Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
28. februar 2012 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget,
jf. Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd, om departementenes
tilskuddsforvaltning.
Statsråd Audun Lysbakken ble tilskrevet samme dag
om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen sak til Stortinget.
Tittelen på saken var opprinnelig «Tilskudd
til selvforsvarskurs». Av årsaker som redegjøres for i kapittel
3 i denne innstillingen, ble sakens tittel endret til «Departementenes
tilskuddsforvaltning».
Dagbladet hadde 25. januar 2012 følgende oppslag:
«Midt under voldtektsbølgen i høst, vedtok SVs barne-
og familieminister Audun Lysbakken å gi en halv million kroner i
støtte til selvforsvarskurs for jenter. To organisasjoner ble tipset
om at de burde søke, og begge fikk store pengebeløp. 154 000 kroner gikk
til organisasjonen Jenteforsvaret, en undergruppe av Lysbakkens
eget ungdomsparti, Sosialistisk Ungdom (SU). (...)
Den
andre gruppa som fikk penger til selvforsvarskurs var Landsforeningen
for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) Trondheim,
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune, som
sammen driver prosjektet «Seksuell helse og trakassering». Under
dette prosjektet laget de et program for å få selvforsvar inn i
skolen, og fikk 346 375 kroner i støtte.»
I dagene som fulgte ble det kjent i media at
lederen av prosjektet som hadde fått støtte i Sør-Trøndelag, også
var tidligere SU-topp.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
hadde ikke foretatt offentlig utlysning av midlene til selvforsvarskurs.
Gjennom media kom det frem at det fantes andre organisasjoner som
hadde kompetanse på området. Dagbladet omtalte organisasjonen Selvforsvar
og grensesetting (KIK), som i 20 år har drevet med feministisk grensesetting
og arrangert kurs over hele landet.
Leder i KIK, Lene Gulbrandsen, uttalte til Dagbladet
26. januar 2012 at de visste det var politisk bevegelse for å få
selvforsvar inn i skolen. Derfor hadde hun sendt en e-post til statsråd
Lysbakken, der hun gjorde ham kjent med deres kompetanse og stilte
seg til disposisjon. Det kom frem at e-posten ikke ble besvart.
Det ble også klart at Rød Ungdom har holdt «bøllekurs»
for jenter siden 1980-tallet, og at heller ikke denne organisasjonen
fikk kjennskap til at departementet skulle dele ut midler til selvforsvarskurs.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok 31. januar
2012 å sende brev til statsråd Audun Lysbakken med spørsmål om opplysningene
som var kommet frem i Dagbladet. Følgende spørsmål ble stilt:
«1. Hvilke retningslinjer følger departementet generelt
i forbindelse med tildeling av midler fra ulike tilskuddsordninger
administrert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet?
Det bes om at eventuelle generelle retningslinjer oversendes komiteen.
2.
På hvilken måte ble tilskuddsordningen for selvforsvarskurs for
jenter bekjentgjort eller utlyst?
3. Dersom ordningen
ikke ble bekjentgjort eller utlyst, hva er hjemmelen for at slike
tilskuddsordninger ikke skal utlyses og hvordan ivaretok departementet
hensynet til likebehandling, etterrettelighet og god forvaltningsskikk
ved tildelingen?
4. Det er opplyst at departementet
selv kontaktet to konkrete ‘miljøer’ hvorav det ene var en del av
Sosialistisk Venstrepartis ungdomsorganisasjon og den andre var
LLH Trondheim, hvor sentrale medlemmer av SU/SV var styrerepresentanter.
Hva var utvelgelseskriteriene som ble lagt til grunn av departementet ved
utvelgelsen av disse to ‘miljøene’?
5. Hva er årsaken
til organisasjonen ‘KIK – selvforsvar og grensesetting’ og andre
organisasjoner med kompetanse innenfor kvinner og selvforsvar ikke
ble kontaktet av departementet i forbindelse med tildelingen av
midler, til tross for at departementet bl.a. var gjort kjent med
den kompetansen KIK har?
6. Har statsråden eller noen
i politisk ledelse i departementet vært i kontakt med noen av søkerorganisasjonene
eller sentrale tillitsvalgte i disse og informert om ordningen i
forkant av at søknader ble innlevert?
7. Statssekretær
Henriette Westhrin sa til VG nett 26. januar følgende: ‘Dette har
vært en normal prosess for tildeling av denne type midler, som er
omtalt i statsbudsjettet for 2011.’ Kan statsråden bekrefte at det
er normal prosess for tildeling av tilskudd til organisasjoner at
det ikke legges opp til offentlighet rundt mulighetene for tildeling
av offentlige midler til bestemte formål?
8. Hvilke
mål er satt for prosjektene og mottakerne av den offentlige støtten
i denne konkrete saken og hvordan skal det rapporteres på målene?»
Komiteen mottok statsrådens svar 9. februar 2012.
I svaret kommer det frem at departementet opprinnelig planla å foreta
en offentlig anbudsutlysning av midlene. På et senere tidspunkt
ble det imidlertid besluttet å foreta tildeling direkte til utvalgte organisasjoner.
Statsråden begrunnet og beklaget dette på følgende måte:
«Det var aldri intensjonen å etablere og ble heller aldri
etablert en egen tilskuddsordning for selvforsvarskurs. Midlene
ble imidlertid ikke kunngjort, slik at flere potensielle søkere
kunne få mulighet til å søke. Jeg ser i ettertid at vi ikke har
oppfylt kravet i økonomiregelverket om at et slikt tilskudd som
hovedregelen bør utlyses. Det beklager jeg.»
Avgjørelsen om å tildele støtte til en organisasjon som
hadde sitt utgangspunkt i Sosialistisk Ungdom ble omtalt på følgende
måte:
«I arbeidet med å forberede tildelingen så departementet
at det kunne være grunner for å gi tilskudd til kun den ene av de
to søkerne, fordi det kunne oppfattes negativt at den ene hadde
sitt utgangspunkt i SU. Etter en samlet vurdering kom man likevel
til at begge søknader burde innvilges, fordi deres samlede erfaringer
og kunnskap var i tråd med formålet beskrevet i budsjettproposisjonen.»
Departementet opplyste at de ikke kunne se å
ha mottatt noen henvendelse fra KIK.
Komiteen vedtok 14. februar 2012 å sende brev med
oppfølgingsspørsmål. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
ble bedt om å svare på følgende:
«1. Statsrådens brev bekrefter at informasjonen gitt
av statssekretær Westhrin til offentligheten ikke samsvarer med
de faktiske forhold. På hvilken måte vil statsråden for fremtiden
forsikre seg om at informasjon som gis fra departementet til offentligheten om
behandlingen av forvaltningssaker samsvarer med fakta?
2.
Statsråden viser til at det var flere aktuelle organisasjoner som
kunne mottatt støtte etter ordningens formål. Hvilke konsekvenser
mener statsråden dette bør ha for de organisasjonene som ble frarøvet muligheten
til å søke om midler til et slikt prosjekt, og vil statsråden forsøke
å rette opp den feilen han selv erkjenner å ha begått?
3.
I svarbrevet skriver statsråden følgende: ‘Jeg ser at dette burde
vært håndtert annerledes, særlig sett i lys av at den ene av tilskuddsmottakerne,
Jenteforsvaret, var en undergruppe av Sosialistisk ungdom (SU) på
søkertidspunktet. I en slik situasjon burde departementet vært ekstra
påpasselig med å sikre en prosess i tråd med regelverket.’ Hva er
årsaken til at dette likevel ikke skjedde?»
I tillegg ba komiteen om å få oversendt en oversikt
over alle tilskuddsordninger som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
administrerer, samt de tildelinger som var foretatt i 2011. Komiteen ba
også om å få oversendt resultatet av den gjennomgangen som departementet
hadde varslet at de var i ferd med å gjennomføre.
Statsråden besvarte spørsmålene i brev av 22. februar
2012. I svarbrevet fremgår det at embetsverket i departementet hadde
rådet politisk ledelse til å avslå søknaden fra organisasjonen Jenteforsvaret.
Embetsverkets begrunnelse var delvis faglig, ved at de mente det
var en svakhet at de planlagte aktivitetene rettet seg utelukkende
mot jenter. Videre ble det anført at det kunne reises spørsmål fra
omgivelsene knyttet til å innvilge midler til en organisasjon som
hadde utgått fra SU. Statsråden opplyser videre at det ikke var
noe tema i tilrådingen fra embetsverket at tildelingen var i strid
med økonomiregelverket. Statsråden oppsummerer slik:
«Vi mener at det faglige innhold i hva Jenteforsvaret
kunne tilby var innenfor den rammen vi ønsket oss. Likevel ser jeg
at vi undervurderte betydningen av Jenteforsvarets utspring i SU,
slik embetsverket påpekte.»
28. februar 2012 vedtok komiteen å åpne sak.
5. mars 2012 sendte departementet et nytt brev
til komiteen, der det var lagt ved omfattende dokumentasjon av kommunikasjon
og saksgang i departementets behandling av tilskudd til selvforsvarskurs. Statsråden
skrev:
«Jeg har her valgt å utvise en større åpenhet om den
interne saksbehandlingen i denne saken enn hva offentlighetens innsynsrett
tilsier. For å belyse saksprosessen har jeg valgt å journalføre
alle de vedlagte dokumentene uavhengig av om de er journalpliktige
eller ikke. Epostene dekker tidsrommet fra jeg tiltrådte som statsråd
og frem til tilskuddsbehandlingen ble avsluttet. Jeg har valgt å
skjerme navnet på saksbehandlere i departementet i vedlagte dokumenter.
Vi
har også utført søk i mobiltelefoner til politisk ledelse og ledere
i departementet, etter tekstmeldinger som kan være av interesse.
Det er imidlertid større begrensninger i muligheten til hensiktsmessige søk
i mobiltelefoner enn til å søke etter e-poster i departementets
datasystem. I våre søk er det funnet tre tekstmeldinger om saken.
Disse ligger vedlagt.»
Av utskriftene fra sms’er mellom Audun Lysbakken
og statssekretær Kirsti Bergstø 31. oktober 2011 fremgikk følgende:
Fra Lysbakken til Bergstø kl. 12:16:
«Hva skjer med pengene vi har bevilget til feministisk
selvforsvar? Foregår det noe vi kunne lage media på?»
Fra Bergstø til Lysbakken kl. 12.52:
«Sjekker hvor saken står, trur midlene blir delt
på Sør-Trøndelag og SU. Begge var seint ute. Bør absolutt være med
i pakka. (…)»
Avslutningsvis i brevet skrev statsråden at
han hadde kommet til at han var inhabil overfor stiftelsen Reform,
og at departementet ville komme tilbake til håndteringen av dette.
Reform hadde i 2012 fått tilsagn om 1,05 mill. kroner i tilskudd
til prosjektet «Sammen mot voldtekt.»
Samme dag innkalte statsråd Audun Lysbakken til
pressekonferanse og varslet at han hadde besluttet å gå av som statsråd.
Han begrunnet avgangen med håndteringen av tilskudd til selvforsvarskurs,
og at han hadde vært inhabil ved behandling av tilskudd til organisasjonen
Reform.
Under pressekonferansen uttalte Lysbakken også at
departementet lenge hadde hatt en uryddig praksis for pengetildelinger
av denne typen. Han sa at det var mange tilsvarende saker som tildelingen
til Jenteforsvaret, og at midler ofte var tildelt uten utlysning.
Det ble videre opplyst at departementet inntil videre hadde stanset
alle tilskuddsutbetalinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir
H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at denne kontrollsakens utgangspunkt var en rekke oppslag
i Dagbladet knyttet til to konkrete tilfeller av tildeling av tilskudd
fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Komiteen startet
sine undersøkelser i saken gjennom brev datert 31. januar 2012.
På bakgrunn av korrespondansen mellom komiteen og
departementet besluttet komiteen å åpne kontrollsak
den 28. februar 2012.
Underveis i komiteens arbeid
dukket det opp flere saker i ulike medier hvor det fremkom påstander
om irregulære forhold ved tilskuddsforvaltningen i flere departementer. Komiteen valgte
således å utvide kontrollsaken til å omfatte tilskuddsforvaltningen
i samtlige departement. Komiteen er ikke kjent med
at det tidligere har vært gjennomført en tilsvarende bred kontrollsak
siden kontroll- og konstitusjonskomiteen i sin nåværende form ble
opprettet i 1993.
Under komiteens behandling av
saken ble det oppdaget at Utenriksdepartementet under ledelse av utenriksminister
Jonas Gahr Støre hadde gitt tilskudd til opprettelsen av Senter
for nordområdelogistikk. Det ble reist spørsmål om statsrådens habilitet. Komiteen valgte
å løsrive den aktuelle tildelingen fra den generelle kontrollsaken
om departementenes tilskuddsforvaltning, jf. Innst. 302 S (2011–2012).
Den saken vil således ikke bli ytterligere kommentert i denne innstilling.
Komiteen har gjennomført omfattende
undersøkelser i departementene med en betydelig korrespondanse.
Det er fremkommet viktige opplysninger som følge av komiteens arbeid,
og det har medført endringer i rutiner for fremtidig tildeling av
tilskudd fra departementene.
Komiteen viser til at omfanget
av tilskuddsordningene varierer betydelig mellom departementene,
fra en tilskuddsordning i Finansdepartementet til over 2 000 nye
tilskuddsavtaler inngått av Utenriksdepartementet i 2011.
Komiteen viser til at det i 2011
ble utbetalt over 700 mrd. kroner i tilskudd, men komiteens sak dreier
seg om tilskudd utenom stønader over folketrygden, tilskudd til
kommuner og helseforetak. Det er øvrige tilskudd komiteen har vært
opptatt av, hvilket beløper seg til omtrent 85 mrd. kroner ifølge
midlertidig direktør i Direktoratet for økonomistyring, Øystein
Børmer.
Komiteen har vurdert informasjonen
fra de ulike departementene opp mot det regelverket som gjelder
for departementenes tilskuddsforvaltning. Utgangspunktet for bevilgninger
til tilskudd og andre forhold under departementene er bevilgningsreglementet,
vedtatt av Stortinget 26. mai 2005. Dette regelverket er bindende
for departementenes virksomhet. Bevilgningsreglementet inneholder
regler for føringen av tilskudd i statsregnskapet, samt vilkår for bruken
av midlene. Det er ikke tvil om at Stortinget, gjennom sin kontrollfunksjon,
kan og skal kontrollere virksomheten i departementene opp mot dette
regelverket.
Komiteen viser til at Reglement
for økonomistyring i staten og medfølgende Bestemmelser om økonomistyring
i staten (økonomiregelverket) er fastsatt av regjeringen 12. desember
2003, og er endret flere ganger. Ett av hovedformålene med regelverket
er å sikre gjennomføring av Stortingets vedtak og forutsetninger
sammenholdt med bevilgningsreglementet. Komiteen mener
det er klart at Stortinget, gjennom sin kontrollfunksjon, kan undersøke om
bestemmelsene i regelverket er fulgt, selv om selve regelverket
er vedtatt av regjeringen. Dette syn samsvarer med det faktiske
forhold at Riksrevisjonen, som Stortingets uavhengige kontrollorgan,
også benytter økonomiregelverket som revisjonskriterium for sine
undersøkelser. Dette er også i samsvar med Finansdepartementets
syn, jf. brev til komiteen datert 21. mars 2012. For komiteens undersøkelser
er særlig §§ 1, 8, 14 og 15 i reglementet relevant, i tillegg til
kapittel 6 i bestemmelsene. Økonomiregelverket inneholder utførlige
bestemmelser om forvaltningen av tilskudds- og stønadsordninger.
Formålet er å sikre at forvaltningen etablerer administrative ordninger
som sikrer at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp.
Normalprosedyren for utforming og forvaltning av
tilskudd innebærer at tilskudd fordeles på mottakere etter åpne
søknadsprosesser og kjente tildelingskriterier. Komiteen viser
til at man ved etableringen av en tilskuddsordning må klargjøre
målet med ordningen og fastsette kriterier for tilskuddene. Uten å
ha klargjort målet med tilskuddet og kriterier for tildeling, kan
det være vanskelig å vurdere om en har kunngjort tilskuddene på
en tilfredsstillende måte. Videre må det fastsettes regler for oppfølgning
og kontroll etter at tilskuddene er gitt.
Komiteen viser videre til at
det kan gjøres unntak fra denne fremgangsmåten. I hovedsak gjelder
dette unntak fra kravet om kunngjøring. I første rekke gjelder dette
rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Videre gjelder dette
øremerkede tilskudd i budsjettproposisjonen der mottaker er navngitt
i bevilgningsvedtaket. Også tilskudd som staten gir som medlem av
en internasjonal organisasjon, er unntatt. Disse tilskuddene blir
betegnet som enkelttilskudd.
Komiteen viser til at det er
utarbeidet en egen veileder om tilskuddsforvaltning, en sjekkliste
for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen og en veileder i
evaluering av tilskuddsordninger. Direktoratet for økonomistyring
(DFØ) tilbyr dessuten flere kurs og seminarer på området og har
etablert et faglig nettverk for tilskuddsforvaltning bestående av
representanter fra ulike departementer og statlige virksomheter.
Komiteen viser videre til at
forvaltningsloven gjelder for departementene og at det i denne saken har
vært særlig viktig å fokusere på departementenes vektlegging og
oppfølging av forvaltningsloven § 6, jf. § 8, om habilitet. Økonomiregelverkets
bestemmelser om saksbehandlingen av tilskuddsordningene må således
suppleres av forvaltningslovens generelle regler, herunder reglene
om habilitet. Komiteen viser til at det ved tildeling
av tilskudd ikke må tas hensyn som ligger utenfor det som ligger
til grunn for en tilskuddsordning og det regelverket som ellers gjelder.
Skjønnet som utøves må ikke innebære en usaklig forskjellsbehandling,
vilkårlighet eller sterk urimelighet.
Komiteen viser til at det er
avgjørende for borgernes tillit til forvaltningen at en kan være
sikker på at det er fakta og politiske vurderinger som ligger til grunn
for beslutninger om tildeling av offentlig tilskudd, og ikke vennskap,
kjennskap ellers andre bindinger mellom den som beslutter og den
som søker om tilskudd.
Komiteen viser til at det er
forvaltningsloven § 6 som er det lovbestemte utgangspunkt for vurdering
av habilitet i forvaltningen. De absolutte inhabilitetsgrunner i
forvaltningsloven § 6 første ledd er normalt enkle å forholde seg
til i form og innhold. Større utfordringer skaper forvaltningsloven
§ 6 annet ledd som krever en egen vurdering av tilknytningen mellom
myndighetsutøver og, i denne saken vi har til behandling, tilskuddssøkere
eller -mottakere.
Forvaltningsloven § 6 annet ledd har følgende ordlyd:
«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger
som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet
skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel,
tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig
tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse
er reist av en part.»
Komiteen viser videre til at
det først og fremst er tjenestemannens personlige interesser i eller
i tilknytning til saken, eller tilknytning til et annet rettssubjekt
med interesser i saken, som kan utgjøre et slikt «særegent forhold». Komiteen understreker at
det er viktig å holde fast ved at dette er vurderingstemaet. De
forhold loven nevner i forlengelsen – om avgjørelsen kan medføre
særlig tap, fordel eller ulempe for tjenestemannen eller noen han
har en nær personlig tilknytning til – er bare momenter.
Komiteen mener også det er grunn
til å understreke at det i lovens uttrykk «egnet til å svekke tilliten»
ligger at det ved vurderingen av habilitet må legges vekt på hvordan
forholdet fremstår utad. Bestemmelsen åpner for en bred, skjønnsmessig
vurdering av om tjenestemannen har en slik tilknytning til saken
at den kan svekke tilliten til at vedkommende vil behandle saken
på en nøytral måte.
Komiteen understreker videre
at det ikke er tilstrekkelig med en generell vurdering av habilitet. Det
må gjøres en konkret vurdering ut fra omstendighetene i den enkelte
sak. Vurderingen må skje i lys av de sentrale hensyn bak habilitetsreglene,
som er å sikre korrekte avgjørelser og bidra til å opprettholde tilliten
og troverdigheten til forvaltningen.
Komiteen vil videre peke på at
lovens ordlyd «nær personlig tilknytning» indikerer at det bare
er nære personlige forhold som vil føre til inhabilitet. Det er
videre lagt til grunn i praksis at det må kreves nokså direkte og
sterkt vennskap eller motsetningsforhold.
Komiteen registrerer en økende
oppmerksomhet på habilitetsspørsmålet og er fornøyd med at denne
oppmerksomheten sannsynligvis bidrar til å styrke borgernes tillit
til forvaltningens objektivitet.
Komiteenvil
også peke på at det aldri er noe problem å være inhabil. Problemet
oppstår om en selv, som ansvarlig statsråd i en sak, ikke evner
å foreta en riktig vurdering av egen habilitet, eller om man unnlater
å be om råd fra eget embetsverk eller Justis- og beredskapsdepartementets
lovavdeling om man er i tvil.
Komiteenviser
til at saksordfører Anders Anundsen utfordret finansminister Sigbjørn
Johnsen på om gjeldende regelverk er godt nok i lys av den praktiseringen
de ulike departementene har i tilskuddsforvaltningen. Finansministeren
svarte følgende på spørsmålet:
«Som jeg sa i innledningen min, mener jeg at vi har
et robust og godt regelverk i dag, men ethvert regelverk kan både
oppdateres og gjøres bedre. Det er også bakgrunnen for det mandatet
som vi nå har gitt DFØ gjennom tildelingsbrevet for 2012, der de
nå skal gå gjennom dette.»
Komiteen er tilfreds med at finansministeren har
igangsatt en gjennomgang av regelverket og imøteser resultatet av
gjennomgangen. Komiteen understreker behovet for
at regelverkets rammer praktiseres likere i de ulike departementene,
og at en systematiserer dette arbeidet bedre. Selv om det er store forskjeller
i de ulike departementenes tilskuddsordninger, vil en bedre ramme
for håndtering av tilskuddsordninger generelt øke tillitten til
departementenes tilskuddsforvaltning.
På komitémøtet 13. mars 2012 besluttet komiteen
å skrive til samtlige departementer. Bakgrunnen var at media hadde
brakt opplysninger om kritikkverdige forhold ved tilskuddsforvaltningen
også i andre departementer.
Komiteen anmodet samtlige departementer om følgende:
«Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang
og kvalitetssikring av interne rutiner i denne typen prosesser.
Komiteen
ber om at departementet informerer komiteen om praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. Det
bes videre om at departementet foretar en gjennomgang av alle tilskudd
som er gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk
er fulgt, og rapportere dette til komiteen.
Departementet
bes videre om å redegjøre for hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning
som er i tråd med økonomireglementet fremover, herunder om rutiner,
kontrollordninger mv, dersom undersøkelsene avdekker feil eller
mangler.»
Svarene fra departementene er tatt inn som vedlegg
til denne innstillingen. Hovedpunktene i svarene gjengis under.
Komiteen viser til at den har
gjennomført omfattende kontroll med departementenes tilskuddsordninger
og på hvilken måte det tilknyttede regelverk er oppfylt. Det er
avdekket flere enkelttilfeller som vil bli kommentert under det
enkelte departement, men hovedinntrykket er at regelverket i stor
grad er oppfylt. Samtidig understreker komiteen at
de fleste departement også erkjenner at de har hatt enkelttilfeller
eller en praksis som kunne vært bedre, selv om tilfellene eller
praksisen ikke har vært i direkte strid med reglementet.
Komiteen er tilfreds med at hoveddelen
av tilskudd som forvaltes av departementene, er forvaltet forsvarlig
og i samsvar med regelverket. Tilskuddsforvaltningen er omfattende
og gjelder svært store beløp samlet sett. Komiteen er
tilfreds med at gjennomgangen av departementenes tilskuddsforvaltning
har ført til endringer i departementenes fremtidige håndtering av
tilskuddsordninger, slik at en bedre tilpasser seg regelverket og
dets intensjon.
Det fremgår av svaret fra Arbeidsdepartementet av
12. april 2012 at departementet i 2011 forvaltet tilskuddsmidler
for til sammen 43,5 mill. kroner. Departementet har en samlet budsjettramme
på over 330 mrd. kroner, og det meste av dette er folketrygdytelser
som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet og som er regulert
gjennom folketrygdloven med tilhørende forskrifter. Forvaltningen
av åpne, generelle tilskuddsordninger er delegert til underliggende
etater, og er ikke omfattet av departementets gjennomgang.
Departementet opplyser at det i 2008 ble foretatt en
gjennomgang og opprydning av hvilke poster på departementets budsjettkapitler
som ble benyttet til tilskudd. Etter dette føres alle tilskuddsbevilgninger på
tilskuddsposter.
Departementet har redegjort for praktiseringen av
bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket. De fleste
tilskudd som forvaltes av Arbeidsdepartementet, faller inn under
Bestemmelsenes § 6.4 om avvik fra normalprosedyren for forvaltning
av tilskuddsordninger. Flere av tilskuddsmottakerne er omtalt i
budsjettproposisjonen, og det gis også tilskudd til internasjonale
organisasjoner.
Departementet opplyser videre at både statsråden og
embetsverket forholder seg aktivt til forvaltningslovens bestemmelser
om inhabilitet, og at det ved flere anledninger er benyttet settestatsråd
ved anskaffelser av utredningsoppdrag.
Tilskuddsmidlene som ble utbetalt direkte fra
departementet i 2011, gikk til totalt 18 organisasjoner og prosjekter.
Departementet opplyser at tildelingene av tilskudd i 2011 er håndtert
i tråd med regelverket og at det ikke er avdekket vesentlige feil
eller mangler ved departementets tilskuddsforvaltning. Videre opplyser
departementet at det vil bli vurdert hvordan tilskuddsmidler kan
gjøres ytterligere kjent, og at det løpende vurderes hvordan budsjettproposisjonen
kan utvikles videre slik at Stortinget får et best mulig grunnlag
for å vurdere bevilgningsforslagene.
Komiteen viser til at Arbeidsdepartementet forvalter
tilskudd som i stor grad faller inn under unntaksbestemmelsene fra
kravet om kunngjøring, jf. Bestemmelsene § 6.4. Departementet opplyser
for øvrige tilskudd at det ikke har vurdert det som hensiktsmessig
å gå ut med en åpen/offentlig kunngjøring av tilskudd. Bakgrunnen
for vurderingen er at dette omfatter en så vidt liten del av den
totale bevilgningen til tilskudd. Komiteen har merket
seg at departementet mener det har vært tilstrekkelig at potensielle
søkere er gjort kjent med ordningene gjennom paraplyorganisasjoner,
faglige nettverk og lignende.
Komiteen viser til at departementet,
etter komiteens gjennomgang, er kommet til at det skal vurderes
hvordan eventuelle tilskuddsmidler som departementet disponerer
kan gjøres ytterligere kjent, for eksempel gjennom bruk av departementets
nettsider. Komiteen understreker behovet for at departementet
for fremtiden gjør slik informasjon bedre tilgjengelig, og at det
bør være et minstekrav at slike tilskudd gjøres kjent på departementets
egne nettsider.
Det vises til omtalen over om Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets tilskudd til selvforsvarskurs. Departementet
har i tillegg i brev av 22. mars 2012 gjort rede for sin øvrige
tilskuddsforvaltning.
Departementet viser til at det i mange tilfeller framgår
gjennom omtalen i budsjettproposisjonen at midler skal brukes som
tilskudd til private organisasjoner for å løse viktige politiske
og forvaltningsmessige oppgaver. Brevet gir en rekke eksempler på
slik omtale.
Departementet viser til at det ikke kreves at
alle tilskudd skal utlyses særskilt, utover omtalen i budsjettet.
Regelverket åpner for skjønn på dette området, og departementet
argumenterer for at potensielle tilskuddsmottakere er godt nok kjent
med mulighetene til å søke tilskudd. Følgende begrunnelser gis:
Omtalen i budsjettet
og innstillingene fra Stortinget er i mange tilfeller et godt grunnlag
for organisasjoner for å vurdere mulighetene for tilskudd
På mange områder er det gitt samme tilskudd over
flere år
Departementet har god kjennskap til og
kontakt med relevante miljøer gjennom sitt arbeid.
Det presiseres at gjennomgangen av tilskuddsforvaltningen
ikke har avdekket tilskudd som er utbetalt til formål som ligger
utenfor eller ikke er i samsvar med omtalen i budsjettproposisjonen.
Departementet utbetalte enkelttilskudd i 2011
på til sammen 235 mill. kroner. En stor del av disse tilskuddene
omtales som små tildelinger. Statsråden gir utrykk for at det ville
være mer i samsvar med regelverket om det ble etablert flere tilskuddsordninger med
tilhørende kriterier for tildeling av tilskudd. Det opplyses videre
at tilskudd som ikke er omfattet av unntakene i økonomiregelverket,
heretter vil bli kunngjort.
Departementet opplyser videre at Direktoratet for
økonomistyring skal bistå departementet med forbedring og kvalitetssikring
av rutinene for tilskuddsforvaltningen. Departementet skal også
se på om ytre etater kan forvalte noen tilskudd, og vurdere bruk
av 70-poster for tilskudd som i dag forvaltes fra andre postgrupper.
Brevet fra departementet gjør også rede for
håndteringen av tilskudd gitt til organisasjonen Reform, jf. at
tidligere statsråd Lysbakken var inhabil ved tildelingen av tilskudd
til denne organisasjonen.
Komiteen stilte i brev av 26. april 2012 ytterligere
spørsmål om departementets tilskuddsforvaltning. Komiteen spurte
blant annet om rutinene for å sikre at tilskuddsmidlene gjøres kjent
på en forsvarlig måte. I svaret kom det frem at departementet midlertidig hadde
stanset alle tilskuddsutbetalinger. Det er besluttet at alle tilskuddsutbetalinger
skal forelegges politisk ledelse, og at det må dokumenteres at tilstrekkelig
kunngjøring har vært foretatt. 29. mars ble stansen i utbetalinger
opphevet. I brevet ble det også redegjort for hvordan departementet
sikrer at ytre etater forvalter tilskudd i tråd med regelverket,
samt hvordan spørsmål om habilitet håndteres.
Departementet gjorde også rede for beslutningen om
at vedtaket om tildeling av midler til Reforms prosjekt «Sammen
mot voldtekt» bør anses som ugyldig. Deler av tilskuddsmidlene er
utbetalt, og disse vil ikke bli krevd tilbakebetalt, men det vil
ikke bli foretatt ytterligere utbetalinger.
Komiteen viser til at Audun Lysbakken
gikk av som statsråd i forbindelse med komiteens gjennomgang
av tilskudd forvaltet av Lysbakkens departement. Komiteen finner
derfor ikke grunnlag for å vurdere om det kunne vært aktuelt å ta
stilling til et eventuelt parlamentarisk ansvar, idet statsråden
selv har valgt å fratre sin post i regjeringen.
Komiteenhar
i forbindelse med behandlingen av saken mottatt flere riksrettsanmeldelser
mot statsråd Lysbakken og hans håndtering av departementets tilskuddsforvaltning. Komiteenviser til omtale i innstillingens kapittel
5.
Komiteen viser videre til at
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (heretter omtalt som
BLD) i brev datert 9. februar 2012 om tilskuddsforvaltningen og
tilskudd til selvforsvarskurs bl.a. skriver at:
«Gjennomgangen viser at prosessen i departementet,
i forkant av tildelingene, ikke ivaretok kravene i økonomireglementet
i tilstrekkelig grad. Bekjentgjøring av tilskuddene skjedde på en
slik måte at potensielle søkere ikke var kjent med muligheten for å
søke tilskudd. Jeg ser at dette burde vært håndtert annerledes.»
Komiteen viser til statsråd Kristin
Halvorsens brev til komiteen datert 22. mars 2012, da hun hadde tatt
over ansvaret for BLD etter Audun Lysbakkens avgang. I brevet står
det bl.a.:
«Med bakgrunn i de unntak og det skjønn som Bestemmelsene
gir og de presiseringer som hhv. Direktoratet for økonomistyring
og Finansdepartementet har kommet med 12. og 21. mars 2012, vil
det ut fra min vurdering være mange enkelttilskudd som ligger innenfor
de rammene som økonomiregelverket setter.»
Videre heter det i samme brev at:
«På dette området er det gråsoner og jeg vurderer det
også slik at på grunn av det store omfanget av små tildelinger på
Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementets område, ville
det være mer i samsvar med regelverket om det ble etablert flere
tilskuddsordninger med tilhørende kriterier for tildeling av tilskudd.
Tilskudd som ikke er omfattet av unntakene, vil heretter bli kunngjort,
for eksempel på departementets hjemmeside.»
Komiteenvil
understreke at hovedregelen i økonomiregelverket er at tilskudd
skal utlyses. At det foreligger mulighet for unntak, innebærer kun
at en ved konkret vurdering kan unnlate slik utlysning. Komiteen har
ikke funnet dokumentasjon på at det er foretatt noen slik konkret
vurdering under den enkelte tilskuddssak og legger til grunn at
dette benyttes som begrunnelse i etterkant av gjennomgangen. Komiteenmener dette er i strid med regelverkets
intensjon og anser det som klart at departementet burde vært mer
aktsom i sin praktisering av regelverket. Komiteen finner
det kritikkverdig at departementet har befunnet seg i regelverkets
«gråsone» og understreker at en i forvaltningen av offentlige midler
skal tilstrebe å oppfylle gjeldende regelverk fullt ut.
Komiteen er imidlertid tilfreds
med at departementet nå har gjennomgått egen praksis og søkt hjelp
fra Direktoratet for økonomistyring for å bringe egen praksis fullt
ut i samsvar med gjeldende regelverk.
Komiteen har videre merket seg
departementets behandling av tilskudd gitt til organisasjonen Reform,
og har ikke kommentarer til departementets konklusjon.
Komiteen viser til oppslag i
VG 3. juli 2012 hvor det fremkom at tilskudd på 279 mill. kroner
ble utelatt da BLD skulle innrapportere utbetalinger for 2011. Komiteen mener
disse tilskuddene burde vært omtalt i svarbrevet med en eventuell
begrunnelse for hvorfor tilskuddene ikke var relevante i forhold til
det arbeidet komiteen var i gang med, jf. brev av
22. mars 2012 fra statsråd Kristin Halvorsen hvor samtlige tilskuddordninger
er listet opp.
Finansdepartementet har i sitt brev til komiteen av
21. mars 2012 gitt en oversikt og redegjørelse over bestemmelser
i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven
som har betydning for tilskuddsforvaltningen. Det vises til at bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven er fastsatt av Stortinget. Økonomiregelverket
derimot er forvaltningens eget regelverk, og det er i utgangspunktet
forvaltningens eget ansvar å sørge for at regelverket etterleves.
Etter finansministerens syn kan Stortinget ha grunnlag for å påpeke
manglende etterlevelse av økonomiregelverket dersom dette samtidig
har ført til manglende oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.
Det gjøres også rede for at Direktoratet for økonomiforvaltning
er gitt ansvar å forvalte økonomiregelverket, samt veilede forvaltningen
og drive opplæring mv.
Når det gjelder Finansdepartementets egen tilskuddsforvaltning
begrenser denne seg til én tilskuddsordning.
Komiteen viser til at Finansdepartementet
har et overordnet ansvar for det regelverk som ligger til grunn
for tilskuddsforvaltningen, men at departementet ikke har noe kontroll-
eller oppfølgingsansvar overfor det enkelte departement. Komiteen har ikke
vesentlige merknader til det gjeldende regelverk.
Komiteen viser til at Finansdepartementet selv
forvalter én tilskuddsordning – som fordeles likt til organisasjonene
Europabevegelsen og Nei til EU, samt én ordning som ligner på en
tilskuddsordning. Komiteenhar
ingen kommentar til departementets forvaltning av disse.
Komiteen har også merket seg
at Finansdepartementet i tildelingsbrevet for 2012 har gitt DFØ
i oppdrag å kartlegge og analysere kompetansesituasjonen i staten
blant annet på tilskuddsområdet. Formålet med analysen er å avdekke
behov for kompetanseheving og legge grunnlaget for å prioritere
mellom ulike kompetansetiltak. Komiteen er tilfreds med
initiativet.
Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av 18. april
2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Statsråden uttaler
at departementets håndtering samlet sett er innenfor de rammer som
lov- og regelverk setter. Departementet forvaltet tilskudd for om
lag 131 mill. kroner i 2011. I tillegg kommer tilskudd som forvaltes
av tilknyttede virksomheter og andre.
Det er utarbeidet retningslinjer for de ulike
tilskuddspostene, og departementet har en egen tilskuddshåndbok
som nå er under revidering. Departementet mener at bruken av poster
på statsbudsjettet er innenfor regelverket, men tar sikte på å rendyrke post-bruken.
Det kommer videre frem at både politisk ledelse og embetsverket
i departementet har stor oppmerksomhet på habilitetsspørsmålet,
og Lovavdelingen har vurdert statsrådens habilitet kort tid etter
at hun tiltrådte.
Departementet tar sikte på å forbedre sin tilskuddsforvaltning,
og varsler blant annet at de vil tydeliggjøre kunngjøringen av tilskudd
på departementets nettside og gjennomgå tilskuddspostene for å vurdere
innretning mv.
Komiteen viser til at undersøkelsene
ikke har avdekket vesentlige feil eller mangler i forvaltningen av
tilskuddsordninger under Fiskeri- og kystdepartementet, men finner
grunn til å peke på at gjennomgangen har medført at departementet
vil endre sin praktisering på flere områder. Komiteen har
merket seg at det er stilt spørsmål ved om deler av virksomheten
knyttet til tilskuddsordningene har rett postering og at departementet
vil følge dette opp. Komiteen er enig med departementet
i at postering av evaluering og utredning ikke bør ligge som tilskudd.
Komiteen har videre merket seg
at departementet etter komiteensundersøkelser
vil vurdere ytterligere tiltak for å forbedre tilskuddsforvaltningen
ved å klargjøre mål, tildelingskriterier, kunngjøring og føringen
i statsregnskapet.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har svart i brev av 13. april 2012. Departementet har utarbeidet
en egen instruks for økonomiforvaltningen i departementet. I 2011
forvaltet departementet totalt 19 tilskuddsordninger på 70-poster.
I de aller fleste tilfeller var tilskuddsmottaker omtalt i budsjettproposisjonen,
slik at bevilgningene anses som øremerkede og uten krav til utlysning.
Departementet opplyser at gjennomgangen har vist
at det kunne vært mer fokus på kunngjøring for noen enkeltprosjekter.
Fire konkrete prosjekter nevnes.
Statsråden konkluderer med at departementet
har gode rutiner for behandling av tilskuddssaker og vil være åpen
for at etterlevelsen av regelverket kan forbedres, samt sikre større
grad av åpenhet og likebehandling. Redegjørelsen omtaler ikke hvordan
departementet praktiserer forvaltningslovens bestemmelser om habilitet.
Komiteen har merket seg at departementet
i stor grad forvalter tilskuddsordninger som er godt beskrevet i
statsbudsjettet. Det er imidlertid enkelte tilskuddsordninger som
faller utenfor det som er klart beskrevet i statsbudsjettet, og
departementet peker på at disse ordningene kunne vært bedre utlyst. Komiteendeler departementets syn og legger til
grunn at departementet gjennomfører nødvendige endringer som følge
av komiteens undersøkelser.
Forsvarsdepartementet har i brev til komiteen
av 18. april 2012 gjort rede for sin gjennomgang av tilskuddsforvaltning
i 2011. Departementet har egne retningslinjer som fastlegger hvordan
tilskuddene skal forvaltes. Disse er siste gang oppdatert i 2011. Departementet
forvaltet i 2011 tilskudd for ca. 78 mill. kroner.
Departementet uttaler at i de i 2011 ikke har
funnet det nødvendig å stille spørsmål ved habilitet i tilknytning
til tilskuddstildelingene. Departementet opplyser imidlertid at
de grunnet forsvarsministerens tidligere tilknytning til NUPI, vil
be Justisdepartementets lovavdeling om en vurdering av statsrådens habilitet
i saker som kan berøre NUPI. Departementet vil ikke foreta noen
tildelinger til NUPI før en slik vurdering foreligger.
Departementet sier i brevet at de mener tilskuddsforvaltningen
i hovedsak ivaretar kravene i økonomiregelverket og bevilgningsreglementet. Noen
forbedringspunkter nevnes:
Ikke alle tilskudd
har vært utlyst, men departementet uttaler at tilskuddene anses
å være godt kjent blant potensielle mottakere. Departementet vil
imidlertid sørge for mer systematisk utlysning av tilskuddene.
Videre vil departementet flytte tilskuddsmidler, slik
at postbruken blir mer korrekt. Det kommer også frem at departementet
arbeider med å etablere et helhetlig internkontrollsystem for departementets
tilskuddsforvaltning, noe som også innebærer oppdatering av eksisterende
rutiner og retningslinjer.
Komiteenhar
merket seg at Forsvarsdepartementet mener at de rutiner og retningslinjer
som departementet har etablert, i hovedsak ivaretar kravene i økonomiregelverket
og bevilgningsreglementet, men at det likevel er behov for ytterligere
forbedringer særlig rundt de mindre ordningene. Gjennomgangen som
departementet har gjort i forbindelse med komiteens undersøkelser,
har vist at enkelte tilskudd kan kunngjøres bedre og at dokumentasjon, kontroll
og oppfølgning kan bli bedre. På denne bakgrunn har Forsvarsdepartementet
igangsatt et arbeid med å lage et helhetlig internkontrollsystem,
hvilket komiteen mener er et viktig tiltak.
Komiteen har også merket seg
at Forsvarsdepartementet har bedt om en nærmere vurdering av habilitetsspørsmål
knyttet til tildelinger til NUPI som følge av daværende forsvarsministers
tidligere tilknytning til instituttet og at departementet ikke vil foreta
noen ytterligere tildelinger før en slik vurdering foreligger. Komiteenviser til at denne problemstillingen
ikke lenger er relevant etter statsrådsskifte i departementet, men
understreker at slike vurderinger skal foretas i forkant av tildelinger
og at en må forvente at ansvarlige statsråder er bevisstte på habilitetsutfordringer,
også knyttet til tilskuddssaker.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 11. april
2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det opplyses at det
meste av forvaltningen er delegert til underliggende etater. Tilskuddene
som forvaltes av departementet er i hovedsak ordninger hvor tilskuddsmottaker
fremkommer av budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddene
må anses som øremerket. Det er etablert kunngjøringsordninger og
regelverk for ordningene som ikke er øremerket.
I brevet gjøres det rede for at gjennomgangen
av tilskuddsforvaltningen i 2011 ikke har avdekket uregelmessigheter
når det gjelder tildelingskriterier, utlysning eller habilitet.
Departementet presiserer at det vil fortsette arbeidet med å sikre
at det ikke ytes tilskudd over driftsposter, og at tilskuddsposter
ikke inneholder driftsmidler.
Komiteen viser til oppslag i
VG 9. mai 2012 hvor det fremkommer at Kari Henriksen arbeidet for nettverket
«Barns Beste» og søkte om midler til nettverket fra Helse- og omsorgsdepartementet
rett før hun byttet jobb og ble statssekretær i samme departement.
I Henriksens periode som statssekretær ble støtten til Barns Beste
mangedoblet. Fra 2007 til 2010 økte støtten fra 1 mill. kroner til
5,5 mill. kroner. I avisreportasjen fremkommer det at Henriksen var
en pådriver for å utvide mandatet for å få større tilskudd. Høsten
2008 vedtok departementet at Barns Beste skulle få et bredere mandat
og en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner. Ifølge VG opplyser departementet
på sin side at:
«bevilgningene ble ikke avgjort eller saksforberedt
av daværende statssekretær Kari Henriksen. Departementet kan ikke
se at forholdet blir rammet av habilitetsreglene i forvaltningsloven».
Komiteenunderstreker
at det er viktig å være rollebevisst når en forvalter politisk ansvar
i et departement. Særlig viktig er det at beslutninger departementet
fatter, ikke skal fremstå som motivert av annet enn fag og politikk. Komiteenhar merket seg at det var statssekretær
Henriksen som selv overbrakte nyheten om departementets økte tilskudd
til «Barns Beste». Komiteen legger imidlertid til grunn
departementets forklaring på dette punkt og antar at Henriksen selv
ikke deltok i beslutningsprosessen, til tross for at hun overførte
det glade budskap til nettverket hun selv hadde arbeidet i. Komiteen ser
imidlertid at slike forhold kan skape usikkerhet utad.
Komiteen har merket seg at departementet
har gjennomført stikkprøvekontroll på tilskuddsordninger som ikke
er relatert til kommunesektoren. Det er ikke funnet feil under denne
undersøkelsen. Komiteenunderstreker
at den ba om en fullstendig gjennomgang av departementets tilskuddsforvaltning. Basert
på stikkprøvekontrollen kan en ikke konkludere med at det ikke er
gjort feil, men undersøkelsen kan indikere at det ikke forekommer
klare systematiske feil i tilskuddsforvaltningen.
Komiteen har videre merket seg
at det er utarbeidet rutiner for utarbeiding av regelverk for alle
tilskuddsordninger på departementets budsjett.
Departementet har i brev til komiteen av 13. april 2012
svart på komiteens spørsmål. Departementet har i 2011 tildelt om
lag 250 mill. kroner i tilskudd, hvorav vel 70 mill. kroner har
gått til private organisasjoner. Det opplyses at om lag 73 prosent
av dette er unntatt fra økonomiregelverkets krav om kunngjøring.
Tilskuddene som må kunngjøres blir offentlig utlyst, eller bekjentgjort
ved informasjonsbrev til aktuelle mottakere. Statsråden uttaler
i brevet at hun anser at departementets utlysningspraksis er i tråd
med regelverket.
Det opplyses at departementet har flyttet tilskuddsbevilgninger
fra driftsposter til tilskuddsposter fra og med 2012-budsjettet.
Gjennomgangen av tilskuddsforvaltningen i 2011
viste at alle tildelinger fra departementet ble gjort i brevs form
på bakgrunn av mottatt skriftlig søknad. Det ble ikke avdekket tilfeller
av inhabilitet.
Departementet opplyser at det vil ferdigstille
arbeidet med overordnede retningslinjer for tilskuddsforvaltningen
i justissektoren, og legge ut informasjon om departementets tilskuddsordninger
på sine hjemmesider.
2. mai 2012 mottok komiteen et tilleggsbrev
fra justisministeren der det kom frem at departementet hadde avdekket
en ny sak i tilknytning til departementets tilskuddsforvaltning.
Statsråden informerte om at det var blitt klart at departementet
i en årrekke hadde kjøpt annonseplass hos diverse private organisasjoner
for å markedsføre redningstjenesten. Det ble opplyst at beslutningen
om valg av organisasjoner var tatt på administrativt nivå i departementet
og enkelte ganger i samråd med Hovedredningssentralen. Utgiftene
til dette var belastet kapittel 455 Redningstjenesten, post 1 Driftsutgifter.
I 2011 var det utbetalt til sammen 895 000 kroner til i alt ni organisasjoner. Disse
utbetalingene var ikke oppgitt på den oversikten departementet tidligere
hadde sendt komiteen.
Videre opplyste statsråden i brevet:
«Etter en foreløpig vurdering av saken mener jeg at
kjøp av denne typen annonseplass hos private organisasjoner har
mer preg av å være støtte til organisasjonene fremfor markedsføring
av redningstjenesten. Støtten skulle følgelig ha vært gitt på en
tilskuddspost og håndtert i tråd med tilskuddsregelverket, herunder
kunngjort. Det kan også stilles spørsmål om støtten til de mottakende
organisasjonene kan forsvares ut i fra et redningsfaglig perspektiv.
(...)
I forbindelse med en gjennomgang av disse konkrete
utbetalingene har det blitt avdekket forhold som krever videre oppfølging
i departementet, herunder behov for justeringer av departementets
egne kontrollrutiner for utbetalinger. Det vil jeg følge opp raskt.
Alle kjøp av denne typen annonseplass er stoppet med umiddelbar
virkning.»
Komiteen viser til at Justis-
og beredskapsdepartementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen
ikke har avdekket noen vesentlige avvik. For to av departementets
tilskuddsordninger kan det imidlertid stilles spørsmål ved om kunngjøringspraksisen har
vært tilstrekkelig med hensyn til prinsipper om transparens og likebehandling.
Departementet opplyser at alle tilskuddsordninger der det er mulig
å søke om midler, i fremtiden vil bli lyst ut. I tillegg vil departementet
ferdigstille overordnede retningslinjer. Komiteenviser til at mangelen på overordnede retningslinjer
ble påtalt av Riksrevisjonen i 2010. Komiteen mener
det er viktig at Riksrevisjonens påpekninger følges raskt opp og
mener det er vanskelig å forstå at slik oppfølging skal ta mer enn
ett år.
