Presidenten
[]: Etter ynske frå arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og
3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder og
ordfører for saken): Komiteen har behandlet et forslag fra Høyre-,
Venstre- og Kristelig Folkeparti-representanter om å gjeninnføre
måltall for inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne og personer
med hull i cv-en som ansatte i staten, og en utredning av det samme
i kommunene.
Komiteen er samstemt
om at det å inkludere flere i disse målgruppene i arbeidslivet er
et viktig mål som krever videre innsats. Mange som står utenfor
arbeidslivet i dag, ønsker å bidra med det de kan, og vi trenger
deres kompetanse. Av de 372 000 menneskene med funksjonshindre som
ikke var i arbeid i SSBs undersøkelse fra 2022, var 28 pst. tydelige
på at de ønsket seg en jobb. Derfor mener komiteen at det er behov
for ytterligere innsats for å nå målet om økt yrkesdeltakelse for
denne gruppen.
Komiteen viser
også til høringsinnspillet fra likestillings- og diskrimineringsombudet,
som bl.a. tar opp diskriminering, stigmatisering og manglende universell
utforming og tilrettelegging som årsaker til manglende inkludering
av personer med funksjonshindre i arbeidslivet, og merker oss at
ombudet etterlyser konkrete tiltak og systematisk arbeid mot sånne
samfunnsskapte funksjonshindre.
I tillegg understreker
hele komiteen, utenom representantene fra Høyre, viktigheten av
at de statlige og kommunale arbeidsgiverne i samarbeid med de tillitsvalgte
skal definere hvilke kompetansebehov og muligheter de har, og hvilke
ambisjoner for inkludering og virkemidler som egner seg ut fra virksomhetens
egenart og størrelse. Det er bra for lokal forankring og bevisstgjøring.
Til slutt: SV
mener overordnet sett at man skal være forsiktig med å innføre mer
målstyring, resultatrapportering og tellekanter. Vi vil ha mindre
av det. De ansatte må få mer tillit til å utøve fagene sine og kunne
tilpasse tjenestene og virksomhetene til de oppgavene de skal løse
lokalt. Likevel vil vi ikke for all tid si nei til å innføre denne
typen inkluderingsmål, men vi mener det er avgjørende å involvere
de ansatte og partene i arbeidslivet i tillegg til organisasjonene
som representerer disse målgruppene, når man skal utforme en sånn
politikk, bl.a. for å sikre de ansattes medbestemmelse.
Staten har ikke
lykkes med å nå de ambisjonene vi har satt oss om å inkludere flere.
Derfor trengs det sterkere tiltak – både mer aktiv arbeidsinkludering
som en del av den statlige arbeidsgiverpolitikken og en systematisk
politikk for å bygge ned de samfunnsskapte funksjonshindrene og
motvirke diskriminering. Derfor fremmer vi forslag som får bred
støtte i dag, om å sette i gang et arbeid i tråd med dette, og regjeringen
må komme tilbake med tiltak både for inkludering, for arbeidsgiverpolitikken
og mot diskriminering. Det er etter vår mening den brede inngangen
som trengs, og jeg er glad for at det er det som får flertall som
en del av innstillingen i dag.
Bjørnar Skjæran (A) []: For Arbeiderpartiet er arbeid
til alle alltid jobb nummer én. Det er derfor et krystallklart mål
for Arbeiderpartiet og for regjeringen at vi får inkludert flere
med funksjonsnedsettelse i arbeidslivet. Dette er folk, evner og
drivkrefter som fellesskapet har stor bruk for. I dag er det over
370 000 mennesker med funksjonshindringer som ikke er i arbeid, og
ifølge undersøkelser rapporterer nesten 30 pst. av dem at de skulle
ønske at de fikk delta i arbeidslivet. Dette sier noe om alvoret
i dag, men også mye om potensialet for framtiden. Det er en klar
beskjed til oss.
Skal vi lykkes
med å inkludere flere med hull i cv-en, nedsatt funksjonsevne og
helsemessige utfordringer i arbeidslivet, trengs det mer enn overordnede
målsettinger, symboler og tellekantsystemer.
