Ombudsmannsnemnda skal etter formålet bidra til
å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell
og behandle sakstema av prinsipiell karakter eller som har allmenn
interesse. Ombudsmannsnemnda skal likeledes ved sin virksomhet bidra
til å effektivisere Forsvaret.
Stortinget har vedtatt instruks for Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret. Nemnda skal bestå av sju medlemmer som velges av
Stortinget for fire år. Ett av medlemmene velges som leder og benevnes
Ombudsmannen for Forsvaret. Det skal også velges varamedlemmer til
nemnda, samt nestleder. Videre har Stortinget vedtatt instruks for
Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Medlemmene av denne
nemnda er de samme som velges til medlemmer av Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret og funksjonstiden er den samme. Ett av medlemmene
velges som leder og benevnes Ombudsmannen for sivile vernepliktige.
Instruksene bestemmer at Ombudsmannen forestår
den daglige virksomheten. Ombudsmannen er årslønnet, de øvrige medlemmene
tilkommer godtgjørelse etter utvalgsregulativ. Stortinget valgte
14. desember 2009 følgende til Ombudsmannsnemnda for Forsvaret og
Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige for tidsrommet 1. januar
2010–31. desember 2013:
Medlemmer:
1. Kjell Arne Bratli, ombudsmann, Horten
2. Vidar Bjørnstad, nestleder, Bærum
3. Signe Øye, Hobøl
4. Kjell Engebretsen, Frogn
5. Per Egil Evensen, Halden
6. Bjørn Hernæs, Sør-Odal
7. Ivar Johansen, Oslo
Varamedlemmer:
1. Anne Helen Rui, Larvik
2. Per Ove Width, Nøtterøy
3. Kari Lise Holmberg, Skien
4. Bjørn Robstad, Vennesla
5. Jonni Solsvik, Andøy
6. Hallgeir Grøntvedt, Ørland
7. Åse Wisløff Nilssen, Kongsvinger
Ombudsmannsnemnda har i 2010 holdt møter under
befaringene samt i mars, juni og desember.
Nemnda har i 2010 foretatt befaringer/besøk
ved militære tjenestesteder slik:
Afghanistan (Mazar-e-Sharif,
Meymaneh og Kabul).
Kystvakten, KV Sortland.
Bodø Hovedflystasjon.
Garnisonen i Sør-Varanger.
Luftforsvarets stasjon Mågerø.
Nemnda deltok på landskonferansen for tillitsvalgte
i Bardufoss, og har besøkt Forsvarsbygg (hovedkvarteret i Oslo)
for samtaler/orienteringer.
Videre har nemnda hatt møter med Forsvarets Sanitet,
Kontor for psykiatri og stressmestring, Velferdstjenesten, Forsvarets
Veteranadministrasjon, veteranorganisasjoner, tjenestemannsorganisasjoner
og de landtillitsvalgte i Vernepliktsrådet (TMO).
Nemndas inntrykk etter befaringer og samtaler med
personell er at arbeidsmiljøet stort sett er godt og solid, selv
om det også gis uttrykk for en god del frustrasjon. Det fremholdes
fra mange, herunder tjenestemannsorganisasjonene, at frustrasjonen
først og fremst har sin årsak i omstillingsprosesser og i ubalanse
mellom oppgaver og ressurser.
Kasernestandarden blant mannskapsforlegningene
har vært i medias søkelys flere ganger i 2010, og da med negativt
fortegn. Eksempelvis har både kaserner på Mågerø og Bodin leir figurert
i media grunnet kritikkverdige stand.
Nemnda har år for år fulgt utviklingen av soldatenes
boforhold. Generelt er forholdene tilfredsstillende, men for noen
leire er ikke standarden på det nivå det bør være. Det synes også som
om det tar lang tid å iverksette nybygging eller større utbedringer.
De vernepliktige er tålmodige, de tåler mye, tar ting med godt humør –
men tar begrunnet opp svakheter ved deres boforhold. Dette handler
også om de vernepliktiges helse, ve og vel.