Komiteen viser til brev av 2. mai
2012 fra statsråden hvor komiteen ble orientert om
en ny sak som dukket opp i tilknytning til departementets tilskuddsforvaltning.
Her fremkom det at departementet i flere år har kjøpt annonseplass
for redningstjenesten som har mer preg av å være støtte til disse organisasjonene
enn markedsføring. Følgelig skulle disse utbetalingene vært utlyst
og håndtert i tråd med tilskuddsregelverket.
Komiteen deler statsrådens syn
på utbetalingene og er enig i at dette fremstår mer som tilskudd enn
som kjøp av annonseplass. Komiteen registrerer at
praksisen har vært gjennomført over en periode på flere år og at
den ikke er avdekket av departementets egne kontrollrutiner, men
på bakgrunn av tips fra en privatperson. Komiteen stiller
seg uforstående til at denne praksisen kan ha pågått over tid uten
at dette er oppdaget. Komiteen mener saken gir grunnlag
for bekymring og er enig i at det er behov for en grundig gjennomgang
av departementets praksis.
Komiteen viser til at statsråden
handlet raskt da feilen ble oppdaget og regner med at rutinene i
departementet endres som følge av denne saken.
Departementet har i brev til komiteen av 17. april
2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Departementet forvalter
tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, samt tilskudd til regional
utvikling til fylkeskommuner. Dette fordeles etter bestemte kriterier.
Utover dette forvalter departementet noen mindre tilskuddsordninger
og gir noen enkelttilskudd.
Statsråden uttaler at forvaltningen av tilskudd
i 2011 etter hennes oppfatning har vært i tråd med økonomiregelverket,
god forvaltningsskikk og departementets generelle rutiner for saksbehandling.
Det opplyses at det er stor oppmerksomhet på habilitet i saksbehandlingen
og at både embetsverket og politisk ledelse orienteres/kurses om
dette. Det opplyses at det kan forekomme tilfeller der det er usikkert
om et prosjekt er en anskaffelse eller et tilskudd. Departementet
legger til grunn at i slike tilfeller er det viktig å ivareta de
grunnleggende prinsippene om likebehandling og konkurranse.
Statsråden gjør i brevet særlig rede for prosjektet «Kulturbasert
entreprenørskap» i regi av Lærdal kommune som mottok tilskudd som
en del av departementets bolyst-satsing i 2011. Statsrådens mann var
på dette tidspunktet varaordfører i kommunen, og media har fokusert
på statsrådens habilitet.
Statsråden gjør rede for at hennes mann ikke
var direkte involvert i prosjektet, og at han heller ikke hadde
noen fordel av tildelingen. Totalt fikk 44 prosjekter støtte fra
bolyst-satsingen, og statsråden anså ikke at det forelå noe habilitetsproblem.
Komiteen sendte 26. april 2012 brev til kommunal-
og regionalministeren med oppfølgingsspørsmål vedrørende bolyst-satsingen.
Komiteen anførte at dersom man sammenstilte en oversikt over kommuner
som mottok bolyst-midler i valgkampen i 2011, med partitilhørigheten
til ordførerne i disse kommunene, ville man finne at «rød-grønne»
kommuner er overrepresentert. Komiteen ba om å få opplyst hvor mange
søknader som kom inn i 2011 og hvilke kriterier som ble vektlagt
ved tildelingen.
Departementet svarte i brev av 3. mai 2012.
I svaret ble det lagt frem tall som viste at kommuner med ordførere
fra regjeringspartiene ikke var overrepresentert blant mottakere
av midler fra bolyst-satsingen. Departementet opplyste videre at
det var kommet inn 183 søknader og at tildelingskriteriene som ble
oppgitt i utlysningen, ble fulgt ved behandlingen av søknadene.
Komiteen viser til Kommunal-
og regionaldepartementets redegjørelse om tilskuddsforvaltningen.
Ifølge statsråden har forvaltningen av tilskuddene vært i tråd med
økonomiregelverket og departementets generelle rutiner for saksbehandling.
Komiteenhar
merket seg at det forekommer tilfeller der det er usikkert om et
prosjekt er en anskaffelse eller et tilskudd. Komiteenhar vanskelig for å se at dette skal
utgjøre et reelt problem og forventer at departementet for fremtiden
klargjør forskjellen på anskaffelse og tilskudd, og innretter seg etter
relevant regelverk.
Komiteen har også merket seg
at det har vært foretatt feilposteringer av tilskudd og legger til
grunn at dette vil bli rettet opp.
Komiteen vil videre understreke
at hovedregelen om kunngjøring av søkbare tilskuddsmidler skal følges
og at unntakene utelukkende benyttes når det er et faktisk og reelt
behov for unntak basert på en konkret vurdering.
Komiteenviser
til at statsråden også ga en særskilt redegjørelse for prosjektet
Kulturbasert entreprenørskap i regi av Lærdal kommune. Bakgrunnen
er at statsrådens ektemann var på dette tidspunkt varaordfører og
det har blitt stilt spørsmål ved statsrådens habilitet i den forbindelse. Komiteen er, basert
på statsrådens forklaring, enig i at det ikke foreligger inhabilitet
i denne saken.
Kulturdepartementet har i brev til komiteen
av 13. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Departementets
tilskuddsbevilgninger i 2011 utgjorde om lag 5,7 mrd. kroner. Det
meste av dette er øremerkede tilskudd der mottakere er navngitt
i budsjettproposisjonen. Noe av dette forvaltes av underliggende
virksomheter.
Departementet oppgir at det i 2011 ble bevilget om
lag 30 mill. kroner fra fire ulike poster til formål som ikke var
øremerket i budsjettproposisjonen. Disse midlene er ifølge departementet
godt kjent blant aktuelle målgrupper, og forvaltningen er innenfor
det rom for skjønn som økonomiregelverket gir tilskuddsforvalter.
Departementet har en stor og variert tilskuddsportefølje,
og i forbindelse med iverksetting av nytt økonomiregelverk i 1996
ble det innført et differensiert styrings- og kontrollsystem for
tilskuddsforvaltningen. Dette ble lagt frem for Stortinget i budsjettproposisjonen.
I 2008 ba departementet det daværende Senter for statlig økonomistyring
(som i dag heter Direktoratet for økonomiforvaltning) om å evaluere det
administrative opplegget for tilskuddsforvaltningen og komme med
forslag til eventuelle endringer. Rapporten forelå i 2009 og ble
omtalt i budsjettproposisjonen samme høst.
Resultatet av disse prosessene er at departementet
har fastsatt nye rutiner for forvaltning av tilskudd fra og med
budsjetterminen 2011.
Komiteen sendte 26. april 2012 brev til kulturministeren
og ba om en redegjørelse for tilskudd til Nynorsk kultursentrum
til arbeidet med Språkåret 2013. Departementet svarte i brev av
27. april og opplyste at Stortinget var informert om denne satsingen
allerede i St.meld. nr. 48 (2002–2003). Saken er også senere omtalt
i forbindelse med behandlingen av departementets budsjett og i regjeringens
språkmelding fra 2008 (St.meld. nr. 35 (2007–2008)). Tilskuddet
på 578 000 kroner i 2011 ble dekket av midler som var avsatt til
oppfølging av St. meld. nr. 35 (2007–2008), og Nynorsk kultursentrum
og departementet har samarbeidet om oppfølging av prosjektet.
Komiteen viser til at Kulturdepartementets gjennomgang
av tilskuddsbevilgninger i hovedsak forvaltes på en god måte, men
at det er rom for enkelte forbedringer.
Komiteen viser til at det ofte
vil være aktuelle søkere på slike midler som departementet ikke
fra før kjenner til. At departementet mener ordningene er godt kjent
for aktuelle søkere, er ikke alene et tilfredsstillende kriterium
for å benytte seg av unntaksbestemmelsene. Det må fremstå som klart
at alle som kan søke er kjent med ordningen. Komiteen vil derfor
understreke behovet for å følge regelverkets hovedregel om offentlig
kunngjøring av aktuelle tilskuddsmidler. Unntaksbestemmelsene skal
kun benyttes der det er et reelt behov for det etter en konkret vurdering.
Komiteener
tilfreds med at departementet på eget initiativ før kontrollsaken
startet, hadde gjennomført et omfattende arbeid for å bedre egne
rutiner i tilskuddsforvaltningen.
Kunnskapsdepartementet har i brev av 19. april 2012
gjort rede for tilskuddsforvaltningen på departementets ansvarsområder.
Det kommer frem at det for de fleste av de 78 tilskuddsordningene
på departementets budsjett for 2011 er fastsatt retningslinjer for
forvaltningen. Det arbeides med å fastsette retningslinjer for samtlige
tilskuddsordninger. Det kommer frem at departementet har rutiner
for håndtering av habilitetsspørsmål, og at settestatsråd oppnevnes
dersom statsråden vurderes å være inhabil.
Kunnskapsdepartementet har en omfattende tilskuddsportefølje,
og det ble i 2011 bevilget mer enn 12 mrd. kroner over 70-poster.
Utover tilskudd til EUs rammeprogrammer og stipendier mv. er de
største mottakere private skoler av ulike typer, og studentsamskipnader.
Det gjøres rede for at departementet gjennom året mottar en rekke
søknader om tilskudd og har dialog med relevante mottakere. Departementet
vurderer om sentrale aktører er kjent med at det er mulig å søke
departementet om midler. Generelt vurderer departementet om tilskuddsforvaltningen
ivaretar kravene i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og
forvaltningsloven. Det opplyses at det vil legges vekt på kunngjøringspraksis
fremover, og at departementet vil gjennomgå rutinene for omtale
av tilskuddsmottakere i budsjettproposisjonen og vurdere mer utfyllende
informasjon i rapporteringsdelen.
Komiteen sendte 26. april 2012 brev til Kunnskapsdepartementet
og stilte enkelte oppfølgingsspørsmål. Komiteen ba blant annet om
en redegjørelse for departementets støtte til det såkalte Pøbelprosjektet.
Prosjektet fikk 1 mill. kroner i støtte fra departementet i 2011.
I svarbrevet av 14. mai vises det til at Pøbelprosjektet
søkte om 2,5 mill. kroner i støtte for 2010. Departementet innvilget
1 mill. kroner i støtte, og informerte samtidig om at en tok sikte
på å videreføre støtten i 2011. Tilskuddet for 2011 ble tildelt
under henvisning til søknad for 2010.
Komiteen stilte også spørsmål om tilskudd til Kvinneuniversitetet
Norden, der det gjennom media var blitt opplyst at departementet
hadde gitt 500 000 kroner til oppstarten – uten at det forelå en
søknad om midler. Departementet opplyste at Kvinneuniversitetet
Norden i februar 2011 søkte om en fast post på statsbudsjettet,
med et beløp på 3,05 mill. kroner det første året og 6,1 mill. kroner
de påfølgende år. Det ble besluttet å gi et engangstilskudd i 2011,
på 1 mill. kroner. Departementet viser til at Kvinneuniversitetet
Norden er en videreføring av prinsippene bak Stiftelsen Kvinneuniversitetet
som fikk støtte fra departementet i årene 1986–2008. Departementet
opplyser at det ikke så det nødvendig å lyse ut midlene da Kvinneuniversitetet
Norden ble ansett for å være den eneste aktuelle mottaker. I budsjettet
for 2013 vil imidlertid departementet vurdere å sette av egne midler
til feministisk forskning, som aktuelle miljøer kan søke på.
Komiteen viser til statsrådens
brev av 14. mai 2012 hvor det redegjøres for tildelinger av tilskudd
til Kvinneuniversitetet Norden, herunder hvorfor tilskuddene ikke
ble offentlig kunngjort. Saksbehandlingen i saken må også anses
for å være av meget spesiell karakter, hvor tidligere statsråd Tora
Aasland drev brevkorrespondanse av privat karakter med initiativtakeren
– ifølge Verdens Gang. Det ble via media skapt et inntrykk av at
statsrådens handlemåte var irregulær og at det var sterke bånd mellom
søker og statsråden.
I brev til komiteen fra kunnskapsminister Kristin
Halvorsen 14. mai 2012 fremkommer det at Kvinneuniversitetet i Norden
ble ansett å være den eneste aktuelle tilskuddsmottaker. På bakgrunn
av de spørsmål saken har reist, vil Kunnskapsdepartementet i budsjettet
for 2013 vurdere om det skal settes av egne midler til feministisk
forskning som aktuelle miljøer, herunder Kvinneuniversitetet Norden,
kan søke på.
Komiteenunderstreker
viktigheten av at tilskuddsforvaltningen skjer innenfor rammen av
gjeldende regelverk og at en statsråds korrespondanse med en person,
organisasjon eller institusjon skal være som statsråd. Private brev,
e-poster eller lignende fra statsråder til stønadssøkere som omhandler omsøkte
midler eller bakgrunnen for søknad om midler, bør ikke forekomme.
Komiteenviser
til at statsråden i sitt svar til komiteen peker
på at det også for enkelte andre tilskudd kun er én aktuell stønadsmottaker. Komiteen mener
det i slike tilfeller er påkrevd at stønadsmottaker nevnes i budsjettproposisjonen. Komiteen mener
det ikke er rom for en ordning hvor tilskuddsordningen omtales som
om flere kan være aktuelle stønadsmottakere, dersom departementet
fra før mener det kun er én aktuell mottaker. Komiteenber om at dette følges nøye opp.
Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet
selv anser at forvaltningen av tilskuddsordningene er i henhold
til kravene i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Komiteendeler i hovedsak dette syn, men merker
seg at departementet i stor grad benytter seg av regelverkets unntaksbestemmelser. Komiteen mener
det er viktig å understreke at det i enkelte tilfeller vil være
aktuelle søkere som departementet ikke er kjent med. Så lenge tilskuddene
ikke er øremerket, mener komiteen hovedregelen skal
benyttes. Unntaksbestemmelsene skal bare benyttes i tilfeller hvor
det anses som viktig og etter en konkret vurdering.
Komiteenhar
merket seg at departementet legger opp til en bedre og mer hensiktsmessig
kunngjøring av tilskuddene for å forbedre tilskuddsforvaltningen.
Dette er tiltak komiteen mener er viktige og riktige. Komiteen merker
seg imidlertid at statsråden i brevet til komiteen bare
vil følge hovedregelen om kunngjøring av tilskudd der det er behov
for det. Komiteenmener
statsråden skal følge hovedregelen, og kun benytte unntakene der
det er behov for det etter en konkret vurdering.
Landbruks- og matdepartementet har i brev til komiteen
av 13. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det opplyses
at departementet selv forvalter 0,5 prosent av de totale tilskuddsmidlene.
Det konkluderes med at forvaltningen i all hovedsak er god og at
tilskuddsmidler blir kunngjort, ført på korrekte poster og at forvaltningslovens
bestemmelser om habilitet blir fulgt.
Departementet opplyser at det vil foreta en
generell gjennomgang av kunngjøringspraksis for de ulike tilskuddsordningene.
Det vil også bli tilstrebet å omtale tilskuddene bedre i budsjettproposisjonen,
og blant annet vurdere om flere tilskuddsmottakere skal navngis
i proposisjonen. Departementet vil også sørge for en bedre og mer
aktiv bruk av departementets nettsider for å gi informasjon til
potensielle søkere.
Komiteen viser til at Landbruks-
og matdepartementet vurderer tilskuddsforvaltningen som i hovedtrekk
bra, men at gjennomgangen viser at departementet har enkelte punkter
som bør forbedres. De mest aktuelle forbedringspunktene vurderes
å være bedre kunngjøring av tilskuddene blant annet på nettsidene
til departementet og i større grad å omtale tilskuddene i budsjettproposisjonen
og navngi tilskuddsmottakerne. Komiteen er enig med
departementet i dette.
Miljøverndepartementet har i brev av 20. april 2012
svart på komiteens henvendelse. Det opplyses at departementet selv
forvaltet tilskudd for vel 194 mill. kroner i 2011. Da økonomiregelverket
ble revidert i 1996, startet departementet en prosess med å etablere
regler for tilskuddsordningene, og dette var på plass i de fleste
tilfeller ved årtusenskiftet. Det kommer videre frem at departementet
i 2005 la frem noen typiske tilskuddsordninger for Justisdepartementets
lovavdeling, med det resultat at enkelte tilskuddsregler ble ansett
som forskrifter.
Miljøverndepartementet har siden 1974 kunngjort
sine tilskuddsordninger i et rundskriv, som også er tilgjengelig
på departementets nettsider. Det opplyses at en sum på 5,1 mill.
kroner ikke ble utlyst, men tildelt etter søknad.
Komiteen viser til at Miljøverndepartementets egen
gjennomgang ikke har avdekket noe prinsipielt nytt i forhold til
det som har vært kjent fra blant annet Riksrevisjonens gjennomgang
av tilskuddsforvaltningen i departementet. I svarbrevet til komiteen opplyser
departementet at det så langt det er mulig tar sikte på å rette
opp de forhold som Riksrevisjonen pekte på i statsbudsjettet for
2013.
Komiteenhar
merket seg at tilskuddsforvaltningen generelt er god, men at et
mindre beløp på 5,1 mill. kroner ikke er kunngjort på vanlig måte. Komiteen legger
til grunn at dette er en feil og at tilsvarende tilskudd vil bli
kunngjort som søkbare tilskuddsmidler fra 2013.
Nærings- og handelsdepartementet har svart på komiteens
spørsmål i brev av 18. april 2012. Det kommer frem at departementet
selv forvaltet tilskudd for 760 mill. kroner i 2011. Samtlige gikk
til mottakere som var navngitt i budsjettproposisjonen. Det er utarbeidet
interne tilskuddsregler for hver ordning. Departementet opplyser
at gjennomgangen viser at det ikke har vært vesentlige avvik i forvaltningen
i 2011.
Det er blitt utbetalt noe støtte fra 21-posten
på departementets egen budsjettpost. Ifølge departementet kan noe
av dette karakteriseres som tilskudd, og det vil bli vurdert å opprette
en ny 70-post for å skille bedre mellom anskaffelser og tilskudd.
Komiteen viser til at mottakere
av tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet er navngitt i budsjettproposisjonen.
Likevel skriver departementet at det er gitt tilskudd fra departementets
post 21, spesielle driftsutgifter. Komiteen har merket
seg at departementet mener det kan skyldes en sammenblanding av
hva som er tilskudd og hva som er anskaffelse. Komiteen kan
vanskelig se at det skal være utfordrende å skille mellom kjøp av
varer/tjenester og tilskudd, og legger til grunn at departementet
rydder opp i sin egen praksis på dette området.
Komiteenhar
videre merket seg at andelen rene tilskudd fra posten beløper seg
til 15,2 mill. kroner og ble utdelt til 24 enkeltsaker. Det er ikke
kunngjort mulighet for å søke på midler fra departementet ut over
det som fremkommer i budsjettproposisjonen. Komiteen vil
understreke behovet for å rydde opp i denne praksisen, slik at alle
aktuelle kandidater til støtte får anledning til å søke om midler.
Det vil være en utfordring dersom støtten deles ut i forbindelse
med politiske markeringer eller lignende. Åpenhet og notoritet i
tildelingsprosessen er avgjørende for tilliten til systemet. Komiteenlegger til grunn at disse forholdene
rettes opp uten videre opphold.
Olje- og energidepartementet har i brev av 18. april
2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det konkluderes med
at forvaltningen er i overensstemmelse med regelverket.
Departementet har delegert det meste av tilskuddsforvaltningen
til underliggende virksomheter. Selv tildeler departementet enkeltstående
tilskudd til mottakere som navngis i budsjettproposisjonen. Relevant
regelverk anses å være fulgt. Det opplyses at departementet har
foretatt en gjennomgang av budsjetteringen av tilskudd under ulike
postgrupper i budsjettet for å få dette mer i overensstemmelse med bevilgningsreglementet.
Dette har resultert i en del endringer som ble innarbeidet i statsbudsjettet
for 2012. Departementet vil fortsette arbeidet med å forbedre forvaltningen
av tilskudd.
Komiteen viser til at hovedinntrykket
av forvaltningen av tilskudd under OED er god, men at det er mulig
med ytterligere forbedringer for å sikre tilstrekkelig utlysning
av tilskuddsordninger og mer presise beskrivelser i budsjettproposisjonen. Komiteen understreker
at det er hovedregelen om utlysning som skal være førende for tilskuddsforvaltningen
og at unntaksbestemmelsene bare skal benyttes der det er behov for
det etter en konkret vurdering.
Samferdselsdepartementet har i brev av 18. april 2012
gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det opplyses at forvaltningen
er i samsvar med bevilgningsreglementet, økonomiregelverket og forvaltningsloven.
Departementet har foretatt en gjennomgang av utbetalinger
på andre poster og har identifisert utbetalinger som kan karakteriseres
som tilskudd. To slike tilfeller er omtalt, og departementet vil
vurdere posteringen. Departementet vil også vurdere behovet for
å forbedre sin kompetanse på tilskuddsforvaltning.
Komiteen viser til at så langt
Samferdselsdepartementet kan se, er departementets tilskuddsforvaltning
i samsvar med dette regelverket. Likevel vil departementet løpende
vurdere muligheter for ytterligere forbedringer av forvaltningen
av tilskuddsordningene. Komiteen merker seg at dette
vil bli fulgt opp videre.
Utenriksdepartementet har i brev av 13. april 2012
gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Departementet har en omfattende
tilskuddsportefølje, som går til inn- og utland. 2 000 nye tilskuddsavtaler
ble inngått i 2011.
Komiteen vedtok 17. april 2012 å skille ut som egen
sak utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk,
jf. Innst. 302 S (2011–2012). Dette omhandles derfor ikke i den foreliggende
innstillingen.
Det opplyses at departementets interne rutiner
og systemer for tilskuddsforvaltning er vesentlig forbedret gjennom
utarbeidelse av enhetlige systemer, rutiner og retningslinjer. En
egen tilskuddsforvaltningsenhet er opprettet, og denne er gitt overordnet ansvar
for departementets system på dette området. Det er utarbeidet håndbøker,
felles elektronisk verktøy og internt regelverk. En sentral kontrollenhet
ble etablert i 2007, direkte underlagt utenriksråden.
Departementet gjør rede for at arbeidet med
tilskuddsforvaltningen er en kontinuerlig prosess og lister opp
en rekke planlagte prosesser og tiltak for forbedringer, herunder
planer om en egen portal på departementets nettsider.
Komiteen sendte 26. april 2012 brev med oppfølgingsspørsmål,
og departementet svarte i brev av 3. mai. I svaret ble det gjort
rede for tilskuddene som var gitt under ordningen «Utenrikspolitisk
ordskifte» og under «Refleks»-prosjektet. Det ble også gitt opplysninger
om praksis med hensyn til publisering av alle bistandsprosjekter
på ambassadenes nettsider. Departementet har åpnet for at dette
kan gjøres, men gjør oppmerksom på at det kan være nødvendig å begrense
publiseringen av slik informasjon i enkelte land. Komiteen stilte
også spørsmål om departementets kunngjøringspraksis. Det opplyses
at nåværende praksis anses som forsvarlig ut fra de utfordringene som
ligger i internasjonal bistand, og at det ligger innenfor det skjønn
som økonomiregelverket gir.
Komiteen viser til at Utenriksdepartementet har
en svært stor tilskuddsportefølje. Dette fordrer gode interne rutiner
og systemer. For å ivareta tilskuddsporteføljen har departementet
opprettet en egen tilskuddsforvaltningsenhet. I tillegg er det utarbeidet
håndbøker og felles elektronisk verktøy for håndteringen av tilskudd.
Til å ivareta oppfølgingen er det etablert en egen sentral kontrollenhet,
direkte underlagt utenriksråden.
Komiteenhar
merket seg at redegjørelsen i brev av 13. april 2012 viser at enkelte
tilskudd gis fra poster som ikke er ment brukt til tilskudd. Komiteenlegger til grunn at praksis på dette
området blir rettet opp.
Komiteenviser
til at det på utenriksfeltet er et omfattende tilskuddssystem og
at det ble inngått 2 000 nye avtaler i 2012. Det gir i seg selv
et bilde av viktigheten av å foreta en gjennomgang av tilskuddstildelingene. Komiteenregistrerer at departementet ikke har
foretatt noen slik gjennomgang på tross av komiteensuttrykkelige anmodning om dette. Det
er heller ikke gjennomført noen form for stikkprøvekontroll av tildelingene
i 2011. Komiteen finner det lite tilfredsstillende
og kritikkverdig at utenriksministeren og utviklingsministeren unnlater å
gjennomføre en slik kontroll på tross av komiteens klare
bestilling.
Komiteen vil på denne bakgrunn
be Riksrevisjonen særlig nøye følge opp tilskuddsforvaltningen og
konkrete tildelinger foretatt av Utenriksdepartementet.
Som ledd i behandlingen av saken ble det avholdt åpen
kontrollhøring 1. oktober 2012. Følgende møtte til høring:
Finansminister Sigbjørn
Johnsen
Tidligere finansminister Per-Kristian
Foss
Midlertidig direktør for Direktoratet
for økonomistyring Øystein Børmer
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga
Marte Thorkildsen
Tidligere barne- og familieminister Laila
Dåvøy
Justis- og beredskapsminister Grete Faremo
Tidligere justisminister Odd Einar Dørum
Følgende problemstillinger ble lagt til grunn
for høringen:
1. Regelverket for behandling
av tilskuddssaker er praktisert ulikt i ulike departementer, og
mange departementer erkjenner å ha potensial for forbedring i praktiseringen
av regelverket. Avklare hva som er bakgrunnen for dette og hva som eventuelt
kan gjøres for å sikre større grad av likhet i departementenes behandling
av tilskuddssaker.
2. Det er avdekket feil i departementenes
behandling av tilskuddssaker. Avklare om dette er systematiske feil
som har pågått over lengre tid.
3. Avklare om dagens regelverk er tilstrekkelig
for å sikre forsvarlig behandling av tilskuddssaker i departementene
og om habilitetsreglene praktiseres med tilstrekkelig varsomhet.
4. Avklare hva som er gjort for å rette
opp påpekte feil og svakheter i konkrete departementer, særlig med
vekt på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
5. Avklare om kontrollsystemene for å hindre
misbruk av offentlige midler er tilstrekkelige, og om det er konkrete
tiltak som kan gjennomføres for å sikre bedre og mer effektiv kontroll.
Dette kan sees i lys av at Justisdepartementet over 14 år har bevilget
4,3 mill. kroner til noe som ligner tilskudd, uten at dette er oppdaget.
Avklare hvilke tiltak departementet har iverksatt som følge av dette.
6. Avklare om rutiner og regler om journalføring følges
godt nok opp og er i overensstemmelse med arkivlov og offentlighetslov.
Avklare hvordan rutinene for oppfølging og journalføring i tilskuddssaker
eventuelt er endret i departementene den senere tid.
7. Lovrammene for god forvaltningsskikk
og habilitet er diskutert i oppfølgingen av tilskuddssakene. Avklare
om disse oppleves som tilstrekkelige og om det er rom for forbedringer
på lovsiden.
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen.
Referatet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteengjennomførte
en åpen kontrollhøring som ledd i sin oppfølging av saken. Både
finansminister Sigbjørn Johnsen, barne-, likestillings- og inkluderingsminister
Inga Marte Thorkildsen og justis- og beredskapsminister Grete Faremo
ga gode innblikk i det arbeidet som er gjort i forbindelse med oppfølgingen
av komiteens kontrollarbeid.
Formålet med høringen var i første rekke å gi
komiteen mulighet til å undersøke om de tiltak som er igangsatt
og delvis gjennomført, er tilstrekkelig for å gjenopprette tilliten
til departementenes tilskuddsforvaltning. Komiteen er
tilfreds med den gjennomgangen kontrollhøringen bidro til.
Komiteen finner grunn til å understreke
viktigheten av det arbeidet som dels er gjort og dels fortsatt gjøres
i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å sikre
at fremtidige tildelinger av tilskudd fra departementet gjennomføres
innenfor de rammene regelverket setter. Statsråden gjorde i kontrollhøringen
rede for en rekke tiltak hvis mål var å gjenopprette tilliten til
departementets tilskuddsforvaltning. Komiteen mener
det er viktig at dette arbeidet gis høyeste prioritet og viser til
at de tildelinger som utløste saken komiteen har til behandling, stammet
nettopp fra BLD.
Komiteen er fornøyd med at statsråd
Thorkildsen gjorde det klart for komiteen at hun skulle sikre at
BLD for fremtiden var «ute av gråsonene» i regelverket.
Komiteen mener det er viktig
og riktig at BLD har søkt råd fra DFØ, men registrerer at departementet
bare har søkt råd hos denne ene institusjonen. Komiteen legger
til grunn at BLD vil vurdere å søke råd og kompetanse også hos andre
som kan bidra til å forbedre departementets praksis.
Komiteenkonstaterer
at justis- og beredskapsminister Grete Faremo har gjennomført flere endringer
i departementets rutiner for å hindre at en for fremtiden skal komme
i en situasjon hvor enkeltmedarbeidere over tid kan gi penger til
ulike formål gjennom «annonsekjøp». Statsråden forsikret komiteen om
at de endringene som er innført vil hindre at dette skjer på nytt:
«Ja, jeg mener vi har forsterket kontrollen betydelig.»
Komiteenhar
over tid vært opptatt av habilitet, og denne saken ble utløst blant
annet med bakgrunn i tidligere statsråd Audun Lysbakkens inhabilitet
ved en tilskuddstildeling i BLD under hans tid som statsråd.
Komiteenunderstreker
behovet for at departementene og statsrådene er bevisste på inhabilitet
som utfordring og er fornøyd med at statsråd Faremo under kontrollhøringen
ga utrykk for at hun mener det er økt bevissthet rundt disse forholdene
nå.
I kontrollhøringen ble det også tema om økonomiregelverket
virket som et slags hinder mot å drive politikk i departementene.
Statsråd Faremo svarte slik på den utfordringen:
«Jeg har ikke sett økonomireglementet som et hinder
for å drive politikk».
Komiteen er tilfreds med at rammene
regelverket setter, ikke oppfattes som et hinder for å drive politikk.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
jevnlig kontrollerer departementenes tilskuddsforvaltning. I forbindelse
med regnskapsrevisjonen for 2010 kontrollerte Riksrevisjonen tilskuddsforvaltningen
i 13 departementer. Til sammen 98 tilskuddsordninger ble gjennomgått,
og det ble avdekket feil i 9 av 13 departementer. Komiteen viser
til sine merknader i Innst. 211 S (2011–2012), jf. Dokument 1 (2011–2012). Komiteen mener
det er viktig at Riksrevisjonen fortsetter å fokusere på departementenes
tilskuddsforvaltning, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Riksrevisjonen følge opp departementenes
tilskuddsforvaltning i sine fremtidige revisjoner, særlig med sikte
på å undersøke om de endringer som er forespeilet, har blitt gjennomført.»
Komiteen mottok våren 2011 en henvendelse fra en
privatperson med anmodning om at Stortinget innledet riksrettssak
mot tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun
Lysbakken. I tillegg oversendte Økokrim til orientering to politianmeldelser
rettet mot Lysbakken.
Komiteen mottok også en henvendelse fra en privatperson
med anmodning om å innlede riksrettssak som i tillegg til tidligere
statsråd Lysbakken, gjaldt statsminister Jens Stoltenberg, daværende
utenriksminister Jonas Gahr Støre, kunnskapsminister Kristin Halvorsen,
tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland
og statsråd Bård Vegard Solhjell (i egenskap av tidligere kunnskapsminister). Bakgrunnen
for henvendelsen var blant annet at
«de tidligere og nåværende statsråder har begått korrupsjon
ved å tildele midler til nære bekjente og personer med partitilhørighet
med statsråden. De har brutt statens klare regler for tildeling
av skattebetalernes penger ved ikke å utlyse flere av tildelingene offentlig
slik at andre fikk anledning til å søke disse midlene. …»
Når det gjaldt statsministeren, ble det vist
til at «han som regjeringssjef er ansvarlig for alt som regjeringsmedlemmene
foretar seg. …»
I medhold av Stortingets forretningsorden § 14 nr.
9 er det kontroll- og konstitusjonskomiteen som behandler saker
der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar
skal gjøres gjeldende. Komiteen er etter § 15 tredje ledd annet
punktum gitt adgang til å vedta at en henvendelse ikke skal fremlegges
for Stortinget når de forholdene henvendelsen omhandler, åpenbart
ikke kan føre til ansvar.
På bakgrunn av vedtatte prosedyrer for komiteens
behandling av slike henvendelser, ble henvendelsen forelagt statsministeren
og de nåværende og tidligere regjeringsmedlemmene som ble nevnt
i henvendelsen, til orientering og eventuell uttalelse. Komiteen
orienterte om at henvendelsen ville bli behandlet som ledd i komiteens
behandling av sak om departementenes tilskuddsforvaltning.
De personene som fremmet henvendelsene, fikk brev
fra komiteen om at saken var forelagt de anmeldte for eventuell
uttalelse og at henvendelsen ville bli behandlet som ledd i komiteens
behandling av sak om departementenes tilskuddsforvaltning
Komiteen mottok ingen uttalelser fra de anmeldte.
Komiteen viser til at spørsmål
om konstitusjonelt ansvar gjelder statsråders, stortingsrepresentanters
og medlemmer av Høyesteretts strafferettslige ansvar for forhold
i embetet, gjennom brudd på ansvarlighetsloven eller Grunnloven.
Det konstitusjonelle ansvaret er en viktig del av det norske demokratiske
system, men brukes i svært sjeldne og alvorlige tilfeller. Sist
det ble tatt ut riksrettstiltale var i 1927.
Komiteen er tillagt ansvaret
for å vurdere riksrettsanmeldelser. Komiteenhar i forbindelse med behandlingen av
denne saken mottatt flere slike anmeldelser mot statsråd Lysbakken
og hans håndtering av departementets tilskuddsforvaltning. Komiteen viser
til at en av anmeldelsene også gjaldt flere statsråder. Komiteenhar rutinemessig varslet de aktuelle
statsrådene og bedt om eventuelle kommentarer til anmeldelsene. Komiteen har
ikke mottatt noen slike kommentarer.
Komiteen har gått gjennom sakene
til de anmeldte og kan ikke finne grunnlag for å foreslå at Ansvarskommisjonen
skal iverksette videre etterforskning i saken. Komiteen er
derfor kommet til at anmeldelsene mot
tidligere statsråd
Audun Lysbakken
statsminister Jens Stoltenberg
tidligere utenriksminister Jonas Gahr
Støre
kunnskapsminister Kristin Halvorsen
tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister
Tora Aasland
tidligere kunnskapsminister Bård Vegard
Solhjell
for brudd på ansvarlighetsloven, eventuelt Grunnloven,
henlegges i medhold av Stortingets forretningsorden § 15 tredje
ledd annet punktum fordi de forhold anmeldelsene omhandler, åpenbart
ikke kan føre til ansvar.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Riksrevisjonen
følge opp departementenes tilskuddsforvaltning i sine fremtidige
revisjoner, særlig med sikte på å undersøke om de endringer som
er forespeilet, har blitt gjennomført.
II
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om sak om departementenes tilskuddsforvaltning – vedlegges protokollen.
Det vises til oppslag i Dagbladet 25. januar
d.å. om tilskudd gitt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement
til selvforsvarskurs for jenter, samt en rekke andre oppslag om
samme sak i dette og flere medier.
I Dagbladet 25. januar fremkommer det bl.a.
at tilskuddsordningen ikke er utlyst og at departementet selv kontaktet
to konkrete organisasjoner med sikte på å få delt ut tilskuddet.
Dette reiser konkrete spørsmål knyttet til denne saken, men også
spørsmål av mer prinsipiell karakter.
På bakgrunn av de opplysninger som er fremkommet
i media, ønsker Kontroll- og konstitusjonskomiteen svar på følgende
spørsmål:
1. Hvilke retningslinjer
følger departementet generelt i forbindelse med tildeling av midler
fra ulike tilskuddsordninger administrert av Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet? Det bes om at eventuelle generelle
retningslinjer oversendes komiteen.
2. På hvilken måte ble tilskuddsordningen
for selvforsvarskurs for jenter bekjentgjort eller utlyst?
3. Dersom ordningen ikke ble bekjentgjort
eller utlyst, hva er hjemmelen for at slike tilskuddsordninger ikke
skal utlyses og hvordan ivaretok departementet hensynet til likebehandling,
etterrettelighet og god forvaltningsskikk ved tildelingen?
4. Det er opplyst at departementet selv
kontaktet to konkrete ˮmiljøerˮ hvorav det ene var en del av Sosialistisk
Venstrepartis ungdomsorganisasjon og den andre var LLH Trondheim,
hvor sentrale medlemmer av SU/SV var styrerepresentanter. Hva var
utvelgelseskriteriene som ble lagt til grunn av departementet ved
utvelgelsen av disse to ˮmiljøeneˮ?
5. Hva er årsaken til organisasjonen ˮKIK
– selvforsvar og grensesettingˮ og andre organisasjoner med kompetanse
innenfor kvinner og selvforsvar ikke ble kontaktet av departementet
i forbindelse med tildelingen av midler, til tross for at departementet
bl.a. var gjort kjent med den kompetansen KIK har?
6. Har statsråden eller noen i politisk
ledelse i departementet vært i kontakt med noen av søkerorganisasjonene
eller sentrale tillitsvalgte i disse og informert om ordningen i
forkant av at søknader ble innlevert?
7. Statssekretær Henriette Westhrin sa
til VG nett 26. januar følgende: ˮDette har vært en normal prosess
for tildeling av denne type midler, som er omtalt i statsbudsjettet
for 2011.ˮ Kan statsråden bekrefte at det er normal prosess for
tildeling av tilskudd til organisasjoner at det ikke legges opp til
offentlighet rundt mulighetene for tildeling av offentlige midler
til bestemte formål?
8. Hvilke mål er satt for prosjektene og
mottakerne av den offentlige støtten i denne konkrete saken og hvordan
skal det rapporteres på målene?
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 31. januar med spørsmål om Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementets
tilskuddsforvaltning. I brevet stilles det også spørsmål om tilskudd
departementet har gitt til organisasjonen Jenteforsvaret, for gjennomføring
av et prøveprosjekt i feministisk selvforsvar, og til et samarbeidsprosjekt mellom
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune og LLH
Trøndelag, til forebygging av seksuell trakassering og seksuelle
overgrep.
Nedenfor redegjør jeg for departementets behandling
av denne saken. Gjennomgangen viser at prosessen i departementet,
i forkant av tildelingen av tilskuddene, ikke ivaretok kravene i
økonomiregelverket i tilstrekkelig grad. Bekjentgjøringen av tilskuddet
skjedde på en slik måte at potensielle søkere ikke var kjent med
muligheten for å søke tilskudd. Jeg ser at dette burde vært håndtert
annerledes, særlig sett i lys av at den ene av tilskuddsmottakerne,
Jenteforsvaret, var en undergruppe av Sosialistisk ungdom (SU) på
søkertidspunktet . I en slik situasjon burde departementet vært
ekstra påpasselig med å sikre en prosess i tråd med regelverket.
1. Hvilke retningslinjer
følger departementet generelt i forbindelse med tildeling av midler
fra ulike tilskuddsordninger administrert av Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet?
Foruten bestemmelsene i økonomiregelverket for
staten benytter departementet i sin tilskuddsforvaltning Finansdepartementets
retningslinjer ˮOm etablering og forvaltning av tilskuddsordninger
i statenˮ, siste utgave fra 2008 og Direktoratet for økonomistyrings
ˮSjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningenˮ, utgitt
i 2010. Begge disse dokumentene finnes i elektronisk utgave på Direktoratet
for økonomistyrings (DFØs) hjemmeside: www.dfo.no.
I tillegg har departementet utarbeidet dokumentet
ˮSupplement til de sentrale veilederne for
tilskuddsforvaltning i BLDˮ i 2009. Dokumentet følger som
vedlegg 1 til dette brev.
Når bruk av midler defineres som tilskudd til
organisasjoner (ikke anbudsinnbydelse), er det ulike former for
krav til saksbehandling. Noen tilskudd organiseres som ordninger
med egne rundskriv (krav til organisasjoner som søker, kriterier
for tildeling, kontroll m.v.), andre kunngjøres slik at potensielle
søkere blir informert, og noen tildeles etter direkte kontakt med
organisasjoner som kan sies å oppfylle formålet for tilskuddet gitt
at departementet har en god oversikt over mulige, kompetente mottakere
og gode rutiner som sikrer tilfang av aktuelle søkere.
For å kunne gi en helhetlig framstilling av
bakgrunnen for saken har jeg valgt å besvare spørsmål
2, 3 og 4 samlet. Dette gjelder altså spørsmålene:
2. På hvilken måte ble
tilskuddsordningen for selvforsvarskurs for jenter bekjentgjort
eller utlyst?
3. Dersom ordningen ikke
ble bekjentgjort eller utlyst, hva er hjemmelen for at slike tilskuddsordninger
ikke skal utlyses og hvordan ivaretok departementet hensynet til
likebehandling, etterrettelighet og god forvaltningsskikk ved tildelingen?
4. Det er opplyst at departementet
selv kontaktet to konkrete "miljøer" hvorav det ene var en del av
Sosialistisk Venstrepartis ungdomsorganisasjon og den andre var
LLH Trondheim, hvor sentrale medlemmer av SU/SV var styrerepresentanter.
Hva var utvelgelseskriteriene som ble lagt til grunn av departementet ved
utvelgelsen av disse to "miljøene"?
Jeg vil i det følgende gjennomgå saken kronologisk.
Høsten 2009 tok SU kontakt med departementet med
oppfordring til meg om å arbeide for å få forsøk med feministisk
selvforsvar inn i skolen.
SU tok på nytt kontakt med departementet våren 2010.
I denne sammenheng ble det redegjort for SU sin erfaring med kurs
i grensesetting og selvforsvar for jenter. Henvendelsen inneholdt
en forespørsel om muligheten til å få finansiert et prosjekt der
formålet var å øke utbredelsen av slike kurs og å utdanne flere instruktører
til kursene.
Henvendelsen ble fulgt opp gjennom en prosess
i departementet. Dette ledet fram til en beslutning om å foreslå
et prosjekt i statsbudsjettet for 2011. I Prop. 1 S (2010–2011)
for BLD er det i omtalen av strategier og tiltak (side 86) redegjort
for at:
ˮDet skal etablerast eit prosjekt for å utvikle sjølforsvarskurs
for jenter og tilby dette for vidaregåande skolar. Målet med kursa
skal vere å lære jenter korleis dei kan reagere på og setje grenser
mot ulike typer diskriminering, mellom anna mot usynleggjering,
latterleggjering og seksuell trakassering.ˮ
Det planlagte prosjektet var også omtalt i informasjonsopplegget
rundt framleggingen av statsbudsjettet for 2011. Det ble flere presseoppslag
om saken.
Av Prop. 1 S (2010–2011) framgår at midler til gjennomføring
av handlingsplanen for likestilling mellom kjønnene er avsatt under
kap. 846 post 21, herunder midler til selvforsvarsprosjektet. Gjennomføring
av tiltak i handlingsplanen lå således til grunn for Stortingets
budsjettvedtak for 2011. Prosjektet ble inkludert som et av tiltakene
i handlingsplanen.
På bakgrunn av et nytt initiativ fra SU, høsten 2010,
ble det avholdt et møte mellom SU og embedsverket i departementet.
Møtet ble avholdt i desember 2010. På møtet informerte SU om sin
kompetanse og erfaringer med selvforsvarskurs for jenter.
Omtalen i budsjettproposisjonen for 2011 dannet grunnlaget
for departementets videre arbeid. På grunn av at det omtalte prosjektet
skulle rette seg mot videregående skoler tok departementet i begynnelsen av
2011 kontakt med utdanningsmyndighetene for avklaring av deres eventuelle
rolle. Det ble avklart at utdanningsmyndighetene ikke skulle involveres
direkte i prosjektet.
I april og mai 2011 arbeidet departementet med konkret
anbudsutlysning av midlene. Dette arbeidet ble forsinket. Først
i september ble det endelig besluttet, som jeg viser til nedenfor,
at midlene til tiltaket skulle gis som tilskudd til organisasjoner
med kompetanse på feltet. Departementet la vekt på å få nyttet midlene
i 2011 i tråd med Stortingets forutsetninger.
I august 2011 mottok departementet en ny henvendelse
fra SU. I henvendelsen nevnes det kort at SU arbeider med et prosjekt
om feministisk selvforsvar i skolen og planlegger opprettelse av
en egen organisasjon: ˮJenteforsvaretˮ. Det ble vist til møtet med
departementet i desember 2010 og spurt om status for saken.
Det ble arbeidet videre med planleggingen av
det varslede prosjektet innenfor rammen av arbeidet med regjeringens
handlingsplan for likestilling: Likestilling
2014. Utvikling av kurs om grensesetting, kjønn, kropp og
seksualitet for jenter og gutter i videregående skole ble, som nevnt
ovenfor, formulert som eget tiltak i handlingsplanen.
I forbindelse med arbeidet med handlingsplanen i
september 2011 vurderte departementet at tiltaket innrettet mot
å utvikle kurs og vinne erfaring med gjennomføring av disse, best
kunne ivaretas ved å gi engangstilskudd til organisasjoner. Den
aktuelle målgruppen var organisasjoner som kunne dokumentere solid
erfaring og kompetanse på området. Det var aldri intensjonen å etablere
og ble heller aldri etablert noen egen tilskuddsordning for selvforsvarskurs. Midlene
ble imidlertid ikke kunngjort, slik at flere potensielle søkere
kunne få mulighet til å søke. Jeg ser i ettertid at vi ikke har
oppfylt kravet i økonomiregelverket om at et tilskudd som hovedregel
bør utlyses. Det beklager jeg.
Mens departementet arbeidet med sluttføringen av
handlingsplanen, sendte samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag inn
generell informasjon om sine erfaringer og skisser til et mulig
prosjekt. Man besluttet å undersøke nærmere om det kunne være aktuelt
for dette miljøet å søke tilskudd for utvikling og utprøving av
kurs.
Departementet kontaktet samarbeidsprosjektet og
mottok formell søknad 10. oktober. Søknaden følger som vedlegg 2.
I begynnelsen av oktober 2011 mottok departementet
også en telefonisk henvendelse fra SU. Departementet ble forespurt
om det var mulig å søke tilskudd til prosjektet ˮFeministisk sjølforsvar
i skolenˮ. Det ble åpnet for å vurdere en søknad. 14. oktober mottok
departementet søknad fra Jenteforsvaret, som på dette tidspunktet
er en undergruppe av SU. Søknaden følger som vedlegg 3.
I arbeidet med å forberede tildelingen så departementet
at det kunne være grunner for å gi tilskudd til kun den ene av de
to søkerne, fordi det kunne oppfattes negativt at den ene hadde
sitt utgangspunkt i SU. Etter en samlet vurdering kom man allikevel
til at begge søknader burde innvilges, fordi deres samlede erfaringer
og kunnskap var i tråd med formålet beskrevet i budsjettproposisjonen.
De to søknadene hadde en forskjellig tilnærming til hvordan de aktuelle
kursene skulle utvikles og utprøves, og ville dermed utfylle hverandre
og gi solid kompetanse for hvordan videre arbeid på området kunne
utvikles.
5. Hva er årsaken til at
organisasjonen "KIK — selvforsvar og grensesetting" og andre organisasjoner
med kompetanse innenfor kvinner og selvforsvar ikke ble kontaktet
av departementet i forbindelse med tildelingen avmidler, til tross
for at departementet bl.a. var gjort kjent med den kompetansen KIK
har?
Departementet kan ikke se å ha mottatt noen
henvendelse fra organisasjonen KIK. KIK kan heller ikke bekrefte
at en slik henvendelse er sendt, jfr. e-post av 27. januar 2012
(vedlegg 4).
Av søknaden fra Samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag
framgår det at KIK vil være en av bidragsyterne inn i prosjektet.
I søknaden fra Jenteforsvaret framgår det at man vil opprette kontakt
med og dra erfaringer fra relevante organisasjoner og nettverk, som
Krisesentersekretariatet og KIK.
Selv om KIK er eksplisitt nevnt som bidragsyter i
de to ovennevnte prosjektsøknadene, burde organisasjonen ha fått
mulighet til å utforme en egen søknad om tilskudd.