Vi kan gjøre en
god del innenfor dagens rammeverk. Statlige og kommunale arbeidsgivere
må i mye større grad ansette kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelser
og hull i cv-en uten at vedkommende trenger å bli vurdert som best
kvalifisert for stillingen. Det er noe vi også opplever som en klar
oppfordring fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Men det alene
er ikke nok. Vi trenger nye, konkrete grep. Det er helt avgjørende
for at flere med nedsatt funksjonsevne eller langvarig fravær fra
arbeid, utdanning eller opplæring kan komme i arbeid.
I dag samler vi
bortimot hele Stortinget til en felles ambisjon om flere tiltak
for å inkludere mennesker med funksjonshindringer og hull i cv-en
til arbeidslivet i det offentlige. I juni legger også regjeringen
fram arbeidsmarkedsmeldingen for Stortinget. Der vil det bli flere gode
anledninger til å diskutere konkrete tiltak som er viktige for disse
gruppene.
For Arbeiderpartiet
er muligheten for arbeid til alle i lag med en trygg økonomi der
flere kan leve av lønnen sin, det største og viktigste prosjektet.
Folk med nedsatt funksjonsevne og helsemessige utfordringer skal
møte et arbeidsliv som er åpent og inkluderende, både i det private
næringslivet og på de offentlige arbeidsplassene. For å komme oss
dit må vi holde fast ved at arbeid til alle er jobb nummer én.
Aleksander Stokkebø (H) []: Vi har alle et felles
ansvar for at alle som vil jobbe, får jobb. Det handler om å la
folk få bruke evnene sine, bli en del av et arbeidsfellesskap og
stå opp hver morgen og vite at man trengs. Det handler om å få alle
om bord.
La oss erkjenne
at vi i dag ikke lykkes godt nok, og at det offentlige er for dårlig
på inkludering. Sånn kan vi ikke ha det. Høyre innførte derfor et
mål om at minst 5 pst. av de nyansatte i staten skal være personer
med nedsatt funksjonsevne eller hull i cv-en. Vi ga et klart signal
om at staten mente alvor. Resultatene var gode. På kort tid fikk
flere hundre mennesker jobb, og trenden var stigende – helt til
regjeringen fjernet økningen.
I en rapport bestilt
av dagens regjering framkommer det at bortfallet av 5-prosentmålet
spesielt har blitt trukket fram som noe som har gjort det vanskelig
å prioritere inkluderingsarbeidet. Det gjør at ledere flytter blikket
over på andre mål og prioriteringer, som det sies i rapporten.
Ingen skal komme
her og si at det ikke er mulig for staten å klare 5 pst. alternativ
rekruttering, for det er mulig, det handler om vilje. I Rogaland
finner vi den største privateide rørforhandleren i Skandinavia som
leverer til offshoreindustrien. SFF er i en bransje med tøffe krav
til effektivitet. Likevel, og nettopp derfor, har de en strategi
om til enhver tid å rekruttere 20 pst. av arbeidstakerne alternativt.
Kan de, kan vi. Og det starter her inne i denne salen, med at vi
gjør en tydelig politisk prioritering. Derfor bør vi lytte til Norges
Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Derfor
bør vi lytte til ekspertutvalget i rapporten «På høy tid», som tydelig
slår fast at målet om 5 pst. alternativ rekruttering må gjeninnføres.
Dessverre er Høyre
det eneste partiet i komiteen som nå er tydelig på at vi skal ha
så klare inkluderingsmål, men vi håper at flere partier blir med
etter hvert, for det skylder vi alle dem som nå står utenfor. Vi
trenger alle om bord.
Med det tar jeg
opp Høyres forslag.
Presidenten
[]: Då har representanten Aleksander Stokkebø teke
opp dei forslaga han refererte til.
Tor Inge Eidesen (Sp) []: Deltakelse i arbeidslivet
er viktig for den enkelte, og det er viktig for samfunnet og fellesskapet.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne, helsemessige utfordringer eller
såkalt hull i cv-en vil ofte oppleve at økt deltakelse i arbeidslivet
bidrar til inkludering, fellesskap og et mer verdig liv. Deltakelsen
i seg selv kan slik sett bidra med en helsemessig gevinst.