Nemnda har merket seg at det i løpet av 2010
og ved inngangen til 2011 har vært stor oppmerksomhet rundt situasjonen
for veteraner. Temaer rundt veteraner og sanitetstjenesten, ikke
minst i forhold til internasjonale operasjoner, og skader etter
internasjonale operasjoner har også i 2010 stått sentralt i nemndas
arbeid.
Forsvaret skal i 2011 evaluere de avdelingene som
står for oppfølging av personell i utenlandsoperasjoner og veteraner.
Hensikten er å sørge for en avklaring av roller og ansvar for oppfølgingen
av personellet mellom de ulike avdelingene i Forsvaret, og i tillegg
vurdere om kapasiteten ved avdelingene står i forhold til oppgaveporteføljen.
Deltagelse i utlandsoperasjoner er en naturlig
del av Forsvarets virksomhet. Det påhviler hele samfunnet og Forsvaret
et klart ansvar for å ivareta personellet både før, under og etter
tjenestegjøring i utenlandsoperasjoner. Nemnda vil peke på den store
belastningen det er for en del av personellet som reiser ut. Skal
belastningen minskes, må belastningen enten fordeles på flere eller
den enkelte må ha færre rotasjoner. En annen viktig faktor for «følt»
belastning, er kompetansen hos personellet som reiser ut. Økt kompetanse
gir økt mestring og robusthet.
I likhet med organisasjonen har nemnda merket seg
de senere års forbedringer for veteraner.
Det er også iverksatt et pilotprosjekt i Østerdalen,
hvor Nav i Elverum skal være et kompetansemiljø for veteranspørsmål.
Prosjektet skal utprøve modeller for å kunne tilby den enkelte veteran
bedre helsehjelp. Denne hjelpen skal være helhetlig, kunnskapsbasert
og gis på riktig omsorgsnivå. Veteranenes nærmeste pårørende skal
også omfattes av prosjektet. For å ivareta veteranene før, under
og etter tjenesten er det behov for at samarbeidet mellom Forsvaret, kommunene
og Arbeids- og velferdsetaten styrkes. Formålet er å yte tilpasset
og tilrettelagt bistand, samt oppfølging. Nav vil bli en sentral samarbeidspartner
i prosjektet, sammen med flere andre etater i kommunal og statlig
sektor.
Nemnda mener at det bør vurderes å opprette
en enhet i Nav med særskilt kompetanse i veteransaker, og som kan
bistå de øvrige Nav-kontorene.
Nemnda har tidligere uttalt bekymring for en
for lite utbygd psykiatritjeneste og at mennesker som blant annet
lider av post-traumatisk stresslidelse knyttet til deres militære
tjeneste, sier at de opplever et manglende ettervern og liten oppfølging
fra Forsvarets side. Nemnda merker seg at Kontor for psykiatri og
stressmestring (KPS) er tilført nye stillinger. Imidlertid er, grunnet økonomi,
bare 32 av en ramme på 37 stillingshjemler besatt. I tillegg kommer
det forhold med den særegne arbeidsordningen «redusert bundet arbeidstid»
(RBA), som gjelder for yrkesoffiserer (psykiatere og psykologer)
tilsatt ved KPS, hvor for fulltids stilling gir kun 18 arbeidstimer
per uke. Dette gjør at det reelle antall årsverk ved avdelingen
ikke tilsvarer mer enn 16 fulltidsstillinger Etter nemndas oppfatning
bør selve RBA-ordningen ettergåes for mulig endring, alternativt
bør antall stillingshjemler økes.
Nemnda er derfor av den oppfatning at det fortsatt
står igjen en god del arbeid før man kan kalle situasjonen tilfredsstillende.
Nemnda vil understreke at for å sikre både tjenestegjørende
og veteraner et faglig godt tilbud, må den planlagte styrking av
KPS fortsettes. Levekårsundersøkelsen som i 2009 ble foretatt av
FAFO understreker dette. Problemer med senskader etter internasjonale
operasjoner berører mange samfunnsområder, og undersøkelser har
vist at helsevesenet i stor grad mangler kunnskaper om terapeutisk
behandling av skadde etter internasjonale operasjoner.
