År 2001 den 23. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1-3 annet ledd første punktum skal lyde:
Regnskapspliktige etter § 1-2 første ledd som ikke faller under nr. 12 eller 14, er morselskap hvis vedkommende på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak.
§ 9-1 tredje ledd skal lyde:
For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 5, 6 , 7, 8, 10, 11, 12 eller 14, kan departementet gi forskrift som utfyller eller fraviker kapittel 3 til 7, og som unntar regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 14 fra regnskapsplikt.
-
-
3. kommandittselskap hvor komplementaren er en juridisk person hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser,
-
4. ansvarlige selskaper hvor samtlige deltakere er juridiske personer hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for forpliktelsene, udelt eller for deler som til sammen utgjør den juridiske personens samlede forpliktelser, eller
-
5. stiftelser.
Stiftelser må i det år gaven gis motta offentlig støtte.
§ 1 Virkeområde
Denne loven gjelder for stiftelser, når ikke annet er
fastsatt i eller i medhold av lov. En stiftelse kan være
en alminnelig stiftelse eller en næringsdrivende stiftelse,
jf. § 4.
Reglene i kapittel 6 om omdanning av stiftelser gjelder
også i de forhold som § 55 nevner.
Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard
og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige
forhold.
§ 2 Definisjon
Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved
testament, gave eller annen rettslig disposisjon selvstendig er
stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær,
kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen
art. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene i første
punktum, er en stiftelse etter denne loven, uavhengig av om den
er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet.
§ 3 Rådighet
over formuesverdien
Når stiftelsen er opprettet, jf. § 2,
har oppretteren ikke lenger rådighet over formuesverdien
som er overført til stiftelsen.
§ 4 Alminnelige stiftelser
og næringsdrivende
stiftelser
En stiftelse kan være en alminnelig stiftelse
eller en næringsdrivende stiftelse.
Med næringsdrivende stiftelser menes i denne loven:
a) stiftelser som har til formål å drive
næringsvirksomhet selv,
b) stiftelser som driver næringsvirksomhet selv,
c) stiftelser som på grunn av avtale, eller som
eier av aksjer eller selskapsandeler, har bestemmende innflytelse
over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen.
Ved vurderingen av om man har å gjøre
med en næringsdrivende stiftelse etter annet ledd bokstav
c, regnes en stiftelse alltid for å ha bestemmende innflytelse
over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen når:
a) stiftelsen eier så mange aksjer eller
andeler i et selskap som driver næringsvirksomhet, at aksjene eller
andelene representerer flertallet av stemmene i selskapet, eller
b) stiftelsen har rett til å velge eller avsette
et flertall av styremedlemmene i et selskap som driver næringsvirksomhet.
Alminnelige stiftelser er stiftelser som ikke er næringsdrivende.
Stiftelsestilsynet avgjør i tvilstilfelle om en
stiftelse er en næringsdrivende stiftelse eller en alminnelig stiftelse.
§ 5 Nærstående
Som noens nærstående menes i denne loven:
a) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen
med i ekteskapsliknende forhold,
b) slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken,
c) slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken
til en person som nevnt i bokstav a,
d) ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende
forhold med, noen som er nevnt i bokstav b,
e) selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt
i bokstav a til d, hver for seg eller til sammen har slik bestemmende
innflytelse som nevnt i § 4 tredje ledd.
§ 6 Unntak fra lovens
virkeområde
Loven gjelder ikke:
a) kirker og kirkegårder og verdier for øvrig
som soknet eller et trossamfunn eier,
b) pensjonskasser og pensjonsfond som er under Kredittilsynets
tilsyn, jf. lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner,
forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. § 1 første
ledd nr. 14,
c) sparebanker.
§ 7 Stiftelsestilsynet
Stiftelsestilsynet fører tilsyn med stiftelser.
Stiftelsestilsynets oppgaver er:
a) å føre et stiftelsesregister
der alle stiftelser skal være registrert, jf. § 8,
b) å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen
av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og denne
lov,
c) å treffe vedtak med hjemmel i denne lov.
Stiftelsen, dens tillitsvalgte og ansatte og stiftelsens
revisor har plikt til å gi Stiftelsestilsynet de opplysninger
og annen bistand som er nødvendig for at Stiftelsestilsynet
skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter loven. Revisors
taushetsplikt gjelder ikke i forhold til Stiftelsestilsynet.
Kongen kan gi forskrift om Stiftelsestilsynets organisasjon
og virksomhet og om registrering av stiftelser. Det kan kreves gebyr
for registrering av stiftelser i Stiftelsesregisteret. Kongen kan
gi forskrift om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse
og om innkrevingen av disse.
§ 8 Stiftelsesregisteret
Alle stiftelser skal være registrert i et sentralt
register som føres av Stiftelsestilsynet (Stiftelsesregisteret).
Stiftelsesregisteret skal inneholde følgende opplysninger,
som skal meldes ved opprettelsen av stiftelsen, jf. § 11:
a) datoen for opprettelsen av stiftelsen og oppretterens
navn;
b) stiftelsens adresse;
c) hvem som er medlemmer av stiftelsens styre og hvem som
er styreleder, og i tilfelle hvem som er varamedlemmer og observatører
til styret;
d) hvem som er daglig leder, hvis stiftelsen har det;
e) hvem som er revisor, og revisors forretningsadresse
og revisornummer;
f) hvem som er regnskapsfører, hvis stiftelsen
har det (jf. lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere),
og regnskapsførerens adresse og registreringsnummer;
g) stiftelsens vedtekter.
For styremedlem, varamedlem, observatør og daglig
leder skal registeret også inneholde opplysninger om fødselsnummer
og adresse. Er en annen stiftelse styre, jf. § 21 annet
ledd annet punktum, skal stiftelsens navn og organisasjonsnummer
registreres.
Opphører en stiftelse, skal dette meldes til Stiftelsesregisteret,
og stiftelsen skal slettes. Meldingen skal gis uten ugrunnet opphold.
Det samme gjelder dersom det for øvrig skjer endringer
i forhold som er registrert, eller det inntrer nye forhold som stiftelsen
har plikt til å melde etter første ledd. Endring
av adresse for andre enn stiftelsen er det likevel ikke plikt til å melde.
Første gang en stiftelse meldes til Stiftelsesregisteret
skal dokumenter som nevnt i § 12 vedlegges meldingen. Ved
endringsmeldinger skal dokumenter som nevnt i § 12 første
ledd bokstav b, c og d vedlegges meldingen, hvis endringsmeldingen
gjelder slike forhold.
Melding etter første til tredje ledd kan sendes elektronisk,
så langt dette ikke er i strid med kravene i § 12.