Vi streber mot
et arbeidsliv der de som ønsker det, skal kunne ha hele og faste
stillinger. Dette målet skal ikke stå i veien for at de som ikke
klarer mer enn en redusert stilling, også skal gis tilgang til å
delta i et omfang som er i tråd med deres egne forutsetninger.
Forslagsstillerne
ber regjeringen gjenetablere et mål på 5 pst. Ja, det er viktig
å sette mål og ha ambisjoner for en samlet offentlig sektor i arbeidet
med å ansette og beholde personer med nedsatt funksjonsevne. Skal
vi lykkes med å inkludere flere personer, er det imidlertid mer enn
overordnede målsettinger og symboler som må til. Statsråd Tonje
Brenna forteller i sitt svarbrev om høye ambisjoner om å få inkludert
flere i offentlig sektor, og statsråden varsler at flere elementer
i offentlig ansettelsespolitikk som kan utgjøre en barriere, vil
bli vurdert i stortingsmeldingen om arbeidsmarkedspolitikk. Jeg
ser fram til den blir lagt fram, før sommeren.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet er enig i at det er behov for sterkere virkemidler
knyttet til ansettelsesprosesser, slik at kvalifiserte jobbsøkere
med funksjonsnedsettelse eller hull i cv-en blir ansatt. Dagens
mulighet til å gi søkere forrang ved like eller tilnærmet like kvalifikasjoner
må utnyttes bedre. Vi mener at statlige og kommunale arbeidsgivere
i større grad må benytte muligheten som finnes, og ansette kvalifiserte
søkere med funksjonsnedsettelse eller hull i cv-en uten at vedkommende
vurderes som best kvalifisert for stillingen.
Summa summarum
er jeg svært fornøyd med at et bredt flertall i komiteen ber regjeringen
igangsette et arbeid for å utrede ytterligere og sterkere tiltak
for å inkludere flere, men jeg tror at eksempelets makt kanskje
er noe av det aller viktigste. Greier vi å inkludere flere, vil
vi kanskje fjerne fordommer. Gode rollemodeller både på arbeidsgiversiden
og på arbeidstakersiden vil inspirere andre og bidra til at det
blir lettere å ansette disse folkene.
Mímir Kristjánsson (R) []: De siste årene har vi
hatt en tiltakende debatt i Norge om den såkalte arbeidslinjen.
Som regel handler debatten om hvordan begrepet skal forstås, for
ambisjonen om at alle som kan og vil jobbe, skal være i arbeid,
synes det å være tverrpolitisk, bred enighet om. Men debatten om
arbeidslinjen handler egentlig veldig ofte om den ene siden av saken,
altså det som handler om stønader, ytelser, andre inntektssikringsordninger
for dem som er utenfor arbeidslivet, hvor høye eller gode de ordningene
kan være før man eventuelt fratar folk motivasjonen til å arbeide,
ofte oppsummert gjennom et litt misforstått slagord: Det skal alltid
lønne seg å jobbe – hvilket det jo for alle praktiske formål alltid
gjør.
Det som er positivt
med dette forslaget og med det forslaget til vedtak det nå vil bli
flertall for i dag, er at vi ser på den andre siden av saken. Det
er nemlig veldig mange mennesker i Norge som, ganske fortvilet,
vil arbeide, men som har f.eks. en funksjonsnedsettelse eller hull
i cv-en, og som opplever at det ikke finnes en jobb for dem. De
opplever at til tross for at man snakker om at arbeid til alle skal
være mål nummer én, til tross for at man snakker om at vi må jobbe
mer, så kommer de på det samme arbeidsmarkedet der de har fått beskjed
om at det er bra hvis de bidrar og jobber, det er godt for deres
egen helse og for nasjonaløkonomien og hva det skulle være, og så
finnes det likevel ikke noen arbeidsplasser til dem. Derfor må vi
som politikere gjøre en bedre jobb med å lose disse inn i arbeidslivet.
Der er statens og kommunenes virksomheter egentlig en gullgruve.
