År 2003 den 22. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
§ 1-1 Verkeområde. Definisjonar
(1) Lova gjeld for burettslag. Med burettslag er meint
eit samvirkeføretak som har til føremål å gi
andelseigarane bruksrett til eigen bustad i føretakets
eigedom (burett). Burettslag kan også drive verksemd som
heng saman med buretten.
(2) Samvirkeføretak som har til hovudføremål å gi andelseigarane
bruksrett til fritidsbustad, skal berre reknast som burettslag dersom
føretaket er stifta som burettslag.
(3) Kongen gir forskrift om bruken av lova på Svalbard
og kan fastsetje særlege reglar ut frå tilhøva på staden.
§ 1-2 Ansvarsavgrensing
(1) Andelseigarane heftar ikkje overfor kreditorane for
lagsskyldnadene.
(2) Andelseigarane har ikkje plikt til gjere innskot i
laget eller i eit konkursbu ut over det som følgjer av § 3-1
om andel, § 2-10 om burettsinnskot og § 5-19 om
felleskostnader.
§ 1-3 Tilknytte lag
(1) Tilknytte burettslag er burettslag der det følgjer
av vedtektene at andelseigarane skal vere andelseigarar i eit bestemt
bustadbyggjelag.
(2) Med tilslutning frå alle andelseigarar og
bustadbyggjelaget kan det fastsetjast i vedtektene at burettslaget
skal vere eit tilknytt lag.
§ 1-4 Bustadaksjeselskap
(1) Det kan ikkje stiftast aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
med same føremål som burettslag.
(2) For aksjeselskap som er stifta før lova tok
til å gjelde, og som har same føremål
som burettslag, gjeld §§ 1-5, 4-2, kapittel 5
og omdanningsreglane i § 13-5.
§ 1-5 Forbod mot diskriminering
(1) I vedtektene kan det ikkje setjast vilkår
for å vere andelseigar som tek omsyn til truvedkjenning, hudfarge,
språkkunnskapar, nasjonalt eller etnisk opphav eller homofil
legning, leveform eller orientering, og slike omstende kan ikkje
reknast som sakleg grunn til å nekte godkjenning av ein
andelseigar eller brukar eller ha vekt ved bruk av forkjøpsrett.
(2) Dersom det ligg føre omstende som gir grunn til å tru
at det har funne stad diskriminering i strid med første
ledd, skal slik diskriminering leggjast til grunn som bevist, med
mindre den som har utført handlinga gjer det sannsynleg
at det likevel ikkje har funne stad diskriminering i strid med lova
her.
(3) Om skadebotansvar for ulovleg diskriminering gjeld
vanlege skadebotreglar.
§ 1-6 Bruk av elektronisk kommunikasjon
(1) Om ikkje noko anna følgjer av lova her, kan burettslaget
bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldingar,
varsel, informasjon, dokument og liknande etter denne lova til ein
andelseigar, dersom andelseigaren uttrykkeleg har godteke dette.
(2) Når ein andelseigar skal gi meldingar o.a.
etter denne lova til laget, kan han eller ho gjere dette ved bruk
av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressa eller på den
måten laget har fastsett for dette føremålet.
I Stifting
§ 2-1 Stiftingsdokument
(1) For å stifte eit burettslag skal den eller
dei som skal teikne andelane i laget (stiftarane), setje opp eit stiftingsdokument.
Stiftingsdokumentet skal innehalde vedtektene for laget (§ 2-2)
og dei føresegnene som er nemnde i § 2-3.
(2) Stiftarane skal teikne alle andelane i laget. Talet
på andelar kan seinare berre endrast etter reglane i § 3-2.
Førehandsavtale med burettslaget om å teikne andel
er ikkje bindande.
(3) Det kan setjast som vilkår for å teikne
andel at andelseigaren skal betale eit innskot til laget, jf. § 2-10.
§ 2-2 Minstekrav til vedtektene. Firma
(1) Vedtektene skal minst innehalde føresegner om
1. firma for laget,
2. kommunen i riket der laget skal ha forretningskontor,
3. pålydande verdi på andelane,
4. lågaste og høgaste tal på styremedlemmer,
5. kva saker som skal opp på den ordinære
generalforsamlinga.
