Presidenten []: Etter ynske
frå næringskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Første talar er Lene Westgaard-Halle, ordførar
for saka. Ho er ikkje i salen. Då er det visst representanten Hofstad
Helleland som skal representera ordføraren for saka, men det er
det ikkje gjeve beskjed om på førehand.
Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg beklager at det
ikke er gitt beskjed om det.
Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid.
Vi er enige om at norsk landbruk i mange år har vært en bærebjelke
i samfunnet, og at denne rollen bare vil bli enda viktigere i årene
som kommer. Med stadig mer uforutsigbare klimaforhold og globale
handelsutfordringer er det desto viktigere å ha et sterkt innenlandsk
landbruk som kan tilpasse seg og opprettholde produksjonen uavhengig
av ytre påvirkninger.
For Høyre er det viktig å understreke at bøndene, som
kanskje er de fremste representantene for norsk landbruk, er nøkkelen
til å opprettholde denne beredskapen og selvforsyningen, men dersom
Norge skal klare å møte de store utfordringene landbruket og norsk matproduksjon
står overfor, er det viktig ikke å låse norsk landbruk til eksisterende
mønstre som hindrer det i å finne en god balanse mellom nødvendige
reguleringer og fleksibilitet for innovasjon og vekst. Det handler
om å forandre for å bevare. Derfor er det viktig for Høyre å sørge
for en dynamisk og konkurransedyktig landbruksøkonomi. Det er avgjørende
for å sikre den langsiktige økonomiske veksten, innovasjonen og
velferden.
Markedet og verdikjedene for jordbruksvarer
skiller seg fra en del andre varemarkeder. Det er derfor et behov
for et balanseringssystem for dette markedet, akkurat som det er
behov for et importvern. Samtidig bør målet om økt konkurransekraft
understrekes i større grad, og markedsreguleringene bør i større
grad ta sikte på å forbedre konkurransen i verdikjeden. Konkurranse parallelt
med aktørenes innovasjonsevne utgjør en vesentlig katalysator for
implementeringen av nye bærekraftige produksjonsmetoder, effektive
markeder og utvikling av nye og forbedrede produkter gjennom hele verdikjeden.
Høyre mener at konkurransen i industrileddet
bør styrkes. Det krever en tydelig regulering av regulatorenes forsyningsplikt,
med en uavhengig regulator, f.eks. etter modell av telemarkedet.
Kompetansen kan legges til landbruksdirektoratet, og det foreslår
Høyre i denne saken. Høyre foreslår også, sammen med Venstre, at
regjeringen grundig gjennomgår og evaluerer eksisterende reguleringer
knyttet til markedsregulatorene for å sikre at ikke konkurransen
begrenses unødvendig, eller at det hindrer nye aktører i å komme
inn på markedet.
De senere årene har vi sett utforinger med
markedsregulering av egg. Denne markedsreguleringen hemmer den frie
konkurransen og aktørenes muligheter for å etablere seg og vokse
i markedet. Eggsektoren har samtidig en rekke likheter med fjørfesektoren,
som ikke har vært under markedsregulering (presidenten klubber)
siden 2007, og derfor foreslår vi også å avvikle markedsreguleringen
for egg.
Med det tar jeg opp Høyres forslag.
Presidenten []: Representanten
Linda Hofstad Helleland har teke opp dei forslaga ho refererte.
Solveig Vitanza (A) []: Markedsregulering handler
om å balansere tilførsel og etterspørsel av jordbruksvarer. Det
handler om å sikre råvareprodusentene stabil avsetning og stabile
priser, i tråd med jordbruksavtalen, og – minst like viktig for
det norske folk – å sikre stabil forsyning av varer i hele landet,
til en om lag lik pris.
Representantene fra Fremskrittspartiet som
har fremmet dette forslaget, mener at markedsordningen for jordbruket
bør endres. Men hva er deres løsning? Det er jeg litt usikker på.
Vi i Arbeiderpartiet mener at vi har en god
norsk modell der bøndene selv tar ansvar for å unngå overproduksjon
og selv finansierer tiltak som balanserer markedet, en ordning som
sikrer tilgang til råvarer både for forbruker og næringsmiddelindustrien.
Ja, vi kan erkjenne at markedet ikke alltid er 100 pst. forutsigbart. Noen
ganger blir etterspørselen høyere eller lavere enn antatt. Eksterne
forhold, som i situasjonen som har vært rundt egg, kan være fugleinfluensa,
som påvirker det internasjonale markedet, eller det kan være at
man har gjort feil i prognosene. Dette kan skje i alle typer produksjon,
og selvsagt skal man dra lærdom av slike erfaringer og sette inn
nødvendige tiltak.