Vi snakker om noen av landets suverent største arbeidsgivere i offentlig
sektor, med alt smått og stort, og muligheten til å gi folk ikke
bare sin første jobb, men også erfaring på cv-en, tette de hullene,
gi dem mestringsfølelse, lære dem opp i yrker. De mulighetene er veldig
store.
Så er spørsmålet
om det er riktig å sette et måltall på 5 pst. Jeg er ikke så positiv
til den type strenge måltall, tellekanter, rapportering. Tvert imot
opplever jeg at den tydelige beskjeden fra alle deler av offentlig
sektor er at det er for mange sånne måltall, for mye rapportering
og for mange tellekanter. Det er også det fagbevegelsen, som jeg
har vært i kontakt med i forbindelse med dette, har hatt som tilbakemelding.
Så selv om jeg deler ambisjonene, og selv om jeg er helt enig med
representanten Stokkebø i at stat og kommune kan gjøre mye mer,
kan gjøre det mye bedre, er vi usikre på om, eller rett og slett skeptiske
til at, et sånt måltall er veien å gå.
Det er derfor
vi i stedet har sluttet oss til det forslaget til vedtak som nå
får flertall – fra alle andre enn Fremskrittspartiet, også Høyre
– om å utrede, i samarbeid med partene, i samarbeid med organisasjonene
til f.eks. dem med funksjonsnedsettelse, tiltak som kan gjøre at vi
kan nå det målet jeg tror vi alle sammen er enige om.
Statsråd Tonje Brenna []: Jobben er enormt viktig
for folk. Å ha et sted å høre til betyr veldig mye for hver og en
av oss. Alle mennesker har noe å bidra med, og vi trenger alle de
menneskene vi kan i arbeid i landet vårt.
Jeg deler ambisjonen
forslagsstillerne har om å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne
eller langvarig fravær fra arbeid og utdanning i offentlig sektor.
Det er viktig for både stat og kommune, som er store og viktige arbeidsgivere,
og jeg er glad for at det er bred enighet om dette.
Jeg er ikke helt
overbevist om at løsningen ligger i å ha sentrale tallfestede mål
vedtatt av Stortinget. Det viktigste er å få så mange som mulig
som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeid, ikke å oppnå et sentralt
bestemt mål. I stedet bør man skape rom for gode prosesser med lokal
forankring. Virksomhetene vet best hvilke kompetansebehov og muligheter
de har for inkludering.
Digitaliserings-
og forvaltningsministeren har uttrykt en tydelig forventning om
at de statlige virksomhetene skal sette ambisiøse mål. Derfor har
regjeringen gitt tilslutning til en fellesføring for 2024 som sier
at alle statlige virksomheter skal sørge for å ha en positiv utvikling
i antall ansettelser av personer med nedsatt funksjonsevne og hull
i cv-en. Virksomheter skal i samarbeid med sine tillitsvalgte definere
et hensiktsmessig ambisjonsnivå ut fra virksomhetens egenart og
størrelse. De skal også rapportere på antallet ansettelser i målgruppen
opp mot det totale antallet ansettelser i virksomheten. Det at virksomhetene
i samarbeid med de tillitsvalgte må forholde seg aktivt til dette,
legger til rette for større bevissthet rundt de mulighetene som
finnes for å inkludere flere.
Jeg er ikke fornøyd
før alle som kan og vil jobbe, får anledning til å jobbe. Derfor
er vi åpne for å utrede ytterligere og sterkere tiltak for å inkludere
flere med funksjonsnedsettelser og hull i cv-en i staten.
Når det gjelder
kommunene, er mitt departement allerede i god og konstruktiv prosess
med KS. Fokuset er på hvilke utfordringer som finnes, og hva vi
kan gjøre med dem. Samtidig er det også dialog om hvordan myndighetene
kan bidra til å gjøre det lettere for kommunene å inkludere flere
i arbeid hos dem.
Regjeringen vil
legge fram en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken før sommeren.
I denne meldingen vil vi bl.a. drøfte spørsmålet om hvordan vi kan lykkes
bedre med å inkludere utsatte grupper i offentlig sektor.