(2) Namnet på burettslaget (firmaet) skal innehalde
ordet burettslag eller avkortinga BRL.
§ 2-3 Minstekrav til stiftingsdokumentet
elles
Stiftingsdokumentet skal elles opplyse om namn eller firma,
adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer for stiftarane,
tida for innbetaling av andelane og om kven som skal vere første
styre og første revisor for laget. Det skal gå fram
kva burettsregister andelane skal registrerast i.
§ 2-4 Forbod mot særlege rettar
Det kan ikkje takast inn vilkår i stiftingsdokumentet
om
1. oppgjer av andelar med anna enn pengar,
2. om plikt for laget til å dekkje stiftingsutgiftene,
3. at laget skal ha plikt til å overta eignedelar
eller bli part i avtale,
4. at nokon skal ha særlege rettar eller fordelar
i laget på grunnlag av stiftinga.
§ 2-5 Opningsbalanse
(1) Stiftarane skal setje opp og datere ein opningsbalanse
som skal leggjast ved stiftingsdokumentet.
(2) Opningsbalansen skal setjast opp i samsvar med regnskapsloven,
og ein registrert eller statsautorisert revisor skal stadfeste at
balansen er sett opp i samsvar med desse reglane. Opningsbalansen
med revisors stadfesting skal tidlegast vere datert fire veker før
stiftinga, jf. § 2-7.
§ 2-6 Byggje- og finansieringsplan
(1) Ein byggje- og finansieringsplan skal leggjast ved
stiftingsdokumentet.
(2) Planen skal innehalde teikningar og skildring av lagets
bygg med bustadene, kostnadsoverslag, finansieringsplan og driftsbudsjett.
(3) Planen skal vise kva bustad som er knytt til kvar andel,
og fordelinga av felleskostnadene.
(4) Planen kan endrast av styret, eventuelt med samtykke
frå generalforsamlinga etter § 8-9. Endring av
innskotet kan berre skje etter § 2-10, og endring av fordelinga
av felleskostnadene kan berre skje etter § 5-19.
§ 2-7 Stifting av laget
Stiftarane skal datere og skrive under stiftingsdokumentet.
Når alle stiftarane har skrive under stiftingsdokumentet,
er andelane teikna og laget stifta.
§ 2-8 Betaling av andelane
(1) Andelane skal betalast inn til pålydande innan den
tida som er fastsett i stiftingsdokumentet. Er betalinga for sein,
skal andelseigaren betale rente frå forfallstidspunktet
etter lov om renter ved forsinket betaling m.m.
(2) Skiftar andelen eigar før andelen er innbetalt, er
den nye og den tidlegare eigaren solidarisk ansvarlege når
eigarskiftet er meldt til laget.
(3) Blir andelen ikkje betalt innan fem dagar etter at
andelseigaren har fått ei skriftleg påminning,
kan laget gi andre rett til å teikne andelen eller stryke
andelsteikninga om det ikkje er i strid med § 3-1.
§ 2-9 Melding til Føretaksregisteret
(1) Laget skal meldast til Føretaksregisteret
innan tre månader etter at stiftingsdokumentet er underskrive.
Før laget blir meldt til Føretaksregisteret, skal
andelskapitalen vere fullt innbetalt. Innbetalinga skal stadfestast
av revisor. Er det betalt inn mindre enn det som er oppgitt og stadfesta
i meldinga, er styremedlemmene og revisor solidarisk ansvarlege
for det som manglar. Det gjeld sjølv om det ikkje er valda
skade.
(2) Dersom laget ikkje er meldt til Føretaksregisteret
innan fristen, kan laget ikkje registrerast. Plikter etter stiftingsdokumentet
er då ikkje lenger bindande. Det same gjeld dersom registrering
blir nekta på grunn av feil som ikkje kan rettast.
(3) Laget kan ikkje erverve rettar eller pådrage
seg plikter før det er registrert.