Jeg vil, i likhet med flertallet i komiteen,
understreke at markedsregulator har et betydelig ansvar for å følge med
på svingningene i markedet, slik at markedet balanseres og forbrukerne
sikres tilgang til norske jordbruksprodukter. Allikevel: Å foreslå
å skrote en ordning som bidrar til matproduksjon i hele landet,
som sikrer stabilitet i pris, mottak og leveranse i hele verdikjeden
– fra bonde til forbruker – er for meg uforståelig. Vi har akkurat
vedtatt en strategi som sikrer Norges befolkning nok og trygg mat
produsert på norske naturressurser. Da mener jeg at vi trenger den
modellen der vi har en markedsregulator som har mottaksplikt, og
som gjelder uavhengig av driftsomfang og hvor i landet produsentene
er lokalisert.
Per Olav Tyldum (Sp) []: Fremskrittspartiet har i
sitt representantforslag foreslått for Stortinget å avvikle markedsordningen
i landbruket. Partiet foreslår endringer slik at ordningen avvikles,
og et ønske om at eksisterende målprismodeller fjernes. Representantene
bak forslaget mener at et slikt grep vil sikre tillit i verdikjeden
og skape rettferdige konkurransevilkår.
Komiteen har mottatt høringsinnspill i saken,
og jeg deler mye av undringen til mange av de aktørene som har gitt
sine innspill. Det er ikke lett å forstå hva bakgrunnen for forslaget
egentlig er. Er det regelverket som forslagsstillerne mener er feil,
eller er det kort og godt et ønske om å frikoble tryggheten til
norsk matsikkerhet og beredskap?
Omsetningsrådet involverte nylig Konkurransetilsynet
og aktørene i markedsreguleringen i en gjennomgang av regelverket.
Forslag til justeringer og forenklinger ble enstemmig vedtatt av
Omsetningsrådet. Fremskrittspartiet tar altså ikke slike råd til
følge og ønsker å demontere virkemidlene som Stortinget har etablert
for nettopp å sikre produksjonsgrunnlag og konkurransenøytralitet.
Jeg er glad for at komiteens flertall viser
til at et uregulert marked for jordbruksprodukter ville ha skapt
utfordringer for både produsenter og forbrukere.
Dagens markedsordning er basert på at bonden
selv dekker kostnadene for overproduksjon gjennom omsetningsavgift
og regulering av avregningspriser for til enhver tid å kunne balansere
markedet. Jeg vil minne om at markedsreguleringens hensikt er å
sikre landbruk over hele landet og at virkemidlene skal kunne håndtere bondens
risiko med å produsere mat i et marked som svinger.
Så har vi i vinter erfart mangel på egg og
enkelte melkeprodukter, men vi har langt fra noen matkrise av den
grunn. Derfor mener jeg det er feil å skrote markedsordningen når
forhold langt unna norsk marked og produksjon endrer etterspørselen
raskt, eller at det oppstår et avvik på 1 pst. i melkeleveransen.
Her er jeg sikker på at markedsregulatoren har tatt lærdom av situasjonen.
La meg avslutte med markedsbalanseringsutvalgets konklusjon
i sin rapport fra 2015:
«Markedsordningene fungerer etter hensikten: De
sikrer avsetning for bondens produkter, gir bonden sikkerhet for
pris og demper prissvingninger. Evalueringen påviser heller ingen
negative effekter av markedsordningene, verken for forbruker eller for
konkurransen i markedet.»
Sivert Bjørnstad (FrP) []: Alle i denne salen er
stolte over det arbeidet bøndene legger ned. De legger ned mange
arbeidstider, sånn at vi enkelt får kvalitetsmat på middagsbordet
hver eneste dag. For det arbeidet de gjør, fortjener de også rammevilkår
som sikrer lønnsom drift, der heltidsbonden kan leve av egne inntekter,
uten statlige overføringer.
Vi har lenge snakket om fornying og innovasjon
i landbruket. Det er viktig for utviklingen av norsk jordbruk, men
vel så viktig er det at vi får fornying og innovasjon i landbrukspolitikken.
Som presidenten veldig godt vet, er det norske jordbruket gjennomsyret
av statlige reguleringer, monopoler og mangelfull konkurranse, som
har stått i direkte hinder mot bønders frihet til å utvikle egen
næringsproduksjon. Konsekvensene er at bøndene sitter igjen med
lite, matproduksjonen er lavere enn den kunne vært, prisene er høye,
og behovet for statlige overføringer er stort.
Når man ser regjeringens politikk, er det tydelig
at de ikke har fått nok planøkonomi i landbrukspolitikken. Utfordringen
knyttet til overregulering skal løses med ytterligere reguleringer,
og det lille vi har av konkurranse i sektoren, skal feies av banen.