Følgende bestemmelser i foretaksregisterloven gjelder
tilsvarende for Stiftelsesregisteret: §§ 4-2,
4-3, 4-5 til 4-7, kapittel 5, §§ 6-1, 7-1, 7-2,
kapittel 8 og §§ 10-1, 10-3 og 10-5.
Stiftelsestilsynet kan gi forskrift om at Stiftelsestilsynet av
eget tiltak kan registrere endringer i Stiftelsesregisteret, og
om konsekvensene av slike endringer i forhold til andre registre.
§ 9 Stiftelsesdokument
Den som skal opprette en stiftelse, skal utarbeide et stiftelsesdokument
for stiftelsen, som minst skal angi:
a) stiftelsens formål,
b) hvilke eiendeler som skal brukes som grunnkapital, jf. § 15,
c) styrets sammensetning, hvis ikke sammensetningen av stiftelsens
første styre reguleres av vedtektsbestemmelse som nevnt
i § 10 første ledd bokstav c,
d) eventuelle særrettigheter som skal gis oppretteren eller
andre i forbindelse med opprettelsen av stiftelsen.
Stiftelsesdokumentet skal også inneholde stiftelsens
vedtekter, jf. § 10.
Stiftelsesdokumentet skal dateres og underskrives av oppretteren.
Hvis en stiftelse er opprettet uten at oppretteren har
utarbeidet et stiftelsesdokument som fyller vilkårene i
første ledd, skal styret utarbeide stiftelsesdokumentet,
eventuelt supplere stiftelsesdokumentet med de opplysninger som
mangler.
§ 10 Vedtekter
En stiftelse skal ha vedtekter som minst skal angi:
a) stiftelsens navn,
b) stiftelsens formål,
c) antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer
og hvordan styret skal velges,
d) hvis stiftelsen skal ha andre organer enn styret, hvilke
organer dette er, hvordan organenes medlemmer skal velges, og hvilken
myndighet og hvilke oppgaver disse skal ha (jf. § 36),
e) grunnkapitalens størrelse (jf. § 14
første ledd og § 22).
Vedtektene for en næringsdrivende stiftelse skal også angi
stiftelsens firma, jf. firmaloven § 2-2 syvende ledd.
Dersom det i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget
for stiftelsen, ikke er fastsatt vedtekter som fyller kravene i
første og annet ledd, skal stiftelsens styre utarbeide
vedtekter eller foreta nødvendige endringer i vedtektene.
Styret skal også endre angivelsen i vedtektene av grunnkapitalens
størrelse dersom vedtektsbestemmelsen ellers ikke ville
være forenlig med § 15 annet ledd.
§ 11 Melding til Stiftelsesregisteret
Innen tre måneder etter at stiftelsen er opprettet
etter § 2, skal styret melde stiftelsen til Stiftelsestilsynet for
registrering i Stiftelsesregisteret. Meldingen skal inneholde opplysninger
som nevnt i § 8 første ledd.
Stiftelsen kan ikke registreres uten at det er utarbeidet
et stiftelsesdokument i samsvar med § 9 første og
annet ledd, jf. § 10, og uten at hele grunnkapitalen selvstendig
er stilt til rådighet for stiftelsen.
§ 12 Vedlegg til melding
etter § 11
Som vedlegg til meldingen etter § 11 skal følge:
a) bekreftet kopi av stiftelsesdokumentet,
b) erklæring fra revisor og styremedlem om at han eller
hun mottar valget,
c) erklæring fra revisor om at hele grunnkapitalen
er stilt til stiftelsens rådighet, jf. § 11 annet
ledd,
d) hvis grunnkapitalen består av andre eiendeler
enn penger, erklæring fra revisor om at eiendelene har en
verdi som minst svarer til det beløpet grunnkapitalen er
fastsatt til i vedtektene, jf. § 15 annet ledd.
Som vedlegg til meldingen skal det også følge
en åpningsbalanse for stiftelsen. Åpningsbalansen
skal settes opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Revisor
skal avgi erklæring om at balansen er utarbeidet i samsvar
med disse reglene. Åpningsbalansen med revisors erklæring
skal tidligst være datert fire uker før meldingen
til Stiftelsesregisteret etter § 11.
Vedlegg som nevnt i første ledd bokstav b til
d samt annet ledd kan sendes elektronisk. Stiftelsesregisteret kan
ved forskrift bestemme at slike elektroniske vedlegg skal tilfredsstille
nærmere bestemte tekniske krav, herunder om revisors elektroniske
signatur.
Hvis styret har foretatt endringer i stiftelsesdokumentet
etter § 9 fjerde ledd eller i vedtektene etter § 10 tredje
ledd, skal det som vedlegg til meldingen dessuten følge
en bekreftet kopi av det opprinnelige stiftelsesdokumentet eller
de opprinnelige vedtektene.
§ 13 Melding til Foretaksregisteret
av næringsdrivende stiftelser
Næringsdrivende stiftelser skal meldes til Foretaksregisteret
med de opplysninger som følger av foretaksregisterloven §§ 3-6
og 3-7. Er det ved opprettelsen på det rene at stiftelsen
skal drive næringsvirksomhet, skal stiftelsen meldes til
Foretaksregisteret samtidig med at stiftelsen meldes for registrering
i Stiftelsesregisteret etter § 11. Blir stiftelsen næringsdrivende
på et senere tidspunkt, skal stiftelsen meldes til Foretaksregisteret
uten ugrunnet opphold, i tilfelle med vedlegg som nevnt i § 23
annet punktum.
§ 14 Grunnkapital
Stiftelser skal ved opprettelsen ha en grunnkapital på minst
100 000 kroner. Stiftelsestilsynet kan gjøre unntak fra
første punktum.
Hvis grunnkapitalen ikke fyller vilkåret i første ledd,
er det ikke opprettet noen stiftelse. Er den som hadde til hensikt å opprette
stiftelsen død, skal Stiftelsestilsynet treffe vedtak om
hvem som skal overta de formuesverdier som skulle inngå som
grunnkapital i stiftelsen. § 49 annet punktum gjelder tilsvarende. Vedtaket
skal ta hensyn til hva som best er i samsvar med det formålet
stiftelsen var ment å skulle ha, og forhold som det ellers
må antas at oppretteren la vesentlig vekt på.
Hvis det ut fra de hensyn som er nevnt i fjerde punktum, ikke er
mulig å finne frem til en passende mottaker av formuesverdiene,
skal de overføres til oppretterens arvinger, hvis ikke
det er mer rimelig at de går til et almennyttig formål.
Reises det sak for domstolene om vedtak etter denne bestemmelsen,
kan retten prøve alle sider av saken.
§ 15 Grunnkapital i
andre eiendeler enn penger
Eiendeler som ikke kan balanseføres etter regnskapsloven,
kan ikke brukes som grunnkapital. En plikt til å utføre
et arbeid eller en tjeneste for stiftelsen kan ikke i noe tilfelle
brukes som grunnkapital.
