vurdere om den teknologien man hittil har lagt
til grunn på Mongstad, aminrensing, bør erstattes av andre løsninger,
men også at man må vurdere selve lokaliseringen av prosjektet. Disse
medlemmer har merket seg at lederen av Lavutslippsutvalget,
professor Jørgen Randers, har lansert tanken om å flytte prosjektet
for fullskala fangst og lagring av CO2 fra gasskraftverk fra Mongstad
til et nytt prosjekt. Et aktuelt alternativ vil kunne være Industrikraft
Møres planer om et gasskraftverk i Elnesvågen, men også andre alternativer
bør vurderes. Man da vil da unngå de betydelige ekstrakostnader
og teknologiske og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge
fullskala anlegg for fangst av CO2 i et ”varmt” gasskraftverk i
drift, samtidig som det fortsatt vil være banebrytende teknologisk.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Sintefs konserndirektør Torstein Haarberg i Adresseavisen
13. november sier at regjeringen bør droppe planene om et fullskala
CO2-renseanlegg på Mongstad, og at prosjektet kan gjøres bedre og
billigere i Midt-Norge. Disse medlemmer viser til
at det ved Sintef forskes på renseteknologiene som skal benyttes
videre ved gasskraftverket på Mongstad.
Disse medlemmer har merket seg
at Sintef-sjefen sier at man knapt finner et dyrere sted å bygge
fullskala renseanlegg enn akkurat på Mongstad. Årsaken er blant
annet at anlegget skal bygges ved et oljeraffineri, noe som gjør
at man må ta ekstra hensyn til eksplosjonsfaren. I tillegg må renseanlegget
integreres i et gasskraftverk i drift.
Disse medlemmer viser til at
det aldri er blitt bygget et gasskraftverk med rensing, og det første
fullskala renseanlegget vil nødvendigvis bli dyrt. Det behøver likevel
ikke bli like dyrt som Mongstad hvis det bygges et annet sted. Disse
medlemmer stiller spørsmålstegn ved klokheten i å bygge
det første fullskala fangstanlegget for CO2 fra gasskraft på et
sted hvor det samtidig er en rekke andre faktorer som gjør det svært
teknologisk komplisert og dyrt. Å bygge det første fullskala fangstanlegget
i verden for CO2 fra et gasskraftverk innebærer i seg selv en betydelig
teknologiutvikling uten de ekstra kompliserende faktorene på Mongstad.
Disse medlemmer mener at byggingen
av et fullskala anlegg for fangst av CO2 fra gasskraftverk bør starte
fra bunnen av, fortrinnsvis et annet sted enn på Mongstad. Det bør
i den sammenheng utlyses en åpen anbudsprosess der alle selskaper
som leverer ulike renseteknologier får mulighet til å delta. På
Mongstad bør man etter disse medlemmers mening i
stedet satse videre på testsenteret (TCM). Disse medlemmer mener
det er viktig å se på TCM i et lengre tidsperspektiv. Teknologien
for fangst av CO2 må kontinuerlig utvikles, og det er viktig at
det er mulig å modifisere og utvikle testsenteret til kontinuerlig
testing og utvikling av fangstteknologier. Å flytte anlegget for
fullskala fangst av CO2 fra Mongstad vil kunne gi større muligheter for
en langsiktig utnyttelse av TCM. Det utelukker ikke at man på et
senere tidspunkt, til lavere kostnader, kan rense gasskraftverket
på Mongstad.
Disse medlemmer vil understreke
at enhver lokalisering forutsetter en tilfredsstillende løsning
for transport og lagring av CO2.
Disse medlemmer peker
på at kraftintensiv industri står for en stor del av forbruket av
elektrisk kraft i Norge sammenlignet med andre land. Disse
medlemmer peker på at samtidig som «forurenser betaler»-prinsippet
er et viktig prinsipp i miljøpolitikken, må vi søke å unngå at produksjonen
denne industrien står for flyttes til land med dårligere miljøkrav
enn Norge på grunn av dårligere rammebetingelser innen energi- og
miljøområdet enn det landene rundt oss har.
Disse medlemmer mener derfor
at Norge bør følge det arbeidet som gjøres i EU for å unngå karbonlekkasje
nøye, og legge seg på samme linje som EU når det gjelder tildeling
av vederlagsfrie klimakvoter og i mulighetene for å kompensere indu-strien
for høye kraftpriser som følge av EUs kvotehandelssystem.
Disse medlemmer vil
peke på olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi og
næringsliv, både finansielt og industrielt. Disse medlemmer vil
understreke avhengigheten av fremtidige oljeinntekter i kommende offentlige
budsjetter. Disse medlemmer vil her peke på at regjeringen
i sine langtidsprogram også innberegner inntekter fra funn som ennå ikke
er gjort. Et fortsatt høyt lete- og utvinningsnivå er derfor nødvendig
for at regjeringen skal kunne innfri sine planer og løfter om økte
utgifter over offentlige budsjetter og økende velferd her i landet.
Disse medlemmer viser til at
norsk oljeproduksjon har vært fallende siden 2001, mens gassproduksjonen
er ventet å øke enda noen år fremover. Gassproduksjonen vil derfor relativt
sett bli viktigere for Norges petroleumsinntekter i årene fremover.
Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til fremtidige gasspriser.
Økt utvinning av ukonvensjonelle gassressurser som skifergass har
økt tilbudet, og dermed konkurransen for norsk gass, i blant annet
det nord-amerikanske markedet. Mye tyder på at vi her står overfor
et teknologisk gjennombrudd som kan presse prisen på norsk gass
nedover de kommende årene. Samtidig spiller norsk gass en viktig
rolle for å redusere de europeiske klimagassutslippene gjennom å
erstatte kull i den europeiske energiforsyningen.
Disse medlemmer peker på at olje-
og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel er vår viktigste
næringsklynge i forhold til verdiskaping i Norge. Olje- og gassutvinning
til havs er et av de få områder i verden hvor Norge er teknologisk
ledende. Kompetansen i denne næringsklyngen er vårt fremste konkurransefortrinn.
Det er derfor viktig å tilføre miljøene innen petroleumsnæringen
nye utfordringer gjennom blant annet tilgang på nye, lovende letearealer. Det
er gjennom nye, store utfordringer disse miljøene klarer å videreutvikle
sin kompetanse.
Disse medlemmer peker på at selv
om aktivitetsnivået innen petroleumsnæringen vil være høyt også
de neste årene, er det få nye store utfordringer i de områder på
kontinentalsokkelen som så langt er åpnet for olje- og gassvirksomhet.
Det vil derfor etter disse medlemmers mening være
viktig å åpne nye attraktive områder for leting og utvinning av
olje og gass de nærmeste årene. Disse medlemmer peker her
særlig på havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen som geologisk
er spesielt lovende med tanke på nye olje- og gassfunn. Disse medlemmer mener
at det i disse områdene bør konsekvensutredes fremtidig olje- og
gassvirksomhet, og forventer at det åpnes for slik konsekvensutredning
når revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten og Vesterålen legges frem for Stortinget i 2011.
I en slik konsekvensutredning må det legges vekt på strenge krav
til miljø, sikkerhet og beredskap, og til sameksistens med andre
næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen.
Disse medlemmer har merket seg
gjennombruddet i forhandlingene med Russland om grenselinjespørsmålet
det siste året, og er tilfreds med at det endelig har blitt en avklaring
i dette. Med forbehold om at avtalen blir ratifisert i den russiske
Dumaen og det norske Stortinget vil store nye havområder med dette
bli tilgjengelig for fremtidig olje- og gassutvinning. Disse medlemmer mener
at det er viktig at Norge kommer tidlig på banen med seismiske undersøkelser
og åpning av området for leteaktivitet, blant annet for å sette
standarder for helse, miljø og sikkerhet for aktiviteten i et område
vi med stor sannsynlighet må anta at Russland ønsker å utnytte.
Disse medlemmer peker på at Norge
har en av verdens mest komplette og avanserte maritime næringsklynger. Disse
medlemmer mener derfor at det også for denne næringen er viktig
at nye områder åpnes for petroleumsaktivitet for å opprettholde
og videreutvikle den maritime offshorenæringen i Norge.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at økt petroleumsvirksomhet utenfor kysten av Nord-Norge
også medfører økt lokal verdiskaping på land. Disse medlemmer har
merket seg at Statoil i sine industriskisser for utbygging av Nordland
VI og VII anslår at 2 000 varige arbeidsplasser – noe som er halvparten
av alle varige arbeidsplasser i forbindelse med eventuell petroleumsvirksomhet
i dette området – vil kunne havne i regionen dersom det blir bygget
et landanlegg i forbindelse med slik petroleumsvirksomhet. Disse
medlemmer vil legge til rette for å realisere dette potensialet. Disse medlemmer har
merket seg at Statoil sier at det er mulig å øke ringvirkningene
ved utdanning og leverandørutvikling. Disse medlemmer mener
derfor at det er viktig at det lokale næringsliv i Nord-Norge settes
i stand til å konkurrere om leveranser til virksomheten på sokkelen. Disse medlemmer viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2011 er foreslått
å sette av 200 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett til å utvikle petroleumsnæringen i Nord-Norge i forbindelse
med en eventuell fremtidig petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og
Vesterålen. Midlene er særlig ment å gå til en styrking av lokal
kompetanse gjennom utdanningsinstitusjonene i regionen, slik som
Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Narvik og Universitetet i Tromsø.
Disse medlemmer mener at det
er viktig med mangfold og konkurranse på sokkelen der flere uavhengige
miljøer i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger. Disse medlemmer peker
på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil har
blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Disse medlemmer mener
mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en
god utvikling i petroleumsnæringen. I dagens situasjon mener disse
medlemmer at det er viktig å styrke Petoro, slik at de kan
holde et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke
minst når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende
felt. Disse medlemmer har merket seg at Åm-utvalget
har estimert bruttoverdien av å øke utvinningsgraden i eksisterende
felt til 70 pst. til å være 7 000 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at det er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig
kompetanse for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene. Disse
medlemmer vil i sitt alternative budsjett for 2011 derfor
foreslå å styrke Petoro med 50 mill. kroner. Disse medlemmer mener
videre at det bør vurderes om Petoro i fremtiden bør finansieres
direkte over kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over
statsbudsjettet. Dette vil kunne gi selskapet større muskler og
fleksibilitet i forhold til de viktige oppgaver Petoro har ansvar
for.
Disse medlemmer vil
legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt
område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske
selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil
øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og
utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man
oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt
på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til
at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over
statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner
årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen
Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene
til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig innen 2009. Disse
medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk
olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er
evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette
er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være
konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen
på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale
fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil
gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke
internasjonale posisjoner og vekstpotensial. Disse medlemmer mener
derfor at det er uheldig at regjeringen har foreslått å redusere
bevilgningene til petroleumsrettet forskning i statsbudsjettet for
2011. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett
der det er foreslått å styrke bevilgningen til statlig petroleumsforskning
over Olje- og energidepartements budsjett med 70 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at som
stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for
tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik
at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener
at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen,
siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller
staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles
mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for
å fremme.
Disse medlemmer mener at det
er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til
forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår
fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens
petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger
av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av
ressursene på sokkelen.
Høyres alternative budsjett.
Ramme 12: Energi
Kap. | Post | Navn | Kommentar | Endring (i 1000 kroner) |
1800 | 1 | Olje- og energidepartementet, Driftsutgifter | | -15 000 |
1820 | 22 | Norges vassdrags- og energidirektorat, flom og skredforebygging | | +10 000 |
1830 | 50 | Forskning, Norges forskningsråd | PETROMAKS, Renergi, Climit | +90 000 |
1832 | 70 | Internasjonalisering | INTSOK, PETRAD | +8 000 |
1833 | 95 | Kapitalinnskudd | Fond for Climit | +1 000 000 |
1870 | 70 | Petoro AS – Administrasjon | | +50 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. 2 S
(2010–2011) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor
det foreslås bevilget ‑96 435 875 000 kroner under rammeområde 12,
som er 367 500 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens
forslag.
Dette medlem vil innenfor rammeområde
12 foreslå å øke bevilgningene til utbygging av ny fornybar energi
og til elektrisitetssparing i bygg og boliger i forhold til regjeringens
forslag. Dette medlem vil også gjenoppta anbudskonkurransen
for fullskala CO2-rensing på Kårstø.
Klimaproblemet blir stadig løftet frem som en
av vår tids største utfordringer. FNs klimapanel har slått fast
at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst.
innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av
global oppvarming. I praksis er klima- og miljøpolitikk flyttet
flere hakk nedover på den politiske dagsorden de siste årene, mye
på grunn av finanskrisen. Regjeringen viser i statsbudsjettet for 2011
få tegn til å ta klimautfordringen på alvor, og er langt unna å
realisere målsettingene i klimaforliket. I Kristelig Folkepartis
alternative budsjett styrker vi den nasjonale klima- og miljøsatsingen
gjennom en betydelig økt satsing på fornybar energi og energieffektivisering.
Dette medlem er bekymret for
utviklingen innen regjeringens prosjekter for fullskala CO2-fangst
og lagring på Kårstø og Mongstad. Tidligere lovnader om rensing
av gasskraftverket på Kårstø innen 2009 er skrinlagt, og hele renseprosjektet
er lagt på is inntil videre. Dette medlem er også
urolig for de signaler som gis i budsjettet om fare for ytterligere
utsettelser av fullskala CO2-fangst og lagring på Mongstad. Dette
medlem vil påpeke at manglende rensing på Kårstø og Mongstad
undergraver målsettingene i Klimaforliket, og vil gjøre arbeidet
med å innfri allerede ambisiøse målsettinger enda mer vanskelig. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til å gjenoppta anbudsprosessen
for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø.
Dette medlem vil peke på at det
er nødvendig med en sterkere satsing på energieffektivisering enn
det regjeringen legger opp til. Regjeringens egen arbeidsgruppe
for energieffektivisering av bygg har satt som mål å redusere levert
energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020. Dette vil kreve en sterkere
satsing med langt bedre støtteordninger og høyere bevilgninger enn
det regjeringen legger opp til i statsbudsjettet. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningene til energieffektivisering av bygg ved å øke
den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med
til sammen 275 mill. kroner i 2011. Dette medlem mener
også at støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
i Norge må økes i påvente av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked
med Sverige. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å
øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem foreslår
å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2009
utover regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet
med anslagsvis 550 mill. kroner i 2012, som gjøres tilgjengelig
for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet.
Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag
en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing
i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang, og
støttebehovet overgår de midlene regjeringen stiller til disposisjon.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger
med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner i innskuddskapital
i Statnett i 2011.
Dette medlem viser til at Statnett
i 2009 søkte om tilførsel av egenkapital på 4 mrd. kroner. Dette
medlem vil peke på at Statnett som systemoperatør står foran
enorme investeringer knyttet til nybygginger, oppgraderinger og
utenlandskabler i årene som kommer. Foretaket har blant annet planer
om å oppgradere nettet i Nord-Norge for å legge til rette for industri
og ikke minst som en forutsetning for å kunne utløse en betydelig
satsing på fornybar energi.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å tilføre Statnett
SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster
med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 (2010–2011)
i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 12 (i hele
tusen kroner) |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 149 600 | 149 600 (0) | 134 600 (-15 000) | 134 600 (-15 000) | 149 600 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 40 920 | 40 920 (0) | 40 920 (0) | 40 920 (0) | 33 420 (-7 500) |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 228 500 | 228 500 (0) | 213 500 (-15 000) | 228 500 (0) | 228 500 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 88 100 | 88 100 (0) | 88 100 (0) | 88 100 (0) | 73 100 (-15 000) |
1820 | | Norges vassdrags- og
energidirektorat | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 420 450 | 420 450 (0) | 400 450 (-20 000) | 420 450 (0) | 420 450 (0) |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 100 300 | 100 300 (0) | 100 300 (0) | 110 300 (+10 000) | 100 300 (0) |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | | | | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 976 000 | 976 000 (0) | 976 000 (0) | 976 000 (0) | 1 251 000 (+275 000) |
| 70 | Tilskudd til elektrisitets-sparing i husholdninger | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 100 000 (+60 000) |
| 74 | Naturgass | 0 | 0 (0) | 20 000 (+20 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1830 | | Forskning | | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 29 000 | 29 000 (0) | 18 100 (-10 900) | 29 000 (0) | 29 000 (0) |
| 50 | Norges forskningsråd | 722 000 | 722 000 (0) | 389 900 (-332 100) | 812 000 (+90 000) | 722 000 (0) |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak | 12 650 | 12 650 (0) | 6 250 (-6 400) | 12 650 (0) | 12 650 (0) |
1832 | | Internasjonalisering | | | | | |
| 70 | Internasjonalisering | 23 700 | 23 700 (0) | 23 700 (0) | 31 700 (+8 000) | 23 700 (0) |
1833 | | CO2-håndtering | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 530 000 | 1 530 000 (0) | 1 080 000 (-450 000) | 1 530 000 (0) | 1 585 000 (+55 000) |
1870 | | Petoro AS | | | | | |
| 70 | Administrasjon | 264 000 | 264 000 (0) | 264 000 (0) | 314 000 (+50 000) | 264 000 (0) |
| | Sum utgifter ramme-område 12 | 30 964 170 | 30 964 170 (0) | 30 134 770 (-829
400) | 31 107 170 (+143
000) | 31 331 670 (+367
500) |
Inntekter rammeområde 12 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter ramme-område 12 | 127 767 545 | 127 767 545 (0) | 127 767 545 (0) | 127 767 545 (0) | 127 767 545 (0) |
| | Sum netto ramme--
område 12 | -96 803 375 | -96 803 375 (0) | -97 632 775 (-829
400) | -96 660 375 (+143
000) | -96 435 875 (+367
500) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene
i Prop. 1 S (2010–2011).
Det foreslås bevilget 200,32 mill. kroner på
dette kapitlet for 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Dette er en
økning på 8,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.
Komiteen viser til
at under post 21 Spesielle driftsutgifter har Kongen i 2010 fullmakt
til å overskride den foreslåtte bevilgningen til dekning av meglerhonorar
og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning
samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil
ASA. Fullmakten foreslås videreført i 2011, jf. forslag Vedtak III.
Videre foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil
7,0 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag Vedtak VI.
Komiteen viser videre til at
driftsstøtten til Norsk Oljemuseum opprettholdes i 2011. Den foreslåtte
økning på 0,3 mill. kroner har sammenheng med at posten er prisjustert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen
har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener
at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll
med veksten av statlig byråkrati.
Disse medlemmer viser til partienes
respektive alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått
å redusere redusere bevilgningen til Olje- og energidepartementet,
post 1 Driftsutgifter med 15 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har varslet at den vil komme med en petroleumsmelding.
Denne meldingen vil være med på å legge grunnlaget for situasjonen
i petroleumsvirksomheten, at de lange linjene i petroleumspolitikken
videreføres og at vi har en robust regulering.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er skuffet
over at regjeringen ennå ikke har fremlagt verken en petroleumsmelding
eller en energimelding. Disse medlemmer viser til det
internasjonale energibyråets (IEA) World Energy Outlook 2010, som
skisserer betydelige utfordringer for verdens energiforsyning, men derved
også store muligheter for Norge som energinasjon. Regjeringen burde
kjenne sin besøkelsestid og legge frem en strategi for hvordan Norge
kan bidra til å møte denne etterspørselen.
Disse medlemmer viser til at
blant annet IEAs rapporter trekker frem at gass fra Norge både er
en del av klima- og energiløsningen. Både kraftbransjen og petroleumsnæringen
er langsiktige og kapitalintensive næringer med særskilt sterkt
behov for langsiktige og stabile rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at Olje- og energidepartementet
(OED) må sikre god fremdrift i arbeidet med revisjon av forvaltningsplanen
for Barentshavet, og den må inkludere de nye norske områdene i det
østlige Barentshavet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at OED prioriterer arbeidet mot de tiltak og arealer
som vil styrke norsk petroleumsnæring, fremfor å bruke tid på Jan
Mayen og marginale tiltak som kun kan glede miljøbevegelsen.
Disse medlemmer mener OEDs arbeid
i sterkere grad bør løfte frem det store potensialet for innenlands
bruk av gass. Disse medlemmer mener derfor at staten
må ta en mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur
for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging
av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene bidra
til realisering av naturgassledninger til norsk fastland.
Disse medlemmer mener dette bør
skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og hvor staten tar
et overordnet ansvar. Om nødvendig bør staten opprette et statlig
selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere,
for å sikre bygging av rørledninger og distribusjonssystemer og
mottaksanlegg for LNG og CNG.
Disse medlemmer understreker
at hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å
lette tilgangen på kapital og redusere risiko – og dermed muliggjøre
utbygging av infrastruktur som er politisk ønskelig. Disse
medlemmer mener at investeringer i gassrør må sees opp mot
besparelser i investeringer i strømnettet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen i St.meld. nr. 37 (2008–2009)
Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet, varslet
at den ønsker å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet
ved Jan Mayen, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser.
Første steg i en åpningsprosess vil være å kartlegge nærmere grunnlaget
for petroleum og miljøverdiene i dette området, herunder å gjennomføre
en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. Dette medlem viser
til at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 foreslår en bevilgning
på 7,5 mill. kroner til igangsettelse av åpningsprosessen i området
ved Jan Mayen.
Dette medlem viser til at Jan
Mayen er et sårbart naturområde, og vanskelighetene med å drive
meningsfullt oljevern der er enda større enn ved de for øvrig uønskede
utbyggingene i Lofoten og Vesterålen. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås
å kutte bevilgningen til igangsettelse av åpningsprosessen ved Jan
Mayen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Thoriumutvalgets rapport, og er skuffet
over regjeringens mang-lende evne og vilje til å følge opp anbefalingene fra
utvalget.
Disse medlemmer viser til at
både Kina og India nå har offisielle programmer som ser på bruk
av thorium i kjernekraftverk. Disse medlemmer viser
til at Norge, spesielt ved vårt kompetente miljø i Halden, burde
søke å ta en mer aktiv del i utviklingen av thorium-basert kjernekraftverk.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet mener regjeringen burde opprettet et
FME-senter (forskningssenter for miljøvennlig energi) med fokus
på kjernekraft. Disse medlemmer viser for øvrig til
Innst. S. nr. 61 (2008–2009) om en stortingsmelding om kjernekraftpolitikk.
Det foreslås bevilget 325,6 mill. kroner på
dette kapitlet for 2011, som er en økning på 16,6 pst. i forhold
til saldert budsjett 2010.
Under Post 21 Spesielle driftsutgifter budsjetteres
Undersøkelser med 20 mill. kroner i 2011, som er en videreføring
av saldert budsjett 2010.
Departementet viser til at for å kunne gjennomføre
kartleggingsprosjekter som pågår over flere år, er det behov for
en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende
års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å
pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning,
jf. forslag til vedtak VI.
Komiteen er kjent
med at Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen
av olje- og gassressursene på norsk sokkel, og at direktoratet skal
bidra til størst mulig verdier for samfunnet gjennom en forsvarlig
ressursforvaltning – med forankring i sikkerhet, beredskap og ytre miljø.
Dette innebærer bl.a. en viktig rådgiverrolle for Olje- og energidepartementet
(OED), samt et ansvar for sammen med andre myndigheter å sikre at
petroleumsvirksomheten følges opp på en helhetlig, god måte. OD
har en viktig oppgave i å sørge for at vedtak knyttet til de ulike
faser av virksomheten blir iverksatt på en forutsigbar og kostnadseffektiv
måte.
Komiteen peker på at det fortsatt
er store muligheter på norsk sokkel, og at en av hovedutfordringene
er å påvise nye ressurser, samt å sikre høyest mulig utvinningsgrad.
Åpning av attraktive leteområder, forskning og forpliktende samarbeidsprosjekter
er viktige elementer for å nå disse målene.
Komiteen har merket seg at Oljedirektoratets resultatmål
for 2010 i hovedsak knytter seg til fire områder, nemlig økt lete-
og funnaktivitet, økt utvinningsgrad, fokus på å ivareta en bærekraftig
utvikling, samt å sikre et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag for
på denne måten å kunne ta gode beslutninger. Komiteen stiller seg
bak disse resultatmålene, og vil blant annet understreke den store
gevinsten som ligger i å få økt utvinningsgrad.
Komiteen viser til at nærmere
40 pst. av Norges anslåtte ressursbase på 13,4 Sm3 oljeekvivalenter
er produsert. Uoppdagede ressurser utgjør om lag en fjerdedel av
ressursbanen. Komiteen understreker at det er viktig
med en jevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effektiv
utnyttelse av de gjenværende ressursene.
Komiteen har merket seg at med
de planene som til nå er vedtatt, er den gjennomsnittlige utnyttelsesgraden
på sokkelen 46 pst. for olje. En økning på bare ett prosentpoeng
i denne utvinningsgraden tilsvarer bruttoverdier på om lag 270 mrd.
kroner verd dagens oljepris. Det er altså store verdier å hente
gjennom tiltak for økt utvinning. Komiteen viser
til at det departementsoppnevnte Utvinningsutvalget i sin rapport
som ble overlevert 22. september 2010, hadde en visjon om å øke
oljeutvinningen med 2,5 mrd. Sm3 mer olje gjennom bedre utnyttelse av
ressursene på norsk sokkel. Med dagens oljepris tilsvarer dette
hele 7 000 mrd. kroner. De siste 40 årene har den norske oljeindustrien
til sammenligning gitt inntekter på over 8 000 mrd. kroner. Komiteen har
merket seg at utvalget foreslo 44 ulike tiltak innenfor fem områder, som
utvalget ser på som kritiske for å få realisert potensialet for
økt utvinning.
Komiteen understreker betydningen
av det arbeidet som gjøres med å forberede en petroleumsmelding,
ha fokus på økt utvinningsgrad på sokkelen samt følge opp mulighetsbildet
etter at delelinjespørsmålet i Barentshavet nå er avklart.
Komiteen viser til at kostnadsutviklingen
på norsk sokkel beskrives som en utfordring, og komiteen er
tilfreds med at Oljedirektoratet vil følge opp at rettighetshaverne
arbeider for økt kostnadseffektivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å fremheve
det viktige ansvaret OD har for utslippstiltak i petroleumssektoren
samt løsninger for fangst og lagring av CO2, for å bidra til Stortingets
vedtak i klimaforliket om å redusere klimagassutslippene innenlands
med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. Videre har OD
et viktig ansvar i å følge opp kunnskapsbasert samhandling og sameksistens
mellom alle brukere av havet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg at forslagene til Utvinningsutvalget
tar for seg regulatoriske tiltak, tiltak som adresserer kostnadsnivå
og lønnsomhet, konkurransesituasjonen på norsk sokkel samt teknologi
og kompetanse. Det er et stort potensial knyttet til økt utvinning
fra felt i produksjon, likeså er det tidskritisk at funn i modne
områder blir satt i produksjon mens infrastrukturen i området er
tilgjengelig. Utvinningsutvalgets forslag til tiltak, kommer i tillegg
til en aktiv konsesjonspolitikk, som bl.a. har ført til at det i
2009 ble påbegynt rekordhøye 65 letebrønner på norsk sokkel.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å kunne
til tilby oljeselskapene nye attraktive arealer for leting og utvinning
av petroleumsressurser, både for å nå målsettingen om den «langsiktige
utvik-lingsbanen», slik Stortinget vedtok under regjeringen Bondevik
II, samt for å bevare kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet
og ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom denne virksomheten.
Disse medlemmer peker på at mesteparten
av de uutforskede arealene med potensielle petroleumsreserver ligger
i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil peke
på at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas å være
særlig lovende, det samme gjelder de nye norske områdene i det østlige
Barentshavet.
Disse medlemmer er positiv til
at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter,
jf. forvaltningsplanen. Disse medlemmer vil peke
på at en slik aktivitet også kan bidra til positive ringvirkninger
i form av arbeidsplasser og aktivitet for lokalsamfunnene. Det er
derfor svært viktig at også de nye norske områdene i Barentshavet
inkluderes i den forhåpentligvis nært forestående revisjonen av
forvaltningsplanen.
Disse medlemmer vil henvise til
at IEAs Fatih Birol under sin presentasjon av World Energy Outlook
i både 2009 og 2010, gjorde det klart at Norge bør opprettholde
sin olje- og gassproduksjon så godt som mulig, selv innen et scenario
hvor man forsøker å begrense utslipp av CO2 til maks 450 ppm/2 graders
oppvarming, da særlig gass fremheves som en del av både energietterspørsel-
og klimaløsningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for Åm-utvalgets rapport, og mener den bør behandles raskt
i Olje- og energidepartementet (OED). Disse medlemmer vil
dog påpeke at flere utvalg ikke løser den politiske handlingslammelse. Disse
medlemmer er i så måte svært positive til klar tale fra
Oljedirektoratets Bente Nyland under et møte om Åm-utvalgets rapport.
På dn.no den 17. november 2010 kan man lese følgende:
«Oljedirektoratets direktør Bente Nyland er i tvil om
det er flere utredninger som skal til for å øke utvinningen. Nyland
uttrykker bekymring over at man ønsker å legge flere byråkratiske
rammer, og kreve rapporteringer og utredninger underveis.
–
Vi er litt lei av alle utredningene, det blir ikke så mye olje ut
av det, sa Nyland tirsdag da det var debatt rundt Åm-rapporten om
økt utvinning og arbeidet rundt en ny petroleumsmelding.
Men
man trenger ikke utredninger om hvordan man skal oppnå økt utvinning,
mener Oljedirektoratets sjef. Det handler for det meste om boring av
brønner, mener Nyland. -Du kan jo utrede deg til du blir blå og
grønn, men alle konkluderer med at man må jobbe med boring og brønn.
Det er der du kan hente ut potensialet, sier Nyland til DN.no.»
Disse medlemmer håper olje- og
energiministeren følger opp Oljedirektoratets utsagn, fremfor å
resirkulere leserbrev om sine bekymringer for tapte oljeressurser,
hvor nærmest likelydende innlegg fra statsråden stod på trykk i Bergens
Tidende 9. mars 2010 og i Dagens Næringsliv 16. november 2010.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at oljeutvinning ikke skal foregå i sårbare
havområder der miljøhensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig.
Det må derfor opprettes petroleumsfrie soner i havområdene utenfor
Lofoten og Vesterålen, Mørebankene, og kystnære områder i Skagerrak.
Petroleumsfrie områder bør også vurderes opprettet i spesielt sårbare
og kystnære deler av Barentshavet.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen
til oppdrags- og samarbeidsvirksomhet med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 716 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011, som er en økning på 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett
2010.
Komiteen mener at
NVE utfører et viktig arbeid både som ansvarlig instans når det
gjelder forebygging av skred og ras, men ikke minst når det gjelder
å utføre tilsyn og kontroll innenfor sitt arbeidsområde. I tillegg
er arbeidet med faglig saksbehandling for nye energiprosjekter svært
viktig. NVE har blitt tilført økte midler de senere årene, og komiteen har
forventninger om at saksbehandlingstiden skal bli kortere.
Komiteen syner til at NVE har
ei viktig rolle i å forvalte vannkraftressursane og energimarknaden
på ein heilheitlig og framtidsretta måte. I tillegg har NVE ei viktig
rolle i høve til beredskap mot flom og naturskade.
Komiteen er uroa over den lange
handsamingstida på konsesjonssøknader.