II Innskot
§ 2-10 Innskot
(1) Er det sett som vilkår for å teikne
andel at andelseigaren skal betale eit innskot til laget, skal storleiken
på innskotet gå fram av byggje- og finansieringsplanen.
(2) Innskotet kan berre endrast med samtykke frå andelseigaren.
Dersom andelseigaren ikkje vil gi samtykke til ein auke av innskotet
- som er nødvendig for å få gjennomført
byggje- og finansieringsplanen, utan andre endringar enn dei som
trengst av tekniske grunnar eller etter krav frå styresmaktene
eller annan tredjeperson, kan laget påleggje andelseigaren å selje
andelen innan ein frist som ikkje kan setjast kortare enn tre månader
frå pålegget er motteke. Føresegnene
i § 4-8 gjeld tilsvarande.
(3) Innskotet kan berre krevjast betalt tilbake dersom
laget blir oppløyst, om ikkje anna blir vedteke i samsvar
med § 3-3. Retten til innskotet kan ikkje skiljast frå andelen.
§ 2-11 Sikring og betaling
(1) Dei samla innskota skal sikrast med pant i dei faste
eigedommane laget har, med prioritet bak fellesgjeld som nemnd i
byggje- og finansieringsplanen, og i tilfelle bak lån som
blir tekne opp med samtykke etter § 8-9 nr. 4. Panteretten
skal tinglysast med fellesskapen av innskytarar som panthavar. Styret
kan disponere som panthavar på vegner av innskytarane.
(2) Laget kan ikkje ta mot innskot frå andre enn andelseigarar.
Innskota kan ikkje krevjast inn før panteretten er tinglyst
med rett prioritet. Er innskotet eller delar av det ikkje betalt
innan fjorten dagar etter at andelseigaren har teke mot påkrav
som er sendt på eller etter forfallsdagen, kan laget påleggje
andelseigaren å selje andelen innan ein frist som ikkje
kan setjast kortare enn tre månader frå pålegget
er motteke. Føresegnene i § 4-8 gjeld tilsvarande.
III Avtalar med bustadbyggjelag eller annan
utbyggjar o.a.
§ 2-12 Eige av opp til alle andelane
Eit bustadbyggjelag eller ein annan yrkesutøvar, medrekna
organisasjonar og offentleg verksemd, som skal stå for
erverv eller oppføring av bustader for burettslaget, kan
eige opp til alle andelane i laget.
§ 2-13 Avtale mellom utbyggjar og forbrukar
(1) For avtale mellom yrkesutøvar som nemnd i § 2-12
og forbrukar om rett til bustad i laget gjeld bustadoppføringslova
dersom arbeid som er omfatta av avtalen ikkje er fullført
på avtaletida, og elles avhendingslova, jf. bustadoppføringslova § 1a
og avhendingslova § 1-1a.
(2) Medan yrkesutøvar som nemnd i første
ledd eig alle andelane i laget, kan forbrukaren etter avtale ha
burett etter kapittel 5 før andelen blir overført
eller teikna. Før buretten blir overteken, skal avtalen
om rett til bustad i laget registrerast i burettsregisteret. Frå registreringa
gjeld reglane om andel i kapittel 4 tilsvarande. Blir laget oppløyst
før andelen er overført eller teikna, gjeld § 5-25
tilsvarande. Annan avtale med forbrukaren om bruksrett til bustaden
er ikkje gyldig.
(3) Er buretten overteken etter andre leddet, skal andelen
overførast eller teiknast seinast to år etter
første overtaking av bruksrett i laget.
§ 3-1 Storleiken på andelane
(1) Andelane skal vere like store og lyde på minst 5
000 kroner, men ikkje meir enn 20 000 kroner.
(2) Laget skal ha minst to andelar.
§ 3-2 Endring av talet på andelar
(1) Det skal vere knytt ein andel til kvar av bustadene
som er med i byggje- og finansieringsplanen, bortsett frå bustader
som skal leigast ut.
