Regjeringen foreslår å innføre en regel om å
begrense fradrag for renter som betales mellom skattytere som er
i interessefellesskap (interne renter). Internasjonale virksomheter
har insentiver til å plassere mye gjeld, og dermed rentekostnader,
i selskap som hører hjemme i land med relativt sett høy skattesats,
slik som Norge. Motsvarende renteinntekter og fordringer kan kanaliseres
til konsernselskap hjemmehørende i land med lavere eller ingen skattlegging. Regjeringens
forslag vil bidra til å gjøre det norske skattegrunnlaget mer robust
samtidig som en styrker rammebetingelsene for nasjonale bedrifter
som konkurrerer med flernasjonale selskap.
Problemstillingen med utnytting av satsforskjeller
kan også være aktuell innenlands, for eksempel i forbindelse med
lån fra kommuner til kommunalt eide selskap.
De fleste OECD-land har innført begrensninger i
rentefradraget for å hindre denne typen skatteplanlegging. Det pågår
også et internasjonalt samarbeid i regi av OECD for å motvirke problemet
med uthuling av skattegrunnlag og overskuddsflytting (Addressing
Base Erosion and Profit Shifting). Departementet deltar aktivt i
arbeidet, som etter planen skal ferdigstilles i 2015.
Det vises også til skatteutvalget som ble oppnevnt
15. mars 2013 for å vurdere den norske selskapsbeskatningen i lys
av den internasjonale utviklingen, herunder tiltak for å motvirke
at skattegrunnlaget uthules (Scheel-utvalget). Utvalget skal avgi
sin rapport innen 15. oktober 2014.
Behovet for tiltak som retter seg spesifikt
mot skatteplanlegging ved hjelp av rentefradrag, er etter regjeringens
syn så klart at det ikke bør ventes med å innføre fradragsbegrensninger. Regjeringen
varslet derfor i revidert nasjonalbudsjett 2013 at et forslag om
fradragsbegrensning ville bli lagt fram i budsjettet for 2014.
Forslaget innebærer at fradrag for rentekostnader
som overstiger 30 prosent av en særskilt fastsatt resultatstørrelse,
avskjæres. Det er bare fradrag for renter betalt til nærstående
(interne renter) som eventuelt skal begrenses. Renter betalt til
uavhengig tredjepart (eksterne renter) er ikke selv gjenstand for
avskjæring, men kan fortrenge fradrag for interne renter.
Ved beregning av rentefradragsrammen tas det utgangspunkt
i skattyterens alminnelige inntekt (eller årets underskudd) før
eventuell begrensning i rentefradraget. Netto rentekostnader og skattemessige
avskrivninger skal tilbakeføres i dette grunnlaget. Rammen for rentefradraget skal
utgjøre 30 prosent av denne resultatstørrelsen.
Netto rentekostnader omfatter i utgangspunktet alle
rentekostnader og renteinntekter som ligger innenfor det alminnelige,
skatterettslige rentebegrepet, herunder under- og overkurs ved låneopptak.
Med interne renter menes rentekostnader betalt til
nærstående person, selskap eller innretning. For å anses som nærstående
part kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med
minst 50 prosent. Nærstående part kan være hjemmehørende i Norge
eller i utlandet. For å begrense omgåelsesmuligheter, er også renter
på visse lån til eksterne parter omfattet av forslaget.
Departementet foreslår et terskelbeløp for rentefradragsbegrensningen
på 3 mill. kroner. Dersom samlede (eksterne og interne) netto rentekostnader
i selskapet er 3 mill. kroner eller lavere, skal rentefradraget
ikke begrenses. Dersom netto rentekostnader overstiger 3 mill. kroner,
skal rentefradragsbegrensningen gjelde fullt ut.
Fradragsbegrensningen beregnes individuelt for hver
enkelt skattyter. Avskåret rentefradrag kan framføres til fradrag
i de ti påfølgende inntektsårene.
Forslaget til begrensning av rentefradrag omfatter
aksjeselskap og øvrige selskap og innretninger som lignes som eget
skattesubjekt (selskapsligning). Videre omfattes deltakerlignede
selskap og NOKUS-selskap, samt selskap og innretninger som har begrenset skatteplikt
til Norge. Finansinstitusjoner er unntatt fra begrensningsregelen.
Det antas at den foreslåtte begrensningen i
rentefradraget i liten grad vil svekke insentivene til å investere
i Norge. Begrensningen vil gjøre det mindre attraktivt for flernasjonale
konsern å plassere gjeld i Norge. Samtidig har de fleste av våre
nærmeste handelspartnere allerede innført lignende begrensninger.