Eiendeler som skal brukes som grunnkapital, kan ikke settes
til høyere verdi enn den virkelige verdi på dagen
for åpningsbalansen.
§ 16 Forhøyelse
av grunnkapitalen
Beslutning om å forhøye grunnkapitalen
treffes av styret. Styret kan ikke treffe slik beslutning dersom forhøyelsen
vil være i strid med stiftelsens formål, vedtektene
eller oppretterens forutsetninger for øvrig.
Grunnkapitalen kan forhøyes ved at:
a) annen egenkapital overføres til grunnkapitalen,
b) eiendeler som stiftelsen blir tilført etter
opprettelsen ved testament, gave eller annen ensidig disposisjon,
legges til grunnkapitalen. Dette gjelder likevel ikke hvis noe annet
er bestemt eller klart forutsatt av den som har overført
eiendelene.
Kapitalforhøyelsen skal meldes til Stiftelsesregisteret,
og i tilfelle til Foretaksregisteret, innen seks uker etter at beslutningen
ble truffet. Med melding om kapitalforhøyelse etter annet
ledd bokstav b skal det som vedlegg følge erklæringer
som nevnt i § 12 første ledd bokstav c og d, jf. § 8
tredje ledd annet punktum. Er kapitalforhøyelsen ikke meldt
innen fristen, faller den bort.
§ 17 Nedsetting av
grunnkapitalen
Beslutning om å nedsette grunnkapitalen treffes av
styret. Styret kan ikke treffe slik beslutning dersom det følger
av vedtektene eller på annen måte er bestemt eller
klart forutsatt av oppretteren at den opprinnelige grunnkapitalen
ikke skal kunne brukes til utdelinger.
Beslutningen skal angi det beløpet grunnkapitalen skal
nedsettes med, og fastsette om beløpet skal anvendes til
Beslutning om å nedsette grunnkapitalen skal meldes
til Stiftelsestilsynet, og i tilfelle til Foretaksregisteret, innen
seks uker etter at beslutningen ble truffet. Er nedsettingen ikke
meldt innen fristen, faller den bort.
Skal hele nedsettingsbeløpet brukes til dekning
av tap etter annet ledd bokstav a, trer kapitalnedsettingen i kraft
når meldingen etter tredje ledd er registrert. Skal nedsettingsbeløpet
helt eller delvis brukes i samsvar med annet ledd bokstav b, skal
kreditorene varsles før kapitalnedsettingen kan tre i kraft.
Aksjeloven § 12-6 gjelder tilsvarende.
§ 18 Forvaltning av
stiftelsens kapital
Stiftelsens kapital skal forvaltes på en forsvarlig måte,
slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten
og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende
avkastning for å ivareta stiftelsens formål.
§ 19 Utdeling
Utdeling av stiftelsens midler vedtas av styret. Utdelingene
skal være i samsvar med stiftelsens formål.
Det kan ikke foretas utdelinger til oppretteren, til oppretterens
nærstående etter § 5 bokstav a, eller
til selskap der noen av disse hver for seg eller til sammen har
slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 4 tredje ledd.
Hvis det foreligger særlige grunner, kan Stiftelsestilsynet
gjøre unntak fra første punktum.
Er det skjedd utdelinger fra stiftelsen i strid med reglene
i første eller annet ledd eller andre bestemmelser i loven,
skal mottakeren tilbakeføre det som er mottatt. Aksjeloven § 3-7
første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 20 Lån og
sikkerhet
Oppretteren, oppretterens nærstående,
styremedlem, observatør, person med verv i organ som nevnt
i § 36 og daglig leder kan ikke ha lån i stiftelsen.
Det samme gjelder sikkerhetsstillelse til fordel for disse personene.
Første ledd er ikke til hinder for at stiftelsen
yter lån eller stiller sikkerhet til fordel for en ansatt
når
a) den ansatte er valgt som de ansattes representant eller
observatør i styret etter reglene i §§ 41
og 42, og
b) skyldneren er ansatt i hovedstilling i stiftelsen, og
c) lånet eller sikkerhetsstillelsen ytes i samsvar
med det som er vanlig ved finansiell bistand til ansatte.
Har stiftelsen gitt lån eller stilt sikkerhet
i strid med første og annet ledd, gjelder aksjeloven § 8-11
tilsvarende.
§ 21 Separasjonsplikt
Eiendelene til en stiftelse skal holdes atskilt fra andre
eiendeler.
Dette gjelder ikke for
a) eiendeler som etter vedtektene eller styrets
beslutning forvaltes av overformynderiet etter vergemålsloven § 91,
og
b) eiendeler som Stiftelsestilsynet har bestemt at kan forvaltes
sammen med eiendeler fra andre stiftelser (fellesforvaltning).
Er eiendeler fra flere stiftelser lagt under felles forvaltning
av en stiftelse, kan Stiftelsestilsynet beslutte at den stiftelsen
som utfører den felles forvaltningen, skal være
stiftelsenes styre.
II Særregler for næringsdrivende
stiftelser som nevnt i § 4 annet ledd bokstav a og b
§ 22 Særlige
krav til grunnkapitalen
Næringsdrivende stiftelser som nevnt i § 4
annet ledd bokstav a og b, skal ha en grunnkapital på minst 200
000 kroner. I slike næringsdrivende stiftelser er grunnkapitalen
bundet, jf. § 24.
§ 23 Krav til egenkapitalen
ved overgang fra
alminnelig stiftelse
En alminnelig stiftelse som går over til å bli
en næringsdrivende stiftelse som nevnt i § 4 annet
ledd bokstav a og b, skal ha en egenkapital som minst svarer til
den fastsatte grunnkapitalen. Med meldingen til Foretaksregisteret
(jf. § 13) skal det som vedlegg følge en erklæring
fra revisor om at stiftelsen har en egenkapital som oppfyller kravet
i første punktum.
§ 24 Bundet egenkapital
I næringsdrivende stiftelser som nevnt i § 4
annet ledd bokstavene a og b, kan det bare foretas utdelinger i
den utstrekning stiftelsens egenkapital etter den senest fastsatte
balansen overstiger grunnkapitalens størrelse, slik denne
er fastsatt i vedtektene. I vedtektene kan det fastsettes at også annen
kapital skal være bundet på den måten
som er angitt i første punktum.