Komiteen peker på at vedtaksmyndigheten
i konsesjonssaker for de minste småkraftverkene (under 1 MW) ble
overført til fylkeskommunene fra 1. januar 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at regjeringa styrker
NVEs skredarbeid ytterligere med 10 mill. kroner i 2011. Midlene
går til å fortsette utviklingen av en operativ overvåkings- og varslingstjeneste
for snø- og løsmasseskred, samt å bidra til at drift av igangsatte
overvåkings- og varslingssystem for skredfarlige fjellparti opprettholdes. Flertallet merker
seg også at NVE er styrket for å bedre ivareta det økte beredskapsansvaret
ved svikt i strømforsyningen, flom, skred eller dambrot.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den store økningen i bevilgningene til NVE de siste årene. En
slik økning medfører en betydelig kompetanseoppbygging, som dette
flertallet forventer vil effektivisere saksbehandlingen
i NVE i enda større grad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til NVEs ansvarsområder
med forebygging av ras og flomsikring. I dette arbeidet skal NVE ta
hensyn til blant annet forventede virkninger av klimaendringer.
Noen kommuner, for eksempel Eigersund, har hatt en tendens til økende
problem med flomproblematikk, mens andre kommuner har vært utsatt
for store jordras.
På denne bakgrunn mener komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti at
staten bør vurdere å ta et større ansvar for ras- og flomsikring
gjennom økt forebyggende arbeid. Det vil være god samfunnsøkonomi
i å begrense omfanget av slike henvendelser, og man unngår at dette
arbeidet blir salderingsposter i en stram kommuneøkonomi.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til gjeldende praksis hvor
staten finansierer fullt ut de krisetiltak som gjennomføres for
å avverge overhengende fare for menneskeliv eller skader på større
verdier umiddelbart før, under og etter en flom. Når det gjelder
permanente sikringstiltak som foretas etter en flom, finansieres
dette vanligvis på samme måte som ordinære tiltak ved at staten
dekker 80 pst. av kostnadene og at distriktsandelen er 20 pst. Dette
kravet rettes vanligvis mot kommunene, som igjen kan rette dette
mot grunneiere. Et problem i denne sammenheng kan være at enkelte
grunneiere belastes for tiltak mange drar nytte av, uten at disse
deltar i finansieringen.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av St.meld. nr. 42 (1996–1997) Tiltak mot flom, jf. Innst.
S. nr. 244 (1996–1997), hvor et flertall i komiteen blant annet
uttalte at:
«Med bakgrunn i at tiltak mot flom og erosjon gir
fordeler lokalt, er flertallet enig i at distriktsandelen opprettholdes.
Flertallet viser til at flom- og erosjonssikringstiltak gir varige
fordeler for lokale interesser, og mener derfor at de som oppnår
fordeler også bidrar i finansieringen.»
Disse medlemmer viser videre
til at spørsmålet om statens dekning av distriktsandel for permanente
sikringstiltak også ble behandlet av Stortinget i juni 2004, jf.
Dokument nr. 8:34 (2003–2004) og Innst. S. nr. 252 (2003–2004), og
at den gjeldende ordning ble opprettholdt ved Stortingets vedtak
av 14. juni 2004. Det vises i denne sammenheng til merknaden fra
komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, hvor det blant annet ble uttalt at:
«Flertallet vil videre påpeke at kravet om distriktsandel
bidrar til å sikre at det er velfunderte behov som ligger til grunn
for ønskede tiltak, samt bidrar til lokalt ansvar og eierskap til
tiltakene.»
Disse medlemmer viser i tillegg
til St.meld. nr. 39 (2003–2004) Om Samfunnssikkerhet og sivilt-militært
samarbeid, der det skrives følgende:
«Klimaendringer og økt risiko for naturkatastrofer,
særlig flom og skred, vil kunne gi utfordringer for den statlige
erstatningsordningen ved naturskader. Erstatningsordningen må tilpasses de
krav om erstatning som klimaendringene kan forventes å føre med
seg. Samtidig må erstatningsordningen utformes innenfor de praktiske og
økonomiske rammer som samfunnet ønsker.»
Disse medlemmer vil videre påpeke
at kravet om distriktsandel bidrar til å sikre at det er velfunderte
behov som ligger til grunn for ønskede tiltak samt bidrar til lokalt
ansvar og eierskap til tiltakene. Disse medlemmer peker
på at det er viktig at kommunene, som ansvarlig myndighet for arealplanlegging,
også har et finansielt ansvar i forhold til forebygging av flom-
og skredskader. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at selv om distriktsandelen i utgangspunktet skal være 20 pst.,
bør det kunne være mulig å avvike dette i enkelttilfeller der distriktsandelen
vil gi urimelig store utslag i forhold til den enkelte kommunes
økonomi.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker videre
på at klimaendringer vil medføre at vi etter all sannsynlighet vil
oppleve mer nedbør og ekstremvær i årene fremover. Det er derfor
viktig å etablere forebyggende tiltak mot flom og skred.
Disse medlemmer viser derfor
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår
å styrke satsingen på flom- og skredforebygging over post 22 med
10 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteen syner til
at det er eit betydeleg potensiale for småkraftproduksjon i Noreg,
og at desse ressursane er viktige verkemiddel for verdiskaping i
store delar av landet. Lang handsamingstid på konsesjonssøknader
hos NVE er ein alvorleg flaskehals i forhold til å utløyse potensialet
i småkraftproduksjon.
Komiteen syner til at Europa
står framføre store utfordringar i energisektoren, både med å oppretthalde
energiforsyninga og for å redusere klima-gassutslepp. Sikker tilgang
på energi er nødvendig for å sikre framleis økonomisk vekst og utvikling.
Etterspørselen etter energi frå resten av Europa og frå utviklingslanda
er venta å auke raskt i åra framover. På same tid er bruk av energi
den viktigaste kjelda til utslepp av klimagassar. Komiteen meinar
at her kan Noreg spele ei viktig rolle for å nå klima- og fornybarmålsettingane
både i Noreg og i Europa.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at i eit slikt perspektiv
kan ikkje viktige utbyggingar stå i kø hos NVE.
Desse medlemene ser at det er
behov for systematisk gjennomgang av rutinar slik at handsamingstida
kan gå ned slik at fleire kraftprosjekt kan realiserast raskare.
Disse medlemmer peker på at småskala vannkraft
ofte er skånsomme utbygginger med små naturinngrep. Disse
medlemmer vil dessuten peke på at ny teknologi gjør at vannkraft kan
bygges ut langt mer skånsomt enn før.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det bør åpnes for konsesjonsbehandling
av småskala vannkraft opp til 3 MW i vernede vassdrag.
Desse medlemene ønskjer å delegere
konsesjonsmyndigheit ved mindre utbyggingar til kommunane, og det
vil også redusere presset på konsesjonshandsaminga i NVE.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
legge til rette for økt utnyttelse av potensialet innen småskala
vannkraft, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 er foreslått å heve innslagspunktet for grunnrenteskatt
fra 5 MW til 10 MW. Det innebærer at alle mikro-, mini- og småkraftverk
blir fritatt fra grunnrenteskatt.
Komiteen meiner at
dersom Noreg dei ko-mende åra skal kunne utnytte dei muligheitene ein
kraftig betra kraftbalanse vil gje oss, er utbygging av overføringsnettet
for elektrisk straum heilt avgjerande. Eit godt utbygd nett er også
ein føresetnad for at potensialet for ny kraftproduksjon skal bli
utløyst. I fleire delar av landet er det i dag ikkje mogeleg å realisere
elles lønnsame småkraftprosjekt på grunn av manglande nettkapasitet.
Komiteen meinar at ei kraftig
styrking av det innanlandske overføringsnettet for elektrisk straum
er nødvendig, både for å sørgje for ei tilfredsstillende kraftforsyning
i alle deler av landet, og for å kunne realisere prosjekt som i dag
ikkje let seg gjennomføre på grunn av manglande nettkapasitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er av stor betydning å få forsterket innmatningskapasiteten
inn mot Bergensområdet og Midt-Norge, hvor det er underskudd på
kraft.
Flertallet viser til at i forbindelse
med kraftframføringen mellom Sima og Samnanger har Olje- og energidepartementet
bedt om utredninger fra eksterne eksperter på kraftframføring, kraftsystemer
og samfunnsøkonomi basert på innspill i saken. Erfaringene fra de
ekspertutvalgene departementet har nedsatt for å gjennomgå ulike
sider ved kraftframføringen i dette området, blir trukket med i
beslutningsgrunnlaget i klagesaken mellom Ørskog og Sogndal. I denne saken
har departementet bedt Statnett konsesjonssøke alternative luftledningstraseer
i tillegg til et sjøkabelalternativ på Sunnmøre. Departementet skal
fatte delvedtak i denne klagesaken, slik at framdriften for kraftframføringen
opprettholdes.
Flertallet viser til at den behandlingen
som nå foretas er innenfor rammene av konsesjonssystemet som er
hjemlet i energiloven, hvor også kraftledningsstrategien legges
til grunn. Også krav etter naturmangfoldsloven blir ivaretatt fullt
ut ved denne behandlingen.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti ser at bygging av nye overføringsforbindelsar for
elektrisk kraft kan vere svært konfliktfylt. Debatten rundt dei
planlagde kraftlinjene i Hardanger viser at kraftlinjer gjennom
sårbare naturområde og nær busetnad kan utløyse betydelig motstand.
Dette viser at vektlegginga av naturverdiane bør få en større plass
når nye overføringsforbindelsar skal planleggast. Desse medlemene meiner
at det er viktig at ein har ein heilheitleg politikk som fremjar
utvikling og bruk av ny teknologi for framføring av straum, blant
anna ved bruk av jord- og sjøkabel.
Desse medlemene meiner at erfaringane
frå Hardanger og andre stader syner at det er betydeleg mistillit
til offentlige styresmakter når det gjeld utbygging av linjenettet,
og det er viktig å ta tak i desse utfordringane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i budsjettproposisjonen programkategori
18.60 står følgende:
«Statnett har også hittil i år hatt høye flaskehalsinntekter
på grunn av prisforskjeller mellom prisområder. Flaskehalsinntektene
vil bli tilbakeført til kundene i fremtidige tariffer».
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål fra energi- og miljøkomiteen, datert 22. november 2010,
der olje- og energiministeren sier følgende:
«NVE fastsetter hvor stor Statnetts tillatte inntekt
kan være og nettleien (tariffene) fastsettes i forkant av hvert
år. De reelle inntektene kan imidlertid bli høyere eller lavere
enn den tillatte inntekten. Svingningene skyldes blant annet at
det er vanskelig å forutsi de relativt store flaskehalsinntektene.
Når inntektene er lavere enn tillatt inntekt (mindreinntekt) øker
dette tariffinntektene i senere år mens når den reelle inntekten
er høyere (merinntekt) enn tillatt inntekt reduserer dette tariffinntektene
i senere år. Styret i Statnett har besluttet at foretaket fra 2011
vil legge tilrette for en mer stabil utvikling av nettleien. Dette
blir gjort ved å innføre utjevning over en periode på inntil fire
år istedenfor å innarbeide hele mer-/mindreinntekten i neste års nettleie.»
Disse medlemmer peker på at på
bakgrunn i olje- og energiministerens svar trenger utsagnet i budsjettproposisjonen
å bli modifisert. Tariffene fastsettes i forkant av hvert år, og
eventuelle merinntekter i det enkelte år blir dermed også en del
av Statnetts overskudd for det angjeldende året, og staten har en
utbyttepolicy på 50 pst. Dermed kommer i beste fall bare om lag
halvparten av flaskehalsinntektene strømkundene til gode.
Komiteen meiner at
auka fokus på fornybar energi i Europa gjev store muligheiter for
norsk energiproduksjon. Norsk vannkraft vil få auka verdi, ikkje
berre ved å forsyne Europa med meir rein, fornybar energi, men også
i form av reguleringsevne for å balansere den kraftige satsinga på
vindkraft i det øvrige Europa. Komiteen meiner at
dette vil gje norsk vannkraft ein ekstra verdi, og at det gjev store
mulegheiter for å nytte ut reguleringsevna i norske vannmagasin.
Ikkje minst gjeld dette ved såkalla pumpekraftverk der vatn kan
pumpast tilbake i magasina når produksjonen av vindkraft er høg.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti meiner at det er viktig at
Noreg har ei aktiv rolle i eit samarbeid med andre EU/EØS-land om
å utvikle eit såkalla «supernett» til havs. Vi ser at utviklinga
av eit offshore nettverk og forbindelsar mellom Norden og kontinental
Europa ligg på toppen av tiltakslista i Europakommisjonen sin «infrastrukturpakke»,
som vart presentert onsdag 17. november 2010.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre meiner det er nødvendig å gjennomføre ein grunnleggjande reform
av den økonomiske reguleringa av nettselskapa for å gje sterkare
insentiv for investeringar og vedlikehald av nettet. Dagens modell med
inntektsrammer frå NVE gjev signal om å halde tilbake investeringar,
og man har over lengre tid sett at det er uheldig.
Desse medlemene meiner det er
behov for ei strukturrasjonalisering og effektivisering av norske
nettselskap. Det er i dag 72 eigarar i regionalnettet der kvart
nett er eige tarifferingsområde. Desse medlemene meiner
det vil vere samfunnsmessig rasjonelt å sjå det landsomfattande sentralnettet
og dei regionale netta i ein samanheng. Det kan bidra til å redusere
forskjellane i nettleige, skape større likehandsaming av kundegrupper
og legge til rette for effektiv utnytting av nettet.
Komiteen peikar på
at i tillegg til auka investeringar i kraftnettet er det viktig
å utnytte eksisterande infrastruktur på ein best mogleg måte. Automatisk
måleravlesing vil her kunne spele ei viktig rolle. Nettselskap over
heile verda skaffar seg i dag smarte målarar for å forbetre energieffektiviseringa.
Smarte målarar gjev sanntidsinformasjon om energiforbruk og aukar forbrukaranes
medvit rundt eige strømforbruk. Automatisk måleravlesing har nettopp
den hensikt å styrke effektsituasjonen, ved at ein gjennom betre
informasjon til forbrukarane kan syte for at forbruket av elektrisk
kraft jamnar seg ut, og effekttoppane blir mindre. Fordi vi krev
ein robust kraftforsyning til å møte våre behov fullt ut, er det
nettopp effekttoppane som bestemmer dimensjoneringa av kraftnettet.
Komiteen peikar på at ved å ta
i bruk automatisk måleravlesing leggast det til rette for auka fleksibilitet
hos sluttbrukar. Ein kontinuerleg oppdatert oversikt over eige strømforbruk
per time, dag, veke eller månad, kombinert med prisar, vil gje forbrukaren
innsikt i forbruk og resultat av endring i forbruk. Forbrukaren
vil sjå umiddelbar effekt av endring i straumforbruk, og dette vil
motivere til auka fokus på energieffektivisering. Ein slik løysing
vil også kunne gje motivasjon til å etablere andre enøk-tenester
og produkt.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at dåverande olje-
og energiminister Odd Roger Enoksen i august 2007 lova at utbygginga
av automatisk måleravlesing skulle skje innan 2012. I dag er – i
følgje NVE – fristen for utrulling av automatisk måleravlesing til
alle landets straumkundar sett til 1. januar 2016, men ytterlegare
utsettingar kan ikkje utelukkast. I mellomtida vil Finland ha bygd
ut automatisk måleravlesing til alle sine straumkundar, også Danmark
er i gang, mens Sverige er ferdig med si utbygging. Noreg var først
ute med å liberalisere kraftmarknaden, men ser ut til å bli sist
i Norden med å ta i bruk den nye teknologien for automatisk måleravlesing
av straumforbruket.
Desse medlemene meinar difor
at det er behov for fortgang i arbeidet med automatisk måleravlesing,
på same tid som ein må sikre at den best anvendelege teknologien
blir teken i bruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er positive til de varslede regelverksendringer
knyttet til avanserte måle- og styringssystemer (AMS) for strømmåling. Slike
nye systemer vil gi både forbruker og industri et mer bevisst forhold
til bruk og sparing av energi. Disse medlemmer er
allikevel bekymret for at regjeringen ikke tar signalene fra bransjen
på alvor. Man risikerer nå å måtte bytte en del målere to ganger
med kort mellomrom, på grunn av at eksisterende regelverk for målere tolkes
noe rigid av Justervesenet. Disse medlemmer peker
på at en slik dobbel utskifting kan koste opp mot 400 mill. kroner,
og at dette er svært dårlig samfunnsøkonomi. Disse medlemmer ber
derfor regjeringen ta grep, slik at man så snart som mulig får på
plass retningslinjer for nye målesystemer, samt å utsette frist
for pålagte utskiftinger av strømmålere, slik at dette kan skje
i en felles operasjon.
Det foreslås bevilget 1 064,5 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011.
Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering
ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10 mrd. kroner.
Grunnfondet ble styrket med 10 mrd. kroner i 2009 og med 5 mrd. kroner
i 2010. Det er varslet å øke Grunnfondet til 30 mrd. kroner innen
2012.
Det foreslås bevilget 976 mill. kroner til post
50 Overføring til Energifondet i 2011, som er en økning på 20 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Av dette kommer 956
mill. kroner fra avkastningen på Grunnfondet. Den foreslåtte økningen
av inntektene til Energifondet i 2011 skal legge til rette for økt
satsing på demonstrasjon av umodne teknologier innenfor bl.a. havenergi.
Tilsagnsfullmakten på post 50 Overføring til
Energifondet på 400 mill. kroner foreslås videreført for 2011, jf.
forslag Vedtak V.
Renteinntektene fra Energifondet anslås til
om lag 114 mill. kroner for 2010, midlene vil bli disponible i 2011.
De samlede inntektene til Energifondet anslås
til 1,85 mrd. kroner i 2011.
(Post 95 Kapitalinnskudd behandles av finanskomiteen
utenfor rammeområdet.)
Komiteen strekar under
at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder som
til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol og
bølgjekraft.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, peikar på kor viktig
fornyeleg energiproduksjon og energieffektivisering er for å nå
våre klimapolitiske mål.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har
derfor merka seg at regjeringa vidareførar ei rekordhøg satsing.
Den samla inntekta til Energifondet anslås til 1,85 mrd. kroner
i 2011. I forhold til oppdatert anslag for 2010, er dette ei auke
på om lag 76 mill. kroner i 2011.
Energiomlegging og energieffektivisering er
òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga sin sårbarhet
for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse i energimarknaden. Dette
fleirtalet viser til at regjeringa har ei avtale med Enova
om at dei innan utgangen av 2011 skal nå eit mål for årleg fornybar
energiproduksjon og energieffektivisering på 18 TWh.
Dette fleirtalet har òg merka
seg at meir effektiv energibruk er ei sentral del av regjeringa sin
politikk. Det er òg store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk
i hushald, industri samt anna næringsverksemd. Den stasjonære energibruken
har vore om lag på same nivå dei siste fire åra, til tross for den
økonomiske veksten. Dette har ført til at energi-intensiteten har
sunket sterkt.
Dette fleirtalet viser til at
Enova sine støtteordningar og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk.
Mange andre tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar,
er med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging.
Dette fleirtalet er nøgd med
at Sverige og Noreg 7. september 2009 signerte ei overeinskomst
om prinsippa for det vidare arbeidet med ein felles sertifikatmarknad,
herunder ambisjonsnivå, ikrafttredelse, teknologinøytralitet og gjennomføring
av strategiske overføringsforbindelsar. Det blir teke sikte på å
etablere ein felles marknad for grøne el-sertifikat frå 1. januar 2012.
Noreg er innstilt på å ta på seg ei like ambisiøs forplikting som
Sverige, rekna frå det tidspunktet som ein felles el-sertifikatmarknad startar
opp.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds
med at regjeringen inkluderer småkraftverk i et grønt sertifikatmarked,
men mener det er et løftebrudd fra regjeringens side at ikke småkraft
får være en del av overgangsordningen, slik det ble lovet i 2004 av
et samlet storting.
Disse medlemmer savner en tydeligere
redegjørelse for hvordan overgangsperioden fram til innføringen
av grønne sertifikater i 2012 skal forløpe i forhold til støtteordninger
og antakelser om utbygging av nye fornybare prosjekter i denne perioden.
Det råder i dag stor tvil om regjeringens evne og vilje til å gi
støtte for perioden september 2009 fram til 1. januar 2012 for bygging
av fornybar energi. Disse medlemmer er bekymret for
at en slik usikkerhet kan bety flere års forsinkelser for nye prosjekter
innenfor fornybar energi, som følge av at potensielle utbyggere
blir sittende på gjerdet.
Disse medlemmer peker på at en
viktig forutsetning for å realisere vårt potensial for økt produksjon
av fornybar energi er gode og forutsigbare rammebetingelser. Disse
medlemmer har merket seg at det er inngått en intensjonsavtale
med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater fra 1. januar
2012.
Disse medlemmer peker på at det
er viktig å gi forutsigbarhet for at nye prosjekter vil komme med
i et grønt sertifikatmarked, samt finne gode overgangsordninger,
dersom vi ikke fortsatt skal oppleve stillstand når det gjelder
nye prosjekter for fornybar energiproduksjon. Disse medlemmer mener
at det er viktig at et sertifikatmarked er teknologinøytralt slik
at de beste løsningene som gir mest mulig fornybar energi for hver
krone investert blir realisert, og vi har en reell konkurranse mellom
ulike fornybare teknologier.
Disse medlemmer viser til at
statssekretær Daniel Johansson i det svenske Näringsdepartementet
på Zero10-konferansen 23. november 2010 påpekte at det går en grense
for hvor lenge Norges forhandlinger med EU om fornybardirektivet
kan trekke ut i tid før de sier stopp for sertifikatsamarbeidet.
Disse medlemmer minner om at
bransjen over en årrekke nå har vært utsatt for stadig skiftende
støtteregimer og stor usikkerhet når det gjelder rammebetingelser
knyttet til utbygging av fornybar energi, og mener dette er svært
uheldig. Disse medlemmer mener det er grunn til å
påpeke at regjeringens egen målsetting om 3 TWh vindkraft innen
2010, nå er skrinlagt, og at dette kan ha sammenheng med ustabile
politiske signaler overfor mulige aktører som kunne ha bidratt til
å innfri denne målsettingen.
Disse medlemmer mener Norge bør
utnytte nasjonens energipotensial gjennom investeringer i fornybar
energiproduksjon, men at målsettingen må være å ha en teknologinøytral tilnærming,
slik at ressurser allokeres dit de gjør størst nytte.
Disse medlemmer viser til at
opposisjonen har argumentert for å innføre et teknologinøytralt
grønt sertifikatsystem for å stimulere satsinga på fornybar energi,
og at regjeringen nå har lagt seg på samme linje.
Disse medlemmer har merket seg
at Olje- og energidepartementet innen utgangen av 2011 vil inngå
en ny fireårig avtale med Enova med mål for energiomlegging og energieffektivisering.
Disse medlemmer viser til at
Olje- og energidepartementet styrer Enova gjennom overordnede mål,
blant annet ved å sette resultatmål for virksomheten. I tråd med
dette skal Olje- og energidepartementet og Enova inngå fireårige avtaler
som blant annet fastsetter resultatmål for anvendelsen av Energifondet,
jf. Energifondets vedtekter. Disse medlemmer peker
på at Enova er et sentralt virkemiddel i politikken for energiomlegging
og energieffektivisering i Norge, og forvalter betydelige midler
bevilget fra Stortinget i dette arbeidet. Disse medlemmer mener
derfor at den nye avtalen med Enova bør legges frem for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens
egen arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg, det såkalte
Arnstad-utvalget, i sin rapport fremlagt 16. august 2010, satte
som mål å redusere levert energi til bygg med 10 TWh/år innen 2020.
Utvalget anslo den samfunnsmessige kostnaden til tilskudd for å
utløse dette målet til å være ca. 1,4 mrd. kroner per år i perioden
2010–2015, øremerket energieffektivisering i bygg. Utvalget anslo
at en slik satsing kan utløse et nytt marked på ca. 80 mrd. kroner,
som igjen vil utgjøre ca. 80 000 nye årsverk, og som vil føre til
en momsinntekt til staten på 15 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen ikke griper muligheten
til å følge opp utvalgets anbefalinger i statsbudsjettet for 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet lenge har argumentert for å innføre et
teknologinøytralt grønt sertifikatsystem for å stimulere satsingen på
fornybar energi. Disse medlemmer vil fremskynde fondsoppbyggingen
ved å øke fondskapitalen post 95 med 5 mrd. kroner for 2011, slik
at fondet blir på 30 mrd. kroner. Det vil gi anslagsvis 200 mill.
kroner mer årlig til satsing på fornybar energi.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen i statsbudsjettet har redusert
den direkte overføringen over statsbudsjettet til Energifondet med
180 mill. kroner i 2011. Når den samlede bevilgningen likevel øker
litt fra 2010/2011, er det på bakgrunn av kapitalinnskuddet i Grunnfondet
i statsbudsjettet for 2010, som fører til økt avkastning i 2011.
Dette medlem er skuffet over
at regjeringen benytter muligheten som den økte avkastningen fra
Energifondet gir til å redusere den direkte overføringen over statsbudsjettet.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene
til energieffektivisering av bygg ved å øke den direkte overføringen
til Energifondet over statsbudsjettet med til sammen 275 mill. kroner
i 2011.
Dette medlem viser til at støtten
til utbygging av ny fornybar energi bør økes i påvente av etableringen
av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å
øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 15 mrd. kroner i 2011 utover regjeringens forslag. Dette vil
øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 550 mill. kroner
i 2012, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi
og energieffektivisering gjennom Energifondet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er
et stort potensial for energisparing i husholdninger, offentlig
sektor, og næringslivet og industrien. Disse medlemmer viser
til at Enova nå har brukt opp bevilgningen til energisparing i husholdningene
for 2010, og at søker må vente til neste år – det til tross for
at Enova-systemet har ubenyttede midler. Dette er uheldig, sett
i lys av den økte bevisstheten rundt ENØK som vinter og høyere strømpriser
medfører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag i Dokument 8:165 (2010–2011) om
teknologinøytralitet i støtteordninger for energisparing, hvor man
drøfter behovet for markedsbaserte ordninger eller skattestimulans
fremfor dagens subsidiebaserte ordning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at for å redusere
utslippet av klimagasser i Norge for å nå målsettingene i Stortingets
klimaforlik fra januar 2008, er det viktig med en energiomlegging
som innebærer en utfasing av bruk av fossil energi til oppvarming
av bygg.
Flertallet viser til at det i
klimaforliket var enighet om at det var behov for en handlingsplan for
overgang fra fossile energikilder til fornybare energikilder til
oppvarming. Videre var det enighet om at det skulle etableres en
støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme
i regi av Enova. Det var enighet om å vurdere å innføre forbud mot
å erstatte gamle oljekjeler med ny i bestående bygg, og å innføre forbud
med hjemmel i plan- og bygningsloven mot installering av oljekjel
i nye bygninger.
Komiteen vil imidlertid
samtidig peke på at innenfor energieffektivisering i privatboliger
er potensialet uforløst. Komiteen viser til at 40 pst.
av Norges netto innenlands stasjonære sluttforbruk av energi, 80
TWh, brukes til drift av bygninger og funksjonalitet for brukerne. Komiteen peker
på at den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke
brukes.
Komiteen viser til at det i Norge
er et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer.
Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren. En studie
fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg
innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Komiteen mener
derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette
potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer
energiforvaltningen i alle nybygg. Siden bygningsmassen skiftes
ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering
i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større
rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering
i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til
energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet
bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.
Komiteen viser til at EU i sin
energi- og klimapakke har vedtatt både at 20 pst. av EUs samlede energiforbruk
i 2020 skal komme fra fornybare energikilder, og at energibruken
skal effektiviseres med 20 pst. i forhold til «business as usual». Komiteen peker
på at energieffektivisering i bygninger vil gjøre det lettere å
nå disse forpliktelsene, samt de forpliktelser vi vil bli pålagt
i kommende revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv.
Komiteen mener at det er viktig
med gode merkeordninger for bygg, ikke minst ved salg og utleie,
slik at energieffektivitet i større grad kan gjenspeiles i salgspris
eller leiepris.
Komiteen viser til at Stortinget
vedtok å innføre en energimerkeordning for bygg gjennom endringer
i energiloven våren 2009, jf. Ot.prp. nr. 24 (2008–2009). Denne
energimerkeordningen kan også brukes til å stille krav til energibruk i
nye bygninger. Spesielt bør offentlige byggeiere etter komiteens mening
gå foran. Disse må være klare forbilder for landets øvrige brukere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at private husholdninger
utgjør 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Derfor er
det avgjørende at privatpersoner har klare incentiver til å investere
i energieffektiviseringstiltak. Enova har i dag en sjablongbasert støtteordning
for selektive energitiltak mot husholdninger. Utover dette er minstegrensen
for å utløse støtte fra Enova 500 000 kWh spart energi per år. I
praksis betyr dette at Enovas midler ikke er tilgjengelige for privatboliger
og mindre boligselskaper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at den enkelte boligeier bør gis gode incentiver
til å effektivisere energibruken i egen bolig. Den enkelte boligeier bør
derfor stimuleres til energieffektiviseringstiltak gjennom for eksempel
skattefradrag for dokumenterte utgifter til energisparingstiltak
i egen bolig. Det er en enkel, effektiv og ubyråkratisk modell,
som vil utløse betydelig energieffektivisering i Norge – i segmenter
i bygningsmassen som i dag har få eller ingen offentlige støtteordninger. Disse
medlemmer har merket seg at skattefradrag for energieffektivisering
i egen bolig er vedtatt innført i Sverige og USA.
Disse medlemmer mener at så vel
energikrav som støtteordninger må være teknologinøytrale, slik at
man oppnår mest mulig energieffektivisering for hver investert krone. Disse
medlemmer mener derfor at energikrav og støtteordninger
må basere seg på krav til levert energi i bygningen. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen i forslag til nye
TEK-forskrifter ønsker å fase ut elektrisitetsbruk, til tross for
NVEs faglige innsigelser om at strøm til oppvarming av bygninger
både er rent og effektivt. Disse medlemmer mener
at dette er uheldig.
Disse medlemmer peker på at elektrisitetsforbruk
i Norge kommer fra ren og miljøvennlig vannkraft. Elektriske varmesystemer
anvender etablert strømnett, og krever ikke en parallell infrastruktur.
Nye, fornybare energikilder vil i stor utstrekning kunne transporteres
og anvendes med elektrisitet som energibærer. Elvarmen er raskt
og effektivt å regulere til rett temperatur, og medfører derfor
et lavt behov for levert energi til bygget.
Disse medlemmer mener det er
viktig med en bred tilnærming til energieffektivisering, og at en
best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser oppnås gjennom en
teknologinøytral støtteordning til energieffektiviseringstiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen i sitt budsjettforslag
foreslår en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen
for elektrisitetssparing i husholdninger. Køen for å få støtte fra
denne ordningen er lang, og støttebehovet overgår de midlene regjeringen
stiller til disposisjon.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger
med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner i 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til NOU 2005:4 Industrien mot 2020 – kunnskap
i fokus, når det gjelder statlig medvirkning i finansiering av infrastruktur
for bruk av naturgass innenlands, der det blant annet står:
«Det er viktig med statlig deltakelse i finansie-ring
av infrastruktur for naturgass for å legge til rette for økt gassbruk
i norsk industri. (...) Dersom nye analyser viser at slike prosjekter
kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, mener utvalgets
flertall, medlemmene Glad, Akselsen, Antonsen, Asmyhr, Bjerke, Flåthen, Karlsen,
Kroslid, Myhr og Sanner, at staten direkte eller gjennom sitt eierskap
i statlige foretak bør bidra økonomisk til å få realisert prosjekter
med langsiktige perspektiver. Det må imidlertid være en betingelse
at næringslivet deltar i konseptutvikling og finansiering. Gassrør kan
også avlaste eller øke leveringssikkerheten i kraftforsyningssystemet
uten ny utbygging av hovednettet for elektrisitet.»