(2) Styret kan vedta å auke talet på bustader
eller knyte andelar til bustader som før har vore brukte
eller tenkt brukte til utleige. Vedtaket krev samtykke frå generalforsamlinga
med to tredjedels fleirtal. Pålydande på dei nye
andelane og over- eller underkurs ved innbetaling skal gå fram
av vedtaket.
(3) Styret kan gjere avtale med ein eller fleire andelseigarar
om innløysing av andel. Avtalen skal opplyse om innløysingssummen
og krev samtykke frå generalforsamlinga med to tredjedels
fleirtal.
(4) Styret kan godkjenne samanslåing av andelar
i samband med samanslåing av bustader.
(5) Talet på andelar kan ikkje endrast til berre
ein. Er det berre ein bustad igjen i laget, skal laget reknast som
oppløyst, og andelseigaren eller andelseigarane som har
retten til bustaden, får personleg ansvar for skyldnadene.
§ 3-3 Forsvarleg drift
(1) Det skal ikkje takast opp nye skyldnader eller delast
ut midlar til andelseigarane dersom dette fører til at
ein ikkje forsvarleg kan rekne med at lagsskyldnadene kan dekkjast
gjennom kravet mot andelseigarane på dekning av felleskostnader.
(2) Utanom oppgjer etter oppløysing av laget kan utdeling
til andelseigarane berre skje etter vedtak i generalforsamlinga
med to tredjedels fleirtal.
(3) Utdeling i strid med første og andre ledd
skal mottakaren føre tilbake til laget. Det gjeld likevel ikkje
dersom mottakaren korkje kjende eller burde kjenne til at utdelinga
var ulovleg. Kravet på tilbakeføring kan setjast
ned etter skadeserstatningsloven § 5-2.
I Andelseigarane
§ 4-1 Hovudregelen om eige av andel
Om ikkje anna følgjer av kapittelet her, kan kvar andelseigar
berre eige ein andel, og berre fysiske personar kan vere andelseigarar.
I § 5-2 er det reglar om sameige i andel.
§ 4-2 Juridiske personar o.a. som kan eige
andelar utan omsyn til vedtektene
(1) Desse kan til saman eige andel eller andelar som gir
rett til minst ein bustad og opp til ti prosent av bustadene i lag
med fem eller fleire andelar:
1. stat,
2. fylkeskommune,
3. kommune,
4. selskap som har til føremål å skaffe
bustader og som blir leidd og kontrollert av stat, fylkeskommune
eller kommune,
5. stiftingar som har til føremål å skaffe
bustader og som er oppretta av staten, ein fylkeskommune eller kommune,
6. selskap, stifting eller andre som har inngått
samarbeidsavtale med stat, fylkeskommune eller kommune om å skaffe
bustader til vanskelegstilte.
(2) Utan hinder av første ledd og § 4-1
kan ein kreditor eige ein eller fleire andelar i opp til to år
for å berge krav som er sikra med pant i andelen eller
andelane. Det same gjeld der nokon tek over ein eller fleire andelar
som elles ikkje kunne seljast på lang tid.
(3) Om rett til å eige andelar for yrkesutøvarar som
skal stå for erverv eller oppføring av bustader
for burettslaget, gjeld § 2-12.
§ 4-3 Juridiske personar o.a. som kan eige
andelar etter vedtektene
Det kan fastsetjast i vedtektene at stat, fylkeskommune,
kommune, bustadbyggjelag, institusjon eller samanslutning med samfunnsnyttig
føremål og dessutan arbeidsgivar som skal leige
ut bustad til sine tilsette, kan eige opp til tjue prosent av andelane
i tillegg til andelar som kan eigast etter § 4-2 første
ledd.
II Eigarskifte og vilkår for eigarskifte
§ 4-4 Eigarskifte og vilkår
Ein andel kan skifte eigar utan andre vilkår enn
det som følgjer av § 4-1 eller anna lovføresegn
eller av vedtektsføresegn som har fått tilslutning
frå eigarane av dei andelane det gjeld. Vilkår
for eigarskifte kan ikkje vedtektsfestast utan at det er sakleg
grunn til det. Vedtektsføresegn eller avtale som hindrar
eige som nemnd i § 4-2, er ikkje gyldig.