Presidenten
[]: Det vert replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) []: Alle bør få bruke de
fantastiske evnene sine i arbeidslivet. Vi trenger alle om bord.
Mange bedrifter gjør sin del av jobben, men i det offentlige er
vi for dårlige. Derfor innførte Høyre målet om at minst 5 pst. av
de nyansatte i staten skulle være personer med nedsatt funksjonsevne
eller hull i cv-en. Resultatene var gode. Flere hundre mennesker
fikk jobb som følge av ordningen, men så ble den fjernet av regjeringen.
Jeg vil derfor starte med å stille statsråden et enkelt spørsmål
– og be om siste status: Hvor stor andel av de nyansatte i staten
har nedsatt funksjonsevne eller hull i cv-en?
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er helt sikker på at
den statsråden som har ansvaret for de statlige virksomhetene, nemlig
digitaliserings- og forvaltningsministeren, vil svare representanten
på det dersom han retter spørsmålet dit, men når jeg først har 50
sekunder igjen til å snakke om mitt overlegent suverene favorittema,
nemlig arbeid, vil jeg bruke den tiden godt til å si noe mer om
hvordan vi kan inkludere flere.
Vi har de siste
årene fått mer enn 150 000 flere mennesker i arbeid i Norge. Ni
av ti av dem har kommet i arbeid i privat sektor. Det betyr i stort
at offentlig sektor har enormt mye å strekke seg etter når det gjelder
å være åpne for å inkludere flere og lete etter folk som er interessert
i og kan være med å bidra.
Det er også det
klare inntrykket jeg får når jeg snakker med KS, som jo er helt
avgjørende som samarbeidspartnere for at vi skal kunne inkludere
flere i kommunene våre. Det er også derfor regjeringen har fellesføringer for
statlige virksomheter som har som mål å inkludere flere som har
hull i cv-en eller funksjonsnedsettelser, også i staten. Jeg mener
det er et enormt viktig arbeid som gjøres, og vi skal åpenbart gjøre
mer framover.
Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg hadde et enkelt spørsmål
om hvor mange nyansatte i staten som har nedsatt funksjonsevne eller
hull i cv-en, og statsråden har ikke svaret. Det er kanskje ikke
så rart, for man har fjernet inkluderingsmålet på 5 pst. som man tidligere
ble målt mot. Da faller bevisstheten, og det er helt naturlig. Men
det er ikke godt nok.
Regjeringen sier
de vil ha en positiv utvikling, men hva slags ambisjon er det hvis
en offentlig etat med flere tusen ansatte har gjort én rekruttering
mer enn fjoråret. Man har jo en positiv utvikling, men er det godt
nok når man kommer fra et nivå som allerede er for lavt? Nei, overhodet
ikke.
Så kan vi snakke
om veldig mange andre viktige tiltak, men hvis vi ser på rapportene
regjeringen selv har bestilt, slår de fast og trekker fram at bortfallet
av 5-prosentmålet har gjort det vanskeligere å prioritere inkluderingsarbeidet.
Med den kunnskapen vi nå har, mener regjeringen det var klokt å
skrote inkluderingsarbeidet?
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er uenig i premisset
for spørsmålet, for jeg mener det grunnleggende sett er bra for
dem som allerede jobber i virksomhetene våre, som skal være med
og ta imot nye kollegaer, men også fordi vi er ute etter for å inkludere
i virksomhetene våre, at det er et lokalt ansvar både å diskutere
dette, være opptatt av dette og holde fokus på dette.
Det kan av og
til være fristende å sette mål i Stortinget fordi det gir oss god
samvittighet eller ser fint ut på papiret, men jeg er mest opptatt
av den reelle inkluderingen som skjer rundt omkring.
Jeg håper også
at representantens eget parti, som nå styrer mange kommuner og fylker,
tar initiativ til å gjøre mer av dette rundt omkring i sine kommuner
og fylkeskommuner. Der har vi et enormt potensial for å inkludere
flere i arbeid. Vi har fellesføringer i staten. Vi har dialog med
kommunene. Vi kommer til å gjøre mer. Jeg vil likevel advare mot
å forlede oss selv til å tro at det eneste saliggjørende her er
Høyres prosentmål for hvor mange som skal inkluderes. Jeg er faktisk
overbevist om at vi klarer å inkludere flere ved å jobbe på en bredere
måte enn det.