Det finnes flere aktører, bl.a. en rekke kampsportklubber
som tilbyr rene selvforsvarskurs. Det er ikke like åpenbart at disse
burde hatt muligheten til å søke tilskudd. Målet for kursene departementet
ønsket å prøve ut var som tidligere nevnt, bredere. Kursene skulle
omhandle både grensesetting, kjønn, kropp og seksualitet.
6. Har statsråden eller
noen i politisk ledelse i departementet vært i kontakt med noen
av søkerorganisasjonene eller sentrale tillitsvalgte i disse og
informert om ordningen i forkant av at søknader ble innlevert?
Jeg har ikke informert noen av søkerorganisasjonene
eller sentrale tillitsvalgte i disse, om tilskuddet, i forkant av
at søknader ble innlevert.
Som del av vårt arbeid, både partipolitisk og
som politisk ledelse i BLD, har jeg og mine politiske medarbeidere
kontakt med sentrale tillitsvalgte i SU.
Som svar på spørsmålene 2 til 4 har jeg redegjort for
kontakten som har vært mellom departementet og de aktuelle organisasjonene.
Politisk rådgiver Line Gaare Paulsen mottok den første henvendelsen
fra SU høsten 2009. Statssekretær Westhrin mottok henvendelse fra
SU våren 2010. Statssekretær Bergstø fikk henvendelser fra SU i
august og desember 2011. Hun fikk i tillegg oversendt en generell
orientering om samarbeidsprosjektet i Sør-Trøndelag i september
2011. Ingen i politisk ledelse har tatt kontakt med organisasjonene
for å informere om det aktuelle engangstilskuddet i forkant av at
søknader ble innlevert.
7. Statssekretær Henriette
Westhrin sa til VG nett 26. januar følgende: "Dette har vært en
normal prosess for tildeling av denne type midler, som er omtalt i
statsbudsjettet for 2011." Kan statsråden bekrefte at det er normal
prosess for tildeling av tilskudd til organisasjoner at det ikke
legges opp til offentlighet rundt mulighetene for tildeling av offentlige
midler til bestemte formål?
Jeg har ovenfor redegjort for prosessen rundt
tildelingen av tilskudd til de aktuelle organisasjonene, om kravene
i økonomiregelverket samt de ulike typer tilskudd. På tildelingstidspunktet
var Jenteforsvaret organisert som eget rettsubjekt, med egne vedtekter, styre
osv, og registrert i Brønnøysund.
Som jeg allerede har nevnt, viser gjennomgangen at
kravene i økonomiregelverket ikke ble godt nok ivaretatt. Potensielle
søkerorganisasjoner var ikke godt nok gjort kjent med muligheten
for å søke tilskudd. Dette burde vært håndtert annerledes.
Jeg vil sørge for at vi gjennomgår og kvalitetssikrer
våre interne rutiner i denne type prosesser.
Jeg ser også at midlene som er tildelt de to
organisasjonene, burde vært flyttet fra post 21 til post 70, slik
at postbruken ville vært i samsvar med bevilgningsreglementet.
8. Hvilke mål er satt for
prosjektene og mottakerne av den offentlige støtten i denne konkrete
saken og hvordan skal det rapporteres på målene?
Tilskuddsbrevene fra departementet til de to
organisasjonene følger som vedlegg 5 og 6. Mål og rapporteringskrav
framgår av disse brevene. Målene for prosjektene er utdypet i prosjektsøknadene
(vedlegg 2 og 3).
Det vises til tidligere korrespondanse. På bakgrunn
av tilsendt informasjon mener komiteen det er nødvendig å se nærmere
på departementets rutiner og oppfølging av øvrige tilskuddsordninger
administrert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev varsler at departementet
skal foreta en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner
i denne typen prosesser. Komiteen forutsetter at gjennomgangen også
vil bestå i å undersøke om det er begått feil i forbindelse med
allerede foretatte tildelinger.
Komiteen vil av hensyn til sin egen videre oppfølging
av saken, be om at departementet oversender gjennomgangen og resultatet
av denne til komiteen så snart det lar seg gjøre. Komiteen ber om
tilbakemelding på forventet fremdrift på gjennomgangen.
Komiteen ber videre om at det oversendes en oversikt
over de tilskuddsordninger som er administrert av Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet og oversikt over de tildelinger som
er foretatt under den enkelte tilskuddsordning i 2011.
Komiteen ber videre om svar på følgende spørsmål:
1. Statsrådens brev
bekrefter at informasjonen gitt av statssekretær Westhrin til offentligheten
ikke samsvarer med de faktiske forhold. På hvilken måte vil statsråden
for fremtiden forsikre seg om at informasjon som gis fra departementet
til offentligheten om behandlingen av forvaltningssaker samsvarer
med fakta?
2. Statsråden viser til at det var flere
aktuelle organisasjoner som kunne mottatt støtte etter ordningens
formål. Hvilke konsekvenser mener statsråden dette bør ha for de
organisasjonene som ble frarøvet muligheten til å søke om midler
til et slikt prosjekt, og vil statsråden forsøke å rette opp den
feilen han selv erkjenner å ha begått?
3. I svarbrevet skriver statsråden følgende:
ˮJeg ser at dette burde vært håndtert annerledes, særlig sett i
lys av at den ene av tilskuddsmottakerne, Jenteforsvaret, var en
undergruppe av Sosialistisk ungdom (SU) på søkertidspunktet. I en
slik situasjon burde departementet vært ekstra påpasselig med å
sikre en prosess i tråd med regelverket.ˮ Hva er årsaken til at
dette likevel ikke skjedde?
Komiteen ber om snarlig svar, og senest innen mandag
27. februar 2012.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 14. februar.
Komiteen ber for det første om en tilbakemelding på
forventet framdrift når det gjelder departementets gjennomgang og
kvalitetssikring av interne rutiner i denne type prosesser.
I framstillingen og tilskuddsgjennomgangen skiller
vi mellom enkelttilskudd og tilskuddsordninger. I det statlige økonomiregelverket
brukes både begrepene tilskuddsordning og tilskudd og regelverket
gjelder både for tilskuddsordninger og enkeltstående tilskudd.
Begrepet tilskuddsordning omfatter det administrative
systemet der tilskudd gis til et bestemt formål og med et regelverk
som gjelder over flere år. I Bestemmelsene om økonomistyring i staten
kap. 6 omtales relativt detaljerte bestemmelser som gjelder for etablering,
forvaltning og oppfølging av tilskuddsordninger. Det vil forekomme
tilfeller der enkelte av punktene ikke er aktuelle ut fra tilskuddsbevilgningens
karakter.
Begrepet (enkelt-)tilskudd og tilskuddsbevilgning
betegner det bevilgningsvedtaket som Stortinget gjør for ett år
om gangen, og som resulterer i at midler kan utbetales til nærmere
angitte formål. Som hovedregel er målsettinger for tilskudd relatert
til den statlige virksomhetenes faglige oppgaver og angir en eller
flere aktiviteter som denne ønsker igangsatt. Vanligvis er ikke
opplistningen av tilskuddsmottakere uttømmende i selve budsjetteksten,
men føringene må være tydelig nok til at Stortinget kan sies å være orientert
om hvem som kan være aktuelle mottakere.
Som jeg opplyste i mitt brev til komiteen av
9. februar, vil jeg sørge for at vi gjennomgår og kvalitetssikrer
våre interne rutiner ved tildeling av enkelttilskudd. Gjennomgangen
vil bl.a. omfatte tilskudd der mottaker enten eksplisitt nevnes
i budsjettproposisjonen, enkelttilskudd etter søknad eller tilskudd
til oppfølging av tiltak i handlingsplaner.
I denne gjennomgangen vil vi få fram dokumentasjon
på om tildelingene er gjennomført i tråd med det statlige økonomiregelverket.
Departementet er i full gang med gjennomgangen. Arbeidet er omfattende
og vil ta noe tid, og vi tar sikte på å oversende resultatene av
gjennomgangen til komiteen i løpet av de nærmeste ukene.
Jeg vil, på bakgrunn av hva gjennomgangen viser,
ta nødvendige grep for å sikre at vi i fremtiden har rutiner som
er i samsvar med statens økonomireglement. Jeg vil også be om bistand
fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) for å sikre at våre rutiner er
tilfredsstillende.
Komiteen ber for det andre om at det oversendes en
oversikt over de tilskudds-ordninger som er administrert av Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementet og oversikt over de
tildelinger som er foretatt under den enkelte tilskuddsordning i
2011.
Departementet vil snarest oversende en samlet oversikt
over de tilskuddsordninger departementet administrerte i 2011 med
fordelt beløp etter mottaker. Oversikten vil også omfatte de tilskuddsordninger der
det administrative ansvaret er overført til
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir),
Inkluderings- og mangfolds-direktoratet (IMDi) og Fylkesmennene,
men hvor midlene er bevilget over BLDs budsjett.
Oversikten vil ikke omfatte enkeltutbetalinger, som
omfattes av kartleggingen omtalt ovenfor, og stønader som forvaltes
av Arbeids – og velferdsdirektoratet til private husholdninger,
i form av kontantstøtte, barnetrygd, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon
og engangsstønad ved fødsel.
Nedenfor følger mitt tilleggssvar på de tre
oppfølgingsspørsmålene fra komiteen som knytter seg til mitt brev
til komiteen av 9. februar.
1. Statsrådens brev bekrefter
at informasjonen gitt av statssekretær Westhrin til offentligheten
ikke samsvarer med de faktiske forhold. På hvilken måte vil statsråden
for fremtiden forsikre seg om at informasjon som gis fra departementet
til offentligheten om behandlingen av forvaltningssaker samsvarer med
fakta?
Informasjonen vi ga til media tok utgangspunkt
i den vurdering som var gjort på det tidspunktet, nemlig at departementets
saksbehandling hadde vært i tråd med økonomi-regelverket.
I forbindelse med utarbeidelsen av svar på Kontroll-
og konstitusjonskomiteens brev av 31. januar, ble det foretatt en
ny gjennomgang av saken. Vi konkluderte da med at det kunne ha vært
andre potensielle søkere, som ikke var gjort kjent med muligheten for
å søke tilskudd. Dette har jeg redegjort for i det forrige brevet,
der jeg skriver at: ˮ(--) vi ikke har oppfylt
kravet i økonomiregelverket om at et tilskudd som hovedregel bør
utlyses.ˮ
Som nevnt ovenfor foretas det nå en gjennomgang
av rutinene for også å sikre at vi til enhver tid har god oversikt
over forvaltningen av det enkelte tilskudd.
2. Statsråden viser til
at det var flere aktuelle organisasjoner som kunne mottatt støtte
etter ordningens formål. Hvilke konsekvenser mener statsråden dette
bør ha for de organisasjonene som ble frarøvet muligheten til å
søke om midler til et slikt prosjekt, og vil statsråden forsøke
å rette opp den feilen han selv erkjenner å ha begått?
Tildelingene til Jenteforsvaret og til samarbeidsprosjektet
i Sør-Trøndelag var engangstilskudd gitt i 2011. Formålet med tilskuddene
var utvikling og utprøving av kurs om grensesetting, kjønn, kropp
og seksualitet. Det var aldri intensjonen å etablere, og ble heller
aldri etablert, noen egen tilskuddsordning til selvforsvarskurs.
For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at enkelttilskudd som ble
gitt i 2011 ikke utløser rettigheter for andre mulige søkere.
Det er ikke avsatt midler til utvikling og utprøving
av kurs om grensesetting, kjønn, kropp og seksualitet i 2012. Jeg
kan derfor ikke se at det er rom for spesielle tiltak overfor potensielle
søkere av det aktuelle tilskuddet.
3. I svarbrevet skriver
statsråden følgende: ˮJeg ser at dette burde vært håndtert annerledes,
særlig sett i lys av at den ene av tilskuddsmottakerne, Jenteforsvaret,
var en undergruppe av Sosialistisk ungdom (SU) på søkertidspunktet.
I en slik situasjon burde departementet vært ekstra påpasselig med
å sikre en prosess i tråd med regelverket.ˮ Hva er årsaken til at
dette likevel ikke skjedde?
Som nevnt i mitt forrige brev til komiteen tok
departementet opprinnelig sikte på å lyse ut midlene gjennom en
anbudskonkurranse. Dette var embetsverkets tilrådning inntil det
ble besluttet å tildele midlene som tilskudd. Departementets vurdering høsten
2011 var at vi hadde tilstrekkelig oversikt over hvilke aktører
som var aktuelle for å motta et slikt tilskudd, og at det derfor
var forsvarlig å benytte denne framgangsmåten. I mitt brev av 9. februar
er det redegjort for at ulike momenter ble vurdert i forbindelse
med behandlingen av søknadene fra de to organisasjonene.
Innstillingen fra embetsverket i departementet,
i den aktuelle saken, var at søknaden fra samarbeidsprosjektet i
Sør-Trøndelag skulle innvilges, og at søknaden fra Jenteforsvaret
skulle avslås. Embetsverkets argumenter for å avslå søknaden fra
Jenteforsvaret var at man anså det som en svakhet at de planlagte
aktivitetene rettet seg utelukkende mot jenter, samt at det kunne
reises spørsmål fra omgivelsene knyttet til å innvilge midler til
en organisasjon utgått av SU.
Politisk ledelse la vekt på at de to søknadene
hadde en forskjellig tilnærming til hvordan kursene skulle utvikles
og utprøves. Søknadene utfylte dermed hverandre. På det tidspunkt
vi tok stilling til søknadene, var Jenteforsvaret en selvstendig
organisasjon med eget styre. Vi var enig med embetsverket i at aktivitetene
også burde rettes mot gutter, men mente at dette ikke var tilstrekkelig
grunn til å avslå søknaden. Jenteforsvaret ble ved tildelingen oppfordret
til å tilby kursopplegg også for gutter.
Det var altså ulike vurderinger mellom politisk ledelse
og embetsverket om hvorvidt Jenteforsvaret burde tildeles midler.I forbindelse med at tilskudd ble valgt
som framgangsmåte var det aldri tema i departementet at dette kunne
være brudd på økonomiregelverket.
Vi mener at det faglige innhold i hva Jenteforsvaret
kunne tilby var innenfor den rammen vi ønsket oss. Likevel ser jeg
at vi undervurderte betydningen av Jenteforsvarets utspring i SU,
slik embetsverket pekte på.
Jeg legger også ved alle relevante dokumenter
i saken, som viser hvordan tilskuddet ble behandlet i departementet.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 14. februar, samt mitt brev til komiteen av 22. februar.
I mitt brev til komiteen opplyste jeg at departementet
snarest vil oversende en samlet oversikt over de tilskuddsordninger
departementet administrerte i 2011 med fordelt beløp etter mottaker.
Oversikten vil også omfatte de tilskuddsordninger der det administrative
ansvaret er overført til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Fylkesmennene. Denne oversikten oversendes
herved. Oversikten inneholder ikke stønader som forvaltes av Arbeids-
og velferdsdirektoratet til private husholdninger i form av kontantstøtte,
barnetrygd, foreldrepenger ved fødsel og adopsjon og engangsstønad
ved fødsel.
Likelydende brev sendt til alle departement.
Komiteen viser til sin behandling av sak om
forvaltning av tilskuddsordninger i departementene. Komiteen har
vedtatt at den vil ha en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i
alle departementer som forvalter tilskuddsordninger.
Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang
og kvalitetssikring av interne rutiner i denne typen prosesser.
Komiteen ber om at departementet informerer komiteen
om praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og
forvaltningsloven ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. Det
bes videre om at departementet foretar en gjennomgang av alle tilskudd
som er gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk
er fulgt, og rapportere dette til komiteen.
Departementet bes videre om å redegjøre for
hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd
med økonomireglementet fremover, herunder om rutiner, kontrollordninger
mv, dersom undersøkelsene avdekker feil eller mangler.
Komiteen ber om å få opplyst tidspunkt for når det
kan forventes at gjennomgangen vil være ferdig.
Jeg viser til brev av 13.3.2012 fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen vedrørende departementets tilskuddsforvaltning.
Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang og kvalitetssikring av
interne rutiner i denne typen prosesser.
Arbeidsdepartementets tilskuddsmidler i 2011 var
på til sammen 43,5 millioner kroner, av en samlet budsjettramme
på over 330 milliarder kroner. Det aller meste av den samlede budsjettrammen
er folketrygdytelser som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet,
og som er regulert gjennom folketrygdloven med tilhørende forskrifter.
Tilskuddsforvaltningen på Arbeidsdepartementets
ansvarsområde er i all hovedsak lagt til underliggende virksomheter.
Virksomheter som forvalter tilskuddsbevilgninger er Statens pensjonskasse,
Pensjonstrygden for sjømenn og Arbeids- og velferdsforvaltningen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvar for all forvaltning
av tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte,
sosiale tjenester og inkludering, arbeidsmarkedstiltak, alle folketrygdstønader
m.v. Forvaltningen av tilskudd er regulert gjennom lov og forskrift
eller gjennom regelverk fastsatt av departementet om hvilke forhold
tilskuddsforvalter skal vektlegge. Tilskuddsforvaltningen i våre
underliggende virksomheter er ikke omfattet av denne gjennomgangen.
Arbeidsdepartementet utbetalte i 2011 tilskudd til
totalt 18 organisasjoner og prosjekter.
Komiteen har bedt meg informere om departementets
praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven
ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. I gjennomgangen av hvordan
regelverkene praktiseres i arbeidsdepartementet har jeg valgt ut
de bestemmelsene som spesielt omhandler tilskudd. Jeg viser også
her til den redegjørelsen om økonomiregelverket, bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven som finansministeren har gitt i sitt svarbrev
til kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 21.03.2012.
Som det fremgår av finansministerens svar gjelder
forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet og krav til saksbehandling
også for tilskuddsforvaltningen.
Både jeg og embetsverket i Arbeidsdepartementet
er oppmerksomme på forvaltningslovens bestemmelser om inhabilitet,
og håndterer habilitetsspørsmål i tråd med § 6 i forvaltingsloven.
Siden jeg tiltrådte som statsråd har det ved flere anledninger vært benyttet
settestatsråd ved anskaffelser av utredningsoppdrag.
Departementets saksbehandling knyttet til tilskuddsforvaltning
gjøres i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Vurderinger
og avveininger av ulike hensyn blir dokumentert som en del av saksbehandlingsprosessen.
Bevilgningsreglementets § 4 Statsbudsjettets inndeling
Arbeidsdepartementet foretok i 2008 en gjennomgang
og opprydning av hvilke poster på departementets budsjettkapitler
som ble benyttet til tilskudd. Etter denne gjennomgangen føres alle
tilskuddsbevilgninger på tilskuddsposter, og det er disse som er gjennomgått
nå.
Bevilgningsreglementet § 9 Redegjørelse
for bevilgingsforslagene
Tilskudd som forvaltes av Arbeidsdepartementet er
bevilget på følgende kapitler og poster:
Kapittel 601 Utredningsvirksomhet,
forskning m.m. post 70 Tilskudd
Kapittel 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m.
Kapittel 646 Pionerdykkere i Nordsjøen
post 70 Tilskudd
Kapittel 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen
m.m. post 70 Tilskudd til faglig utvikling
Departementets budsjettproposisjon gir en kortfattet
omtale av hva som skal oppnås med bevilgningen under de enkelte
tilskuddspostene. Jeg viser til omtale på sidene 51-52, 214-215
og 216 i budsjettproposisjon for 2011. Tilsvarende omtale finnes
i budsjettproposisjonen for 2012.
Min vurdering er at Arbeidsdepartementets disponering
av de gjennomgåtte tilskuddsbevilgningene er i samsvar med formålet
som er angitt i budsjettproposisjonen.
På kapittel 601 Utredningsvirksomhet,
forskning m.m. post 72 Tilskudd til Senter
for seniorpolitikk m.m., kapittel 646 Pionerdykkere
i Nordsjøen post 70 Tilskudd og
kapittel 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen
m.m. post 70 Tilskudd til faglig utvikling er
hele bevilgingen øremerket en navngitt mottaker. Bevilgingen på
kapittel 601 Utredningsvirksomhet, forskning
m.m. post 70 Tilskudd skal dekke
tilskudd til institusjoner og organisasjoner på hele departementets
politikkområde. I tillegg dekker bevilgningen departementets forpliktelser
knyttet til internasjonale avtaler.
Arbeidsdepartementet tar i tilskuddsbrevene skriftlig
forbehold om adgangen til å føre kontroll med at midlene benyttes
i tråd med forutsetningene, slik bevilgningsreglementets § 10 andre
ledd stiller krav om.
Departementets praktisering av bestemmelsene om
tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket, som er forvaltningens
eget regelverk, skal bidra til at Stortingets forutsetninger og
krav blir fulgt opp. Tilskuddsforvaltningen skal sikre at tilskudd
gis til riktig mottaker, at det tildeles korrekt beløp og at tilskuddsmottaker
anvender midlene slik de er ment. Min vurdering etter gjennomgangen
av tilskudd som er gitt i 2011 er at dette er oppfylt.
De fleste av tilskuddene som forvaltes av Arbeidsdepartementet
er av en slik art at de ikke skal følge økonomiregelverkets normalprosedyre,
men faller inn under punkt 6.4 i bestemmelsene. Jeg vil derfor først
redegjøre for departementets praksis knyttet til tilskudd som ikke
følger økonomiregelverkets normalprosedyre; tilskuddsmottakere som
er omtalt i budsjettproposisjonen og tilskudd til internasjonale
organisasjoner.
Som nevnt over forvalter Arbeidsdepartementet tre
tilskuddsposter hvor hele bevilgingen går til en enkelt (navngitt)
mottaker. Videre er det i ulike budsjettproposisjoner til Stortinget
omtalt syv organisasjoner som mottar tilskudd over kapittel 601
post 70. Ved øremerking av tilskudd faller kravene til utarbeidelse
av eget regelverk for tilskuddsordningen, krav om kunngjøring og
krav om utforming av tildelingskriterier og eventuelle beregningsregler
bort.
Vår praksis for øvrig er at det sendes tilskuddsbrev
til den enkelte mottaker der det settes mål og gis rammer og føringer
for virksomheten som tilskuddet skal gå til, utledet av formålet
med bevilgningen. Det settes også krav til rapportering og innsending
av revidert regnskap fra tilskuddsmottaker. Rapporteringen som innhentes
fra tilskuddsmottakere gir et godt grunnlag for å sikre at bruken
av midlene er i tråd med de krav som er stilt. Rapporteringen benyttes
av departementet ved vurdering av om det skal gis videre støtte.
Jeg vil imidlertid gjøre oppmerksom på at nytteverdien av den rapportering
som innhentes fra tilskuddsmottakere løpende må avveies mot kostnaden
for tilskuddsmottaker knyttet til å framskaffe informasjonen som
etterspørres.
Den andre gruppen tilskudd som ikke skal forvaltes
etter normalprosedyren er tilskudd staten gir som medlem av en internasjonal
organisasjon. Det er da ikke krav til kunngjøring, søknad eller
utforming av tilskuddsbrev. Tilskudd til EU-programmet for sysselsetting
og sosial solidaritet (PROGRESS1)) er
den største utbetalingen innenfor denne kategorien. Det er i 2011
gitt tilskudd til syv organisasjoner eller prosjekter som følge
av departementets internasjonale forpliktelser, i tillegg til de
som er navngitt i budsjettproposisjonen.
For nærmere omtale vises det til Prp. nr. 51 St. (2006-2007)
En liten andel av bevilgningen på kapittel 601 post
70 er ikke fullt ut bundet opp. Hvor stor denne andelen er, varierer
fra år til år. Dette skyldes både valutasvingninger og at tilskuddsbehovet,
for eksempel til kontingenter, ikke er endelig avklart når statsbudsjettet
behandles. I 2011 var det ca 1,3 millioner kroner av den totale
bevilgingen på 25,3 millioner kroner som ikke var bundet opp av
Stortingets budsjettbehandling eller gjennom internasjonale forpliktelser.
Disse midlene er benyttet til å gi tilskudd til enkeltstående organisasjoner
og prosjekter som på ulike måter understøtter arbeids- og velferdspolitiske mål.
Økonomiregelverket stiller ingen formkrav til hvordan
kunngjøring av tilskudd skal skje. Departementet må derfor ut fra
en vurdering av den potensielle målgruppen for tilskuddet ta stilling
til hvordan det skal gjøres kjent at det kan søkes om tilskudd.
Vi har hittil ikke vurdert det som hensiktsmessig å gå ut med en
åpen/offentlig kunngjøring av tilskudd, ettersom den disponible
rammen er såvidt begrenset. Organisasjoner og prosjekter som mottar
tilskudd fra departementet er blitt kjent med muligheten for å søke
om støtte gjennom faglige nettverk, paraplyorganisasjoner og lignende,
eller de har vært i direkte kontakt med departementet og er blitt
orientert om muligheten for å søke om støtte.
Prosjekter som har fått støtte i 2011 er Norsk
Arbeidslivsforum og et prosjekt for utvikling av nettportal som
informasjonstiltak rettet mot personer under rehabilitering og personer
med nedsatt funksjonsevne. Det er også gitt en belastningsfullmakt
til fylkesmannen i Vest-Agder for tilskudd til et samarbeidsprosjekt
mellom NAV, Kristiansand kommune og andre aktører for utvikling
av arbeidsmetodikk overfor unge som står i fare for å falle ut av
arbeidslivet.
Som nevnt innledningsvis er forvaltningen av alle
åpne, generelle tilskuddsordninger, hvor gruppen av potensielle
mottakere av tilskudd er ukjent eller omfatter flere virksomheter,
delegert til underliggende etater. De fleste søknader om tilskudd
som mottas i departementet blir derfor videreformidlet til etaten
som forvalter de ordningene som er aktuelle å søke på.
Vedlagte liste viser en oversikt over alle tilskuddsmottakere
som har fått tilskudd fra Arbeidsdepartementet i 2011. Tilskuddene
er gruppert i henhold til omtalen over, slik at listen er delt inn
i tilskudd til mottakere som er omtalt i budsjettproposisjonen (”øremerkede
tilskudd”), tilskudd til internasjonale organisasjoner, og øvrige.
Tildelingene av tilskudd i 2011 er håndtert
i tråd med beskrivelsen av departementets praktisering av regelverkene
slik det framgår av redegjørelsen gitt ovenfor.
Gjennomgangen av departementets tilskuddsforvaltning
har ikke avdekket vesentlige feil og mangler.
For å unngå enhver tvil om at muligheten for
å søke om tilskudd er kjent for alle potensielle mottakere, vil
det bli vurdert hvordan eventuelle tilskuddsmidler som departementet
disponerer kan gjøres ytterligere kjent, for eksempel gjennom omtale
på departementets nettsider.
Departementet vurderer løpende hvordan budsjettproposisjonene
kan utvikles videre slik at Stortinget får et best mulig grunnlag
for å vurdere bevilgningsforslagene.
Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 14. februar og 13. mars 2012 om tilskuddsforvaltning på Barne-,
likestillings- og inkluderingsdepartementets område.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
oversendte i brev av 27. februar 2012 en oversikt til komiteen over
alle tildelinger i 2011 fra etablerte tilskuddsordninger. Daværende
barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakkens opplyste
deretter i brev til komiteen, datert 5. mars, at resultatet av gjennomgangen
av utbetalinger av enkelttilskudd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
i 2011 vil bli oversendt senest innen 22. mars 2012.
1
I dette brevet oversendes en oversikt over enkelttilskudd
i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2011 og
resultatet av den gjennomgangen som er gjort av disse.
Som grunnlag for denne gjennomgangen vises det
bl.a. til Direktoratet for økonomistyrings omtale av kunngjøringsspørsmålet
på sin nettside under overskriften ”Hva er kravene til kunngjøring
av statlige tilskudd?” av 12. mars 2012 og brev fra Finansdepartementet
av 21. mars 2012. I Finansdepartementets brev redegjør departementet,
som regelverksforvalter, for noen bestemmelser av betydning for
tilskuddsforvaltningen i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven og beskriver rammene for departementenes oppfølging
av disse.
Følgende enkelttilskudd i 2011 er omfattet av denne
gjennomgangen:
Utbetalinger som
skal klassifiseres som tilskudd. Det vil si at enkelte utbetalinger,
som i oppdrags/tildelingsbrevet kan være omtalt som tilskudd, men
som i realiteten er en tildeling eller anskaffelse, ikke er med
i oversikten fordi disse ikke faller inn under regelverket for tilskuddsforvaltning.
Eksempler på dette kan være tildeling til andre statlige virksomheter
eller kjøp av utredning/forskning.
Enkelttilskudd som departementet selv har
utbetalt, eller instruert andre om å utbetale til en navngitt mottaker.
Tilskudd gitt av underliggende etater er ikke inkludert.
Tilskuddene er gitt over ulike bevilgningsposter hvor
formålet og de tiltak som skal gjennomføres er beskrevet for Stortinget
i årlige budsjettproposisjoner. Tilskudd er gitt etter behandling
av konkrete søknader med sikte på en best mulig realisering av de mål
som Stortinget har gitt sin tilslutning til gjennom budsjettbehandlingen.
I Finansdepartementets brev av 21. mars 2012 står
følgende om behovet for å spesifisere formålet med bevilgningene
i budsjettproposisjonen:
”Alle bevilgninger er knyttet
til et eller annet formål som kan være mer eller mindre spesifisert.
Graden av spesifisering kan være liten, for eksempel dersom bevilgninger
er ”til disposisjon til allmenne kulturformål”, jf. Prop 1 S (2011-2012)
for Kulturdepartementet, kap 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til
disposisjon. Dette betyr at departementet har stor frihet til å
velge hvilke type tiltak som kan settes i verk, for eksempel hvilke
typer kulturformål som kan støttes. Noen ganger har disse blitt
kalt ”disposisjonsbevilgninger”. De må likevel forvaltes i samsvar
med regelverk som gjelder for gjennomføring av vedtatt budsjett,
med mindre Stortinget vedtar noe annet for den enkelte bevilgning.
Bevilgningsreglementets krav til at ressursbruk og virkemidler er
effektive i forhold til forutsatte resultater, gjelder således i
utgangspunktet også for ”disposisjonsbevilgninger”. Det samme gjelder
forvaltningslovens krav til habilitet, saksbehandling m.v. Videre
må tilskuddsforvalteren også ivareta andre forvaltningsrettslige
krav, herunder kravet om at det ikke må skje usaklig forskjellsbehandling
ved utøvelse av skjønn.”
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har ingen slike generelle bevilgninger til disposisjon. Derimot
har departementet på de bevilgningene hvor enkelttilskudd er gitt,
et grunnlag gjennom omtalen i budsjettproposisjonen og behandlingen
i Stortinget til å bruke midler på ulike tiltak for å sikre at målene
for budsjettbevilgningen nås. Dette er bevilgninger hvor Stortinget
har gitt mer tydelige rammer for bruk av midlene enn såkalte disposisjonsbevilgninger.
I mange tilfeller framgår det gjennom omtalen i budsjettproposisjonen
at midler skal brukes som tilskudd til private organisasjoner for
å løse viktige politiske og forvaltningsmessige oppgaver.
Det vises til følgende eksempler på omtale fra Prop.
1 S (2010-2011) for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:
Løyvinga blir nytta til
tilskot til deltaking i internasjonale kunnskapsforum om migrasjon
og integrering og inkludering av innvandrarar og til tilskot til prosjekt.
”Løyvinga vil bli nytta
til finansiering av tiltak i handlingsplanen mot vald i nære relasjonar,
tiltak knytt til implementering av krisesenterlova, tiltak mot menneskehandel
og andre valdsførebyggjande tiltak. Det er sett av 1 mill. kroner
til tiltak mot vald på typiske mannsarenaer….”
”Forskings- og utviklingsmidlane
på denne posten blir i hovudsak nytta til finansiering av større
og mindre enkeltprosjekt av særleg relevans på områda samliv, likestilling
og antidiskriminering. Det er mellom anna sett av midlar til gjennomføring
av regjeringa sine handlingsplanar Betre livskvalitet for lesbiske,
homofile, bifile og transpersonar 2009–2012, jf. òg post 72, Handlingsplan
for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering og den
nye handlingsplanen for kjønnslikestilling…”.
”Posten blir nytta til
tiltak og prosjekt for å fremme kjønnslikestilling, og til tilskot
til frivillige organisasjonar.…”..
”Løyvinga vil bli nytta
til tilskot til LLH, Skeiv ungdom, bladet BLIKK og relevante prosjekt
i regi av ulike interesseorganisasjonar.…”
”Løyvinga på posten blir
nytta til målretta informasjons-, forskings- og utviklingstiltak
som bidreg til å betre situasjonen for personar med nedsett funksjonsevne…”.
”Post 71 skal nyttast til
målretta og tverrsektorielle tiltak i Regjeringas handlingsplan
for universell utforming og auka tilgjenge (2009–2013). Tiltaka skal
mellom anna støtte opp under lov om forbod mot diskriminering på
grunn av nedsett funksjonsevne og annan relevant lovgiving.…”.
”Posten dekkjer tilskotet
til ulike tiltak innanfor barnevernet og tilskotet til formål som
dekkjer
særlege behov for tilbod
hos utsette barn, unge og familiar. Midlane blir i hovudsak retta
inn mot organisasjonar som kan styrkje arbeidet med førebygging
av problemutvikling blant barn og unge, tiltak som kan betre oppfølginga
av barn i fosterheim og institusjon, og vidareutvikling av desse
tiltaka…”
”Posten blir nytta til
utgifter i samband med konferansar, informasjonsmateriell, utgreiingar,
forsking, statistikk og anna som inngår i arbeidet med å sikre eit
godt oppvekstmiljø for barn og ungdom…”
”Posten vil bli nytta til
å støtte forsking og utviklingsarbeid som kan gi auka kunnskap og
bidra til å styrkje oppvekstmiljøet for barn og ungdom..”
”Midlane på posten blir
i hovudsak nytta til å finansiere enkeltprosjekt, medrekna utgreiingar,
utviklings- og informasjonstiltak, som har særleg relevans på forbrukarområdet.
Ressursar blir nytta mellom anna til arbeid med å styrkje undervisinga
i forbrukaremne i skolen og til informasjon om miljøkonsekvensar
av forbruksval…””
Finansdepartementet viser i sitt brev til at
også denne typen bevilgninger må forvaltes i samsvar med det regelverk
som gjelder for gjennomføring av vedtatt budsjett.
2
Mange av de tilskuddene som er gitt i 2011 vil kunne
omfattes av de unntaksbestemmelsene som framgår av punkt 6.4 i Bestemmelsene.
Dette gjelder tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, tilskudd der
mottaker er navngitt i budsjettvedtaket eller budsjettproposisjonen.
I tillegg vil tilskudd til internasjonale organisasjoner være omfattet
av unntaksbestemmelsene.
Bestemmelsene om økonomistyring i staten forutsetter
at andre tilskudd enn de som følger av unntakene skal være kjent
for aktuelle tilskuddsmottakere på en tilfredsstillende måte. I
Finansdepartementets brev av 21. mars 2012 under punkt 3.1. står
det blant annet følgende om kunngjøring:
”Avhengig av hvor stor
målgruppen er, og om den er kjent eller ikke, kan en gjøre dette
ved å informere allment (på departementets nettside eller i avisen)
eller målrettet (ved å sende brev eller per telefon). Det normale
vil være at det er behov for å operasjonalisere Stortingets vedtak,
og dermed gi flere opplysninger til bruk for potensielle mottakere.
I noen situasjoner kan det imidlertid være nok at tilskuddsordningen
er omtalt i budsjettproposisjonen. Hvordan en kunngjør, vil avhenge
av en konkret vurdering av om en når hele målgruppen. Regelverket stiller
ikke krav til formen på kunngjøringen, men åpner for skjønn på dette
punktet.”
Finansdepartementets brev viser at det ikke
er et krav å kunngjøre alle tilskudd særskilt, utover den omtalen
som framgår av budsjettproposisjonen og presiserer at regelverket
på dette området åpner for skjønn. Jeg vil i denne sammenheng særlig
vise til følgende forhold som grunnlag for å vurdere om potensielle
tilskuddsmottakere er godt nok kjent med tilskuddmulighetene:
Omfattende omtale
i budsjettproposisjonene med tilhørende innstillinger fra Stortinget
er i mange tilfeller godt grunnlag for organisasjoner m.v. som vurderer
mulighetene for tilskudd,
På mange områder har det vært gitt samme
type tilskudd over flere år,
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har god kjennskap til og kontakt med relevante miljøer gjennom sitt
arbeid mot sektoren.
Gjennomgangen har ikke avdekket utbetalinger av
enkelttilskudd fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
i 2011 som er utbetalt til formål som ligger utenfor eller ikke
er i samsvar med omtalen som er gitt i budsjettproposisjonene. Ett
av hovedformålene med økonomiregelverket, slik dette er beskrevet
i økonomireglementet § 1 og Finansdepartementets Bestemmelser punkt
1.2, er dermed oppfylt.
Departementet har i 2011 utbetalt enkelttilskudd med
et totalt beløp på 235 mill. kroner. Med bakgrunn i de unntak og
det skjønn som Bestemmelsene gir og de presiseringer som hhv Direktoratet
for økonomistyring og Finansdepartementet har kommet med 12. og
21. mars 2012, vil det ut fra min vurdering være mange enkelttilskudd
som ligger innenfor de rammene som økonomiregelverket setter. På
dette området er det gråsoner og jeg vurderer det også slik at på
grunn av det store omfanget av små tildelinger på Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets område, ville det være mer i samsvar
med regelverket om det ble etablert flere tilskuddsordninger med
tilhørende kriterier for tildeling av tilskudd. Tilskudd, som ikke
er omfattet av unntakene, vil heretter bli kunngjort, for eksempel
på departementets hjemmeside.
3
Det er etablert kontakt med Direktoratet for
statlig økonomistyring, hvor disse vil bistå i forbedring og kvalitetssikring
av interne rutiner for tilskuddsforvaltningen. Utover de endringer
som er omtalt over, vil Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
i det videre arbeid legge opp til ytterligere forbedringer i tilskuddsforvaltningen.
Aktuelle tiltak som vil bli nærmere vurdert er:
En mer hensiktsmessig
fordeling av forvaltningen av tilskudd mellom departementet og ytre etater,
Vurdere bruk av 70-post for tilskudd som
i dag tildeles fra andre postgrupper.
4
I brevet til komiteen av 5. mars i år erklærer
daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken
at han er inhabil overfor stiftelsen Reform, og at departementet
vil komme tilbake til håndteringen av dette. Bakgrunnen for avgjørelsen om
inhabilitet er tilknytningen til en ansatt i Reform.
I perioden hvor Lysbakken var inhabil har Reform
mottatt grunnbevilgning og enkelttilskudd fra departementet. Det
forhold at departementet har tatt beslutninger om tilskudd til Reform
da statsråden var inhabil, innebærer en saksbehandlingsfeil etter
forvaltningsloven § 6 3. ledd. Når statsråden er inhabil kan ingen
ansatte i departementet ta avgjørelser i saken. Embetsverket vil
kunne forberede saken, men endelig avgjørelse skulle ha vært tatt
av en settestatsråd.
Jeg har nå vurdert hvordan departementet på
en mest mulig korrekt måte skal håndtere denne situasjonen. Tilskuddene
til Reform kan grupperes i tre:
Reform har mottatt grunnbevilgning på 4,124 mill.
kroner for 2011 og det er satt av 4 mill. kroner for 2012. Tilskuddet
er omtalt i Prop. 1 S, og er en videreføring av nivået fra tidligere
år. Reform er navngitt i budsjettproposisjonene.
Reform har mottatt tilskudd til flere prosjekter
i 2010 og 2011. Det er klargjort at Reform har benyttet tilskuddene
i samsvar med forutsetningene, slik disse er beskrevet i Prop. 1
S og tilsagnsbrev fra departementet. Jeg legger videre til grunn
at Reform uforskyldt har kommet i en vanskelig situasjon. Det er departementets
ansvar å sikre at beslutningene treffes i samsvar med forvaltningsloven.
Jeg har derfor kommet til at det ikke er aktuelt å kreve tilbakebetalt tilskuddsmidler
der departementet har fattet vedtak som ikke er i samsvar med forvaltningsloven
§ 6.
Departementet har gitt Reform et tilsagn om
tilskudd på 1,05 mill. kroner til prosjektet ”Sammen mot voldtekt”.
Prosjektet ble startet i 2011, og er planlagt å pågå også i store
deler av 2012. Hittil er kr 375 000 utbetalt, hvorav kr 150 000
i 2011 og kr 225 000 i 2012, mens kr 675 000 gjenstår å utbetale til
Reform.
Det bør gjøres en ny vurdering av saken. Det
synes urimelig overfor Reform å kreve at allerede utbetalte tilskudd
skal tilbakebetales, når tilskuddet har gått til formålet. Når det
gjelder beløpet på kr 675 000 som ennå ikke er utbetalt, vil det
kunne være aktuelt å konkludere enten med at tildelingsvedtaket opprettholdes
eller med at det omgjøres helt eller delvis.
Min foreløpige vurdering er at det kan være
aktuelt med en omgjøring av tilskuddsvedtaket slik at midler som
ikke er utbetalt holdes helt eller delvis tilbake. En endelig konklusjon
kan ikke treffes før tilskuddsmottaker er hørt om hvordan en delvis
omgjøring vil ramme dem.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev
av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Finansdepartementet.
I brevet ber komitéen om at departementet ”foretar en gjennomgang og kvalitetssikring
av interne rutiner i denne typen prosesser”. Videre ber komitéen om
å bli informert om praktisering av ulike lovverk ved håndtering
av tilskuddsforvaltningen. Den ber videre om at departementet går
gjennom alle tilskudd som er gitt i 2011, med sikte på å undersøke
om relevant regelverk er fulgt. Endelig vil komitéen ha en redegjørelse
for hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er
i tråd med økonomiregelverket framover.
I min redegjørelse vil jeg søke å gi en oversikt over
noen bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltningen både
i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven,
jf. punkt 3 nedenfor. Jeg finner det hensiktsmessig å begrense denne
delen av svaret til å gjelde enkelte punkter i lov- og regelverket.
Det er min vurdering at en fullstendig drøfting av praksis innenfor
det samlede lov- og regelverket på dette området ikke vil la seg
håndtere innenfor rimelige tidsrammer og ressursbruk.
Bevilgningsreglementet og forvaltningsloven
er regelverk som Stortinget har fastsatt. Økonomiregelverket er
derimot fastsatt av forvaltningen selv. Etter mitt syn er det viktig
at forvaltningen og Stortinget følger opp disse bestemmelsene med
utgangspunkt i sine ulike konstitusjonelle roller, jf. punkt 2.
I punkt 4 vil jeg besvare komiteens spørsmål
om Finansdepartementets tilskudd der departementet selv er tilskuddsforvalter,
og kort beskrive departementets rutiner for intern kontroll på dette
punktet.
Avslutningsvis vil jeg kort gjøre rede for hvilke tilbud
om veiledning og kompetanse-bygging i tilskuddsforvaltning som er
tilgjengelige i dag, jf. punkt 5.
Reglement for økonomistyring i staten ble fastsatt
ved kronprinsregentens resolusjon 12. desember 2003. Samme dato
fastsatte Finansdepartementet utfyllende bestemmelser til reglementet
(Bestemmelser om økonomistyring i staten, eller ”Bestemmelsene”).
Begge regelsettene, som til sammen kalles ”økonomiregelverket”,
trådte i kraft 1. januar 2004. Reglene om tilskudd er i det vesentlige
uendret siden regelverket først ble fastsatt i 1996. Regelverket inneholder
blant annet en rekke generelle bestemmelser om disponering av gitte
bevilgninger, slik som planlegging, gjennomføring, kontroll og evalueringer.
Videre inneholder regelverket utførlige bestemmelser om forvaltningen
av tilskudds- og stønadsordninger, jf. kapitlene 6 og 7 i Finansdepartementets
bestemmelser om økonomistyring i staten.
Et av hovedformålene med økonomiregelverket er
å bidra til at forvaltningen etablerer administrative ordninger
som sikrer at Stortingets vedtak og forutsetninger blir fulgt opp.
Dette uttrykkes både i økonomireglementet § 1 og i Finansdepartementets
bestemmelser punkt 1.2.
Etter Grunnloven § 3 ligger den utøvende myndighet
hos Kongen. Etter vår konstitusjonelle praksis må imidlertid myndigheten
utøves innenfor de rammer Stortinget fastsetter, for eksempel gjennom
lov og andre stortingsvedtak.
Myndighetsfordelingen mellom Stortinget og regjeringen
innebærer at det i utgangspunktet er opp til forvaltningen selv
å bestemme hvordan Stortingets vedtak og forutsetninger bør følges
opp, for eksempel når det gjelder spørsmål om hvordan forvaltningen
bør organiseres og hvilke virkemidler som bør tas i bruk. Fastsettelse
av økonomiregelverket er et ledd i forvaltningens utøvende myndighet.
En konsekvens av myndighetsfordelingen mellom
Stortinget og regjeringen er at ansvaret for å følge opp brudd på
økonomiregelverket ligger hos forvaltningen. Brudd på bestemmelsene
kan imidlertid føre til at Stortingets vedtak og forutsetninger
ikke blir fulgt opp slik de skal. Etter mitt syn kan Stortinget
ha grunnlag for å påpeke manglende etterlevelse av regjeringens
regelverk dersom dette samtidig har ført til manglende oppfølging
av Stortingets vedtak og forutsetninger.
Bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltningen
finnes i flere statlige regelverk. Nedenfor omtales økonomiregelverket,
bevilgningsreglementet og forvaltningsloven.
De mest utførlige bestemmelsene om tilskuddsforvaltningen
finnes i Finansdepartementets bestemmelser om økonomistyring i staten,
jf. Bestemmelsenes kapittel 6 om forvaltning av tilskuddsordninger og
kapittel 7 om forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner.
Her gis det bestemmelser om utarbeidelse av en tilskuddsordning
med tilhørende regelverk, krav til hva som skal inngå i en slik
ordning og regler for hvordan den skal følges opp i praksis. Normalprosedyren
for utforming og forvaltning av tilskudd i Bestemmelsenes pkt. 6.2
og 6.3 innebærer at tilskudd fordeles på mottakere etter åpne (søknads-)prosesser
og kjente tildelingskriterier.
Alle bevilgninger er knyttet til et eller annet
formål som kan være mer eller mindre spesifisert. Graden av spesifisering
kan være liten, for eksempel dersom bevilgninger er ”til disposisjon
til allmenne kulturformål”, jf. Prop 1 S (2011-2012) for Kulturdepartementet,
kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon. Dette betyr
at departementet har stor frihet til å velge hvilke type tiltak
som kan settes i verk, for eksempel hvilke typer kulturformål som kan
støttes. Noen ganger har disse bevilgningene blitt kalt ”disposisjonsbevilgninger”.
De må likevel forvaltes i samsvar med regelverk som gjelder for gjennomføring
av vedtatt budsjett, med mindre Stortinget vedtar noe annet for
den enkelte bevilgning. Bevilgningsreglementets krav til at ressursbruk
og virkemidler er effektive i forhold til forutsatte resultater,
gjelder således i utgangspunktet også for ”disposisjonsbevilgninger”.
Det samme gjelder forvaltningslovens krav til habilitet, saksbehandling
m.v. Videre må tilskuddsforvalteren også ivareta andre forvaltningsrettlige
krav, herunder kravet om at det ikke må skje usaklig forskjellsbehandling
ved utøvelse av skjønn.
Å etablere en tilskuddsordning innebærer at
man må klargjøre målet med ordningen og fastsette kriterier som
kan si om målet blir nådd. Det skal være kriterier for tildeling
og regler om oppfølging og kontroll etter at tilskuddet er gitt.
Uten å ha klargjort målet med tilskuddet og kriterier for tildeling
kan det være vanskelig å vurdere om en har kunngjort på en tilfredsstillende
måte.
I bestemmelsene pkt. 6.4 er det gjort noen unntak fra
kravet om kunngjøring. Dette gjelder for det første rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner. Ut over dette gjelder unntaket fra
kravet om kunngjøring for tilskudd der mottaker er navngitt i bevilgningsvedtaket
eller må anses øremerket i budsjettproposisjonen, og tilskudd som
staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon. Det er disse
unntakene som kalles enkeltstående tilskudd. Andre tilskudd skal
gjøres kjent på en slik måte at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen
retter seg mot.
Avhengig av hvor stor målgruppen er, og om den er
kjent eller ikke, kan en gjøre dette ved å informere allment (på
departementets nettside eller i avisen) eller målrettet (ved å sende
brev eller per telefon). Det normale vil være at det er behov for
å operasjonalisere Stortingets vedtak, og dermed gi flere opplysninger
til bruk for potensielle mottakere. I noen situasjoner kan det imidlertid
være nok at tilskuddsordningen er omtalt i budsjettproposisjonen.