Disse medlemmer slutter seg til
denne vurderingen fra utvalgets flertall.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at regjeringen i årets budsjett ikke bevilger midler til naturgass. Disse medlemmer mener
dette er en feil prioritering av regjeringen, og mener at potensialet
for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass fremstår som stort. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene
bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Regjeringens naturgassavgift
har vært til stor skade for utvidet bruk av naturgass, ved at mange
prosjekter har blitt skrinlagt.
Disse medlemmer viser til at
det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet,
på Vestlandet og i Trøndelag. Disse medlemmer vil
peke på at Industrikraft Møre i løpet av 30 måneder vil kunne ha
gasskraft i drift tilrettelagt for CCS. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling
av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters
side.
Disse medlemmer vil også ta i
bruk økonomiske virkemidler for å støtte byggingen av infrastruktur
for naturgass, og mener bevilgningene må økes. Disse medlemmer foreslår
derfor i sitt alternative budsjett at post 74 Naturgass økes med
20 mill. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til tidligere Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet om statlig
myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass,
samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap
ved behandlingen av gassmeldingen. Disse medlemmer er
skuffet over at regjeringen ikke følger opp Arbeiderpartiets forslag
i opposisjon om å opprette og bevilge egenkapital til et statlig
infrastrukturselskap. Disse medlemmer er også skuffet
over at prosjektet Skanled er terminert, og mener dette kunne hatt
et stort potensial for frakt og salg av gass.
Det foreslås bevilget 763,65 mill. kroner på
dette kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 2,6 pst. i forhold
til saldert budsjett 2010.
Det foreslås bevilget 722 mill. kroner til Norges forskningsråd
over OEDs budsjett i 2011, en reduksjon på 19 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett 2010 hvorav 11,2 mill. kroner er knyttet til
ramme-overføring til Nærings- og handelsdepartementet. Bevilgningen
til PETROMAKS og DEMO 2000 reduseres med 6,3 mill. kroner, og CLIMIT
reduseres med 4,0 mill. kroner. RENERERGI økes med 4,0 mill. kroner.
KOSK II reduseres med 1,5 mill. kroner.
Tilsagnsfullmakten på 33 mill. kroner foreslås videreført
for 2011, jf. forslag Vedtak V.
Komiteen mener utvikling
av ny energiteknologi er svært viktig for å sikre en mer robust, fleksibel
og miljøvennlig energiforsyning for fremtiden. Det er viktig å utvikle/videreutvikle energikilder
og ‑bærere som kan konkurrere i pris og energivolum med olje, gass
og kull. En bredere tilgang til konkurransedyktige energiprodukter
vil gi en mer stabil økonomi og redusere konflikter rundt energitilførsel.
Tilgang til sikker og rimelig energi er en vesentlig forutsetning
for å redusere fattigdom og sikre materiell velstand.
Komiteen vil understreke at myndighetene
bør ha en sterk satsing innen relatert forskning og teknologiutprøving,
dersom Norge skal være et attraktivt land for høyteknologibedrifter
i framtiden. Komiteen støtter derfor den styrkede forskningsinnsatsen
rundt fornybar energi de siste årene, men vil understreke at det
må utarbeides stimulansordninger som bidrar til at prosjekter både
tenkes ut og realiseres i Norge.
Komiteen er positiv til videre
satsing på forsk-ningssentre for miljøvennlig energi (FME) og å styrke
fagmiljøet innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning. Dette
arbeidet må vektlegges og involvere både universitetene, forskningsinstitutter
og næringslivet. Komiteen mener arbeidet rundt FME
kan være viktig bidrag for å videreutvikle ledende miljøer, og at man
i den forbindelse må stimulere både de gamle, etablerte og de yngre,
spirende forskningsmiljøene rundt i landet til å delta.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norge må ha som mål
å være en fremstående energinasjon, med en bred tilnærming både
innen teknologiutvikling og energiproduksjon. Norge har et enormt
potensial for utvikling av kraft- og varmeproduksjon fra fornybare
energikilder som vind, bølger, bio, tidevann, sol med mer.
Disse medlemmer viser til at
miljøvennlig bruk av gass er også viktige satsingsområder, noe som
kan øke verdiene av Norges gassreserver. Dette forplikter til økt
satsing på forskning og utvikling av ny teknologi.
Komiteen viser til
at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv,
og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede
petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere
tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig
større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv
og miljøvennlig måte. Komiteen vil derfor understreke
behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.
Forskning og utvikling gir ikke bare grunnlag
for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også
en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig
øker sin eksport. Komiteen vil understreke at denne rollen
må opprettholdes dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt skal
hevde seg i internasjonal konkurranse. Dette er spesielt viktig
for å sikre grunnlaget for leverandørindustrien når petroleumsproduksjonen
på norsk kontinentalsokkel faller. Komiteen mener
nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor
denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre
utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner
og vekstpotensial.
Komiteen vil peke på at Norge
skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig
teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig
eksportvare.
Komiteen vil understreke at myndighetene
må ha en sentral rolle innen petroleumsrelatert forsk-ning. Myndighetene
er ressurseier, og har et overordnet ansvar for å sikre optimal
ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler det staten et spesielt
ansvar å sørge for tilstrekkelig teknologi- og kompetanseutvikling,
slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. I tillegg tilfaller
størstedelen av petroleumsinntektene staten. Økt utvinningsgrad
eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Olje- og energidepartementets midler til petroleumsforskning
i hovedsak kanaliseres gjennom Norges forskningsråd, herunder programmene
PETROMAKS og PETROSAM. Flertallet er opptatt av at
forsk-ningsinnsatsen på dette området skal være langsiktig og robust. Flertallet har
videre merket seg at Olje- og energidepartementets bidrag til instituttsektoren
innenfor fagfeltene petroleum og energi er rammeoverført til Nærings-
og handelsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener utviklingen innen statlige bidrag til petroleumsrettet
forskning ikke har gått i riktig retning, og at nivået bør økes. Åm-utvalgets
rapport nylig illustrerer tydelig hvilket betydelig inntektspotensial
økt petroleumsutvinning representerer. Disse medlemmer viser
til at KonKraft og partene i arbeidslivet nylig anbefalte at statens
bidrag til petroleumsrelatert forskning bør ligge rundt 600 mill.
kroner. Disse medlemmer støtter dette.
Disse medlemmer vil berømme industrien for
å være en pådriver for petroleumsrettet forskning.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2011 på
ny reduserer støtten til petroleumsforskning. Med det inntektspotensialet
en økt utvinningsgrad fra eksisterende felt representerer, er det
etter disse medlemmers oppfatning kritikkverdig at
regjeringen ikke i større grad retter fokus mot viktige forutsetninger
for å få til økt utvinningsgrad, som blant annet petroleumsforskning
representerer. Programmene Petromaks og Demo 2000 er viktige for
å oppnå bedre utnyttelse av petroleumsressursene og sørge for en
god teknologiutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått
å styrke petroleumsforskningen over post 50 med 70 mill. kroner.
Videre mener disse medlemmer at
det er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon
av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og
lagring av CO2 utover regjeringens forslag. Satsing på å utvikle
teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig for å redusere
klimagassutslippene, og Norge har som en stor produsent av de fossile energikildene
olje og gass et viktig internasjonalt ansvar for å utvikle denne
teknologien.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å øke bevilgningen
til forskningsprogrammet Climit med 10 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Disse medlemmer mener videre
at det er behov for å styrke forskningen på nye fornybare energikilder.
Skal vi løse klimautfordringen er det nødvendig med en overgang
fra fossile til fornybare energikilder. Mange av disse teknologiene
er imidlertid fortsatt umodne.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011 der det er foreslått å øke bevilgningen
til forskningsprogrammet RENERGI med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Det foreslås bevilget 23,7 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011, som er en reduksjon på 8,8 pst. i forhold til saldert
budsjett 2010.
Komiteen mener at
det er viktig at den kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring
kan komme norske interesser til gode ved internasjonaliseringen
av næringen. Dette skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene
og næringen selv, og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom
norske bedrifter, som enten er under etablering eller er etablert
i andre land med petroleumsaktivitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til at kapitlet ble styrket
i budsjettet for 2010 i forbindelse med etableringen av INTPOW.
Komiteen viser til
at det ved etableringen av INTSOK ble et mer systematisk fokus på
å legge grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri
også gjennom internasjonal virksomhet. Komiteen merker
seg at det er et viktig delmål å fremme norske næringsinteresser
i Russland, og støtter denne prioriteringen.
Komiteen vil understreke den
betydning internasjonalisering av leverandørindustrien har for verdiskaping
og sysselsetting. Allerede i 2010 rangerer den petroleumsrettede
leverandørindustrien som landets nest største eksportnæring, og komiteen har
registrert at industriens overordnede mål for 2011 er å øke den
internasjonale omsetningen fra norsk leverandør- og serviceindustri
til 120 mrd. kroner i 2012. Denne utviklingen vil etter hvert også
få større betydning ettersom norsk sokkel øker i modningsgrad.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at stiftelsen INTSOK gjør en viktig jobb med å tilrettelegge
for økt internasjonalisering, og er skuffet over at regjeringen
i budsjettproposisjonen foreslår å redusere bevilgningen til INTSOK
for 2011.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å styrke
bevilgning til INTSOK over post 70 med 6 mill. kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteen er svært
tilfreds med at INTPOW i 2009 ble etablert som et prøveprosjekt
etter modell av INTSOK, og er opptatt av at økt internasjonalt samarbeid
innen den norske energibransjen kan legge grunnlaget for å sikre arbeidsplasser
og øke tilgangen på klimavennlig og fornybar energi. Komiteen er
opptatt av å utnytte det store eksportpotensialet hos norske bedrifter
som leverer ren energi og miljøteknologi.
Komiteen understreker
viktigheten av at stiftelsen PETRAD inngår som en del av norsk bistandsarbeid,
når det gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon
rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika og
tidligere deler av Sovjetunionen.
Komiteen er opptatt av at PETRAD
skal fortsette å være en sentral aktør i bistandsprogrammet «Olje
for utvikling», et program for petroleumsforvaltning og godt styresett.
I tillegg ser komiteen positivt på PETRADs arbeid
med å dele norske erfaringer med sentrale land i Asia.
Komiteen vil påpeke den betydning
PETRADs arbeid har for kompetanseoppbygging innenfor petroleumsforvaltning
i land i Afrika, Asia, Latin-Amerika og det tidligere Sovjetunionen. Dette
arbeidet er viktig ut fra et bistandsperspektiv, men gir også nyttige
nettverk for norsk forvaltning og næringsliv med tanke på økt internasjonalisering. Komiteen vil
berømme den innsatsen som legges ned i disse programmene, hvor deltagerne
fra næringslivet i stor grad dekker egne kostnader og arbeider nærmest
etter en dugnadsmodell.
Komiteens medlemmer fra Høyre synes på
denne bakgrunn at det er underlig at regjeringen i proposisjonen
foreslår å redusere bevilgningen til PETRAD i 2011.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å styrke
bevilgning til PETRAD over post 70 med 2 mill. kroner utover regjeringens
forslag, for å kunne styrke aktiviteten og det høye faglige nivået.
Det foreslås bevilget 2 592,8 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 23,1 pst. i forhold til
saldert budsjett 2010.
Det foreslås bevilget 1 530 mill. kroner på
post 21 Spesielle driftsutgifter for 2011, som er en økning på 172
mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010. Midlene her skal
bl.a. dekke planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på
Mongstad, planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger
for CO2 og utgifter knyttet til oppfølgingen av statens eierinteresser
i teknologisenteret på Mongstad. Utgifter til ekstern bistand budsjetteres
til 10 mill. kroner for 2011.
Det foreslås bevilget 880 mill. kroner for 2011
til bygging og forberedelse av teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad på post 72 Lån, TCM DA. Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget ved endret bevilgningsbehov for det enkelte budsjettår,
da det er knyttet usikkerhet til periodiseringen mellom budsjettår
for det oppdaterte estimatet for TCM DAs totale lånebehov.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
under kap. 1833 foreslås bevilget totalt 2 592,800 mill. kroner
for 2011.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg den omfattende redegjørelsen som regjeringen har gitt
i budsjettdokumentet om det arbeid som pågår når det gjelder forskning
og utvikling vedrørende CO2-håndtering.
Dette flertallet viser til at
regjeringen med det første kommer tilbake til Stortinget med en gjennomgang
av de nærmere enkeltheter om prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Det internasjonale
energibyråets (IEA) rapport, World Energy Outlook 2010, der det fremgår
at verdens energibehov kan øke med om lag 50 pst. innen 2035.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at deler av veksten vil møtes gjennom
satsing på ny fornybar energiproduksjon, men de fossile energikildene
olje, gass og kull vil fortsatt være viktige energikilder i de kommende
tiårene. Det er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi
for fangst og lagring av CO2.
Disse medlemmer mener at forskning
og utvikling av teknologi for fangst og lagring, og bygging av testsenter
og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å utvikle fremtidsrettede
og effektive teknologier for CO2-håndtering som kan benyttes nasjonalt
og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening
om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte
våre nasjonale utslippskrav. Disse medlemmer mener at
fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering
i Norge må legge til grunn en målsetting om å bidra til å utvikle teknologi
slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel
til å redusere CO2-utslipp.
Disse medlemmer mener at Norge,
i lys av landets rolle som olje- og gassprodusent, har et medansvar
for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp
fra fossil energiproduksjon.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering
av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse
medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig
satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon
fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst
kostnadene før prosjekter iverksettes – og ikke minst alternativ
bruk av de samme ressursene.
Disse medlemmer viser til at
det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid,
i regi av både den forrige og den nåværende regjering, med mål om
å fremme miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter
fra noen av våre fremste fagmiljøer – Oljedirektoratet, Norges vassdrags-
og energidirektorat og Gassnova – som har vurdert teknologi og kostnader
ved fullskala CO2-håndtering.
Disse medlemmer viser også til
rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse rapportene
konkluderer med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader
for fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Med dagens
teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart
tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik
disse fremkommer ved prisen for CO2-utslipp i det europeiske kvotemarkedet. Det
er helt nødvendig å redusere kostnadene knyttet til fangst og deponering
av CO2 fra fossil kraftproduksjon. Disse medlemmer er
derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning
og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder.
Norges første fullskala renseanlegg bør realiseres der det har størst
læringsverdi og lavest kostnader.
Disse medlemmer støtter arbeidet
med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at regjeringens opplegg rundt
dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger fremfor
faglig begrunnede vurderinger. Det ble ikke minst illustrert under Stortingets
behandling av Mongstad-saken i forbindelse med revidert budsjett
2010. Sannsynligvis har regjeringens dårlige håndtering av saken
medført at vi i dag har et dårligere prosjekt enn en mer ærlig og
realistisk tilnærming fra starten ville gitt.
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og
CO2-rensing, som gjør at aktører utover Mongstad og Kårstø vet hvilke
betingelser og kostnadsrammer de kan få fra myndighetene. Regjeringen
har dessverre valgt en snever tilnærming til saken. Disse
medlemmer viser til at en rekke aktører ønsker å bygge gasskraftverk
eller mener de kan bygge CO2-renseanlegg. Regjeringens tilnærming
medfører at disse aktørene blir sittende i et vakuum. Gasskraftutbyggere
har CO2-rensekrav som er umulig å innfri, mens aktører som har mulig
CO2-renseteknologi, ikke har noen inntektsside som gjør at de vil ta
risiko på å bygge sine renseanlegg. Disse medlemmer mener
debatten rundt Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen
og Sargas tro på egen teknologi, illustrerer dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag om en helhetlig CO2-rensestrategi,
og håper dagens situasjon gjør regjeringspartiene mer åpne for en reell
behandling av saken.
Disse medlemmer mener at tiltak
for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest mulig
miljø for pengene. Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk
fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.
Disse medlemmer vil påpeke at
det fortsatt hersker tvil om langtidsperspektivet for lagring av
CO2, og mener dette er et område det bør fokuseres mer på.
Disse medlemmer viser til sin
langvarige skepsis til prosjektet med utbygging av fullskala renseanlegg
på Kårstø, og har ved flere anledninger påpekt at regjeringens prestisjefylte satsing
på CO2-rensing av Kårstø ville vært grov sløsing med skattebetalernes
midler. Disse medlemmer har ment at prosjektet i
sin nåværende form burde skrinlegges, og er nå glad for at regjeringen
kommer etter Fremskrittspartiet i dette synet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011 der det er foreslått
økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og
lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i Fond for Climit med
1 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er bekymret for utviklingen innen regjeringens
prosjekter for fullskala CO2-fangst og lagring på Kårstø og Mongstad.
Tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø innen
2009 er skrinlagt. I statsbudsjettet for 2011 gis det ingen signaler
om Kårstø i det hele tatt vil bli renset, og hele renseprosjektet
er lagt på is inntil videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 125 S (2009–2010)
der Stortinget ble informert om at regjeringens tidsplan for fullskala
CO2-håndtering på Mongstad innen 2014 ikke ville holde, og at det
tidligst kan treffes en investeringsbeslutning om fullskala CO2-håndtering
i 2014. Det innebærer at anlegget vil stå ferdig i 2018 eller senere.
Utsettelsen var begrunnet i de store økonomiske og tekniske utfordringene
som er knyttet til prosjektet.
Disse medlemmer har merket seg
at det i budsjettproposisjonen for 2011 er en grundig omtale av
fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Det fremkommer opplysninger
om nye utfordringer, blant annet mulig helsefare ved bruk av aminer
for CO2-fangst. Disse medlemmer har merket seg at
regjeringen i proposisjonen skriver at:
«På bakgrunn av prosjektets betydelige innslag av
teknologiutvikling og oppdatert usikkerhet knyttet til absorpsjonskjemikaliene
som benyttes til CO2-fangst, vurderer regjeringen om det bør legges
til grunn alternative løsninger for den videre prosjektgjennomføringen.
En eventuell åpning for alternative teknologier vil medføre arbeid
hvor det samlede erfaringsgrunnlaget er mer begrenset. Dette kan
medføre lengre gjennomføringstid og økte planleggingskostnader. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang av dette
før jul.»
Disse medlemmer imøteser en slik
gjennomgang, men konstaterer at regjeringen allerede har utsatt
gjennomgangen til 2011.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen anslår de samlede investeringskostnadene for
fullskala fangst og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket på Mongstad
til om lag 20–25 mrd. kroner. Disse medlemmer peker
på at investeringer i en slik størrelsesorden er langt høyere enn
det man opererer med i anlegg for CO2-fangst i andre land. Disse
medlemmer har også merket seg at flere teknologileverandører
har presentert løsninger for CO2-fangst med langt lavere investeringer
enn det som her presenteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at man ikke bare bør vurdere om den teknologien
man hittil har lagt til grunn på Mongstad, aminrensing, bør erstattes av
andre løsninger, men at man også må vurdere selve lokaliseringen
av prosjektet.
Disse medlemmer har merket seg
at selv lederen av Lavutslippsutvalget, professor Jørgen Randers,
har støttet tanken om å flytte prosjektet for fullskala fangst og
lagring av CO2 fra gasskraftverk fra Mongstad til et nytt prosjekt.
Et aktuelt alternativ vil kunne være Industrikraft Møres planer
om et gasskraftverk i Elnesvågen, men også andre alternativer bør
vurderes. Man vil da unngå de betydelige ekstrakostnader og teknologiske
og sikkerhetsmessige utfordringene det er å bygge fullskala anlegg
for fangst av CO2 i et «varmt» gasskraftverk i drift, samtidig som
det fortsatt vil være banebrytende teknologisk.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Sintefs konserndirektør Torstein Haarberg i Adresseavisen
13. november 2010 sier at regjeringen bør droppe planene om et fullskala CO2-renseanlegg
på Mongstad, og at prosjektet kan gjøres bedre og billigere i Midt-Norge. Disse
medlemmer viser til at det ved Sintef forskes på renseteknologiene
som skal benyttes videre ved gasskraftverket på Mongstad.
Disse medlemmer har merket seg
at Sintef-sjefen sier at man knapt finner et dyrere sted å bygge
fullskala renseanlegg enn akkurat på Mongstad. Årsaken er blant
annet at anlegget skal bygges ved et oljeraffineri, noe som gjør
at man må ta ekstra hensyn til eksplosjonsfaren. I tillegg må renseanlegget
integreres i et gasskraftverk i drift.
Disse medlemmer viser til at
det aldri er blitt bygget et gasskraftverk med rensing, og det første
fullskala renseanlegget vil nødvendigvis bli dyrt. Det behøver likevel
ikke bli like dyrt som Mongstad, hvis det bygges et annet sted. Disse
medlemmer stiller spørsmålstegn ved klokheten i å bygge
det første fullskala fangstanlegget for CO2 fra gasskraft på et
sted hvor det samtidig er en rekke andre faktorer som gjør det svært
teknologisk komplisert og dyrt. Å bygge det første fullskala fangstanlegget
i verden for CO2 fra et gasskraftverk, innebærer i seg selv en betydelig
teknologiutvikling uten de ekstra kompliserende faktorene på Mongstad.
Disse medlemmer mener at byggingen
av et fullskala anlegg for fangst av CO2 fra gasskraftverk bør starte
fra bunnen av, fortrinnsvis et annet sted enn på Mongstad. Det bør
i den sammenheng utlyses en åpen anbudsprosess, der alle selskaper
som leverer ulike renseteknologier får mulighet til å delta. På
Mongstad bør man etter disse medlemmers mening i
stedet satse videre på testsenteret (TCM). Disse medlemmer mener
det er viktig å se på TCM i et lengre tidsperspektiv. Teknologien
for fangst av CO2 må kontinuerlig utvikles, og det er viktig at
det er mulig å modifisere og utvikle testsenteret til kontinuerlig
testing og utvikling av fangstteknologier. Å flytte anlegget for
fullskala fangst av CO2 fra Mongstad, vil kunne gi større muligheter
for en langsiktig utnyttelse av TCM.
Disse medlemmer vil understreke
at enhver lokalisering forutsetter en tilfredsstillende løsning
for transport og lagring av CO2.
Disse medlemmer støtter regjeringens
bevilgningsforslag til planlegging og foreberedelse av fullskala
CO2-fangst på post 21 i proposisjonen, men mener at disse midlene
også bør kunne overføres til et alternativt prosjekt for fullskala CO2-fangst
andre steder enn på Mongstad. Det utelukker ikke at man på et senere
tidspunkt, til lavere kostnader, kan rense gasskraftverket på Mongstad.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er urolig for de signaler som gis i budsjettet
om fare for ytterligere utsettelser av fullskala CO2-fangst og lagring
på Mongstad. Dette medlem vil påpeke at manglende
rensing på Kårstø og Mongstad undergraver målsettingene i Klimaforliket,
og vil gjøre arbeidet med å innfri allerede ambisiøse målsettinger
for nasjonal reduksjon av klimagassutslipp enda vanskeligere.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 55
mill. kroner til å gjenoppta anbudsprosessen for fullskala CO2-fangst
og lagring på Kårstø.
Det budsjetteres med 264 mill. kroner til drift
av Petoro AS for 2011, som er en økning på 1,5 pst. i forhold til
saldert budsjett 2010.
Komiteen viser til
at Petoro AS ivaretar statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(SDØE), og at selskapet skal være en aktiv partner som gjennom helhetlige
vurderinger skal maksimere verdien på statens eierandeler på norsk
kontinentalsokkel.
Komiteen vil understreke betydningen
av det arbeidet som utføres av Petoro AS, og viser blant annet til
selskapets fokus på å øke utvinningsgraden i eksisterende felt,
samt deres rolle innenfor infrastrukturutvikling.
Komiteen har merket seg at Petoro
i sitt arbeid skal identifisere områder eller enkeltprosjekter der
selskapet ser at det er verdiskapingsmuligheter som ikke adresseres
av andre aktører, og hvor Petoro kan ha stor gjennomslagskraft.
For å få gjennomslag for sine forslag er Petoro, som andre rettighetshavere,
avhengig av at et flertall i interessentselskapene stiller seg bak
selskapets forslag.
Komiteen mener at det er viktig
med mangfold og konkurranse på sokkelen, der flere uavhengige miljøer
i lisensene kan utfordre hverandre med ulike faglige løsninger,
og peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydro har medført at Statoil
har blitt en meget dominerende aktør på norsk sokkel. Det stilles
betydelige krav til Petoro og selskapets evne til å gjøre mer selvstendige
tekniske og kommersielle analyser. Komiteen mener
mangfold og konkurranse på sokkelen er viktige prinsipper for en
god utvikling i petroleumsnæringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at med bakgrunn i fusjonen mellom Statoil og Hydro ble Olje-
og energidepartementet og Petoro styrket med 20 mill. kroner hver
i budsjettet for 2008.
I dagens situasjon mener komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at
det er viktig å styrke Petoro ut over dagens nivå, slik at de kan holde
et sterkt fokus på utviklingen i de ulike lisensene, ikke minst
når det gjelder å sørge for en høyere utnyttelsesgrad i eksisterende
felt.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at Petoro har mulighet til å bygge opp nødvendig kompetanse
for å være en aktiv deltager i de ulike lisensene.
Disse medlemmer mener at det
bør vurderes om Petoro i fremtiden bør finansieres direkte over
kontantstrømmen fra sokkelen fremfor bevilgninger over statsbudsjettet.
Dette vil kunne gi selskapet større muskler og fleksibilitet i forhold til
de viktige oppgaver Petoro har ansvar for.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 vurdere om Petoro bør finansieres direkte over kontantstrømmen
fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel fremfor gjennom
årlige bevilgninger over statsbudsjettet.»
Disse medlemmer mener Stortinget
må ta en grundig debatt om Petoros rolle og organisering. Disse
medlemmer peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydros
olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige utfordringer
i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel. Disse
medlemmer peker på at Statoil har fått en svært dominerende
posisjon på norsk kontinentalsokkel.
Disse medlemmer viser til at
Statoil:
er operatør for 75
pst. av dagens produksjon på sokkelen,
disponerer over 1/3 av de gjenværende påviste ressursene
på sokkelen,
står sammen med SDØE for en andel på om
lag 2/3 av de gjenværende påviste ressursene,
er operatør for om lag 70 pst. av de gjenværende påviste
ressursene.
Utfordringene er etter disse medlemmers mening
særlig knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer
for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom
to store selskaper er blitt borte, bortfall av et stort og kreativt
selvstendig letemiljø som kan føre til lavere leteaktivitet og færre
funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere
tilgang til leteareal for mindre selskaper, og at de offentlige
kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor
færre valgmuligheter.
Disse medlemmer peker på at det
etter fusjonen mellom Statoil og Hydro er viktig at det finnes aktører
i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere
det nødvendige mangfoldet og være en motvekt til Statoil som dominerende
operatør.
Disse medlemmer peker på at Petoro
AS, som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i
petroleumsvirksomheten på vegne av staten, kan bidra til å være
en slik motvekt. Sammenslåingen av Statoil og Hydro må derfor også
få konsekvenser for Petoro.
Disse medlemmer viser til at
ved behandlingen av proposisjonen om fusjonen mellom Statoil og
Hydro, St.prp. nr. 60 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2006–2007),
uttalte stortingsflertallet, bestående av regjeringspartiene, følgende:
«Flertallet mener at i saker som er sentrale for SDØE,
og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser
med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen
i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag,
kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger knyttet
til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener en
konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro.»
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen fra regjeringspartiene
fra behandlingen av fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i de påfølgende budsjett
har holdt bevilgningene til Petoro reelt sett omtrent uendret, uten
den styrking av Petoro som regjeringspartiene lovte.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 foreslår
å styrke Petoro med 50 mill. kroner.
SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen
forventes for 2011 å bli om lag 25 000 mill. kroner, som er en økning
på 2 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010.
Det er inngått kontraktsmessige forpliktelser
for SDØE relatert til utbygging av nye felt, og ved utgangen av
2009 var investeringsforpliktelsene på 2,0 mrd. kroner.
Komiteen har merket
seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen for
2011 forventes å bli om lag 25 000 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2010. Komiteen har merket seg at de største
økningene er relatert til ny kompresjonsløsning på Midgard/Mikkel
og utbyggingen av Visund Nord og Pan/Pandora.
Komiteen har merket seg at det
er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging
av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved utgangen
av 2009 var på 2,0 mrd. kroner.
Komiteen har merket seg at Statens
petroleumsforsikringsfond pr. 30. juni 2010 hadde en markedsverdi
på om lag 21 mrd. kroner. Komiteen viser til at regjeringen
i statsbudsjettet for 2011 varsler avvikling av Statens petroleumsforsikringsfond,
og at midlene overføres til Statens pensjonsfond utland. Komiteen har
merket seg at regjeringen med utgangspunkt i den betydelige størrelsen
Statens pensjonsfond utland har i dag, ikke finner det nødvendig
med et eget petroleumsforsikringsfond som buffer mot ekstraordinære
skader i petroleumsvirksomheten.
Komiteen viser til at regjeringen
i statsbudsjettet for 2011 legger opp til at Finansdepartementet
fremmer en proposisjon om å oppheve lov om Statens petroleumsforsikringsfond
og om å overføre kapitalen til Statens pensjonsfond utland. Komiteen har
merket seg at endringen ikke vil påvirke statens økonomiske ansvar
ved en eventuell skade, og at selvassurandørprinsippet for SDØE
vil fortsette som før. Komiteen har merket seg at
det på denne bakgrunn ikke foreslås noen bevilgning under kap. 2440
post 50 i budsjettforslaget for 2011.
Oversikt over bevilgningsforslagene
på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S
(2010–2011) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2010-2011).