Sikkerhetsklareringer for vernepliktige er tilbakevendende
meldinger ved alle nemndsbefaringer. Ingen militær avdeling unngår
å merke dette. I dagens førstegangstjeneste må så godt som alle
som rykker inn sikkerhetsklareres. For enkelte vernepliktige tar
dette svært lang tid og får en direkte virkning på hvilken tjeneste
den enkelte ender opp med. I noen tilfelle har soldatene vært sendt
hjem over lengre tid i påvente av en klarering. Det viser seg at
det er spesielt vernepliktige med utenlandsk familiebakgrunn eller
vernepliktige med lengre utenlandsopphold som blir utsatt for lang
saksbehandlingstid.
For den enkelte vernepliktige kan manglende klarering
oppleves som krenkende og belastende, samtidig som det gir avdelingene
dårlig forutsigbarhet. Dette er en situasjon som er lite tjenlig
for Forsvaret og uholdbar for den det gjelder. Ombudsmannen får
flere henvendelser om sen klarering, og HMK Garde er i særlig grad en
avdeling som opplever dette som et problem.
Nemnda forventer med at den nye sesjons- og innkallingsordningen
vil bidra til å gjøre arbeidet med tjenestestedsplassering og klarering enklere,
men Forsvaret bør også foreta en gjennomgang av graderingsnivået
for de vernepliktige for å se om flere stillinger kan gis lavere gradering.
Den beste løsning er åpenbart raskest mulig klarering.
Det er nemndas syn at klarering i prinsipp bør foreligge
ved fremmøte til rekruttskole eller senest innen rekruttperioden
er over.
Et ofte tilbakevendende tema fra avdelinger,
personell og organisasjoner er avdelingsbefalsordningen, og svakheter
knyttet til denne. En ordning som i sin ramme gir en form for midlertidige
ansettelsesperioder (verving/kontrakt) inntil fylte 35 år. Med en
stram ramme og få muligheter til videre fremtidig karriere i Forsvaret etter
fylte 35 år, viser det seg vanskelig å få ordningen til å fungere
etter intensjonen. Nemnda har tidligere stilt spørsmål ved forhold
som ikke alene er knyttet til aldersbestemmelsen, men også til ordningens
innhold, så som kompetanseutvikling og forutsigbarhet i tjenesteplaner. Nemnda
merker seg at Forsvarssjefen nå har igangsatt et arbeid i forhold
til videreutvikling av avdelingsbefalsordningen. Nemnda mener at avdelingsbefalsordningen
bør sees i sammenheng med resten av Forsvarets personellstruktur, i
tråd med hva som er Forsvarets behov og personellets beste.
Nemnda merker seg som positivt at det sammenlignet
med året før er færre ledige læreplasser (111 i 2010 mot 137 i 2009).
Imidlertid er det uheldig at et for stort antall lærlingplasser
fortsatt ikke besettes. Nemnda regner med at Forsvaret vurderer
hvilke tiltak for rekruttering som trengs settes inn.
Lærlingordningen er en viktig portal for rekruttering
av fagkompetanse som Forsvaret har behov for, og bidrar samtidig
til å få motiverte soldater med riktig fagkompetanse på rett plass. Nemnda
merker seg at behovet for folk med fagkompetanse generelt er økende,
uten at dette gir seg utslag i tilsvarende økt rekruttering inn
i ordningen. Nemnda opplever under sine befaringer at flere nødvendige
støttefunksjoner som tidligere ble utført av vernepliktige mannskaper,
nå blir utført av lærlinger på kontrakt med Forsvaret, eventuelt
i kombinasjon med avtjening av førstegangstjenesten.
Forsvarets behov er styrende for antall lærlinger som
inntas på kontrakt. For å utføre de nødvendige støttefunksjoner
har Forsvaret tidligere anslått et behov for 800–900 lærlinger.
For Forsvaret har det vist seg behov for å beholde
lærlinger utover kontraktsperioden etter oppnådd fagbrev. Når en
samtidig vet at Forsvaret trenger den aktuelle kompetansen, og under
hensyntagen til konkurransen med det private næringsliv, er det
etter nemndas oppfatning nødvendig å legge enda bedre til rette
for kompetansepåbygging og for utdanning som kan gi yrkestilsetting
i Forsvaret.