Hvordan en kunngjør, vil avhenge av en konkret vurdering av om en
når hele målgruppen. Regelverket stiller ikke krav til formen på
kunngjøringen, men åpner for skjønn på dette punktet.
Det framgår av pkt. 6.2.1.3 at Stortinget skal
få presentert hovedelementene i ordningen og sammenhengen mellom
dem når det fremmes forslag om en ny tilskuddsordning. Departementene
skal også rapportere til Stortinget i budsjettproposisjonen om resultater
som er oppnådd ved tilskuddsordningen i forhold til fastsatte mål.
Bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket
er utformet med tanke på at også annet sentralt regelverk skal etterleves,
for eksempel bestemmelser i bevilgningsreglementet.
Gjeldende bevilgningsreglement ble vedtatt av Stortinget
26. mai 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006. Reglementet retter
seg både mot Stortinget og mot Kongen som øverste representant for
forvaltningen. Det er det overordnede regelverket for budsjettbehandlingen
i Stortinget og i forvaltningen. Det inneholder også regler for
føringen av statsregnskapet.
§ 4 i bevilgningsreglementet gjelder bruk av
poster i statsbudsjettet. Tilskudd skal som utgangspunkt bevilges
på postene 60-85. Reglene for tilskuddsforvaltning vil gjelde også
der tilskuddet er utbetalt over andre budsjettposter enn de som
er øremerket for tilskudd.
I § 9 settes det krav om at en skal redegjøre
for ’de resultater som tilsiktes oppnådd’, og det skal ’gis opplysninger
om oppnådde resultater’. § 10 første ledd sier at utgiftsbevilgninger
skal disponeres i samsvar med Stortingets bevilgningsvedtak og på
en slik måte at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold
til de forutsatte resultatene. Kravet om å utforme en tilskuddsordning
skal gi et godt grunnlag for å følge bevilgningsreglementet på dette
punktet.
§ 10 andre ledd krever at det ved tilskudd eller lån
til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt
statlig kontroll, skal tas forbehold om adgang for tilskuddsforvalteren
til å føre kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene.
§§ 9 og 10 er videreført i Finansdepartementets bestemmelser
om økonomistyring i staten pkt. 6.3.
Finansdepartementets bestemmelser om økonomistyring
i staten gir ikke uttømmende regler om alle sider av saksbehandlingen
for tilskuddsordninger. Det må suppleres med bestemmelser fra andre
regelsett, i første rekke fra forvaltningsloven.
For alle forvaltningsorganer (som ikke er uttrykkelig
unntatt i lov) gjelder reglene i forvaltningsloven kapitlene II
og III (om inhabilitet, veiledningsplikt, saksbehandlingstid og
taushetsplikt m.m.). Videre vil vedtak om tildeling av tilskudd
ofte være bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller
flere bestemte private personer (enkeltpersoner eller andre private
rettssubjekter). Er et slikt vedtak truffet under utøvelse av offentlig
myndighet, foreligger det et enkeltvedtak, jf. forvaltningslovens
§ 2, første ledd bokstav a og b. Da gjelder i tillegg lovens kap. IV
– VI om utrednings- og informasjonsplikt, partsoffentlighet, begrunnelse,
underretning, klage og omgjøring.
Tildelingen er et enkeltvedtak når mottakeren
har krav på ytelsen i henhold til en lovbestemmelse eller liknende
hjemmel. Avgjørelsen kan imidlertid være enkeltvedtak selv om den
enkelte ikke har krav på tilskudd.
Regelverk for en tilskuddsordning kan være en forskrift
i forvaltningslovens forstand, forutsatt at det er bestemmende for
rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt
krets av personer og for øvrig oppfyller kravene i forvaltingslovens
§ 2 første ledd bokstav a og c. Da vil forvaltningslovens kap. VII
gjelde.
Jeg vil for øvrig vise til de alminnelige krav
som gjelder til forvaltningens myndighetsutøvelse. Dette innebærer
blant annet at det ved utøvelse av myndigheten ikke skal tas hensyn
som ligger utenfor forutsetningene for den bevilgningen som ligger
til grunn for en tilskuddsordning og det regelverket som ellers gjelder.
Det skjønnet som utøves, må heller ikke innebære usaklig forskjellsbehandling,
vilkårlighet eller sterk urimelighet.
Finansdepartementet administrerer én tilskuddsordning
- tilskudd til EU-opplysning. Det gis en egen bevilgning til ordningen
over statsbudsjettets kapittel 1637 EU-opplysning, post 70 Tilskudd
til frivillige organisasjoner. Ordningen er beskrevet i Finansdepartementets
budsjettproposisjon for 2011, side 101.
Siden ordningen ble etablert i 1993 har bevilgningen
blitt fordelt likt mellom Europabevegelsen og Nei til EU. Av 2011-bevilgingen
på 4,8 mill. kroner fikk derfor hver av organisasjonene 2,4 mill.
kroner.
Tilskuddsordningen og de to mottakerne omtales i
departementets budsjettproposisjoner, og det har således ikke vært
nødvendig med ytterligere kunngjøringer, jf. punkt 6.4.2 a i Bestemmelsene.
Departementet mottar hvert år søknad fra hver
av de to organisasjonene. Fra Finansdepartementets side er det ikke
knyttet andre vilkår til tilskuddet enn at det skal anvendes til
informasjonsarbeid, og at denne bruken skal revisorbekreftes.
I tildelingen er det opplyst at departementet
eller Riksrevisjonen har adgang til å iverksette kontroll med bruken
av tilskuddet. Det innhentes hvert år bekreftelse fra revisor på
at tilskuddet er blitt benyttet som forutsatt. Nytt tilskudd utbetales
ikke før rapport, regnskap og revisorbekreftelse for foregående år
foreligger.
Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder
for statssekretærer, politisk rådgiver, embetsmenn og tjenestemenn.
For statsråden gjelder reglene i egenskap av departementssjef. Hver
enkelt ansatt i departementet har et selvstendig ansvar for å opplyse
om det foreligger konkrete forhold som gjør at det kan reises tvil
om vedkommendes habilitet. Vanskelige tvilsspørsmål forelegges Justisdepartementets
lovavdeling.
Finansdepartementet har gått gjennom andre utbetalinger
fra departementet i 2011 som eventuelt kan karakteriseres som tilskudd.
Departementet har identifisert en utbetaling på 50 000 kroner til
Norsk Øko-Forum (NØF). Dette er en tverrfaglig interesseorganisasjon
med medlemmer fra politi, påtalemyndighet, skatteetaten, toll- og
avgiftsetaten og andre virksomheter som arbeider med bekjempelse
av økonomisk kriminalitet. Finansdepartementet har siden 90-tallet
gitt NØF en årlig kompensasjon på 50 000 kroner over sitt driftsbudsjett,
for kompetansespredningsoppgaver som tidligere ble utført av departementet.
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er delegert
ansvaret for å forvalte regelverket, med unntak av Bestemmelsenes
kap. 1 om etatsstyring. En av hovedoppgavene for DFØ er å forvalte
og formidle kunnskap om innholdet i økonomiregelverket, herunder
reglene om tilskudd. Dette omfatter også utvikling av metoder basert
på god praksis.
Det er utarbeidet en egen veileder om tilskuddsforvaltning,
en sjekkliste for utvalgte prosesser i tilskuddsforvaltningen og
en veileder i evaluering av tilskuddsordninger. Disse dokumentene
er tilgjengelige på nettsidene til DFØ. Her fremkommer kravene til
utforming og forvaltning av tilskudd, herunder viktige momenter
ved kunngjøring av tilskudd og søknadsbehandling. På nettsidene
legger direktoratet også ut svar på spørsmål det har fått om fortolking
av regelverket.
DFØ tilbyr flere kurs og seminarer på området
og har etablert et faglig nettverk for tilskuddsforvaltning med
om lag 100 medlemmer fra ulike departementer og virksomheter. Nettverket
vil i løpet av 2012 ha to samlinger hvor temaet er forvaltningslovens
krav dersom hele eller deler av regelverket for en tilskuddsordning
er en forskrift etter forvaltningsloven. Direktoratet gir jevnlig
ut rapporter om ulike sider ved praktiseringen av regelverket og
er i øyeblikket i ferd med å ferdigstille en kartlegging av tilskudd
som er øremerket i budsjettproposisjonene for 2011, jf. Bestemmelsenes
pkt. 6.4.2 a om avvik fra normalprosedyren.
Den enkelte virksomhet har selv ansvaret for
at den rår over tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgavene
på en god måte. Det vil alltid være rom for å øke kompetansenivået
på enkeltområder i departementer og virksomheter. Jeg har i tildelingsbrevet
for 2012 gitt DFØ i oppdrag å kartlegge og analysere kompetansesituasjonen
i staten på direktoratets fagområde, også når det gjelder tilskuddsforvaltning. Formålet
med analysen er å avdekke behov for kompetanseheving og legge grunnlaget
for å prioritere mellom ulike kompetansetiltak.
Det vises til brev av 13. mars 2012 fra Stortinget ved
kontroll- og konstitusjonskomitéen der det bes om en redegjørelse
for departementets tilskuddsforvaltning i 2011. Det vises videre
til Fiskeri- og kystdepartementets foreløpige svar av 28. mars 2012.
I brevet av 13. mars 2012 ber komitéen om:
En gjennomgang og
kvalitetssikring av interne rutiner i denne type prosesser.
Informasjon om hvordan departementet praktiserer
bevilgningsreglementet, økonomireglementet og forvaltningsloven
i tilskuddsforvaltningen.
En gjennomgang av alle tilskudd gitt i
2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk er fulgt, og
rapportere dette til komiteen.
En redegjørelse for hva departementet vil
gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomiregelverket
framover, herunder om rutiner, kontrollordninger mv., dersom undersøkelsene
avdekker feil eller mangler.
Disse punktene besvares i det følgende. Redegjørelsen
er organisert slik:
4. Avgrensning av hva
som omfattes av gjennomgangen.
5. Praktisering av økonomireglementet,
bevilgningsreglementet og forvaltningsloven.
6. Gjennomgang av tilskudd i 2011.
7. Mulige tiltak for å videreutvikle og
forbedre tilskuddsforvaltningen ytterligere.
Tilskuddsposter hvor hele bevilgningen på posten
er øremerket til en eller flere tilskuddsmottagere i Prop. 1 S (2010-2011)
for Fiskeri- og kystdepartementet er ikke omfattet av gjennomgangen.
Dette gjelder følgende tilskuddsposter:
Kap./post | Tilskuddsmottager(e) | Bevilgning 2011 |
1001/70 Tilskudd (deltagelse i internasj.
org.) | Listet opp i tabell 6.2 i Prop. 1 S | 9,50 mill. kr |
1023/50 Tilskudd til Forskningsrådet | Forskningsrådet | 321,06 mill. kr |
1023/51 Tilskudd Veterinærinstituttet | Veterinærinstituttet | 40,33 mill. kr |
1023/72 Tilskudd Nofima | Nofima | 70,76 mill. kr |
1023/75 Tilskudd Akvariet i Bergen | Akvariet i Bergen | 3,53 mill. kr |
1050/71 Tilskudd sosiale tiltak (delfinansiering av velferdsstasjoner
for fiskere) | Norges Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon | 2,00 mill. kr |
1050/72 Tilskudd sikkerhetsopplæring
for fiskere | Troms Fylkeskommune/Tromsø maritime
skole | 13,40 mill. kr |
1062/70 Tilskudd Redningsselskapet | Redningsselskapet | 43,3 mill. kr |
| Sum | 503,88 mill. kr |
Videre er to tilskuddsposter som er regelstyrte (og
forvaltet av andre) holdt utenfor:
Kap./post | Forvaltet av | Bevilgning 2011 |
1050/74 Erstatninger | Egen erstatningsnemd for ordningen | 2,14 mill. kr |
2540/70 Tilskudd (A-trygd for fiskere) | Garantikassen for fiskere | 30,00 mill. kr |
| Sum | 32,14 mill. kr |
Tilskuddsordninger forvaltet av underliggende etater
eller Innovasjon Norge er også holdt utenfor. Dette gjelder:
Kap./post | Forvaltet av | Bevilgning 2011 |
1062/60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg | Kystverket | 55,65 mill. kr |
2415/75 Marint verdiskapingsprogram | Innovasjon Norge1) | 40,00 mill. kr |
| Sum | 95,65 mill. kr |
40 av 50 mill. kr av bevilgningen på posten,
mens resterende 10 mill. kr er forvaltet av FKD.
Finansministeren har i sitt svar til Kontroll-
og konstitusjonskomitéen i brev av 21. mars 2012 redegjort for hvordan
departementene skal forholde seg til økonomireglementet, bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven. De overordnede prinsippene i lov- og regelverk
som finansministeren har redegjort for gjelder også for Fiskeri-
og kystdepartementet.
Finansministeren har i sin redegjørelse funnet
det hensiktsmessig å begrense denne delen av svaret til å gjelde
enkelte punkter i lov- og regelverket, da en fullstendig drøfting
av praksis innenfor det samlede lov- og regelverket på dette området
ikke vil være mulig innenfor rimelige tidsrammer og ressursbruk. Jeg
har i min gjennomgang lagt til grunn den samme avgrensningen som
finansministeren.
Samlet sett er min vurdering at Fiskeri- og
kystdepartementets tilskuddsforvaltning håndteres innenfor de rammer
som lov- og regelverk setter. Jeg legger likevel vekt på at departementet
med mellomrom foretar en vurdering av om det er mulig å videreutvikle
og forbedre tilskuddsforvaltningen, jf. min oppsummering av mulige
tiltak i punkt 4 nedenfor.
Jeg gir i det følgende noen korte merknader
til noen punkter i de ulike lov- og regelverkene som det er henvist
til.
Fiskeri- og kystdepartementet redegjør for de
ulike tilskuddsordningene i de årlige Prop. 1 S. I tillegg kunngjøres
tilskuddsordninger på departementets nettside, hvor det også er
redegjort for når søknader normalt behandles samt fremgangsmåten
for å søke om tilskudd. Kunngjøring på departementets nettside omfatter
imidlertid ikke de postene som ikke er omfattet av denne gjennomgangen,
jf. oversikten i punkt 1 ovenfor. Innovasjon Norge, Kystverket,
Garantikassen for fiskere m.fl. kunngjør imidlertid de respektive
ordningene de forvalter.
Departementet legger vekt på at normalprosedyren
for utforming og forvaltning av tilskudd i Bestemmelsenes pkt. 6.2
og 6.3 så langt det er hensiktsmessig skal legges til grunn. Det
er utarbeidet retningslinjer for de ulike tilskuddspostene, og det
er etablert rutiner for hvordan søknader behandles innenfor de ulike
tilskuddspostene. Departementet har også en egen intern tilskuddshåndbok
som nå er under revidering.
§ 4 i reglementet omfatter bruk av poster i
statsbudsjettet. De tilskuddspostene som er omfattet av gjennomgangen
gjelder 70-poster, dvs. «tilskudd til private». I utgangspunktet
er det derfor et mål å tilstrebe at mest mulig av tilskuddsmidlene
på 70-poster går til private tilskuddsmottagere, og i mindre grad
går til egne utredninger, evalueringer og tilskudd til underliggende
etater. Bruken av poster vurderes å være innenfor de rammene som
bevilgningsreglementet gir rom for. Departementet vil i forbindelse
med 2013-budsjettet likevel vurdere om det er mulig å tilrettelegge
for en ytterligere rendyrking av post-bruken.
Gjennomgangen viser at det er gitt tilskudd
på til sammen om lag 1,5 mill. kroner som ikke er gitt over 70-poster,
men som i tråd med regelverket har vært håndtert som tilskudd. Dette
gjelder i sin helhet tilskudd gitt over kap. 1000 post 21 Spesielle
driftsutgifter, jf. vedlagte oversikt. Disse midlene har til og med
2011 vært redegjort for i Prop. 1 S. Fra 2012 er de midlene som
avsettes til tilskudd over kap. 1000 post 21 også kunngjort på departementets
nettside.
I tråd med § 9 redegjør departementet i Prop.
1 S for mål og resultater for de ulike tilskuddspostene. Departementet
har også etablert nødvendige standardformuleringer i tilsagnsbrev
i tråd med § 10.2 som gir adgang til å føre kontroll med at midlene
nyttes etter forutsetningene og at midlene kan kreves helt eller
delvis tilbakebetalt dersom midlene ikke nyttes i tråd med forutsetningene.
Forvaltningslovens regler om habilitet omfatter også
tilskuddsforvaltningen. Reglene for når en tjenestemann er inhabil
gjelder også for politiske rådgivere, statssekretærer, embetsmenn
og for statsråden som departementssjef.
Jeg fikk min habilitet på generelt grunnlag
vurdert av Lovavdelingen kort tid etter at jeg ble utnevnt som statsråd.
Både departementets embets- og tjenestemenn, jeg selv og den øvrige
politiske ledelse har stor oppmerksomhet på habilitetsspørsmål for
å sikre en korrekt håndtering.
Fokus på habilitetsspørsmål er for øvrig en
alminnelig del av de krav som stilles til offentlig ansatte, idet
habilitetsspørsmål selvsagt kan oppstå på alle nivå i ethvert forvaltningsorgan.
Vedlagt følger en liste med en gjennomgang av poster
hvor departementet har vært tilskuddsforvalter og som ikke i sin
helhet er øremerket til tilskuddsmottagere i Prop. 1 S (2010-2011)
for Fiskeri- og kystdepartementet. Listen gir for hver tilskuddspost oversikt
over mottagere av tilskudd, formål og beløp som er gitt tilsagn
om (eller avsatt internt).
For tilskuddsposter (70-poster) er det funnet
riktig å inkludere alle disponeringer på postene i 2011, også der
det er avsatt midler til dekning av driftsutgifter (utredninger,
evalueringer, arbeidsgrupper mv.). Tilsvarende er det tatt med noen
få mindre tilskudd som er gitt over kap. 1000 post 21 Spesielle driftsutgifter.
Samlet sett er det gitt tilskudd eller avsatt
om lag 131 mill. kroner i 2011 på de vedlagte tilskuddspostene som
er omfattet av gjennomgangen. Av disse er 103,1 mill. kroner øremerket
til mottagere/formål i Prop. 1 S (2010-2011).
Departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen
har ikke avdekket uregelmessigheter i fht. målformuleringer, tildelingskriterier,
bruk av poster, kunngjøring eller habilitet. Det er som nevnt overfor likevel
mulig å forbedre tilskuddsforvaltningen ytterligere, og det vises
til oppsummeringen av aktuelle tiltak i punkt 4 nedenfor.
Jeg går i det følgende kort gjennom noen av punktene
i gjennomgangen.
Det er i 2011 disponert midler på kap. 1023
post 71 Tilskudd til utviklingstiltak også til utredninger, evalueringer
og arbeidsgrupper. Det har vært praksis for å disponere deler av
posten til slike formål, og det er derfor orientert om dette i Prop.
1 S, hvor det for 2011 i omtalen på posten ble varslet «Det vil også bli gitt tilskudd til særlig prioriterte
enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeri- og kystdepartementets
ansvarsområde, blant annet utredninger som støtter opp under Fiskeri-
og kystdepartementets forvaltningsoppgaver.»
Departementet har likevel lagt vekt på å redusere behovet
for å benytte tilskuddsposter til evalueringer og utredninger. Blant
annet ble noe av bevilgningen på kap. 1023 post 71 omdisponert til
kap. 1000 post 21 Spesielle driftsutgifter i 2012-budsjettet. I
tillegg ble kap. 1000 post 21 økt ytterligere for å ta høyde for kostnader
til utredninger, evalueringer, arbeidsgrupper mv. Basert på erfaringene
i 2012 vil det bli vurdert om det er behov for ytterligere justeringer
i 2013-budsjettet.
Alle tilskuddspostene som er omfattet av gjennomgangen
er kunngjort på departementets nettside i tillegg til omtalen i
Prop. 1 S.
Det er i tillegg gitt tilskudd på til sammen
1,5 mill. kroner på kap. 1000 post 21 Spesielle driftsutgifter innenfor
avsetningene på posten til samarbeidstiltak Russland og midler til
tiltak mot Ulovlig, Urapportert og Uregistrert fiske (UUU). Samarbeidstiltak
Russland ble første gang etablert i statsbudsjettet for 2007 på
departementet driftspost, kap. 1000 post 01. Fra 2008 er midlene
bevilget over kap. 1000 post 21. Midler til tiltak mot UUU-fiske
ble første gang bevilget på posten i 2009. Begge formålene har deretter
vært kort nevnt i de årlige Prop. 1 S.
Et av tilskuddene i 2011 på posten innenfor
avsetningen til samarbeidstiltak Russland gjelder tilskudd til Norges
Fiskarlag på 0,7 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt med Fiskarlagets
russiske søsterorganisasjon. Det ble gitt tilsvarende støtte til
prosjektet i 2008, 2009 og 2010. Jeg nevner også at Norges kystfiskarlag
fikk et tilskudd på 227.500 kroner i 2010 over samme post til norsk-russisk
kystfiskersamarbeid. Dette viser at det har vært kjent at departementet
disponerer midler til denne type tillitskapende tiltak blant organisasjonene
i næringa.
Min vurdering er derfor at kravet til kunngjøring er
ivaretatt for departementets tilskuddsforvaltning i 2011.
Departementet legger opp til å videreføre dagens kunngjøringspraksis
med å lyse ut tilskudd på departementets nettside i tillegg til
omtalen i Prop. 1 S.
Min vurdering er at dagens omtale av tilskuddspostene
i Prop. 1 S er innenfor de rammer som lov- og regelverk setter.
I forbindelse med arbeidet med Prop. 1 S for 2013-budsjettet vil
det likevel gjøres en gjennomgang av omtalen av tilskuddspostene
for å se på mulige forbedringer.
Det vil være en prioritert oppgave i 2012 å
ferdigstille revideringen av den interne tilskuddshåndboken for
å sikre at oppdaterte retningslinjer og rutiner er samlet i en felles
håndbok.
Det er bedt om at departementet går gjennom
og kvalitetssikrer interne rutiner og prosesser knyttet til tilskuddsforvaltningen.
Departementet har særlig de siste to-tre årene hatt
en gjennomgang av de interne rutinene og prosessene knyttet til
tilskuddsforvaltningen. Dette har medført noen endringer i rutiner
og prosesser, og disse innarbeides i departementets interne håndbok
for tilskuddsforvaltning som nå er under revidering.
Det er likevel en del tiltak som er under vurdering
for å forbedre tilskuddsforvaltningen i Fiskeri- og kystdepartementet
ytterligere. Dette omfatter blant annet:
Gjennomgå tilskuddspostene
for å vurdere om det bør gjøres noen endringer i antall tilskuddsposter
og innretning på disse.
Vurdere behovet for å gjøre ytterligere
flyttinger av bevilgninger mellom tilskuddsposter og departementets
21-post (kap. 1000 post 21) for å redusere bruken av tilskuddsposter
til driftsutgifter (utredninger, evalueringer, arbeidsgrupper mv.) til
et minimum.
Gjennomgå omtalen av tilskuddspostene i
Prop. 1 S med sikte på å vurdere:
Forbedringer i mål og resultatbeskrivelse
Vurdere
eventuelt behov for å navngi ytterligere tilskuddsmottagere/formål
innenfor tilskuddspostene (øremerking)
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev
av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet.
Mitt svar til Stortinget omtaler departementets egen
tilskuddsforvaltning. Redegjørelse om regelverk som har betydning
for tilskuddsforvaltningen generelt dvs økonomiregelverket, bevilgningsregelverket
og forvaltningsloven – er dette omhandlet i brev fra Finansministeren
av 21.3.2012, og jeg (tillater meg å?)vise til dette
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har utarbeidet en egen instruks for økonomiforvaltningen i departementet.
Instruksen operasjonaliserer kravene i økonomireglementet og bevilgningsreglementet.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
forvalter totalt 19 tilskuddsordninger på 70-poster. Ordningene
er beskrevet i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets
budsjettproposisjon for 2011. Av disse ordningene er det bare 1
som kunngjøres – Kap. 1540 post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter
med en bevilgning på 5 841 000 kroner i 2011. Denne lyses ut gjennom
rundskriv som sendes alle kommuner, fylkeskommuner, nasjonale minoriteters
organisasjoner og organisasjoner med virksomhet i tilknytning til
en nasjonal minoritet. Ordningen annonseres i tillegg på departementets nettsider.
Se for øvrig vedlegg 2.
Bakgrunnen for at øvrige tilskuddsordninger ikke
lyses ut er at tilskuddsmottakere er omtalt i budsjettproposisjonen
på en slik måte at tilskuddsbevilgningen anses som øremerket for
vedkommende. Dette gjelder blant annet fordeling av tilskudd mellom hovedsammenslutningene
som er avtalefestet i henhold til Hovedtariffavtalen og tilskudd
til kirkelige formål. Videre forvaltes departementets tilskudd til deltagelse
i internasjonale programmer over 70-post og tilsvarende for kap.
1530 Tilskudd til de politiske partier, hvor det foreligger en teknisk
beregningsmodell som utgangspunkt for fordeling av tilskuddet.
Departementet forvalter i tillegg en tilskuddsordning
på kap 1590 Kirkelig administrasjon post 79 Til disposisjon, med
en bevilgning på 500 000 kroner i 2011., Hensikten med ordningen
er å gi støtte til prosjekter av kirkelig karakter som ikke faller
inn under andre finansieringsordninger på kirkebudsjettet. Utover
omtalen i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjettproposisjon
er ikke ordningen kunngjort fordi den er velkjent innenfor de kirkelige
miljøer som er aktuelle tilskuddsmottakere. Departementet ser imidlertid
at det kan være hensiktsmessig å kunngjøre også denne ordningen,
og det vil bli gjort for tildeling av midler for 2011. I tillegg
vil omtalen av posten i departementets årlige budsjettproposisjon
inkludere oversikt over dem som har mottatt tilskudd.
I tillegg til definerte tilskuddsordninger har
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet også gått igjennom
andre utbetalinger fra departementet i 2011 for å vurdere om disse
kan ha karakter av tilskudd.
Gjennomgangen viser at informasjonen og oversikten
over aktuelle målgrupper gjennomgående har vært tilstrekkelig og
at kunngjøringskravet har vært oppfylt. Jeg vil likevel nevne følgende
tilfeller der departementet til tross for grundige vurderinger før tildeling,
i ettertid ser at vi kunne hatt mer fokus på kunngjøringsaspektet.
Medfinansiering på
250 000 kroner av Nasjonalt program for leverandørutvikling i regi
av NHO og KS.
Prosjektstøtte på 705 000 kroner til Transparency
International Norge for gjennomføring av en nasjonal integritetsstudie.
225 000 kroner til Adalia Film & Media
i form av prosjektstøtte i tilknytning til en dramaserie om klima
og miljø for unge samt støtte til utvikling av en web-tv-blogg.
Tilskudd på 75 000 kroner til Saemien Sitje,
museum og kultursenter for gjennomføring av et sørsamisk grenseoverskridende
prosjekt.
Jeg mener at mitt departementet har gode rutiner for
behandling av tilskuddssaker, men er likevel åpen for at rutinene
og etterlevelsen av dem kan forbedres ytterligere. Jeg vil sikre
åpenhet og likebehandling av alle departementets økonomiske disposisjoner gjennom
å følge dette opp i tiden som kommer..
Vedlagt følger oversikt over nevnte tilskuddsordninger
samt øvrige relevante utbetalinger.
Det vises til brev av 13. mars 2012 fra kontroll- og
konstitusjonskomiteen, hvor komiteen ønsker en gjennomgang og rapportering
av tilskuddsforvaltningen i alle departementer. Forsvarsdepartementet
informerte i brev av 27. mars 2012, at vi forventet å være ferdig
med vår gjennomgang medio april 2012.
Komiteen ber i sitt brev om tilbakemelding på
tre områder. Departementet har foretatt en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen.
Vedlagt følger departementets svar.
Departementet har valgt å avgrense svaret til
å omfatte departementets egne tilskudd, og ikke tilskudd som gis
direkte fra underlagte etater. Det kan imidlertid informeres om
at tilskudd fra Forsvarsdepartementet, der det er naturlig, koordineres
med Forsvaret, for å sikre en enhetlig behandling av søknader som
støttes over forsvarsbudsjettet.
Departementet viser for øvrig til brev fra Finansdepartementet
til komiteen av 21. mars 2012, der Finansdepartementet blant annet
har gjort rede for forholdet til økonomireglementet, bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven. Departementet vil derfor her kun omtale bruk
av budsjettposter og habilitetsbestemmelsene.
Forsvarsdepartementets forvaltning av tilskuddsordninger
bygger på økonomireglementet og veilederen «Om etablering og forvaltning
av tilskuddsordninger i staten». Departementet har på dette grunnlag
etablert egne retningslinjer, som fastlegger nærmere hvordan forvaltningen
skal utøves for de ulike ordningene. Retningslinjene er sist gang
oppdatert i 2011.
Bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket
er utformet slik at de skal sikre at også annet sentralt regelverk
etterleves, herunder bestemmelser i Stortingets bevilgningsreglement. Hjemmelen
for utbetalinger over statsbudsjettet er Stortingets bevilgningsvedtak.
I medhold av Stortingets bevilgningsreglement har Finansdepartementet
i rundskriv R-101 gitt bestemmelser om postinndelingen i statsbudsjettet,
som fastsetter at tilskudd skal budsjetteres på postene 60-85.
I tråd med dette har Forsvarsdepartementet lagt til
grunn at tilskuddsutbetalinger skal ha hjemmel i bevilgninger på
en tilskuddspost. Noen enkelttilskudd er imidlertid gitt på 01-post
og 43-post med samlet sett små beløp. Finansdepartementet har klargjort
at reglene for tilskuddsforvaltning også gjelder for tilskudd utbetalt
over slike poster. De fleste av disse tilskuddene er utbetalt over
kapittel 1719, post 01, hvor om lag 1 pst. (2 mill. kroner av ca.
229 mill. kroner) er benyttet av departementet til mindre tilskudd
til private organisasjoner og kommuner.
For oversikt over departementets tilskuddsutbetalinger
i 2011, og hvilke poster disse er utbetalt over, vises det til vedlegg
2.
All forvaltningsutøvelse i Forsvarsdepartementet skal
skje under ivaretakelse av forvaltningslovens bestemmelser om habilitet.
Håndteringen av habilitet knyttet til politisk ledelse blir også
ivaretatt med grunnlag i «Håndbok for politisk ledelse»/«Om statsråd»,
og sektorens egne etiske retningslinjer.
Statsråden og øvrig politisk ledelse har et
selvstendig ansvar for å opplyse om det foreligger forhold som gjør
at det kan reises tvil om deres habilitet.
Dersom politisk ledelse anser seg som inhabil,
eller er i tvil om dette, tas spørsmålet opp med embetsverket, som
gir råd om vurdering i den konkrete saken. Dersom departementet
er i tvil, forelegges saken for Justisdepartementets lovavdeling
til uttalelse.
I de tilfeller der statsråden vurderes å være
inhabil, vil det bli oppnevnt settestatsråd.
Departementet har ikke funnet at det i 2011
har vært grunn til å stille spørsmål om habilitet for tilskuddstildelingene.
Grunnet nåværende forsvarsministers tidligere tilknytning til NUPI,
vil Forsvarsdepartementet be Justisdepartementets lovavdeling om en
nærmere vurdering av habilitetsspørsmålet. Inntil en slik vurdering
foreligger, vil departementet ikke foreta noen tildelinger til NUPI.
Forsvarsdepartementet har ikke, sammenliknet med
en del andre departementer, en omfattende tilskuddsportefølje. På
seks poster ble det i 2011 utbetalt totalt ca. 78 mill. kroner.
Hoveddelen av tilskuddene er kunngjort på departementets
hjemmeside, og ordningene er omtalt i budsjettproposisjonen. De
største mottakerne er forsvarsrelaterte organisasjoner og forskningsinstitusjoner.
Tilskuddene som er postert på kapittel 1719,
post 01 er ikke spesifikt kunngjort på internett eller i lysningsblad/tilsvarende,
men den begrensede mottakergruppen anses å være godt kjent med muligheten for
å søke om midler. Det dreier seg her i hovedsak om støtte til prosjekter,
arrangementer mv. knyttet til 2. verdenskrig. Disse midlene har
ingen søknadsfrist, men tildeles forløpende gjennom året basert
på vurderinger av innkomne søknader.
Det er i ett tilfelle utbetalt tilskudd som
er postert på kapittel 1719, post 43 Til disposisjon
for departementet. Tilskuddet er tildelt etter en nøye vurdering av
innkommet søknad, og postert på denne posten grunnet manglende budsjettmessig
dekning på tilskuddspostene.
Noen av tilskuddene er spesifikt angitt med
navn og beløp i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen
må anses øremerket for vedkommende.
En liten andel av departementets tilskudd tildeles kommuner
og fylkeskommuner, og omfattes ikke av kravet til kunngjøring i
økonomireglementet. Disse tilskuddene er likevel listet i vedlagte
oversikt for 2011.
Forsvarsdepartementet mener at de rutiner og retningslinjer
som departementet har etablert for tilskuddsforvaltningen i hovedsak
ivaretar kravene i økonomiregelverket og bevilgningsreglementet.
Rutinene er først og fremst tilpasset våre største tilskuddsordninger.
Risiko- og vesentlighetsvurderinger tilsier at departementet bør
ha størst oppmerksomhet om disse tilskuddene. Departementet ser
likevel behov for forbedringer av forvaltningen, samt en større
oppmerksomhet rundt de mindre ordningene, jf. svar på del III nedenfor.
Vi viser for øvrig igjen til vedlegg 2, som
inneholder en oversikt over alle tilskudd utbetalt fra departementet
i 2011.
Forsvarsdepartementet har i 2012 foretatt en nøye
gjennomgang av tilskuddsforvaltningen. Blant annet har departementets
egen internrevisjon vurdert dagens rutiner og praksis. Basert på
denne gjennomgangen har vi sett at enkelte av våre tilskudd kan kunngjøres
på en bedre måte enn det ble gjort i 2011. Videre har vi sett at
det i noen tilfeller kan gjøres forbedringer både innenfor kontroll,
dokumentasjon, oppfølging, informasjon, risikovurderinger, evaluering
og kompetanse. På denne bakgrunn har Forsvarsdepartementet igangsatt
et arbeid med å lage et helhetlig internkontrollsystem. Dette skal
gi rimelig grad av sikkerhet for en effektiv og hensiktsmessig utforming
og oppfølging av alle tilskuddsordningene i Forsvarsdepartementet.
Departementet vil foreta følgende endringer/forbedringer:
Gjennomgå omtalen
av tilskuddsordninger med sikte på mer eksplisitt informasjon i
budsjettproposisjonen der det er nødvendig, herunder også rapporten
fra foregående år.
Vurdere å navngi flere tilskuddsmottakere
i budsjettproposisjonen.
Etablere en felles oversikt over tilskuddsordningene
på departementets hjemmeside etter mal fra Utenriksdepartementets
hjemmeside.
Ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2012 flytte
tilskuddsmidler fra post 01 til post 71 på kapittel 1719.
Etablere et helhetlig internkontrollsystem
for departementets tilskuddsordninger, herunder oppdatering og forbedring
av eksisterende rutiner og retningslinjer.
Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 13.03.2012.
Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt
en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen som ikke gjelder kommunesektoren
(60-poster), og bruken av 21-poster i departementet. Det er tatt
stikkprøver i posteringene på 70-poster og 21-poster for 2011, og det
er ikke påvist brudd på Stortingets bevilgningsreglement eller Stortingets
forutsetninger for bevilgningene.
Når det gjelder tilskudd på 60- og 70-poster
er departementets søknadsbaserte tilskuddsforvaltning delegert til
Helsedirektoratet. Det er etablert rutiner for utarbeiding av regelverk
for alle tilskuddsordninger på departementets budsjett. De tilskudd
som forvaltes i departementet er i hovedsak ordninger hvor tilskuddsmottaker
fremkommer av budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddet
må anses som øremerket.
Unntak fra dette er tilskuddsordningen ”Nordområdetiltak
og prosjektsamarbeid med Russland” over Utenriksdepartementets kapittel
118, post 70, og forvaltet av Helse- og omsorgsdepartementet. For denne
ordningen er det etablert en kunngjøringsordning, slik at målgruppen
kan gjøre seg kjent med ordningen og søke på denne innen oppgitte
frister. Videre er det et unntak knyttet til kapittel 769, post
70, ”Utredningsvirksomhet mv.” Her er ordningen omtalt i budsjettforslaget
til Stortinget. Departementet har utarbeidet regelverk for posten.
Ansvaret for å følge opp Stortingets vedtak
og forutsetninger påhviler forvaltningen. Bevilgningsreglementet,
økonomiregelverket (reglementet og bestemmelsene) sammen med Finansdepartementets veileder
i tilskuddsforvaltning og forvaltningsloven er lagt til grunn ved
utarbeidelsen av regelverket for den enkelte tilskuddsordning, og
for Økonomihåndboken i departementet. For tilskuddsordninger til
de regionale helseforetakene og andre som er omtalt i budsjettproposisjonen
eller i budsjettvedtaket kreves det ikke særskilt kunngjøring. For
tilskudd til innsatsstyrt finansiering er det utarbeidet detaljert
regelverk. Når mottakerne av tilskudd verken er omtalt i budsjettforslaget
eller i bevilgningsvedtaket, vil det være nødvendig å kunngjøre
tilskuddsordningen. Formen for kunngjøring vil avhenge av målgruppen, men
formålet er at hele målgruppen skal kunne gjøre seg kjent med tilskuddsordningen
og vilkårene for å komme i betraktning. Uavhengig av om det er utarbeidet
regelverk for ordningene, er det alltid behov for oppfølging av
at midlene er gått til det formålet Stortinget har bevilget dem
til, og hva som er oppnådd ved bruken av midlene.
Forvaltningslovens regler om når en tjenestemann
er inhabil gjelder også for politiske rådgivere, statssekretærer,
embetsmenn og for statsråden som departementssjef. Alle nyansatte
i Helse- og omsorgsdepartementet gjennomgår et introduksjonskurs hvor
dette temaet berøres. Hver enkelt har selvstendig ansvar for å opplyse
om det foreligger forhold som kan tilsi at vedkommende er inhabil.
Den enkelte avgjør selv etter loven om vedkommende er inhabil, men
i praksis tas dette opp med overordnet. I tvilstilfelle for statsråder
tas habilitetsspørsmålet opp med Justis- og beredskapsdepartementets
lovavdeling.
Departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen
og bruken av 21-poster har ikke avdekket uregelmessigheter mht til
tildelingskriterier, utlysning eller habilitet. Departementet vil
imidlertid fortsette det arbeidet som har pågått i noen år for å
sikre at tilskuddsposter ikke inneholder driftsmidler, eller at
det ikke ytes tilskudd over driftsposter.
Vedlagt følger to vedlegg som viser henholdsvis utbetalinger
direkte fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2011 over 70-poster
og utbetalinger i 2011 over 21-poster. Beløp med minus foran indikerer
tilbakebetaling av tidligere utbetalte, ubenyttede, tilskuddsmidler.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 13. mars 2012 om Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsforvaltning.
Under punkt 1 vil jeg beskrive departementets tilskuddsordninger
der departementet selv er tilskuddsforvalter. Under punkt 2 kommenteres
gjennomgangen av tilskudd utbetalt av departementet i 2011. Under
punkt 3 redegjøres det for hva departementet vil gjøre for å sikre
en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomireglementet fremover.
Justis- og beredskapsdepartementet forvalter
flere ulike tilskuddsordninger. Vedlagt følger en oversikt over
tilskudd utbetalt av departementet i 2011, fordelt på kapitler og
poster. Tilskudd gitt av underliggende etater og tilskudd på regelstyrte
poster er ikke inkludert.
Alle tilskuddsordninger bekjentgjøres gjennom redegjørelse
for bevilgningsforslagene i den årlige budsjettproposisjonen. I
tillegg til dette kunngjøres noen ordninger gjennom offentlig utlysning
eller informasjonsbrev til aktuelle tilskuddsmottakere. Hoveddelen
av tilskudd forvaltet av Justisdepartementet, med hensyn til samlet
beløp som utbetales, er av en slik art at de er unntatt fra kravet
om kunngjøring.
Departementet har flere regelstyrte tilskuddsposter,
der lovbestemte rettigheter er styrende for utbetalinger. Disse
postene gjelder blant annet statens erstatningsansvar, erstatning
i anledning straffeforfølgning, erstatning til voldsofre, fri rettshjelp
og fritt rettsråd. Jeg går ikke nærmere inn på forvaltningen av
disse ordningene.
Departementet gir tilskudd til flere internasjonale organisasjoner.
Disse tilskuddene omfattes av unntak fra krav om kunngjøring for
tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon,
etter avtale med andre land om samarbeidstiltak eller etter avtale
med internasjonale frivillige organisasjoner.
Når tilskuddsmottaker er navngitt i selve bevilgningsvedtaket
eller er omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen
må anses øremerket for vedkommende, kan departementet gjøre unntak
fra bestemmelsen om kunngjøring, jf. Bestemmelser om økonomistyring
i staten punkt 6.4.2, bokstav a. Departementet har flere øremerkede tilskudd,
og for omtale av disse vises det til Prop. 1 S (2010-2011).
Omfattende omtale i budsjettproposisjonene med tilhørende
innstillinger fra Stortinget vurderes i mange tilfeller å være et
godt grunnlag for organisasjoner mv. som vurderer mulighetene for
å søke tilskudd. Enkelte av departementets tilskuddsordninger kunngjøres
gjennom utlysning. Dette gjelder i hovedsak tilskudd som gis til
organisasjoner som er involvert i prosjekter knyttet til å hjelpe
kvinner og menn ut av prostitusjon, og frivillig virksomhet under
kriminalomsorgens område, sistnevnte med vekt på tilbakeføring til
samfunnet etter endt straffegjennomføring. Fra og med 2012 utlyses
også tilskudd til kriminalitetsforebyggende tiltak under kat. 06.
40 Politi og påtalemyndighet. Tilskudd til frivillige organisasjoner
i redningstjenesten kunngjøres gjennom informasjonsbrev fra departementet
til hovedorganisasjonene. Hovedorganisasjonene mottar tilskuddene
fra departementet og fordeler disse til lokallagene.
Tilskudd til kommuner til samordning av kriminalitetsforebyggende
tiltak lyses ut, i tillegg til at det sendes informasjons brev til
alle kommuner/politidistrikter mv. om at de kan søke om midler.
Ordningen forvaltes av Det Kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD).
Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak kunngjøres kun
i budsjettproposisjonen. Bevilgningen dekker primært tilskudd for
å sikre rettssikkerhetsarbeid og tilskudd til rettshjelpsvirksomhet.
I tillegg bevilges det midler til ulike organisasjoner og prosjekter
under denne ordningen. Målet for ordningen er å styrke rettssikkerheten
for grupper i befolkningen med særskilte behov. Ordningen er forutsatt
kjent blant de virksomheter og miljøer som kan tenkes å kunne benytte
tilskuddsmidlene på den ønskede måte.
Jeg anser departementets kunngjøringspraksis
i 2011 å være i tråd med økonomiregelverket. I lys av den siste
tidens debatt om kunngjøringspraksis har jeg etter en nærmere vurdering
kommet frem til at det for to av departementets tilskuddsordninger
kan stilles spørsmål ved om kunngjøringspraksisen har vært tilstrekkelig
med hensyn til prinsipper om transparens og likebehandling. Dette
gjelder tilskudd til spesielle rettshjelptiltak og tilskudd til
kriminalitetsforebyggende tiltak.
Når det gjelder tilskudd til kriminalitetsforebyggende
tiltak er praksis endret, og midlene utlyses fra og med 2012. Dette
er det opplyst om i Prop. 1 S (2011-2012). Tilskudd til spesielle
rettshjelptiltak vil bli utlyst fra 2013.
Riksrevisjonen gjennomførte en revisjon av Justisdepartementets
tilskuddsforvaltning for budsjettåret 2010. Riksrevisjonens merknader
for 2010 er også relevante for Kontroll- og konstitusjonskomiteens
gjennomgang av departementets tilskuddsforvaltning i 2011. Revisjonen
omfattet i hovedsak budsjettering og regnskapsføring av tilskudd
samt rutiner for rapportering, oppfølging og kontroll. Riksrevisjonens
merknader til departementets tilskuddsforvaltning gjaldt i hovedsak
mangelfulle målformuleringer og vurdering av måloppnåelse for tilskuddsordningene
og departementets oppfølging og dokumentasjon av oppfølgingen. Det
ble også rettet kritikk mot at det for tiden ikke er formelt godkjente
overordnede retningslinjer for tilskudd i justissektoren, og at
det forekom tilskuddsutbetalinger på driftsposter.
Departementet har flyttet tilskuddsbevilgninger fra
driftsposter til tilskuddsposter fra og med 2012-budsjettet. Departementet
arbeider fortsatt med oppfølgingen av Riksrevisjonens merknader,
og overordnede retningslinjer skal være på plass innen første halvår
2012. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er orientert om dette i
brev fra departementet av 20. januar 2012.
Forvaltningslovens regler om habilitet og alminnelige
prinsipper for god forvaltningsskikk kommer til anvendelse i alle
tilskuddssaker. De skal også legges til grunn i den grad politisk
ledelse er involvert i slike saker. For øvrig vises til veiledning
i Håndbok for politisk ledelse.
Av vedlagte oversikt fremgår det at Justisdepartementet
totalt har tildelt om lag 250 mill. kroner i tilskudd i 2011, hvorav
i overkant av 70 mill. kroner til private organisasjoner. Av dette
beløpet er om lag 73 prosent unntatt fra kravet om kunngjøring.
Gjennomgangen viser at alle tildelinger av tilskudd
fra departementet er gjort i brevs form på bakgrunn av mottatt skriftlig
søknad.
Gjennomgangen har ikke avdekket tilfeller av
inhabilitet.
Departementet er bedt om å redegjøre for hva man
vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med
økonomireglementet framover, herunder om rutiner, kontrollordninger
mv.
Prioriterte tiltak for Justisdepartementet vil
være å:
Ferdigstille overordnede
retningslinjer for tilskuddsforvaltning i justissektoren.
Legge ut informasjon om tilskuddsordningene departementet
forvalter på departementets hjemmesider, og på denne måten gjennomføre
utlysning av alle tilskuddsordninger der det er mulig å søke om
tilskudd.
Bedre fremstillingen av tilskuddsforvaltningen
i Prop. 1 S, spesielt knyttet til
Et annet tiltak som vil bli nærmere vurdert
er en mer hensiktsmessig fordeling av forvaltningen av tilskudd
mellom departementet og ytre etater.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Kommunal-
og regionaldepartementet.
Jeg viser til Finansministerens svarbrev til
komiteen av 21. mars 2012. I brevet gis det en nærmere redegjørelse
for noen bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltning
i Reglement for økonomistyring i staten og
Bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomiregelverket),
bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Finansministeren beskriver også
rammene for departementenes oppfølging av disse.
Økonomiregelverket bygger på og ivaretar føringene
i bevilgningsreglementet samt grunnprinsippene om likebehandling
og saklighet i forvaltningen. Overholdelse av økonomiregelverket
vil hjelpe til å etterleve flere bestemmelser i forvaltningsloven, samt
Stortingets vedtak og forutsetninger. I økonomiregelverket er det
kapittel 6 i bestemmelsene som har mest betydning for tilskuddsforvaltning,
der blant annet krav til kunngjøring omtales. I forvaltningsloven
er blant annet bestemmelsene om habilitet sentrale.
Kommunal- og regionaldepartementet forvalter rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner samt tilskudd til regional utvikling
til fylkeskommuner. Disse fordeles til alle kommuner og fylkeskommuner
etter bestemte kriterier. Departementet forvalter utover dette noen
få mindre tilskuddsordninger og gir noen enkelttilskudd. Departementet
har ellers delegert forvaltningen av de fleste tilskuddsordninger på
departementets budsjettområde til underliggende og tilknyttede virksomheter
som Husbanken og Innovasjon Norge. Disse omtales ikke her.