90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 3
(2010-2011) |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Miljøverndepartementet |
1400 | | Miljøverndepartementet | 580 098 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 229 013 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 405 000 |
| 22 | Spesielle driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern
og universell utforming,
kan overføres | 3 000 000 |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner | 42 505 000 |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 45 429 000 |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk, kan overføres | 18 750 000 |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | 3 700 000 |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan overføres | 31 000 000 |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres | 20 696 000 |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen | 5 000 000 |
| 80 | Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for
alle, kan overføres,
kan nyttes under post 22 | 600 000 |
| 81 | Tilskudd til byutvikling og lokalt miljøvern, kan overføres, kan nyttes
under post 22 | 27 000 000 |
1410 | | Miljøvernforskning og miljøovervåking
| 522 135 000 |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | 159 958 000 |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | 149 718 000 |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. . | 167 518 000 |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning | 6 351 000 |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | 15 038 000 |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | 14 900 000 |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | 8 652 000 |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | 80 100 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 27 600 000 |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | 9 000 000 |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | 43 500 000 |
1426 | | Statens naturoppsyn | 211 832 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 117 244 000 |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres | 29 391 000 |
| 31 | Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder, kan overføres | 41 502 000 |
| 32 | Skjærgårdsparker mv., kan overføres | 23 695 000 |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | 1 109 031 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 155 761 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 279 644 000 |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres | 36 405 000 |
| 31 | Tiltak i friluftsområder, kan overføres | 24 500 000 |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan
overføres | 10 950 000 |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan
overføres | 54 100 000 |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern, kan
overføres | 134 981 000 |
| 60 | Tilskudd til lokalt utviklingsfond | 6 000 000 |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres | 88 000 000 |
| 71 | Forvaltningstiltak i verdensarvsområder, kan
overføres | 9 600 000 |
| 72 | Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning | 136 223 000 |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres | 68 100 000 |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan
overføres | 20 693 000 |
| 75 | Internasjonale avtaler og medlemskap | 1 074 000 |
| 76 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre, kan overføres | 37 000 000 |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres | 8 000 000 |
| 81 | Verdiskapingsprogrammet for naturarven, kan
overføres, kan nyttes under
post 21 | 10 000 000 |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 28 000 000 |
1429 | | Riksantikvaren | 429 965 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 115 281 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under postene 72 og 73 | 30 915 000 |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | 3 000 000 |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 216 212 000 |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | 11 953 000 |
| 74 | Fartøyvern, kan overføres | 42 004 000 |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan overføres | 1 100 000 |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21 | 3 000 000 |
| 78 | Tilskudd til beslutningsgrunnlag for myndighetsutøvelse
innen arkeologi,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | 6 500 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | 59 480 000 |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | 59 480 000 |
1441 | | Klima- og forurensningsdirektoratet
| 655 482 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 331 982 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 000 |
| 22 | Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter | 2 025 000 |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres | 83 560 000 |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | 166 320 000 |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | 50 000 000 |
1445 | | Miljøvennlig skipsfart | 4 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 000 000 |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige innkjøp | 18 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 000 000 |
1448 | | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
| 11 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 11 000 000 |
1465 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk
infrastruktur | 601 685 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 190 619 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 411 066 000 |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | 246 520 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 184 127 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 61 895 000 |
| 50 | Stipend | 498 000 |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | 11 730 000 |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond | 11 730 000 |
1474 | | Senter for klima og miljø | 37 023 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
postene 50 og 70 | 4 023 000 |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan
overføres, kan nyttes under
postene 1 og 70 | 13 000 000 |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan
overføres, kan nyttes under
postene 1 og 50 | 20 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2465 | | Statens kartverk | 12 000 000 |
| 24 | Driftsresultat | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -934 685 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 921 439 000 |
| | 3 Avskrivninger | 10 806 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 2 440 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 13 | 4 590 081 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
4400 | | Miljøverndepartementet | 1 777 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 347 000 |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | 1 430 000 |
4426 | | Statens naturoppsyn | 248 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 146 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 102 000 |
4427 | | Direktoratet for naturforvaltning | 12 409 000 |
| 1 | Ymse inntekter | 3 044 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 6 291 000 |
| 54 | Gebyrer | 3 074 000 |
4429 | | Riksantikvaren | 5 383 000 |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | 3 930 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 1 453 000 |
4432 | | Norsk kulturminnefond | 59 480 000 |
| 85 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond | 59 480 000 |
4441 | | Klima- og forurensningsdirektoratet
| 78 232 000 |
| 2 | Inntekter, statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter
| 2 161 000 |
| 4 | Gebyrer | 40 759 000 |
| 5 | Leieinntekter | 333 000 |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger | 22 000 000 |
| 7 | Gebyrinntekter (Kvotesystemet) | 7 200 000 |
| 9 | Internasjonale oppdrag | 5 779 000 |
4465 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geografisk
infrastruktur | 1 023 305 000 |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | 53 365 000 |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | 969 940 000 |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | 70 510 000 |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | 9 107 000 |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | 50 192 000 |
| 21 | Inntekter, Antarktis | 11 211 000 |
4472 | | Svalbard miljøvernfond | 25 000 |
| 70 | Diverse inntekter | 25 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 13 | 1 251 369 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 13 | 3 338 712 000 |
Komiteen har ved Stortingets vedtak 13. oktober 2010
fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S
(2010–2011). Ved Stortingets vedtak 25. november 2010 er netto utgiftsramme
for rammeområde 13 fastsatt til kr 3 343 212 000, jf. Innst. 2 S
(2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein
Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Laila Thorsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og fra Senterpartiet, lederen
Erling Sande, vil fremheve at Miljøverndepartementets budsjett har
blitt kraftig styrket de siste årene, og er svært tilfreds med at
økningen fortsetter i statsbudsjettet for 2011. Flertallet vil
særlig fremheve økningene innenfor oppfølging og vern av naturmangfold
og tiltak i nordområdene.
Flertallet er også opptatt av
den samlede miljøprofilen i statsbudsjettet, og merker seg at miljøsatsingen
blir videreført gjennom en rekke tiltak på de fleste av departementenes
budsjetter. Tiltak mot avskoging i utviklingsland, styrket jernbanesatsing,
utvikling av miljøteknologi og fornybar energi er alle områder som
blir videreført og prioritert i 2011.
Flertallet vil understreke
de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten
står overfor, og følger derfor forhandlingene om en ny global klimaavtale
tett. Flertallet er bekymret for utviklingen i forhandlingene
frem mot toppmøtet i Cancun, og er svært opptatt av at de norske
forhandlingsposisjonene skal bidra til en avtale som inneholder konkrete
forpliktelser til utslippsreduksjoner som gjør at togradersmålet
kan nås. Det innebærer at utslippene må reduseres med 50–85 pst.
innen 2050. Flertallet ser det som avgjørende at de
rike landene viser vilje til å gjøre noe med egne utslipp samtidig
som man betaler for nødvendige utslippsreduksjoner og tilpasninger
til klimaendringer i utviklingsland. Flertallet har merket
seg at Norge sammen med Etiopia har ledet en høynivågruppe som nylig
har lagt frem en rapport om klimafinansiering for FNs generalsekretær. Flertallet er
også opptatt av å få på plass gode mekanismer for utslippsreduksjoner gjennom
å hindre nedhugging av regnskog fordi det både gir konkrete utslippsreduksjoner
og bidrar til tillitsbygging i forhandlingene. Regnskoghugst står
for rundt 20 pst. av verdens samlede utslipp, og flertallet ser
det som svært viktig at regnskogsatsingen fra Norges side har gitt
gode resultater.
I tråd med initiativets strategi skissert i
St.prp. nr. 1 (2008–2009) skal Klima- og skogprosjektet stimulere
utviklingen av nasjonale planer for å redusere avskoging og skogforringelse
og belønne skogrike u-land for oppnådde resultater. For å sikre
at tiltakene som støttes skal ha størst mulig langsiktig effekt,
er det viktig at slike nasjonale planer har en bred forankring i
mottagerlandene. Tiltakene skal også være i tråd med sentrale norske
bistandsmål. Tiltak som støttes av det norske klima- og skogprosjektet
skal derfor ha en klar fattigdomsorientering, utvikles i brede,
deltagende prosesser i mottagerlandene, og sikre bevaring av biologisk
mangfold i tillegg til reduserte klimagassutslipp.
Flertallet støtter at bevaring
av naturskog er en prioritet i Norges innsats for klima og skogbevaring.
Det er viktig at tiltakene bidrar til å styrke urfolks og andre
lokale folkegruppers rettigheter. Det bør søkes etablert nasjonale
overvåkingssystemer for dette som en del av Sør-lands REDD-infrastruktur. Flertallet støtter
at klima- og skoginitiativet benytter sine multilaterale initiativer
og bilaterale avtaler strategisk for å bidra til oppnå gode mål
i klimaforhandlingene, og vil understreke at det er viktig at inngåtte
avtaler følges opp i tråd med prinsippene rundt resultatbasert støtte.
Flertallet vil fremheve det omfattende
utredningsarbeidet som er gjort gjennom Klimakur 2020, og mener
oppfølgingen av Klimakur må gis høy prioritet. Klimakur vil gjøre
det enklere å konkretisere hvilke tiltak som må gjennomføres for
at Norge skal nå sine nasjonale klimaforpliktelser vedtatt i Stortinget
i forbindelse med klimaforliket. Flertallet vil understreke
at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom
man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser på teknologiutvikling
som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Regjeringens CCS-satsing,
miljøteknologifondet og de åtte forskningssentrene for miljøvennlig
energi (FMEene) er eksempler på slike satsinger. Flertallet imøteser
den varslede Klimameldingen som skal komme i løpet av 2011.
Flertallet vil peke på at kommunene
spiller en viktig rolle i arbeidet med klimagassreduksjoner, og
har merket seg at kommunene ble pålagt å utarbeide klima- og energihandlingsplaner. Flertallet er
opptatt av at kommunene sikres tilgang på tilstrekkelig kompetanse
til å følge opp planene.
Flertallet er fornøyd med at
prosjektet «Framtidens byer» som skal bidra til å redusere klimagassutslipp
og bedre bymiljøet, videreføres på samme nivå som i 2010.
Flertallet støtter
regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og
være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Flertallet er
svært tilfreds med at det er inngått en intensjonsavtale om et felles
grønt sertifikatmarked med Sverige, og er opptatt av at forhandlingene
om EUs fornybardirektiv sluttføres raskt nok til at sertifikatmarkedet
kan tre i kraft fra 1. januar 2012. Dette vil sikre stabile og gode
rammevilkår for utbyggere av ny fornybar energi i Norge, og bidra
til at både Sverige og Norge kan få realisert sine høye ambisjoner
på fornybarområdet. Flertallet er tilfreds med at
det er etablert overgangsordninger som sørger for at planlagte investeringer ikke
stopper opp frem til sertifikatmarkedet er på plass.
Flertallet er svært
tilfreds med den tydelige prioriteringen av naturmangfold i budsjettet. Den
økte satsingen de siste årene videreføres sammen med en ytterligere
økning på 80 mill. kroner.
Flertallet vil peke på at vern
av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og
økosystem, men i tillegg til nytt vern ligger det store utfordringer
i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet er derfor
fornøyd med at tilskudd til forvaltning og skjøtsel i verneområdene
styrkes, og at arbeidet med etablering av en ny forvaltningsmodell
for verneområdene følges opp. Flertallet er dessuten
svært glad for at arbeidet med å sluttføre Nasjonalparkplanen nå
er inne i sin siste fase.
Flertallet har lagt merke til
arbeidet som er gjort med ny Rødliste, hvor 2 389 arter er klassifisert
som kritisk truet, sterkt truet eller sårbar. Flertallet vil
peke på at den nye naturmangfoldloven er et svært viktig redskap
for å sikre mangfoldet i norsk natur. Den største delen av naturmangfoldet
vil alltid befinne seg utenfor verneområdene, og med den nye loven
har all norsk natur fått en beskyttelse. Flertallet er derfor
glad for at arbeidet med prioriterte arter og utvalgte naturtyper
styrkes med 10 mill. kroner. Det er et grunnleggende prinsipp at
forvaltningen av naturen skal være kunnskapsbasert, og flertallet er
derfor tilfreds med at Artsprosjektet og arbeidet med en naturindeks
for Norge prioriteres.
Flertallet er bekymret for tilstanden
til den atlantiske villaksen, og støtter at tiltak for bevaring av
villaks styrkes i statsbudsjettet. Samtidig vil flertallet understreke
at den følger lusesituasjonen nøye, og mener at det om nødvendig
må brukes sterkere virkemidler og reguleringer for å få utviklingen
under kontroll.
Flertallet merker seg at den
samlede bevilgningen til rovdyrerstatninger øker med 19 mill. kroner. Flertallet imøteser
arbeidet til det varslede utvalget som skal utarbeide forslag til ny
erstatningsordning hvor det tas sikte på at brukere får dekket faktiske
rovdyrtap. Samtidig vil flertallet understreke at
det må være et mål for rovviltforvaltningen å kanalisere en større andel
av midlene til forebygging slik at rovdyrtapene begrenses.
Flertallet vil understreke
betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer,
rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet
har også stor betydning for folkehelsa.
Flertallet vil videre vise til
at det i Innst. 2 S (2010–2011) er vedtatt å styrke arbeidet med
friluftsliv for barn og unge med 3 mill. kroner. Midlene skal brukes
til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge med
funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter.
Samarbeid med eksisterende organisasjoner er viktig.
Flertallet viser til
de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak
i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Flertallet understreker
at det er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter
og handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset
jord i barnehager blir fulgt opp i det tempoet som er praktisk mulig
å gjennomføre.
Flertallet er tilfreds
med at aktivitetsnivået holdes oppe i arbeidet med vern av kulturminner og
kulturmiljø, og at avkastningen av i Norsk kulturminnefond øker. Flertallet er
spesielt glad for at Rjukanbanen har kommet på lista over prioriterte
tekniske og industrielle kulturminner, og følger med på arbeidet
med verdensarvnominasjon av industrianleggene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen,
viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap.
Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø
og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Fremskrittspartiet
vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor
å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.
Disse medlemmer viser til at
til grunn for Fremskrittspartiets miljøpolitikk ligger blant annet
følgende:
Norsk industri og
næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig
for indu-strien å håndtere, med den teknologi som er tilgjengelig
(BAT) .
Lokale utfordringer må løses lokalt, globale
utfordringer må løses globalt.
Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.
Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.
Disse medlemmer mener
en stadig økende innføring av miljøavgifter som ikke knyttes direkte
opp mot miljøfremmende tiltak, svekker miljøarbeidets troverdighet
når inntektene ender opp i statskassen fremfor å gå til miljøtiltak. Prinsipielt
mener Fremskrittspartiet fondsordninger burde brukes i langt større
grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.
Noxfondet, som Fremskrittspartiet var en pådriver for, er et godt
eksempel på at dette fungerer i praksis.
Disse medlemmer viser
videre til at bevaring og styrking av landets villaksbestander er
en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å
peke på at forsuring fortsatt forårsaker fiskedød i enkelte elver
og at det fortsatt er elver som har behov for kalking, hvor kalkingsprosjekter
ikke er satt i gang. Fremskrittspartiet øker bevilgningene til kalking
med 10 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Fremskrittspartiet er
glade for at regjeringen i årets budsjett styrker bekjempelsen av
lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men mener det fortsatt ikke
er tilfredsstillende for å sikre villaksen gode levekår for fremtiden
og for å følge opp handlingsplanen for bekjempelse av gyro, derfor
øker Fremskrittspartiet gyrobevilgningen med 10 mill. kroner. Kunnskap
om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning
for villaksforvaltningen. Totalt sett øker Fremskrittspartiet budsjettet
med 30 mill. kroner for å styrke villaksens levekår.
Disse medlemmer mener
etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern redde
og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta.
Vi mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold
til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker vi blant annet
å styrke fjellrevarbeidet med 1 mill. kroner. I årets budsjett legger
vi også inn ekstra midler for å styrke sjøørretens tilstand, da
denne har lett for å havne i skyggen av villaksen.
Når det gjelder arealvern stiller disse
medlemmer seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er
veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst
til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet
norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn
til å peke på at norsk skogbruk har innført at «Levende skog»-standard
og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog
og dødskog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse
faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man
bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet,
fremfor å opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og
ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede
miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner
for allerede vernede områder. Derfor kutter Fremskrittspartiet kraftig
i de poster på regjeringens budsjett som er avsatt til etablering
av nytt vern.
Det er verdt å merke seg at under FNs forhandlinger
om biologisk mangfold i Japan i 2010, ble man enig om å verne 17
pst. av landarealene. Norge er svært nær dette målet da 15,7 pst. allerede
er vernet. Det understreker Fremskrittspartiets fokus på behovet
for å rette fokus mot å ta vare på de områdene som allerede er vernet,
fremfor å stadig verne nye områder.
Disse medlemmer ønsker
en kraftig endring av rovdyrpolitikken. Disse medlemmer mener
det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes
og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur.
Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen
og øke erstatningen til beitedyr tatt av rovdyr, men å redusere bestandsmålene
og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen
av norsk rovdyrpolitikk. Derfor kutter Fremskrittspartiet betraktelig
i posten knyttet til utbetaling av erstatning for dyr tatt av rovdyr.
I tillegg er Fremskrittspartiet opptatt av å få på plass et mer liberalt
regelverk for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder
er tilsynelatende regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken.
Disse hindrer sauen i å nå viktige beiteområder og klarer ikke å
holde rovdyrene ute.
Disse medlemmer mener
ikke det bør være et statlig ansvar å aktivisere voksne folk i fritiden. Derfor
kutter Fremskrittspartiet noe i midler til ervervelse av nye friluftsområder.
Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er
fysisk aktive og ute i naturen, mener Fremskrittspartiet det er
viktig å støtte tiltak som retter seg mot ungdom. Fremskrittspartiet
ser også viktigheten av å sørge for tilrettelegging for mennesker
med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har gjennom
nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og i disse
områdene kan det være egnet å tilrettelegging for friluftsbasert
aktivitet og turisme, og slik bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte
rett til selvstendig arealdisponering.
Disse medlemmer mener
det er viktig å ta vare på fredede og verneverdige bygg og anlegg. Fremskrittspartiet
har derfor tidligere vært med på å foreslå sterkere økonomiske incentiver
til private eiere av fredede bygg. I årets budsjett har disse
medlemmer valgt å løfte dette ut, og vil fremme dette som
egen sak i Stortinget. De kuttene som gjøres under Riksantikvaren
er basert på generelle effektiviseringstiltak. En ordning med skattefradrag
fremfor tilskudd til bevaring vil heller ikke være avhengig av en
sen byråkratisk behandling. Disse medlemmer tror
at på den måten vil det bli enklere og «mer lønnsomt» å ta vare
på verneverdig bygningsmasse, og at tapet av kulturminner dermed
vil reduseres. Fremskrittspartiet øker bevilgningen til brannsikring av
historisk trehusbebyggelse, samt at bevaring av maritim- og kystkultur
totalt blir styrket med 13 mill. kroner.
Fremskrittspartiets alternative
budsjett. Ramme 13: Miljø
Kap. | Post | Merknad | Endring (i 1 000 kr) |
1400 | 1 | Det forutsettes redusert aktivitet, generelle innsparings-
og effektiviseringstiltak, redusert reiseaktivitet, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktiviteten. | - 22 000 |
1400 | 21 | Det er rom for å gjøre innsparinger på «Spesielle driftsutgifter»
ved å redusere
tiltak og kjøp av ulike tjenester og gjennom å redusere midlene
til oppfølging av klimaløftet. | - 4500 |
1400 | 70 | Støtten til miljøorganisasjonene bør i størst mulig grad
tildeles til organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne-
og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være støtte til konkrete
prosjekter. Det er betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten
av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet og at en del paraplyorganisasjoner
får penger både i første og annet ledd. Av andre nye søkere bør
Norsk kulturarv Landslaget for motorhistoriske kjøretøyklubber og
Norsk Kulturarv innvilges grunnstøtte. | - 9000 |
1400 | 71 | Det bør foretas en kritisk gjennomgang over hvilke Internasjonale
organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i. | - 2500 |
1400 | 73 | Støtten til ZERO, Bellona og Miljømerking i Norge kan
fjernes, da deres virksomhet på dette området bør være selvfinansierende.
Grønn hverdag og Idébanken må anses som kommunale oppgaver. LOOPs
arbeid med spesialavfall fortusettes å ikke bli rammet av kuttet | - 2 000 |
| | | |
1400 | 81 | Arbeidet bør baseres på interkommunalt samarbeid og erfaringsutveksling direkte
kommunene i mellom. | - 21 000 |
1426 | 1 | Man kan redusere «Driftsutgifter» ved vurdering av aktivitet,
generelle innsparings- og effektiviseringstiltak. Bedre ressursutnyttelse
og omlegging av rovdyrpolitikken, vil kunne redusere behovet for
aktivitet. SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling
av rovdyr bør styrkes ut over regjeringens forslag, men innenfor
den nye rammen. | - 11 000 |
| | | |
1426 | 32 | Offentlighetens tilgang til skjærgården må primært anses
som et kommunalt ansvar. | - 8 000 |
1427 | 1 | Man kan redusere «Driftsutgifter» ved generelle innsparings-
og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning
av aktiviteter. | - 15 000 |
1427 | 21 | Av økt ramme forutsettes 10 mill. kroner å gå til bekjempelse
av gyro, 8 mill. kroner til genbankarbeid for å sikre våre villaksbestander,
1 mill. kroner til fjellrevsatsning, 2 mill. kroner til tiltak for
villaks og sjøørett i Hardangerfjorden og 2 mill. kroner til styrking
av sjøørettens levekår generelt. | + 23 000 |
1427 | 35 | Det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser
ved ytterligere vern er gjennomført. En vernepause for produktive
skogsområder er viktig for å opprettholde råvaretilgangen for norsk
trelast, energiproduksjon og prosessindustri. | - 30 000 |
1427 | 70 | Kalking har vist å ha en svært positiv effekt, viktig
at fokus på dette arbeidet opprettholdes. | + 10 000 |
1427 | 72 | Med en annen og mer restriktiv rovdyrpolitikk hadde behovet
for erstatninger vært lavere. | - 49 000 |
1427 | 73 | Økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak
vil knapt hjelpe på problemene rundt rovvilt. Løsningen ligger i
en omlegging av dagens rovviltpolitikk som vil medføre mindre behov
for utbetaling. | - 23 000 |
1427 | 74 | Holdningsskapende arbeid ifht friluftsliv kan ikke anses
som et statlig ansvar. Tilskuddet som gis skal i sin helhet gå til
tiltak rettet mot barn, unge og mennesker med psykiske og fysiske
utvinklingshemminger. | - 2 000 |
1427 | 78 | Reduksjon i støtte da det er betenkelig at mange organisasjoner
får over av halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet. | - 4 000 |
1429 | 1 | «Driftsutgifter» kan reduseres gjennom redusert aktivitet,
generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet. | - 11 000 |
1429 | 21 | Det bør legges strengere kriterier til grunn før iverksetting
av tiltak under «spesielle driftutgifter» når det gjelder for gjennomføring
av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner
og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap,
arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I stedet bør
skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat verneinnsats for
å sikre bredde og mangfold i bygningsarven. | - 2 000 |
1429 | 50 | Samisk kulturminnevern må komme under samme ordning som
øvrig kulturminnevern. Samisk kulturminnevern forutsettes ivaretatt
under poster for øvrig kulturminnevern. | - 3 000 |
1429 | 72 | Bevilgninger til underposten 72.4 kystkultur | + 5 000 |
1429 | 73 | Til ytterligere styrking av brannsikring av historisk
trehusbebyggelse | +4 000 |
1429 | 74 | Det er viktig å understøtte arbeidet for å bevare de mobile
og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner
og lag. Økningen skal i hovedsak gå til det siste dampdrevne skipet
fra 2.verdens krig som ligger i Kristiansand, Hestmanden. | + 8 000 |
1441 | 1 | «Driftsutgifter» kan reduseres gjennom redusert aktivitet,
generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse
og samordning av aktivitet. | - 33 000 |
1447 | 21 | Miljøhensyn i offentlige innkjøp bør være en selvfølge,
ikke behov for økt byråkrati. | - 18 000 |
1471 | 1 | Effektiviseringstiltak, bedre ressursutnyttelse og samordning
av aktiviteten reduserer bevilgningsbehovet. Midler til helhetlig
forvaltningsplan for Barentshavet forutsettes ikke berørt. | - 18 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 3 240 212 000
kroner på rammeområde 13, som er 98 500 000 kroner mindre enn det
som følger av regjeringens forslag.
Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer mener
at dagens generasjon har en forpliktelse til å overlate naturen
i minst like god stand til neste generasjon som vi arvet den fra våre
forfedre.
Disse medlemmer vil prioritere
tiltak som gir reelle miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre
miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet
er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer viser til at
antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig under regjeringen
Stoltenberg II. Disse medlemmer mener at vi hele
tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med veksten
av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil derfor
omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet
og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.
Disse medlemmer viser
til at den antageligvis største utfordringen verden står overfor
er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse
medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at
dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll,
og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over
før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser
stanses og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80
pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det
oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene
av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for
å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.
Disse medlemmer har merket seg
at den faglige utredningen av tiltak for å nå målsettingene i Stortingets
klimaforlik fra januar 2008, Klimakur 2020, ble presentert i februar
2010. Dette var en omfattende sluttrapport der det presenteres ulike
valgmuligheter statlige myndigheter har for å nå målsettingene i
klimaforliket og konsekvensene av disse. Det gis ingen anbefalinger om
hvilke tiltak som bør iverksettes. Analysen tar utgangspunkt i målet
om nasjonale utslippskutt fra klimaforliket. Dette målet tilsier
at innenlandske utslipp av klimagasser ikke skal overstige 42–44
mill. tonn i 2020. Korrigert for effekten av skogtiltak, som er
beregnet å utgjøre 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter, skal utslippene reduseres
med 12–14 mill. tonn i forhold til referansebanen innen 2020. Referansebanen
det tas utgangspunkt i, viser at Norges utslipp vil øke til ca.
59 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2020 dersom ingen nye tiltak og
virkemidler iverksettes.
Disse medlemmer viser til at
det i Klimakur 2020 samlet sett er identifisert 160 mulige utslippsreduserende
tiltak. Flere av disse tiltakene er overlappende, men dersom en
bare ser på tiltak som ikke overlapper hverandre, viser analysene
et samlet potensial for utslippsreduksjoner på omlag 22 mill. tonn
CO2-ekvivalenter i 2020. De samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene
er beregnet for hvert enkelt tiltak, og spenner fra bedriftsøkonomisk
lønnsomt til svært høye samfunnsøkonomiske kostnader. I Klimakur
2020 er det fremstilt en kostnadskurve som indikerer at det er mulig
å oppnå en utslippsreduksjon i tråd med målsettingene i klimaforliket
dersom man gjennomfører alle tiltak med kostnader opp til omkring
1 100 kroner per tonn CO2-ekvivalent. De dyreste tiltakene vil da
koste 1 100 kroner per tonn, mens snittprisen for alle tiltakene
sett under ett vil bli langt lavere.
Disse medlemmer viser til at
av de 160 tiltakene som er utredet i Klimakur fremkommer 30 ikke-overlappende
tiltak som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Til sammen utgjør disse
et reduksjonspotensiale på 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Dette
er en fjerdedel av de utslippsreduksjoner som er nødvendig for å oppfylle
målsettingen i klimaforliket. Dersom en også inkluderer tiltak med
lavere anslått tiltakskostnad enn fremtidig forventet kvotepris
på 350 kroner per tonn, øker reduksjonspotensialet til mer enn 6
mill. tonn CO2-ekvivalenter. Til sammen utgjør disse lønnsomme og
billige tiltakene rundt halvparten av de nasjonale utslippsreduksjonene
som er nødvendig for å oppfylle klimaforliket.
Disse medlemmer ser det som hevet
over tvil at hoveddelen av de lønnsomme og billige tiltakene identifisert
i Klimakur 2020 må gjennomføres dersom Norge skal ha mulighet til
å nå målsettingene i klimaforliket. Iverksettelse av disse tiltakene
bør derfor etter disse medlemmers mening ikke utsettes
i påvente av en ny klimamelding. 10 år er lang tid i politikken,
men svært kort tid i klimaperspektiv. Jo lenger en venter med omstillingen
jo dyrere og vanskeligere blir jobben.
Disse medlemmer ser mange tegn
til at Norge ligger dårlig an i forhold til målsettinger i klimaforliket.
Regjeringen har tatt seg svært god tid til å vurdere hvilke tiltak
som skal iverksettes i stedet for å utvise den nødvendige beslutningsdyktighet
og handlekraft som kreves for å iverksette klimatiltak vi vet virker. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen tar sikte på å fremme sin stortingsmelding
med politiske tiltak som skal følge opp Klimakur 2020 først høsten
2011. Det innebærer at konkrete klimatiltak først skal kunne iverksettes
fra starten av 2013. Da er det bare syv år igjen til 2020, og en
har brukt like mange år på å vurdere hvilke klimatiltak som skal
gjennomføres (2005-2013) som en har igjen til å iverksette tiltakene
(2013–2020).
Disse medlemmer kan ikke se at
det eksisterer noen formelle hindringer mot at regjeringen kan starte
iverksetting av samfunnsøkonomisk lønnsomme og billige klimatiltak,
og mener at regjeringen burde ha lagt frem forslag til slike tiltak
i statsbudsjettet for 2011. I klimaforliket er det ikke tatt forbehold
om at aktuelle klimatiltak må fremlegges for Stortinget i en ny
klimamelding før de kan iverksettes.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere
klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg
at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi
antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det
er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir
lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske
rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en
pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi
som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi,
samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Disse medlemmer mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener
at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen
av Statens pensjonsfond utland.
Disse medlemmer foreslår derfor
at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til
investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og
foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet
for 2011. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til
forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar
energi.
Disse medlemmer viser til at
mange av virkemidlene i statsbudsjettet på klimaområdet hører inn
under andre departement enn Miljøverndepartementet, og at Miljøverndepartementet
har en mer overordnet rolle. Disse medlemmer vil
peke på forslag i Høyres alternative statsbudsjett på andre departements
budsjettområder som vil bidra til reduserte klimagassutslipp:
Sletting av klimakvoter
– 100 mill. kroner (Finansdepartementet).
Økt mineraloljeavgift – 150 mill. kroner
(Finansdepartementet).
Styrking av forskning på CO2-håndtering
– 10 mill. kroner, pluss 1 mrd. kroner i økt fondsinnskudd (Olje-
og energidepartementet).
Styrking av forskning innen fornybar energi
– 10 mill. kroner (Olje- og energidepartementet).
Styrking av kollektivtrafikken – 100 mill.
kroner (Samferdselsdepartementet).
Økt tilskudd til bybane/superbusstraseer
– 100 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).
Styrking av belønningsordningen for gang-/sykkeltiltak
i byene – 50 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).
Fjerning av posten for kompensasjon til
distriktene for drivstoffpriser – 20,6 mill. kroner (Samferdselsdepartementet).
Innføre momsfritak for leasing av batteri
i el-biler – 4 mill. kroner (Finansdepartementet).
Innføre momsfritak for leasing av el-biler
– 2,4 mill. kroner (Finansdepartementet).
Fjerne autodieselavgiften på høyinnblandet biodiesel
(B30–B100) – 5 mill. kroner (Finansdepartementet).
Disse medlemmer viser
til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens,
livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig
over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil
ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner,
og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig
bruk.
Disse medlemmer viser til at
nærmere halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført
på den nasjonale rødlisten over truede arter lever i skog, og mange
av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri
naturskog. Disse medlemmer mener derfor at vern av
skog må styrkes siden det i dag er få urørte skogsområder og lite
naturskog igjen i Norge. Disse medlemmer foreslår
derfor å øke bevilgningene til nytt skogvern med 30 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske
villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet
fra lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer foreslår
derfor å bevilge 7 mill. kroner utover regjeringens forslag til
bekjempelse av Gyrodactylus salaris. Disse medlemmer er
bekymret for den trussel villaksen står overfor fra oppdrettsnæringen
som følge av rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus.
Disse medlemmer understreker
verdien av privat eiendomsrett. Disse medlemmer anser den
private eiendomsretten som viktig både som prinsipp og som virkemiddel
for å sikre en klok og langsiktig forvaltning av ressursene. Den
private eiendomsretten skal respekteres, og disse medlemmer mener
at grunneiere som får sin grunn vernet må få full erstatning for
de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket.
Disse medlemmer peker på at de
siste årene er råderett over store arealer og verdier flyttet fra lokale
til statlige myndigheter. Denne prosessen oppleves mange steder
som en tillitskrise mellom lokalsamfunn og sentrale myndigheter.
Den utfordrer en tradisjon der naturområdene har blitt forvaltet
gjennom stort sett varsom lokal bruk. I økende grad oppleves vern/arealutnyttelse
som et konfliktområde mellom lokale og sentrale myndigheter. Forvaltning
av naturressurser og naturområder har derfor etter disse medlemmers mening
ikke funnet sin endelige form i Norge.