§ 4-5 Godkjenning av ny andelseigar
(1) Er det fastsett at ny andelseigar skal godkjennast
av laget, kan godkjenning ikkje nektast utan sakleg grunn. Er ikkje
melding om nekting av godkjenning komen fram til ervervaren seinast
tjue dagar etter at søknad om godkjenning kom fram til
laget, skal godkjenning reknast for å vere gitt.
(2) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast
av laget, har ervervaren ikkje rett til å bruke bustaden
før godkjenning er gitt, eller det er rettskraftig avgjort
at ervervaren har rett til å erverve andelen. Er det reist
søksmål om godkjenningsnektinga eller reist innvendingar
mot eit salspålegg etter § 4-8, kan tingretten
i orskurd fastsetje at ervervaren mot trygdgiving kan bruke bustaden
til spørsmålet om godkjenning er rettskraftig
avgjort. Forliksrådet kan ikkje ta avgjerd om slik bruksrett.
(3) Er det fastsett at ein ny andelseigar skal godkjennast
av laget, er den førre andelseigaren solidarisk ansvarleg
med ein eller fleire nye ervervarar for betaling av felleskostnader
til godkjenning av ein ny andelseigar er gitt, eller det er rettskraftig
avgjort at ein ny andelseigar har rett til å erverve andelen.
§ 4-6 Gebyr o.l.
For arbeid med eigarskifte og eventuell godkjenning, kan
laget krevje eit vederlag på opp til fire gonger rettsgebyret
av den som avhender andelen.
§ 4-7 Forbod mot tidsavgrensing o.a.
Vedtektsføresegn som går ut på at
den som lovleg er blitt eigar av ein andel, har plikt til å avhende
andelen, er ikkje gyldig anna enn for tilfelle med vesentleg mishald
(jf. § 5-22), tilfelle der avhending er sett som vilkår
for erverv av ny andel, og tilfelle der ein andelseigar i eit tilknytt
burettslag melder seg ut av bustadbyggjelaget.
III Pålegg om sal. Tvangssal
§ 4-8 Pålegg om sal
(1) Er ein andel erverva i strid med § 4-1 eller
vedtektsføresegn etter § 4-4, kan laget påleggje
ervervaren å selje andelen. Pålegget skal vere
gitt skriftleg og opplyse om at andelen kan krevjast tvangsseld
om pålegget ikkje er etterkome innan ein frist som ikkje
skal vere kortare enn tre månader.
(2) Er pålegget ikkje etterkome innan fristen,
kan andelen krevjast seld gjennom namsstyresmaktene etter reglane
om tvangssal så langt dei passar. Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-18
og 4-19 gjeld tilsvarande. Dersom det innan fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-7
første ledd blir reist innvendingar mot tvangssalet som
ikkje er klart grunnlause, skal kravsmålet om tvangssal
ikkje takast til følgje utan behandling i søksmåls
former. Føresegnene i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20
om det minste bodet som kan stadfestast, gjeld ikkje ved tvangssal
etter paragrafen her.
(3) Føresegnene i første og andre leddet
gjeld tilsvarande der ein andelseigar ikkje lenger har rett til å eige
andelen etter § 4-2 andre ledd eller på grunn
av omstende som nemnde i § 4-7.
§ 4-9 Erverv av andel ved tvangssal
(1) Ved tvangssal kan laget kjøpe andelen.
(2) Dersom laget kjøper andelen etter tvangssal
etter § 4-8, jf. §§ 5-21 og 5-22, kan
laget krevje skadebot etter §§ 5-13 og 5-14 for
skadar på bustaden eller forsømt vedlikehald.
(3) Andel som laget har kjøpt etter paragrafen
her, og som ikkje kan seljast vidare innan tre månader,
skal slettast, og bustaden kan leigast ut. Det kan knytast ny andel
til bustaden etter reglane i § 3-2 andre ledd. Ved røysting
på generalforsamling skal ein sjå bort frå andel
som laget eig.