Tabell: Tilskuddsordninger forvaltet av Kommunal- og regionaldepartementet
Kapittel/post | Tilskuddsordning | Målgruppe | Omfattet av vedlagt liste |
571 og 572 | Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner | Kommuner og fylkeskommuner | |
551.60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | Fylkeskommuner | |
551.61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | Fylkeskommuner | |
552.62 | Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling
(LUK) | Fylkeskommuner | |
552.72 | Bolyst | Alle offentlige og private aktører og virksomheter
med konkrete prosjekter som kan bidra til bolyst, for eksempel fylkeskommuner,
kommuner, organisasjoner og ildsjeler | x |
552.72 | Forsøksordning med føreropplæring
i distriktene | Fylkeskommuner | x |
571.64 | Prosjektskjønn | KS, kommuner, fylkeskommuner, øvrige
aktører i samarbeid med kommuner | x |
579.01 | Informasjonstiltak valg | Organisasjoner og andre aktører | x |
Departementet har foretatt en gjennomgang av tilskuddene
i 2011. Liste med oversikt over tilskudd gitt i 2011 følger vedlagt.
Forvaltningen av tilskudd er etter min vurdering i tråd med økonomiregelverket,
god forvaltningsskikk og generelle rutiner for saksbehandling i
departementet, selv om det er rom for forbedring på enkelte punkter.
Det er utarbeidet regelverk og etablert forvaltningsregime for ordningene.
I tillegg er det utarbeidet hjelpeverktøy for saksbehandlingen for
noen av ordningene, som for eksempel maler for søknad og tilskuddsbrev.
Jeg vil nedenfor gå nærmere inn på hvordan departementet
håndterer kunngjøring av tilskuddsordninger samt spørsmål rundt
habilitet.
I henhold til økonomiregelverket skal de fleste tilskudd
kunngjøres, men det er ikke stilt krav til hvordan dette skal gjøres.
Kunngjøringen skal sikre at en når hele målgruppen en tar sikte
på. Hvordan et tilskudd skal kunngjøres, må derfor vurderes i hvert enkelt
tilfelle. Tilskuddsordningen for valginformasjon er eksempelvis
kunngjort i riksdekkende media samt departementets nettsider, fordi
en ønsker å nå en bred målgruppe. Tilskuddsordningen Nasjonale tiltak
for lokal samfunnsutvikling (LUK) er ved oppstart kunngjort i form
av brev rettet mot alle fylkeskommuner, siden ordningen kun åpner
for disse.
I regelverket er det noen unntak fra kunngjøringskravet,
jf. punkt 6.4 i bestemmelsene. Dette gjelder når tilskuddsmottaker
er navngitt i proposisjonen og for tilskudd som staten gir som medlem
av en internasjonal organisasjon. Rammetilskudd til kommuner og
fylkeskommuner er unntatt samtlige krav i kapittel 6. Øremerkede
tilskudd til kommuner og fylkeskommuner er i tillegg til kunngjøringskravet
unntatt fra bestemmelsene i forhold til utforming av søknader og
reglene om klagebehandling.
Departementet har navngitt enkelttilskudd i
departementets budsjettproposisjon og i Kommuneproposisjonen, samt
at det gis tilskudd til noen internasjonale organisasjoner, spesielt
i forbindelse med Norges Interregsamarbeid.
Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner
kapittel 571 og 572 er unntatt kravet om kunngjøring i økonomiregelverket.
Innenfor rammetilskuddene ligger det tilskudd til utviklings- og
utredningsprosjekter, det såkalte ”prosjektskjønnet” på kap. 571,
post 64. Prosjektskjønnet er ikke underlagt samme forvaltningsregime
som rammetilskuddet for øvrig, og kriterier for bruk og tildeling
av midlene er omtalt i kommuneproposisjonen og KRDs budsjettproposisjon.
Det rapporteres årlig til Stortinget om bruken av prosjektskjønnet
i kommuneproposisjonen.
Når det gjelder øremerkede tilskudd til kommunesektoren
som er unntatt kunngjøringskravet, forvalter departementet Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling,
Næringsrettede midler til regional utvikling- kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift og Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK).
Det er utarbeidet til dels omfattende regelverk for disse tilskuddsordningene.
I hovedsak innebærer ordningene også en videredelegering av forvaltningsansvaret
for midlene til fylkeskommunene. Videre forvalter departementet
forsøksordningen med føreropplæring i distriktene som er rettet
mot fylkeskommuner. Selv om kunngjøringskravet kan fravikes, har
departementet valgt å invitere alle fylkeskommuner i det distriktspolitiske
virkeområde til å delta i prøveprosjektet.
Når tilskudd er kunngjort, vil søknadene bli
vurdert i henhold til tildelingskriteriene. I og med at det ikke
er rettighetsbaserte ordninger, vil den endelige tildelingen til
søkere som innfrir kriteriene bli avgjort på grunnlag av skjønnsmessige
vurderinger.
Oppsummert viser gjennomgangen at tilskuddene
gitt i 2011 er håndtert innenfor økonomiregelverkets krav om kunngjøring.
Departementet har generelt stor oppmerksomhet på
habilitet i saksbehandlingen. Alle ansatte blir kurset ved tiltredelse,
hvor blant annet saksbehandling i departementet er tema. Departementet
arrangerer jevnlig kurs om forvaltningsloven, som regel hvert år.
Også politisk ledelse i departementet får ved tiltredelse en orientering
om habilitetsreglene. Alle må vurdere selvstendig sin habilitet
i forhold til enkeltsaker. Dersom administrasjonen blir oppmerksom
på mulige habilitetskonflikter, vil politisk ledelse bli gjort oppmerksom
på det. I tvilsspørsmål kan saken forelegges Lovavdelingen i Justisdepartementet.
Så langt jeg kjenner til foreligger det ingen tilfeller der habilitetskravet
i loven er brutt (se for øvrig pkt 4).
En problemstilling som det er viktig å ha oppmerksomhet
på, er skillet mellom anskaffelser og tilskudd. Det forekommer tilfeller
der det er usikkert om et prosjekt er riktig definert. Det viktigste
i disse tilfellene er likevel at de grunnleggende prinsippene om
likebehandling og konkurranse er ivaretatt.
Departementet har videre gått gjennom prosjekter
over 21-poster i 2011 som eventuelt kan karakteriseres som tilskudd,
men der en kunngjøring ikke ville ha vært naturlig.
Departementet har gitt støtte til Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for deltakelse
av ungdomsdelegater til World Urban Forum (WUF) på om lag 11.000
kroner. Dette er en oppfølging av en UN-Habitat resolusjon som sier
at alle land bør stille med ungdomsdelegat på WUFs og Habitats styremøter,
og har også blitt støttet tidligere år.
Videre har departementet utbetalt 50.000 kroner til
Kilden, informasjonssenter for Kjønnsforskning for drift av nettportalen
”Gender in Norway” i 2011 og tidligere år. Nettportalen er et engelsk
språklig informasjonsportal om offentlig likestillingsarbeid,
-forskning og statistikk i Norge, samfinansiert av flere offentlige
myndigheter og virksomheter. Organisasjonen Kilden er opprettet
av Norges forskningsråd og har i dag status som randsone med eget
styre.
Det er utbetalt 417.000 kroner i medlemskontingent
og driftstilskudd til Forening for God kommunal regnskapsskikk (GKRS).
Hovedoppgaven er å utarbeide og utgi standarder for god kommunal
regnskapsskikk i henhold til økonomireglene i kommuneloven, samt
å fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder.
Departementet er også representert i styret for å sikre en tilpassing
av de kommende regnskapsstandardene til lovgivningen.
Prosjektet ”kulturbasert entreprenørskap” i
regi av Lærdal kommune fikk tildelt midler fra bolystsatsingen i
2011. Totalt fikk 44 prosjekter støtte fra bolystsatsingen dette
året. Det er i den sammenheng stilt spørsmål ved min habilitet på
bakgrunn av at min mann på det tidspunktet var varaordfører i kommunen.
Jeg anså ikke dette for å være et habilitetsproblem.
Det ble derfor ikke foretatt noen nærmere habilitetsvurdering. Min
mann hadde ingen fordel, verken personlig eller økonomisk, av prosjektstøtten
til kommunen. Han var heller ikke direkte involvert i prosjektet.
Departementet har de senere årene hatt en økt oppmerksomhet
på tilskudds-forvaltning. Det er fortløpende fokus på etterlevelse
av gjeldende regelverk, som for eksempel generelle saksbehandlingsregler
i tråd med forvaltningsloven. Departementet har jevnlig kurs i både
forvaltningslov og offentleglova, samt at alle nytilsatte kort tid
etter tiltredelse får en særskilt opplæring i vårt saks- og arkivsystem.
Departementets ansatte benytter seg også av kurstilbudet i regi
av Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi), for å sikre og bygge opp kompetanse på området. Direktoratene har
holdt skreddersydde kurs for departementet. Videre er departementet
aktiv i DFØs nettverk om tilskuddsforvaltning, både som deltaker
og som partner i forberedelser og gjennomføring av samlinger. Nettverket
er viktig for å kunne utveksle erfaringer, beste praksis og drøfte
vanskelige problemstillinger.
Departementets internkontroll skal også bidra
til at lov- og regelverk overholdes. Det gjennomførers ulike kontrolltiltak,
samt at det ytes bistand ved konkrete problemstillinger (for eksempel
ved utforming av nye tilskuddsordninger og den praktiske håndteringen
av enkeltsaker). Det arbeides også med å sikre korrekt føring av
utgifter i henhold til statskontoplanen.
Det vil alltid finnes tvilstilfeller og mulighet
for feil. En god etterlevelse av regelverket krever kontinuerlig
arbeid, både når det gjelder oppbygging og vedlikehold av kompetanse
og i forhold til internkontrolltiltak. Dette arbeidet vil vi derfor
fortsette med.
Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskudd i Kulturdepartementet.
Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang
og kvalitetssikring av interne rutiner i tilskuddsforvaltningen,
samt at en redegjør for hvordan regelverket praktiseres. Departementet
bes videre redegjøre for hva departementet vil gjøre for å sikre
en tilskuddsforvaltning som er i tråd med regelverket framover,
dersom undersøkelser avdekker feil eller mangler.
Jeg omtaler i punkt 2 hvilken hovedtilnærming som
er vektlagt i svarbrevet. I punkt 3 redegjøres for departementets
samlede rammeverk for styring, kontroll og oppfølging av tilskuddsforvaltningen.
I punkt 4 gis det en oversikt over Kulturdepartementets tilskuddsportefølje,
mens punkt 5 gir en redegjørelse for praksis ved disponering av
tilskuddsmidlene. Punkt 6 omhandler habilitet og punkt 7 departementets
videre oppfølging.
Jeg viser til den generelle redegjørelsen om
økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven
i finansministerens brev av 21. mars 2012.
Bestemmelser om tilskuddsforvaltning er gitt
i økonomiregelverkets bestemmelser, kap. 6. Dette gjelder blant
annet bestemmelser om utforming av tilskuddsordninger, med krav
til regelverk, om kunngjøring og saksbehandling, utforming av tilskuddsbrev,
videre bestemmelser om utbetaling og eventuell tilbakebetaling,
samt rapportering, oppfølging, kontroll og evaluering.
En redegjørelse for praktiseringen av økonomiregelverket
for departementets samlede tilskuddsportefølje vil i utgangspunktet
måtte omfatte alle elementer i regelverket, ikke bare bestemmelsene
i punkt. 6.3.2 om kunngjøring og saksbehandling, som media har fokusert
mest på.
En fullstendig gjennomgang av praksis vil imidlertid
ikke la seg håndtere innenfor rimelige tidsrammer og ressursbruk.
Jeg vil derfor i punkt 3 i brevet gi en overordnet redegjørelse
for Kulturdepartementets etablerte rammeverk for styring, kontroll
og oppfølging av tilskudd. Deretter vil jeg i punkt 5 vurdere departementets
eksisterende tilskuddsforvaltning med vekt på oppfølging av økonomiregelverkets
bestemmelser om kunngjøring og saksbehandling, jf. punkt 6.3.2.
I forbindelse med iverksetting av nytt økonomiregelverk
i 1996 foreslo Kulturdepartementet å innføre et differensiert styrings-
og kontrollsystem for tilskuddsforvaltningen, jf. St.prp. nr. 1
(1996-97). Det differensierte styrings- og kontrollsystemet var basert
på at de store tilskuddsbevilgningene til sentrale kulturinstitusjoner
ble plassert i styringstype 1 og undergitt en sterkere styrings-
og kontrollintensitet enn de beløpsmessig mindre enkelttilskudd
som ble plassert i styringstype 3. For styringsgruppe 3 ble det
ikke stilt spesifikke resultatmål, da målsettingen med disse tilskuddene
ofte ikke var annet enn å gi generell støtte til formålet. Styringstype
2 gjaldt tilskuddsordninger der styrings- og kontrollopplegget ble
fastsatt i eget regelverk for tilskuddsordningen. Stortinget hadde
ingen merknader til dette.
Med tanke på at det ovennevnte styringsopplegget
hadde eksistert siden 1997, og med utgangspunkt i det nye prinsippet
om risikostyring i staten, ba det daværende Kultur- og kirkedepartementet
i oktober 2008 daværende Senter for statlig økonomistyring (SSØ),
nå Direktoratet for økonomistyring, om å gjennomføre en evaluering
av departementets administrative opplegg for
tilskuddsforvaltning. Departementet ba om at SSØ særlig undersøkte
om departementets kontroll og oppfølging var tilfredsstillende i forhold
til kravene i økonomiregelverket, og det rom for skjønn som regelverket
åpner for. Videre ba en SSØ komme med forslag til eventuelle endringer
eller justeringer. SSØ vurderte ikke den enkelte tilskuddstildeling.
Rapporten fra SSØ forelå i juni 2009.
SSØs vurdering var at departementets administrative
opplegg for tilskuddsforvaltning i all hovedsak ivaretok de formelle
krav som stilles i økonomiregelverket. SSØ anbefalte imidlertid
at departementet burde se på hvilke tilskudd/tilskuddsmottakere
som var definert i de respektive styringstypene, basert på en oppdatert
risiko- og vesentlighetsvurdering. Departementet omtalte SSØs rapport
for Stortinget i Prop 1 S (2009-2010).
Kulturdepartementet gjennomførte på basis av SSØs
rapport en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen, hvor risiko- og
vesentlighetsbetraktninger ble lagt til grunn for analyse av behovet
for styring, oppfølging og kontroll av hvert enkelt tilskudd eller tilskuddsordning.
Departementets forslag til endringer ble framlagt for Stortinget
i Prop. 1 S (2010-2011). Stortinget hadde ingen merknader.
Hovedtrekkene fra det allerede etablerte rammeverket
for styring, kontroll og oppfølging av tilskudd ble beholdt. Det
er etablert tre styringsnivåer, med ulik grad av styringsintensitet
på alle tre nivåene. Alle enkelttilskudd og tilskuddsordninger er
kategorisert på et nivå ut fra individuelle betraktninger av statens
styringsbehov, jf nærmere omtale i eget vedlegg, som også ble forelagt
Stortinget i Prop. 1 S (2010-2011).
Departementet har i tråd med dette styringsopplegget
utarbeidet oppdaterte rutiner for tilskuddsforvaltningen gjeldende
fra 2011, med egne maler for tilskuddsbrev for hvert av styringsnivåene,
rutinebeskrivelse for saksbehandlingen og sjekklister for kontroll
og oppfølging. Det er videre utarbeidet retningslinjer til mottakere
av tilskudd fra Kulturdepartementet, som vedlegges alle tilskuddsbrev.
Rutinedokumentene er oversendt Riksrevisjonen til orientering, som
ikke har hatt innvendinger så langt.
Kulturdepartementet har i sitt arbeid med utforming
av det nye rammeverket for styring, oppfølging og kontroll av tilskudd,
lagt bevilgningsreglementet, økonomireglementet samt forvaltningslovens
regler til grunn.
De nye rutinene gjelder for alle tilskudd som
forvaltes av Kulturdepartementet fra og med budsjetterminen 2011.
Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger for postgruppe
70-89 Overføring til private, utgjorde om lag 5,7 milliarder kroner
i 2011, jf Prop 1 S (2010 – 2011). Bevilgninger til vederlagsordninger
er da holdt utenom. Vederlag er ikke ordinære tilskudd, men kompensasjon
til rettighetshavere til opphavsrettslig beskyttet materiale. Det
er i tillegg bevilget om lag 1 mrd. kroner til fond (postgruppe
50-59). Disse forvaltes i hovedsak av Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt,
og omtales ikke videre her.
Det meste av Kulturdepartementets tilskuddsbevilgningene
er øremerkede tilskudd (bundet til bestemte
navngitte mottakere) som er beskrevet i budsjettproposisjonen under
aktuelle kapitler og poster, samt vedleggslister bak i proposisjonen.
Dette legges fram for Stortinget i de årlige budsjettproposisjoner, og
slik at Stortinget gjennom sitt bevilgningsvedtak i realiteten fastsetter
tilskuddsmottaker og hvilket beløp den enkelte mottaker skal tildeles.
Kulturdepartementet og underliggende virksomheter
forvalter også enkelte tilskuddsordninger.
I 2011 utgjorde disse om lag 1,6 milliarder kroner av samlede tilskuddsbevilgninger
på 5,7 mrd. kroner. Av dette forvaltet departementet følgende ordninger i
2011:
Kap. 310, post 75 Tilskudd til private
kirkebygg | 10,4 mill. kroner |
Kap. 314, post 76 Den kulturelle spaserstokken | 14,9 mill. kroner |
Kap. 315, post 71 Tilskudd til frivilligsentraler | 107,5 mill. kroner |
Når det aller meste av bevilgningene er bundet
til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger, er det nødvendig
for departementet å disponere noen egne midler som blant annet brukes
til tiltak som det er vanskelig å forutse på det tidspunktet budsjettproposisjonen
legges fram, eller tiltak som i sin karakter ikke fanges opp av
øvrige tilskuddsordninger. For 2011 ble det bevilget i underkant
av 30 mill. kroner til slike formål fordelt på følgende kapitler
og poster:
Kap. 314, post 79 Ymse kultur og samfunnsformål | 4,6 mill. kroner |
Kap. 315, post 79 Ymse frivillighetsformål | 9,1 mill. kroner |
Kap. 320, post 79 Til disposisjon | 13,9 mill. kroner |
Kap. 334, post 79 Til disposisjon | 1,1 mill. kroner |
I tillegg ble det i budsjettproposisjonen for
2011 under kap. 314, postene 71, 72 og 75, kap. 320, post 78, kap.
322, post 75 og kap. 326, post 78, omtalt mindre bevilgninger hvor
formålet er beskrevet, men ikke nærmere spesifisert.
a. Øremerkede tilskudd
Hoveddelen av Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger
på 5,7 mrd. kroner i 2011 er øremerket til bestemte mottakere i
budsjettproposisjonen og forelagt Stortinget, jf. omtalen i punkt
4. For slike øremerkede tilskudd er det ikke nødvendig å formulere
tildelingskriterier, beregningsregler, ytterligere kunngjøring og
utforming av regelverk, jf. økonomiregelverkets bestemmelser punkt
6.4.2.
b. Tilskuddsordninger
Kulturdepartementet forvaltet i 2011 tre tilskuddsordninger:
Kap. 310, post 75 Tilskudd til private kirkebygg
Kap. 314, post 76 Den kulturelle spaserstokken
Kap. 315, post 71 Tilskudd til frivilligsentraler
Tilskudd til private kirkebygg kunngjøres
ved at departementet hvert år sender rundskriv til fylkesmennene,
som sender dette videre til alle registrerte trossamfunn i sitt
fylke. Rundskrivet, retningslinjer og søknadsskjema ligger på departementets
hjemmeside. Antall tilskuddsmottakere i 2011 var 24.
Den kulturelle spaserstokken har
helt siden ordningen ble etablert utelukkende vært åpen for søknader
fra kommunene, som igjen mottar søknader fra eller inngår samarbeid
med ulike parter som ønsker å gi et kulturtilbud til eldre. Kommunene
får årlig et invitasjonsbrev med informasjon om kriteriene for ordningen,
frist for søknad m.m.
For tilskuddsordningen
for frivilligsentraler er det gitt egne retningslinjer. Disse
er for tiden under revisjon. Ordningen har i flere år vært lyst
ut bredt i media, og er nå godt kjent. De siste år er ordningen kunngjort
på departementets nettside. I 2011 fikk 371 frivilligsentraler tilskudd
fra ordningen.
Det er få klager på departementets behandling når
det gjelder de tre ordningene. Ut fra den gjennomgangen som er foretatt
er det min oppfatning at departementets praksis er i samsvar med
økonomiregelverkets bestemmelser om kunngjøring og saksbehandling.
c. ”Disposisjonsmidler”
Det framgår av brevets punkt 4 at det aller
meste av Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger på 5,7 mrd.kroner
er bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger (om lag
99,5 pst.). Departementet har derfor behov for å disponere noen
egne midler blant annet til tiltak som det er vanskelig å forutse
på det tidspunktet budsjettproposisjonen legges fram, eller tiltak
som i sin karakter ikke fanges opp av øvrige tilskuddsordninger.
Slike formål er i hovedsak bevilget på fire 79 poster i budsjettproposisjonen. For
2011 er det bevilget om lag 30 mill. kroner til sammen til slike
formål (79-poster i proposisjonen).
Under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til
disposisjon, er følgende uttalt i Prop. 1 S (2010-2011):
2. ”Bevilgningene på kulturbudsjettet utenom denne
posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere eller tilskuddsordninger.
Det er imidlertid nødvendig for departementet å kunne disponere
midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår
i budsjettåret. Eksterne søknader om enkelttilskudd og prosjektstøtte
vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling.”
Formålet med posten er vidt definert og avgrenses
først og fremst til de budsjettområder som er bevilget under Programkategori
08.20 Kulturformål, dvs. musikk, scenekunst, billedkunst, arkiv,
bibliotek, museum, språk, litteratur mv. Eksempler på formål som
det har vært gitt tilskudd til er gjennomføring av endringsprosesser,
arrangementer, seminarer og jubileer, tilstandsvurderinger som følge
av pålegg fra myndighetene, saksomkostninger til klagesaker, midler
til særskilte oppdrag til underliggende virksomheter, innspill til
stortingsmeldinger, tiltak på kulturområdet gitt til blant annet
kommuner og fylkeskommuner, med mer.
Finansministeren har i sitt brev til kontroll-og konstitusjonskomiteen
av 31.3.2012 omtalt slike disposisjonsbevilgninger og uttaler bl.a:
3. ”Graden av spesifisering kan være liten, for eksempel
dersom bevilgninger er ”til disposisjon til allmenne kulturformål”,
jf. Prop. 1 S (2011-2012) for Kulturdepartementet, kap. 320 Allmenne
kulturformål, post 79 Til disposisjon. Dette betyr at departementet
har stor frihet til å velge hvilke type tiltak som kan settes i
verk, for eksempel hvilke typer kulturformål som kan støttes. Noen
ganger har disse bevilgningene blitt kalt ”disposisjonsbevilgninger”.
De må likevel forvaltes i samsvar med regelverk som gjelder for
gjennomføring av vedtatt budsjett, med mindre Stortinget vedtar
noe annet for den enkelte bevilgning. Bevilgningsreglementets krav
til at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til forutsatte
resultater, gjelder således i utgangspunktet også for ”disposisjonsbevilgninger”.
Det samme gjelder forvaltningslovens krav til habilitet, saksbehandling m.v.
Videre må tilskuddsforvalteren også ivareta andre forvaltningsrettslige
krav, herunder kravet om at det ikke må skje usakelig forskjellsbehandling
ved utøvelse av skjønn.”
I tillegg uttaler finansministeren følgende
om kunngjøring:
4. ”Avhengig av hvor stor målgruppen er, og om den
er kjent eller ikke, kan en gjøre dette ved å informere allment
(på departementets nettside eller i avisen) eller målrettet (ved
å sende brev eller per telefon). Det normale vil være at det er
behov for å operasjonalisere Stortingets vedtak, og dermed gi flere opplysninger
til bruk for potensielle mottakere. I noen situasjoner kan det imidlertid
være nok at tilskuddsordningen er omtalt i budsjettproposisjonen. Hvordan
en kunngjør, vil avhenge av en konkret vurdering av om en når hele
målgruppen. Regelverket stiller ikke krav til formen på kunngjøringen,
men åpner for skjønn på dette punktet.”
Kulturdepartementet har siden 1998 under skiftende
regjeringer hatt slike disposisjonsposter på sitt budsjett – nærmere
bestemt under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon
og kap. 334 Film- og medieformål, post 79 Til disposisjon.
Selv om omtalene i budsjettproposisjonene under kap.
320, post 79, har variert noe, har omtalene likevel det til felles
at formålsbeskrivelsen for bruken av midlene har vært vidt definert
i hele denne perioden.
Disposisjonspostene har også vært omtalt i budsjettinnstillinger
og også debattert i Stortinget med jevne mellomrom.
Jeg viser til et par eksempler:
Fra Budsjett-innst. S. nr. 2 – 1999-2000:
5. ”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til avtalen mellom
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene og omtalen av denne i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere
kap. 320 post 79, i forhold til St.prp. nr. 1 (1999-2000), med kr
88 000.
6. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
dette som en post som skal ivareta barn og unge fremfor godt etablerte
mennesker som kan betale for sine opplevelser selv.
7.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at departementet ikke
har fulgt opp intensjonene i frivillighetsmeldingen som stortingets
flertall gikk inn for. Disse medlemmer viser til at de frivillige
organisasjonene ikke får penger til lokalbasert kulturelt virke
før tidligst i andre halvår 2000. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
foreslå en ekstraordinær bevilgning på 50 mill. kroner, fordelt
til organisasjonene etter den utbetalingsmodellen organisasjonene selv
har foreslått. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50
mill. kroner under kap. 320 post 79.”
Fra Budsjett-innst. S. nr. 2 – 2008-2009:
8. ”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningene
på Kultur- og kirkedepartementets budsjett utenom denne posten i
sin helhet er bundet til bestemte tilskuddsmottakere eller tilskuddsordninger,
jf. de enkelte kapitlene og fordelingen av foreslått bevilgning
under postene, herunder vedleggene 1 og 2 til proposisjonen. Det
er derfor nødvendig for departementet å kunne disponere midler på
en disposisjonspost for å kunne dekke opp utforutsette behov av
særskilt karakter som oppstår i løpet av budsjettåret. Flertallet
viser videre til at det i løpet av det siste året er lagt frem en
rekke stortingsmeldinger på kulturområdet, ytterligere meldinger vil
bli lagt frem i første halvår 2009. Det er satt i gang en rekke
reformer og endringsprosesser, bl.a. Løkenutvalgets gjennomgang
av kulturfeltet og det partssammensatte utvalget i orkestersektoren.
Gjennomføringen av disse endringsprosessene vil kreve frie midler
for å imøtekomme uforutsette behov underveis.”
Fremskrittspartiets stortingsgruppe stilte også ved
brev 15.10.2008 spørsmål om bruken av disposisjonsposten, og tilsvarende
spørsmål ble reist i Stortingets muntlige spørretime 12.11.2008
av representanten Thommesen (H).
Departementet har de senere årene, etter at
samfunns- og frivillighetsfeltet ble gitt en høyere prioritering
innenfor kulturbudsjettet, disponert midler på ulike 70-poster under
kapitlene 314 Kultur og samfunn og 315 Frivillighetsformål. Dels
har en i postomtalene oppgitt beløp og mottaker av midlene, dels
har en gitt en lavere grad av spesifisering og beskrevet hvilken
type formål bevilgningen skal dekke. Siden dette er et nytt politikkområde,
har det vært nødvendig å prøve ut ulike virkemidler, samarbeidsformer
og mottakere. I budsjettproposisjonen for 2012 er det, basert på
disse erfaringene, gitt en noe mer detaljert beskrivelse under postene
på disse kapitlene enn tidligere. Dette er en utvikling jeg vil
føre videre i arbeidet med budsjettproposisjonen for 2013.
Disposisjonspostene er bekjentgjort for aktuelle mottakerne
på kulturfeltet gjennom at de er omtalt i de årlige budsjettproposisjonene.
Den vurdering som departementet har lagt til grunn for en slik bekjentgjøringsmåte
er at bevilgning til slike formål er gitt på egen post og framstår
således svært synlig i budsjettproposisjonen. Det er videre en innarbeidet
ordning som har eksistert siden 1998. Det er også en ordning som
har vært understreket av et flertall i komiteen, jf bl.a i Budsjett-innst.
S. nr. 2 – 2008-2009. Det er min oppfatning at disposisjonspostene
også anses som alminnelig kjent blant aktuelle målgrupper, nettverk
og organisasjoner i kultur-Norge.
På dette grunnlag mener jeg derfor at disse
midlene, som ikke er øremerket, er bekjentgjort for aktuelle tilskuddsmottakere
på en måte som ligger innenfor det skjønnsrom som tilskuddsforvalter
har etter økonomiregelverket.
Til informasjon for kontroll- og konstitusjonskomiteen
vedlegger jeg en oversikt over utbetalinger på disposisjonspostene
(post 79) og noen andre poster med tilsvarende formål i 2011, omtalt
under punkt 4 i brevet.
Forvaltningens regler om habilitet gjelder for statssekretærer,
politiske rådgivere, embetsmenn og tjenestemenn. For statsråden
gjelder reglene i egenskap av departementssjef. Ved skifte av statsråd, statssekretær
og politisk rådgiver foretas rutinemessig en vurdering av vedkommendes
habilitet. Vanskelige tvilsspørsmål forelegges Lovavdelingen.
Hver enkelt ansatt har også et selvstendig ansvar for
å opplyse om det foreligger konkrete forhold som gjør at det kan
reises tvil om vedkommendes habilitet.
Gjennomgangen viser at Kulturdepartementets tilskuddsbevilgninger
forvaltes på en god måte. Jeg ser imidlertid også at det er rom
for enkelte forbedringer.
I enkelte tilfeller
har statlige driftsutgifter (for eksempel utgifter til utredningsarbeid)
blitt utgiftsført på 79-poster. Departementet vil allerede i forbindelse
med RNB 2012 og budsjettproposisjonen for 2013 komme tilbake med
nødvendige endringsforslag.
For å sikre at omtalen av disposisjonspostene
blir enda bedre kjent, vil jeg vurdere å omtale disse også på departementets
nettsider.
I forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen
for 2013 vil departementet se på poststrukturen slik at den blir
mer entydig og lik fra kapittel til kapittel, og for å lette oversikten.
Det er her også naturlig å gå gjennom omtalene under de enkelte
postene.
I 2012 etablerte departementet ”KUD-skolen” som
departementets interne opplæringsplattform. Jeg vil gjennom ”KUD-skolen”
sikre god kompetanse hos de ansatte også innen tilskuddsforvaltning.
Avslutningsvis vil jeg peke på at departementets gjennomgang
av tilskuddsforvaltningen har vært tidkrevende, men også nyttig.
Det er et viktig område som kontroll- og konstitusjonskomiteen har
satt søkelyset på, og arbeidet med å forbedre tilskuddsforvaltningen
i Kulturdepartementet fortsetter.
Det vises til brev av 13. mars 2012 fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité til statsrådene Kristin Halvorsen og Tora
Aasland om tilskuddsforvaltningen på Kunnskapsdepartementets ansvarsområder.
Som grunnlag for denne gjennomgangen vises det
til Finansdepartementets brev av 21. mars 2012. Finansdepartementet
gir i dette brevet en redegjørelse for noen bestemmelser med betydning
for tilskuddsforvaltningen i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven og beskriver rammene for departementenes oppfølging
av disse. Kunnskapsdepartementet har i dette svaret valgt å avgrense
svaret til i hovedsak å gjelde de tilskudd som tildeles direkte
av departementet, de rammer som følger av kap. 6.3 og 6.4 i Bestemmelser
for økonomistyring i staten, bruk av budsjettposter og habilitetsbestemmelsene.
Komiteen ber om at departementet informerer
om praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og
forvaltningsloven ved håndtering av tilskuddsforvaltningen.
Kunnskapsdepartementet har etablert et opplegg for
forvaltning av tilskuddsordninger som bygger på:
Reglement for økonomistyring
i staten
Bestemmelser om økonomistyring i staten,
i denne sammenheng spesielt kap. 6
Veilederen ”Om etablering og forvaltning
av tilskuddsordninger i staten”
Departementet har på dette grunnlag gitt instruks og
retningslinjer som fastlegger nærmere hvordan forvaltningsutøvelsen
skal gjennomføres:
Hovedinstruks for
økonomiforvaltningen i KD
Retningslinjer for forvaltningen av den
enkelte tilskuddsordning
Retningslinjer for tilskuddskontroll
Retningslinjer om evalueringer
Enkelte tilskuddsordninger er hjemlet i særlov,
jf. folkehøyskoleloven, privatskoleloven, universitets- og høyskoleloven,
fagskoleloven, studentsamskipnadsloven og voksenopplæringsloven.
Forskrifter til lovene gir retningslinjer av betydning for forvaltningen
av tilskudd.
En vesentlig del av tilskuddsforvaltningen er
delegert til underliggende virksomheter som Utdanningsdirektoratet,
Norgesuniversitetet og Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.
Senter for internasjonalisering av utdanning forvalter også større utdanningsprogrammer
på vegne av EU, Utenriksdepartementet/Norad og Nordisk ministerråd.
Departementet har fastsatt økonomiinstrukser for virksomhetene,
med bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltningen.
For de fleste av de 78 tilskuddsordningene på Kunnskapsdepartementets
budsjett for 2011 er det fastsatt eksplisitte retningslinjer for
forvaltningen av disse. Retningslinjene inneholder en utførlig gjennomgang,
som er tilpasset den enkelte ordning, av de ulike elementer som
skal ivaretas i henhold til regelverket. Det er under arbeid å utforme
retningslinjer for de sist etablerte ordningene.
Rutinen for tilskuddskontroll har retningslinjer om
gjennomføring og dokumentasjon fra tilskuddsmottaker. Evaluering
av tilskuddsordninger omfattes av departementets retningslinjer
om evalueringer. Formålet med evalueringer er å gi informasjon om tilskuddsordningene
er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte
mål.
Enkelte tilskudd har blitt behandlet i henhold
til bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.4.2 bokstav b
om forenklede prosedyrer for relativt små bidrag. For disse tilskuddene
er det satt opp krav til mottakeren i egne tilskuddsbrev. Jeg viser
for øvrig til nærmere redegjørelse under del II.
Bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket
er utformet slik at de skal sikre at også annet sentralt regelverk
etterleves, for eksempel bestemmelser i Stortingets bevilgningsreglement. Hjemmelen
for utbetalinger over statsbudsjettet er Stortingets bevilgningsvedtak.
I medhold av Stortingets bevilgningsreglement har Finansdepartementet
i rundskriv R-101 gitt bestemmelser om postinndelingen i statsbudsjettet,
som fastsetter at tilskudd skal budsjetteres på postene 60 – 85.
Tilskudd nevnes eksplisitt i § 10 2. ledd, som
stiller krav om at tilskuddsforvalteren skal sikre kontrolladgang.
Dette er ivaretatt i retningslinjene for tilskuddsordningene og
i tilskuddsbrev til tilskuddsmottakerne.
Videre gir de overordnede prinsippene som reglementet
gir om disponeringen av statsbudsjettet, viktige føringer for tilskuddsforvaltningen.
Jf. spesielt § 4 Statsbudsjettets inndeling, § 5 Bevilgningsvedtak
og § 10 Disponering av gitte bevilgninger.
Kunnskapsdepartementet har lagt til grunn at
tilskuddsutbetalinger i regelen skal ha hjemmel i bevilgningen på
en tilskuddspost. Noen tilskudd er gitt på 01-poster og 21-poster,
med samlet sett små beløp. Reglene for tilskuddsforvaltning gjelder
også for tilskudd utbetalt fra slike poster. Flertallet av disse tilskuddene
er utbetalt over kap. 226 post 21, hvor om lag 1 pst. av bevilgningen
(10 mill. kroner av drøyt 1 mrd. kroner) er benyttet av departementet
til mindre tilskudd til private og kommunesektoren.
For oversikt over departementets tilskuddsutbetalinger
i 2011 til private, og hvilke poster disse er utbetalt fra, samt
for departementets tilskuddsordninger forvaltet av underliggende
etater, vises det til eget vedlegg.
All forvaltningsutøvelse i departementet skal skje
under ivaretakelse av forvaltningslovens bestemmelser om habilitet.
Departementets oppfølging bygger videre på ”Etiske retningslinjer
for statstjenesten” (Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet).
Når det særskilt gjelder håndteringen av habilitet knyttet til politisk
ledelse blir den ivaretatt med grunnlag i ”Håndbok for politisk
ledelse” (Statsministerens kontor) og ”Om statsråd” (Statsministerens
kontor).
Enhver som er omfattet av reglene om habilitet har
et selvstendig ansvar for å vurdere egen habilitet og å opplyse
om det foreligger forhold som gjør at det kan reises tvil om deres
habilitet. Dersom politisk ledelse anser seg som inhabile eller
er i tvil om dette, tas spørsmålet opp med embetsverket. Departementet
gir råd om vurdering i den konkrete saken. Dersom departementet
er i tvil, forelegges saken for Justisdepartementets lovavdeling
til uttalelse. I tilfeller der statsråden vurderes å være inhabil,
blir det oppnevnt settestatsråd.
Det bes videre om at departementet foretar
en gjennomgang av alle tilskudd som er gitt i 2011, med sikte på
å undersøke om relevant regelverk er fulgt, og rapportere dette
til komiteen.
Kunnskapsdepartementet har en omfattende tilskuddsportefølje.
På 70-poster ble det i 2011 bevilget over 12 mrd. kroner. Holdes
EUs rammeprogrammer og stipender mv. til studenter utenfor, ble
det bevilget over 6 mrd. kroner over 70-poster som tilskudd, dessuten
enkelte tilskudd fra andre poster. De største mottakerne er private
skoler, private høyskoler, folkehøyskoler, studieforbund og studentsamskipnader. Disse
tilskuddene tildeles i tråd med fastsatte retningslinjer for hver
enkelt ordning hvor hovedelementene er vedtatt av Stortinget gjennom
lov eller presentert for Stortinget gjennom budsjettproposisjonen.
En betydelig andel av departementets tilskudd går
til kommuner og fylkeskommuner, og omfattes ikke av forutsetningen
om kunngjøring i Bestemmelser om økonomistyring i staten.
For en del tilskudd er tilskuddsmottakerne direkte
omtalt i budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddsbevilgningen
må anses øremerket for vedkommende. Andre tilskudd har bare hatt
én mulig mottaker, og departementet har hatt direkte kontakt med
mottakeren.
Videre har Kunnskapsdepartementet en rekke tilskudd
som gis fordi Norge er medlem av en internasjonal organisasjon,
eller lignende. I disse tilfellene er ikke tilskuddet kunngjort,
i tråd med unntaksbestemmelsen for dette i Bestemmelser om økonomistyring
i staten.
Noen tilskudd har blitt behandlet i henhold
til bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 6.4.2 bokstav b
om forenklede prosedyrer for relativt små bidrag. For disse tilskuddene
settes det krav til bruken av midlene i tilskuddsbrevene for hver
enkelt mottaker, samt krav til rapportering.
Det er også i enkelte tilfeller tildelt små
tilskuddsmidler fra budsjettposter hvor kunngjøringen ikke har vært
eksplisitt på budsjettposten, men hvor sektorens sentrale aktører
(for eksempel relevante paraplyorganisasjoner mv) har vært kjent
med at det er mulig å søke departementet om midler. Dette gjenspeiler
seg i at departementet mottar en rekke søknader i løpet av et år
og har dialog med sentrale aktører og relevante mottakere av tilskudd
og tilskuddordninger.
Riksrevisjonen gjennomførte i 2010 kontroll
av Kunnskapsdepartementets overordnede ansvar for tilskuddsforvaltning,
jf Dokument 1 (2011-2012):
”Revisjonen har hatt særskilt oppmerksomhet på departementets
rutiner og budsjettering av tilskudd og rutiner for rapportering
av måloppnåelse. Formålet med revisjonen har vært å kontrollere
at departementet og underliggende virksomheter forvalter tilskuddsordninger
i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger samt gjeldende
regelverk.”
Når det gjelder budsjettering og regnskapsføring av
tilskuddsordninger konkluderer Riksrevisjonen slik (s. 175):
”Revisjonen viser at tilskuddsordningene i det alt vesentlige
er budsjettert og regnskapsført på riktige kapitler og poster.”
Departementet har merket seg Riksrevisjonens generelle
konklusjon om budsjettering og regnskapsføring.
Kunnskapsdepartementet mener at det opplegget departementet
har etablert for tilskuddsforvaltning generelt ivaretar kravene
i økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven.
Risiko- og vesentlighetsvurderinger tilsier
at departementet skal ha størst oppmerksomhet om tilskuddsordningene.
Departementet ser likevel behov for å rette økt oppmerksomhet mot
tilskudd gitt gjennom året, jf. svar på del III nedenfor. Vi ser
også behov for at Finansdepartementet oppdaterer sitt veiledningsmateriell
på dette feltet.
Vi viser for øvrig igjen til eget vedlegg som
inneholder oversikt over alle tilskudd fra departementet i 2011
til private, samt oversikt over tilskuddsordninger forvaltet av
underliggende etater.
Departementet bes videre om å redegjøre for hva
man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd
med økonomiregelverket fremover, herunder om rutiner, kontrollordninger
mv, dersom undersøkelsene avdekker feil eller mangler.
Departementet har under denne gjennomgangen sett
at enkelte av våre tilskudd blant annet kan kunngjøres på en mer
hensiktsmessig måte enn det ble gjort i 2011. Departementet vil
gjennomgå rutinene og vurdere endringer knyttet til følgende:
Navngi flere tilskuddsmottakere
i budsjettproposisjonen, der det er relevant.
Mer utfyllende informasjon i rapporteringsdelen i
kommende budsjettproposisjoner, der det er relevant.
Kunngjøring av KDs tilskudd utover dagens
omtale i budsjettproposisjoner og kontakt og dialog med potensielle
tilskuddsmottakere, der det er behov for det.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev
av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Landbruks-
og matdepartementet (LMD).
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om følgende:
Informasjon om LMDs
praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven
ved håndtering av tilskuddsforvaltningen.
En gjennomgang av alle tilskudd som er
gitt i 2011 og en vurdering av om relevant regelverk er fulgt.
En redegjørelse for hva man vil gjøre for
å sikre en tilskuddsforvaltning som er i tråd med økonomireglementet
fremover (for eksempel rutiner og kontrollordninger) dersom dette
er nødvendig.
Jeg vil innledningsvis vise til at alt det overveiende
av LMDs tilskuddsforvaltning er delegert til underliggende virksomheter.
Dette gjelder i hovedsak ordninger knyttet til gjennomføring av
næringsavtalene, dvs. jordbruksavtalen og reindriftsavtalen. Delegeringen
av forvaltningsansvaret skjer gjennom de årlige tildelingsbrevene/oppdragsbrevene
til underliggende virksomheter.
Departementet selv forvalter ca. 0,5 % av de
totale tilskuddsmidlene. Departementets tilskuddsordninger og -tildelinger
for 2011 er nærmere beskrevet under punkt 2. De vurderinger og den
redegjørelsen jeg gir i dette brevet relaterer seg til de ordningene hvor
departementet selv stod for forvaltningen.
Jeg viser til Finansministerens svar til Kontroll- og
konstitusjonskomiteen i hans brev av 21. mars 2012, der han redegjør
for hvordan departementene skal forholde seg til økonomireglementet,
bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. De overordnede prinsippene
Finansministeren har redegjort for gjelder også for Landbruks- og
matdepartementet. Jeg vil likevel knytte noen korte merknader til
de ulike regelverkene det er henvist til.
LMD tilstreber å følge normalprosedyren for
utforming og forvaltning av tilskudd i Reglement for økonomistyring
i staten/Bestemmelser om økonomistyring i staten (heretter kalt
Bestemmelsene) punkt 6.2 og 6.3.
Den gjennomgangen departementet nå gjør av egen
tilskuddsforvaltning viser etter mitt syn at tilskuddsforvaltningen
i LMD i all hovedsak er god og at tilskuddsmidler er kunngjort.
Vi har imidlertid sett at vi på noen områder kan forbedre vår kunngjøringspraksis,
jf også punkt 3.
§ 4 i bevilgningsreglementet gjelder bruk av
poster i statsbudsjettet. Våre tilskudd ligger i hovedsak på 70-poster.
I noen tilfeller tildeles tilskudd også under 50-poster.
I § 9 settes det krav til at det skal redegjøres
for de resultater som tilsiktes oppnådd og det skal gis opplysninger
om oppnådde resultater. Alle våre tilskudd til private aktører formidles
gjennom et tilsagns- eller tilskuddsbrev. I dette er det spesifisert hva
som er premissene for tildelingen og hva som kreves av mottaker,
herunder rapportering om bruken av midlene.
Ut fra kravene i § 10 tas det i tilsagnsbrevene
forbehold om at departementet har adgang til å føre kontroll med
at midlene blir brukt i tråd med forutsetningene.
Det mest sentrale prinsippet i forvaltningsloven knyttet
til tilskuddsforvaltning er reglene om habilitet.
Statsråd og politisk ledelse er selv ansvarlig
for å informere dersom det oppstår situasjoner der spørsmålet om
inhabilitet kan komme opp. Vurderinger av min habilitet ble på generelt
grunnlag grundig vurdert kort etter at jeg ble utnevnt. Ut over
de generelle vurderingene som da ble gjort, er jeg selvsagt i min løpende
utøvelse av mitt embete bevisst på habilitetsregelverket.
Som nevnt innledningsvis forvalter departementet
selv kun en liten andel av de totale tilskuddsbevilgningene under
LMD. LMDs tilskuddstildelinger for 2011 går fram av vedlegget, som
angir formål, mottaker og beløp. Jeg vil nedenfor redegjøre for
de ulike ordningene, i den rekkefølgen de framgår av vedlegget.
Oversikten viser LMDs tildelinger til private tilskuddsmottakere,
i de fleste tilfeller til ulike typer av organisasjoner. Tilskudd
til Statskog SF er også med i oversikten.
Formålet med bevilgningen er å bidra til å holde oppe
aktiviteten i organisasjoner som arbeider innenfor landbruks- og
matpolitiske satsingsområder. Tildeling for 2011 var på til sammen
20,6 mill. kroner, etter at Stortinget i sin behandling la til kroner 200 000
øremerket økt tilskudd til Dyrevernalliansen. Støtte ble gitt organisasjoner
på nasjonalt nivå som:
fremmer miljøarbeid,
næringsutvikling og forbrukerinteresser
fremmer positive holdninger til- og forståelse
for grønne verdier hos ungdom spesielt og allmennheten generelt
-arbeider med likestillingsspørsmål
I løpet av mars 2010 lyste LMD ut midler som
organisasjoner kunne søke om og som gjaldt tilskudd for 2011. Utlysning
skjedde på LMDs nettsider og i Norsk Lysingsblad (nett). Søknadsfrist
var 1. juni. Etter en vurdering av de ulike søknadene i departementet,
ble fordelingen av tilskudd innarbeidet i kommende budsjettår (2011)
i en særskilt tabell i LMDs Prop. 1 S, hvor fordelingen til hver
enkelt mottaker under denne ordningen framgår med navn og tilskuddsbeløp.
For denne ordningen praktiserer LMD altså både offentlig utlysning
og deretter konkret øremerking i budsjettproposisjonen. Ordningen har
fulgt samme tildelingspraksis i flere år.
Formålet er å delta i internasjonalt samarbeid
for å løse grenseoverskridende skogpolitiske utfordringer og for
å sikre en bærekraftig forvaltning av skog internasjonalt.
Budsjettet for posten var i 2011 på totalt 16,8
mill kroner, som i hovedsak ble nyttet til forberedelse av en internasjonal
skogpolitisk ministerkonferanse i Oslo i 2011. Tilskudd som ble
gitt særskilt over denne posten gjaldt tilskudd til FAO Trust Fund
på vel 346 000 kr, som bidrag til FAOs arbeid for bærekraftig
skogforvaltning og som en konkret oppfølging av beslutningene under
ministerkonferansen. Det var kun 1 aktuell mottaker av dette tilskuddet.
Formålet med bevilgningen er å framskaffe god kunnskap
om og god oversikt over miljøverdier og ressurser, for å sikre bærekraftig
arealbruk og næringsvirksomhet. Bevilgningen på posten var i 2011 totalt
på 19,6 mill. kr, og det var nærmere angitt i tabell i budsjettproposisjonen
hvilke områder bevilgningen skulle gå til.
Den delen som er relevant å vurdere i tilknytning til
tilskuddsregelverket er midler som var satt av til ulike informasjonstiltak.