Konsekvensen er et redusert tilbud til forbrukeren, og vi kan med
trygghet si at de positive konsekvensene for bøndene ikke har vært
å oppdrive.
For kort tid siden måtte Norge importere melkepulver
fra Tyskland, fordi markedsregulatoren feilberegnet etterspørselen.
Samtidig som melkemangelen pågikk, kunne vi lese om melkebonden
Margrethe, som få måneder i forveien måtte slakte kyr og betale
titusener i avgift fordi hun produserte for mye melk. Man skulle
tro det var en gammel historie fra Sovjet, men dette er altså realiteten
i Norge i dag.
For å fullføre sirkelen med uheldig markedsregulering
har markedsregulatoren egne kommersielle interesser i markedet de
regulerer. Man kan spørre seg om folk hadde hatt tillit til at Coca-Cola
skulle regulere brusmarkedet, eller at Mercedes skulle regulere
bilmarkedet. Hvorfor skal folk da ha tillit til at TINE skal regulere
meierisektoren og Nortura kjøttmarkedet? Jeg vil ikke spekulere
i at TINE eller Nortura utnytter posisjonene til sin egen kommersielle
vinning, men at folk der ute kan tenke det, tviler jeg ikke på.
For å ha et bærekraftig landbruk der bøndene
kan leve av sine egne inntekter, er vi avhengig av et friere marked
der bøndene kan utvikle egen næringsvirksomhet. Dagens overregulering
stikker kjepper i hjulene for utvikling og innovasjon, og dagens
markedsregulering motarbeider et marked forbrukeren kan ha tillit
til.
Jeg vil ta opp forslaget vi står bak i innstillingen,
og varsle at vi subsidiært vil stemme for forslagene nr. 1–3.
Presidenten []: Representanten
Sivert Bjørnstad har teke opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Geir Pollestad []: Forslaga i denne saka
vil ta makt vekk frå den norske bonden. Den norske bonden vil få
mindre å seia. Det er ikkje definert i forslaget kven som skal få
denne makta ein ønskjer å ta vekk frå bonden, om det er daglegvarekjedene
eller andre industriaktørar.
Når ein i innlegg her samanliknar det me diskuterer i
dag, med Coca- Cola og Mercedes, og me veit at det i innstillinga
vert vist til regulering av telesektoren, då har ein ikkje forstått
kva matproduksjon i Noreg er. Det handlar om titusenvis av bønder,
spreidd rundt om i heile landet, som produserer mat ein sel i ein
marknad.
Desse bøndene har av eigen fri vilje teke avgjerda
og bestemt at dei går saman om å gjera denne jobben, dei har danna
samverke. Dei aktørane det vert snakka med forakt om i denne salen
frå enkelte parti, er eigde av norske bønder. TINE er eigd av norske
bønder. Nortura er eigd av norske bønder. Felleskjøpet er eigd av
norske bønder. Samverka er ein av dei viktigaste grunnane til at bonden
greier å oppretthalda si makt i ei verdikjede der kampen om makta
er beinhard. I den situasjonen ønskjer altså Høgre, Framstegspartiet
og Venstre å ta frå bonden makt. Eg meiner det er feil.
Det er éin ting med Framstegspartiet, dei veit
me kor er hen. Dei vil vraka marknadsreguleringsordninga, dei vil
ta frå samverka makt. Noko anna er at Høgre og Venstre i innstillinga
føreslår å ta dette ansvaret for å regulera marknaden frå private
aktørar og gje det til Landbruksdirektoratet. Ein tek altså makt
frå dei private og gjev til byråkratar. Det er fine byråkratar i
Landbruksdirektoratet, men det er ikkje dei som har denne innsikta, det
er ikkje dei som representerer norske bønder.
Dette forslaget vil gje ei kraftig avgrensing
i moglegheitene til å bruka pris i reguleringa for å få balanse
i marknaden, og det vil vera slutten på mottaks- og tilbodsplikta,
som er heilt avgjerande faktorar for at me skal ha eit landbruk
i heile landet.
Konsekvensen av forslaget Høgre, Framstegspartiet og
Venstre her har fremja, er at dei vil sentralisera produksjonen,
meir av makta vil verta samla på færre hender, bondens posisjon
vert kraftig svekt, me får mindre mangfald til forbrukarane, og
me får meir import av mat. Difor er dette dårlege forslag som vert
lagt fram. Regjeringa sin politikk er å styrkja marknadsreguleringa, ikkje
svekkja den.
Presidenten []: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, sjå tysdag 30. april