Disse medlemmer mener at våre
naturressurser må forvaltes langsiktig, men dette må ikke være til
hinder for næringsutvikling som ikke går på bekostning av verneverdiene.
Disse medlemmer mener at langsiktig
miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må bygge på eiendomsrettslige
prinsipp og lokalt selvstyre. Det er derfor behov for en ny modell for
miljø- og arealforvaltningen for å skape en bedre balanse mellom
statlige og lokale myndigheter, og der hensynet til enkeltpersoner
og lokalsamfunn blir tatt bedre vare på enn i dag. Miljøtiltak er
avhengige av forståelse og forankring for at de på lang sikt skal
virke etter sin hensikt. Beslutningene bør derfor bli tatt nærmere dem
det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkningen. En
reform av miljø- og arealforvaltningen må innebære at skjønnsutøvelsen
i arealforvaltningen blir flyttet fra Direktoratet for Naturforvaltning
(DN) og andre statlige organ og ned til lokale, folkevalgte myndigheter.
Samtidig må rammene for arealforvaltningen fortsatt legges av statlige
myndigheter.
Disse medlemmer mener
at Norge skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv,
gaupe og jerv, samt kongeørn. Disse medlemmer peker
på at det følger av Norges internasjonale forpliktelser i Bern-konvensjonen
å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene. Disse medlemmer understreker
at vi samtidig må ta vare på menneskenes levevilkår i de berørte
områdene.
Disse medlemmer mener at bestandenes levedyktighet
må vurderes på skandinavisk nivå. Disse medlemmer understreker
at rettigheter som går tapt som følge av rovdyrpolitikken må erstattes
fullt ut. Disse medlemmer mener at mulighetene for
felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland bør
utredes, og det må bli lettere å ta ut skadedyr.
Disse medlemmer peker på at en
viktig forutsetning for rovviltforliket våren 2004 var at det skulle
satses på forebyggende og konfliktdempende tiltak, og at områder
med sterk rovviltbelastning skulle skjermes. Disse medlemmer viser
også til at et viktig moment i rovviltforliket var økt lokalt selvstyre
i rovviltpolitikken og en differensiert forvaltning av de ulike
rovviltartene basert på ulike soner.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen inviterer til et nytt forlik om bestandsmålene og
rovviltpolitikken, og imøteser regjeringens initiativ på dette området.
Disse medlemmer er
bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner
og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Mye av dette er historisk forurensning som representerer en betydelig
belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats
for å rydde opp i denne forurensningen. Dette løftet følges ikke
opp. I stedet foreslås det i statsbudsjettet for 2011 å nesten halvere
bevilgningen i forhold til året før. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag til reduserte bevilgninger på denne
posten vil medføre at det tar lengre tid å rydde bl.a. norske fjorder
og havner for farlige miljøgifter. Disse medlemmer foreslår
å styrke bevilgningene til oppryddingstiltak i forurensede sedimenter
med 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener
at naturopplevelser og friluftsliv utgjør viktige kilder til det
gode liv for menneskene. Disse medlemmer peker på at
Norge har sterke friluftstradisjoner som bør bevares og videreutvikles.
Denne utviklingen må skje i samarbeid med grunneierne og ved bruk
av statens eiendommer, men med utgangspunkt i at allemannsretten
for fri ferdsel i utmark skal bevares.
Disse medlemmer viser videre
til at satsing på friluftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeid.
Å legge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kommer seg
ut i frisk luft og får mosjon kan gi betydelige innsparinger i forhold til
senere behandling i det psykiske og somatiske helsevesenet. Disse
medlemmer vil derfor øke bevilgningene til tiltak i friluftsområder
med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener
at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk
kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer
på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke støtten til vern og sikring
av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø med 3 mill.
kroner utover regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å
øke Kulturminnefondet med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer peker på at mange
private gjør en stor innsats for å ta vare på fredede bygninger
og andre kulturminner. Disse medlemmer mener at restaureringsutgifter
man har ved å ta vare på vår felles kulturarv må gis skattemessige
fradragsmuligheter, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett
er foreslått å innfør regnskapsligning for eiere av private vernede
bygninger slik at det blir mulig å trekke fra kostnader knyttet
til restaurering av fredete bygninger på skatten. Disse medlemmer mener
videre at det ikke skal være adgang for kommunene på kreve eiendomsskatt
på fredete bygninger.
Disse medlemmer mener videre
at eiere som får bruksverdien av sin eiendom redusert som følge
av fredning skal få økonomisk erstatning.
Høyres alternative budsjett.
Ramme 13: Miljø
Kap. | Post | Navn | Kommentar | Endring
(i 1000 kroner) |
1400 | 1 | Miljøverndepartementet, Driftsutgifter | | -30 000 |
1400 | 21 | Miljøverndepartementet, Spesielle driftsutgifter | | -10 000 |
1426 | 1 | Statens naturoppsyn, Driftsutgifter | | -35 000 |
1427 | 1 | Direktoratet for naturforvaltning, Driftsutgifter | | -40 000 |
1427 | 21 | Direktoratet for naturforvaltning, Spesielle driftsutgifter | | -30 000 |
1427 | 21 | Direktoratet for naturforvaltning, Spesielle driftsutgifter | Bekjempelse av gyro | +7 000 |
1427 | 31 | Direktoratet for naturforvaltning, Tiltak i friluftsområder | | +5 000 |
1427 | 35 | Direktoratet for naturforvaltning, Nytt skogvern | | +30 000 |
1427 | 50 | Direktoratet for naturforvaltning, Tilskudd til kalking
og lokale fiskeformål | | +5 000 |
1429 | 72 | Riksantikvaren. Vern og sikring av fredede og verneverdige
kulturminner og kulturmiljø | | +3 000 |
1441 | 1 | Klima- og forurensingsdirektoratet, Driftsutgifter | | -20 000 |
1441 | 21 | Klima- og forurensingsdirektoratet, Spesielle driftsutgifter | | -5 000 |
1441 | 39 | Klima- og forurensingsdirektoratet, Oppryddingstiltak | | +20 000 |
1465 | 1 | Statens kartverk, Driftsutgifter | | -15 000 |
1465 | 21 | Statens kartverk, Spesielle driftsutgifter | | -10 000 |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. S (2010–2011)
og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
bevilget 3 350 812 000 kroner under rammeområde 13, som er 12 100 000
kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.
Dette medlem vil innenfor rammeområde
13 foreslå endringer som bidrar til økt innsats innen kulturminnevern,
tiltak for bevaring av villaks, friluftslivstiltak og konfliktdempende
tiltak i rovdyrforvaltningen.
Dette medlem er glad for at Stortinget
i løpet av forrige periode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld.
nr. 16 (2004–2005) i Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner
om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond,
slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner. Avkastningen
fra Kulturminnefondet bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak
i 2011, men behovet er langt større. Dette medlem vil
påpeke at det er stort behov for bedre rammevilkår for vedlikehold
av fredede bygg i privat eie. Dette medlem foreslår
derfor å øke kapitalavsetning til Kulturminnefondet med 200 mill.
kroner i 2011.
Dette medlem mener det er behov
for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet
er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.
Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen,
og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet til friluftslivstiltak
rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Soria Moria II skriver at den vil øke midlene til forebyggende
tiltak i rovdyrområder. I budsjettet for 2010 ble posten redusert
med 5 mill. kroner og i budsjettet for 2011 er posten ytterligere
redusert med 6,1 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor
å øke bevilgningene til forebyggende og konfliktdempende tiltak
i rovdyrforvaltningen med 6,1 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for et krafttak for å sikre våre villaksbestander gjennom økte bevilgninger
for å finansiere nødvendige tiltak. Dette medlem foreslår
å øke bevilgningen til bekjempelse av Gyrodactylus salaris med 20
mill. kroner, samt å øke bevilgningen til kalking og lokale tiltak
for å redde villaksen med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre en egen bevilgning til tiltak for sjøørret og villaks i Hardangerfjorden
med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Avfall
Norge ønsker å sette fokus på avfall som ressurs gjennom sitt kommunikasjonsarbeid
i 2011. Avfall Norge har i høring med komiteen bedt om tilskudd
til gjennomføring av kommunikasjonskampanje om kildesortering og
gjenvinning. Kampanjen skal sikre fortsatt høy oppslutning om kildesortering og
materialgjenvinning i befolkningen. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn et tilskudd på 2 mill. kroner til Avfall Norges
kampanje for økt kildesortering.
Dette medlem viser for øvrig
til Innst. S (2010–2011) og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det fremmes flere forslag om styrket miljøprofil som ikke direkte
berører bevilgninger under dette rammeområdet. Kristelig Folkeparti
foreslår fem års fritak for årsavgift ved kjøp av ny miljøbil i
Norge, etter mønster av den svenske ordningen. Avgiftsfritaket vil
gi et ekstra insentiv til å vektlegge lavt CO2-utslipp ved kjøp
av ny bil. Kristelig Folkeparti foreslår også en vridning av drivstoffavgiftene
med høyere CO2-avgift og lavere veibruksavgift for å gjøre biodrivstoff
mer konkurransedyktig i markedet. Prisen på fossilt drivstoff vil
med en slik vridning være den samme, mens biodrivstoff blir billigere
fordi det er fritatt for CO2-avgift.
Som en del av en grønn skattepakke foreslår Kristelig
Folkeparti også å innføre en plastposeavgift på 1 krone, samt å
øke mineraloljeavgiften, elavgiften og CO2-avgiften på gasskraftverk
og på flyreiser. Kristelig Folkeparti foreslår etablering av en
ny belønningsordning for bygging av gang- og sykkelveier med 100 mill.
kroner, styrking av belønningsordningen for kollektivtrafikken med
50 mill. kroner, og økt jernbanesatsing på 270 mill. kroner.
Sammenligning av primære
budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for
partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under
rammeområde 13. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster
med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde
13. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 (2010–2011)
i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 13 (i hele
tusen kroner) |
1400 | | Miljøverndepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 229 013 | 229 013 (0) | 207 013 (-22 000) | 199 013 (-30 000) | 229 013 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 153 405 | 153 405 (0) | 148 905 (-4 500) | 143 405 (-10 000) | 153 405 (0) |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner | 42 505 | 42 505 (0) | 33 505 (-9 000) | 42 505 (0) | 42 505 (0) |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | 45 429 | 45 429 (0) | 42 929 (-2 500) | 45 429 (0) | 45 429 (0) |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk | 18 750 | 18 750 (0) | 16 750 (-2 000) | 18 750 (0) | 20 750 (+2 000) |
| 81 | Tilskudd til byutvikling og lokalt miljøvern | 27 000 | 27 000 (0) | 6 000 (-21 000) | 27 000 (0) | 27 000 (0) |
1426 | | Statens naturoppsyn | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 117 244 | 117 244 (0) | 106 244 (-11 000) | 82 244 (-35 000) | 117 244 (0) |
| 21 | Tjenestekjøp | 0 | 9 000 (+9 000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene | 29 391 | 23 391 (-6 000) | 29 391 (0) | 29 391 (0) | 29 391 (0) |
| 31 | Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder | 41 502 | 38 502 (-3 000) | 41 502 (0) | 41 502 (0) | 41 502 (0) |
| 32 | Skjærgårdsparker mv. | 23 695 | 23 695 (0) | 15 695 (-8 000) | 23 695 (0) | 23 695 (0) |
1427 | | Direktoratet for natur-forvaltning | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 155 761 | 155 761 (0) | 140 761 (-15 000) | 115 761 (-40 000) | 155 761 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 279 644 | 279 644 (0) | 302 644 (+23 000) | 276 144 (-3 500) | 301 644 (+22 000) |
| 31 | Tiltak i friluftsområder | 24 500 | 24 500 (0) | 24 500 (0) | 29 500 (+5 000) | 24 500 (0) |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern | 134 981 | 134 981 (0) | 104 981 (-30 000) | 164 981 (+30 000) | 134 981 (0) |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål | 88 000 | 88 000 (0) | 98 000 (+10 000) | 100 000 (+12 000) | 108 000 (+20 000) |
| 72 | Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt | 136 223 | 136 223 (0) | 87 223 (-49 000) | 136 223 (0) | 116 223 (-20 000) |
| 73 | Forebyggende og konflikt-dempende tiltak i rovvilt-forvaltningen | 68 100 | 68 100 (0) | 45 100 (-23 000) | 68 100 (0) | 74 200 (+6 100) |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak | 20 693 | 23 693 (+3 000) | 18 693 (-2 000) | 20 693 (0) | 25 693 (+5 000) |
| 76 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre | 37 000 | 38 500 (+1 500) | 37 000 (0) | 37 000 (0) | 37 000 (0) |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd | 8 000 | 8 000 (0) | 4 000 (-4 000) | 8 000 (0) | 8 000 (0) |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper | 28 000 | 28 000 (0) | 28 000 (0) | 28 000 (0) | 24 000 (-4 000) |
1429 | | Riksantikvaren | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 115 281 | 115 281 (0) | 104 281 (-11 000) | 115 281 (0) | 115 281 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 30 915 | 30 915 (0) | 28 915 (-2 000) | 30 915 (0) | 30 915 (0) |
| 50 | Tilskudd til Samisk kultur-minnearbeid | 3 000 | 3 000 (0) | 0 (-3 000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer | 216 212 | 216 212 (0) | 221 212 (+5 000) | 219 212 (+3 000) | 216 212 (0) |
| 73 | Brannsikring og beredskaps-tiltak | 11 953 | 11 953 (0) | 15 953 (+4 000) | 11 953 (0) | 11 953 (0) |
| 74 | Fartøyvern | 42 004 | 42 004 (0) | 50 004 (+8 000) | 42 004 (0) | 42 004 (0) |
1441 | | Klima- og forurensnings-direktoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 331 982 | 331 982 (0) | 298 982 (-33 000) | 311 982 (-20 000) | 331 982 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 595 | 21 595 (0) | 21 595 (0) | 16 595 (-5 000) | 21 595 (0) |
| 39 | Oppryddingstiltak | 83 560 | 83 560 (0) | 83 560 (0) | 103 560 (+20 000) | 83 560 (0) |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige
innkjøp | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 18 000 | 18 000 (0) | 0 (-18 000) | 18 000 (0) | 14 000 (-4 000) |
1465 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing
og nasjonal geo-grafisk infrastruktur | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 190 619 | 190 619 (0) | 190 619 (0) | 175 619 (-15 000) | 190 619 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 411 066 | 411 066 (0) | 411 066 (0) | 401 066 (-10 000) | 411 066 (0) |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 184 127 | 184 127 (0) | 166 127 (-18 000) | 184 127 (0) | 169 127 (-15 000) |
| | Sum utgifter ramme-
område 13 | 4 590 081 | 4 594 581 (+4
500) | 4 352 081 (-238
000) | 4 491 581 (-98
500) | 4 602 181 (+12
100) |
Inntekter rammeområde 13 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter ramme-
område 13 | 1 251 369 | 1 251 369 (0) | 1 251 369 (0) | 1 251 369 (0) | 1 251 369 (0) |
| | Sum netto rammeområde 13 | 3 338 712 | 3 343 212 (+4
500) | 3 100 712 (-238
000) | 3 240 212 (-98
500) | 3 350 812 (+12
100) |
For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor,
har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene
i Prop. 1 S (2010–2011) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2010-2011).
Det foreslås bevilget 580,098 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 0,1 pst. i forhold til
saldert budsjett 2010.
Komiteen mener miljøarbeid
er av avgjørende betydning for bærekraftig utvikling og forvaltning
nasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må forvaltes i henhold
til føre-var-prinsippet og ansvaret hver generasjon har på vegne
av sine etterkommere.
Komiteen påpeker behovet for
effektiv og resultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressursene
på miljøområdet.
Komiteen er tilfreds med Miljøverndepartementets
satsing på informasjonstiltak knyttet til klima- og miljøutfordringene,
men understreker samtidig betydningen av frivillig miljøarbeid i det
norske samfunn. Det frivillige miljøarbeidet er viktig for å skape
engasjement og kunnskap rundt miljøutfordringene.
Komiteen legger stor vekt på
den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø-
og kulturvernorganisasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til det arbeidet Miljøverndepartementet har igangsatt med
gjennomgang av støtteordningen til frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti oppfatter det som et problem
at det ikke synes å være klare retningslinjer for hvordan støtten
til de frivillige organisasjonene fordeles over Miljøverndepartementets
budsjett. Disse medlemmer peker på at det fortsatt
er behov for en total gjennomgang av støtten til de frivillige organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
støtten til miljøorganisasjonene i størst mulig grad bør tildeles
organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet.
Øvrige midler kan være støtte til konkrete prosjekter.
Disse medlemmer mener miljøvernorganisasjonene
og stiftelsene i større grad bør hente sine inntekter fra privat
sektor og fra medlemmer. Dette er organisasjoner som besitter mye kunnskap
som bør kunne videreformidles – for eksempel gjennom salg av rapporter
og utredninger til offentlige organer og næringsliv.
Disse medlemmer synes det er
betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter
som støtte over statsbudsjettet, og at en del paraplyorganisasjoner
får penger både i første og annet ledd.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjettforslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Kulturarv
er en landsdekkende organisasjon for å ivareta interessene og bistå eierne
av fredete og verneverdige eiendommer.
Disse medlemmer viser til at
vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer på den politiske dagsorden
som stadig blir viktigere. Disse medlemmer mener
denne brede bevisstgjøring og satsing på kulturminnevern ikke kan
skje uten Norsk Kulturarv.
Disse medlemmer mener at Norsk
Kulturarv bør komme inn på post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner
med en bevilgning på 1,5 mill. kroner.
Disse medlemmer er kjent med
at Norsk Kulturarv i en årrekke har ønsket å komme inn med en grunnstøttebevilgning
på Miljøverndepartementets budsjett. Miljøverndepartementet har tidligere
avvist Norsk Kulturarv fordi det er en stiftelse. De har imidlertid
i sine vedtekter åpnet for vanlig medlemskap, har årlig årsmøte,
stemmerett for alle medlemmer osv. Dette er altså vanlige demokratiske
prinsipper, og de har en landsdekkende aktivitet. Det er derfor
etter disse medlemmers mening ikke noe som tilsier at
ikke Norsk Kulturarv bør få grunnstøtte over Miljøverndepartementets
budsjett på linje med andre miljøorganisasjoner. Disse medlemmer viser
videre til at et flertall på Stortinget i Budsjett-innst. S. nr.
9 (2004–2005) ba regjeringen vurdere om disse bør få støtte over
statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Landslaget for motorhistoriske kjøretøyklubber, som aktiviserer
ung og gammel i arbeidet med bevaring av motorhistoriske kjøretøyer,
også bør bli tildelt grunnstøtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber Miljøverndepartementet
ta et ansvar for at de to viktige nasjonale kulturminnene, Røros
kirke og Lofotkatedralen, får den nødvendige opprustning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at elgen er det viktigste
hjorteviltet her i landet. Disse medlemmer peker
på at kunnskap om elgforvaltning er viktig, både ut fra ressurshensyn,
men også ut fra hensyn til trafikksikkerhet, skogproduksjon, sykdom
mv. Det ligger store utfordringer i å optimalisere bestanden av
elg i Norge.
Disse medlemmer har merket seg
det arbeidet som gjøres ved Norsk elgsenter. Disse medlemmer peker
videre på at jakt på elg har lange tradisjoner i Norge, og at elg
også er en del av den norske matkulturen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Avfall Norge ønsker å sette fokus
på avfall som ressurs gjennom sitt kommunikasjonsarbeid i 2011.
Avfall Norge har i høring med komiteen bedt om tilskudd til gjennomføring
av kommunikasjonskampanje om kildesortering og gjenvinning. Kampanjen
skal sikre fortsatt høy oppslutning om kildesortering og materialgjenvinning
i befolkningen.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås et tilskudd på
2 mill. kroner til Avfall Norges kampanje for økt kildesortering.
Det foreslås bevilget 522,135 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 5,5 pst. i forhold til saldert
budsjett 2010.
Komiteen legger til
grunn at en god og effektiv miljøpolitikk må basere seg på mest
mulig kunnskap om miljøtilstanden og endringer i den. Dette forutsetter
et bredt spekter av miljøovervåkingsprogrammer, oppdatert miljøstatistikk
og bruk av best mulige indikatorer.
Komiteen understreker at hvis
kunnskapsbaserte miljøanalyser og tilstandsrapporter skal være pålitelige,
så krever dette i mange sammenhenger at en har overvåkingsprogrammer
som er breie nok, og som går over et tilstrekkelig tidsspenn, slik
at en på en god måte fanger opp endringer som er på gang. Komiteen er
spesielt opptatt av at dokumentasjon av klimaendringer og global
oppvarming krever programmer som kan avdekke endringer over lang
tid.
Komiteen vil igjen uttrykke bekymring
over at det fortsatt registreres stort tap av tareskog langs kysten,
og er glad for at man nå har kunnskap som gir grunnlag for å kunne
sette i verk tiltak, men støtter at kartleggingen av tareskogen
fortsetter.
Komiteen er opptatt av arbeidet
som utføres ved GenØk – Senter for Biosikkerhet, og er derfor tilfreds
med at bevilgningen til senteret øker med 1 mill. kroner i 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at 6,9
mill. kroner skal gå til å etablere en ny modell for rovviltovervåkning,
og mener at dette er en viktig prioritering som både kan bidra til bedre
kunnskap og lavere konfliktnivå i rovviltforvaltningen.
Fra 2009 ble det innført et nytt finansieringssystem
for instituttsektoren, og det ble varslet innfasing av en resultatbasert
del av grunnbevilgningen. Flertallet merker seg og støtter
at 5 pst. av bevilgningene vil bli fordelt etter måloppnåelse i
2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen begynner oppfølgningen av St.meld. nr.
20 (2004–2005) Vilje til forskning, men mener at de endringer som
ble innført i budsjettet for 2010 og videreføres for 2011, bare
er de første nødvendige skritt for å oppfylle intensjonene i St.meld.
nr. 20 (2004–2005).
Disse medlemmer peker på at med
dagens ordning kommer ikke miljøforskningsinstituttene godt ut i
forhold til andre deler av norsk instituttsektor når det gjelder
basisfinansiering. Disse medlemmer mener at det på
sikt er et mål at alle de nasjonale strategiske instituttene bør
ha lik basisfinansiering, og at denne bør være i størrelsesorden
20–30 pst. Disse medlemmer er uenig i at grunnløyvinga
basert på oppnådde resultat er redusert fra 10 til 5 pst. i årets budsjett,
noe som ikke gir insitament til kostnadseffektiv aktivitet.
Disse medlemmer mener for øvrig
at forsk-ningsinstitusjonene i størst mulig grad må være selvfinansierende
og konkurrere om frie forskningsmidler – enten over departementenes
budsjett, fra Forskningsrådet eller andre kilder.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 80,1 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011, som er en økning på 2,6 pst. i forhold til saldert budsjett
2010.
Komiteen viser til
at utgiftene under kap. 1425 er finansiert ved avgifter på jakt
og fiske. Det budsjetteres med en reduksjon på 1,2 mill. kroner
til fisketiltak, noe som skyldes mindre inntekter fra fiskeavgiftene.
Posten til vilttiltak økes med 3,2 mill. kroner i 2011, som er en
konsekvens av at avgiftsinntektene er ventet å øke.
Komiteen mener det er viktig
at bruken av midlene skjer i dialog med representanter for brukerinteressene
og lokal og regional fiske- og viltforvaltning, slik regjeringen
legger opp til.
Komiteen viser til at friluftsliv
og naturopplevelser er viktig sett i forhold til å fremme livskvalitet,
rekreasjon og god helse.
Komiteen anser det arbeid som
gjøres i forhold til en langsiktig og bærekraftig utnytting av vilt- og
fiskeressursene, samt allmennhetens tilgang til disse, som svært
viktig. Komiteen mener at tilrettelegging av allmennhetens
tilgang til jakt og fiske er viktig, og at dette styrker allmennhetens
forståelse for naturens verdier. Komiteen er særskilt
opptatt av at barn, unge og funksjonshemmede skal ha tilgang til
denne form for naturopplevelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningene
til vilt- og fisketiltak reelt sett er redusert i 2011, og mener
dette står i kontrast til målsettinga om å styrke bevaring av villaksstammene
i de ulike vassdragene rundt i landet. En mer målretta innsats må
til for å opprettholde de ville laksestammene vi forsatt har igjen. Disse
medlemmer peker på at en av de fremste trusselfaktorene
er Gyrodaktylus salaris, og at nettopp statlige aktører var hovedårsak
til at denne trusselen ble innført i norske elver, og som gir staten
et spesielt ansvar.
Disse medlemmer vil videre understreke
at også lakselusproblematikken er stigende, spesielt i sørvestlige
deler av landet, og forsking rundt denne trusselen må styrkes for
å unngå økende motsetning og trussel mot våre viktige villaksstammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er bekymret for at flåttsykdommen Borelia er økende
i deler av landet, som følge av store hjortedyrbestander. Hjortedyrbestandene
bør være gjenstand for aktiv forvaltning, og programmet for vilthelseovervåking
bør ha ekstra fokus på denne utfordringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
også kritisk til at det reduseres i satsingen på fisketiltak. Bevaring
og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for
Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring i elver
fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge, og at det fortsatt er
behov for kalking i elver der kalkingsprosjekter forsatt ikke er
satt i gang. Disse medlemmer prioriterer derfor gyrobekjempelse
og ytterligere kalking av vassdrag i sitt alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 211,832 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 4,9 pst. i forhold til saldert
budsjett 2010.
Komiteen meiner at
det er viktig å ha eit statleg naturoppsyn som skal ta vare på dei
nasjonale miljøverdiane og hindre miljøkriminalitet.
Komiteen viser til at SNO har
viktige oppgåver som m.a. kontroll med at miljølovene blir etterlevde,
naturrettleiing, rettleiing om regelverket og dei nasjonale miljøverdiane,
registrering, dokumentasjon, skjøtsel og drift. I dette inngår viktige
oppgåver innan rovviltforvaltninga, m.a. bestandsregistrering og
skadedokumentasjon knytt til den lovfesta erstatningsordninga. Statens
naturoppsyn har også eit overordna ansvar for lakseoppsynet og oppfølginga
av ordninga med Skjergardstenesta.
Komiteen syner til at Stortinget
i 1996 ved etableringa av SNO føresette at eksisterande godt fungerande
oppsynsordningar ikkje skulle leggjast ned eller erstattast av SNO.
Komiteen viser elles til innstillinga
om naturmangfoldlova (Innst. O. nr. 100 (2008–2009)), der det vart
gjort ei rolleavklaring av Fjelltilsynet sin plass i eit heilskapleg
naturoppsyn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til brev av 25. november 2010 fra miljø- og utviklingsministeren,
om klargjøring av forholdene mellom Statens naturoppsyn og fjellstyrene. Flertallet er
tilfreds med denne avklaringen, som vil legge til rette for at det
så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband
og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet
samarbeid mellom partene.
På denne bakgrunn foreslår flertallet at
det opprettes ny post 21 Tjenestekjøp under kap. 1426, som bevilges
med 9 mill. kroner. Den foreslåtte bevilgningen fordeles med 4,5
mill. kroner til tjenestekjøp fra fjellstyrene og 4,5 mill. kroner
til tjenestekjøp fra Statskog Fjelltjenesten og andre.
Flertallet foreslår videre at
kap. 1426 post 30 Tiltak i nasjonalparkene reduseres med 6 mill. kroner,
og at kap. 1426 post 31 Tilskudd i naturverns- og kulturlandskapsområder
reduseres med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i
1996 ved etableringen av SNO sa at eksisterende oppsyn ikke skulle
legges ned eller erstattes.
Disse medlemmer peker på at det
mange steder kan være en betydelig overlapping mellom SNO, fjelloppsynet
i regi av fjellstyrene, Statskogs fjelltjeneste og politiet. Disse
medlemmer mener derfor det kan være et betydelig potensial
for mer effektiv naturovervåking. Disse medlemmer viser
til at energi- og miljøkomiteen en rekke ganger har påpekt at det er
ønskelig å videreføre ordningen med fjelloppsynet som et helhetlig
naturoppsyn i statsallmenningene, og at nye oppsynsbehov i disse områdene
skal søkes dekket gjennom tjenestekjøp fra fjellstyrene.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Miljøverndepartementets budsjett for 2006, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 9 (2005–2006), der en enstemmig energi- og miljøkomité anmodet
departementet om å ta et større ansvar som eier av SNO, og der man
legger til grunn en meget tydelig rollefordeling, spesielt i forhold
til politi og fjellstyre, men også til andre involverte parter.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at regjeringen på nytt går gjennom arbeidsforholdene og
fordelingen av oppgaver mellom SNO og fjellstyrene. Disse
medlemmer avventer en orientering om dette så snart som
mulig.
Disse medlemmer er bekymret over
den tilsynelatende gradvise økningen av SNOs utøvelse av politimyndighet. Disse
medlemmer er generelt skeptiske til at andre enn politiet
i utstrakt grad skal utøve politimyndighet.
Disse medlemmer mener at det
bør settes av 3 mill. kroner av de foreslåtte midlene over kap. 1426
Statens naturoppsyn, post 1 Driftsutgifter, til godtgjørelse av
lokale frivillige mannskaper for arbeid knyttet til naturoppsyn
og uttak av skadedyr.
Disse medlemmer viser til at
fortsatt oppbygging av naturfaglig kompetanse i fjellstyrene og Fjelloppsynet
bare kan sikres dersom kjøp av oppsynstjenester fra fjellstyrene
sikres. Erfaringsmessig har SNO økt eget oppsyn på bekostning av
kjøp fra fjellstyrene. Det svært varierende bevilgningsnivået medfører
også vansker med å bygge opp kompetanse i Fjelloppsynet i deler
av landet. Hvis en vil unngå en videre utvikling i denne retningen,
må tjenestekjøpet hos fjellstyrene sikres og økes. Disse medlemmer mener
dette best kan gjøres ved at det etableres en egen post for tjenestekjøp
hos fjellstyrene i kap. 1426, slik det gjøres for Skjærgårdstjenesten.
Disse medlemmer viser videre
til forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 – om å be regjeringen
om å utrede en ordning med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten. Disse
medlemmer kan ikke se at en slik utredning foreligger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med
kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.»
Disse medlemmer peker på den
betydelige innsats innenfor oppsynsvirksomhet og uttak av skadedyr
som gjøres av frivillige. Lokale jegere bruker tusenvis av timeverk
på å finne og ta ut skadedyr. Samtidig som SNOs mannskaper får full
lønn, får ikke frivillige mannskaper dekket noen utgifter for sin
innsats, til tross for at dette er en enorm arbeidsbelastning, særlig
på dem som leder innsatsen. Dette har gitt betydelig frustrasjon
blant de frivillige mannskaper. Disse medlemmer viser
til at frivillig innsats er helt nødvendig for et effektivt oppsynsarbeid
innen naturforvaltningen og effektivt uttak av skadedyr. Disse
medlemmer ser det som et betydelig paradoks at samtidig
som driftsbevilgningene til SNO er foreslått øket, så strupes det frivillige
tilsynsarbeidet.
Disse medlemmer er opptatt av
at de midler som blir satt av til oppsyn over norsk natur blir utnyttet
på en mest mulig effektiv måte. Fjellstyrene og fjelloppsynet har
over år bygget opp en meget god kompetanse på naturforvaltning og oppsyn,
og vil være meget konkurransedyktig i forhold til på vegne av Direktoratet
for naturforvaltning og Statens naturoppsyn å utføre oppsyn i nasjonalparker
i statsallmenning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at Miljøverndepartementet,
Landbruks- og matdepartementet og Justisdepartementet tydeliggjør samarbeidsbehovene
og rolleforståelsen når det gjelder statlig oppsyn i statsallmenningen
og forholdet mellom SNO og fjellstyrenes oppsyn.