§ 25 Tap av stiftelsens
egenkapital
Hvis det må antas at egenkapitalen i en stiftelse som
nevnt i § 4 annet ledd bokstav a og b er lavere enn forsvarlig
ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i stiftelsen, skal
styret straks behandle saken og varsle Stiftelsestilsynet. Styret
skal deretter innen rimelig tid gi en redegjørelse til
Stiftelsestilsynet om behovet for tiltak og om hvilke tiltak som
i tilfelle vil bli iverksatt. Stiftelsestilsynet kan pålegge
stiftelsen å gi nærmere underretning om gjennomføringen
av tiltakene. Første til tredje punktum gjelder tilsvarende hvis
det må antas at stiftelsens egenkapital er blitt mindre
enn en tredel av grunnkapitalen.
§ 26 Styret
Enhver stiftelse skal ha et styre. I stiftelser som har
en grunnkapital på tre millioner kroner eller mer, skal
styret ha minst tre medlemmer.
Styret skal ha en leder. Styrelederen velges av styret,
hvis ikke noe annet er bestemt i vedtektene.
§ 27 Krav til styrets
sammensetning
Juridiske personer kan ikke være styremedlemmer,
jf. likevel § 21 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder
umyndige og personer som det har inntrådt slik hindring
for som nevnt i konkursloven § 142.
Minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt
i riket, likevel med unntak for statsborgere i stater som er part
i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat.
Følgende personer kan ikke hver for seg eller sammen
være de eneste medlemmer av styret:
a) den som har avgitt en formuesverdi som inngår som
grunnkapital i stiftelsen,
b) nærstående av den som har avgitt en
formuesverdi som inngår som grunnkapital i stiftelsen,
c) person som har tillitsverv i, eller står i et
ansettelses- eller underordningsforhold til den som har avgitt en
formuesverdi som inngår som grunnkapital i stiftelsen,
d) hvis den som har avgitt en formuesverdi som inngår
som grunnkapital i stiftelsen, er en juridisk person, person som
har slik innflytelse som nevnt i § 4 tredje ledd over den
juridiske personen, og hans eller hennes nærstående.
Har styret bare to styremedlemmer, kan person som nevnt
i tredje ledd, heller ikke være styrets leder.
Stiftelsestilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre
unntak fra bestemmelsene i annet, tredje og fjerde ledd.
Lovens regler om styremedlemmer gjelder så langt
de passer, også for varamedlemmer og observatører.
§ 28 Styremedlemmers
tjenestetid
Styremedlemmer tjenestegjør i fire år,
hvis ikke noe annet er fastsatt i stiftelsens vedtekter. Et styremedlem
skal bli stående i vervet inntil et nytt medlem er valgt,
selv om tjenestetiden er utløpt.
Hvis det foreligger særlig grunn, har et styremedlem
rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute.
Styret og den som har valgt styremedlemmet, skal gis rimelig forhåndsvarsel.
Opphører vervet for et styremedlem før
utløpet av tjenestetiden, og det ikke finnes varamedlem,
skal de øvrige styremedlemmene sørge for at det
blir valgt et nytt styremedlem for resten av hans eller hennes tjenestetid.
Valget skal skje etter de regler som ellers gjelder for valg av
styremedlemmer.
§ 29 Stiftelsestilsynets
myndighet til å oppnevne og avsette styremedlem
Stiftelsestilsynet kan oppnevne styremedlem for en stiftelse
når den er uten kompetent styre etter loven eller vedtektene.
Stiftelsestilsynet kan avsette styremedlem som vesentlig
tilsidesetter sine plikter ved utøvelse av vervet, som
klart viser seg uegnet, eller som ikke fyller lovens krav til å være
styremedlem, jf. § 27. Blir vedtaket bragt inn for domstolene,
kan de prøve alle sider av saken.
§ 30 Styrets myndighet
og ansvar
Styret er stiftelsens øverste organ.
Forvaltningen av stiftelsen hører under styret.
Styret skal sørge for at stiftelsens formål
ivaretas, og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Styret
skal påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand
for betryggende kontroll.
§ 31 Styrets saksbehandling
Styrets leder skal sørge for behandling av aktuelle saker
som hører inn under styret. Styremedlemmene og daglig leder
kan kreve at styret behandler bestemte saker. Styremøter
og annen styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte
og med nødvendig frist.
Styret skal behandle saker i møte, hvis ikke styrets leder
finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen
betryggende måte.
Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt
mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten
møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling.
Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken
styrelederen eller varalederen, velger styret en leder for styrebehandlingen.
Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling
av saker og til å uttale seg, hvis ikke noe annet er bestemt
av styret i den enkelte sak.
Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Protokollen
skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten
og styrets beslutninger. Styremedlem eller daglig leder som ikke
er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført
i protokollen. Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer
som har deltatt i styrebehandlingen.
§ 32 Vedtaksførhet
Styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av
styremedlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, hvis
ikke vedtektene stiller strengere krav. Styret kan likevel ikke
treffe beslutning uten at alle medlemmene av styret så vidt
mulig er gitt anledning til å delta i behandling av saken.
Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem for ham eller henne,
skal varamedlemmet innkalles.
§ 33 Flertallskrav
En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer
som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet
gjelder det som møtelederen har stemt for.
Ved valg eller ansettelser anses den valgt eller ansatt
som får flest stemmer. Styret kan på forhånd
bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får
flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt
ved valg av styreleder eller møteleder, avgjøres valget
ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det
møtelederen har stemt for.
I vedtektene kan det fastsettes strengere stemmeregler
enn det som følger av denne paragrafen og gis avvikende
regler om følgen av stemmelikhet.
II Daglig leder
§ 34 Daglig leder
Hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene, kan styret
ansette en daglig leder. Næringsdrivende stiftelser som
nevnt i § 4 annet ledd bokstavene a og b, som har en grunnkapital
på tre millioner kroner eller mer, skal ha en daglig leder.
I slike stiftelser kan daglig leder ikke velges til styreleder.
§ 27 første ledd annet punktum gjelder
tilsvarende for daglig leder.
§ 35 Daglig leders
myndighet og ansvar
Daglig leder står for den daglige ledelse av stiftelsens
virksomhet og skal følge de retningslinjer og pålegg
styret har gitt. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter
stiftelsens forhold er av uvanlig art eller stor betydning.
Daglig leder skal sørge for at stiftelsens regnskap er
i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er
ordnet på en betryggende måte.
III Andre organer
§ 36 Vedtektsbestemmelser
om at stiftelsen skal ha andre organer enn styre og daglig leder
I vedtektene kan det bestemmes at stiftelsen skal ha andre
organer enn styre og daglig leder.
Vedtektene kan fastsette at slike organer skal ha myndighet
til:
a) å velge styremedlemmer og til å avsette
styremedlemmer når vilkårene i § 29 annet
ledd er til stede. Dette gjelder likevel ikke styremedlem som skal velges
eller er valgt av de ansatte;
b) å fastsette styremedlemmenes godtgjørelse;
c) å føre tilsyn med stiftelsens virksomhet;
d) å avgi uttalelse om årsregnskapet og årsberetningen;
e) å beslutte gransking;
f) å velge stiftelsens revisor;
g) å beslutte omdanning av stiftelsen etter forslag
fra styret;
h) å avgi uttalelse til styret eller annet organ
i stiftelsen.