IV Utløysing av andelseigar
§ 4-10 Utløysing
(1) Tingretten kan påleggje laget å løyse
ut ein andelseigar dersom tungtvegande grunnar talar for utløysing
som følgje av at
1. laget har mishalde pliktene i høve til
andelseigaren vesentleg, eller
2. styre, generalforsamling eller nokon som representerer
laget har handla i strid med §§ 7-13 eller 8-15,
eller
3. det har oppstått eit alvorleg og varig motsetningsforhold
mellom andelseigaren og andre andelseigarar når det gjeld
drifta av laget.
(2) Ein påstand om utløysing kan ikkje
takast til følgje dersom utløysing vil verke urimeleg
mot laget. Sak med påstand om utløysing må reisast
innan rimeleg tid.
(3) Utløysingssummen skal setjast til det andelen var
verd like før utløysingsgrunnen kom opp.
(4) Etter utløysing skal andelen slettast om han ikkje
kan seljast innan tre månader, og bustaden kan leigast
ut. Det kan knytast ny andel til bustaden etter reglane i § 3-2
andre ledd.
V Forkjøpsrett
§ 4-11 Reglar om forkjøpsrett
Føresegnene i §§ 4-12 til 4-21
gjeld dersom det følgjer av vedtektene at andelseigarar
eller andre har forkjøpsrett når ein andel skiftar
eigar. Føresegnene kan fråvikast i vedtektene
om ikkje anna er sagt.
§ 4-12 Rettsovergang til nærståande
(1) Forkjøpsrett kan ikkje gjerast gjeldande når andelen
går over til ektemake, til andelseigarens eller ektemakens
slektning i rett opp- og nedstigande linje, til fosterbarn som faktisk
står i same stilling som livsarving, til sysken eller til
nokon annan som i dei to siste åra har høyrt til
same husstand som den tidlegare eigaren. Forkjøpsrett kan
heller ikkje gjerast gjeldande når andelen går
over på skifte etter separasjon eller skilsmål,
eller når ein husstandsmedlem tek over andelen etter føresegnene
i husstandsfellesskapsloven § 3.
(2) Føresegnene i paragrafen her kan ikkje fråvikast.
§ 4-13 Utløysing av forkjøpsretten
(1) Avhending av andelen utløyser forkjøpsretten frå den
tid da det er avtala på bindande måte at andelen skal
gå over til ny eigar.
(2) Tvangssal utløyser forkjøpsretten
frå den tid det ligg føre rettskraftig stadfestingsorskurd
etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 11-30 og 11-51,
jf. § 11-23.
(3) Arv utløyser forkjøpsretten frå arvefallet.
Kan retten berre gjerast gjeldande mot somme av arvingane, lyt det
først vere bindande avgjort på skifte kven av
dei som skal ta over andelen.
§ 4-14 Kven som skal gjere forkjøpsretten
gjeldande
Det er berre laget som kan gjere forkjøpsretten gjeldande
på vegner av forkjøpsrettshavarane.
§ 4-15 Frist for å gjere forkjøpsretten
gjeldande
(1) Fristen for å gjere forkjøpsretten
gjeldande er tjue dagar frå laget fekk skriftleg melding
om at andelen har skifta eigar, med opplysning om pris og andre vilkår.
Fristen er fem kvardagar dersom laget har fått skriftleg
førehandsvarsel om at andelen kan skifte eigar, og varselet
er kome fram til laget minst femten dagar, men ikkje meir enn tre
månader, før meldinga om at andelen har skifta
eigar.
(2) Med kvardagar er meint alle dagar utanom sundagar og
andre helgedagar, laurdagar og 1. og 17. mai.
(3) Føresegnene i paragrafen her kan ikkje fråvikast.
§ 4-16 Løysingskravet
(1) Krav om å få ta over andelen skal
setjast fram skriftleg for avhendaren og ervervaren av andelen.
Er forkjøpsretten utløyst ved tvangssal, er det
nok at kravet blir sett fram for ervervaren.