Det ytes tilskudd bl.a. til ulike informasjonstiltak innenfor jordbruk,
kulturlandskap og ressurs- og miljøforvaltning i skogbruket, med
om lag 3 mill. kr til sammen. Disse informasjonsmidlene ble prioritert
til ulike informasjonsprosjekter, brosjyrer, konferansestøtte o.l.
som gjennomføres i budsjettåret. Omfanget av midler til informasjonstiltak
over denne posten bestemmes hvert år i forbindelse med skriving
av budsjettproposisjonen. Midlene er disponert i tråd med generelle
føringer og prioriteringer i budsjettproposisjonen, og det rapporteres
til Stortinget i budsjettproposisjonen på overordnet nivå på posten.
Bevilgningen på posten var i 2011 19,9 mill.
kr. Bevilgningen tar sikte på å styrke nasjonalt og internasjonalt
arbeid med å ta vare på og sikre bærekraftig bruk av genressurser
i jord- og skogbruket. Midlene var i hovedsak øremerket til særskilte
mottakere i en tabell i budsjettproposisjonen, noe som gir unntak
fra regelverkets krav om særskilt kunngjøring.
Bevilgningen på posten var i 2011 på 62,5 millioner
kroner. Hovedandelen av dette forvaltes av Innovasjon Norge og Statens
Landbruksforvaltning. Formålet med midlene er å legge til rette
for verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket. Tilskuddene omfatter
midler som legger til rette for økt bruk av tre og produksjon av
energiflis, infrastrukturtiltak samt andre skog- og klimatiltak
som f. eks. planteforedling og andre tiltak som gir grunnlag for
økt verdiskaping.
Tilskudd fra denne posten, ut over det som er
øremerket og avsatt til Trebasert innovasjonsprogram og energiflisordningen,
forvaltes av departementet, men er begrenset i omfang. I de aktuelle
fagmiljøene er det, blant annet ved informasjon i budsjettproposisjonen,
kjent at LMD disponerer midler til ulike verdiskapings- og klimatiltak
i skogbruket. Tilskuddsordningen er således kunngjort. Tilskudd
til enkelte relevante prosjekter ble tildelt etter søknad. Midlene
ble disponert i tråd med føringer og prioriteringer i budsjettproposisjonen,
og rapportert til Stortinget i budsjettproposisjonen på overordnet
nivå.
Total innvilgningsramme over denne posten i 2011
var 1 229,3 mill. kroner. Etter fondets vedtekter kan fondsmidlene
nyttes til tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget
på de enkelte landbruksforetakene. Midlene forvaltes i hovedsak av
Statens landbruksforvaltning, Innovasjon Norge og Fylkesmannen.
En liten andel av midlene forvaltes av LMD,
herunder deler av de Sentrale bygdeutviklingsmidlene, deler av midlene
over Lokalmatprogrammet og midlene til Utviklingsprogram for innlandsfiskeprogram.
Bygdeutviklingsmidlene utgjorde totalt 474,5 mill.
kroner i 2011, og ble hovedsakelig forvaltet av Fylkesmannen og
Innovasjon Norge. Innenfor denne rammen ble det avsatt 17 mill.
kroner over de sentrale BU-midlene. 8 mill. kroner av disse ble
forvaltet av LMD. Av denne andelen ble det gitt eksterne tilsagn
på til sammen 5,6 mill. kroner.
Avsetningen til de sentrale BU-midlene blir
satt i det årlige jordbruksoppgjøret gjennom en enighet med næringsorganisasjonene,
og omtales i de årlige jordbruksproposisjonene. De sentrale BU-midlene
er forvaltet i tråd med gjeldende Forskrift om midler til bygdeutvikling
(FOR 2009-01-28 nr 75). Det blir på et overordnet nivå rapportert
om bruken av de sentrale BU-midlene og midlene til offentlige strategier,
og gitt føringer for kommende års bruk av midlene i proposisjonen
til Stortinget om jordbruksoppgjøret. Midlene knytter seg direkte
til LMDs fastsatte strategier «Ta landet i bruk!» og «Smaken av
Norge».
Midlene over Lokalmatprogrammet forvaltes hovedsakelig
av Innovasjon Norge. I 2011 utgjorde disse midlene totalt 63,5 mill.
kroner. 7 mill. kroner av disse ble forvaltet av LMD. Av denne andelen
ble det gitt eksterne tilsagn på til sammen 4,2 mill. kroner. To
av tilskuddene gjaldt samarbeidsavtaler LMD har med aktører som
LMD anser som nødvendig å samarbeide med der det ikke er andre naturlige
konkurrerende aktører. Tilskuddet som er gitt til Måltidets hus over
denne potten ble synliggjort i den årlige budsjettproposisjonen
i fotnote til budsjett-tabellen som viser fordelingen av bevilgning
til Landbrukets utviklingsfond.
Lokalmatprogrammet er også en del av LMDs strategier,
slik nevnt over. Midlene anvendes i tråd med føringer i disse strategiene,
samt med programbeskrivelsen som er fastsatt av Styringsgruppen
for Lokalmatprogrammet.
Tilskudd til prosjekter innenfor departementets Utviklingsprogram
for innlandsfiske, totalt 4 mill kroner, ble kunngjort offentlig
på departementets internettsider.
Handlingsplan for risiko ved bruk av plantevernmidler(2010-2014)
fastsetter mål og tiltak for å redusere risikoen og bruk av plantevernmidler.
Handlingsplanen er tilgjengelig på LMDs hjemmesider.
Til oppfølging av handlingsplanen ble det for 2011
avsatt 9 mill. kroner over kap 1150 post 77.15, Utviklingstiltak,
tilskudd til kvalitetstiltak i jordbruket. Posten utgjorde i 2011
35,74 mill. kroner. Prop. 1 S angir på overordnet nivå hva bevilgninger
på posten skal benyttes til.
Bevilgningen er også omtalt i Prop. 133 S (2009-2010)
om jordbruksoppgjøret 2010, der det blant annet heter at ut over
tiltak som skal fremme målsettingene i handlingsplanen, er det behov
for å styrke datagrunnlaget for plantevernmidler som kan være aktuelle
å benytte i småkulturer.
For 2011 ble det avsatt kr 1,35 mill. kroner
til arbeidet med småkulturer. Midlene ble tildelt fra LMD til Norsk
landbruksrådgivning på bakgrunn av en fellessøknad fra Bioforsk
og Norsk landbruksrådgivning. Norsk landbruksrådgivning ble i 2011
også tildelt midler til to veiledningsprosjekter angående integrert
plantevern på totalt 0,9 mill. kroner. Samlet tildeling til Norsk
landbruksrådgivning for 2011 var 2,25 mill kroner.
LMD utbetaler tilskudd til Statskog SFs arbeid med
lovpålagte oppgaver og forvaltningsoppgaver. Midlene er spesifisert
og øremerket i Prop 1 S.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i sitt
brev bedt om at departementet går gjennom og kvalitetssikrer interne
rutiner i prosesser knyttet til tilskuddsforvaltningen. Dette arbeider
departementet med nå. Selv om hovedbildet er bra, har gjennomgangen
av vår tilskuddsforvaltning vist at vi har punkter vi kan forbedre,
og som departementet derfor vil ha ekstra oppmerksomhet på i tiden
framover. De mest aktuelle forbedringstiltakene vil være:
En generell gjennomgang
av kunngjøringspraksis for de ulike ordningene, med sikte på å gjøre tilskuddsordninger
enda bedre kjent for flere.
At departementet kan bruke budsjettproposisjonene
på en enda bedre måte for å informere godt om de ulike tilskuddsordningene
departementet forvalter.
At departementet vil gjøre en ny vurdering
av i hvilke tilfeller det vil være aktuelt å navngi tilskuddsmottakere
i budsjettproposisjonen (øremerking).
At departementet vil sørge for en bedre
og mer aktiv utnyttelse av departementets nettsider for å gi relevant
og oversiktelig informasjon til potensielle søkere på ulike tilskudd
der det er relevant.
Eg viser til Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev
av 13. mars 2012 om forvaltning av tilskot i Miljøverndepartementet.
Fleire av dei spørsmåla Kontroll- og konstitusjonskomitéen
tek opp, er knytt til dei merknadene som Riksrevisjonen kom med
i Dok. 1 (2011-2012) mellom anna om tilskotsforvaltninga i miljøvernforvaltninga.
I denne samanheng viser eg til komitéens brev av 20. desember 2011
og tidlegare miljø- og utviklingsminister Solheim sitt svar i brev
av 30. januar i år. Saman med dei merknadene komiteen sjølv kom
med i Innst. 211 S (2011-2012), reknar eg difor med at komiteen
på eit overordna plan er godt kjend med Miljøverndepartementet si
tilskotsforvaltning.
Miljøverndepartementet forvalta i 2011 tilskot under
60- og 70-postar for i alt 1 215 549 000 kroner. Av dette forvalta
departementet sjølv 194 680 000 kroner. Dei andre tilskota på vårt
budsjett er forvalta av våre ytre etatar. I dette brevet har eg
konsentrert omtalen til dei tilskota som blir forvalta av Miljøverndepartementet
sjølv. I tala ovanfor er ikkje tilskot frå 01-, 21- og 22-poster
teken med. Tilskot under desse postane er omtala i punkt 3.1 nedanfor.
Miljøverndepartementet har med heimel i Reglement
for økonomiforvaltning i staten § 3 fastsett økonomiinstruksar for
økonomiforvaltninga i departementet og i alle ytre etatar. Instruksane
blei sist revidert med verknad frå 2005. Økonomiinstruksen til Klima-
og forureiningsdirektoratet er nyleg revidert med verknad frå 2012.
Vi tek sikte på å revidere dei andre økonomiinstruksane i løpet
av 2012-2013. Instruksane er eit supplement til Finansdepartementet sine
«Bestemmelser om økonomistyring i staten» (etter dette nemnd «bestemmingane»).
Desse bestemmingane er difor i liten grad gjentekne i instruksane.
Alle instruksane inneheld generelle punkt om forvaltning av tilskot
jamfør kap. 6 i bestemmingane.
Kapittel 6.2. i bestemmingane inneheld krav
til utforming av tilskotsordningar og presentasjon for Stortinget.
I kapittel 6.2.1.2 er det sett krav til at det skal fastsetjast
reglar for tilskotsordningar i samsvar med kapittel 6.2.1.1.
Etter at økonomiregelverket (økonomireglementet
og bestemmingane) blei vesentleg revidert i 1996, med verknad frå
1997, arbeidde departementet intensivt med å etablere regelverk
for våre tilskotsordningar basert på det nye regelverket. Rundt
tusenårskiftet hadde departementet fastsett reglar for dei aller fleste
tilskotsordningane, inklusive tilskotsordningar som blir forvalta
av våre ytre etatar.
Økonomiregelverket blei på nytt revidert og
forenkla i 2003/2004. I dette regelverket (bestemmingane kap. 6.2.1.2)
blei det mellom anna tydelegare fokusert på sambandet til forvaltningslova
sine reglar om føresegner då reglane kan vere bestemmande for rettar
og pliktar for målgruppene for dei einskilde reglane, jamfør forvaltingslova
§ 2 c. Med bakgrunn i dette la Miljøverndepartementet fram nokre
typiske tilskotsordningar for lovavdelinga i Justisdepartementet
i brev av 7. april 2005. Lovavdelinga uttalte i brev av 6. oktober
2006 at vesentlege delar av desse ordningane måtte sjåast på som
føresegner i samband med forvaltningslovas reglar. Etter dette har
Miljøverndepartementet fastsett følgjande nye tilskotsreglar som
føresegner:
Føresegn om tilskot
frå Svalbards miljøvernfond (kap. 1472)
Føresegn om Norsk kulturminnefond (kap.
1432, og som for ein stor del omhandlar tilskotsforvaltning)
I tillegg har vi revidert reglane for tilskot
til frivillige miljøvernorganisasjonar med verknad frå 2012 ved
fastsetting av føresegn om tilskot til frivillige miljøorganisasjonar
og allmennyttige miljøstiftingar (kap. 1400 post 70).
Alle reglane som departementet har fastsett,
er i samsvar med kapittel 6.2.1 i bestemmingane og omfattar:
1. Mål for ordninga
2. Målgruppe
3. Tiltak som kan få tilskot
4. Kunngjering og innhald i kunngjeringa
5. Krav til innhald i søknadane
6. Krav til handsaming av søknadane
7. Informasjon til søkjarar som får tildelt
tilskot - innhald i tilsegnsbrev/tilskotsbrev
8. Informasjon til søkjarar som ikkje får
tildelt tilskot eller tildelt mindre enn dei har søkt om
9. Utbetalingsplan
10. Krav til rapportering frå mottakar
av tilskot
11. Utbetaling og rekneskapsføring av tilskot
12. Kontroller
13 Evaluering
Kapittel 6.2.1.3 i bestemmingane gir reglar
om presentasjonen av tilskotsordningar for Stortinget. Desse reglane
uttrykker at departementet skal gi ein presentasjon av hovudelementa
i tilskotsordningane. Med bakgrunn i dette har Miljøvern-departementet
i alle år etter at denne regelen blei fastsett, eller tilsvarande
krav i regelverket frå 1997, omtalt ordningane i dei årlege budsjettproposisjonane
med:
Mål for kvar einskild
ordning og i fleire tilfelle målgruppa for dei einskilde ordningane
Kriteria for måloppnåing. Desse er omtala
der vi meiner at måloppnåing enkelt kan bli gjort greie for ved
hjelp av kriteria.
Tildelingskriteria
Oppfølging og kontroll
Kapittel 6.3.2 i bestemmingane gir reglar om kunngjering.
I alle reglane som er fastsett av departementet,
er det tatt med krav om kunngjering av ordningane i samsvar med
ordlyden i dette punktet.
Miljøverndepartementet har sidan 1974 kunngjort
tilskotsordningar i rundskrivsform. Sidan starten av 1990-åra blei
rundskriva trykt i kvart sitt hefte (eitt for naturforvaltingsområdet
og eitt for forureiningsområdet). Med verknad frå 1999 har Miljøverndepartementet
kunngjort tilskotsordningane i eitt felles rundskriv ( T-1/98).
Frå 2005 (T-1/04) er rundskrivet lagt ut på Miljøverndepartementet
si heimeside på www.regjeringa.no og ikkje fysisk sendt ut. Løyving
av tilskot som er øyremerka, anten ved namnet på mottakar i postnemninga,
eller namn gitt i postomtalen, eller der formålet som er skrive
i teksten, klart peikar mot den målgruppa ordninga gjeld for, blir
ikkje kunngjort i rundskrivet, jamfør reglane i kapittel 6.4.2 a.
Det same gjeld tilskot til internasjonalt arbeid som ikkje blir
kunngjort i samsvar med kap. 6.4.2 c i bestemmingane. Samla gjelder
desse unnataka i 2011 kap. 1400 postane 71, 74, 75, 79 og 81. Det
gjelder også kap.1410 postane 70, 72 og 73.
I 2011 omfatta rundskrivet alle ordningane i
heile miljøvernforvaltninga med unnatak av dei tilskota som fell
inn under unntaksreglane i bestemmingane kapittel 6.4.2.
I tillegg omfatta rundskrivet for 2011 ikkje
kap. 1400 post 73 Kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg
produksjon og forbruk. I 2011 hadde denne posten ei løyving på 18,75
mill. kroner. Ein sum på 5,1 mill. kroner blei ikkje kunngjort.
Posten var ei vidareutvikling av kap. 1442 post 70 Tilskot til kompetanseformidling
og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk i statsbudsjettet
for 2000.På denne tida omfatta posten
løyvingar til bestemte verksemder som var nemnd i proposisjonsteksten,
i tillegg til ein fri del til avfallsføremål som det kunne søkjast
på. Dette blei kunngjort i rundskrivet. Frå 2003 er posten ikkje
kunngjort i rundskrivet. Dette skuldast at heile løyvinga blei
nytta til dei verksemdene som er nemnd i proposisjonsteksten. I
2007 blei posten igjen utvida med ein fri del mellom anna til Klimaløftet
som blei kunngjort på departementet si heimeside på www.regjeringa.no.
Etter at Klimaløftet var avslutta, blei dei frie midla ikkje kunngjort.
Årsaka til dette var at departementet meinte posten var vel kjend,
og dessutan blei midla i noko mon tildelt dei namngitte verksemdene
under posten til konkrete tiltak. Av verksemder som ikkje er nemnd
i postteksten er det gitt tilskot til Stiftelsen Foreningen Ren
Marina, WWF Norge, Norsk forening for farlig avfall, Norsk kulturarv,
Standard Norge, Cicero og Norges Naturvernforbund. Tilskota blei
tildelt etter søknad. Eg viser til oversikta over kap. 1400 post
73 i vedlegget.
Rundskrivet for 2011 omfatta heller ikkje kap. 1427
Direktoratet for naturforvaltning post 71 Forvaltningstiltak i verdsarvområde,
post 72 Erstatning for beitedyr tekne av rovvilt, post 81 Verdiskapingsprogrammet
for naturarven og kap. 1429 Riksantikvaren post 77 Verdiskapingsprogram
på kulturminneområdet. Desse ordningane har blitt kunngjort direkte
overfor aktuelle tilskotsmottakarar mellom anna gjennom konferansar
og via kunngjeringar frå fylkesmannsembeta og fylkeskommunar. Verdiskapingsprogrammet
for kulturminne blei avslutta i 2010. Løyving for 2011 og 2012 er
nytta til evaluering og prosjekt i regi av statlege verksemder.
Rundskrivet i 2012 omfattar alle tilskotsordningane
i miljøvernforvaltninga som ikkje er øyremerka i proposisjonen eller
retta mot internasjonalt arbeid, og med dei same unnataka som i
2011 som er nemnd ovanfor. Kap.1400 post 73 er oppheva frå 2012,
og midlane er overførte til kap. 1400 postane 70 og 76. Av desse
er post 70 kunngjort separat på www.regjeringa.no og post 76 er
kunngjort i rundskrivet.
Sjølv om departementet meinar tilskotsordningane
er kunngjorde i tilstrekkeleg grad, vil eg syte for at alle tilskotsordningar
som det kan søkjast på, blir tekne inn i rundskrivet for 2013.
All sakshandsaming av ikkje-øyremerkte tilskot
i Miljøverndepartementet følgjer bestemmingane om enkeltvedtak i
forvaltningslova.
Som nemnt i punkt 2.1 ovanfor la Miljøverndepartementet
fram nokre typiske døme på reglar for tilskotsordningane for lovavdelinga
i Justisdepartementet i 2005. Lovavdelinga uttalte at vesentlege
delar av innhaldet i våre reglar måtte sjåast på som føresegner
etter forvaltningslova. Ved komande revisjonar av dei tidligare
fastsette tilskotsordningane og ved eventuell oppretting av nye
tilskotsordningar vil spørsmålet om føresegn bli vurdert.
Det er opp til den einskilde sjølv å vurdere
sin habilitet ved handsaming av saker i departementet. Dersom vedkommande
er i tvil om sin habilitet, blir saken vurdert av departementet,
og av lovavdelinga i Justisdepartementet dersom ein framleis er
i tvil.
Miljøverndepartementet har gått gjennom alle
utbetalingar i 2011 som departementet sjølv har gjort, og skilt
ut tilskot. I vedlegget finns departementet si oversikt over tilskotsutbetalingar
i 2011. Kartlegginga som no er gjennomført, har ikkje avdekka noko prinsipielt
nytt samanlikna med det departementet har vore kjent med mellom
anna frå funna til Riksrevisjonen.
Gjennomgangen viser at det i 2011 blei utbetalt tilskot
for i alt 19,9 mill. kroner under desse postane. Av desse tilskota
gjekk i alt 14,1 mill. kroner til kommunesektoren; i all hovudsak
til fylkeskommunane. Ein vesentleg del av desse midla, 4,2 mill.
kroner, gjekk til kompetansetiltak i samband med iverksetting av
ny plan- og bygningslov i 2009 som omtalt i Prop. 1 S (2010-2011)
og 4,35 mill kroner til støtte til plansekretariatet Oslo/Akershus.
Tilskota til fylkeskommunane blir i all hovudsak tildelt etter
søknader frå fylkeskommunane gjennom fylkesmannen. Tilskota blir
tildelt for å støtte opp under den rolla fylkeskommunane har etter
plan- og bygningslova. Som Riksrevisjonen har peika på i Dok. 1
(2011-2012), vil Miljøverndepartementet i framtida ha særlig fokus på
å skilje mellom kjøp og tilskot under driftspostane.
I innleiinga av dette brevet har eg vist til
brevet av 30. januar i år frå tidlegare statsråd Solheim til Kontroll-
og konstitusjonskomiteen. Som omtalt i brevet, tek departementet
sikte på at dei merknadene som Riksrevisjonen har peika på, så langt
det er mogleg, skal vere løyste i framlegget til Prop. 1 S (2012-2013).
Etter at nemnte brev blei sendt, har Miljøverndepartementet
arbeidd vidare med desse problemstillingane. Mellom anna tek eg
sikte på å fremje saker i proposisjonen i samband med Revidert nasjonalbudsjett
2012 for å kome i møte fleire av Riksrevisjonens merknader. Nokre
saker må likevel utstå til Prop. 1 S (2012-2013)
Departementet vil halde fram med å kunngjere tilskotsordningane
i dei årlege rundskriva T-1 på www. regjeringa.no slik at ordningane
som har ei ope målgruppe, blir gjort kjend for allmenta og relevante målgrupper.
Jeg viser til brev fra Stortingets Kontroll-
og konstitusjonskomité av 13.03.2012 der komiteen ber om en gjennomgang
av tilskuddsordninger som departementet (NHD) forvalter selv.
Jeg vil innledningsvis vise til Finansministerens brev
til Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 21.03.2012 om hvordan
forvaltningsloven, bevilgningsreglementet og økonomireglement skal
forstås og er praktisert ved håndtering av tilskuddsforvaltningen.
NHD har lagt den samme forståelsen til grunn for sin tilskuddsforvaltning
og redegjørelsen i dette brevet vil ha dette som utgangspunkt.
NHDs utgiftsbevilgninger for 2011 (saldert budsjett)
utgjorde 7,46 mrd. kroner eksklusiv lånetransaksjoner. 5,7 mrd.
kroner var tilskuddsordninger. Av disse var 4,95 mrd. kroner midler
til tilskuddsbevilgninger hvor forvaltning er delegert til underliggende virksomheter
- herunder samtlige søknadsbaserte tilskuddsordninger på NHDs budsjett.
Oversikt over tilskuddsordningene hvor forvaltning er delegert til underliggende
virksomheter er vedlagt (vedlegg 1).
De resterende tilskuddsordningene utgjorde 760,2
mill. kroner, og ble forvaltet av departementet selv. Disse omfatter
følgende kapitler og poster:
| | (i mill. kroner) |
Kap./post | Postbetegnelse | Saldert 2011 |
900/70 | Nærings- og handelsdepartementet (NHD),
Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 20,1 |
900/72 | NHD, Tilskudd til beredskapsordninger | 3,1 |
900/73 | NHD, Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 11,0 |
913/70 | Standardisering, Tilskudd (til Standard
Norge) | 28,0 |
924/70 | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer,
Tilskudd | 40,0 |
929/70 | Norsk Designråd; Tilskudd | 36,0 |
937/71 | Svalbard Reiseliv AS, Tilskudd | 2,1 |
953/70 | Kings Bay AS, Tilskudd | 15,0 |
2421/70 | Innovasjon Norge, Bedriftsutvikling
og administrasjon | 292,6 |
2421/71 (delvis) | Innovasjon Norge, Reiseliv, nettverks-
og kompetanseprogrammer | 273,7 |
2426/70 | SIVA SF, Tilskudd | 38,6 |
Sum1) | | 760,2 |
1) Departementet hadde fullmakt til å utgiftsføre refusjoner
for miljøtiltak etter virksomheten til Raufoss ASA under kap. 960,
post 71. Den ble utnyttet med 8,4 mill. kroner i 2011. For 2011
ble det også gitt en særskilt bevilgning under kap. 950, post 70
Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, gjennom Stortingets
behandling av Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010-2011), jf. nærmere
omtale av ordningen i disse dokumentene Det ble utgiftsført 106,4 mill.
kroner under denne ordningen.
Samtlige av disse tilskuddsordningene er til navngitte
mottakere, dvs. tilskudd til mottakere som er navngitte i bevilgningsvedtaket
eller må anses øremerket i budsjettproposisjonen. De er dermed unntatt fra
kravene i økonomiregelverket om å formulere tildelingskriterier,
kunngjøring og utforming av regelverk for forvaltning av ordningene.
NHD har likevel valgt å utarbeide interne tilskuddsregelverk for
hver ordning. Regelverkene gir informasjon, retningslinjer og krav
knyttet til mål med ordningene, kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier
der det er aktuelt, krav til rapportering, oppfølging og kontroll, økonomiforvaltning,
evaluering m.m. i henhold til kap. 6 i Finansdepartementets bestemmelser.
Departementet har gjennomgått forvaltningen
av alle slike tilskudd som ble utbetalt i 2011. Gjennomgangen har
basert seg på å sjekke ut at nødvendige dokumenter foreligger og
at oppgaver er utført i henhold til krav for den enkelte ordning.
Det er ikke funnet vesentlige avvik på disse punktene.
NHD har videre gått gjennom andre utbetalinger fra
departementet i 2011 som kan karakteriseres som tilskudd over departementets
eget budsjettkap. 900, post 21 Spesielle driftsutgifter. I henhold
til omtale i Prop. 1 S (2010-2011) kan posten nyttes til å dekke utgifter
knyttet til tjenester, oppdrag, støtte og prosjekter som er vesentlige
i Nærings- og handelsdepartementets arbeid med nærings- og handelspolitikken.
Videre går det fram at bevilgningen kan brukes til å finansiere
større utredningsutvalg og tiltak til oppfølging av bl.a. regjeringens
maritime strategi og prosjektmidler til reiselivsformål.
I 2011 ble det regnskapsført om lag 52 mill.
kroner under kap. 900, post 21 Spesielle driftsutgifter. Av midlene
ble om lag 36,8 mill. kroner benyttet til anskaffelser eller drift
i NHD eller i etatene. De resterende midlene, 15,2 mill. kroner,
var utbetalinger knyttet til 24 enkeltsaker som kan kategoriseres
som støtte. Oversikt over disse sakene er vedlagt (vedlegg 2).
Støtten i disse sakene har vært rettet mot profesjonelle
aktører som må forutsettes å være kjent med departementets virksomhet
innenfor de aktuelle områdene. NHD har på sin side videre god kjennskap
til og for en del også profesjonell kontakt med mange av de aktuelle
mottakerne av støtte. Departementet har derfor lagt til grunn at
kunngjøring av mulighet for å søke på tilskudd har vært ivaretatt
gjennom omtalen som er gitt i Prop. 1 S.
Det er etablert praksis at departementet behandler sakene
på grunnlag av søknad fra mottakerne, og at departementet sender
tilskuddsbrev med krav til bruk av midlene og til rapportering.
Omfang av krav til rapportering vurderes i den enkelte sak tilpasset
risiko og vesentlighet. Rapportene gjennomgås av departementet og
utgjør hovedgrunnlaget for departementets kontroll av om støtten
er brukt i henhold til forutsetningene.
En gjennomgang viser at tildelingene i disse
sakene er i tråd med formålet med bevilgningen. Sakene fordeler
seg i hovedsak på følgende formål:
Slike samarbeidsarenaer er brukt som arbeidsform
mellom departement og næringslivet på flere områder, som for eksempel
Maritim utvikling og Forum for kultur og næring. Gjennom disse arenaene har
departementet fått viktige innspill som grunnlag for politikkutformingen
på de aktuelle områdene. Departementet har også gitt støtte til
andre typer arenaer, som for eksempel støtte til NHOs prosjekt Global
Future, som skal mobilisere personer med minoritetsbakgrunn til
å tre inn i sentrale stillinger.
Departementet har bidratt med støtte til noen
relevante forskningsprosjekter som vil bedre kunnskapsgrunnlaget
for utforming av næringspolitikken. For eksempel har NHD, sammen
med flere andre bidragsytere, gitt støtte til prosjektet «Krise,
omstilling og vekst» i regi av Samfunns- og næringslivsforskning
AS ved Norges Handelshøgskole.
NHD har gitt støtte til noen informasjonstiltak, for
eksempel til prosjektet Symposium i tilknytning til markering av
Trygve Haavelmos 100-årsjubileum. Symposiet formidlet informasjon
om forskning relevant for økonomisk politikk og forståelsen av den.
Departementet støtter enkeltprosjekter i internasjonale
organisasjoner der Norge er tilsluttet basert på Stortingsvedtak.
Et eksempel på støtte er til bistandsprosjekter i regi av FNs sjøfartsorganisasjon IMO.
NHD bidro i 2011 med delfinansiering av tiltak, blant
annet sammen med andre departement, som skal legge til rette for
grenseoverskridende samarbeid. Sakene gjelder støtte til etablering
av Norway House i Houston og støtte til drift av en nordisk informasjonstjeneste.
Også for sakene der det er tildelt støtte over
post 21, har gjennomgangen basert seg på å sjekke ut at nødvendige
dokumenter foreligger, og at oppgaver er utført i henhold til krav
for det enkelte tilskudd. Det er her ikke funnet vesentlige avvik.
Forvaltningslovens grunnprinsipper om likebehandling
og saklighet samt bestemmelsene om habilitet ligger til grunn for
departementets håndtering av tilskudd. Spørsmål om habilitet håndteres
ut fra reglene i forvaltningsloven. Den enkelte – så vel i politiske
ledelse som de øvrige ansatte i departementet – har et eget ansvar
for selv å vurdere sin habilitet. Dersom det foreligger tvil, konsulteres
Lovavdelingen.
Departementets tilskuddsordninger følges opp løpende
med fokus på kontinuerlig forbedring og for å oppnå best mulig resultater.
Blant annet omfatter dette gjennomganger for å vurdere målsettinger
med ordningene og kriterier for måloppnåelse. Departementet gjennomfører
systematisk evalueringer av tilskuddsordninger.
Når det gjelder departementets praksis for å
utbetale støtte i enkeltsaker over kap. 900, post 21 Spesielle driftsutgifter,
vil departementet vurdere om det kan være hensiktsmessig å skille
tydeligere mellom anskaffelser, drift og støtte. Herunder vil det
bli vurdert å etablere en ny 70-post for å føre det som skilles ut
som støtte av det som føres på post 21 i dag.
Det vises til brev av 13. mars fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen og mitt brev av 20. mars vedrørende ovennevnte.
Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang
og kvalitetssikring av interne rutiner i prosesser som gjelder forvaltning
av tilskudd. Videre ber komiteen om informasjon om praktiseringen
av ulike lov- og regelverk ved håndteringen av tilskuddsforvaltning.
Det bes videre om at departementet går gjennom alle tilskudd som
er gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk er
fulgt og hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning som
er i tråd med økonomireglementet framover.
Jeg vil innledningsvis vise til Finansministerens svarbrev
av 21. mars 2012 til komiteen hvor det gis en gjennomgang av bestemmelser
og regelverk som har betydning for tilskuddsforvaltningen og ansvarsfordelingen
i oppfølgingen av Regjeringens eget økonomiregelverk og rutiner
som er fastsatt av forvaltningen selv. Forvaltningens eget økonomiregelverk
inneholder bestemmelser som er ment å ivareta Stortingets bevilgningsreglement.
Videre må forvaltningen sikre at Stortingets vedtak og forutsetninger følges
opp, herunder hvordan dette skal organisering og hvilke virkemidler
som bør tas i bruk for å sikre dette. Forvaltningsloven ligger til
grunn for saksbehandling og vedtak som gjøres av forvaltningen,
herunder bestemmelsene om habilitet og alminnelige prinsipper for
god forvaltningsskikk som kommer til anvendelse i forvaltningen
av tilskudd.
Departementet legger økonomireglementet, bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven til grunn ved håndteringen av tilskudd. Departementet
har utarbeidet maler for tilskuddsbrev som skal sikre at kravene
i økonomiregelverket ivaretas. Forvaltningen av tilskudd er dokumentert
og krav om oppfølging og kontroll er ivaretatt i tilskuddsbrev og
interne rutiner. Departementets interne rutiner og arkiv- og saksbehandlingssystemet
skal sikre god dokumentasjon av saksbehandlingen og departementets
oppfølging og kontroll, herunder dokumentasjon og oppfølging av
rapporteringen fra tilskuddsmottakere. I basisprogrammet for nytilsatte
i Olje- og energidepartementet inngår obligatorisk opplæring i forvaltningsloven
og offentleglova. I tillegg tilbys øvrige ansatte jevnlig kurs i
forvaltningsloven.
I tråd med forvaltningsloven har alle involverte
i saksbehandlingen og ansatte i departementet et selvstendig ansvar
for å vurdere sin habilitet i enkeltsaker og opplyse om det foreligger
konkrete forhold som gjør at det kan reises tvil om vedkommendes
habilitet. Forvaltningslovens regler om habilitet gjelder også for
statssekretærer og politisk rådgiver. For statsråden gjelder reglene
i egenskap av departementssjef. Dersom administrasjonen blir oppmerksom
på mulige habilitetskonflikter, vil politisk ledelse bli gjort oppmerksom
på det. I tvilsspørsmål forelegges dette Lovavdelingen i Justisdepartementet. Med
bakgrunn i gjennomgangen av tilskudd som er gitt i 2011, er det
ikke funnet brudd på forvaltningslovens regler om habilitet.
Departementet har i all hovedsak delegert forvaltningen
av tilskuddsordningene. Eksempler på slike ordninger er tilskudd
til utjevning av overføringstariffer (NVE), tilskudd til skredforebygging
(NVE), tilskudd til museums- og kulturminnetiltak (NVE), forskningsbevilgninger
(hovedsakelig Norges forskningsråd), tilskudd som gis fra Energifondet
(Enova) og tilskudd som gis fra CLIMIT (Gassnova). Slike tilskuddsordninger
er ikke omtalt videre i dette brevet.
Vedlagt følger en liste over de tilskudd som
departementet har gitt i 2011. Listen omfatter enkeltstående tilskudd
til mottakere som er navngitt i budsjettproposisjonen (såkalte øremerkede
tilskudd), enkeltstående tilskudd som departementet gir til internasjonale
organisasjoner (etter avtale med andre land om samarbeidstiltak
eller etter avtale med internasjonale organisasjoner) samt enkeltstående
tilskudd til særskilt avgrensede formål innenfor departementets
ansvarsområde. Sistnevnte tilskudd er i 2011 knyttet til kap. 1800,
post 21 og kap. 1833, post 21. I enkelte tilfeller kan et tilskudd
ha en karakter hvor departementet også til dels er mottaker eller
bruker av en tjeneste fra prosjektet.
Departementet tildeler enkeltstående tilskudd
til mottakere som navngis i de årlige budsjettproposisjoner, såkalte
øremerkede tilskudd. Eksempler på slike tilskudd; Norsk Oljemuseum,
INTSOK, INTPOW, Petrad, Gassnova SF, Gassco AS og Petoro AS. Øremerkede
tilskudd er beskrevet i de årlige budsjettproposisjoner og det har
således ikke vært nødvendig med ytterligere kunngjøringer, jf.
økonomireglementet.
For enkeltstående tilskudd som departementet
gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med
andre land om samarbeidstiltak eller etter avtale med internasjonale
organisasjoner, er det fastsatt særskilte unntak i økonomireglementet.
Eksempler på slike tilskudd; Nordisk Energiforskning, Gas Exporting
Countries Forum (GECF), Det internasjonale energiforum (IED), bidrag
til International Energy Agency (IEA).
Økonomiregelverkets kap. 6 beskriver først og fremst
krav som er fastsatt for en normalsituasjon der en tilskuddsbevilgning
skal fordels på en rekke søkere. Det vil imidlertid forekomme tilfeller
der enkelte av punktene ikke er like aktuelle ut fra tilskuddets
karakter. I henhold til økonomiregelverket skal kunngjøring foretas
på en slik måte at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen
tar sikte på. Regelverket stiller ikke krav til formen på kunngjøring av
tilskudd, men åpner for skjønn på dette punktet. Avhengig av målgruppen
kan en informere allment eller målrettet.
Med bakgrunn i komiteens forespørsel om en gjennomgang
og redegjørelse knyttet til alle tilskudd som departementet har
gitt i 2011, er det nedenfor gitt utfyllende informasjon utover
det som følger av budsjettproposisjonen knyttet til enkeltstående
tilskudd som departementet har gitt i 2011. En slik redegjørelse
vil det på ordinært vis vært naturlig å innta i rapporteringen til
Stortinget sammen med budsjettforslaget for 2013.
Departementet har
utbetalt 100 000 USD til Massachusetts Institute of Technology (MIT)
knyttet til deltakelse i MIT Joint Program on the Science and Policy
of Global Change (et forskningsprogram som har et tverrfaglig perspektiv
på hvordan løse globale klimaproblemer). Deltakelse i programmet
gir departementet faglig input på relevante områder og tilgang på
all forskning som gjøres på området av MIT. Videre gir deltakelsen også
departementet tilgang på MITs analyseverktøy og MITs eksperter.
Olje- og energidepartementet har siden 2008 deltatt i programmet.
Ettersom dette er et forskningsprogram der midlene fra Olje- og
energidepartementet kun utgjør en liten andel av det totale programmet,
er dette unntatt forskrift om offentlige anskaffelser med hjemmel
i § 1-3 (2) bokstav g) og der igjennom kravet til konkurranse iht.
prosedyrereglene i del I, II eller III.
Departementet har iverksatt et vedtak av
Nordisk Ministerråd og videreformidlet et tilskudd på 350 000 DKK
til Ensi AS til gjennomføring av Nordisk Ministerråds prosjekt;
BEAC-workshop innen energieffektivisering og fornybar energi. Tilskuddet
er en videreformidling av et bevilgningsvedtak i Nordisk Ministerråd
om å støtte en «workshop» i Barents energisamarbeidet - Barents
Euro Artic Cooperation (BEAC). Støttemottaker er nevnt i det multilaterale
vedtaket i nordisk samarbeid og utpekt som prosjektgjennomfører.
Støtten til Ensi utbetales fra Nordisk Ministerråd via departementet.
Departementet har på grunnlag av søknad
gitt 800 000 kroner i tilskudd til Norsk institutt for skog og landskap
til Interreg-prosjektet; Bioenergy Promotion in the Baltic Sea.
Prosjektet er en del av et EU-samarbeidsprogram hvor Norge er invitert
til å delta i enkeltprosjekter. Støtten fra OED utgjør delfinansiering
av det nasjonale bidraget til prosjektet under EUs Interregprogram. Resterende
statlig delfinansiering skjer over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett til EUs Interreg-program. Vedtak om støtte til norske deltakere
i prosjekter og multilaterale prosjekter under Interreg-programmet
skjer etter EU-prosedyrer fastsatt i Interreg-programmet og gjennom
norsk tilkytning til dette EU-programmet. Prosjektet skal bidra
til økt internasjonalt samarbeid og spredning av kompetanse innen
bioenergi i Østersjø-regionen.
Departementet har på grunnlag av søknad
gitt 850 000 kroner til Universitetet i Bergen knyttet til Norsk
forskerskole for petroleum. Forskerskolen er et samarbeid som omfatter
alle petroleumsrettede universiteter i Norge. Forskerskolen skal
bidra til oppfølging og styrking av et eksisterende samarbeid i
International Energy Agency (IEA) innen olje- og gassteknologi.
Forskerskolen er unik i sitt slag og har et bredt samarbeid med
sentrale utenlandske universiteter. Dette gjør Forskerskolen særskilt
kvalifisert til å ivareta relevante oppdrag overfor IEA. Midlene
inngår som delfinansiering av Forskerskolens virksomhet og vil komme
til anvendelse i utforming og gjennomføring av arbeidsprogrammet
til IEAs teknologisamarbeid hvor Norge er medlem og har et pågående
samarbeidstiltak.
Departementet har på grunnlag av søknad
gitt 900 000 kroner i tilskudd til Nordland fylkeskommune til planprosjektet
Vefsna. I forbindelse med vern av Vefsna, jf. St.prp. nr. 53 (2008-2009),
ble det forutsatt at det skulle iverksettes et planprosjekt som
bl.a. vil innebære en omfattende kartlegging av Vefsnas nedbørfelt
for å kunne vurdere verneverdier og muligheter for skånsom kraftutbygging.
I proposisjonen er det forutsatt at prosjektet blir utformet av
miljø- og vassdragsmyndighetene i samråd med lokale og regionale
myndigheter. Som en oppfølging av St.prp. nr 53 (2008-2009) har
Olje- og energidepartementet gitt ovennevnte tilskudd til Nordland
fylkeskommune for 2011. Nordland fylkeskommune har søkt om midler
til planarbeidet over 3 år.
Departementet har på grunnlag av søknad
utbetalt 250 000 kroner til arbeidet knyttet til Oslo-gruppen for
energistatistikk. Oslo-gruppen er oppnevnt av FN for revisjon av
FNs manualer for energistatistikk for derigjennom å bedre kvaliteten
og sammenlignbarheten innenfor internasjonal energistatistikk. Norge
er medlem og sekretariatsansvarlig. Statistisk sentralbyrå (SSB)
ivaretar det norske medlemskapet. Olje- og energidepartementet dekker
etter søknad fra SSB deler av de årlige utgiftene ved sekretariatsarbeidet
for FN-gruppen. Rapport fra arbeidet er publisert av FN i E/CN.3/2011/9.
Departementet har på grunnlag av søknad
gitt 2,5 mill. kroner i tilskudd til Norsk Oljemuseum til utstillingsprosjektet
«Energi – problemet eller løsningen». Dette er et samarbeid mellom
berørte myndigheter, forskningsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner,
oljeindustrien og NGOer. Norsk Oljemuseum er ansvarlig for gjennomføringen
av prosjektet. Dette prosjektet er, sammen med tidligere gjennomførte
prosjekter, nevnt i omtalen av tilskudd til Norsk Oljemuseum i Prop. 1.
Prosjektet er betinget av at utstillingsprosjektet gjennomføres
ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. Det er dermed ingen andre relevante
mottakere og Norsk Oljemuseum er kjent med denne praksisen og har
tidligere mottatt støtte til gjennomføring av lignende utstillingsprosjekter
ved museet som er beskrevet og rapportert i Prop. 1.
Departementet har på grunnlag av søknad
gitt 900 000 kroner i tilskudd til Zero til internasjonal CCS-virksomhet
i 2011 og 1,1 mill. kroner til Bellona sitt BEST-program for fremme
av CCS internasjonalt. Under kap. 1833, post 21 i statsbudsjettet
for 2011 og foregående budsjettproposisjoner er det henvist til
kapittel 6 i Prop. 1 S (2008-2009): «Handlingsplan for å fremje
karbonfangst og lagring som klimatiltak». Ett av elementene i denne
handlingsplanen er å «Auke dialogen med internasjonale miljøvernorganisasjonar,
eventuelt i samarbeid med norske miljøvernorganisasjonar», jf. avsnitt
6.2. I Norge er Zero og Bellona de miljøvernorganisasjonene som
arbeider aktivt med å fremme CCS internasjonalt. Både Zero og Bellona
er kjent med ovennevnte handlingsplan og bevilgning og har søkt om
prosjektstøtte til arbeid med CCS internasjonalt. Begge organisasjoner
har fått tilsagn om støtte til denne virksomheten innenfor formålet og
forutsetningene for bevilgningen til dette formålet.
Departementet har på grunnlag av søknad
gitt 12 500 Euro i tilskudd til Sintef Energi og NTNU for gjennomføring
av Trondheim Conference on CO2 Capture,
Transport and Storage 2011. Konferansen var i regi av BIGCCS International
CCS Research Centre, Sintef og NTNU. Olje- og energidepartementet
var én av flere hovedsponsorer og sentral deltaker på konferansen.
Konferansen er nonprofit, har stor internasjonal deltakelse og vitenskapelig
fokus på hele CCS-verdikjeden som knyttes til formålet som bevilgningen
under kap. 1833, post 22 beskriver.
Som det fremgår av vedlagte oversikt, har Olje- og
energidepartementet for øvrig i løpet av 2011 gitt tilskudd til
internasjonale organisasjoner på grunnlag av søknad knyttet til
enkelte prosjekter slik som:
Near Zero Emission
Coal project (NZEC) som er et samarbeid mellom Norge, Europakommisjonen
og kinesiske myndigheter og hvor ansvarlig for gjennomføringen på
kinesisk side er the Administrative Centre for China Agenda 21 for
Ministry of Science and Technology.
Norwegian Voluntary Contribution to ETP
2012 in relation to CCS (IEA/OECD) som er et frivillig bidrag til
IEAs arbeid med Energy Technology Perspectives.
Workshop om fangst og lagring av CO2 i Den grønne utviklingsmekanismen (UNFCCC)
som er en teknisk workshop under Kyotoprotokollen for utvikling
av regler for fangst og lagring av CO2 under
Den grønne utviklingsmekanismen. Dette er et tilskudd som staten
gir som medlem av en FN-organisasjon.
CSLF Capacity Building Programme Fund som er
et fond under Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF). Det
globale CCS-instituttet er ansvarlig for selve gjennomføringen av
en mindre andel av kapasitetsbyggingsprosjektene. United States
Department of Energy, i egenskap av sekretariat for CSLF, er ansvarlig
for gjennomføring av brorparten av prosjektene.
Med bakgrunn i gjennomgangen anses disponeringen
av bevilgningene å ha vært i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Videre har forvaltningen av tilskudd gitt i 2011 etter min vurdering
vært i tråd med økonomiregelverket, god forvaltningsskikk og generelle
rutiner for saksbehandling i departementet.
Departementet arbeider kontinuerlig med å forbedre
og kvalitetssikre interne rutiner, herunder internkontrollen knyttet
til etterlevelsen av interne rutiner. Jeg viser i den forbindelse
til mitt brev av 19. januar 2012 til komiteen vedrørende Dokument
1 (2011-2012). Departementet har i 2011 hatt en gjennomgang av budsjetteringen
av tilskudd under ulike postgrupper i budsjettet. Dette har resultert
i en del endringer som er innarbeidet i statsbudsjettet for 2012
slik at dette bedre samsvarer med bevilgningsreglementet, jf. omtale
i Prop. 1 S (2011-2012).
I Prop. 1 S (2011-2012) for Olje og energidepartementet
under kap. 1800 (side 32-33) heter det:
«Olje- og energidepartementet kan gi engangsstøtte
til ulike prosjekter som tidligere har vært dekket under post 21.
Prosjektene kan omfatte støtte til prosjekter som har et energirettet
formål. Videre kan det være bidrag til gjennomføring av ulike arrangementer
hvor departementet ikke står som hovedoppdragsgiver eller er mottaker
av tjenesten. Det kan også gis støtte til blant annet informasjonstiltak
om klima og energi.”
Videre gir departementet tilskudd som skal bidra til
å realisere Regjeringens handlingsplan for internasjonal fremme
av fangst og lagring av CO2. Kriteriene
for bruk og tildeling av midler til dette formål er omtalt i OEDs
budsjettproposisjon. I Prop. 1 S (2011-2012) for Olje og energidepartementet
under kap. 1833 (side 99) heter det:
«Prosjekter og aktiviteter som mottar tilskudd skal
bidra til måloppnåelse innenfor blant annet følgende områder:
Kunnskapsbygging,
kompetanseoverføring og generell kapasitetsbygging internasjonalt
Økt forståelse for CO2-håndteringsteknologiers potensial
for å bidra til reduserte klimagassutslipp.
Anvendelse av CO2-håndteringsteknologier, også
utenfor Norge.
Både norske og internasjonale aktører kan søke om
tilskuddsmidler, så fremt prosjektene og aktivitetene er relevante
for og i tråd med sentrale elementer i handlingsplanen, som konkretisert
over»
Olje- og energidepartementet har i tillegg på
sine hjemmesider et særskilt tema;
«CO2-håndtering»
hvor man omtaler midler rettet mot aktiviteter som informasjonsopplegg,
studier og kapasitetsbygging.
Departementet tar sikte på å fortsette arbeidet med
å forbedre omtalen av tilskudd i budsjettproposisjonen og interne
rutiner knyttet til forvaltningen av tilskudd mv.
Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 12. mars 2012 og mitt brev av 23. mars 2012 hvor jeg opplyste
at departementet tok sikte på å gi en tilbakemelding i siste halvdel
av april 2012.
Finansdepartementer har i brev av 21. mars 2012 bl.a.
redegjort for regelverk som har betydning for tilskuddsforvaltningen,
dvs. økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven.
Jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på dette regelverket, men viser
til redegjørelsen i Finansdepartementets brev. Så langt Samferdselsdepartementet
kan se, er departementets tilskuddsforvaltning i samsvar med dette regelverket.