Vedtektene kan også fastsette at stiftelsen skal
ha et saksforberedende, rådgivende eller besluttende organ
som fullt ut er underlagt styrets omgjørings- og instruksjonsmyndighet.
Annen myndighet enn det som følger av annet ledd,
kan ikke legges til slike organer.
Reglene i § 37 om inhabilitet og § 40
om godtgjørelse gjelder tilsvarende for medlem av organ
som nevnt i paragrafen her.
IV Inhabilitet, representasjon utad, mv.
§ 37 Inhabilitet
Et styremedlem eller en daglig leder må ikke delta i
behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål
som har slik særlig betydning for ham eller henne selv
eller for hans eller hennes nærstående, at vedkommende
må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk
særinteresse i saken.
Et styremedlem eller en daglig leder kan heller ikke delta
i saksbehandlingen eller avgjørelsen når han eller
hun har stilling eller tillitsverv i en privat eller offentlig institusjon,
organisasjon eller et foretak som har økonomisk eller annen
fremtredende særinteresse i saken, eller når
han eller hun i slik egenskap tidligere har deltatt i behandlingen
av saken. Første punktum er likevel ikke til hinder for
at et styremedlem eller en daglig leder som har offentlig stilling
eller verv, deltar i saksbehandlingen eller avgjørelsen
av spørsmål som i det vesentlige gjelder bruken
av midler som stiftelsen har fått stilt til rådighet
fra det offentlige.
§ 38 Representasjon
utad
Styret representerer stiftelsen utad.
Styret kan gi styremedlemmer eller daglig leder rett til å representere
stiftelsen utad, alene eller i fellesskap, hvis ikke det er fastsatt
i vedtektene at styret ikke skal kunne tildele slik fullmakt. Styret
kan når som helst kalle tilbake fullmakt etter første
punktum.
Daglig leder representerer stiftelsen utad i saker som
inngår i den daglige ledelse.
§ 39 Overskridelse
av representasjonsrett
Har noen som representerer stiftelsen utad etter § 38,
ved disposisjon på vegne av stiftelsen gått ut over
sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for stiftelsen hvis
stiftelsen godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde
ha forstått at myndigheten ble overskredet og det ville
stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
§ 40 Godtgjørelse
Godtgjørelse til styremedlem, daglig leder eller annen
ledende ansatt i en stiftelse skal stå i rimelig forhold
til det arbeid og ansvar som følger med vervet eller stillingen.
Stiftelsestilsynet kan sette ned godtgjørelse som er urimelig
høy.
Godtgjørelse som er avtalt eller fastsatt i strid
med første ledd, er ugyldig. Er godtgjørelsen
ytet, skal den tilbakeføres stiftelsen.
V Ansattes representasjon i næringsdrivende
stiftelser
§ 41 Ansattes representasjonsrett
i styret
I næringsdrivende stiftelser som nevnt i § 4
annet ledd bokstavene a og b, gjelder aksjeloven § 6-4
første og annet ledd om ansattes rett til styrerepresentasjon tilsvarende
for så vidt gjelder næringsvirksomhet.
I næringsdrivende stiftelser som nevnt i § 4
annet ledd bokstavene a og b, som har flere enn 200 ansatte, skal
de ansatte velge det antall styremedlemmer, observatører
og varamedlemmer som følger av aksjeloven § 6-4
tredje ledd for så vidt gjelder næringsvirksomhet.
Bestemmelsen i § 28 om tjenestetidens lengde gjelder
ikke for styremedlem og observatør som er valgt etter reglene
i første og annet ledd.
Kongen kan i forskrift eller i enkeltsaker avgjøre hvilke
ansatte som er knyttet til næringsvirksomheten, og hvilke
saker som gjelder denne. Aksjeloven § 6-4 fjerde ledd gjelder
tilsvarende.
§ 42 Ansattes representasjonsrett
i konserner og grupper av foretak
For næringsdrivende stiftelser som nevnt i § 4
annet ledd bokstav c, gjelder aksjeloven § 6-5 tilsvarende
for så vidt gjelder næringsvirksomhet. Kongen
kan i forskrift eller i enkelttilfeller avgjøre hvilke
ansatte som er knyttet til næringsvirksomheten og hvilke
saker som gjelder denne.
§ 43 Valg av revisor
mv.
Revisor velges av den eller de personer eller organer som
etter vedtektene velger eller oppnevner styrets medlemmer, hvis
ikke det er fastsatt noe annet i vedtektene.
Stiftelsestilsynet kan frata en revisor oppdraget hvis
han eller hun ikke gjennomfører sine plikter etter loven,
og den som har myndighet til å velge revisor etter første
ledd, unnlater å gjøre dette. Stiftelsestilsynet kan
også oppnevne revisor, dersom den som har myndighet til å velge
revisor etter første ledd, unnlater å velge revisor,
eller velger en revisor som ikke fyller vilkårene for å være
revisor for stiftelsen. Stiftelsestilsynets oppnevning gjelder for
tiden inntil en annen revisor er valgt på foreskreven måte.
Dersom en eller flere kommuner eller fylkeskommuner har
rett til å velge eller oppnevne et flertall i styret, kan
kommune- og fylkesrevisjonen velges som stiftelsens revisor. Det
samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er basert
på tilskudd eller bevilgning fra kommune eller fylkeskommune
som nevnt. For øvrig gjelder reglene i denne paragraf.
Dersom staten eller et statsorgan har rett til å velge eller
oppnevne et flertall i styret, kan Riksrevisjonen velges til revisor.
Det samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er
basert på statlig tilskudd eller bevilgning.
§ 44 Revisors plikter
Stiftelsestilsynet kan kreve at revisor gjør nærmere
rede for bestemte angitte forhold i stiftelsen. Kopi av revisors
brev med påpekninger som nevnt i revisorloven § 5-2
fjerde ledd skal fortløpende sendes til Stiftelsestilsynet.
I revisjonsberetningen skal revisor uttale seg om stiftelsen
er forvaltet og om utdelinger er foretatt i samsvar med lov, stiftelsens
formål og vedtektene for øvrig.
Dersom styremedlemmer eller ansatte i stiftelsen oppretter,
eller nærstående til noen av disse, har mottatt
lån eller annen ytelse fra stiftelsen, skal revisor attestere
at ytelsen er i samsvar med lov, forskrifter og stiftelsens formål.
§ 45 Omdanning
Med omdanning menes i loven her endring eller opphevelse
av den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen,
eller av stiftelsens vedtekter.