Disse medlemmer har imidlertid
også merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt
betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener
at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll med
veksten av statlig byråkrati. Disse medlemmer vil
derfor omdisponere midler fra administrasjon og drift av departementet
og underliggende direktorater til direkte innsats for miljøet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videre at man med en mer restriktiv rovdyrpolitikk kunne redusert driftsutgiftene
ved SNO. Disse medlemmer mener SNO innenfor egen
budsjettramme bør prioritere rovviltkontroll og lakseoppsyn, og
vil særlig peke på at SNOs arbeid med hi-uttak og generelle bestandsreguleringer
ikke må bli hindret av budsjettmessige forhold.
Disse medlemmer er opptatt av
at når det gjelder økt tjenestekjøp utenfor SNOs egne rekker, må
dette skje basert på at den eller de organisasjoner som er best
egnet, mest kompetent og kan løse oppdraget på mest kostnadseffektivt vis,
får tildelt oppdraget med å gjennomføre oppsyn og rovdyrfelling. Disse
medlemmer er kjent med at for eksempel Norges Jeger- og Fiskerforbund
har kompetanse innenfor dette feltet, og mener at også andre organisasjoner
enn disse må vurderes ved statlig tjenestekjøp utenfor SNO.
Disse medlemmer har merket seg
at SNOs innsats for mer effektiv skadefelling og bestandsreguleringer
i de senere år har blitt styrket, men mener dette arbeidet bør ytterligere
styrkes. Særlig uttak i bestandsregulerende hensyn av jerv bør det
settes økt fokus på. Dette arbeidet bidrar uten tvil til å styrke
SNO i de lokalsamfunnene hvor de er tilstede. SNOs jakthunder er
et viktig redskap for å effektivisere uttak på skadefelling, særlig
av bjørn. Opptrening av bjørnehunder til kommunale skadefellingslag
bør også styrkes innenfor SNOs ramme.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til de oppgaver som Statens
naturoppsyn (SNO) har. Det dreier seg om forebygging av miljøkriminalitet,
informasjon, rettledning, registrering, dokumentasjon, skjøtsel
og drift. Dette omhandler også rovviltforvaltningen, et overordnet
ansvar for lakseoppsynet og oppfølgingen av Skjærgårdstjenesten. Disse
medlemmer mener oppgavene er mange, og at det er nødvendig
å ha et godt samarbeid med de lokale og regionale aktørene som SNO
må forholde seg til. Dette gjelder både politiet, Kystvakta, Statskogs
fjelltjeneste, fjelloppsynet i regi av fjellstyrene og bygdeallmenninger.
Disse medlemmer legger stor vekt
på det arbeidet som SNO er pålagt med å legge til rette for allmennhetens
tilgang til verneområder på en bærekraftig måte. Dette dreier seg
om blant annet løyper, stier, merking, tilrettelegging av parkeringsplasser,
informasjonstavler osv.
Disse medlemmer legger også stor
vekt på SNOs arbeid med rovdyruttak. Dette arbeidet burde kunne
styrkes innenfor rammen.
Disse medlemmer peker på at SNO
har et betydelig kommunikasjonsproblem i mange norske utmarkskommuner,
og det kan være fornuftig å legge til rette for bedre dialog mellom SNO
og de lokalmiljøene hvor SNO er representert. Disse medlemmer peker
på at økt bidrag fra SNO ved skadefelling av rovdyr kan være en fornuftig
måte å bidra til bedre dialog mellom lokalmiljøene og SNO på.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å styrke
bevilgningene til kap. 1161, post 75 Oppsyn i statsallmenningene
med en bevilgning på 5 mill. kroner til fjellstyrene.
Disse medlemmer viser videre
til den betydelige overlappingen det er mellom Statens Naturoppsyn
og andre organer, og mener derfor at det er grunnlag for en viss
reduksjon i bevilgningene til SNO. For å finne rom til viktige miljøprioriteringer,
samt til styrking av oppsynstjenestene til fjellstyrene, viser disse
medlemmer til at det i Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 er foreslått å redusere bevilgningen til post 1 Statens
naturoppsyn, Driftsutgifter, med 35 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 1 104,031 mill. kroner
på dette kapitlet for 2011, jf. Prop. 1 S (2010–2011) som er en
økning i forhold til saldert budsjett 2010. Videre foreslås det
en ytterligere økning på 5 mill. kroner, jf. Prop. 1 S Tillegg 3
(2010–2011). I alt foreslås bevilget 1 109,031 mill. kroner på kapitlet
for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at bevilgningene til naturmangfold øker med 80 mill. kroner
i regjeringens forslag, og peker på at budsjettet for naturmangfold
dermed har økt med om lag 575 mill. kroner de siste tre årene.
Komiteen viser til
Stortingets og regjeringens målsetting om å stanse utryddelsen av
arter i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil her spesielt trekke fram virkemidlene «prioriterte arter» og «utvalgte
naturtyper», som økes med 10 mill. kroner. Flertallet støtter
regjeringens forslag til satsinger for å følge opp naturmangfoldloven.
Komiteen tar funnene
i Dokument nr. 3:12 (2005–2006) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning
av verneområder, alvorlig.
Komiteen viser til at rapporten
konkluderer med at rundt 30 pst. av våre verneområder er truet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den økte innsatsen på dette området.
Komiteen mener det
er svært gledelig at det ble oppnådd enighet om en internasjonal
avtale både for å bevare verdens naturmangfold, og en rettferdig
fordeling av genressurser under FNs møte om konvensjonen for biologisk
mangfold i Japan i inneværende år. Komiteen vil peke
på at Norge med naturmangfoldloven på mange måter er et foregangsland
i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at under FNs forhandlinger om biologisk mangfold i Japan i 2010
ble man enig om å verne 17 pst. av landarealene. Disse medlemmer peker
på at Norge er svært nær dette målet, da 15,7 pst. allerede er vernet,
og at dette understreker Fremskrittspartiets fokus på behov og mulighet
for å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor fortsatt
å verne stadig nye områder.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre peikar på at dei siste åra er råderett over store
areal og verdiar flytta frå lokale styresmakter til statlige styresmakter. Denne
prosessen vert opplevd mange stader som ei tillitskrise mellom lokalsamfunn
og sentrale styresmakter. Den utfordrar ein tradisjon der naturområda
er blitt forvalta gjennom stort sett varsam lokal bruk. I aukande
grad opplevast vern/arealutnytting som eit konfliktområde mellom
lokale styresmakter og sentrale styresmakter. Forvaltning av naturressursar
og naturområde har derfor etter desse medlemene si
meining ikkje funnest si endelege form i Noreg.
Desse medlemene meiner at langsiktig
miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må byggje på
eiendomsrettslege prinsipp og lokalt sjølvstyre. Det er derfor behov
for ein ny modell for miljø- og arealforvaltninga for å skape ein betre
balanse mellom statlege og lokale styresmakter, og der omsynet til
enkelpersonar og lokalsamfunn blir teke vare på betre enn i dag. Miljøtiltak
er avhengige av forståing og forankring for at dei på lang sikt
skal virke etter si hensikt. Beslutningane bør derfor takast næ-rare
dei det angår for å skape større legitimitet i lokalbefolkninga.
Ein reform av miljø- og arealforvaltninga må innebere at skjønnsutøvinga
i arealforvaltninga blir flytta frå Direktoratet for Naturforvaltning
(DN) og andre statlege organ og ned til lokale, folkevalte styresmakter.
Samtidig må rammene for arealforvaltninga fortsatt leggjast av statlege
styresmakter.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
i dette høve til Dokument 8:3 LS (2010–2011) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Nikolai Astrup, Gunnar
Gundersen, Svein Harberg, Trond Helleland, Frank Bakke-Jensen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Anders B. Werp, Lars Bjarne Tvete og Bjørn Lødemel
om en styrking av lokaldemokratiet og eiendomsretten i miljø- og
arealforvaltningen. Endringer i plan- og bygningsloven.
Desse medlemene har merka seg
at talet på tilsette i statsadministrasjonen har auka betydeleg
under regjeringa Stoltenberg II. Desse medlemene meiner
at ein heile tida må sjå på korleis pengar vert nytta og holde kontroll
med veksten av statleg byråkrati. Desse medlemene vil
derfor omdisponere midlar frå administrasjon og drift av departementet
og underliggjande direktorat til direkte innsats for miljøet. For
å finne rom til viktige miljøprioriteringar, samt fordi desse
medlemene vil flytte råderett frå Direktoratet for Naturforvaltning
til lokale, folkevalde organ, viser desse medlemene til
at det i Høyre sitt alternative statsbudsjett for 2011 er føreslege
å redusere løyvinga til Direktoratet for Naturforvaltning, post
1 Driftsutgifter, med 40 mill. kroner og til Direktoratet for Naturforvaltning,
post 21 Spesielle driftsutgifter, med 30 mill. kroner.
Komiteen viser til
at gjennomføringa av nasjonalparkplanen i all hovedsak vil bli fullført
i 2010–2011. Komiteen synes det er gledelig at dette
viktige arbeidet nærmer seg sluttføring.
Komiteen synes det er gledelig
med lokale initiativer for å etablere verneområder, og vil be om god
statlig oppfølging av de fem kommunene i Trøndelag som har fremmet
ønske om å etablere en nasjonalpark på Nord-Fosen.
Komiteen vil peke på at vernearbeidet
i Norge er i ferd med å bevege seg over i en forvaltnings- og skjøtselsfase,
hvor mer oppmerksomhet må vies til hvordan en sikrer naturverdiene
i verneområdene.
Komiteen er tilfreds med at bevilgningen
til oppsyn og skjøtsel av verneområdene er foreslått økt med 20
mill. kroner, og kommer opp i 243 mill. kroner i 2011.
Komiteen har registrert den økte
oppmerksomheten verneområdene våre har fått i forbindelse med reiselivsutvikling
og naturbasert verdiskaping.
I den sammenheng er komiteen tilfreds
med at verdiskaping knyttet til naturarv tildeles 22 mill. kroner
i 2011. Dette gir kommuner og regioner med verneområder økonomisk
støtte til å utvikle næringsaktivitet knyttet til bedre tilrettelegging for
fornuftig bruk av verdifulle naturområder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har registrert det gode formidlingsarbeidet knytta til høyfjellsnatur,
kulturminner og konsekvenser av klimaendringene som gjøres i regi
av Klimapark 2469 i området rundt Galdhøpiggen og Juvasshytta. Klimapark
2469 er et sted hvor barn, unge og voksne kan se og sanse hva som
skjer med klimaet og sammenhenger mellom natur og kultur i et langtidsperspektiv. Flertallet foreslår
derfor å støtte Klimapark 2469 med 1 mill. kroner.
Flertallet viser til det lokale
engasjementet rundt Vingelen nasjonalparklandsby, og lokalsamfunnets
opprettelse av et informasjonssenter om Forollhogna og nasjonalparklandsbyen. Dette
er et godt eksempel på hvordan frivillig arbeid og kommunens innsats
skaper positive ringvirkninger og effekter rundt et verneområde.
Flertallet foreslår å bevilge
0,5 mill. kroner for å støtte Bunåva/Forollhøgda informasjonssenter.
Flertallet viser til forslagene
fra flertallet i Innst. 2 S (2010–2011) Innstilling fra finanskomiteen
om nasjonalbudsjettet for 2011 og forslaget til statsbudsjett for
2011. Flertallet foreslår at post 76 Nasjonalparksentre
og andre naturinformasjonssentre økes med 1,5 mill. kroner i forhold
til regjeringens forslag, og at post 76 bevilges med i alt 38,5
mill. kroner.
Komiteen viser til
regjeringens opplegg for ny forvaltning av nasjonalparker og verneområder, og
peker på at bevilgningene til området øker med 20 mill. kroner i
regjeringens forslag.
Komiteen støtter den nye forvaltningsmodellen,
og mener det er viktig at den bidrar til god samhandling og økt
medvirkning og engasjement lokalt og regionalt.
Komiteen ser også positivt på
modellene for forvaltningen av små verneområder og verneområder
med internasjonal status.
Komiteen støtter Miljøverndepartementets
ønske om å utvikle sterke lokale og regionale faglige fellesskap
knyttet til verneområdene. En faglig samlokalisering vil legge grunnlag
for en kunnskapsbasert forvaltning, og vil bidra til utvikling av
viktig kompetansemiljø og verdiskaping i lokalsamfunna. Der forholdene
ligger til rette for det, skal derfor nye og eksisterende forvalterstillinger
plasseres i lokale kompetansesentra – for eksempel i nasjonalparksentra
eller andre informasjonssentre.
Komiteen viser til at forvaltning
av verneområder handler om å oppfylle nasjonale og internasjonale
forpliktelser. Statlige styresmakter skal derfor gjennom klagebehandling
påse at forvaltningen er i samsvar med naturmangfoldloven og formålet
med vernet. Komiteen støtter denne omfattende reformen
av forvaltningen av verneområdene. Den nye forvaltningsmodellen
vil sikre en kunnskapsbasert forvaltning som både tar opp i seg
vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de bekymringer som
er fremkommet gjennom media (Nationen 23. november 2010), blant
annet fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), om manglende samsvar
mellom de ressurser kommunene får tildelt og de oppgaver de nye
forvaltningsstyrene skal ha. For å ivareta plankoordinering, samfunns-
og næringsutvikling ser kommunene rundt Dovrefjell seg nødt til
å videreføre Dovrefjellrådet i en annen form, parallelt med det
nye nasjonalparkstyret som regjeringen har innført. Ordførerne ser
det som svært bekymringsfullt at de nye vedtektene slår fast at
nasjonalparkstyrene ikke skal ha ansvar for samfunns- og næringsutvikling,
samt at nasjonalparkstyrene skal være avhengig av å få midler fra
de to statlige organene Statens Naturoppsyn (SNO) og Direktoratet
for naturforvaltning (DN).
Disse medlemmer håper regjeringen
vil gå i dialog med kommunene om de oppgaver og ressurser nasjonalparkstyrene
blir tildelt.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre viser til at grunneigarane i Skrautvål sameige,
Steinsetbygda sameige i Ton og Lenningen utmarkslag i lengre tid
har arbeidd for å prøve ut ein modell med grunneigarstyrt forvaltning.
Desse medlemene viser til at
den nye naturmangfaldlova legg opp til meir lokal forvaltning. Desse
medlemene viser til at grunneigarane ønskjer å få høve til
å prøve ut eit pilotprosjekt, Fullsennmodellen, i samarbeid med Miljøverndepartementet
og andre offentlege myndigheiter som ein del av forvaltninga av
den nye Ormtjernkampen nasjonalpark.
Komiteen har merket
seg at det er vernet mer enn 1 000 kvadratkilometer produktiv skog
i Norge, dette tilsvarer knapt 1,7 pst. av skogarealet i landet.
Komiteen har merket seg en stadig
større interesse for å inngå avtaler om frivillig vern, og mener
dette engasjementet er gledelig og svært viktig for å nå vernemålene.
Komiteen vil understreke
at Norge har et rikt og særegent naturmangfold som man har et internasjonalt
ansvar for å ta vare på.
Komiteen mener det er viktig
å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse,
slik at våre etterkommere kan oppleve det samme naturmangfoldet
som vi kan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg regjeringens ønske om å
øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas, og understreker
at vern så langt som mulig skal baseres på frivillig vern.
Flertallet merker seg at bevilgningene
til skogvern er foreslått til 137 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre viser til at frivillig vern er ein viktig strategi
i arbeidet med auka skogvern. Gjennom frivillig vern kan ein oppnå auka
vern av verdifull skog og bevare biologisk mangfald, på same tid
som konfliktar med lokalsamfunn og berørte grunneigarar blir mindre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det
er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri
og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk
skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til
å peke på at norsk skogbruk har innført at «Levende skog»-standard
– og at endringene i skogbruket for øvrig – har medført at mengden
nedfallsskog og død skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer.
Begge disse faktorene medfører at det nå bør fokuseres på å ta vare
på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet
i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å
opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av
gjennomført vern, og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede
områder.
Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett hvor det derfor er foretatt kutt i de poster på
regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
som inneholder en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske
konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogverneprosesser.»
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til at nær halvparten av dei
rundt 3 000 artane som i dag er oppført på den nasjonale raudlista
over trua arter, lever i skog, og mange av desse artane er avhengige
av forholdsvis gamal og tilnærma inngrepsfri naturskog. Desse
medlemene meiner derfor at vern av skog må styrkjast, då
det i dag er få urørte skogsområde og lite naturskog igjen i Noreg.
Desse medlemene peikar samtidig
på at det i samband med auka vern av skog er viktig å redusere konfliktnivået
i naturforvaltningsarbeidet.
Desse medlemene peikar på at
for å bevare det biologiske mangfaldet er det eit betydeleg behov
for meir skogvern. Desse medlemene har merka seg
at regjeringa i budsjettforslaget føreslår å halde nivået på løyvingane
til nytt skogvern i post 35 uendra på 134,981 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2011, etter ein betydeleg nedgang i forhold til året før.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til at for å styrke det frivillige vernet av skog er det i Høgre
sitt alternative statsbudsjett føreslege å auke løyvingane til nytt
skogvern over kap. 1427 post 35 med 30 mill. kroner utover regjeringa
sitt forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til brev fra miljøvernministeren
av 23. november 2010, jf. svar til komiteen angående komiteens behandling
av Representantforslag 3 LS (2010–2011), hvor miljøvernministeren
redegjør for at han vi komme tilbake til Stortinget med en sak om
inngrepsfrie områder i norsk natur. Flertallet imøteser
dette.
Komiteen viser til
at budsjettforslaget legger opp til at det samlede arbeidet med
truede og sårbare arter vil være på mer enn 614 mill. kroner i 2011.
Dette utgjør en økning på om lag 39 mill. kroner. I dette arbeidet
inngår blant annet bevilgningene til villaks, villrein, rovvilt
og fjellrev og arbeid i forbindelse med disse og andre truede og
sårbare arter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at dette innebærer et kraftig løft for å ta vare
på truede plante- og dyrearter i Norge.
Komiteen har registrert
at Artsdatabanken siden oppstarten har vært meget leveringsdyktig. Komiteen registrerer
videre at Artsdatabankens produkter og tjenester utgjør et stadig
viktigere grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfoldet. Komiteen vil derfor
påpeke viktigheten av at dette arbeidet sikres tilstrekkelige ressurser
framover.
Komiteen viser til at artsprosjektet
nå er godt forankret i Artsdatabanken, og at det høsten 2009 ble
etablert et bilateralt samarbeid med Sverige om prosjektet. Komiteen støtter
en styrket satsing på tiltak mot fremmede arter. Komiteen understreker
i denne sammenheng viktigheten av at ulike brukere får tilgang til
oppdatert kunnskap om fremmede arter i Norge.
Komiteen viser til
at det er satt av 40,5 mill. kroner til å utarbeide og følge opp
handlingsplaner for truede arter og naturtyper.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke viktigheten av å opprettholde rovviltbestandenes
overlevelse og grunnlaget for utmarksbeitende dyr.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
finner det gledelig at regjeringen foreslår en økning i midlene
til erstatninger, forebyggende og konfliktdempene tiltak, til om
lag 251 mill. kroner.
Dette flertallet ønsker å videreføre hovedtrekkene
i stortingsforliket om rovviltpolitikken fra 2004. Både bestandenes
overlevelse og næringsdrift basert på beite i utmark skal sikres.
Dette flertallet mener de to
målsettingene er forenlige ved en god forvaltning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at målsettinga forutsetter en forvaltning som har forankring
og legitimitet i de berørte næringer og lokalsamfunn, og som samtidig
opprettholder Norges verneinteresser og -forpliktelser.
Flertallet peker på at både dyr
på utmarksbeite og tilstedeværelsen av rovvilt i den norske naturen
er positivt. Utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at
konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig. Flertallet har
merket seg at regjeringen vil legge fram en ny vurdering av bestandsmålet.
Flertallet ønsker et bredt forlik
om bestandsmål for ulv og bjørn. Forvaltningen av rovdyr skal bygge
på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at ved handsaminga
av naudverge i den nye naturmangfaldlova blei det vist til at regjeringa
skal kome tilbake med ei sak om naudverge for hund. Desse
medlemene viser til at desse partiane ønskjer at det skal
vere naudverge for hund, og at det også skal gjelde i forhold til
angrep frå ulv. Desse medlemene meiner at naudverge
skal gjelde uavhengig av bestandsmåla.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet
og Høgre setjer også spørsmåls-teikn ved om det er mogleg
å ha ei delt målsetting der husdyr og rovvilt skal ha sameksistens.
Desse medlemene viser til at
konfliktdempande tiltak som rovviltsikre gjerder ikkje har fungert
slik dei skal fleire stader, og at det kan stillast spørsmål ved
om dei store naturinngrepa og bandlegging av store områder svarar
til forventningane med gjerda. Desse medlemene viser
til at rovviltgjerder er eit stort inngrep i den private eigedomsretten,
og at dei er ei stor belastning for friluftsliv og anna bruk av
utmarka.
Desse medlemene har merka seg
at regjeringa inviterer til eit nytt forlik om bestandsmåla og rovviltpolitikken. Desse
medlemene meiner at regjeringa må kome til Stortinget med
framlegg til eit slikt forlik, og at det må danne grunnlaget for
det vidare arbeidet.
Desse medlemene meiner at følgjande
moment er viktige i eit nytt rovviltforlik:
1. Aksept og forståing
for at det å leve med rovvilt innpå seg fører til belastning ved
at livskvalitet blir redusert og at rettigheiter går tapt.
2. Rettigheiter som går tapt må erstattast
fullt ut.
3. Menneske må ha rett til å forsvare seg
sjølv og sin eigedom. Dette må inkludere hund.
4. Sonepolitikk er reservatpolitikk. Dersom denne
politikken skal halde fram, må Stortinget klargjere at desse områda
er reservat med dei konsekvensar det har både for brukarinteresser og
ålmenta. Ingen stader skal rovvilt ha så særskilt beskyttelse at
menneske ikkje skal ha rett til å beskytte seg og sitt.
5. Dersom sonepolitikken skal halde fram,
blir også konsekvensen at utanfor rovviltsonane må rovviltnemndene
kunne fatte vedtak om uttak av rovvilt. Dette må gjelde uavhengig
av om dyra er stadegne eller ikkje.
6. I påvente av den varsla gjennomgangen
av bestandsmåla må rovviltnemndene få full anledning, for alle rovviltartar,
til å gje tillatelse til å ta ut rovvilt dersom dagens bestandsmål
er oppfylt.
7. Fleire av rovviltartane er grenseoverskridande. Det
er derfor utfordrande å forvalte dei innafor Noreg sine grenser.
Det må derfor utgreiast mulegheiter for felles forvaltning innafor
tilgrensande regionar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en endring av rovdyrpolitikken. Det høye konfliktnivået skyldes
at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn
på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på
dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, men
å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse
over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt lage et mer liberalt regelverk
for skade- og nødvergefelling.
Disse medlemmer er skeptiske
til regjeringens «løsning» i 2011-budsjettet, hvor regjeringen øker
midlene til beitedyr tatt av rovdyr betraktelig. Utover dette synes
såkalte rovdyrsikre gjerder å være regjeringens viktigste virkemiddel
i rovdyrpolitikken. Disse medlemmer finner det meget
betenkelig at gjerdene tilsynelatende utelukkende sperrer sauen
inne fra viktige beiteområder, men ikke klarer å sperre rovdyrene
ute.
Disse medlemmer avventer en ny rovdyrmelding
– med klar forventning om reduksjon i rovdyrbestander og en forbedret
metodikk for bestandsvurdering.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti viser til rovviltforliket i Stortinget
våren 2004. Desse medlemene viser til at ein viktig
føresetnad for forliket var at det skulle satsast på førebyggjande
og konfliktdempande tiltak, og at områder med sterk rovviltbelastning
skulle skjermast. Desse medlemene viser også til
at eit viktig moment i rovviltforliket var auka lokalt sjølvstyre
i rovviltpolitikken og ei differensiert forvaltning av dei ulike
rovviltartane basert på ulike soner.
Desse medlemene viser til at
ein av grunnane til rovviltforliket var Noreg sine internasjonale plikter
i Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestandar av dei store rovdyra,
og på same tid ta vare på menneska sine levevilkår og mulegheiter til
å ha ei aktiv utmarksnæring.
Desse medlemene viser til at
rovviltforliket ikkje har klart å skape ro rundt rovviltpolitikken, og
at konfliktnivået er høgare no enn før forliket.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til tidlegare framlegg frå Høgre der ein ber om at regjeringa seinast
i løpet av vårsesjonen 2010 kjem tilbake til Stortinget med ei evaluering
av rovviltforliket. Desse medlemene registrerer at
dette ikkje er gjort.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at regjeringen i Soria Moria II skriver
at den vil øke midlene til forebyggende tiltak i rovdyrområder.
I budsjettet for 2010 ble posten redusert med 5 mill. kroner, og
i budsjettet for 2011 er posten ytterligere redusert med 6,9 mill.
kroner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til forebyggende
og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen med 6,1 mill. kroner,
samt å redusere avsetningen til erstatning for tap av beitedyr med
20 mill. kroner.
Komiteen peker på
Norges særlige internasjonale ansvar for å ta vare på den atlantiske
villaksen som i dag er truet av miljøpåvirkninger, og understreker
at utviklingen av oppdrettsnæringen må ta hensyn til villaksen. Komiteen vil
understreke oppdrettsnæringens ansvar for å drive på en måte som
forhindrer rømming av oppdrettslaks og spredning av lakselus og
andre sykdommer, og har i denne sammenhengen merket seg mulighetene
som finnes for teknologiutvikling innen lukkede oppdrettsanlegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår
å videreføre den økte satsingen på bevaring av villaks med en økning
for 2011 på nær 7 mill. kroner.
Flertallet forventer videre at
oppdrettsnæringen griper mulighetene for å sikre mer bærekraftig
framtidig drift.
Komiteen vil understreke
at parasitten Gyrodactylus salaris (gyro) er en av de alvorligste
truslene mot de norske villaksbestandene i dag. Siden gyroen ble
introdusert er 46 vassdrag smittet, og 16 vassdrag er friskmeldt
etter behandling. Komiteen viser til at en tredel
av bestandene fortsatt er truet og at 45 bestander har gått tapt.
Komiteen vil understreke at målsettingen
for arbeidet med bekjempelse av gyro må være å bli kvitt parasitten,
slik at den ikke lenger utgjør en trussel mot norske laksebestander. Komiteen vil
understreke at dette er en miljøkamp som kan vinnes. Komiteen viser
til den nylige friskmeldingen av Ranavassdraget i 2009 som et godt eksempel
på dette.
Komiteen viser til at Stiftelsen
Kunnskapssenter laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt
kunnskap om laksebestandene, som grunnlag for bærekraftig forvaltning
og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen
i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.
Komiteen viser til at levande
lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfaldet, for grunneigarane
og for reiseliv og turistnæringa i distrikta. Noreg har eit stort
ansvar for å forvalte dei unike laksestammane våre.
Komiteen viser til at villaksen
allerede er utryddet i 45 elver og truet i 150 av 400 lakseelver
i Norge. Laksen er fredet i 50 elver. Komiteen viser
til at en aktiv bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris
(gyro) er viktig for å ta vare på våre ville laksebestander. Gyro
er en av de alvorligste trusselsfaktorene for villaksen, og har
potensial til å slå ut laksebestandene som infiseres av parasitten.
Komiteen viser til den gode utviklingen
for laksen i kalkingsvassdragene på Sørlandet, noe som er en god
illustrasjon på de positive effektene av kalkingsvirksomheten. Bruk
av offentlige midler til kalkingsprosjekter bidrar til å ta vare
på naturmangfoldet i de aktuelle vassdragene i tillegg til at dette
er en god samfunnsøkonomisk investering.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre viser til at jakt og fiskerettar er ein viktig
del av den private eigedomsretten. For grunneigarane gjev desse
rettane inntekter i tillegg til at dei er viktige som rekreasjonstilbod. Desse
medlemene erkjenner at desse rettane ligg til grunneigarane, og
ønskjer ikkje at dette blir endra.
Desse medlemene viser til at
utleige av jakt og fiskerettar er viktige tilleggsinntekter for mange
grunneigarar og bønder, og at desse inntektene er med på å tryggje
inntektsgrunnlaget for mange gardsbruk. Desse medlemene viser
til at det er stor omstilling i landbruket, og slike inntekter kan
vere med på å sikre landbruksdrift i distrikta, og på den måten
vere med på å bevare eit rikt bumiljø og kulturlandskap i store
delar av landet.
Desse medlemene viser til at
gyrodactylus salaris er introdusert i norske elver av staten, og at
staten derfor har eit stort ansvar for å rydde opp. Desse
medlemene viser til at effektiv bekjemping av gyro er både
viktig og kostbart, og at det er behov for å styrke dette arbeidet utover
det regjeringa har føreslege.
Disse medlemmer er kjent med
at når det gjelder forsuring av våre vassdrag, er det primært forhold
utenfor norske myndigheters kontroll som har ført til forsuring. Disse
medlemmer er også kjent med den betydelige frivillige innsatsen
som Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre frivillige legger ned
i arbeidet for å bekjempe forsuring. Disse medlemmer understreker
behovet for å opprettholde trykket på kalking, og prioriterer dette
i sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at samarbeidet mellom grunneiere og fiskere er av avgjørende betydning
for forvaltningen av norske villaksstammer, men også for å skaffe
støtte i opinionen for fortsatt bruk av offentlige midler på å styrke
villaksen. Disse medlemmer mener at det i vassdrag
hvor frivillige fra lokale og nasjonale fiskeorganisasjoner har
deltatt i behandlingen av gyro eller forsuring, må det være en målsetting
at vassdraget i tilstrekkelig grad gjøres tilgjengelig for åpent
salg av fiskekort. Disse medlemmer mener at lovfestet
lokal forvaltning, med deltakelsesplikt for alle valdeiere i vassdraget,
kunne sikret at det til enhver tid ble stilt til rådighet fiske
gjennom åpent salg av fiskekort.
På denne bakgrunn øker derfor komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet Gyrobevilgningen i sitt alternative
budsjett med 10 mill. kroner og styrker genbankarbeidet med 8 mill.
kroner for å sikre villaksen og utsatte enkeltstammer for fremtiden.
Videre bevilger disse medlemmer 2 mill. kroner til
tiltak for villaks og sjøørret i Hardangerfjorden og 2 mill. kroner
til styrking av sjøørretens levekår generelt.
Medlemene i komiteen frå Høgre viser
til Høgre sitt alternative budsjettforslag der det er føreslege
å auke løyvingane til bekjemping av lakseparasitten Gyrodactylus
Salaris med 7 mill. kroner over kap. 1427 post 21 utover regjeringas forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til komiteens budsjetthøring 20. oktober
2010, hvor Norges Jeger- og Fiskerforbund fremholdt at situasjonen
i Hardangerfjorden er dramatisk både for villaksen og sjøørreten.