Enkelte virksomheter vil likevel kunne vurdere investeringer i Norge som
mindre attraktive dersom de i dag gjennom store fradrag for interne
renter tilpasser seg slik at de betaler lite eller ingen selskapsskatt. Forslaget
vil på den annen side styrke nasjonale virksomheter som har stått
overfor strengere beskatning enn konkurrerende internasjonale virksomheter
som har kunnet utnytte dagens regler. Forslaget vil også kunne ha
virkning for lån fra kommuner til kommunalt eide selskap.
Regjeringens forslag gjøres lempeligere på flere punkter
sammenlignet med høringsforslaget. Blant annet økes fradragsrammen
fra 25 til 30 prosent av beregningsgrunnlaget, terskelbeløpet økes
fra 1 mill. kroner til 3 mill. kroner og framføringsadgangen forlenges
fra fem til ti år. Samlet sett vil disse endringene innebære at
langt færre selskaper vil bli berørt av begrensningen.
Det anslås at forslaget vil øke provenyet med
om lag 2,55 mrd. kroner påløpt i 2014.
Departementet foreslår at begrensningsregelen tas
inn som § 6-41 i skatteloven. Nåværende § 6-41 blir ny § 6-52. Det
vises videre til forslag til endring i skatteloven § 8-15 fjerde
ledd.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Det kan være behov for å fastsette forskrifter
til begrensningsregelen. Det gjelder blant annet den nærmere avgrensningen
av hvilke poster som skal inngå som renteinntekter og rentekostnader mv.,
og hvilke nærstående som skal omfattes av § 6-41 sjette ledd.
Departementet foreslår at det gis hjemmel til
å fastsette forskrift til utfylling og gjennomføring av § 6-41.
Det vises til forslag til § 6-41 tiende ledd
i skatteloven.
Se nærmere omtale i proposisjonens kapittel
4 om behovet for å begrense fradraget for rentekostnader (4.2),
gjeldende norsk og utenlandsk rett (4.3 og 4.4), høring (4.5), valg
av hovedmodell for å begrense rentefradraget (4.6), begrensning av
rammen for rentefradraget (4.7), hvilke rentekostnader som skal
begrenses (4.8), hvem fradragsbegrensningen gjelder for (4.9), hvilke långivere
som faller innenfor begrensningsregelen (4.10), kravet til interessefellesskapet
– nærstående parter (4.11), visse eksterne lån (4.12), terskelverdi
(4.13), framføring av avskåret rentefradrag (4.14), særlig om innenlandske
forhold, konsernkontoordninger mv. (4.15), særlig om foretak eller
virksomheter (4.16), forskriftshjemmel (4.17), ikrafttredelse (4.18)
og økonomiske og administrative konsekvenser (4.19).
Regjeringen Stoltenberg II foreslo i Prop. 1
LS (2013–2014) å begrense selskapers adgang til å føre fradrag for
interne renter, jf. proposisjonens kapittel 4. Med interne renter
menes rentekostnader betalt til nærstående person, selskap eller innretning.
For å anses som nærstående part kreves direkte eller indirekte eierskap
eller kontroll med minst 50 prosent.
Forslaget innebærer at fradrag for rentekostnader
som overstiger 30 prosent av en særskilt fastsatt resultatstørrelse,
avskjæres. Det er bare fradrag for renter betalt til nærstående
part (interne renter) som eventuelt skal begrenses. Renter betalt
til uavhengig tredjepart (eksterne renter) er ikke selv gjenstand
for avskjæring, men kan fortrenge fradrag for interne renter.
Formålet med forslaget er i hovedsak å hindre tilpasninger
ved at det føres fradrag for rentekostnader i Norge, mens renteinntektene
beskattes lavt hos nærstående mottaker i land med lavere skatt.
Slike tilpasninger uthuler skattegrunnlaget, og er en konkurranseulempe
for virksomheter som kun opererer i Norge og dermed ikke har de samme
mulighetene til å redusere selskapsskatten.
Forslaget har vært på høring, jf. departementets høringsnotat
av 11. april 2013. Forslaget i Prop. 1 LS (2013–2014) skilte seg
fra høringsforslaget på flere punkter. Blant annet ble fradragsrammen
økt fra 25 prosent til 30 prosent av beregningsgrunnlaget, terskelbeløpet
for at regelen skal få anvendelse ble økt fra netto rentekostnader
på 1 mill. kroner til netto rentekostnader på 3 mill. kroner, og
framføringsadgangen for avskåret rentefradrag ble forlenget fra
fem år til ti år.
Det ble også foreslått at renter på gjeld til
ikke-nærstående part (ekstern gjeld) som en nærstående part har
stilt sikkerhet for, skal regnes som interne renter.