I tillegg til endring eller opphevelse av enkeltbestemmelser
i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen,
eller i stiftelsens vedtekter, kan omdanning blant annet gå ut
på:
a) at stiftelsen oppheves og avvikles,
b) at stiftelsen slås sammen med én eller
flere andre stiftelser med i det vesentlige likeartet formål,
c) at stiftelsen deles i flere stiftelser,
d) at båndlagt eiendom som tilhører stiftelsen,
frigis,
e) at det gjøres unntak fra vedtektene i enkelttilfelle.
Reglene om omdanning i dette kapitlet gjelder ikke for
a) forhøyelse og nedsetting av grunnkapital,
b) vedtektsendring som er nødvendig for å bringe vedtektene
i samsvar med de krav som gjelder for næringsdrivende stiftelser.
Vedtektsendringer som nevnt i dette ledd kan vedtas av
styret.
Reglene i dette kapitlet kan ikke fravikes i den rettslige
disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, i vedtektene
eller av den som er tillagt omdanningsmyndighet.
§ 46 Vilkår
for omdanning
Omdanning kan foretas når en bestemmelse i vedtektene
eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen
a) ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi
stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål
på en rimelig måte,
b) er åpenbart unyttig,
c) er i strid med hensikten i den disposisjonen som danner
grunnlaget for stiftelsen, for eksempel fordi oppretterens forutsetninger
for bestemmelsen har sviktet, eller
d) er åpenbart uheldig eller åpenbart
ufornuftig.
Dersom bestemmelsen ikke gjelder formålet med stiftelsen,
og det ellers må antas at det ved opprettelsen ikke er
lagt vesentlig vekt på den, kan omdanning skje når
bestemmelsen viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig.
§ 47 Innholdet av omdanningsvedtaket
Når omdanningen gjelder stiftelsens formål
eller en annen bestemmelse som det må antas at det ble
lagt vesentlig vekt på ved opprettelsen av stiftelsen,
skal omdanningen så langt som mulig tilpasses det opprinnelige
formålet eller det siktemålet som det må antas at
lå til grunn for bestemmelsen.
Innebærer omdanningen at stiftelsen oppheves etter § 52,
skal kapitalen som er igjen etter at kreditorenes krav er dekket
etter den nevnte bestemmelsen, brukes på en måte
som samsvarer med stiftelsens formål eller et beslektet
formål. Hvis dette ikke er mulig, skal kapitalen i stedet
gå til et allmennyttig formål.
§ 48 Hvem som kan foreta
omdanning
Stiftelsestilsynet kan omdanne stiftelser etter reglene
i dette kapitlet.
I vedtektene kan andre enn Stiftelsestilsynet gis myndighet
til å omdanne stiftelsen. Oppretteren av en stiftelse kan
likevel ikke gis slik myndighet. Vedtak om å omdanne en
stiftelse som er truffet etter vedtektsbestemmelse som nevnt i første
punktum, er ikke gyldig før det er godkjent av Stiftelsestilsynet
etter § 51.
Stiftelsestilsynet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift
fastsette hvem som skal anses som oppretter etter annet ledd annet
punktum, når stiftelsen er opprettet av en offentlig myndighet.
§ 49 Saksbehandling
ved omdanning
Før Stiftelsestilsynet eller den som i tilfelle
er gitt omdanningsmyndighet etter vedtektene, treffer vedtak om
omdanning, skal det innhentes uttalelse fra oppretteren, hvis ikke
det er oppretteren selv som har søkt om omdanning. Hvis
oppretteren er død, skal det om mulig innhentes uttalelse
fra slektninger og andre som har stått ham eller henne
nær, og fra organisasjoner, offentlige myndigheter og andre
som berøres av omdanningen. Det skal også innhentes
uttalelse fra styret, hvis ikke det er styret selv som skal treffe
vedtaket, eller det er styret som har søkt om omdanning.
§ 50 Stiftelsestilsynets
omdanningsmyndighet
Stiftelsestilsynet kan bare foreta omdanning etter søknad
fra oppretteren eller styret. Stiftelsestilsynet kan likevel foreta
omdanning av eget tiltak, hvis det åpenbart foreligger
forhold som nevnt i § 46 første ledd, og oppretteren
eller stiftelsens styre ikke selv søker om omdanning.
§ 51 Stiftelsestilsynets
prøving av omdanningsvedtak
Når Stiftelsestilsynet har fått melding
om omdanningsvedtak, jf. § 48 annet ledd tredje punktum,
skal det prøve om vedtaket er i samsvar med denne lov og stiftelsens
vedtekter før vedtaket registreres i Stiftelsesregistret.
Dersom Stiftelsestilsynet finner at omdanningsvedtaket ikke er i
samsvar med denne lov eller vedtektene, skal vedtaket nektes registrert.
§ 52 Opphevelse av
stiftelser
Når det er truffet vedtak om å oppheve
en stiftelse, og vedtaket i tilfelle er godkjent etter § 51,
skal Stiftelsestilsynet velge et avviklingsstyre for stiftelsen, som
trer i stedet for styret og i tilfelle daglig leder.
Stiftelsestilsynet skal kunngjøre vedtaket om å oppheve
stiftelsen. I kunngjøringen skal stiftelsens kreditorer
varsles om at de må melde sine krav til avviklingsstyrets
leder innen to måneder fra siste kunngjøring.
Navn og adresse til avviklingsstyrets leder skal fremgå av
kunngjøringen. Kunngjøringen skal rykkes inn to
ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis
som er alminnelig lest på stedet. Kunngjøringen
i avisen kan gjengis i kortform med henvisning til kunngjøringen
i Norsk lysingsblad. Alle kreditorer med kjent adresse skal så vidt mulig
ha særskilt varsel.
Avviklingsstyret skal lage en fortegnelse over stiftelsens
eiendeler, rettigheter og forpliktelser og gjøre opp en
balanse med henblikk på avvikling av stiftelsen. Fortegnelsen
og balansen skal i revidert stand sendes Stiftelsestilsynet.
Stiftelsens eiendeler skal omgjøres i penger så langt
det er nødvendig for å dekke dens forpliktelser. Avviklingsstyret
skal sørge for at forpliktelsene blir dekket i den utstrekning
ikke kreditor frafaller sitt krav eller samtykker i å ta
en annen som debitor i stedet. Kan en kreditor ikke finnes, eller
nekter han eller hun å motta sitt tilgodehavende, skal
beløpet deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17.
februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve. Det som
er igjen av eiendeler etter at kreditorene er dekket etter annet
og tredje punktum, skal utdeles til formål som nevnt i § 47
annet ledd, men ved utdelingen skal det tas forbehold om at eiendelen
eller beløpet kan kreves tilbake i den utstrekning dette
er nødvendig for å dekke kreditorer som ikke er
dekket etter annet og tredje punktum.