De vernepliktige og deres tillitsvalgte opplever at
arbeidstempoet i Forsvaret er høyt og mener at spørsmål rundt tjenestebelastning
for de vernepliktige ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor. De vernepliktige
er unntatt fra § 10 i arbeidsmiljøloven som omhandler arbeidstid.
Som følge av dette ga FSJ ut «Forsvarssjefens reviderte retningslinjer
for gjennomføring av lik tjenestetid under førstegangstjenesten
i Forsvaret».
Hensikten med retningslinjene er å kontrollere tjenestebelastningen
til de vernepliktige og fastsetter derfor at den programmerte tjenestetiden pr
uke ikke skal overstige 42,5 timer. For de i turnustjeneste skal
snittet i tjenestetiden i løpet av en periode også være 42,5 timer
per uke. Dagens retningslinjer ble sist revidert i 2002 og ble iverksatt
mars 2003.
De landstillitsvalgte i Vernepliktsrådet tok
opp i møte med nemnda at de ved flere anledninger gjennom 2010 har
erfart at et stort antall vernepliktige blir pålagt tjeneste langt
utover det som står beskrevet i retningslinjene. Årsakene til dette
er sammensatte, men det som ofte går igjen er det som de oppfatter
som et misforhold mellom oppdrag og ressurser ved flere av Forsvarets avdelinger.
Spesielt ved skifte mellom kontingenter kan dette misforholdet være
stort. Likeledes kan retningslinjene for gjennomsnittlig tjenestetid
være uklare og ikke tilpasset forskjellige typer tjeneste. Det synes
som om dette i første rekke gjelder vernepliktige i militærpolitiet,
vakt- og sikringstjenester.
Nemnda mener at tjenestetidsregimet må gjennomgås
og tydeliggjøre hva som gjelder for den ukentlige programmerte tjenestetid.
Ansatte og mange av Forsvarets arbeidsgiverrepresentanter
synes å være enige om at det er nødvendig med betydelige endringer
i arbeidssituasjonen. Tjenestemannsorganisasjonenes syn er at hovedproblemet
i vesentlig grad skyldes en fortsatt ubalanse mellom oppdrag og
ressurser, og peker på at svært mange befal i snitt jobber 1,3 årsverk.
Organisasjonene stiller også spørsmål ved årsverksstyring
som grunnlag for driften. Dette gir utslag hvor oppdrag og oppgaver
ikke står i forhold til antall ansatte.
Nemnda har likeledes gjennom mange år bemerket
at den langvarige omstillingsfasen oppleves som ekstra belastende
for personellet og at omstillingen i Forsvaret er fortsatt høy.
Omstillingen fører også i noen grad til flytteprosesser. For de
fleste ansatte og deres familier er det av betydning at endringer
må konsolideres og stabiliseres før nye tiltak igangsettes.
Personellsituasjonen ved ombudsmannens kontor
har vært tilfredsstillende gjennom hele 2010. Kontoret har i forbindelse
med overgang til nytt administrasjons- og regnskapssystem (SSØ) foretatt
omfattende fornyelse og forbedring av de elektroniske verktøy, inkludert
elektronisk sikring. Alle ansatte har vært gjennom kurspakker.
Ombudsmannsordningen har som i tidligere år vist
seg som et reelt og tidsbesparende alternativ til domstolsbehandling
i mange saker av juridisk karakter. Innberetningen omtalter enkelte
klagesaker til illustrasjon av ofte forekommende sakstema.
I tillegg er tvistesaker løst ved uformell kontakt med
partene uten ordinær saksregistrering. Veiledning og råd fra ombudsmannens
kontor har i stor grad resultert i løsninger hvor det har vist seg
unødvendig med formell klagebehandling. Andelen av henvendelser
hvor klageren helt eller delvis er gitt medhold, synes å holde seg
på et stabilt nivå. Ombudsmannen har i 2010 merket seg at hverken
vernepliktige eller ansatte i tilstrekkelig grad opplyses om sine
rettigheter, klageadgang og ankeadgang. I prinsippet kan enhver
sak innklages for ombudsmannen, også etter behandling i forvaltningens
egne klageorganer.