Aleksander Stokkebø (H) []: Det er med respekt å
melde ingen som sier at et prosentmål er det eneste saliggjørende.
Det er ett av mange grep som vi har dokumentert har fått flere i
jobb, og som vi vet at lederne selv i staten melder om er viktig
for å få det mandatet til å prioritere inkludering høyt. Spørsmålet
som statsråden tok opp, om resultater, er vi enige om, det er det
som teller. Dette har ført til resultater. Regjeringen fjerner målet,
og statens etater melder selv i evalueringen at det er dumt, og
at det fører til svekket prioritering av inkludering.
Derfor bør vi
lytte til Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon,
og derfor bør vi lytte til ekspertutvalgets utredning «På høy tid»,
som slår fast at målet om 5 pst. alternativ rekruttering bør gjennomføres.
Hvis det offentlige og etater som Nav, som ber private bedrifter
inkludere, ikke gjør det selv, hvordan skal vi da forvente at andre
i det private gjør det samme?
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror ikke det medfører
riktighet at fordi målet for staten er endret, er dette noe virksomhetene
ikke er opptatt av. Tvert imot er dette noe virksomhetene er opptatt
av hver eneste dag.
Når jeg sier at
jeg mener vi skal være forsiktige med å se oss blind på at dette
er det eneste saliggjørende, er det fordi det er det eneste forslaget
jeg har sett fra Høyre, det er det forslaget vi diskuterer nå, hvor
et bredt flertall, utenom Høyre og Fremskrittspartiet, sier at vi
skal se på flere virkemidler for å oppnå nettopp bedre inkludering både
i stat og kommune. Så sier Høyre nei, vi skal bare se på hvordan
5-prosentmålet kan gjeninnføres.
Jeg mener det
både er litt lite kreativt og uttrykker litt lite politisk nysgjerrighet
for hvordan vi kan inkludere flere. Det var kanskje også derfor
antall unge uføre ble doblet på Erna Solbergs vakt. Det var kanskje
også derfor vi i årene vi legger bak oss, i mye mindre grad diskuterte
hvordan vi kunne få inkludert flere.
Jeg er opptatt
av at vi skal inkludere flere i årene som kommer. Derfor mener jeg
at vi må se bredt på dette. Jeg vil legge fram en egen stortingsmelding
om dette, fortsette dialogen med kommunene og følge opp målene for
statlige virksomheter.
Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg legger merke til
at statsråden og regjeringen ikke har oversikt over nivået og status
på inkluderingen av folk med nedsatt funksjonsevne i offentlig og
statlig sektor. Det er bekymringsfullt, og det viser og illustrerer
poenget med og viktigheten av å ha et sånt mål. Så er jo ikke dette målet
det eneste tiltaket Høyre foreslår. Med respekt å melde: Vi har
hatt flere runder i Stortinget der regjeringen ikke har fulgt opp
forslag Høyre har fått igjennom om å inkludere flere i arbeidslivet,
som f.eks. når vi fikk gjennomslag for mye tettere oppfølging av
psykisk utviklingshemmede, som skulle i fast jobb i ordinært arbeidsliv.
Der valgte regjeringen i flere runder å hale ut og trenere.
Så siden vi også
skal snakke om andre tiltak: Når kan vi forvente at regjeringen
leverer på det vedtaket Stortinget har gjort, for nå er det vel
nesten to år siden?
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg må bare få gjenta til
representanten at hvis han vil ha detaljerte svar på antall som
har kommet i arbeid i statlige virksomheter, må han rette spørsmålet
til den statsråden som har ansvaret for det, og det er digitaliserings-
og forvaltningsministeren. Det er ikke et triks jeg finner på for
å unngå å svare, men sånn er det. Når man stiller et spørsmål til
en statsråd, er det krevende for den som ikke har det konstitusjonelle
ansvaret for nettopp det området, å svare godt nok på spørsmålet.
Spørsmålet er viktig nok og fortjener å bli besvart, men jeg kan
ikke på stående fot ta det her og nå.