Etter avsluttet utbetaling fremlegges revidert oppgjør
for Stiftelsestilsynet, som skal godkjenne oppgjøret og
registrere at stiftelsen er opphevet. Overfor kreditor som ikke
har fått dekning etter fjerde ledd, hefter avviklingsstyrets
medlemmer solidarisk uten begrensning, hvis det ikke godtgjøres
at de har opptrådt med tilbørlig aktsomhet. Krav
mot den som har mottatt eiendeler etter fjerde ledd siste punktum,
og krav mot avviklingsstyrets medlemmer foreldes tre år
etter at det ble registrert at stiftelsen var opphevet.
§ 53 Sammenslåing
av to eller flere stiftelser
Et vedtak om omdanning kan gå ut på at
to eller flere stiftelser slås sammen til en ny stiftelse,
eller at en eller flere stiftelser overdrar sine eiendeler, rettigheter
og forpliktelser som helhet til en annen stiftelse (sammenslåing).
Stiftelsestilsynet kan kreve at styrene i hver av de stiftelser
som skal slås sammen, skal utarbeide en skriftlig rapport
om sammenslåingen og hva den vil bety for stiftelsen. Rapporten
skal redegjøre for den betydning sammenslåingen
kan få for stiftelsens kreditorer og de ansatte i stiftelsen.
Stiftelsestilsynet kan også kreve fremlagt siste årsregnskap, årsberetning
og revisjonsberetning for stiftelsene. Det kan dessuten kreves at
det utarbeides mellombalanser for stiftelsene, som skal være
utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap. Har
stiftelsen ansatte, skal de ansatte gis mulighet til å uttale
seg om sammenslåingen, og skriftlige uttalelser fra de
ansatte eller representanter for de ansatte skal sendes Stiftelsestilsynet.
Når Stiftelsestilsynet skal prøve et
vedtak om sammenslåing etter § 51, eller det selv
skal treffe vedtak om sammenslåing, skal det prøve
om vedtaket i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til de stiftelser
som deltar i sammenslåingen, stiftelsenes kreditorer, de ansatte
og andre som berøres av sammenslåingen.
Når sammenslåingen er vedtatt, og vedtaket
i tilfelle er godkjent av Stiftelsestilsynet, skal Stiftelsestilsynet
kunngjøre vedtaket og varsle stiftelsenes kreditorer om
at de må melde fra til stiftelsen innen to måneder
fra siste kunngjøring, dersom de vil gjøre innsigelse
mot sammenslåingen. § 52 annet ledd fjerde og
femte punktum gjelder tilsvarende.
Gjør en kreditor med uomtvistet og forfalt fordring
innsigelse før fristens utløp, kan sammenslåingen
ikke gjennomføres før fordringen er betalt. En kreditor
med omtvistet eller ikke forfalt fordring kan kreve at betryggende
sikkerhet blir stilt, dersom fordringen ikke fra før er
betryggende sikret. Aksjeloven § 13-15 annet ledd annet
punktum, og tredje og fjerde ledd, jf. § 18-3, gjelder
tilsvarende.
Når fristen for innsigelser er gått ut
uten at det er kommet innsigelser fra kreditorene, eller når
krav fra kreditorene er behandlet i samsvar med femte ledd, skal
det avgis en bevitnelse til Stiftelsestilsynet for hver av stiftelsene
om at forholdet til kreditorene ikke er til hinder for gjennomføring
av sammenslutningen. Bevitnelsen skal være underskrevet
av styret og revisor. Stiftelsestilsynet skal deretter registrere
sammenslåingen i Stiftelsesregisteret. Sammenslåingen
trer i kraft fra registreringstidspunktet.
§ 54 Deling av stiftelser
Et vedtak om omdanning kan gå ut på at
en stiftelse skal deles i to eller flere stiftelser.
For gjennomføringen av delingen gjelder § 53
tilsvarende, jf. likevel tredje ledd i paragrafen her.
Vedtaket om deling skal angi hvordan stiftelsens eiendeler,
rettigheter og forpliktelser skal fordeles mellom de stiftelser
som deltar i delingen. Aksjeloven § 14-11 gjelder tilsvarende.
§ 55 Omdanning av annet
enn stiftelser
Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for:
a) formuesverdier som ved avtale, testament, gavebrev
eller annen privatrettslig disposisjon er overført til
en bestående stiftelse eller en annen form for rettssubjekt
(enkeltperson, forening, selskap, offentlig institusjon mv.), med
bestemmelse om hvordan formuesverdien skal brukes. Dette gjelder
likevel ikke rettigheter som omfattes av servituttloven;
b) formuesverdier som er samlet inn til et bestemt formål;
c) formuesverdier som tilhører en forening, når
det følger av foreningsrettslige regler at foreningen ikke
har fri rådighet over midlene.
Reglene i dette kapittel gjelder tilsvarende for offentlige
fond (fond som offentlig organ har avsatt til bestemt formål
ved bevilgning eller avgiftspålegg) i den utstrekning vedkommende
myndighet bestemmer.
Søknad om omdanning etter første og annet
ledd kan settes frem av den som forpliktelsen hviler på,
eller den som ellers råder over de midler saken gjelder.
§ 56 Erstatningsansvar
Stiftelsen kan kreve at styremedlem, person med verv i
organ som nevnt i § 36, daglig leder, revisor og gransker
erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt stiftelsen
under utførelsen av sine oppgaver.
Erstatningsansvar etter denne paragrafen kan lempes etter
skadeserstatningsloven § 5-2.
§ 57 Beslutning om å fremme
krav på vegne av
stiftelsen
Styret avgjør om det skal fremmes erstatningskrav på vegne
av stiftelsen mot dem som er nevnt i § 56.
Hvis erstatningskravet gjelder én eller flere
styremedlemmer, avgjør de øvrige styremedlemmene
om kravet skal fremmes. Gjelder kravet samtlige styremedlemmer eller
så mange styremedlemmer at styret ikke er vedtaksført
etter § 32 første punktum, kan kravet fremmes
av den person eller det organ som velger styret.
Stiftelsestilsynet kan under enhver omstendighet fremme
erstatningskrav mot styrets medlemmer på vegne av stiftelsen.
§ 58 Straff
Oppretter, styremedlem, person med verv i organ som nevnt
i § 36, daglig leder og revisor som forsettlig eller uaktsomt
overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes
med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i
inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte.
Ledende ansatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning
på vegne av stiftelsen innenfor avgrensede saksområder,
og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller
i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet,
straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel
i inntil ett år.
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av
loven her er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise
straffesak er fem år.