Man nærmer seg nå en situasjon der villaksen og sjøørreten kan forsvinne
fra hele området. Dette medlem mener det er behov for
et krafttak for å sikre våre villaksbestander gjennom økte bevilgninger
for å finansiere nødvendige tiltak.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en økt bevilgning
til bekjempelse av gyrodactylus salaris med 20 mill. kroner, økt
bevilgning til kalking og lokale tiltak for å redde villaksen med
20 mill. kroner, samt en egen bevilgning til tiltak for sjøørret
og villaks i Hardangerfjorden med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til Dokument
8:38 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke
om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen. I forslaget tas
det blant annet til orde for at det må innføres forpliktende miljøtiltak
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013, at det må innføres sanksjoner som skal brukes overfor
oppdrettsnæringen hvis miljøkravene ikke er innfridd innen 2013,
samt at det må legges frem en plan for overgang til en miljømessig
bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak
for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020.
Komiteen viser til
at sur nedbør historisk har vært en alvorlig trussel mot de norske
laksebestandene. Ifølge Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)
ble 25 stedegne laksebestander utryddet som følge av sur nedbør.
Komiteen vil understreke at det
er meget positivt for tilstanden i norsk natur at utslippene av sur
nedbør som følge av et godt internasjonalt miljøsamarbeid, særlig
mht. svoveldioksid (SO2), har gått kraftig ned siden 1980. Samtidig er
fremdeles 10 pst. av norsk natur skadd på grunn av forsuring, og
utslipp av nitrogenoksider (NOx) har overtatt for SO2 som den viktigste
årsaken til sur nedbør. Komiteen vil derfor understreke
betydningen av at det internasjonale arbeidet for å redusere NOx-utslippene
(Gøteborg-protokollen) lykkes, og at Norge oppfyller sin forpliktelse
i protokollen om et maksimalt årlig utslipp av NOx på 156 000 tonn. Komiteen merker
seg at avtalen er til revisjon.
Komiteen vil understreke at kalking
er et godt virkemiddel for å avbøte skade fra sur nedbør. Resultatene
av arbeidet er at laksebestander er reetablerte, biologisk mangfold
er sikret, og at Sørlandet igjen har blitt et viktig område for norsk
villaks.
Komiteen viser til at levende
lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for
reiselivet og turistnæringa i distriktene. Komiteen vil
understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike
villaksstammer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, stiller seg positive til at det foreslås
å bevilge 88 mill. kroner til kalking i 2010. Dette innebærer muligheter
for å videreføre igangsatte kalkingsprosjekter. Flertallet merker
seg at aktiviteten de siste åra har omfattet om lag 3 000 lokale
prosjekt og 22 elvekalkingsprosjekt. En slik linje med stabile kalkningsbevilgninger
gir gode rammer og nødvendig forutsigbarhet.
Flertallet viser til at utfordringene
med å fordele inntekter på en rettferdig måte øker. Resultatet kan
bli at enkelte rettighetshavere trekker seg ut av fellesskapet og
ikke lenger tilbyr fiske til allmennheten.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet
og Høgre er kjende med at når det gjeld forsuring, er det
primært forhold utanfor norske myndigheiter sin kontroll som har
ført til forsuring, men at det likevel er eit offentleg ansvar å
bøte på skadane gjennom bl.a. kalking. Desse medlemene peiker
på at til tross for tidlegare lovnader frå dagens regjeringsparti
om å styrke løyvingane til kalking, er dei stort sett blitt haldne
på same nivå under heile denne regjeringsperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor bevilgningene til kalking økes
med 10 mill. kroner.
Medlemene i komiteen frå
Høgre viser til Høgres alternative statsbudsjett, der det
er føre-slege å auke løyvingane til kalking og lokale fiskeformål
med 5 mill. kroner. Dette inneber mulegheiter for å auke framdrifta
i igangsatte kalkingsprosjekt og starte nye prosjekt.
Komiteen er oppmerksom
på den svært kritiske situasjonen for fjellrev i Norge. Det er om
lag 50 individer igjen av fjellrev i norsk fauna (utenom Svalbard),
og arten er klassifisert som kritisk truet. Komiteen er
positiv til arbeidet som gjøres for å bevare fjellreven, og forventer
at regjeringen setter i verk de tiltak som er nødvendige for å hindre
at fjellreven utryddes.
Komiteen viser til at det i dag
pågår to viktige forsøk for å redde fjellreven i Norge. Dette er prosjektet
på Varangerhalvøya i Finnmark og prosjektet på Oppdal i Sør-Trøndelag. Komiteen understreker
betydningen av at begge disse prosjektene blir sikra videreføring
på et nivå som forhindrer utrydding av fjellrev.
Komiteen viser til Prosjekt Fjellrev
som eit vellukka samarbeidsprosjekt mellom myndigheitene og dei
frivillige organisasjonane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern
å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse
medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket
i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 1 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem med
villrein. Villreinen er derfor en norsk ansvarsart. Videreføring
av satsing på villreinsentrene blir viktig i arbeidet for å bevare
villreinen.
Komiteen viser til at ny post
76 blant annet omfatter drift og etablering av de to informasjons-
og kompetansesentrene for villrein på Skinnarbu og på Hjerkinn.
Sentrenes hovedformål er å formidle kunnskap om villrein, levevilkåra
deres, krav til leveområder mv., og på denne måten bidra til god
forvaltning av villrein i Norge.
Komiteen viser til at informasjons-
og kompetansesentera for villrein formidlar kunnskap om villrein
og deira leveområde, og på den måten bidreg til god forvaltning
av villrein i Noreg.
Komiteen er glad for at innsatsen
foreslås økt i 2011 – og nå utgjør nær 16 mill. kroner.
Komiteen vil peke
på behovet for å rette fokuset mot forsvarlig drift og skjøtsel
av de offentlig eide friluftsområdene, og at dette må skje i et nært
samarbeid med de aktuelle friluftsorganisasjonene.
Komiteen vil peke på at fylkeskommunenes driftsbudsjett
for 2010 ble styrket i forbindelse med at fylkeskommunen har overtatt
de fleste av fylkesmannens oppgaver innen friluftsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, har merket seg at staten har
sikret mer enn 2 000 områder til friluftsformål gjennom kjøp eller
avtaler om bruk av eiendommer.
Komiteen vil understreke
den betydningen friluftslivet har både for å styrke folkehelsen
og å sikre en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets
utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel,
aktiviteter og liknende.
Komiteen vil understreke at friluftsliv
er en kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv
bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk bærekraftig utvikling,
og er en viktig ressurs i næringssammenheng for mange distrikter.
Komiteen viser til at fysisk
inaktivitet koster det norske samfunn milliarder av kroner i form av
økt sykefravær og merforbruk av helsetjenester, og gir redusert
livskvalitet og levealder for den enkelte. Komiteen viser
videre til at friluftsliv er en del av vår kultur, som det koster
lite å tilrettelegge, og som har potensial til å aktivisere mange.
Ved siden av fysisk aktivitet gir friluftsliv naturopplevelser,
ro, stillhet og mulighet for godt sosialt samvær slik at hele menneskets helse
og trivsel fremmes.
Komiteen mener derfor tiden er
inne for et krafttak i folkehelsearbeidet med fokus på friluftsliv.
Komiteen peker på at de største
utfordringene er overfor dem som ikke er med i den organiserte idretten.
De inaktive finnes ikke i idrettslagene i noen særlig grad. Komiteen peker
på at det er de gode lavterskeltilbudene og mulighetene for den
enkelte på frivillig basis til å kunne gå seg en tur og lignende,
spesielt i nærmiljøet, det er viktig å stimulere.
Komiteen vil understreke at ein
treng eit løft for folkehelse med friluftsliv som virkemiddel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at regjeringspartiene foreslår å øke tildelingene
til friluftslivet for 2011.
Flertallet viser videre til at
friluftslivet er ytterligere styrket gjennom Innst. 2 S (2010–2011),
og flertallet foreslår at nye 3 mill. kroner skal
brukes til å gi barn og unge fra minoritetsgrupper og barn og unge
med funksjonsnedsettelser ferie- og fritidstilbud med friluftsmuligheter. Flertallet mener
at ein trenger et løft for folkehelsen med friluftsliv som virkemiddel.
Flertallet foreslår å auke post
74 Tilskudd til friluftstiltak med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, og at post 74 bevilges med i alt 23,639 mill. kroner.
Flertallet viser også til at
regjeringen har satt i gang et arbeid med en handlingsplan for friluftslivet.
Handlingsplanen skal foreligge mot slutten av 2012.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser
til at lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen,
og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen. Disse
medlemmer mener det nå er på tide med en ny stortingsmelding
om friluftspolitikk som kan legge grunnlag for en offensiv og framtidsrettet
friluftspolitikk der friluftslivets potensial for trivsel og helse
utnyttes til beste for enkeltmennesker og samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke bør være et statlig ansvar å aktivisere voksne folk i fritiden.
Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er
fysisk aktive og ute i naturen, mener en det er viktig å støtte
opp om tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker
med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har gjennom
nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan
tilrettelegging for friluftsbasert turisme være med å bidra til
en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Kristeleg Folkeparti ønskjer at friluftsliv blir gjenoppretta
som eit eiga resultatområde i Miljøverndepartementet sitt budsjett,
og fremmer følgjande forslag:
«Friluftsliv vert gjenoppretta som eige resultatområde
i Miljøverndepartementet sitt budsjett.»
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet
er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte.
Medlemene i komiteen frå Høgre vil peike
på at sist gang det vart lagt fram ei stortingsmelding om friluftsliv,
var under regjeringa Bondevik II i 2001. Det er etter desse
medlemene si meining behov for ei ny stortingsmelding som
blant anna bør omhandle friluftslivet si betydning for folkehelse,
sjukefråver og å få mennesker raskare tilbake i jobb. Vidare bør
ei ny stortingsmelding også omhandle korleis friluftsliv kan bidra
til betre integrering ved hjelp av tilrettelegging for innvandrarar.
Desse medlemene er skuffa over
at regjeringa i budsjettproposisjonen for 2011 ikkje har føreslege
å auke løyvingane til friluftsliv. Desse medlemene viser
til Høgres alternative statsbudsjett for 2011 der det er føreslege
å auke løyvinga til friluftstiltak over post 31 med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det foreslås å øke tilskuddet til friluftslivstiltak rettet
mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det foreslås bevilget til sammen 48
mill. kroner til iverksetting av EUs vanndirektiv, som er en økning
på 15 mill. kroner fra 2010-budsjettet.
Dette medlem viser imidlertid
til at opptrappingsplanen for vanndirektivet tilsier at det er behov
for 89,5 mill. kroner i 2011. Dette medlem mener
regjeringen for fremtiden må sørge for å øke bevilgningene til gjennomføring
av vanndirektivet i Norge under kapitlene 1400, 1410, 1427, 1441
i tråd med opptrappingsplanen.
Det foreslås bevilget 429,965 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 0,8 pst. i forhold til saldert
budsjett 2010.
Komiteen peker på
at Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og Miljøverndepartementets
rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner, kulturmiljø
og det kulturhistoriske innholdet i landskapet. Riksantikvarens
oppgaver er primært knyttet til gjennomføringen av ti bevaringsprogram
for nasjonalt viktige kulturminner. Komiteen viser
til at vern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kulturarv
og historie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser positivt på at regjeringen
vil stimulere eiere og næringsliv til en øket verneinnsats og verdiskaping,
men peker på at det i flere av postene på Riksantikvarens budsjettkapittel
ikke er noen reell økning fra 2010-budsjettet.
Disse medlemmer støtter Riksantikvaren
når han peker på at skal forfallet av freda og verneverdige kulturminner
bremses opp, må forholdene legges bedre til rette for bevaring.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredete
bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige
ressurser. Disse medlemmer har merket seg at Riksantikvaren
i Aftenposten 7. oktober 2010 var kritisk til om regjeringens forslag
til bevilgninger i budsjettproposisjonen er tilstrekkelig for å
oppnå dette målet.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011, der det er foreslått å øke bevilgningen
til vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljø
med 3 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer peker på at mange
private gjør en stor innsats for å ta vare på fredede bygninger
og andre kulturminner. Disse medlemmer mener at restaureringsutgifter
man har ved å ta vare på vår felles kulturarv må gis skattemessige
fradragsmuligheter, og viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett
er foreslått å innføre regnskapsligning for eiere av private vernede
bygninger, slik at det blir mulig å trekke fra kostnader knyttet
til restaurering av fredede bygninger på skatten. Disse medlemmer mener
videre at det ikke skal være adgang for kommunene til å kreve eiendomsskatt
på fredete bygninger.
Disse medlemmer mener videre
at eiere som får bruksverdien av sin eiendom redusert som følge
av fredning, skal få økonomisk erstatning.
Komiteen støtter regjeringen
i at fartøyvernet generer viktige verdier for eierne, brukerne og lokalsamfunn
langs kysten. Komiteen mener at fartøyvern utgjør
en viktig del av norsk kulturvern. Det er ikke mulig å restaurere
alle verneverdige fartøyer. Komiteen vil påpeke viktigheten
av at utvelgelsen gir et representativt utvalg av fartøyer som representerer
de ulike epokene innen den norske maritime historie.
Komiteen vil peke på at det påhviler
fartøyvernsentrene store oppgaver med å holde et forsvarlig nivå
på kompetanse for restaurering og vedlikehold. De tre fartøyvernsentrene
i landet er komplementære, og må derfor sees på under ett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at siden «Soria Moria 1» har regjeringen prioritert kystkultur og
fartøyvern. Dette har ført til en markant og varig budsjettøkning
på over 10 mill. kroner for fartøyvern siden 2008. Budsjettposten
for kystkultur har også økt med snaut 1 mill. kroner. I tillegg
la regjeringen frem en tiltakspakke i 2009 hvor fartøyvern fikk
10 mill. kroner. De betydelige økningene i budsjettene blir nå fulgt
opp av den nylig behandlede fartøyvernplanen, som viser regjeringens
høye ambisjoner på feltet. Nasjonal verneplan for fartøyer er en
milepæl som staker ut kursen for et bærekraftig og fremtidsrettet
fartøyvern, som en del av en systematisk og langsiktig satsing på
kystkultur.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker
på at regjeringspartiene i «Soria Moria 1» hadde følgende målsetting:
«Øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart
nivå og utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy, der det går
fram hvordan en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy». Disse
medlemmer merker seg at posten for fartøyvern allikevel
er redusert de siste årene, sammenlignet med 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Nasjonal verneplan for fartøy som ble overlevert Miljøverndepartementet sommeren
2010. Disse medlemmer finner det bemerkelsesverdig
at denne planen kun så vidt er nevnt i budsjettfremlegget for 2011. Disse
medlemmer mener en slik plan bør legges til grunn for videre
prosjekter på området.
Disse medlemmer er videre skuffet
over at post 72.4 Kystkultur ikke har fått noen økning i budsjettet
for 2011, og viser til sitt alternative budsjett hvor denne posten
er foreslått økt med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer peker på at budsjettposten 74
Fartøyvern ikke er øket i kroneverdi fra 2010-budsjettet. Det betyr
en reell nedgang på minst 2,5 pst. Disse medlemmer ser
med bekymring på at budsjettet ikke øker, da behovet – og ikke minst
tidsaspektet – for å reparere og sette i stand noen av fartøyene
er prekært.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, hvor det foreslås at budsjettpost 74 økes
med 8 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
at skal det siste restaurerbare dampskip fra 2. verdenskrig, Hestmanden,
bevares, må tiltak settes inn med ekstra midler i 2011. Disse medlemmer mener
skipet er viktig i opplæringsøyemed og ikke minst musealt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser på forfallet av fredete
og vernede bygninger som kritisk. Det årlige forfallet er vesentlig større
enn det som vises i budsjettene. Stortingets mål om at alle fredete
bygninger skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020,
vil ikke nås med dagens system for støtte til slike. Disse
medlemmer peker på at restaurering og vedlikehold av fredete
bygninger er fagområder som sakker akterut i konkurransen om egnet
arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at det innen
fartøyvern finnes egne fartøyvernsentre, men at det samme ikke er
tilfellet for bygninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for at regjeringen styrker det viktige arbeidet med brannsikring
av historisk trehusbebyggelse. I forhold til den økningen en i de
siste har sett av branner i nettopp slik bebyggelse, viser disse
medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett,
hvor denne posten økes med 4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 59,480 mill. kroner på
dette kapitlet for 2011. Dette er en økning på 7,7 pst. i forhold
til saldert budsjett 2010. Bevilgningsforslaget på post 50 tilsvarer
den samlede avkastningen av kapitalen i Norsk Kulturminnefond som
er budsjettert under kap. 4432 post 85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond.
Norsk kulturminnefond ble opprettet i 2002. Avkastningen
av fondskapitalen skal benyttes til kulturminneformål og til forvaltningen
av tilskuddsmidlene, jf. post 50.
Post 90 Fondskapital behandles av finanskomiteen
utenfor rammesystemet.
Komiteen vil peke
på at målet med Norsk Kulturminnefond er at det skal legge til rette
for økt samspill mellom offentlige og private midler til vern og
utvikling av fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer.
Ordningen skal stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv,
og til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlige og private
aktører.
Komiteen viser til at midlene
fra fondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til kulturminneformål,
og at dette vil stimulere til økt innsats for kulturminnevern fra
private, men også fra næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kulturminner
og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte
og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner at viktige
kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er glad for at Stortinget i løpet
av forrige pe-riode klarte å følge opp vedtaket fra St.meld. nr.
16 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner
om å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond,
slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedtrekkene
for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004–2005)
Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004–2005). Disse
medlemmer peker på at forfallet av vernede bygninger har
økt, etter innføring av målsetting om at dette skulle reduseres.
Disse medlemmer mener regjeringen
i for liten grad legger til rette for å bedre situasjonen for fredede
bygg i privat eie, og at det bør gis insitamenter som oppmuntrer
til jevnt og godt vedlikehold, for å bevare slike bygninger.
Disse medlemmer mener at det
bør legges opp til en ordning med et skatteinsitament for bevaring
av slike bygninger, som vil gjøre det mer attraktivt og enklere
for private eiere å gjennomføre nødvendig og ønsket bevaring.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2011 vil styrke
fondskapitalen i Norsk kulturminnefond med 100 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at avkastningen fra Kulturminnefondet
bidrar med 59 mill. kroner til kulturminnetiltak i 2011, men at
behovet er langt større.
Dette medlem vil påpeke at det
er stort behov for bedrede rammevilkår for vedlikehold av fredede
bygg i privat eie. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke kapitalavsetning
til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2011.
Det foreslås bevilget 655,482 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en reduksjon på 7,5 pst. i forhold til
saldert budsjett 2010.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at Klima- og forurensningsdirektoratet har en sentral rolle
for å oppnå de miljøpolitiske mål vi setter oss i Norge. Dette gjelder
både i forhold til nasjonale tiltak å møte klimautfordringen, redusere
spredning av miljøgifter og opprydding i vann, grunn og sedimenter
som er forurenset av miljøgifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
imidlertid også merket seg at antall ansatte i statsadministrasjonen
har økt betydelig under regjeringen Stoltenberg II. Disse
medlemmer mener at en hele tiden må se på hvordan penger brukes
og holde kontroll med veksten av statlig byråkrati. Disse
medlemmer vil derfor omdisponere midler fra administrasjon
og drift av departementet og underliggende direktorater til direkte
innsats for miljøet.
For å finne rom til viktige miljøprioriteringer viser disse
medlemmer til at det i Høyres alternative statsbudsjett
for 2011 er foreslått å redusere bevilgningen til Klima- og forurensningsdirektoratet,
post 01 Driftsutgifter, med 20 mill. kroner og til Klima- og forurensningsdirektoratet,
post 21 Spesielle driftsutgifter, med 5 mill. kroner
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at den
antageligvis største utfordringen verden står ovenfor er trusselen
om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Flertallet har merket
seg at FNs klimapanel slår fast at dersom man skal unngå at klimasituasjonen
kommer ut av kontroll, og gjennomsnittlig temperaturøkning begrenses
til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens
utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015,
og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor
avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon
i utslippene av klimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonal
innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.
Flertallet har merket seg det
arbeidet Klima- og forurensningsdirektoratet har gjort med å lede arbeidet
med å foreslå tiltak for å oppnå målsettingen fra klimaforliket
på Stortinget fra januar 2008 – om å redusere de nasjonale klimagassutslippene
i Norge innen 2020 med 15–17 millioner tonn CO2, når opptak i skog
er inkludert, i forhold til regjeringens referansebane som ble presentert
i revidert nasjonalbudsjett for 2007. Dette innebærer at om lag
to tredjedeler av Norges forpliktelse om å kutte de globale utslippene tilsvarende
30 pst. av Norges utslipp i 1990 skal tas nasjonalt. Flertallet understreker
at dette er en krevende oppgave som krever en rekke effektive tiltak.
Flertallet har merket seg at
arbeidet med å utrede tiltak resulterte i en omfattende sluttrapport,
Klimakur 2020, der det presenteres ulike valgmuligheter statlige
myndigheter har for å nå målsettingene i Klimaforliket og konsekvensene av
disse, men hvor det gis ingen anbefalinger om hvilke tiltak som
bør iverksettes.
Flertallet har merket seg at
Klimakur 2020 samlet sett har identifisert 160 mulige utslippsreduserende
tiltak. Flere av disse tiltakene er overlappende, men dersom en
bare ser på tiltak som ikke overlapper hverandre, viser analysene
et samlet potensial for utslippsreduksjoner på om lag 22 millioner
tonn CO2-ekvivalenter i 2020. De samfunnsøkonomiske tiltakskostnadene
er beregnet for hvert enkelt tiltak, og spenner fra bedriftsøkonomisk
lønnsomt til svært høye samfunnsøkonomiske kostnader. Flertallet viser til
at det i Klimakur 2020 er fremstilt en kostnadskurve som indikerer
at det er mulig å oppnå en utslippsreduksjon i tråd med målsettingene
i klimaforliket, dersom man gjennomfører alle tiltak med kostnader
opp til omkring 1 100 kroner per tonn CO2-ekvivalent. De dyreste
tiltakene vil da koste 1 100 kroner per tonn, mens snittprisen for alle
tiltakene sett under ett vil bli langt lavere.
Flertallet viser til
at regjeringen har varslet at den vil komme med en stortingsmelding
med politisk oppfølging av sluttrapporten fra Klimakur 2020, der
regjeringen vil presentere nødvendige tiltak for å nå utslippsmålsettingen
i klimaforliket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Norge i mindre grad bør fokusere på å være ledende og drive månelandinger,
og i større grad finne frem til realistiske standpunkter som Kina,
USA, Brasil, India og andre store land kan være med på. Disse
medlemmer mener en ny internasjonal klimaavtale må ta innover seg
utfordringene med karbonlekkasje, og at dette må stå sentralt i
arbeidet med en ny klimaavtale. Disse medlemmer mener
det er viktig å jobbe for en avtale som flest mulig land kan stille
seg bak, og at man derfor må fokusere på flere tiltak enn bare rene
utslippsreduksjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti peker på at det haster med å komme
i gang med å gjennomføre nødvendige tiltak, dersom målsettingen
i klimaforliket om nasjonale utslippsreduksjoner innen 2020 skal
nås. Jo lenger en venter med omstillingen, jo dyrere og vanskeligere
blir jobben.
Disse medlemmer ser det som hevet
over tvil at hoveddelen av de lønnsomme og billige tiltakene identifisert
i Klimakur må gjennomføres, dersom Norge skal ha mulighet til å
nå målsettingene i klimaforliket. Iverksettelse av disse tiltakene
bør derfor ikke utsettes i påvente av en ny klimamelding.
Disse medlemmer viser derfor
til Dokument 8:121 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Line Henriette Hjemdal, Nikolai Astrup og Borghild Tenden om rask iverksettelse
av samfunnsøkonomisk lønnsomme klimatiltak fra Klimakur 2020 og
oppfølging av klimaforliket, der regjeringen blant annet ble bedt
om å fremme lønnsomme tiltak fra Klimakur 2020 allerede i statsbudsjettet
for 2011. Disse medlemmer viser til at forslaget
ikke ble vedtatt, og at regjeringen derfor heller ikke har fremmet
de foreslåtte tiltak i budsjettforslaget.
Disse medlemmer mener at løsningen
på klimautfordringen blant annet ligger i å utvikle ny teknologi
som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har
merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i
mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering
man kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til
rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi
gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift,
som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere
i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.
Disse medlemmer mener at også
det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi.
Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver
statlig medfinansiering, er forskning og utvikling av ny teknologi,
samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener derfor
at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de
nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse
medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde
for avkastningen av Statens pensjonsfond utland.
Disse medlemmer viser til at
det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å opprette et nytt
fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig
teknologi i norske bedrifter, og at det er foreslått å bevilge 5
mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2011.
Dette kommer i tillegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning
og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å slette klimakvoter
for 100 mill. kroner, tilsvarende om lag 870 millioner tonn, fremfor
å selge disse i det europeiske kvotehandelssystemet. Et slikt forslag
ville ha redusert de samlede klimagassutslipp i EU/EØS-området med
870 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Komiteen understreker
viktigheten av en systematisk oppfølging av oppryddingstiltak for vann,
grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen er
bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner
og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Mye er historisk forurensning som representerer en betydelig belastning
for naturmiljøet. Mattilsynet advarer mot spising av fisk og skalldyr
fra over 30 fjordområder langs kysten. Fjordene er forurenset med
alt fra PCB til tungmetaller og dioksiner. Mange lokalsamfunn sliter
med forurensede fjorder. At forurensningen får ligge, svekker også
Norges omdømme som kyst- og fiskerinasjon.
Komiteen har merket seg det arbeidet
som foregår med oppryddingstiltak i vann, i grunnen og i sedimenter
som er forurenset av farlige miljøgifter. Komiteen ser
at det må foretas nøye forhåndsvurderinger før en kan sette i gang opprydding
på den enkelte lokalitet, men understreker at det er viktig at det
holdes godt tempo i dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at midlene som er brukt til opprydding i forurensede sedimenter
har økt kraftig siden 2005. Flertallet viser til
brev fra miljøvernministeren 25. november 2010, der det framgår
i tabell (inntatt under) at i budsjettet for 2011 er det satt av
mer midler til opprydding i forurensede sedimenter enn det som ble
brukt i 2009, og budsjettet for 2011 vil derfor muliggjøre en økning
i aktiviteten sammenliknet med 2009.
År | Sum |
2000 | 13 853 857 |
2001 | 28 975 745 |
2002 | 33 924 717 |
2003 | 45 707 217 |
2004 | 45 862 141 |
2005 | 53 450 908 |
2006 | 87 540 447 |
2007 | 54 977 223 |
2008 | 71 119 924 |
2009 | 74 480 712 |
Totalt | 509 892 891 |
Flertallet viser for øvrig
til at posten for oppryddingstiltak blant annet skal dekke opprydding
i Vansjø og eventuelle andre vannforekomster med sammensatte miljøproblemer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har
bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensningen. Dette
løftet følges ikke tilstrekkelig opp. I stedet er det i budsjettproposisjonen
foreslått å nesten halvere de foreslåtte bevilgningene til oppryddingstiltak, fra
157 mill. kroner i saldert budsjett for 2010 til 83,560 mill. kroner
i budsjettproposisjonen for 2011. Denne reduksjonen gjør at det
viktige arbeidet med å fjerne miljøgifter fra norske fjorder, havner
og innsjøer blir forsinket.
Disse medlemmer har merket seg
at de tidligere reduksjonene i bevilgningene til oppryddingstiltak
ble begrunnet med at for mange av tiltaksplanene vil en først i
2010/2011 ha kommet langt nok til at større oppryddingstiltak kan settes
i gang, og de største kostnadene vil først komme i perioden fra
2011 og utover. Likevel er det foreslått å redusere bevilgningen
til oppryddingstiltak nettopp i statsbudsjettet for 2011, da det
tidligere var varslet at det var da de store kostnadene ville komme.
Disse medlemmer vil understreke
at fremdriften i oppryddingsarbeidet er regjeringens ansvar. Disse
medlemmer har merket seg at bevilgningene til oppryddingstiltak
ble økt fra 94, 28 mill. kroner i 2009 til 158,5 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2010, men at denne økningen ikke fullt ut kompenserer for reduksjonene
i statsbudsjettene for 2008 og 2009.
Disse medlemmer mener videre
at det er behov for en handlingsplan for opprydding og finansiering
av giftopprydding i fjorder og sedimenter.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan
for å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning
i fjorder, vassdrag og havner.»
Disse medlemmer forutsetter at
de kraftig reduserte bevilgningene til oppryddingstiltak i grunn
og sedimenter ikke vil gå ut over oppryddingsarbeidet i Vansjø og
Jærvassdragene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forskningsprosjektet Opticap som arbeider med å optimalisere
metoder for tildekking av forurensede sedimenter på havbunn. Prosjektet
er et samarbeid mellom NGI, NIVA, Secora, Agder Marine, NOAH, Hustadmarmor, Fiskerstrand
Verft, Hydro og Klif.
Disse medlemmer viser til at
prosjektet har som hensikt å utvikle en tiltaksmetode som er kostnadseffektiv,
samt effektiv nok til å redusere miljørisiko knyttet til forurensede
sedimenter i norske fjorder, og som samtidig er så skånsom at inngrepet
ikke endrer den økologiske funksjonen til bunnfaunaen i tiltaksområdet. Disse
medlemmer viser til at resultatene fra felttester er positive,
og at prosjektet allerede har resultert i viktig ny kunnskap om
hvordan tildekkingsmaterialer kan legges i tynne lag på vanndyp
fra 30–100 m, og at det har bidratt til å ut-vikle nye metoder for
overvåking av spredning av miljøgifter slik som PAHer, PCBer og
TBT.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke
bevilgningen til oppryddingstiltak med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener en bilpark med lav gjennomsnittsalder vil
kunne ha en positiv miljøeffekt, da nyere biler oftere er utviklet
med teknologi som reduserer utslipp og negativ miljøpåvirkning. Disse
medlemmer mener det vil være fornuftig med en prinsippdiskusjon om
vrakpantpolitikk i Stortinget, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om vrakpantpolitikk.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringens avgiftspolitikk for
biodrivstoff i dag er uprinsipiell, ulogisk og inkonsekvent. I statsbudsjettet
for 2011 ilegges det halv veibruksavgift på biodiesel. Bioetanol får
full avgift ved lavinnblanding, men ingen avgift ved høyinnblanding.
Biogass og andre alternative drivstoff får generelt avgiftsfritak.
Resultatet av regjeringens politikk er at den positive utviklingen
som var i gang på biodrivstoff settes i revers. Siste nytt er nå
at Xynergo, som skulle starte produksjon av 2. generasjon biodrivstoff
i Norge, har lagt inn årene. I fjor var det UNIOL.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den skepsis som forskermiljøer og SSB-rapport 44/2010 viser,
der de konkluderer med at biodrivstoff ikke forventes å ha en positiv
klimaeffekt i et 20-års perspektiv fremover.
Disse medlemmer viser videre
til at det også i Dagens Næringsliv har versert en debatt om klimaeffekten
av biodrivstoff blant ulike forskere, og mener det er viktig å ta
høyde for at det fortsatt råder usikkerhet på dette området.
Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål,
Dokument 15:342 (2010–2011), hvor man etterspør regjeringens praktisering
i forhold til føre-var-prinsippet, når regjeringen fastholder økt
omsetningspåbud samtidig med at man er bekymret for helseeffekter
av produktet.
Disse medlemmer viser videre
til oppslag i blant annet Teknisk Ukeblad i november 2010, som tar
for seg mulige negative helseeffekter knyttet til nanopartikler
fra biodrivstoff.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det er behov for mekanismer som styrker produksjon av 2. generasjons
biodrivstoff i Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det foreslås å endre sammensetningen av drivstoffavgiftene,
ved å øke CO2-avgiften samtidig som en reduserer veibruksavgiften
tilsvarende. Vanlig fossil bensin og diesel vil da koste det samme
som i dag, mens biodiesel blir billigere fordi den er fritatt for CO2-avgift. Dette
medlem viser til at denne løsningen er velkjent for regjeringen,
og at den er praktisert i Sverige.