De fleste OECD-land, herunder Sverige, Danmark
og Finland, har allerede regler som begrenser muligheter til rentefradrag.
Dette, kombinert med Norges relativt sett høye skattesats, gjør
Norge utsatt for skatteplanlegging. Regjeringen mener at en ikke
bør vente med å innføre begrensninger i rentefradraget. Regjeringen
opprettholder derfor forslaget, men foreslår at terskelbeløpet for
når regelen får virkning økes fra netto rentekostnader på 3 mill.
kroner til netto rentekostnader på 5 mill. kroner. Endringen reduserer
provenyet med om lag 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringen
Stoltenberg IIs forslag.
Det vises til forslag til § 6-41 og § 8-15 fjerde ledd
nytt tredje punktum i skatteloven. Nåværende § 6-41 blir ny § 6-52.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det har kommet mange innvendinger mot innføringen av
internrentebegrensningsregler for interessefellesskap. Dette
flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen har kommet
noe av kritikken i møte ved å heve terskelbeløpet for begrensning fra
3 til 5 mill. kroner, samt at regjeringen varsler en forskrift om
unntak for typetilfeller av sikkerhetsstillelse fra nærstående der
det ikke foreligger tilpasningsmuligheter, for eksempel der morselskap
stiller sikkerhet i underliggende verdier i datterselskap. Dette
flertallet mener det er riktig å innføre dette regelverket
nå, både av hensyn til at verdiskapning som skjer i Norge burde
skattlegges her, og av hensyn til norske selskap som kun opererer
i Norge og ikke kan tilpasse seg. Disse har til nå hatt en konkurranseulempe. Dette
flertallet ber departementet følge med på effektene av forslaget
og foreslå justeringer dersom det blir nødvendig for at forslaget
skal virke etter hensikten. Dette flertallet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II foreslo å begrense
selskapers adgang til å føre fradrag for interne renter. Disse
medlemmer viser til at overskuddsflytting og uthuling av
skattegrunnlagene står høyt på dagsorden internasjonalt, og at de
fleste OECD-land har innført begrensninger i rentefradraget for
å hindre aggressiv skattetilpasning. De vide rentefradragene kan gjøre
Norge til et attraktivt land å føre fradrag i. Dette utgjør både
en skattemessig utfordring, og en konkurranseulempe for norske bedrifter
som ikke er del av internasjonale konserner. Disse medlemmer er
derfor tilfredse med at regjeringen i all hovedsak opprettholder
regjeringen Stoltenberg IIs forslag på dette punktet. Disse medlemmer merker
seg imidlertid at regjeringen foreslår å øke terskelbeløpet i ordningen
fra 3 til 5 mill. kroner. I den forbindelse vises det til finansministerens
svar på skriftlig spørsmål nr. 11 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets
fraksjon av 10. november 2013 hvor hun skriver at anslagsvis 700
færre bedrifter vil omfattes av ordningen dersom terskelverdien
heves i tråd med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
at begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap
er viktig for å forhindre uthuling av skattegrunnlaget, og går derfor imot
et forslag som vil unnta et så stort antall bedrifter fra ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader i Innst. 2 S og 3 S (2013–2014) hvor det framgår
at Venstre primært ikke støtter de framlagte forslagene om å begrense
fradrag for rentekostnader i interessefellesskap verken slik de
framkommer i Prop. 1 LS (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg
II eller i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg. Selv
om forslaget fra regjeringen Solberg er bedre enn forslaget fra
regjeringen Stoltenberg II, har forslaget fortsatt mange uheldige
og utilsiktede virkninger for bl.a. norsk næringsliv, kommunesektoren
og transport- og boligselskaper. Dette medlem mener
at det eneste rette ville vært å oversende forslaget til Scheel-utvalget
og sette dette i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av beskatning
av norsk næringsliv. Dette medlem vil videre påpeke
at Venstre allerede ved framlegging av forslaget om endring i fradrag
for rentekostnader i interessefellesskap i mai i år satte et stort
spørsmålstegn ved den beregnede provenyeffekten, da anslått til
3 mrd. kroner. Dette medlem mener at ettertiden har
vist at Venstre hadde rett og at regjeringen Stoltenberg II i et
lett desperat forsøk på å kompensere de påløpte skattelettelsene
ved å sette ned selskapsskatten til 27 prosent har måttet utvidet
det opprinnelige forslaget til å gjelde langt flere enn opprinnelig
antatt.
Dette medlem er derfor mot de
foreslåtte endringene i skatteloven knyttet til §§ 6-41, 6-52 og
8-15.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endring i skatteloven
knyttet til fradrag for rentekostnader i interessefellesskap.