I 2010 har ombudsmannen behandlet 107 registrerte
saker. I tillegg til de registrerte klagesakene er det behandlet
en rekke henvendelser hvor ombudsmannens kontor har gitt råd og
veiledning, og bidradd til å løse saker ved uformell kontakt med
partene.
Andelen av henvendelser hvor klageren helt eller
delvis er gitt medhold, synes å holde seg på et stabilt nivå, med
ca. 1/4 i 2010. Klagesakene behandles hovedsakelig av ombudsmannen
ved direktøren (advokat). Den prosentvise fordelingen av sakene
ser slik ut:
| 2010 | 2009 |
FD og fellesstaber | 29 | 42 |
Hæren | 33 | 24,5 |
Sjøforsvaret | 20 | 17,5 |
Luftforsvaret | 9 | 7 |
Heimevernet | 9 | 9 |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at Ombudsmannsnemnda for Forsvaret etter formålet skal
bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets
personell og behandle sakstema av prinsipiell karakter eller som
har allmenn interesse. Ombudsmannsnemnda skal likeledes ved sin
virksomhet bidra til å effektivisere Forsvaret.
Komiteen har merket seg at Ombudsmannen for
Forsvaret i 2010 behandlet 107 registrerte saker. I tillegg til
de registrerte klagesakene er det behandlet en rekke henvendelser
hvor ombudsmannens kontor har gitt råd og veiledning, og bidratt
til å løse saker ved uformell kontakt med partene.
Komiteen har videre merket seg
at det er satt i verk en rekke tiltak for bedre situasjonen for veteraner
som sliter med skader etter deltakelse i internasjonale operasjoner.
Blant annet skal det legges frem en egen handlingsplan for å bedre hjemkomstfasen.
I tillegg skal det satses på forskning for å få mer kunnskap om
veteraners helse og livssituasjon. Disse tiltakene kommer i tillegg
til de senere års forbedringer som går på bedre erstatnings- og
kompensasjonsordninger, styrking av Forsvarets psykologiske og psykiatriske
oppfølgning mv. Komiteen er tilfreds med arbeidet
som er satt i gang for å bedre livssituasjonen til denne gruppen.
Komiteen registrerer at spørsmål
knyttet til sikkerhetsklarering av vernepliktige er en gjenganger
hos ombudsmannen. For mange vernepliktige tar sikkerhetsklarering
unødig lang tid og får direkte virkning på hvilken førstegangstjeneste
den enkelte ender opp med. I noen tilfeller er soldaten blitt sendt
hjem over lang tid i påvente av avklaring. For mange kan dette føles som
krenkende og belastende. Komiteen vil be Forsvarsdepartementet
se særskilt på denne problemstillingen med tanke på rutiner som
ikke forsinker klareringen, samtidig som den nødvendige sikkerhet
blir ivaretatt.
Komiteen har merket seg at det
er færre ledige lærlingplasser nå enn for ett år siden, men at det fortsatt
er mange lærlingplasser som ikke blir besatt. Siden lærlingordningen
er viktig for rekruttering av fagkompetanse som Forsvaret har behov
for, er det viktig at det vurderes tiltak for å rekruttere lærlinger.
Komiteen registrerer at det er
gått ni år siden dagens retningslinjer for gjennomføring av lik tjenestetid
sist ble revidert, og er enig med Ombudsmannsnemnda i at disse må
gjennomgås og at det må tydeliggjøres hvilke retningslinjer som gjelder.
Komiteen har videre merket seg
at arbeidsmiljøet i Forsvaret stort sett er bra, og at den frustrasjon
som kommer fram, ofte skyldes omstillingsprosesser og ubalanse mellom
oppgaver og ressurser.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 5 (2010–2011) – Ombudsmannsnemnda
for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar –
31. desember 2010 – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 31. mai 2011
Anders Anundsen |
Marit Nybakk |
leder |
ordfører |