Vi skal følge
opp bredere enn bare det enkeltforslaget representanten viser til,
for jeg skal legge fram en egen stortingsmelding om dette. Den kommer
til handler om både hvordan vi inkluderer flere med funksjonsnedsettelser,
hvordan vi inkluderer flere med hull i cv-en, og hvordan vi trekker
på både private og offentlige arbeidsgivere for å få flere med i
arbeidslivet, for arbeid er enormt viktig, både for den enkelte
og for samfunnet, for vi som samfunn trenger alle de menneskene
vi kan i arbeid.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Bjørnar Skjæran (A) []: Det har vært interessant
å følge denne debatten og se hvordan Høyres representant i dag øker
lydnivået når man oppdager at Høyre står igjen alene om å tro på
tellekanter som det viktigste verktøyet i arbeidslivspolitikken.
Arbeiderpartiet har tillit til fagfolk, til tillitsvalgte og til
ledere i statlige virksomheter, og tillitsreformen til regjeringen handler
mye om det.
Så er jeg trygg
på at vi får til mer i statlige virksomheter når de ikke lenger
må bruke tiden sin på å håndtere Høyres ABE-reform – de systematiske
kuttene som var høyreregjeringens viktigste bidrag i åtte år, og
som tok så mye energi som det gjorde i alle virksomhetene som måtte
håndtere det.
At Høyre ikke
har tillit til at kommunene kan levere på nasjonale initiativ uten
tellekanter og måltall, synes jeg ikke er så rart. Vi har jo alle
vært vitne til hvordan lovnadene fra Erna Solberg om at man skulle
holde igjen på avgiftsnivået i norske kommuner, blir håndtert av Høyre-ordfører
etter Høyre-ordfører.
Men igjen: Denne
saken har funnet en bred og god løsning i komiteen. Det lever vi
godt med, og da lever vi også godt med at Høyre er uenig i denne
saken.
Aleksander Stokkebø (H) []: Forrige taler sa at han
levde godt med å fjerne inkluderingsmålene og de ambisiøse målene
for inkludering i arbeidslivet. Representanten var også inne på
at Høyre nå sto alene om å ha dette synet. Men det er jo ikke riktig
å melde. Vi har bl.a. i komiteen fått innspill fra interesseorganisasjonene
selv – Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
– og regjeringens eget ekspertutvalg i På høy tid, som har gått
gjennom og analysert hvordan vi skal få flere med nedsatt funksjonsevne
i arbeidslivet. Samtlige av disse, folk som sitter med skoene på,
melder om behov for å gjeninnføre inkluderingsmålet. Regjeringen
bestilte selv også en evaluering av den fjerningen man gjorde av
dette målet, og der står det svart på hvitt – jeg anbefaler regjeringspartiene
å lese den rapporten grundig – at bortfallet av 5-prosentmålet blir
spesielt trukket fram som noe som har gjort det vanskelig å prioritere
inkluderingsarbeidet, og flere av virksomhetene opplever at bortfallet av
målet gjør det utfordrende å jobbe med inkludering, bl.a. fordi
ledere flytter blikket over på andre mål og prioriteringer, som
beskrevet i tildelingsbrevet.
Det er forståelig,
det er en travel hverdag der ute. Etatene har mange oppgaver de
skal ta seg av. Da er det viktig at vi også politisk sørger for
at vi husker på den viktige jobben for å inkludere flere i jobb.
Dette klarer veldig mange bedrifter der ute å gjøre på en utmerket
måte. Jeg nevnte ett eksempel med SFF i Rogaland, som rekrutterer
20 pst. av arbeidsstokken sin alternativt. De er i en sektor der
det blir stilt høye krav til både effektivitet og leveranser på
tid, men likevel lykkes de langt bedre enn det vi som det offentlige
klarer.
Så jeg går ikke
med på at et mål om 5 pst. ikke skal være oppnåelig også i staten.
Vi kan så mye bedre. Det har de med nedsatt funksjonsevne og brukerorganisasjonene
deres uttrykt tydelig, og det [synes jeg vi i denne salen bør lytte
til.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, sjå voteringskapittel