Likevel vil departementet løpende vurdere muligheter for ytterligere
forbedringer av forvaltningen.
Med utgangspunkt i kap. 6 Forvaltning av tilskuddsordninger
i Bestemmelser om økonomistyring i staten (heretter kalt Bestemmelsene)
redegjør jeg nedenfor for Samferdselsdepartementets tilskuddsutbetalinger
i 2011.
Samferdselsdepartementet administrerer selv
flere ordninger som i budsjettet er plassert på 60- og 70-poster.
I tillegg til rene tilskuddsordninger er det på 70-poster også plassert
ordninger som gjelder betaling for utførelse av bedriftsøkonomisk
ulønnsomme tjenester som det av samfunnsmessige hensyn er viktig
å opprettholde. Nedenfor omtales alle departementets egne ordninger,
også disse ordningene. Ordninger som underliggende etater har ansvaret
for, er ikke omtalt, med unntak av ordninger som er plassert på
departementets eget budsjett og som Statens vegvesen administrerer
på vegne av departementet. Samferdselsdepartementet har også vurdert
om det i 2011 forekom utbetaling av tilskudd under andre poster.
I Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon
for 2011, s. 26-27, er det redegjort for hvilke organisasjoner,
EU-programmer mv. som omfattes av bevilgningen på posten i 2011.
For slike tilskudd faller krav til kunngjøring, søknad og utforming
av tilskuddsbrev bort, jf. pkt. 6.4.2 c i Bestemmelser om økonomistyring
i staten.
Tilskuddet går til Trygg trafikk, Syklistenes landsforening
og ITS Norge, jf. beskrivelse på s. 27-28 i budsjettproposisjonen
for 2011. Bevilgningen må anses som øremerket og det er bl.a. ikke
krav om kunngjøring, jf. pkt. 6.4.2 a i Bestemmelsene.
Departementet mottar hvert år søknad fra de
tre organisasjonene. I brev om tildeling av midler settes det vilkår
for hva midlene skal brukes til og krav til rapportering. I tildelingen
er det opplyst at departementet eller Riksrevisjonen har adgang
til å kontrollere at midlene blir brukt i samsvar med vilkårene
for tildelingen.
I Prop. 1 S (2010-2011), s. 28, går det fram
at bevilgningen bl.a. skal dekke utgifter til fylkeskommunenes deltakelse
i den nasjonale sivile transportberedskapen, til øvelser og planverksarbeid
innen samfunnssikkerhet og beredskap i Avinor AS og Posten Norge
AS, samt til havneberedskapsøvelser. Videre finansieres ordningen
med reservedelslagring over posten.
Fylkeskommunene blir i eget brev invitert til
å søke om midler. Tildelingen skjer på bakgrunn av søknader. Departementet
utbetaler midler på grunnlag av refusjonskrav med bilag som dokumenterer kravet.
I tildelingsbrev setter departementet krav om rapportering om bruk
av bevilgningen og tar forbehold om adgang til å kontrollere at
midlene benyttes etter forutsetningene.
Tildeling til Avinor AS, Posten Norge AS og Kystverket
skjer på grunnlag av søknad og meddeles i egne brev.
Denne delen av bevilgningen må anses som øremerket.
Som en del av departementets ansvar for sivil kjøretøyreparasjonstjeneste
i krig har departementet gjennom mange år hatt en ordning med beredskapslagring
av reservedeler til tunge kjøretøy. Ordningen er omtalt i St.prp.
nr. 1 (1979-80), s. 38. I 2005 ble denne avtalen sagt opp. Med utgangspunkt
i forhandlere som inngikk i denne avtalen og ut fra fastsatte spesifikasjoner
ble det inngått en ny avtale med tre forhandlere av reservedeler
(Norsk Scania AS, Volvo Norge AS og Bertel O. Steen AS) som permanente beredskapslagre.
Avtalen fra 2005 gjelder reservedeler til kjøretøy over 3,5 tonn.
Forhandlerne mottar en godtgjørelse for administrative kostnader
etc. Ordningen vurderes avviklet.
Posten besto i 2011 av to ordninger – tilskudd
til flygeinformasjonstjenesten (AFIS-tilskudd) ved ikke-statlige
flyplasser med rutetrafikk og tilskudd til Stord lufthamn, Sørstokken.
Ordningen med AFIS-tilskudd forvaltes av Avinor
AS som på grunnlag av faktura får refundert utbetalingene til de
enkelte lufthavnene som har krav på tilskudd. Avinor følger opp
ordningen og sender rapport til Samferdselsdepartementet. Ordningen gjelder
kun for et fåtall lufthavner (ikke-statlige med rutetrafikk) og
er ikke kunngjort. Departementet vil ha oversikt over hvem som har
rett på tilskudd, bl.a. fordi lufthavner må ha konsesjon fra Samferdselsdepartementet.
Bevilgningen må anses øremerket, og det er bl.a. ikke krav om kunngjøring,
jf. Bestemmelsene pkt. 6.4.2 a.
Tilskuddet til Stord lufthamn, Sørstokken, er
omtalt i Prop. 1 S (2010-2011), s. 39 og må også anses øremerket
og ikke omfattet av kravet om kunngjøring. Det er inngått en avtale
med flyplasselskapet om tilskuddet. Tilskuddet følges opp ved at
det rapporteres og sendes revisorgodkjent regnskap til departementet.
Posten besto i 2011 av fem ordninger:
Belønningsordning
for kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene
Tilskudd til tilgjengelighetstiltak
Kollektivtransport i distriktene
Samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten
Nasjonal reiseplanlegger og elektronisk
billettering
De fire første ordningene har fylkeskommunene/kommunene
som målgruppe. For en slikt klart avgrenset målgruppe kan det bl.a.
avvikes fra normalprosedyren for kunngjøring, jf. pkt. 6.4.1 i Bestemmelsene.
Ordningen omfatter fylkeskommuner og kommuner.
Retningslinjer for ordningen ligger på departementets side på intranett.
T.o.m. 2011 omfattet ordningen både tilskudd til byer/områder med
fireårige avtaler og ettårige tilskudd. Avtalene følges opp av departementet
med bistand fra Vegdirektoratet.
I budsjettproposisjonen for 2011 er det en omtale av
hvilke byer/områder som det er inngått fireårige avtaler med.
Ordningen administreres av Statens vegvesen
på vegne av Samferdselsdepartementet. Den er ett av flere tiltak
for å nå det transportpolitiske målet om et universelt utformet
transportsystem. Den skal bidra til nødvendige tiltak innenfor transportsystemet
på de kommunale og fylkeskommunale ansvarsområdet som grenser opp
mot de statlige slik at en sammenhengende universelt utformet reisekjede
kan bli en realitet. Det kreves en egenandel på 25 pst. fra kommunen/fylkeskommunen.
Som det går fram av Prop. 1 S (2010-2011) gjelder
ordningen kommuner og fylkeskommuner. Alle fylkeskommuner/kommuner
kan søke. Invitasjon til å søke om midler blir sendt til fylkeskommuner,
bykommuner og kommuner som deltar i prosjektene knyttet til et nasjonalt
utviklingsprosjekt for universell utforming i fylker og kommuner.
Kriterier for tildeling og retningslinjer for
ordningen er innarbeidet i invitasjonsbrevet. De overordnede kriteriene
for tildeling er at tiltakene bygger opp om etableringen av en sammenhengende,
universelt utformet reisekjede. Det inviteres til å søke om tilskudd
til enkle og kostnadseffektive infrastrukturtiltak. Tiltakene skal
planlegges og gjennomføres i dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner. Når
tiltaket er gjennomført, skal rapport sendes Statens vegvesen. Midler
utbetales ikke før denne rapporten foreligger.
Søknader behandles av de regionale vegkontorer som
sender sitt forslag til Vegdirektoratet. Et samlet forslag fra Vegdirektoratet
sendes Samferdselsdepartementet som foretar tildelingen. Tildelingen
i 2011 var i samsvar med Vegdirektoratets forslag.
Alle fylkeskommunene får invitasjon til å søke om
midler. I invitasjonen redegjøres det for hva slags prosjekter som
vil bli prioritert ved behandlingen av søknadene. Det settes krav
til rapportering som departementet følger opp. Søknadsskjema og
retningslinjer ligger på departementets side på internett.
Ordningen var en prøveordning for perioden 2009-2011.
Ved etableringen i 2009 ble alle fylkeskommunene invitert til å
levere forslag til prøveprosjekt. Alle som søkte fikk tildelt midler.
Fylkeskommuner/kommuner er en klart avgrenset
målgruppe, hvor det bl.a. kan avvikes fra normalprosedyren for kunngjøring,
jf. pkt. 6.4.1 i Bestemmelsene.
Vegdirektoratet er av Samferdselsdepartementet tillagt
oppgaver på disse områdene. I 2011 fikk etaten refundert 2,235 mill.
kr i forbindelse med kjøp av eksterne tjenester på dette området.
Hovedmålet med ordningen er å bidra til reduserte
CO2-utslipp fra transportsektoren. Transnova
skal gi utløsende tilskudd til prosjekter som bidrar til raskere
implementering av ny og mer miljøvennlig transportteknologi og transportpraksis,
samt støtte, og selv bidra til, informasjon og økte kunnskaper om klimavennlige
transportløsninger. For 2011 var det bevilget 73,2 mill. kr til
ordningen, hvorav 20 mill. kr er en del av satsingen på miljøteknologiprogrammet.
Samferdselsdepartementet har utarbeidet et mandat
for ordningen hvor bl.a. prinsippene for innretningen av Transnova-prosjektet
er gitt. Tildelingskriterier utvikles av prosjektleder i samarbeid
med prosjektets råd og innenfor rammene i mandatet og krav i forbindelse
med den årlige bevilgningen. Tildeling skal være i samsvar med EØS-reglene
for offentlig støtte og tilskudd til prosjekter skal notifiseres
til ESA dersom det er nødvendig.
Næringsliv, organisasjoner, forskningsinstitusjoner
og lokale og regionale myndigheter kan søke om prosjektstøtte.
Programbeskrivelse og standard søknadsskjema fins
på www.transnova.no Programmene under Transnova kunngjøres i annonser
i en rekke fagtidsskrift, dagspressen, ulike nettsider og i nyhetsbrev
fra Transnova. Direktelink til utlysningen sendes til alle de store
bransjeorganisasjonene innen transport og logistikk, samt andre
aktuelle bransjeorganisasjoner avhengig av tema på programmet som
kunngjøres. E-post med link til søknad sendes også til ulike fagnettverk
innenfor klima og transport. Som et supplement brukes også pressemeldinger.
I 2011 ble twitter og facebook tatt i bruk.
Programmene kunngjøres 6-8 uker før søknadsfristen.
I noen få tilfeller er søknader behandlet utenfor frister. Det har
vært søknad om støtte til prosjekter som også har andre frister
som ikke passer med de Transnova har, f.eks. EU-prosjekter. Disse
er blitt behandlet etter samme rutiner som øvrige søknader og målsettingene
med prosjektene må være i overensstemmelse med kunngjorte programmer.
Søknader som ligger utenfor mandatet avvises uten å bli realitetsvurdert.
Søknadsbehandling foregår etter forvaltningsloven
med vanlige klagefrister og klagemuligheter. Av de om lag 260 søknadene
som hittil er mottatt (eks. ordningen med tilskudd til ladepunkter
i 2009) er det foretatt 99 tildelinger. To har klaget på Transnovas vedtak.
En klage tok Transnova til følge og gjorde om vedtaket etter at
nye opplysninger om prosjektet ble lagt fram. En klaget til Samferdselsdepartementet som
opprettholdt vedtaket om avslag på søknaden.
Oversikt over tildelte prosjekter fins på www.transnova.no.
Bevilgningen går til kjøp av innenlandske flyruter
for å finansiere drift av regionale flyruter på i alt 21 ruteområder.
Ordningen er basert på anbud lyst ut i hele EØS-området og er regulert
av en egen EU-forordning, (EF) nr. 1008/2008 av 24. september 2008 om
felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet.
Når det har vært gjennomført anbudskonkurranser,
redegjøres det i budsjettproposisjonen for den gjennomførte konkurransen
og hvem som har fått tildelt anbudene på de ulike ruteområdene.
Formålet med statens kjøp av sjøtransporttjenester
er å sikre et transporttilbud mellom Bergen og Kirkenes for distansereisende
og for gods nord for Tromsø. Kjøpet ble konkurranseutsatt høsten
2004. Kontrakten med Hurtigruten ASA gjaldt for 2005-2012. Sjøtransporttjenesten
Kystruten Bergen – Kirkenes ble i 2010 lyst ut på anbud på nytt,
slik at ny kontrakt gjelder fra 1. januar 2012.
Staten kjøper persontransporttjenester med tog.
I Prop. 1 S (2010-2011) er det redegjort for hva bevilgningen på
posten skal gå til og hvem mottakerne er. Mesteparten av kjøpet
gjelder NSB AS, men det foretas også kjøp fra NSB Gjøvikbanen AS
på Gjøvikbanen og SJ på Ofotbanen (via Rikstrafiken). NSB har en
samarbeidsavtale med SJ som utfører transporten Oslo - Stockholm.
I betalingen til NSB inngår også tilskudd til Bratsbergbanen i Telemark.
Posten Norge AS er pålagt å utføre leveringspliktige
post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme.
Ulønnsomheten finansieres ved enerettsoverskudd og eventuelt statlig kjøp.
Behovet det enkelte budsjettår bygger på beregninger fra Posten
Norge AS. Når budsjettåret er omme, foretas en etterregning av bevilgningen
og er det utbetalt for mye må Posten Norge AS tilbakebetale dette,
inkl. renter.
Samferdselsdepartementet har på denne posten identifisert
følgende utbetalinger som kan karakteriseres som tilskudd:
ATM-forum – Det ble
i 2011 tildelt 100 000 kr til ATM Norge (Air Traffic Management,
dvs. flysikring og trafikkstyring) etter henvendelse fra ATM Norge.
Prosjektet fikk tildelt midler fordi det ble ansett som et innspill
i forbindelse med departementets vurdering av om Samferdselsdepartementet
skal støtte et forskningsprogram som medlemsbedriftene i ATM-forum
kan søke på.
Breibandskonferansen – tildelt 50 000 kr.
Tildelingen gjaldt støtte til gjennomføring av Nasjonal breibandskonferanse
i mars 2011.
ICAO Safety Fund – tildelt 100 000 kr i
støtte til ICAOs miljøarbeid.
Samferdselsdepartementet har på denne posten identifisert
følgende utbetalinger som kan karakteriseres som tilskudd:
Tidsskriftet Samferdsel
– 250 000 kr. Et slikt tilskudd har vært gitt i flere år på grunnlag
av søknad fra Transportøkonomisk institutt. Begrunnelsen har vært
at tidsskriftet gir et bidrag til kunnskapsformidlingen på samferdselsområdet.
Transportøkonomisk institutt – 1 mill.
kr. Støtten er knyttet til en rekke mindre EU-prosjekter og gjelder
dekning av utgifter knyttet til nasjonal delfinansiering, utarbeiding
av prosjektsøknader mv.
Revisjon av trafikksikkerhetshåndboka -
250 000 kr. Det gis et årlig tilskudd til Transportøkonomisk institutt
for å oppdatere håndboka som et ledd i en kontinuerlig oppdatering.
Transportøkonomisk institutt har rettigheter til innholdet i boka.
På kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer,
stilles 5 mill. kr til disposisjon for Samferdselsdepartementet,
jf. tabell på s. 58 i Prop. 1 S (2010-2011). Midlene skal benyttes
til prosjekter på riksvegnettet, til organisasjoner som jobber for bedre
trafikksikkerhet m.m. I 2011 ble det utbetalt til sammen 1,7 mill.
kr av det avsatte beløpet på 5 mill. kr, fordelt på:
0,5 mill. kr - Ja
til trafikklykke/Ringsakerprosjektet, Hedmark
1,2 mill. kr – rv 13 Tyssedal sentrum,
ulike tiltak, Hordaland
Ringsakerprosjektet som er omtalt på s. 288
i St.meld. nr. 16 (2008-2009), var et samarbeidsprosjekt mellom
Statens vegvesen, politiet, Ringsaker kommune, Trygg Trafikk og
Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. Hedmark fylkeskommune overtok prosjekteierskapet
fra Statens vegvesen. I den forbindelse søkte fylkeskommunen om
midler for 2011 til et forprosjekt i 3-5 kommuner. Midlene skulle
gå til dybdeintervjuer, gjennomgang av ulykkesstatistikk og kartlegging
av lokale utfordringer for å vurdere tiltak i den enkelte kommune.
Ved tildelingen ba departementet Hedmark fylkeskommune redegjøre
for bruken av midlene, samt sende et eksemplar av rapporten av forprosjektet.
For å sikre at Samferdselsdepartementet har
en tilfredsstillende tilskuddsforvaltning vil departementet løpende
vurdere behovet for å forbedre departementets kompetanse på dette
området. Jeg vil vise til Direktoratet for økonomistyrings arbeid
med å formidle kunnskap om økonomiregelverket, herunder tilskudd,
og utvikling av metode for god tilskuddsforvaltning, som vil være
viktig i denne sammenheng.
Vi viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 13. mars 2012 vedrørende departementets tilskuddsforvaltning.
Videre viser vi til Utenriksdepartementets foreløpige svar av 21. mars
2012.
På departementets budsjett for 2012 utgjør tilskuddspostene
omlag 27 mrd. kroner, som tildeles utenlandske og norske tilskuddsmottakere.
Departementets budsjett er fordelt på to programområder. Utenriksministeren
har det konstitusjonelle ansvar for programområde
02 Utenriksformål, mens programområde
03 Internasjonal bistand er fordelt mellom Utenriksministeren
og Utviklingsministeren. Ansvarsfordelingen mellom Utenriksministeren
og Utviklingsministeren fremgår av pkt. 4 Generelle merknader
til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2011–2012).
Utenrikstjenesten ved departementet og utenriksstasjonene
forvalter selv en betydelig del av midlene. Forøvrig er forvaltning
av tilskudd delegert til de underliggende etatene Norad og Fredskorpset,
særlovsselskapet Norfund, samt til Financial Mechanism Office (FMO)
som er administrativt tilknyttet EFTA-sekretariatet i Brussel. Noe
forvaltes også av andre departementer og andre forvaltere.
For departementets underliggende etater, Norad og
Fredskorpset, er forvaltning av tilskuddsmidler regulert gjennom
instrukser/mandater, etatsstyringsmøter og årlige tildelingsbrev.
Norfund har et utviklingspolitisk mandat fra Stortinget og Regjeringen, som
er videre utdypet i en egen instruks fra Utenriksdepartementet.
Vedrørende EØS-ordningene er det opprettet en styringskomité for
ordningen Financial Mechanism Committee (FMC), med ett medlem fra hvert
av giverlandene. FMC er besluttende organ for EØS-ordningene. For
den norske ordningen er UD besluttende organ. Forvaltning delegert
til andre instanser er regulert gjennom oppdragsbrev, avtaler, ev. belastningsfullmakter
til andre departementer, i tråd med Økonomireglementets bestemmelser
6.2.2.
Vi har valgt å avgrense
vårt svar til å gjelde tilskudd der departementet selv, som i det
følgende også inkluderer utenriksstasjonene, er tilskuddsforvalter.
Omlag 2000 nye tilskuddsavtaler ble inngått
av departementet i 2011. Vedlagt følger til informasjon oversikt
over alle mottakere av tilskuddsmidler i 2011 for Utenriksministeren
(vedl. 1) og Utviklingsministeren (vedl. 2).
Det er vår vurdering at en fullstendig drøfting
av praksis på tilskuddsnivå og innenfor det samlede lov- og regelverket
på dette området, ikke vil la seg håndtere innenfor rimelige tidsrammer
og ressursbruk. For nærmere drøfting av ansvarsfordeling i oppfølging
av økonomiregelverket, samt henvisning til bestemmelsene som har
betydning for tilskuddsforvaltning i de ulike statlige regelverkene,
henviser vi til Finansdepartementets brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 21. mars 2012.
Under punkt 2 i dette brevet vil vi først redegjøre for
departementets interne rutiner og kontroll knyttet til tilskuddsforvaltning.
Under punkt 3 vil vi behandle komiteens spørsmål vedrørende tilskudd
gitt i 2011, med fokus på bruk av drifts- og tilskuddsposter samt
departementets praksis vedrørende kunngjøring og habilitet. Under
punkt 4 vil vi kort beskrive departementets videre arbeid med tilskuddsforvaltning, planlagte
og pågående tiltak.
Departementets interne rutiner og systemer for tilskuddsforvaltning
er vesentlig forbedret gjennom utarbeidelse av enhetlige systemer,
rutiner og retningslinjer. Det er opprettet en egen tilskuddsforvaltningsenhet
som har et overordnet utviklings- og koordineringsansvar for departementets
system for tilskuddsforvaltning. Dette inkluderer også ansvar for
å gi brukerstøtte, veiledning og opplæring. Flere av avdelingene
er også styrket gjennom opprettelse av egne støttefunksjoner innen
tilskuddsforvaltning.
Nye Håndbøker i tilskuddsforvaltning
med tilhørende skjemaer og maler ble innført i Utenriksdepartementet
fra januar 2009, i Norad fra januar 2010 og ved utenriksstasjonene
fra mars 2010. Håndbøkene bygger på og henviser til overordnede
lover og regelverk, og gir retningslinjer for etablering og forvaltning
av tilskuddsordninger, forvaltning av delegerte ordninger, og forvaltning
av tilskudd.
Fra 2009 har departementet og Norad benyttet
et felles elektronisk verktøy, PTA (Plan – Tilskudd - Avtale), for
registrering og oppfølging av økonomiske og avtalefestede forpliktelser
knyttet til hvert enkelt tilskudd. PTA-systemet er under kontinuerlig
utvikling. Et nytt rapporteringsverktøy for planlegging og styring
av økonomi og aktiviteter knyttet til forvaltning av tilskudd er
nylig tatt i bruk.
Utenriksdepartementet utarbeider ordningsregelverk
for sine tilskuddsordninger, i tråd med krav i økonomiregelverket.
I ordningsregelverkene er følgende punkter beskrevet: mål og målgruppe for
tilskuddsordningen, kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier,
informasjon til potensielle tilskuddsmottakere, oppfølging og kontroll,
samt evaluering av tilskuddsordningen.
Det legges betydelige ressurser i opplæring
av ledere og saksbehandlere som ledd i å sikre effektivitet og kvalitet
i forvaltningen. Utenrikstjenestens kompetansesenter (UKS) har i
dag et omfattende kurstilbud innen tilskuddsforvaltning. Flere av
kursene er obligatoriske for ledere og saksbehandlere med ansvar
for tilskuddsforvaltning.
I Bevilgningsreglementet stilles det krav om
at tilskuddsforvalter skal ha adgang til å føre kontroll med at
tilskuddsmottaker benytter midlene etter forutsetningene. Dette
kravet er ivaretatt i maler for tilskuddsbrev og avtaler. Ulike
oppfølgings- og rapporteringskrav (herunder framdriftsrapport, sluttrapport, økonomirapport,
revisjon, formelle møter, gjennomganger og evalueringer) er nærmere
beskrevet i Håndbok for tilskuddsforvaltning. Risikovurderinger foretatt
på ordnings- og tiltaksnivå vil være sentrale for valg av de oppfølgings-
og kontrolltiltak som avtalefestes.
I 2007 ble Sentral kontrollenhet opprettet,
direkte underlagt utenriksråden. Enheten skal blant annet påse at
det foreligger hensiktsmessige og betryggende instrukser, systemer
og rutiner for utenrikstjenestens økonomistyring, og at økonomistyringen
i utenrikstjenesten utøves i samsvar med disse.
Sentral kontrollenhet mottar også varsler om mistanke
om økonomiske misligheter. Regjeringens nulltoleransepolitikk er
utdypet i et eget notat om Nulltoleranse for
korrupsjon. Sentral kontrollenhet har utarbeidet interne Retningslinjer for håndtering av mistanke om
økonomiske misligheter, som er gjort gjeldende fra 18.3.2011
(erstatter tidligere retningslinjer av 2.12.2009.) Ved utgangen
av 2011 hadde Sentral kontrollenhet mottatt 299 varsler om økonomiske
misligheter, hvorav 147 har status avsluttet. Oversikt over avsluttede
saker publiseres kvartalsvis på regjeringen.no.
Norad har en viktig
rolle når det gjelder faglige råd, kvalitetssikring og evaluering
innenfor programområde 03 Internasjonal bistand. På oppdrag fra
departementet foretar Norad jevnlige forvaltningsgjennomganger ved
utvalgte utenriksstasjoner med forvaltning av bistandsmidler. Formålet
med forvaltningsgjennomgangene er å fremme en høy standard på forvaltningen
av bistandsmidler gjennom kontroll og læring. Utenriksstasjonenes
etterlevelse av gjeldende regler, instrukser og retningslinjer blir
gjennomgått og man vurderer om etablerte systemer for kvalitetssikring
fungerer hensiktsmessig. Gjennomgangene vurderer også kvaliteten
på utenriksstasjonenes arbeid knyttet til resultatstyring, risikohåndtering
og anti-korrupsjon i et utvalg avtaler. Funnene følges opp i henhold
til spesifikke planer for hver stasjon, og i medarbeidersamtaler
med stasjonssjefene. Innsamlede erfaringer fra gjennomgangene benyttes også
aktivt i videreutviklingen av departementets system for tilskuddsforvaltning.
Etter instruks fra departementet har Norad etablert
et helhetlig system for gjennomføring av uavhengige evalueringer av
utviklingssamarbeidet. Evalueringsvirksomheten skal dokumentere
i hvilken grad departementets og Norads arbeid for å realisere fastsatte
mål i norsk utviklingspolitikk er effektivt, relevant og oppnår
resultater som forutsatt. Evalueringene er en sentral informasjonskilde
for myndighetenes utforming av bistandspolitikk. Fra 2007 har Norad
publisert en årlig, omfattende resultatrapport for å informere allmennheten
om hva norsk bistand har oppnådd innenfor et bestemt område.
Forøvrig viser vi til pkt. 2 i Prop. 1 S (2011–2012)
der vi har redegjort for iverksatte og planlagte tiltak for kvalitetssikring
og kontroll av tilskuddsmidlene.
Under dette punktet omtales departementets praksis
vedrørende bruk av drifts- og tilskuddsposter, kunngjøring og habilitet.
Gjennomgangen er foretatt på ordningsnivå, men prosessen har bidratt
til å identifisere eksempler på praksis i tildeling av enkelttilskudd,
som er referert til under der det er funnet relevant.
Utenriksdepartementet har lagt til grunn at
tilskuddsutbetalinger i regelen skal ha hjemmel i bevilgningen på
en tilskuddspost. Gjennomgangen viser at noen enkelttilskudd er
gitt på 01-poster og 21-poster. Reglene for tilskuddsforvaltning
gjelder forøvrig også for tilskudd utbetalt fra driftsposter.
Kap.postene 160.01 (Driftsutgifter
sivilt samfunn og demokratiutvikling) og 165.01 (Driftsutgifter forskning,
kompetanseheving og evaluering) benyttes som hovedregel til
enkeltstående konsulentoppdrag, som håndteres som anskaffelser.
Det er likevel eksempler på at disse postene er brukt til forhold
som kan vurderes som tilskudd:
Norsk støtte til
utgivelsen av rapporten «Commitment to Development Index».
Norges frivillige bidrag til OECD/DAC.
Støtten har blitt vurdert som et medlemsbasert driftstilskudd til
Development Cooperation Directorate (DCD), som er fagbasen i OECD
på utvikling, og helt avgjørende for DACs troverdighet som normativ
aktør.
Stipendier til norske journalister for
å delta på statsrådens reiser. Det rapporteres på reisestipendiene
i Prop. 1 S, og retningslinjene kunngjøres på regjeringen.no og
normalt på journalisten.no.
Enkelte tilskudd gitt under ordningen ”Utenrikspolitisk
ordskifte”.
Kap. post 100.21Spesielle driftsutgifter er benyttet til
bidrag til opplysningsvirksomhet knyttet til folkerett, og folkerettstiltak
i FN-regi (kr. 75.000).
Kap. post 100.70Erstatning av skader på utenlandske ambassader dekker
erstatning av eventuelt skadeverk som påføres utenlandske representasjoner i
Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wienkonvensjonen.
Slike utgifter er ikke en del av departementets ordinære drift,
og utgifter til dette formål er derfor i en årrekke blitt budsjettert
på en tilskuddspost. I 2011 ble det utbetalt kr. 7000 over denne
posten.
Kravet om kunngjøring av tilskuddsordninger følger
av forvaltningsprinsippene om likebehandling, åpenhet og effektiv
forvaltning. Forvaltningsloven inneholder ikke noe uttrykkelig krav
om kunngjøring. Departementets Håndbok for
tilskuddsforvaltning – Om å etablere og å forvalte ordninger beskriver
kunngjøringskrav og unntaksbestemmelsene med henvisning til Økonomiregelverket
kap. 6.3.2 og 6.4.2. Ordningsregelverkene spesifiserer retningslinjene
vedrørende kunngjøring av den enkelte tilskuddsordningen.
Departementet kunngjør flere av sine ordninger ved
å informere allment på departementets nettside på regjeringen.no.
Menypunktet ”utlyste tilskudd” ble opprettet høsten 2010, for å
gi en samlet oversikt over departementets utlyste tilskuddsmidler,
med en kort presentasjon av formål, målgruppe og søknadsfrist, samt
lenke til utlysningstekst eller ordningsregelverk. Før 2010 ble
tilskuddsordninger også kunngjort på regjeringen.no, og/eller på
andre måter som ble ansett som hensiktsmessige.
Der ikke annet er nevnt, mener vi kunngjøring
på regjeringen.no er tilstrekkelig for å nå ordningens målgruppe.
Enkelte ordninger kunngjøres også i pressen, på andre nettsider,
e-postlister, Facebook, mv. Ordningen Informasjon
om europeisk samarbeid kunngjøres f.eks. i pressen samt på
europaportalen.no.
En betydelig andel av departementets tilskudd omfattes
imidlertid ikke av kravet til kunngjøring i økonomiregelverket.
I henhold til økonomiregelverkets
pkt. 6.4.2. a) faller krav til kunngjøring bort når tilskuddsmottaker
er navngitt i selve bevilgningsvedtaket eller er omtalt i budsjettproposisjonen
på en slik måte at tilskuddsbevilgningen må anses øremerket for vedkommende.
I henhold til økonomiregelverkets pkt.
6.4.2. c) faller krav til kunngjøring bort for tilskudd som staten
gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med
andre land om samarbeidstiltak eller etter avtale med internasjonale frivillige
organisasjoner.
Departementet har i tillegg etter søknad til
Direktoratet for økonomistyring (DFØ, tidligere SSØ) fått innvilget
unntak i brev av 2. september 2005, på postnivå for noen poster/områder,
jf. tabellen nedenfor. Disse unntakene er gitt med bakgrunn i en
vurdering av muligheten for å nå de aktuelle målgruppene og av forventet
ressursbruk ved kunngjøring i og med at potensielle tilskuddsmottakere
helt eller delvis befinner seg i utlandet, samt at enkelte ordninger
er rettet mot akutte situasjoner. Videre er det lagt vekt på å vurdere
de aktuelle tilskuddsbevilgningene ut fra hva som er hensikten med
det generelle kravet i økonomiregelverket om kunngjøring, og hvilke
muligheter som foreligger for å kunne følge dem uten uforholdsmessig
stor ressursbruk.
Departementet mener at sentrale aktører er godt kjent
med muligheten for å søke departementet om tilskudd, bl.a. gjennom
omtaler i de årlige budsjettproposisjonene og på ulike nettsteder,
og fordi ordningene har eksistert over mange år. Vi tilstreber også
å gjøre ordningene kjent for aktuelle mottakere i utlandet.
Tilskuddsordninger som er unntatt krav til kunngjøring
vil etter planen bli presentert under et eget menypunkt på regjeringen.no.
1) Primært på regjeringen.no,
men ev. også i dagspressen, andre nettsteder, e-postlister, Facebook, m.m.
Kap. post | Tilskuddsordning |
100.71.11.3 | Informasjon om europeisk samarbeid |
100.71.11.6 | Utenrikspolitisk forskning og utvikling
(FoU) |
100.71.12.4 | Sosial dialog i Sentral-Europa |
100.71.12.5 | Utenrikspolitisk ordskifte |
115.70 | Tilskudd til kultur-, norgesfremme-
og informasjonsformål2) |
117.71 | Finansieringsordningen under EØS-avtalen3) |
117.72 | EØS-finansieringsordningen 2004-20093) |
117.73 | Den norske finansieringsordningen 2004-20093) |
117.74 | Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria
og Romania3) |
117.75 | EØS-finansieringsordningen 2009-2014 |
117.76 | Den norske finansieringsordningen 2009-2014 |
118.70.11 | Atomhandlingsplanen |
118.70.12 | Prosjektstøtte til Russland |
118.70.15 | Arktisk samarbeid |
118.70.16 | Barents 2020 |
118.71.10.1 | Nord-Kaukasus |
118.71.11.1 | Opplysningsarbeid for fred |
118.71.11.4 | Nedrustning og antiterror |
160.01 | Utenrikspolitisk ordskifte |
160.73 | Kultur4) |
164.71 | ODA-godkjente land på Balkan |
164.72.11.1 | Utvikling og nedrustning5) |
164.73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land |
170.79 | Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps |
2) Kunngjort allment
fra november 2011
3) Ikke kunngjort
i 2011, ingen nye tiltak.
4) Kunngjort allment
fra november 2011
5) Kunngjort allment
fra november 2011. Før 2011 ble det gitt årlig direkte meddelelse
om ordningen til relevante norske og internasjonale aktører. Den
største delen av bevilgningen er for øvrig unntatt ihht. 6.4.2 c.
Tilskudd og tilskuddsordninger
der det ikke er krav om kunngjøring:
Kap. post | Tilskuddsordning | Unntak |
100.71 | Navngitte mottakere: Det nordisk administrative
forbund, Nordmannsforbundet, Norsk senter for menneskerettigheter, Tilskudd
til europapolitisk dialog, styrking av den europeiske menneskerettsdomstol,
Norsar | 6.4.2 a |
116.70 | Deltaking i internasjonale organisasjoner | 6.4.2 a og c |
118.71.10.2 | Fred og demokratitiltak på Kypros | 6.4.2 a |
Program-
kategori 03.10 | Bilateral bistand | Eget postunntak |
160.75 | Internasjonale organisasjoner og nettverk | 6.4.2 c |
162.70 | Overgangsbistand (gap) | Eget postunntak |
163.70 | Naturkatastrofer | Eget postunntak |
163.71 | Humanitær bistand | Eget postunntak |
163.72 | Menneskerettigheter | Eget postunntak |
164.70 | Fred, forsoning og demokratitiltak,
kan overføres | Eget postunntak |
164.72.11.4 | Sivil krisehåndtering og sikkerhetssektorreform | I hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 a og
c. Øvrig målgruppe nås ved direkte kontakt. |
165.70.11.1 | Forskning og høyere utdanning | 6.4.2 c |
166.71 | Internasjonale prosesser og konvensjoner
mv | Eget postunntak |
169.70 | Vaksine og helse | 6.4.2 c |
169.71 | Andre helse- og aidstiltak | 6.4.2 c |
169.72 | Det globale fond for bekjempelse av
aids, tuberkulose og malaria (GFATM) | 6.4.2 c |
Program-
kategori 03.30 | Multilateral bistand6) | 6.4.2 a og c |
6) Med unntak av 170.79
– kunngjort, jf. tabellen over.
Ikke aktuelle å kunngjøre:
Kap. post | Tilskuddsordning | Begrunnelse |
100.70 | Erstatning av skader på utenlandske
ambassader | Følger av Wienkonvensjonen. |
100.72 | Hjelp til norske borgere i utlandet
som ikke er sjømenn | Ligger i utenriksinstruksen. |
166.70 | Ymse tilskudd, kan overføres | Gis ikke tilskudd over denne posten.
Overføres til andre poster ved behov. |
I denne oversikten ligger det tilskuddsordninger som
i dag enten delvis kunngjøres eller som ikke kunngjøres allment.
En stor del av støtten som gis under disse ordningene er unntatt
kravene om kunngjøring i henhold til bestemmelsene i 6.4.2 a eller
c, eller der kunngjøring ikke anses hensiktsmessig med bakgrunn
i en vurdering av muligheten for å nå de aktuelle målgruppene og
av forventet ressursbruk ved kunngjøring i og med at potensielle
tilskuddsmottakere helt eller delvis befinner seg i utlandet. Videre
er det lagt vekt på å vurdere de aktuelle tilskuddsbevilgningene
ut fra hva som er hensikten med det generelle kravet i økonomiregelverket
om kunngjøring, og hvilke muligheter som foreligger for å kunne
følge dem uten uforholdsmessig stor ressursbruk. Etter departementets
vurderinger faller nyere tildelinger innenfor samme kategorier som
tildelingene det i dag finnes unntak for. Departementet har derfor
forholdt seg til brevet fra SSØ av 2. september 2005 og begrunnelsene
der for unntak fra kunngjøring.
Kap. post | Tilskuddsordning | Begrunnelse |
118.76 | Tilskudd til internasjonale klima- og
miljøtiltak | I hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c. |
165.71 | Faglig samarbeid | I hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c. |
166.72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig
utvikling | I hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c. Noe
overført fra 166.71 som har eget postunntak. |
166.73 | Klima- og skogsatsingen | Deler kunngjøres av Norad (til sivilt
samfunn), ellers i hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c. |
168.70 | Kvinner og likestilling | Deler kunngjøres av Norad (til int.
org.), ellers i hovedsak unntatt ihht. 6.4.2 c. |
I tilskuddssaker treffes avgjørelser der forvaltningslovens
regler om habilitet skal følges. I tillegg gjelder retningslinjer
vedr. habilitet utgitt av Statsministerens kontor, samt etiske retningslinjer
for staten og administrative rutiner i Utenriksdepartementet for saksbehandling
generelt, og for tilskuddsforvaltning spesielt.
Den enkelte har et eget ansvar for selv å vurdere sin
habilitet. Det gjelder også Utenriksministeren og Utviklingsministeren,
og andre i den politiske ledelse i departementet. Konkrete tvilsspørsmål
om habilitet kan på forhånd tas opp med den administrative ledelsen
i departementet eller forelegges Justisdepartementets lovavdeling.
Slike saker har vært reist i flere tilfeller, både av Utenriksdepartementets
ansatte, og av den politiske ledelse. Noen av dem har angått konkrete
eller potensielle tilskuddssaker. Lovavdelingen er blitt konsultert
i noen slike tvilsspørsmål.
Forvaltningsloven har enkelte absolutt formulerte
inhabilitetsregler, mens andre bestemmelser åpner for skjønnsmessige
vurderinger. I disse vurderingene legger departementet, dets politiske
ledelse og medarbeidere vekt på at avgjørelsenes karakter i tilskuddssaker
tilsier særlig årvåkenhet hos alle som er involvert i den enkelte
sak. Hensynet til å sikre korrekte avgjørelser og å opprettholde
tilliten til dem som fatter beslutningen er helt vesentlig når det
gjelder tildeling av økonomiske midler. Som et betydelig tilskuddsdepartement
er Utenriksdepartementet spesielt oppmerksom på det.
Mange av tilskuddsmottakerne er som regel av en
slik karakter og utgjør en så ubestemt krets at det ikke er hensiktsmessig
å nedfelle rutinemessige krav til den enkelte medarbeider om på
generelt grunnlag å forhåndskartlegge mulige habilitetsspørsmål
som kan oppstå når man tiltrer i en ny stilling som innebærer tilskuddsforvaltning,
før man står overfor en konkret avgjørelse. For politiske ledelse
har dette likevel vært gjort i noen tilfeller.
Departementets omfattende kursvirksomhet rettet
mot de ansatte som arbeider med tilskuddsforvaltning, gir god anledning
til å ta opp behovet for å ha en særlig bevissthet om habilitetsspørsmål.
Det avholdes kurs i forvaltningsrett.
Muligheter for interessekonflikter og habilitetsspørsmål
tas på største alvor i Utenriksdepartementet, som føler et særlig
ansvar for å hindre alle former for misligheter i tilskuddsforvaltningen.
Under pkt. 2 Kvalitetssikring
og kontroll av tilskuddsmidlene i Prop. 1 S (2011–2012) redegjør
departementet for iverksatte og planlagte tiltak for kvalitetssikring
og kontroll av tilskuddsmidlene.
Arbeid med forbedring av tilskuddsforvaltningen er
en kontinuerlig prosess. I Prop. 1 S (2011–2012) henvises det til
følgende planlagte kvalitetssikrings- og kontrolltiltak:
Videreføre arbeidet
med å styrke den samlede kvalitetssikringen på systemnivå, inkludert
oppgradering og forbedring av de verktøy og metoder som er tatt
i bruk i forvaltningsprosessene.
For tiden pågår et arbeid med å revidere
og oppdatere Håndbøker i tilskuddsforvaltning, samt avtalemalene
som benyttes i tilskuddsforvaltningen. Departementet er i sluttfasen
av å utarbeide et metodedokument for risikostyring. Arbeidet med
utvikling og oppdatering av departementets ordningsregelverk fortsetter.
Arbeidet med å forebygge, avdekke, rapportere om,
håndtere og informere om økonomiske misligheter videreføres.
Departementet har satt inn et krav i nye
avtaler som inngås med de største norske bistandsorganisasjonene
om at disse årlig skal offentliggjøre en beskrivelse av tilskuddsmottakers
arbeid for å bekjempe økonomiske misligheter i sin virksomhet og
en oversikt over eventuelle økonomiske mislighetssaker som tilskuddsmottaker
har avsluttet i det aktuelle året. Som nevnt under punkt 2, publiserer
også departementet en kvartalsvis oversikt over saker som er blitt
avsluttet med reaksjon.
Opplæring av ansatte på alle nivåer videreføres.
Ytterligere vektlegging av økonomiregelverket, bevilgningsreglementet
og Forvaltningsloven i interne opplæringstiltak.
For å bidra til økt informasjon til allmennheten og
imøtekomme Stortingets ønske om mer åpenhet om bruken av våre tilskuddsmidler,
planlegger departementet en ny portal på internett. Den nye portalen
vil etter planen gi oversikt over hvilke land, mottaker og sektorer/formål
som mottar tilskudd. En slik portal vil åpne for at flere får bedre
innsikt i hvordan tilskuddsmidlene forvaltes, og større mulighet
til å etterprøve om midlene fordeles i tråd med Stortingets mål.
Norads statistikkportal ”Norsk bistand i tall” gir enkel tilgang
til historiske data for norsk bistand fra 1960 fram til i dag. Den
nye løsningen vil i tillegg inneholde informasjon om planlagte utbetalinger fremover
i tid.
Departementet arbeider også med å forbedre brukervennligheten
på UDs internettsider, bl.a. ved å videreutvikle departementets
sider på regjeringen.no, europaportalen.no, landsider.no, og norway.info.
Informasjon om departementets tilskuddsforvaltning er samlet under
menypunktet “om departementet” på regjeringen.no. Her finnes en
oversikt over utlyste tilskuddsmidler, med kort beskrivelse av formål
og målgruppe, eventuell søknadsfrist, samt lenke til retningslinjer/ordningsregelverk.
Videre finnes departementets søknads- og rapportskjemaer tilgjengelig her.
Som nevnt over vil etter planen også tilskuddsordninger som ikke
omfattes av krav til kunngjøring bli presentert under et eget menypunkt
på regjeringen.no.
På de øvrige nettsidene nevnt over finnes også
utfyllende informasjon om departementets virksomhet. Flere ambassader
publiserer for eksempel lister over alle bistandsprosjekter ambassaden
støtter, med lenke til de enkelte avtalene, på sine nettsider.
Vi vil avslutningsvis påpeke at tilskuddsforvaltning
er en av departementets kjerneoppgaver, og prioriteres tilsvarende.
Det vises til departementets brev av 22. mars 2012
med resultatet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets
gjennomgang av tilskudds-forvaltningen i 2011. Komiteen har merket seg
at departementet i 2011 har utbetalt enkelttilskudd for totalt 235
mill kroner.
Departementet opplyser i brevet at tilskuddsforvaltningen
har vært i samsvar med omtalen i budsjettproposisjonene. På dette
grunnlaget konkluderes det med at formålsbestemmelsene i Reglement
for økonomistyring i staten er oppfylt.
Gjennomgangen tyder imidlertid på at det har vært
svakheter ved tilskuddsforvaltningen, blant annet ved at normalprosedyren
i økonomiregelverket i liten grad synes å være fulgt. Komiteen stiller
derfor spørsmål ved om departementet i tilstrekkelig grad har opprettet
gode nok rutiner for å administrere tilskuddsutbetalingene.
Etter komiteens oppfatning er effektiv bruk
at statlige midler en vesentlig del av Stortingets forutsetninger
ved bevilgning av tilskuddsmidler.
Komiteen ber om svar på følgende:
1. I svarbrevet sier statsråden at det ut fra
hennes vurdering ”vil være mange enkelttilskudd som ligger innenfor
de rammene som økonomiregelverket setter”. Komiteen ber om å få
opplyst hvor mange og hvilke tilskudd som ligger utenfor rammene
som regelverket setter.
2. Ved tildeling av midler til tilskudd til
selvforsvarskurs for jenter, ble det vurdert at det ikke var behov
for kunngjøring av midlene. Komiteen ber om å få opplyst hvilke
rutiner departementet har for å sikre at tilskuddsmidler gjøres
kjent på en forsvarlig måte og i tråd med gjeldende regelverk.
3. Departementet oversendte 27. februar 2012
en samlet oversikt over tilskuddsordninger under departementet.
Denne oversikten omfattet et betydelig antall tilskudd som blir
forvaltet av ytre etater. Komiteen ber om å få opplyst hvordan departementet
sikrer at disse etatene har en mest mulig forsvarlig tilskuddsforvaltning.
4. I brevet gjøres det rede for forhold knyttet
til at tidligere statsråd Audun Lysbakken var inhabil overfor stiftelsen
Reform. Komiteen ber om en generell redegjørelse for hvordan spørsmål
om habilitet håndteres i departementets tilskuddsforvaltning.
Komiteen ber om snarlig svar.
Det vises til brev av 17. april 2012 til kontroll-
og konstitusjonskomiteen med redegjørelse for Kommunal- og regionaldepartementets
tilskuddsforvaltning i 2011. Komiteen har gjennomgått redegjørelsen
og ser behov for å be om svar på følgende spørsmål:
1. Gjennom å finansiere pilotprosjekter ute
i kommunene ønsker departementet å ”utvikle ny kunnskap om hvordan
distriktskommuner kan bli mer attraktive som bosted”, og har etablert
tilskuddsordningen ”Bolyst”. Sammenstiller man en oversikt over
kommuner som mottok Bolyst-midler i valgkampen i 2011, med partitilhørigheten
til ordførerne i disse kommunene, finner man at de ”rød-grønne” kommunene
er svært sterkt overrepresentert. Hvor mange søknader kom det inn
i 2011, og hvilke kriterier for tildeling har blitt vektlagt utover
de generelle kriteriene som er listet opp på departementets hjemmesider?
Komiteen ber om snarlig svar.
Det vises til brev av 13. april 2012 til kontroll-
og konstitusjonskomiteen med redegjørelse om Kulturdepartementets
tilskuddsforvaltning i 2011. Komiteen har gjennomgått redegjørelsen
og ser behov for å be om svar på følgende spørsmål:
1. Oversikten over tilskuddsutbetalinger i 2011 viser
blant annet at det er utbetalt 578 000 kroner til Nynorsk kultursentrum,
arbeidet med Språkåret 2013, kap. 326 post 78. Komiteen ber om en
nærmere redegjørelse for tiltaket og for departementets tildeling
av midler til prosjektet.
Komiteen ber om snarlig svar.
Det vises til brev av 19. april 2012 til kontroll-
og konstitusjonskomiteen med redegjørelse om Kunnskapsdepartementets
tilskuddsforvaltning i 2011. Komiteen har gjennomgått redegjørelsen
og ser behov for å be om utdyping på enkelte punkter.
1. Departementet opplyser
at de legger til grunn at tilskuddsutbetalinger i regelen skal ha
hjemmel i bevilgningen på en tilskuddspost. Det kommer likevel frem
at det er utbetalt tilskudd over 01- og 21-poster, hvorav 10 mill
kroner er utbetalt over kap. 226 post 21. Komiteen ber om å få opplyst begrunnelsen
for at disse tilskuddene er utbetalt fra en post til spesielle driftsutgifter,
og hvorvidt departementet har til hensikt å flytte midlene til en
tilskuddspost.
