Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen å
endre rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og tinglysingsloven
slik at gebyret for tinglysing i fast eiendom og kraftledningsregisteret ikke
lenger skal være knyttet til rettsgebyret etter rettsgebyrloven.
Endringene er i all hovedsak av teknisk art.
Endringene vil gi bedre systematikk i regelverket, gebyrsatsene
blir mer oversiktlige og det vil bli enklere å justere satsene i
tråd med kostnadsutviklingen. Lovforslaget innebærer i seg selv
ingen endring i gebyrenes størrelse. Eventuelle endringer i de samlede
gebyrinntektene vil fortsatt bli bestemt av Stortinget i det årlige
budsjettvedtaket. I Prop. 1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet
er det foreslått å senke tinglysingsgebyret.
Departementet viser til at gebyrsatsene vil
bli tatt inn i ny forskrift om gebyr for tinglysing, registrering
eller anmerkning i grunnboken og kraftledningsregisteret. For øvrig
vil forslaget til lovendringer ikke medføre økonomiske og administrative
konsekvenser.
Eventuelle endringer i de samlede gebyrinntektene
vil som i dag bli bestemt av Stortinget i det årlige budsjettvedtaket.
I Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 og i Prop.
1 S (2013–2014) for Miljøverndepartementet er det foreslått å senke
tinglysingsgebyret for dermed å oppnå kostnadsriktig prising i tråd
med Finansdepartementets retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering
av statlige myndighetshandlinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren
og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det i proposisjonen
foreslås å endre rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven og
tinglysingsloven, slik at gebyret for tinglysing i fast eiendom
og kraftledningsregisteret ikke lenger skal være knyttet til rettsgebyret
etter rettsgebyrloven.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i rettsgebyrloven, kraftledningsregisterloven
og tinglysingsloven
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:
§ 2 tredje ledd annet punktum oppheves.
Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
§ 5 a nr. 4 oppheves. Nåværende nr. 5 blir nr. 4.
§ 21 oppheves.
§ 22 oppheves.
§ 23 oppheves.
§ 23 a skal lyde:
For anke mot tinglysings- og registreringsavgjørelser etter
tinglysingsloven, burettslagslova og kraftledningsregisterloven betales
6 ganger rettsgebyret.
II
I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske
kraftledninger gjøres følgende endringer:
§ 16 nytt annet til sjette ledd skal
lyde:
For registrering eller anmerkning i kraftledningsregisteret
skal det betales et gebyr. Kongen gir forskrift om størrelsen på
gebyret og om gjennomføringen av innbetalingen. Kongen kan fastsette
fritak fra plikten til å betale gebyr.
Gebyret skal betales av den som har begjært forretningen.
Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre
gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den forretningen som
er begjært.
Er en forretning begjært av en person eller en myndighet
på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Har staten
begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon
av denne med mindre noe annet følger av lov.
Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune
og kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i første
punktum innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet
bestemmer annet.
Gebyravgjørelser som gjelder registrering og anmerkning,
kan ankes etter de regler som gjelder for overprøving av registreringsavgjørelser
under forretningen. Anke har ikke oppsettende virkning. Underinstansen
skal tilrettelegge saken for overinstansen og gi slik redegjørelse
for saken som er nødvendig for overinstansen. Om dekning av sakskostnader
av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og
tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.
III
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende
endringer:
Ny § 12 b skal lyde:
For tinglysing, registrering eller anmerkning
i grunnboken skal det betales et gebyr. Departementet skal gi forskrift
om størrelsen på gebyret og om gjennomføringen av innbetalingen.
Departementet kan fastsette fritak fra plikten til å betale gebyr.
Gebyret skal betales av den som har begjært forretningen.
Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre
gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den forretningen som
er begjært.
Er en forretning begjært av en person eller en myndighet
på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Ved tinglysing
av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salg av fast
eiendom, er meglerforetak som bistår avtalepartene med oppgaver
som nevnt i lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling § 3-9 første
ledd nr. 1, 2 eller 4, også ansvarlig for gebyret uavhengig av om
meglerforetaket har begjært forretningen. Har staten begjært en
forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne
med mindre noe annet følger av lov.
Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune
og kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i første
punktum innkreves av Statens innkrevingssentral med mindre departementet
bestemmer annet.
Gebyravgjørelser som gjelder tinglysing, registrering
og anmerkning kan ankes etter de regler som gjelder for overprøving
av tinglysingsavgjørelser under forretningen. Anke har ikke oppsettende
virkning. Underinstansen skal tilrettelegge saken for overinstansen
og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for overinstansen.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven §
36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.
Departementet kan i forskrift bestemme at det skal
betales for tilgang til tjenester for utskrifter av, elektroniske
søk i og massive uttrekk av grunnboken. Departementet kan i forskrift
bestemme prisene for tjenestene og gi regler for gjennomføringen
av innbetalingen.
IV
I lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring
av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. gjøres følgende endring:
§ 9-7 nr. 11 oppheves.
V
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. desember 2013
Ola Elvestuen
|
Odd Henriksen
|
leder
|
ordfører
|