§ 59 Gransking
Stiftelsestilsynet kan beslutte å granske opprettelsen
av en stiftelse, forvaltningen av den eller nærmere angitte
forhold ved forvaltningen eller regnskapene. Stiftelsestilsynet
skal gi stiftelsen eller i tilfelle den som granskingen ellers vil
omfatte, anledning til å uttale seg før avgjørelsen
treffes.
Stiftelsestilsynet kan gjennomføre granskingen selv,
eller oppnevne en eller flere granskere til å gjennomføre
gransking på vegne av Stiftelsestilsynet. Stiftelsens ledelse
skal sørge for at Stiftelsestilsynet, eventuelt granskeren,
gis anledning til å foreta nødvendige undersøkelser
i stiftelsen, og at de gis nødvendige opplysninger eller
annen bistand. Særskilt oppnevnt gransker har taushetsplikt
etter forvaltningsloven §§ 13 flg.
Det skal avgis skriftlig beretning om granskingen. Beretningen
skal sendes stiftelsen og andre som er berørt av granskingen.
Stiftelsestilsynet kan pålegge stiftelsen helt
eller delvis å dekke det offentliges utgifter ved granskingen.
§ 60 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
§ 61 Overgangsregler
For stiftelser som er opprettet før loven trer
i kraft, gjelder loven med følgende unntak og særregler:
a) Kravet i § 14 første ledd
om at stiftelser skal ha en grunnkapital på minst 100 000
kroner ved opprettelsen, gjelder ikke for stiftelser som er opprettet før
loven trer i kraft.
b) Næringsdrivende stiftelser som nevnt i § 4
annet ledd bokstavene a og b, og som på det tidspunktet loven
trer i kraft, har en grunnkapital på mindre enn 200 000
kroner, skal senest innen fem år etter ikrafttredelsen
ha hevet grunnkapitalen til minst dette beløpet, jf. § 22
første punktum. Stiftelsestilsynet kan etter søknad
gjøre unntak fra første punktum.
c) Stiftelser som er opprettet før loven trer i
kraft skal senest innen to år etter ikrafttredelsen være meldt
til Stiftelsestilsynet i samsvar med § 11 første
ledd. § 12 første ledd bokstavene a og b gjelder tilsvarende.
d) Vedtekter som ikke er i samsvar med loven, skal senest
innen to år etter ikrafttredelsen være brakt i overensstemmelse
med denne. Endringer som er nødvendige for å bringe
vedtektene i samsvar med loven, skal gjennomføres etter
reglene i kapittel 6, likevel med unntak av § 46.
e) Lån eller sikkerhetsstillelse som er i strid
med § 20, skal avvikles eller bringes i samsvar
med bestemmelsen senest innen to år etter ikrafttredelsen av
loven.
f) Stiftelser som er opprettet før loven trer i
kraft, skal være organisert i samsvar med reglene i kapittel
4 senest innen to år etter ikrafttredelsen.
g) Omdanning som det er truffet vedtak om eller søkt fylkesmannen
om før loven trer i kraft, gjennomføres etter
reglene i lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. kapittel VI.
h) Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
§ 62 Endringer i andre
lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende
endringer i andre lover:
Vedkommende departement kan tilstå avgiftsfrihet
for arv og gave som nevnt i § 2 annet ledd, til
almennyttig formål, forsåvidt midlene
tilfaller stiftelse eller legat hvis styre har sete heri riket
og hvis grunnkapital er urørlig og overstiger 200.000 kr.
Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap,
allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, stiftelse, boligbyggelag,
borettslag, selskap som har til formål å fremme
medlemmenes forbruksmessige interesser (samvirkelag), gjensidig
forsikringsselskap, statsforetak, statens postselskap og statens
jernbanetrafikkselskap.
§ 2-1 første ledd nr. 4 skal lyde:
§ 3-6 første ledd nr. 4 annet punktum
skal lyde:
Videre skal registeret inneholde opplysninger om observatører,
jfr. stiftelsesloven §§ 41 og 42
§ 4-1 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Stiftelser skal være meldt innen de frister
som følger av stiftelsesloven § 13 annet og tredje
punktum.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde
punktum og skal lyde:
Andre selskaper med begrenset ansvar, jfr. § 3-2, og
foreninger og andre innretninger som nevnt i § 3-6 og
som har til formål å drive næringsvirksomhet
skal, selv om næringsvirksomhet ikke har begynt, være meldt
senest 6 måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet.
Nåværende fjerde punktum blir nytt femte
punktum.
§ 4-4 første ledd bokstav a skal
lyde:
a) Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og
bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser
meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap
med begrenset ansvar, forening og annen innretning; stiftelsesavtalen
i ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk
foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunale selskaper og for
stiftelser stiftelsesdokumentet eller den disposisjonen
som ellers danner grunnlaget for stiftelsen
§ 4-4 første ledd bokstav e annet
punktum skal lyde:
I tilfelle også dokumenter som nevnt i aksjeloven § 2-4
annet ledd, § 2-5 annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10-2, § 13-10, § 14-4
tredje ledd, jf. § 13-10, og § 15-1 første
ledd annet punktum og allmennaksjeloven § 2-4 annet ledd, § 2-5
annet ledd, § 2-6, § 2-8, § 10-2, § 13-10, § 14-4
tredje ledd, jf. § 13-10, og § 15-1 første
ledd annet punktum samt erklæring som nevnt i selskapsloven § 3-3
tredje ledd tredje punktum og stiftelsesloven § 12 første
ledd bokstav d og annet ledd og § 23 annet punktum.
§ 2-22 første ledd skal lyde:
For stiftelsen gjelder reglene om næringsdrivende stiftelser, jfr.
stiftelsesloven § 4 annet og tredje ledd, såfremt
annet ikke er fastsatt i eller i medhold av loven her.
§ 2-22 tredje ledd skal lyde:
Vedtektene skal foruten det som er nevnt i stiftelsesloven § 10 angi
regler om:
1. sammensetning av og stemmerett
på generalforsamlingen,
2. oppløsning av stiftelsen,
3. hvordan formuen skal disponeres ved oppløsning
av stiftelsen,
4. anvendelse av årsoverskudd og dekning av eventuelt
underskudd,
5. når generalforsamling skal holdes.
3. Stiftelsesregisteret (stiftelsesloven § 8).
Reisegarantifondet organiseres som en stiftelse
etter stiftelsesloven.
For øvrig gjelder reglene i stiftelsesloven.
§ 1-1 første ledd skal lyde:
Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-2
første ledd nr. 1 til 13 og annet og tredje ledd
som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt
i § 1-2 nr. 14.
§ 1-2 første ledd nr. 11 skal lyde:
11. stiftelser,
Nåværende nr. 11 blir ny nr.
12.
Nåværende nr. 12 blir ny nr. 14.
Gunnar Skaug |
Anita Apelthun Sæle |
president |
sekretær |