Det budsjetteres med 4,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011, som er det samme som i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er skeptisk til at offentlig
anbudspolitikk knyttet til forurensning og miljøeffekter ikke vektlegges i
større grad, når anbud på fergedrift hentes inn. Disse medlemmer mener
dette står i kontrast til de miljøpålegg som pålegges folk flest
og næringsliv ellers. Disse medlemmer viser til at
Miljøverndepartementets mulighet til påvirkning for å endre drivstoffbasis
i fergeflåten fra olje/diesel til gass, ikke ser ut til å være et høyt
prioritert klima- og miljøtiltak, men fremstår mer som tilfeldige
tiltak, til tross for meget gode erfaringer med gassferger på noen
strekninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at AGR Marine Engineering
i Ålesund er i dialog med to rederier om batteridrevne ferjer. Selskapet
mener at batteridrift gir både økonomisk og miljømessig gevinst
og er teknologisk gjennomførbart. Rederiet mener å kunne dokumentere
at batteridrift av bilferjer er både diesel- og gassdrift overlegen
når pris og miljø summeres. Det gjelder både bygging og drift.
Disse medlemmer viser til at
AGR Marine Engineering peker på at i en ferje drevet av batterier
er det null utslipp av CO2 og NOx. Støyen om bord vil også være
betydelig mindre enn om bord i en dieseldrevet ferje og mindre enn
i en gassdrevet ferje. Det gir en mer behagelig reise for passasjerene.
Det budsjetteres med 28,6 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011 som er en økning på 28,6 pst. i forhold til 2010.
Komiteen viser til
at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ble opprettet under
Fornyings- og administrasjonsdepartementet 1. januar 2008. Komiteen viser
til at hovedarbeidsområdet for direktoratet innenfor Miljøverndepartementets
ansvarsområde vil være miljøbevisste offentlige nyanskaffelser.
Direktoratet har ansvar for å følge opp handlingsplanen for miljø
og samfunnsansvar i offentlige nyanskaffelser, herunder sikre at
miljøhensyn blir integrert som en naturlig del av den generelle
innkjøpspolitikken i all offentlig virksomhet.
Komiteen er positiv til at bevilgningene
er styrket i 2011 for å gjøre Direktoratet for forvaltning og IKT
til et nasjonalt kompetansesenter for miljø- og samfunnsansvarlige
offentlige anskaffelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må være en forutsetning at det tas miljøhensyn ved offentlige
innkjøp, og mener det ikke er behov for økt byråkrati og egne midler
til en slik gjennomføring.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å redusere bevilgningen til Direktoratet for forvaltning
og IKT med 4 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 11,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011. Kapitlet er nyopprettet og midlene er flyttet fra programkategori
for Nord- og polarområder under kap. 1473 Radioaktiv forurensning
av det ytre miljø.
Komiteen viser til
at Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern
og atomsikkerhet, og betjener alle departementer i spørsmål som
angår stråling.
Komiteen har merket seg at Miljøverndepartementet
overtok det konstitusjonelle ansvaret for deler av strålevernlovgivningen
gjennom kgl.res. 10. november 2006, og er nå øverste myndighet når
det gjelder radioaktiv forurensning og annen stråling i det ytre
miljø.
Det foreslås bevilget 601,685 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 49,1 pst. i forhold til saldert
budsjett 2010. Departementet viser imidlertid til at overføringen
av ansvaret for tinglysingen har medført diverse budsjettekniske
endringer. Økningen for kap. 1465 er derfor reelt sett ikke på 49,1
pst., men på 2,6 pst.
Komiteen legger vekt
på den overordna målsettingen om at Norge skal ha en formålstjenlig infrastruktur
for sjø- og landområder med tilgjengelig geografisk informasjon.
Komiteen peker på at nøyaktige
sjøkart er en forutsetning for trygg og sikker skipstrafikk. God
kartlegging er også en forutsetning for godt redningsarbeid på sjøen,
uansett om det er menneskeliv eller miljøet man skal redde.
Komiteen viser til at regjeringen
i mai 2010 bevilget 60 mill. kroner til en fiberoptisk kabel mellom
Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Vedtaket om fiberkabel henger
sammen med Statens kartverks foreslåtte modernisering og utbygging
av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund. Statens kartverks
Geodetiske Observatorium i Ny-Ålesund og VLBI-antennen er av avgjørende
betydning for all jordobservasjon og klimaovervåking. Det geodetiske
observatoriet er en del av et globalt nettverk bestående av ca.
tretti liknende stasjoner. Blant nettverkets fremste oppgaver er
å finne jordens spinnhastighet og spinnaksens vinkling og bevegelser
i forhold til stjernehimmelen.
Komiteen viser til at VLBI-antennen
nærmer seg slutten av sin levetid. Gjennom sin plassering på 79
grader nord fremstår stasjonen i Ny-Ålesund som en av de viktigste
stasjonene i nettverket, og det vil være kritisk om den på grunn av
alder ikke lenger kan levere målinger til blant annet NASA. Det
er gjort vesentlige tekniske fremskritt i antenneteknologien som
en følge av brukernes behov for mer presise data gjort raskere tilgjengelig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger vekt på at tinglysing i fast eiendom og borettsandeler blir utført
forsvarlig, effektivt og med kvalitet. Geografisk informasjon er
viktig offentlig informasjon. Tilgang til pålitelige kart, geodata
og eiendomsinformasjon både for sjø- og landområdene er viktig på
en rekke samfunnsområder, bl.a. forsvar, beredskap, navigasjon,
samfunnsplanlegging, verdiskaping, friluftsliv og miljøforvaltning. Flertallet er
enig i behovet for å prioritere arbeidet for å tilpasse dette informasjonsgrunnlaget
til dagens krav.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener
regjeringen snarest må sikre tilstrekkelig finansiering av den planlagte
modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne
i Ny-Ålesund.
Disse medlemmer er glad for at
hele kysten nå er dekket av elektroniske sjøkart, men er bekymret
for at kunnskapsgrunnlaget fortsatt ikke overalt er så pålitelig
som overgangen til satellittbaserte løsninger krever. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen fortsette å prioritere
sjøkartlegging også etter at hele kysten har fått nye digitale kartserier.
Det budsjetteres med 12,0 mill. kroner på dette kapitlet
for 2011, som er tilsvarende saldert budsjett for 2010.
Komiteen peker på
at Statens kartverk skal være et tydelig nasjonalt fagorgan innen
sitt fagområde.
Komiteen vil understreke det
viktige arbeidet som gjøres blant annet for å utvikle en internasjonal
elektronisk karttjeneste, som vil styrke tryggheten til sjøs.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det omfatter bl.a. ansvar for tinglysing i fast eiendom
og borettsandeler, og arbeid med etablering og vedlikehold av en
nasjonal geografisk infrastruktur. Her inngår produksjon, standardisering,
forvaltning og formidling av kart, geodata og eiendomsinformasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at virksomheten
skal konsentreres om myndighetsoppgaver og tilrettelegging for den
norske geodatavirksomheten. Her inngår produksjon, standardisering,
forvaltning og drift av offentlige data.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at antall ansatte i statsadministrasjonen har økt betydelig
under regjeringen Stoltenberg II. Disse medlemmer mener
at vi hele tiden må se på hvordan penger brukes og holde kontroll
med veksten av statlig byråkrati.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011 der det er foreslått å redusere
bevilgningen til post 1 Statens kartverk, Driftsutgifter med 15
mill. kroner og post 21 Statens kartverk, Spesielle driftsutgifter
med 10 mill. kroner.
Det budsjetteres med 246,520 mill. kroner på dette
kapitlet for 2011, som er en økning på 20,4 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2010.
Komiteen har merka
seg at Norsk Polarinstitutt (NP) er den sentrale statsinstitusjonen
for kartlegging, miljøovervaking og forvaltningsretta forsking i
Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er også fagleg og strategisk
rådgivar for den sentrale forvaltninga og fagleg rådgivar for miljødirektorata
og Sysselmannen på Svalbard i polarspørsmål.
Komiteen viser til at Norsk Polarinstitutt
har viktige oppgåver i arbeidet med gjennomføring av den heilskaplege
forvaltningsplanen for Barentshavet, i tillegg til å sjå til at
miljøforvaltninga er aktivt til stades i Arktis.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti syner til at budsjetta til
Norsk Polarinstitutt er stramme, og bør i større grad synleggjere
dei framtidige utfordringane som direktoratet vil få, blant anna
med klimautfordringar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker
på at Norsk Polarinstitutt både driver med forvaltning og rådgivning
overfor andre forvaltningsorganer, særlig Sysselmannen på Svalbard,
samtidig som de driver miljøforskning på en rekke områder i Arktis
og til dels i Antarktis.
Disse medlemmer peker på at dette
ikke er en ideell situasjon, og at en slik praksis heller ikke er
i tråd med St.meld. nr. 20 (2004–2005) Med vilje til forskning,
hvor det ble lagt til grunn at forskning og forvaltning i størst
mulig grad burde skilles institusjonelt.
Disse medlemmer viser til medieoppslag sommeren
2010 knyttet til blant annet en ekspedisjon finansiert av Polarinstituttet,
til nær 1 mill. kroner, hvor hensikten var å padle til Nordpolen
i kajakk for å bevise issmelting. Disse medlemmer er
svært skeptisk til slik disponering av det offentliges midler, da
dette fremsto mer som en «guttetur» enn en seriøs forskningsekspedisjon.
Disse medlemmer er glad for midlene
til forvaltningsplanen for Barentshavet, og viser for øvrig til
sitt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås å redusere bevilgningen til Norsk Polarinstitutt
med 15 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 37,023 mill. kroner for 2011,
som er en økning på 117,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2010.
Komiteen støtter
satsingen på Framsenteret (tidligere Senter for klima og miljø)
som en spydspiss i regjeringens nordområdestrategi og med ambisjoner
om en sterk internasjonal posisjon. Senteret skal også sikre at
Norge får et best mulig utgangspunkt for en økosystembasert forvaltning
av nordområdene. Komiteen mener derfor det er viktig
at Framsenteret bidrar til økt samordning mellom involverte organisasjoner og
øvrige FoU-miljøer i landsdelen.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å øke bevilgningen til Framsenteret for klima- og miljøforskning
med 20 mill. kroner. Dermed vil senteret i Tromsø få totalt 37 mill.
kroner over statsbudsjettet i 2011, mot 17 mill. kroner i inneværende
år.
Satsingen er øremerket faglige aktiviteter,
kompetanseoppbygging og forskeropplæring for å utvikle ny og opprettholde
langsiktig, strategisk miljøkompetanse. I tillegg til forslaget
om økte bevilgninger over Miljøverndepartementets budsjett foreslår
regjeringen også å sette av tre millioner kroner for 2011–2012 over Utenriksdepartementets
budsjett til å styrke senterets internasjonale samarbeid med Kina.
Ramme-uavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 vurdere om Petoro bør finansieres direkte over kontantstrømmen
fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel fremfor gjennom
årlige bevilgninger over statsbudsjettet.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede en ordning
med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen lage en handlingsplan for
å sikre opptrapping av arbeidet med opprydding av forurensning i
fjorder, vassdrag og havner.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen legge frem en sak
for Stortinget om vrakpantpolitikk.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 5
Friluftsliv vert gjenoppretta som eige resultatområde
i Miljøverndepartementet sitt budsjett.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
som inneholder en evaluering av de naturfaglige og samfunnsøkonomiske
konsekvenser av gjennomførte og planlagte skogverneprosesser.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
1800 | | Olje- og energidepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 149 600 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 40 920 000 | | |
| 71 | Tilskudd til Norsk Oljemuseum | | | 9 800 000 | | |
| | | | | | | |
1810 | | Oljedirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 228 500 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 88 100 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 9 000 000 | | |
| | | | | | | |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 420 450 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 80 250 000 | | |
| 22 | Flom- og skredforebygging, kan overføres,
kan nyttes under post 60 | | | 100 300 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 9 000 000 | | |
| 60 | Tilskudd til skredforebygging, kan
overføres, kan nyttes under post 22 | | | 46 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til utjevning av overføringstariffer,
kan overføres | | | 60 000 000 | | |
| | | | | | | |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 48 500 000 | | |
| 50 | Overføring til Energifondet | | | 976 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger,
kan overføres | | | 40 000 000 | | |
| | | | | | | |
1830 | | Forskning | | | | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres | | | 29 000 000 | | |
| 50 | Norges forskningsråd | | | 722 000 000 | | |
| 70 | Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak,
kan overføres | | | 12 650 000 | | |
| | | | | | | |
1832 | | Internasjonalisering | | | | |
| 70 | Internasjonalisering, kan overføres | | | 23 700 000 | | |
| | | | | | | |
1833 | | CO2-håndtering | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 1 530 000 000 | | |
| 22 | CO2-håndtering, internasjonalt, kan overføres | | | 10 000 000 | | |
| 50 | Overføring til fond for CLIMIT | | | 80 800 000 | | |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF | | | 92 000 000 | | |
| 72 | Lån, TCM DA, kan overføres | | | 880 000 000 | | |
| | | | | | | |
1870 | | Petoro AS | | | | |
| 70 | Administrasjon | | | 264 000 000 | | |
| | | | | | | |
2440 | | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums-virksomheten | | | | |
| 30 | Investeringer | | | 25 000 000 000 | | |
| | | | | | | |
2442 | | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 10 600 000 | | |
| | | | | | | |
2490 | | NVE Anlegg | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -54 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | 47 300 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 5 600 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 1 100 000 | | | | |
| | 5 Investeringsformål | 1 000 000 | | | | |
| | 6 Reguleringsfond | -1 000 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 3 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 30 964 170 000 |
| | | | | | |
Inntekter |
4800 | | Olje- og energidepartementet | | | | |
| 3 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | | | 1 145 000 | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Gassco | | | 1 400 000 | | |
| | | | | | | |
4810 | | Oljedirektoratet | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 11 700 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | | | 64 400 000 | | |
| 3 | Refusjon av tilsynsutgifter | | | 10 700 000 | | |
| | | | | | | |
4820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 59 000 000 | | |
| 2 | Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet | | | 71 000 000 | | |
| 40 | Flom- og skredforebygging | | | 14 000 000 | | |
| | | | | | | |
4825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | | | | |
| 85 | Fondsavkastning | | | 996 000 000 | | |
| | | | | | | |
4829 | | Konsesjonsavgiftsfondet | | | | |
| 50 | Overføring fra fondet | | | 144 900 000 | | |
| | | | | | | |
4833 | | CO2-håndtering | | | | |
| 85 | Fondsavkastning | | | 91 800 000 | | |
| | | | | | | |
5440 | | Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums-virksomheten | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | 158 000 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter | -29 600 000 000 | | | | |
| | 3 Lete- og feltutviklingsutgifter | -2 100 000 000 | | | | |
| | 4 Avskrivninger | -16 400 000 000 | | | | |
| | 5 Renter av statens kapital | -6 900 000 000 | | 103 000 000 000 | | |
| 30 | Avskrivninger | | | 16 400 000 000 | | |
| 80 | Renter av statens kapital | | | 6 900 000 000 | | |
| | | | | | | |
5490 | | NVE Anlegg | | | | |
| 1 | Salg av utstyr mv. | | | 500 000 | | |
| 30 | Avsetning til investeringsformål | | | 1 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 127 767 545 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1800 post 21 | kap. 4800 post 3 |
kap. 1810 post 21 | kap. 4810 post 2 |
kap. 1820 post 21 | kap. 4820 post 2 |
kap. 1820 post 22 | kap. 4820 post 40 |
kap. 2490 post 45 | kap. 5490 post 1 |
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2011 kan
1. overskride bevilgningen
under kap. 1800 Olje- og energidepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved
statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som
kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.
2. godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett
ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel
og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan
1. utgiftsføre uten
bevilgning tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen
under kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen,
post 70 Tilskudd.
2. utgiftsføre uten bevilgning utlån til
Norpipe Oil AS på inntil 25 mill. kroner under kap. 2440 Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90
Lån til Norpipe Oil AS.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet
ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 50 | Overføring til Energifondet | 400 mill. kroner |
1830 | | Forskning | |
| 50 | Norges forskningsråd | 33 mill. kroner |
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye og gamle forpliktelser ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 mill. kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 10 mill. kroner |
1820 | | Norges vassdrags- og energidirektorat | |
| 22 | Flom- og skredforebygging | 50 mill. kroner |
1830 | | Forskning | |
| 22 | Forvaltningsrettet forskning og utvikling | 10 mill. kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 70 | Administrasjon, Gassnova SF | 20 mill. kroner |
1870 | | Petoro AS | |
| 70 | Administrasjon | 35 mill. kroner |
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan gi Gassco AS garanti innenfor en samlet ramme på inntil
1 mrd. kroner for skader og tap ved mottaksterminalene på kontinentet
som har oppstått som følge av forsettlige handlinger hos ledende
personell i Gassco AS.
VIII
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte
forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte
bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, knyttet til:
1. løpende forretningsvirksomhet
i interessentskapene, samt deltakelse i annen virksomhet som har
tilknytning til leting og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter
avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA.
IX
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2011 kan godkjenne
at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap.
2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
hvor øvre grense for SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte
prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i:
X
Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg
og drift er behandlet
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte
bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige forpliktelser
i fasen før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til
anlegg og drift er gitt, herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessentskapsfase.
XI
Forpliktelser knyttet til petroleumsvirksomhet på islandsk
sokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2011 ved eventuell
norsk statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel,
kan:
1. pådra staten forpliktelser
utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten innenfor en total økonomisk
ramme på 1,5 mrd. kroner, herunder yte innskuddskapital, lån og
stille garantier.
2. etablere en ny organisatorisk enhet,
eiet av den norske stat, som direkte eller indirekte skal eie eierandeler
i rettighetshaverselskaper i Island.
XII
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2011 kan godkjenne
prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk kontinentalsokkel
under følgende forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke
ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer
per prosjekt utgjør 10 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel
samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer
i prisutviklingen for olje og naturgass.
XIII
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe
hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne,
til en annen rettighetshaver-gruppe. Det forutsettes at Petoro AS
som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt
vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å
godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer
for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede
er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring
av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider
av betydning.
XIV
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter
av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare
ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
XV
Overdragelse og samordning av andeler i
utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003–2004) kan
godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. overdragelse (salg,
kjøp eller bytte) av deltakerandeler i interessentskap hvor en rettighetshaver
velger å tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med
SDØE-andeler.
3. ny/endret plan for utbygging og drift
av forekomster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.
4. overdragelse av deltakerandeler for
å oppnå fortsatt harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatelser
som er samordnet og hvor SDØE berøres av overdragelsen.
XVI
Overdragelse av andeler i rørledninger til Gassled
Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet
i 2011 kan godkjenne nødvendige transaksjoner for overdragelse av
andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE for å innlemme rørledninger
med SDØE-andel i Gassled. Statens andel i Gassled skal justeres
for å gjenspeile innlemmelsen.
XVII
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett
i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriftens § 12,
dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepartementet
skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.
XVIII
Lån til TCM DA
Stortinget samtykker i at lån til TCM DA aktiveres
i statens kapitalregnskap.
Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | |
Utgifter |
1400 | | Miljøverndepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 229 013 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 153 405 000 | | |
| 22 | Spesielle driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern
og
universell utforming, kan overføres | | | 3 000 000 | | |
| 70 | Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner | | | 42 505 000 | | |
| 71 | Internasjonale organisasjoner | | | 45 429 000 | | |
| 73 | Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig
produksjon og forbruk,
kan overføres | | | 18 750 000 | | |
| 74 | Tilskudd til AMAP, kan overføres | | | 3 700 000 | | |
| 75 | Miljøvennlig byutvikling, kan overføres | | | 31 000 000 | | |
| 76 | Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak,
kan overføres | | | 20 696 000 | | |
| 79 | Den nordiske verdensarvstiftelsen | | | 5 000 000 | | |
| 80 | Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for
alle, kan overføres, kan nyttes under post
22 | | | 600 000 | | |
| 81 | Tilskudd til byutvikling og lokalt miljøvern,
kan overføres, kan nyttes under post 22 | | | 27 000 000 | | |
| | | | | | | |
1410 | | Miljøvernforskning og miljøovervåking | | | | |
| 21 | Miljøovervåking og miljødata | | | 159 958 000 | | |
| 50 | Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene | | | 149 718 000 | | |
| 51 | Forskningsprogrammer m.m. | | | 167 518 000 | | |
| 53 | Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning | | | 6 351 000 | | |
| 70 | Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene | | | 15 038 000 | | |
| 72 | Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet | | | 14 900 000 | | |
| 73 | Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene | | | 8 652 000 | | |
| | | | | | | |
1425 | | Vilt- og fisketiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 27 600 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fiskeformål, kan overføres | | | 9 000 000 | | |
| 71 | Tilskudd til viltformål, kan overføres | | | 43 500 000 | | |
| | | | | | | |
1426 | | Statens naturoppsyn | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 117 244 000 | | |
| 21 | Tjenestekjøp | | | 9 000 000 | | |
| 30 | Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres | | | 23 391 000 | | |
| 31 | Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder,
kan overføres | | | 38 502 000 | | |
| 32 | Skjærgårdsparker mv., kan overføres | | | 23 695 000 | | |
| | | | | | | |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 155 761 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 279 644 000 | | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder,
kan overføres | | | 36 405 000 | | |
| 31 | Tiltak i friluftsområder, kan overføres | | | 24 500 000 | | |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan
overføres | | | 10 950 000 | | |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker, kan
overføres | | | 54 100 000 | | |
| 35 | Statlig erverv, nytt skogvern, kan
overføres | | | 134 981 000 | | |
| 60 | Tilskudd til lokalt utviklingsfond | | | 6 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres | | | 88 000 000 | | |
| 71 | Forvaltningstiltak i verdensarvsområder, kan
overføres | | | 9 600 000 | | |
| 72 | Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslags-bevilgning | | | 136 223 000 | | |
| 73 | Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovvilt-forvaltningen, kan overføres | | | 68 100 000 | | |
| 74 | Tilskudd til friluftslivstiltak, kan
overføres | | | 23 693 000 | | |
| 75 | Internasjonale avtaler og medlemskap | | | 1 074 000 | | |
| 76 | Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre, kan overføres | | | 38 500 000 | | |
| 78 | Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale
friluftsråd, kan overføres | | | 8 000 000 | | |
| 81 | Verdiskapingsprogrammet for naturarven, kan
overføres, kan nyttes under post 21 | | | 10 000 000 | | |
| 82 | Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 28 000 000 | | |
| | | | | | | |
1429 | | Riksantikvaren | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 115 281 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes
under postene 72 og 73 | | | 30 915 000 | | |
| 50 | Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid | | | 3 000 000 | | |
| 72 | Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner
og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under
post 21 | | | 216 212 000 | | |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak, kan
overføres,
kan nyttes under post 21 | | | 11 953 000 | | |
| 74 | Fartøyvern, kan overføres | | | 42 004 000 | | |
| 75 | Internasjonalt samarbeid, kan overføres | | | 1 100 000 | | |
| 77 | Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet,
kan overføres, kan nyttes under post 21 | | | 3 000 000 | | |
| 78 | Tilskudd til beslutningsgrunnlag for myndighetsutøvelse
innen arkeologi, kan overføres, kan nyttes under
post 21 | | | 6 500 000 | | |
| | | | | | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | | | | |
| 50 | Til disposisjon for kulturminnetiltak | | | 59 480 000 | | |
| | | | | | | |
1441 | | Klima- og forurensningsdirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 331 982 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 21 595 000 | | |
| 22 | Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter | | | 2 025 000 | | |
| 39 | Oppryddingstiltak, kan overføres | | | 83 560 000 | | |
| 75 | Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning | | | 166 320 000 | | |
| 76 | Refusjonsordninger, overslagsbevilgning | | | 50 000 000 | | |
| | | | | | | |
1445 | | Miljøvennlig skipsfart | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 4 000 000 | | |
| | | | | | | |
1447 | | Miljøhensyn i offentlige innkjøp | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 18 000 000 | | |
| | | | | | | |
1448 | | Radioaktiv forurensning i det ytre miljø | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 11 000 000 | | |
| | | | | | | |
1465 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal
geografisk infrastruktur | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 190 619 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 411 066 000 | | |
| | | | | | | |
1471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 184 127 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 61 895 000 | | |
| 50 | Stipend | | | 498 000 | | |
| | | | | | | |
1472 | | Svalbard miljøvernfond | | | | |
| 50 | Overføringer til Svalbard miljøvernfond | | | 11 730 000 | | |
| | | | | | | |
1474 | | Senter for klima og miljø | | | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
postene 50 og 70 | | | 4 023 000 | | |
| 50 | Tilskudd til statlige mottakere, kan
overføres, kan nyttes under postene 1 og 70 | | | 13 000 000 | | |
| 70 | Tilskudd til private mottakere, kan
overføres, kan nyttes under postene 1 og 50 | | | 20 000 000 | | |
| | | | | | | |
2465 | | Statens kartverk | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter | -934 685 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 921 439 000 | | | | |
| | 3 Avskrivninger | 10 806 000 | | | | |
| | 4 Renter av statens kapital | 2 440 000 | | 0 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | 12 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 4 594 581 000 |
|
Inntekter |
4400 | | Miljøverndepartementet | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 347 000 | | |
| 3 | Refusjon fra Utenriksdepartementet | | | 1 430 000 | | |
| | | | | | | |
4426 | | Statens naturoppsyn | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 146 000 | | |
| 2 | Oppdragsinntekter | | | 102 000 | | |
| | | | | | | |
4427 | | Direktoratet for naturforvaltning | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | | | 3 044 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 6 291 000 | | |
| 54 | Gebyrer | | | 3 074 000 | | |
| | | | | | | |
4429 | | Riksantikvaren | | | | |
| 2 | Refusjoner og diverse inntekter | | | 3 930 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 1 453 000 | | |
| | | | | | | |
4432 | | Norsk kulturminnefond | | | | |
| 85 | Avkastning fra Norsk kulturminnefond | | | 59 480 000 | | |
| | | | | | | |
4441 | | Klima- og forurensningsdirektoratet | | | | |
| 2 | Inntekter, statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter
| | | 2 161 000 | | |
| 4 | Gebyrer | | | 40 759 000 | | |
| 5 | Leieinntekter | | | 333 000 | | |
| 6 | Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger | | | 22 000 000 | | |
| 7 | Gebyrinntekter (Kvotesystemet) | | | 7 200 000 | | |
| 9 | Internasjonale oppdrag | | | 5 779 000 | | |
| | | | | | | |
4465 | | Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal
geografisk infrastruktur | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter tinglysing, borettslag | | | 53 365 000 | | |
| 2 | Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom | | | 969 940 000 | | |
| | | | | | | |
4471 | | Norsk Polarinstitutt | | | | |
| 1 | Salgs- og utleieinntekter | | | 9 107 000 | | |
| 3 | Inntekter fra diverse tjenesteyting | | | 50 192 000 | | |
| 21 | Inntekter, Antarktis | | | 11 211 000 | | |
4472 | | Svalbard miljøvernfond | | | | |
| 70 | Diverse inntekter | | | 25 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 1 251 369 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
1. Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2011 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1400 post 1 | kap. 4400 post 2 |
kap. 1427 post 1 | kap. 4427 post 1 |
kap. 1427 post 21 | kap. 4427 postene 9 og 54 |
kap. 1429 post 1 | kap. 4429 postene 2 og 9 |
kap. 1432 post 50 | kap. 4432 post 85 |
kap. 1441 post 1 | kap. 4441 postene 4, 5, 6 og 9 |
kap. 1441 post 22 | kap. 4441 post 2 |
kap. 1465 post 1 | kap. 4465 post 1 |
kap. 1471 post 1 | kap. 4471 postene 1 og 3 |
kap. 1471 post 21 | kap. 4471 post 21 |
kap. 1472 post 50 | kap. 4472 post 70 og kap. 5578 post 70 |
2. overskride bevilgningen under kap. 2465
Statens kartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av
anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk, post 49 Salg av
anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved
utregning av overført beløp.
III
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2011 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier
for lån til miljøverntiltak og energi-økonomiseringsformål som staten
er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet,
post 77 Oppfyllelse av garantiansvar.
IV
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2011 kan omdisponere inntil 10 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens
kartverk, arbeid med nasjonal geografisk infrastruktur, post 21
Spesielle driftsutgifter, og kap. 2465 Statens kartverk, post 45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
V
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2011 kan fravike spesifikasjonene under kap. 2465 Statens kartverk,
post 24 Driftsresultat, ved bruk av reguleringsfondet.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2011 kan utføre bestillinger:
1. av materiell o.l.
utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1426 | | Statens naturoppsyn | |
| 32 | Skjærgardsparker mv. | 7 mill. kroner |
2. av kartgrunnlag utover gitt bevilgning
under kap. 1465 Statens kartverk, arbeid med nasjonal geografisk
infrastruktur, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen
for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill.
kroner.
VII
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1427 | | Direktoratet for naturforvaltning | |
| 30 | Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder | 35,00 mill. kroner |
| 32 | Statlige erverv, fylkesvise verneplaner | 28,00 mill. kroner |
| 34 | Statlige erverv, nasjonalparker | 102,00 mill. kroner |
| 35 | Statlige erverv, nytt skogvern | 140,00 mill. kroner |
| 77 | Tilskudd til nasjonalparksentre | 2,00 mill. kroner |
| 79 | Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg | 6,75 mill. kroner |
1429 | | Riksantikvaren | |
| 72 | Vern og sikring av fredede og verneverdige kulturminner
og
kulturmiljøer | 35,00 mill. kroner |
| 73 | Brannsikring og beredskapstiltak | 2,00 mill. kroner |
| 74 | Fartøyvern | 8,00 mill. kroner |
VIII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2011 kan pådra forpliktelser for fremtidige år til å kjøpe inn
materiell og til å gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning
under kap. 1441 Klima- og forurensningsdirektoratet, post 39 Oppryddingstiltak,
men slik at samlet ramme for nye forpliktelser og gammelt ansvar
ikke overstiger 25 mill. kroner.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. desember 2010
|
Erling Sande |
|
|
leder og ordf. for kap. 1800 og 4800 |
|
Bendiks H. Arnesen |
Nikolai Astrup |
Oskar J. Grimstad |
ordf. for kap. 1441, 1833, 2442, 4441 og 4833 |
ordf. for kap. 1400, 1448 og 4400 |
ordf. for kap. 1425, 1465 og 2465 |
Line Henriette Hjemdal |
Bjørn Lødemel |
Marianne Marthinsen |
ordf. for kap. 1432, 1447, 2440, 4432 og 5440 |
ordf. for kap. 1471 og 4471 |
ordf. for kap. 1410, 1832 og 4410 |
Siri A. Meling |
Torstein Rudihagen |
Henning Skumsvoll |
ordf. for kap. 1810, 1870 og 4810 |
ordf. for kap. 1426, 4426 og 4829 |
ordf. for kap. 1429 og 4429 |
Ketil Solvik-Olsen |
Tor-Arne Strøm |
Laila Thorsen |
ordf. for kap. 1830 |
ordf. for kap. 1445, 1472, 1820, 1825, 2490, 4472, 4820, 4825 og 5490 |
|
|
Snorre Serigstad Valen |
|
|
ordf. for kap. 1427, 1474 og 4427 |
|