2. Oversikten over tilskuddsutbetalinger
i 2011 viser blant annet at det er utbetalt 1 mill kroner til Pøbelprosjektet
fra kap. 226 post 21. I media er det blitt opplyst at midlene ble
tildelt uten at de var utlyst, og uten av prosjektet hadde utarbeidet søknad
(bl.a. VG.no, 10. mars 2012). Komiteen ber om en redegjørelse for
departementets tildeling av midler til Pøbelprosjektet.
3. Komiteen viser til opplysninger i media
om Kunnskapsdepartementets støtte til Kvinneuniversitetet Norden
(bl.a. nrk.no 9. mars 2012). Komiteen ber om en redegjørelse for
departementets støtte til Kvinneuniversitetet Norden, herunder hvorfor
tilskuddene ikke ble offentlig kunngjort.
Komiteen ber om snarlig svar.
Det vises til brev av 13. april 2012 til kontroll-
og konstitusjonskomiteen med redegjørelse om Utenriksdepartementets
tilskuddsforvaltning i 2011.
Komiteen har gjennomgått redegjørelsen og ser behov
for å be om utdyping på enkelte punkter. Det bes derfor om svar
på følgende spørsmål:
1. Under punkt 3 på
side 4 redegjøres det for kapittel/post 160.01 og 165.01. Komiteen
ber om å få en oversikt over hva som menes med ”enkelte tilskudd
gitt under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte””. Komiteen ber
også om å få tilsendt en fullstendig gjennomgang av alle tilskudd
gitt via ”Refleks”-prosjektet siden oppstart.
2. På side 11 står det i avsnitt to: ”Flere
ambassader publiserer for eksempel lister over alle bistandsprosjekter
ambassaden støtter, med lenke til de enkelte avtalene, på sine nettsider.”
Komiteen ber om å få vite hvorfor det ikke er en enhetlig praksis
på dette?
3. I brevet vises det til at departementet
etter søknad til Direktoratet for økonomistyring i brev av 2. september
2005 fikk innvilget unntak fra kravet om kunngjøring for enkelte
tilskuddsbevilgninger. Komiteen ber om å få oversendt kopi av dette
brevet.
4. I brevet er det på side 8 en tabell
over ”øvrige ordninger” som omfatter tilskuddsordninger som enten
delvis kunngjøres eller som ikke kunngjøres allment. Det kommer
blant annet frem at det gjøres en vurdering av kravet til kunngjøring
ut fra ”hvilke muligheter som foreligger for å kunne følge dem uten
uforholdsmessig stor ressursbruk”. Komiteen ser at dette gjelder
meget store tilskuddsordninger, og ber om å få opplyst hvordan departementet
sikrer at midlene som ikke kunngjøres blir fordelt og brukt på best
mulig måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen ber om snarlig svar.
Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 26. april 2012. Komiteen ber om svar på følgende spørsmål:
”Gjennom å finansiere pilotprosjekter ute i
kommunene ønsker departementet å ”utvikle ny kunnskap om hvordan
distriktskommuner kan bli mer attraktive som bosted”, og har etablert
tilskuddsordningen ”bolyst”. Sammenstiller man en oversikt over kommuner
som mottok Bolyst- midler i valgkampen 2011, med partitilhørigheten
til ordførerne i disse kommunene, finner man at de ”rød-grønne”
kommunene er svært sterkt overrepresentert. Hvor mange søknader
kom det inn i 2011, og hvilke kriterier for tildeling har blitt
vektlagt utover de generelle kriteriene som er listet opp på departementets
hjemmesider?”
Påstanden om at de ”rød- grønne” kommunene er svært
sterkt overrepresentert blant de som fikk bolyst-midler i 2011 stemmer
imidlertid ikke, jf. tabellene under:
Tabell 1: Prosentvise fordelinger
| Sp | Ap | H | Frp | Annet | Sum |
Andel kommuner (inkl. ordførertilhørighet)
innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i perioden 2007 – 2011 | 24,2 | 44,4 | 13,1 | 1,6 | 16,7 | 100,0 |
Andel kommuner (inkl. ordførertilhørighet)
representert
i Bolystprosjekt | 28,4 | 40,3 | 10,4 | 4,5 | 16,4 | 100,0 |
Differanse / "overrepresentasjon" Bolyst | 4,2 | -4,1 | -2,6 | 2,8 | -0,2 | 0,0 |
Tabell 2: Absolutte tall
| Sp | Ap | H | Frp | Annet | Sum |
Antall kommuner (inkl. ordførertilhørighet)
innenfor det distriktspolitiske virkeområdet (i perioden 2007 –
2011) | 74 | 136 | 40 | 5 | 51 | 306 |
Antall kommuner (inkl. ordførertilhørighet)*
representert
i bolystprosjekter | 19 | 27 | 7 | 3 | 11 | 67 |
*Disse tallene representerer ikke antall prosjekt, men
antall kommuner som er representert i prosjektene. Dersom det f.eks.
er fire kommuner med i et prosjekt, så telles dette som nettopp
fire. Nasjonale/fylkesvise prosjekt er ikke med i dette tallgrunnlaget.
Tabellene viser at 22% av distriktskommunene med
ordfører H og Frp fikk bolystmidler i 2011, og at dette er samme
andel som for distriktskommuner med ordfører fra Sp og Ap og også
for kommuner med ordfører fra et annet parti.
Totalt kom det inn 183 søknader til bolyst-ordningen
i 2011.
Departementet har ikke vektlagt andre kriterier enn
de som er lagt til grunn i utlysningen for ordningen.
Jeg viser til brev av 26. april 2012 der komiteen ber
om en nærmere redegjørelse for arbeidet med Språkåret 2013 og departementets
tildeling av midler til prosjektet.
Den direkte foranledningen for dette tiltaket
er at det i 2013 er 200 år siden Ivar Aasen ble født og 100 år siden
Det Norske Teatret ble åpnet. Nynorsk kultursentrum har arbeidet
med planer for et 200-årsjubileum for Ivar Aasens fødsel siden 2002.
Nynorsk kultursentrum er en ideell stiftelse med formål å fremme
nynorsk skriftkultur og eier og driver også Ivar Aasen-tunet, et
dokumentasjons- og museumssenter i Hovdebygda i Møre og Romdal,
anlagt på gården der Ivar Aasen er født og oppvokst.
Overfor Stortinget er tanken om en jubileumsmarkering
for Ivar Aasen i 2013 nevnt bl.a. i den kulturmeldingen regjeringen
Bondevik II la fram i august 2003, jf. St.meld. nr. 48 (2002–2003).
Her het det i kap. 12.7:
”I 2013 er det 200 år sidan Ivar Aasen vart fødd, og
det tiåret som står att fram til dette jubileet, kan vera eit høveleg
tidsperspektiv for eit meir systematisk arbeid med å styrkja den
nynorske skriftkulturen. Eit slikt arbeid må skje over eit breitt
felt, gjennom eit samspel mellom private og offentlege aktørar.”
I den tilhørende innstillingen fra familie-,
kultur- og administrasjonskomiteen, Innst. S. nr. 155 (2003–2004)
s. 37, uttalte medlemmene fra Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet følgende:
”Desse medlemene meiner den nasjonale kulturpolitikken
må ta eit særskilt omsyn til den nynorske skriftkulturen og står
saman om framlegg som vil styrkje nynorsken fram mot 200-års-jubileet
for Ivar Aasens fødsel i 2013.”
Saken er også omtalt i budsjettinnstillingen
fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen høsten 2006, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006–2007). Her het det under komiteens
merknader til kap. 328 post 70, under underoverskriften Nynorsk
kultursentrum:
”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
mener det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur og
kultur styrkes. Flertallet vil understreke språkets betydning for
kultur og identitet, og vil påpeke at man frem mot 200-årsjubileet
for Ivar Aasen i 2013 har et særskilt ansvar for å styrke arbeidet
med nynorsk språk, litteratur og kultur. Nynorsk kultursentrum er
sentralt i dette arbeidet.”
Denne komitemerknaden er gjengitt i regjeringens
språkmelding fra 2008, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008), kap. 9.3.1.2.
Det het her at departementet hadde merket seg uttalelsen og ville
arbeide videre med saken. Departementet viste også til at det i
2013 ikke bare er 200 år siden Ivar Aasen ble født, men også 100
år siden Det Norske Teatret ble etablert.
Under arbeidet med å utvikle jubileumsplanene ble
perspektivet utvidet slik at det etter hvert ble naturlig å omtale
prosjektet som Språkåret 2013.
Et foreløpig forslag til strategi for Språkåret
2013 ble første gang skissert i budsjettsøknaden fra Nynorsk kultursentrum
for 2009. Det var her det bl.a. ble tatt til orde for at jubileet
for henholdsvis Ivar Aasen og Det Norske Teatret burde samordnes.
Planene var videreutviklet i budsjettsøknaden for 2010 og i budsjettsøknaden
for 2011 var den utmeislet i større detalj.
På dette grunnlag ble Nynorsk kultursentrum høsten
2010 tildelt et særskilt tilskudd på kr 700 000 til et uviklingsprosjekt
for å legge til rette for et nasjonalt språkår i 2013 langs de hovedlinjer
som var skissert i søknaden. Tildelingen ble dekket dels av den
bevilgningen under kap. 326 post 78 som i budsjettet for 2010 var
avsatt til oppfølging av språkmeldingen, dels av departementets
disposisjonsbevilgnig under kap. 320 post 79.
I tilskuddsbrevet ble det understreket at tilskuddet
skulle forvaltes atskilt fra det ordinære driftstilskuddet til Nynorsk
kultursentrum over kap. 328 post 70. Det het at Nynorsk kultursentrum
i utgangspunktet skulle ha ansvaret for utviklingsprosjektet og
forvaltningen av det tildelte tilskuddet, men det ble samtidig lagt
til grunn at det ville inngå i prosjektet å etablere en organisatorisk
ramme omkring tiltaket der også andre aktører medvirket.
Om formålet med Språkåret 2013 het det i tilskuddsbrevet:
”Språkåret skal ta utgangspunkt i at det i 2013 er 200
år sidan Ivar Aasen vart fødd og 100 år sidan Det Norske Teatret
vart opna. Det bør vera eit overordna mål at Språkåret 2013 skal
bidra til å skapa større språkleg sjølvkjensle blant nynorskbrukarar
og større aksept og respekt for den språkdelte norske kulturen i
alle lag av folket. Tiltaket bør likevel ha eit vidare siktemål
enn det nynorske; det bør handla både om norsk språk generelt og
om språk i Noreg. Dermed vil Språkåret 2013 få eit meir heilskapleg
innhald, i tråd med perspektivet og rammene for den nye språkpolitikken
som er skissert i språkmeldinga frå regjeringa. Dette betyr at Språkåret
2013 bør handla om både bokmål og nynorsk, teiknspråk, urfolksspråk, minoritetsspråk
og innvandrarspråk. Det bør også vera eit mål å gje Språkåret eit
internasjonalt tilsnitt og slik sjå den norske språksituasjonen
i eit større, samanliknande perspektiv. Formålet med utviklingsprosjektet
er å greia ut føresetnadene for og innhaldet i Språkåret meir i
detalj. Her må det vera eit viktig mål å få med også tunge aktørar
utanfor dei nynorske miljøa som aktive medspelarar i den vidare
planlegginga. Språkåret bør ha eit inkluderande siktemål, slik at
det på lengre sikt kan bidra til meir kontakt og samarbeid mellom
ulike miljø av språkbrukarar i Noreg.”
Tilskuddet på kr 578 000 i 2011 som det er vist
til i komiteens brev, ble dekket av midler som var avsatt til oppfølging
av språkmeldingen på kap. 326 post 78.
Budsjettproposisjonen for 2012 inneholder en omtale
av språkåret 2013, jf. proposisjonen s. 121. Nynorsk kultursentrum
la fram prosjektplan med prosjektbudsjett for departementet i månedsskiftet januar/februar
i år. Det framgår her at arbeidet med planen har skjedd i regi av
en særskilt prosjektleder som tiltrådte 1. juni 2011 og en egen
styringsgruppe på ni medlemmer oppnevnt av styret i Nynorsk kultursentrum.
Det foreligger også søknad om midler til Språkåret
i 2013. Departementet har senere hatt møte med Nynorsk kultursentrum
med sikte på videre bearbeidelse av planer og budsjetter.
Nærmere informasjon om de foreløpige planene for
Språkåret 2013 er tilgjengelig på nettstedet til Nynorsk kultursentrum
under følgende nettadresse: www.aasentunet.no/default.asp?menu=4631
Vi viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 26. april 2012 vedrørende behov for en utdyping på enkelte punkter
i Utenriksdepartementets redegjørelse om tilskuddsforvaltningen,
gitt i brev av 13. april 2012.
Utenriksdepartementets Refleksprosjekt har som hovedmål
å stimulere til debatt og gjennomtenkning av veivalg i utenrikspolitikken.
Tilknyttet Refleksprosjektet er det blitt utlyst en tilskuddsordning
fra 2008 (”Globale endringer, norske interesser og utenrikspolitikk
i en ny tid”, fra 2011 kalt ”Utenrikspolitisk ordskifte”). Formålet
med tilskuddsordningen er å styrke kunnskap, skape engasjement og
fremme debatt i den norske befolkningen rundt utenriks- og utviklingspolitiske
spørsmål og konsekvenser av globalisering. Tilskuddsordningen får
midler både fra Programområde 02 – Utenriksforvaltning og Programområde
03 – Internasjonal bistand.
Komiteen ber om å få en
oversikt over tilskudd gitt under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte” over
kap. 160 post 01.
I 2011 ble 10 tilskudd på til sammen 1 000 000 kroner
gitt fra kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling post 01 –
Driftsutgifter, under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte”. Oversikt
over disse tilskuddene finnes nederst i vedlagte oversikt (Tilskudd gitt
over Refleksprosjektets tilskuddsordning, vedl. 1).
Tilskuddene ble behandlet i henhold til relevant regelverk
for tilskuddsforvaltning og var basert på utlysning av midler på
ordningen Utenrikspolitisk ordskifte i 2011. Også i 2012 er det
satt av 1 mill. kroner over denne posten til tilskuddsordningen.
Tiltakene faller innenfor målsettingen for kap. 160 post 01 om å
tilrettelegge for bred og økt debatt om utviklingsspørsmål og økt
forståelse for Norges rolle i det internasjonale arbeid.
Komiteen ber også om å
få tilsendt en fullstendig gjennomgang av alle tilskudd gitt via
”Refleks”-prosjektet siden oppstart.
Refleksprosjektet har gjennomført fem utlysninger
av tilskuddsmidler siden oppstart: i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012.
Utlysningene er blitt kunngjort bl.a. på departementets nettsider
på regjeringen.no, via Refleksprosjektets e-postliste, og siden
2010 også på Utenriksdepartementets sider på Facebook.
En fullstendig oversikt over tilskudd gitt over Refleksprosjektets
tilskuddsordning er vedlagt (vedl. 1). Vi legger også ved utlysningstekst
og retningslinjer for utlysningen i 2011 (vedl. 2 og 3). 37 søknader er
blitt innsendt til søknadsfrist i 2012 og er nå til behandling i
departementet.
Vi har gjort en overordnet gjennomgang av tilskuddene
som viser at disse er behandlet i henhold til relevant regelverk
for tilskuddsforvaltning.
Komiteen ber om å få vite
hvorfor det ikke er en enhetlig praksis med hensyn til publisering
av alle bistandsprosjekter ambassadene støtter.
Departementet har ikke innført krav overfor
alle ambassader om publisering av alle bistandsprosjekter ambassadene
støtter. Det stilles heller ikke krav til dette i overordnede regelverk.
Departementet har likevel åpnet for at ambassader
som ønsker det kan publisere informasjon på sine nettsider om tilskudd
de har innvilget. I enkelte land er det imidlertid nødvendig å begrense
publisering av slik informasjon av hensyn til mottakeres sikkerhet.
Som beskrevet i vårt brev av 13. april, er departementet
opptatt av mer åpenhet og økt informasjon til allmennheten om bruken
av våre tilskuddsmidler. Den nye nettbaserte informasjonsportalen
som er under planlegging vil gi oversikt over tilskudd per land, uavhengig
av om støtten er gitt av ambassaden, Norad eller departementet.
Portalen skal publiseres på departementets nettsider, og informasjon
vil foreligge på engelsk, slik at opplysningene også er tilgjengelige
internasjonalt. Når portalen foreligger, vil departementet foreta
en vurdering av på hvilken måte informasjonen skal tilgjengeliggjøres
på den enkelte ambassades sider på norway.info. Forøvrig minner
vi om at Norads åpne statistikkportal gir tilgang til data for norsk
bistand fra 1960 fram til i dag (2011).
Komiteen ber om å få oversendt
kopi av brev av 2. september 2005 fra Direktoratet for økonomistyring.
Brevet følger vedlagt (vedl. 4).
Departementet arbeider med en redegjørelse til DFØ
vedrørende status for tilskuddsordningene som det er gitt unntak
for. Etter departementets vurdering har de aktuelle ordningene
ikke endret seg i en slik grad at grunnlaget for unntak gitt i 2005
ikke fortsatt vil kunne ha gyldighet. Departementets praksis med hensyn
til kunngjøring har likevel, som beskrevet i brevet av 13. april,
utviklet seg over de senere årene. Vi viser her til bruken av departementets
sider på regjeringen.no til allmenn kunngjøring av og informasjon
om tilskuddsordninger, som det også i tiden fremover planlegges
å utvide.
Hvordan sikrer departementet
at midlene som ikke kunngjøres blir fordelt og brukt på best mulig måte
og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger?
Økonomireglementet fastslår at kunngjøring skal foretas
på en slik måte at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen
tar sikte på. Kravet følger av forvaltningsprinsippene om likebehandling,
åpenhet og effektiv forvaltning.
Flere av departementets ordninger er helt eller delvis
unntatt fra krav til kunngjøring. Departementet etterstreber likevel
å innfri de grunnleggende forvaltningsprinsippene nevnt over. Ansvaret
for at midlene fordeles til de mottakerne som har best forutsetninger
for å nå de fastsatte målene for tilskuddsordningene ivaretas også
på andre måter enn gjennom kunngjøring. Det gjøres grundige vurderinger av
valg av kanal og mottaker før beslutning om støtte fattes, jf. punkt
2 i Departementets brev av 13. april vedrørende interne rutiner
og kontroll.
En stor andel av tilskuddsmidlene bevilget over programområde
03 – Internasjonal bistand, omfattes av ulike årsaker ikke av krav
til kunngjøring. Det meste av bistanden har verdens fattigste befolkning som
målgruppe. Det finnes et stort antall aktører som innehar den kompetanse,
erfaring og kapasitet som kreves for å gjennomføre tiltak på bistandsfeltet.
Potensielle tilskuddsmottakere av norske bistandsmidler finnes for
eksempel i FN-systemet, blant offentlige institusjoner og ikke-statlige
organisasjoner i utviklingslandene og i Norge, samt blant internasjonale og
regionale organisasjoner forøvrig.
Norge er et godt kjent giverland internasjonalt, og
vi mener at relevante miljøer både i Norge og internasjonalt har
god kjennskap til hvilke mål og målgrupper departementets tilskuddsordninger
har fastsatt.
Informasjon om tilskuddsordningene spres gjennom
departementets og ambassadenes aktive arbeid og deltakelse i ulike
nettverk, giversamarbeid, komiteer o.l., og gjennom kontakter innenfor
sivilt samfunn, lokale myndigheter og internasjonale strukturer.
Mottakerorienteringen i bistanden tilsier også at det i mange tilfeller
vil være viktig at mottakerlandene er med på å bestemme prioriteringer
og innretning på støtte.Departementets
og Norads erfaringer og kompetanse, samt utveksling av informasjon
med andre givere, kan bidra til å sikre at tilskudd gis via de riktige
kanalene og til de samarbeidspartnere som er best egnet til å gjennomføre
tiltak i tråd med ordningenes mål og Stortingets vedtak og forutsetninger.
I de tilfeller der UD ikke allment kunngjør
tilskuddsordningene er det altså likevel en kunngjøring i form av
direkte kontakt mellom relevante aktører. I ordningene som ikke
er direkte rettet mot norske aktører, men hvor målgruppen er den
fattigste befolkningen, vil aktører som har regional kompetanse
(tilstedeværelse i landene), tematisk kompetanse (miljø, helse,
nødhjelp, osv.) og administrativ kompetanse være potensielle tilskuddsmottakere.
Disse vil best kunne identifiseres direkte; en allmenn kunngjøring
i alle land vil etter departementets syn ikke føre til en mer effektiv
bistand.
Vi mener at departementets nåværende praksis, med
en kombinasjon av allmenn kunngjøring og informasjonsdeling på nett
i tillegg til direkte kontakt med relevante aktører, er hensiktsmessig
og forsvarlig ut fra de utfordringene som ligger i internasjonal bistand.
Denne praksisen er også i stor grad sammenfallende med andre lands
praksis. Økonomiregelverket legger forøvrig opp til at tilskuddsforvalter
selv, innenfor rammen av Stortingets vedtak og forutsetninger, må
vurdere på hvilken måte kunngjøring bør skje for å nå den aktuelle
målgruppen. Kunngjøringens form vil følgelig kunne variere etter
blant annet tilskuddsordningens og målgruppens egenart.
Vi ser imidlertid at mer åpenhet og økt informasjonstilgang
er viktige forutsetninger for å sikre tillit til forvaltningen og
til at Stortingets vedtak og forutsetninger følges. Departementets
planlagte tiltak om større åpenhet og økt informasjon om tilskuddsmidlene
både før og etter tildeling, er beskrevet over. I tillegg vil fremtidige
evalueringer av utviklingshjelpen fortsatt være sentrale for videre
utvikling og forbedring av innsats og strategier.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 26. april samt tidligere korrespondanse om tilskuddsforvaltningen
på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets område.
Som komiteen bemerker har departementet utbetalt
enkelttilskudd for 235 mill. kroner i 2011, jf. daværende barne-,
likestillings- og inkluderingsminister Kristin Halvorsens brev til
komiteen av 22. mars. Videre viser jeg til daværende barne-, likestillings- og
inkluderingsminister Audun Lysbakkens brev til komiteen av 27. februar,
med vedlagt oversikt over de tilskuddsordninger departementet administrerte
i 2011. Denne oversikten viser at departementet med underliggende
etater og Fylkesmennene utbetalte til sammen omtrent 7,7 milliarder
kroner gjennom etablerte tilskuddsordninger. Størsteparten av departementets
tilskudd forvaltes dermed gjennom etablerte tilskuddsordninger.
Nedenfor følger mine svar på spørsmålene fra komiteen,
som knytter seg til brevet til komiteen av 22. mars.
I svarbrevet sier statsråden at det ut fra hennes vurdering "vil
være mange enkelttilskudd som ligger innenfor de rammene som økonomiregelverket
setter". Komiteen ber om å få opplyst hvor mange og hvilke tilskudd
som ligger utenfor rammene som regelverket setter.
Jeg viser til Finansdepartementets brev til
komiteen av 21. mars vedrørende Finansdepartementets tilskuddsforvaltning.
I brevet viser Finansdepartementet til at økonomiregelverket er,
i motsetning til for eksempel Bevilgningsregelementet og Forvaltningsloven,
fastsatt av forvaltningen selv. Finansdepartementet sier følgende
om ansvaret for å følge opp brudd på økonomireglementet:
«En konsekvens av myndighetsfordelingen mellom Stortinget
og regjeringen er at ansvaret for å følge opp brudd på økonomiregelverket
ligger hos forvaltningen. Brudd på bestemmelsene kan imidlertid føre
til at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke blir fulgt opp
slik de skal. Etter mitt syn kan Stortinget ha grunnlag for å påpeke
manglende etterlevelse av regjeringens regelverk dersom dette samtidig
har ført til manglende oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.»
Jeg understreker at gjennomgangen av enkelttilskuddene
som er gitt i 2011 ikke avdekket utbetalinger fra Barne, likestillings-
og inkluderingsdepartementet som er utbetalt til formål som ligger
utenfor eller ikke er i samsvar med omtalen som er gitt i budsjettproposisjonen.
Ett av hovedformålene med økonomiregelverket er dermed oppfylt.
Kapittel 6 i Bestemmelser om økonomistyring
i staten inneholder ingen formkrav til kunngjøringer. Dermed vil
en vurdering av om et enkelttilskudd er kunngjort i samsvar med
regelverket bygge på skjønn. Direktoratet for økonomiforvaltnings
tolkning av økonomiregelverket åpner for at tilskuddsforvalter kan
ha tilstrekkelig oversikt over målgruppen til å kunne kunngjøre
tilskuddet ved å ta direkte kontakt med potensielle mottakere, jf.
også Finansdepartementets brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 21. mars. I flere tilfeller kan det argumenteres for at tilskuddsmottakers
særskilte forutsetninger gjør den til den best kvalifiserte mottaker.
I noen tilfeller vil en slik vurdering ikke være problematisk, som
for eksempel tilskudd gitt til Standard Norge til standardiseringsarbeid
for universell utforming (kap 847 post 71) og tilskudd til Stiftelsen
Fellesskap mot seksuelle overgrep (kap 840 post 70) til gjennomføring
av landskonferanse for incestsentrene. I andre tilfeller vil det
være vanskelig å vurdere om det finnes andre potensielle tilskuddsmottakere.
Eksempler på enkelttilskudd for 2011 som departementet
nå i 2012, etter en kritisk vurdering, har kommet til at burde ha
vært kunngjort bedre, er tilskudd til Jenteforsvaret (kap 846 post
21) og støtte til Pøbelprosjektet (kap 854 post 71).
For å illustrere departementets skjønnsutøvelse, vil
jeg trekke fram tre eksempler på saker som jeg vurderer som gråsonesaker,
dvs at det kan være vanskelig å konkludere entydig med om de er
håndtert innenfor rammen av økonomiregelverket:
Det ble etter søknad
gitt tilskudd til en konferanse i regi av Fairtrade Max Havelar
(kap 865 post 21). Fairtrade-konferansen 2011 tok opp problemstillinger
som var relevante i lys av omtalen av forbrukerrettede merkeordninger
i Prop. 1 S (2010-2011). Fairtrade er ledende som merkeordning for
etisk handel i Norge. Muligheten for å søke om tilskudd ble ikke
allment kunngjort. Departementet kan ikke utelukke at andre aktører kunne
ha gjennomført en tilsvarende konferanse.
Som en del av aktiviteten innenfor regjeringens handlingsplan
for universell utforming er det gitt tilskudd til Norske arkitekters
landsforbund (NAL). Midlene er blant annet nyttet til etterutdanning
av arkitekter i temaet universell utforming ved NAL-akademiet. Etterutdanning
av arkitekter er viktig for å nå målene i handlingsplanen. Det er
ikke tvil at NAL har spesielle forutsetninger for å nå denne målgruppen
gjennom sitt utdanningstilbud. Det kan likevel ikke utelukkes at
andre aktører kunne ha gjennomført et etterutdanningsopplegg for
arkitekter. Departementet har for 2012 besluttet å kunngjøre tilskuddet
til etterutdanning, for å klarlegge om det finnes andre aktuelle
tilbydere.
Tilbudet til gutter og menn utsatt for
incest og seksuelle overgrep er et viktig område i departementets
portefølje. Som redegjort for i Prop. 1 S (2010-2011) må arbeidet
til incestsentrene og voldtektssentrene sees i sammenheng med det tilbudet
hjelpeapparatet ellers gir til personer som er utsatt for incest
og seksuelle overgrep. Departementet mottok i 2011 søknad om midler fra
Kirkens ressurssenter for overgrepsutsatte for å arrangere helgekurs
for menn utsatt for seksuelle overgrep. Departementet innvilget
tilskudd til dette formålet uten bred kunngjøring. Kirkens ressurssenter
for overgrepsutsatte jobber aktiv og målrettet med forebyggings-
og hjelpetiltak rettet mot mennesker utsatt for seksuelle overgrep
og faller dermed innenfor budsjettkapitlets formål. Det kan likevel
ikke utelukkes at andre aktører kunne vært aktuelle som kursarrangører.
Det fremgår av dette at det ikke vil være forsvarlig
å fremskaffe en presis beskrivelse av hvor mange og hvilke tilskudd
som ligger utenfor rammene som regelverket setter. Selv om mange
av enkelttilskuddene ligger klart innenfor rammene av økonomiregelverket
er det også tilskudd som ligger i en gråsone, eller hvor det er
rom for ulike tolkninger. En vurdering av om tilskuddene som ligger
i gråsonen er i tråd med regelverket eller ikke, må bygge på skjønn. Som
det fremgår nedenfor har jeg iverksatt tiltak for å sikre at det
etableres en praksis innen tilskuddsforvaltningen i departementet
slik at denne typen gråsonevurderinger søkes unngått.
Ved tildeling av midler til tilskudd til selvforsvarskurs for
jenter, ble det vurdert at det ikke var behov for kunngjøring av
midlene. Komiteen ber om å få opplyst hvilke rutiner departementet
har for å sikre at tilskuddsmidler gjøres kjent på en forsvarlig
måte og i tråd med gjeldende regelverk.
Departementet har allerede iverksatt flere tiltak for
å sikre at det fremover ikke vil være tilfeller hvor det kan stilles
tvil om hvorvidt tilskuddsforvaltningen foretas i henhold til økonomiregelverket
og annet relevant regelverk.
Som et strakstiltak ble alle tilskuddbetalinger
fra departementet stanset, jf. daværende barne-, likestillings-
og inkluderingsminister Audun Lysbakken sitt brev til komiteen av
5. mars.
Stansen i utbetalinger ble opphevet 29. mars, samtidig
med at følgende interne rutine for tilskuddsutbetalinger ble innført;
før tilskudd kan
utbetales, må saken forelegges politisk ledelse,
kun tilskudd som er tilstrekkelig kunngjort
eller kommer inn under en av økonomiregelverkets unntaksbestemmelse
kan utbetales,
form for kunngjøring eller korrekt unntaksbestemmelse
må dokumenteres.
Dette betyr at ingen tilskudd blir utbetalt
uten at det er gjort en vurdering av hvorvidt utbetalingen er i
tråd med økonomiregelverket, samt at politisk ledelse må ta standpunkt
til hver enkelt utbetaling.
I tillegg har departementet nå gjennomgått alle planlagte
tilskuddsutbetalinger for 2012. Dette er gjort for å sikre at ingen
tilskudd utbetales uten å være i tråd med økonomiregelverket. Tilskudd
til mottakere hvor det er tvil om hvorvidt kunngjøringsplikten er
oppfylt, vil enten bli kunngjort på departementets hjemmeside, flyttet
til en allerede eksisterende tilskuddsordning, eller navngis i Revidert
nasjonalbudsjett 2012 der dette er hensiktsmessig. Departementet
betaler ikke ut tilskudd i 2012 uten at disse elementene er på plass.
For å sikre god kompetanse i økonomiregelverket,
vil Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) gjennomføre et kurs
i økonomiregelverket i slutten av mai med særlig vekt på tilskuddsforvaltning.
Videre vil det i juni arrangeres kurs i aktuelle deler av forvaltningsloven
og offentlighetsloven. Kursene er obligatoriske for alle ansatte
i departementet.
For 2013 vil departementet videreføre enkelte
av de endringer som gjøres i 2012, som kunngjøring på nettsidene
og å ta i bruk eksisterende tilskuddsordninger. Departementet vil
i tillegg vurdere om det bør opprettes nye tilskuddsordninger.
Gjennomgangen for 2011 viste at det hadde blitt utbetalt
flere tilskudd over 21-poster. Departementet vil foreslå å gjøre
endringer for 2013 slik at tilskudd føres over 70-post. Departementet
vil også vurdere på ny hvordan tilskuddsforvaltningen skal fordeles mellom
departementet og ytre etat.
Departementet oversendte 27. februar 2012 en samlet oversikt
over tilskuddsordninger under departementet. Denne oversikten omfattet
et betydelig antall tilskudd som blir forvaltet av ytre etater.
Komiteen ber om å få opplyst hvordan departementet sikrer at disse
etatene har en mest mulig forsvarlig tilskuddsforvaltning.
Oversikten over tilskuddsordninger under departementet
viser at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Barne-, ungdoms-
og familieetaten forvalter tilskudd av et betydelig omfang på vegne
av departementet.
Departementets oppfølgingsansvar for tilskuddsforvaltningen
i ytre etat innebærer at departementet må forsikre seg om at etatene
har velfungerende systemer som sikrer at regelverket følges. Dette
gjøres i den ordinære styringsdialogen.
For å bidra til enda høyere bevissthet i tilskuddsforvaltningen
vil departementet i tillegg be etatene om en skriftlig gjennomgang
av praksis for sin tilskuddsforvaltning i løpet av 2. halvår 2012.
For øvrig har Riksrevisjonen de senere år gjennomgått
flere av tilskuddsordningene som departementets ytre etater forvalter:
a) Tilskudd til kirkelige familievernkontorer,
forvaltes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
b) Tilskudd til krisesentre, forvaltes av Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet (Bufdir)
c) Tilskudd til tiltak mot fattigdom blant barn og unge
i 23 bykommuner, forvaltes av departementet
d) Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere, forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(IMDi)
I disse gjennomgangene har Riksrevisjonen blant annet
påpekt behov for bedre kriterier for måloppnåelse, mer utfyllende
regelverk samt nøyere oppfølging og kontroll. Departementet har
lagt stor vekt på å sikre at etatene følger opp Riksrevisjonens
merknader ved å iverksette forbedringstiltak, eksempelvis tydeliggjøring
av ansvar, sterkere krav til rapportering, samt bedre oppfølging
og kontroll.
Departementet legger stor vekt på å ivareta
forvaltningslovens habilitetsregler ved tildeling av tilskudd. Det
er avgjørende for tilliten til forvaltningen at reglene om habilitet
overholdes. I departementets tilskuddsforvaltning er involverte
personer i embetsverket og politisk ledelse selv ansvarlig for å
vurdere sin egen habilitet. Dersom vedkommende er i tvil om sin
egen habilitet, blir spørsmålet forelagt nærmeste overordnede og
eventuelt drøftet med departementets jurister. Politisk ledelse
konfererer med embetsverket i tvilsspørsmål. Ved ytterligere tvil
blir saken forelagt Justisdepartementets lovavdeling.
Departementet håndterer nå spørsmål om habilitet
i tilskuddsforvaltningen på en grundig måte, og foretar nødvendige
tiltak for å fjerne all tvil knyttet til habilitet. Det er av avgjørende
betydning for departementet å opprettholde tilliten til at tilskuddsvedtak treffes
av beslutningstakere som ikke er inhabile. Som beskrevet under pkt.
2 i dette brevet, er rutinen for behandling av tilskuddsaker at
disse forelegges politisk ledelse sammen med en henvisning til relevant
regelverk. Ved behandling av disse sakene er det politisk ledelses
ansvar å gjøre embetsverket oppmerksom på om det kan være behov
for vurdering av habilitet. Vurdering av habilitet, og eventuell
videre oppfølging av dette, foretas skriftlig og legges på saken.
I brev til komiteen av 22. mars i år redegjør
daværende barne-, likestillings- og inkluderingsminister Kristin
Halvorsen for tilskudd til prosjektet «Sammen mot voldtekt» i regi
av Reform, og informerer om at det vil bli foretatt en ny vurdering
av saken.
Departementet har nå kommet til at vedtaket
om tildeling av midler til prosjektet «Sammen mot voldtekt» bør
anses som ugyldig for å ivareta tilliten til forvaltningen. Dette
prosjektet er i en særstilling siden kun deler av tilskuddsmidlene
er utbetalt. I brev av 22. mars, var den foreløpige vurderingen
at det var aktuelt med en omgjøring av tilskuddsvedtaket slik at
midler som ikke er utbetalt holdes helt eller delvis tilbake.
En endelig konklusjon kunne ikke treffes før
tilskuddsmottaker var hørt om hvordan en delvis omgjøring ville
ramme dem.
Departementet har innhentet en uttalelse fra
Reform, og har vurdert tildelingen på nytt. Det er departementets
ansvar blant annet å sikre at tilskudd tildeles etter en forsvarlig
saksbehandling. Reform kan ikke bebreides i denne saken. Reform
har vært en viktig aktør i arbeidet mot vold i nære relasjoner,
og prosjektet «Sammen mot voldtekt»er
et eksempel på dette. Etter å ha vurdert
Reforms uttalelse har departementet kommet til at en delvis omgjøring
ikke vil ramme Reform urimelig hardt. En delvis omgjøring er nødvendig
i denne saken for å ivareta tilliten til forvaltningen. En delvis
omgjøring innebærer at midler som ikke er utbetalt holdes tilbake.
Reform har likevel krav på å få dekket faktiske kostnader som er
påløpt som følge av at de har innrettet seg etter tidligere tildelingsvedtak.
Departementet vil håndtere dette overfor Reform.
For øvrig vil eventuelle nye, tilsvarende prosjekter
bli kunngjort og behandlet innenfor de rammer som regelverket setter.
Det vises til brev av 26. april 2012 fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomité til statsråd Kristin Halvorsen om Kunnskapsdepartementets
tilskuddsforvaltning 2011.
Komiteen ber om utdyping av departementets brev
av 19. april 2012 på tre punkter.
Pkt. I
Departementet opplyser at
de legger til grunn at tilskuddsutbetalinger i regelen skal ha hjemmel i
bevilgningen på en tilskuddspost. Det kommer likevel frem at det
er utbetalt tilskudd over 01- og 21-poster, hvorav 10 mill. kroner
er utbetalt over kap. 226 post 21. Komiteen ber om å få opplyst
begrunnelsen for at disse tilskuddene er utbetalt fra en post til
spesielle driftsutgifter, og hvorvidt departementet har til hensikt
å flytte midlene til en tilskuddspost.
Kunnskapsdepartementet viser til brev fra Finansdepartementet
til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 21. mars 2012 hvor
det står:
Ǥ 4 i bevilgningsreglementet gjelder bruk av poster
i statsbudsjettet. Tilskudd skal som utgangspunkt bevilges på postene
60-85. Reglene for tilskuddsforvaltning vil gjelde også der tilskuddet
er utbetalt over andre budsjettposter enn de som er øremerket for
tilskudd.»
Som nevnt i departementets brev 19. april har Kunnskapsdepartementet
en omfattende tilskuddsportefølje. Om lag 6 mrd. kroner ble utbetalt
som tilskudd over 70-poster i 2011. I enkelte tilfeller utbetales
det mindre beløp som støtte til tiltak i regi av private aktører
også over andre postgrupper innenfor rammen av formålet på postene.
Utgangspunktet for disse tildelingene er at det foreligger behov
for støtte til tiltak som ikke hører hjemme i en av de allerede etablerte
tilskuddsordningene på 70-poster.
På kap. 226 post 21 benyttes bevilgningen til kvalitetsutvikling
i grunnskolen og barnehagen. I hovedsak brukes midlene av offentlige
aktører. I noen tilfeller vil det for å oppnå en best mulig måloppnåelse,
være hensiktsmessig å bruke midler til å støtte aktiviteter hos
private aktører. Det har ikke vært vurdert som hensiktsmessig på
forhånd å angi nøyaktig hvor mye som skal benyttes som tilskudd
til private. På kap. 226.21 ble det i 2011 utbetalt en liten andel som
tilskudd til private, under 10 mill. kroner, jf. departementets
brev av 19. april 2012.
Tilskudd til private aktører på kap. 226, post
21 omfatter en meget liten del av posten og er en praksis som tilsvarer
det som i brevet fra Finansdepartementet av 21. mars 2012 omtales
som såkalte «disposisjonsbevilgninger».
Tilskuddsmidler som får et større omfang eller
en mer langsiktig karakter, flyttes til 60- og 70-post. Det blir
lagt fram forslag om endring av bruk av postgrupper etter en konkret
vurdering. Et eksempel på slike justeringer er tilskudd til vitensentrene,
som ble flyttet fra kap. 226 post 21 til en nyopprettet post 71 i
statsbudsjettet for 2011. På samme måte ble også midler til kommuner
og fylkeskommuner flyttet fra kap. 226 post 21 til ny post 60 i
samme budsjett.
Stortinget har også, gjennom komitemerknader på
kap. 226 post 21, gitt føringer om utbetaling av støtte til private
tilskuddsmottakere. Det vises som eksempel til følgende tekst fra
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Innst. 12 S (2010-2011):
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig
Folkeparti, har merket seg at organisasjonen Sex og Politikk jobber
med å innføre undervisningsopplegget Uke Sex i Norge, etter en modell
fra Danmark, og at dette er støttet av Helsedirektoratet i Norge.
Flertallet vil støtte at et lignende konsept gjøres tilgjengelig
gratis for skolene i Norge. Flertallet understreker at skolene selv
velger hvilke ressurser de vil trekke inn i opplæringen. Et annet
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil støtte undervisningsopplegget Uke Sex gjennom
en øremerking av 1 mill. kroner innenfor kap. 226 post 21.»
Departementet vil i forbindelse med budsjettforslaget
for 2013 vurdere behovet for å navngi flere tilskuddsmottakere i
budsjettproposisjonen og gi mer utfyllende informasjon i rapporteringsdelen,
samt vurdere om det skal foreslås endringer i bruk av de ulike postgruppene
under kap. 226, herunder eventuelt å opprette nye 60- og 70-poster.
Pkt. 2
Oversikten over tilskuddsutbetalinger
i 2011 viser blant annet at det er utbetalt 1 mill. kroner til Pøbelprosjektet
fra kap. 226 post 21. I media er det blitt opplyst at midlene ble
tildelt uten at de var utlyst, og uten at prosjektet hadde utarbeidet søknad
(bl.a. vg.no, 10. mars 2012). Komiteen ber om en redegjørelse for
departementets tildeling av midler til Pøbelprosjektet.
Pøbelprosjektet ble tildelt 1 mill. kroner i
2011 over kap. 226 post 21. Under postomtalen i budsjettproposisjonen
for 2011 ble det gjort kjent for aktuelle tilskuddsmottakere at
posten finansierer støtte til lokal kvalitetsutvikling. Sektorens
sentrale aktører har vært kjent med at det er mulig å søke departementet om
midler, jf. også svaret på spørsmål 1 over, hvor det vises til at
også kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har lagt til grunn
at posten kan benyttes til tilskudd til private.
Tildelingen av midler til Pøbelprosjektet i
2011 var basert på søknaden fra Pøbelprosjekt for 2010. I søknaden
for 2010 ble det søkt om 2,5 mill. kroner til drift og videre utvikling
av Pøbelprosjektet. Departementet besluttet å støtte Pøbelprosjektet
med 1 mill. kroner i 2010 og informerte prosjektet om at departementet
tok sikte på å videreføre støtten i 2011. I tilskuddsutbetalingen
for 2010 (datert 23. september 2010) ble det gitt informasjon til
Pøbelprosjektet om at departementet tok sikte på å støtte prosjektet
med 1,2 mill. kroner i 2011. Av dette beløpet ville 200 000 kroner
gå til en ekstern evaluering av prosjektet. Støtten på 1 mill. kroner
for 2011 ble tildelt gjennom brev av 2. februar 2011 med henvisning
til søknaden for 2010. midlene skulle benyttes til de delene av
prosjektet som omtales som Pøbelarbeid og Pøbelskipet og til videreutvikling
av prosjektene.
Pøbelprosjektet søkte i 2009 om 680 000 kr og fikk
på denne bakgrunn tildelt 340 000 kr. I tillegg ble det samme år
gitt 700 000 kr til drift og utvikling av Pøbelprosjektet uten at
det forelå skriftlig søknad til dette formålet. Kunnskapsdepartementet
startet samme høst en gjennomgang av rutinene for å tildele tilskudd
bl.a. for å sikre at det alltid skal foreligge en skriftlig søknad
som grunnlag for å vurdere eventuell tildeling av midler til slike
prosjekter.
Pkt. 3
Komiteen viser til opplysninger
i media om Kunnskapsdepartementets støtte til Kvinneuniversitetet
Norden (bla. nrk.no 9. mars 2012). Komiteen ber om en redegjørelse
for departementets støtte til Kvinneuniversitetet Norden, herunder hvorfor
tilskuddene ikke ble offentlig kunngjort.
Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden søkte
i brev av 28. februar 2011 om «fast og øremerket post i statsbudsjettet
[…], med et beløp på kr. 3.050.000,- i Revidert nasjonalbudsjett
for 2011 og kr. 6.100.000,- de påfølgende år».
Etter en konkret vurdering kom departementet
til at det skulle gis et engangstilskudd til stiftelsens aktivitet
på 1 mill. kroner over statsbudsjettet for 2011, kap. 281 post 01,
jf. tilskuddsbrev 15. august 2011.
Stiftelsen har rapportert om bruken av midlene, og
departementet har lagt til grunn at tilskuddet er brukt i tråd med
forutsetningene.
Stiftelsen Kvinneuniversitetet Norden er en
videreføring av det feministiske perspektivet som opprinnelig lå
bak opprettelsen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet, som fra 1986
og fram til 2008 fikk bevilgning over Kunnskapsdepartementets budsjett.
Kunnskapsdepartementets vurdering var at Stiftelsen Kvinneuniversitetet
Nordens profil ikke tilsa behov for bekjentgjøring ut over den dialog
som var med tilskuddsmottaker, da institusjonen ble ansett å være den
eneste aktuelle tilskuddsmottaker. På bakgrunn av de spørsmål saken
har reist, vil Kunnskapsdepartementet i budsjettet for 2013 vurdere
om det skal settes av egne midler til feministisk forskning som aktuelle
miljøer, herunder Kvinneuniversitetet Norden, kan søke på.
I brev til kontroll- og konsitusjonskomiteen
av 19. april 2012 viser Kunnskapsdepartementet til at departementet
på bakgrunn av den gjennomgang som nå er gjort, vil kvalitetssikre
rutinene og vurdere endringer der det er relevant knyttet til å
navngi flere tilskuddsmottakere og gi mer utfyllende informasjon i
rapporteringsdelen i kommende budsjettproposisjoner samt sikre bedre
bekjentgjøring der det er behov for dette.
Departementet arbeider nå med å etablere en bedre
praksis for oppfølging av Bestemmelsene om økonomistyring i staten.
Dette følges opp med en nærmere navngiving på enkelte poster allerede
i RNB 2012 og en vurdering av rutinene for bekjentgjøring av mulighet
for tildeling av midler på enkelte kapitler. Departementet vil,
på samme måte som andre departementer også har varslet i sine brev
til komiteen, vurdere endring i bruk av postgrupper på noen kapitler
i budsjettet for 2013.
Jeg viser til mitt brev av 13. april 2012 som
svar på Kontroll- og konstitusjonskomitéens brev av 13. mars 2012
om Justis- og beredskapsdepartementets tilskuddsforvaltning.
Etter at jeg sendte mitt brev 13. april 2012,
har departementet avdekket en ny sak som jeg finner grunn til å
informere Stortinget om.
Gjennom en direkte henvendelse fra en privatperson
som har stilt spørsmål om hvorfor Justis- og beredskapsdepartementet
fremstår som sponsor på en privat organisasjons hjemmeside, er det
avdekket at departementet i en årrekke har kjøpt annonseplass hos
diverse private organisasjoner for å markedsføre redningstjenesten.
Beslutningen om valg av organisasjoner er tatt på administrativt
nivå i departementet, og enkelte ganger i samråd med Hovedredningssentralen.
Utgiftene har blitt belastet på kap. 455 Redningstjenesten, post
01 Driftsutgifter.
Etter en foreløpig vurdering av saken mener
jeg at kjøp av denne typen annonseplass hos private organisasjoner
har mer preg av å være støtte til organisasjonene fremfor markedsføring
av redningstjenesten. Støtten skulle følgelig ha vært gitt på en
tilskuddspost og håndtert i tråd med tilskuddsregelverket, herunder
kunngjort. Det kan også stilles spørsmål om støtten til de mottakende
organisasjonene kan forsvares ut i fra et redningsfaglig perspektiv.
Vedlagt følger en oversikt over utbetalinger til kjøp av annonseplass
i 2011.
I forbindelse med en gjennomgang av disse konkrete
utbetalingene har det blitt avdekket forhold som krever videre oppfølging
i departementet, herunder behov for justeringer av departementets
egne kontrollrutiner for utbetalinger. Det vil jeg følge opp raskt.
Alle kjøp av denne typen annonseplass er stoppet med umiddelbar
virkning.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 25. oktober 2012
Anders Anundsen |
leder og ordfører |