Regjeringen foreslår å redusere den valgfrie
rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler i arveavgiftsloven
§ 11 A fra 40 prosent til 30 prosent. Rabatten skal fortsatt være
begrenset til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler
på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker.
Det vises til forslag til endringer i arveavgiftsloven
§ 11 A.
Det foreslås at endringene i arveavgiftsloven
trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten
erverves av arve- eller gavemottaker 1. januar 2014 eller senere.
Regjeringen foreslår å avvikle arveavgiften
fra 2014. Regjeringen følger med dette opp regjeringserklæringens
punkt om å fjerne arveavgiften. Fjerning av arveavgiften vil lette likviditetsbelastningen
ved generasjonsskifter i familiebedrifter og overføringen av familieeiendommer.
Det vil også innebære en stor forenkling for skattyterne fordi de
ikke lenger trenger å forholde seg til et omfattende arveavgiftsregelverk.
Samtidig vil de administrative kostnadene i skatteetaten reduseres.
Det foreslås at det ikke skal svares arveavgift
av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter
31. desember 2013. For gaver som gis og for arv som inntrer etter
dødsfall som skjer før årsskiftet, skal det svares arveavgift etter
reglene i arveavgiftsloven og etter gjeldende satser.
I dag anses som hovedregel den verdi som er
lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen, som skattemessig inngangsverdi
for gjenstander som erverves ved arv og gave. Skattemessig inngangsverdi
brukes blant annet ved gevinstberegning ved salg av det objektet
som tidligere er mottatt som arv eller gave. Dersom arveavgiften
fjernes, og mottaker fortsatt gis anledning til å fastsette en ny
inngangsverdi (markedsverdi), vil det ikke bli noen beskatning av
verdistigningen i arvelaters eller givers eiertid. Regjeringen foreslår
derfor, som en konsekvens av avvikling av arveavgiften, at det innføres
skattemessig kontinuitet ved arve- og gaveoverføringer. Skattemessig
kontinuitet innebærer at mottaker overtar sin forgjengers skattemessige
verdier og posisjoner. Etter kontinuitetsprinsippet vil verdistigning
i forgjengers eiertid komme til beskatning, og verdinedgang komme
til fradrag, ved senere disposisjoner over objektet.
En overgang til skattemessig kontinuitet som hovedprinsipp
ved arv og gave innebærer økt inntektsskatt samlet sett. Dette er
en følge av at arving eller gavemottaker ikke lenger kan oppskrive
skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag til markedsverdi,
men må overta forgjengerens skattemessige stilling. Dersom mottakeren
selger hele eller deler av virksomheten umiddelbart etter arvefall/gave,
medfører dette i mange tilfeller økt skattebelastning. I tilfellene
hvor mottakeren viderefører næringsvirksomheten, kan det bli noe
økt skattebelastning gjennom lavere avskrivningsfradrag. Hvis næringsvirksomhet
videreføres etter arv eller gave, vil imidlertid mottakeren i utgangspunktet komme
i samme skattemessige stilling som forgjengeren. Avvikling av arveavgiften
vil sammen med kontinuitetsprinsippet bidra til å lette likviditetsbelastningen
ved generasjonsskifter.
Regjeringen foreslår et unntak fra kontinuitet
for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk som arvelater
eller giver kunne ha solgt skattefritt. Unntak fra kontinuitetsprinsippet
innebærer at inngangsverdien for bolig- og fritidsbolig skal settes
til markedsverdi på ervervstidspunktet. Alminnelig gårdsbruk og skogbruk
kan bare selges skattefritt dersom salgsvederlaget ikke overstiger
tre fjerdedeler av eiendommens antatte salgsverdi. Det foreslås derfor
at inngangsverdien maksimalt kan settes til denne verdien. Det følger
av dette at verdistigning i arvelaters eller givers eiertid blir
fritatt for gevinstbeskatning. Eventuelle verdiendringer på eiendommen
i mottakerens egen eiertid kan føre til skattepliktig gevinst eller
fradragsberettiget tap på dennes hånd. Dette gjelder dersom mottakeren
ikke selv oppfyller vilkårene for skattefri realisasjon av bolig
og fritidsbolig på salgstidspunktet.
Det foreslås at kontinuitetsprinsippet innføres som
hovedregel med virkning fra og med inntektsåret 2014. Erverv av
formuesgjenstand ved arv etter dødsfall i 2013 eller tidligere år
skal etter forslaget være avgiftspliktig etter arveavgiftsloven
også når arvingen først overtar rådigheten over arven ved offentlig
skifte i 2014 eller senere. Departementet foreslår at gjeldende
regler om fastsettelse av inngangsverdier i skatteloven videreføres
i disse tilfellene.
På denne bakgrunn trekkes regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til endringer i arveavgiften.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-2,
§ 9-7 og § 14-48 samt forslag til lov om oppheving av arveavgiftsloven
med virkning for gaver som gis og arv etter dødsfall som skjer 1. januar
2014 eller senere.
Fjerning av arveavgiften og innføring av kontinuitetsprinsippet
som hovedregel ved arv og gave er nærmere omtalt i Prop. 1 LS Tillegg
1 (2013–2014) kapittel 5.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til merknader
i Innst. 3 S (2013–2014).
Flertallet viser i tillegg til
budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre som ber regjeringen gjennomgå skatteregelverket for bønder
i lys av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til
Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre er tilfreds med regjeringens forslag om å avskaffe arveavgiften
fra 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om arveavgift. Disse medlemmer viser videre til
sine merknader i Innst. 3 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har en egen modell
når det gjelder arveavgiften som i utgangspunktet kun fjerner arveavgiften
ved generasjonsskifte i familiebedrifter der virksomheten drives
videre i minst ti år.
Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid
slutte seg til regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at avtalen innebærer at samarbeidspartiene ber regjeringen om
å gå gjennom skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet
til arveavgiften og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Dette
medlem mener det er avgjørende å sikre at fjerningen av arveavgiften,
som vil være et gode for mange, ikke blir en byrde for landbruksnæringen,
som allerede har krevende rammevilkår samlet sett.