(2) Er forkjøpsretten utløyst ved arv,
skal kravet setjast fram for tingretten dersom arvebuet ikkje er teke
over av sjølvskiftande arvingar. Elles skal kravet setjast
fram for arvingane eller deira representant eller den som har teke
over andelen.
§ 4-17 Om rettar og plikter
(1) Skiftar andelen eigar ved sal, tek forkjøpsrettshavaren
over dei rettane og pliktene ervervaren har etter avtalen.
(2) Mot å betale løysingssummen kan forkjøpsrettshavaren
krevje å få overta bustaden til den tida som følgjer
av avtalen med ervervaren, og i alle fall når andelseigaren
eller ein ny eigar har fått rimeleg høve til å områ seg.
(3) Mot å få overta bustaden skal forkjøpsrettshavaren
betale løysingssummen seinast fjorten dagar etter at løysingskravet
blei sett fram og løysingssummen er endeleg fastsett.
(4) Laget svarar for betaling av løysingssummen. Krav
mot laget kan først setjast fram dersom forkjøpsrettshavaren
ikkje har betalt innan fjorten dagar etter eit påkrav som
er sett fram på eller etter forfallsdagen.
(5) Forkjøpsrettshavaren har rett til inntekter
frå bustaden frå overtakinga av bruken og svarar
for kostnadene frå same tid.
(6) Føresegnene i tredje og fjerde ledd kan ikkje fråvikast.
§ 4-18 Løysingssummen
(1) Løysingssummen skal setjast til den prisen
andelen er seld for, men er andelen openbert seld til underpris,
eller skiftar andelen eigar ved byte, gåve eller arv, skal
løysingssummen fastsetjast etter vanleg pris. Forkjøpsrettshavaren
har ikkje plikt til å ta over hefte på andelen.
(2) Tvist om løysingssummen høyrer under
skjøn. Skjønet skal i lensmannsdistrikt styrast
av lensmannen.
§ 4-19 Angrefrist
Har bustaden ikkje vore tilgjengeleg for synfaring før
fristen for å bruke forkjøpsretten er ute, kan
forkjøpsretthavaren seie seg ubunden av løysingskravet innan
to veker etter at bustaden blei overteken. Seier forkjøpsrettshavaren
seg ubunden i samsvar med første punktum, fell lagets ansvar
for betaling av løysingssummen bort. Føresegnene
i paragrafen her kan ikkje fråvikast.
§ 4-20 Omgjering
Avtale som utløyser forkjøpsretten kan
avhendaren gjere om med verknad for forkjøpsrettshavaren inntil
laget har fått melding om at andelen har skifta eigar.
§ 4-21 Forholdet mellom laget og forkjøpsrettshavarane
(1) Når laget har fått melding eller
førehandsvarsel om eigarskifte, jf. § 4-15, skal
laget oppmode alle som ønskjer å kunne nytte forkjøpsretten,
om å melde seg til laget innan ein fastsett frist. Oppmodinga
skal kunngjerast i minst ei avis som er vanleg lesen på staden,
eller på annan måte som går fram av vedtektene. Fristen
for å melde seg skal vere minst fem kvardagar (jf. § 4-15
andre ledd) frå kunngjeringa. Den som ikkje melder seg
innan fristen, kan ikkje nytte forkjøpsrett ved dette eigarskiftet.
(2) Brot på reglane i første ledd endrar
ikkje fristane i § 4-15.
(3) Laget kan setje som vilkår for å gjere
forkjøpsretten gjeldande at forkjøpsrettshavaren
har betalt inn løysingssummen til laget eller stilt sjølvskuldgaranti frå ein
finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste
i Noreg.
(4) Føresegnene i første og andre ledd
kan ikkje fråvikast.
§ 4-22 Gebyr
(1) Burettslaget kan krevje eit vederlag på opp
til fem gonger rettsgebyret for å ta imot eit førehandsvarsel
som nemnt i § 4-15 første ledd andre
punktum. Blir forkjøpsretten gjort gjeldande, skal vederlaget
betalast tilbake.
(2) Burettslaget kan setje som vilkår for å gjere forkjøpsretten
gjeldande at forkjøpsretthavaren betalar eit vederlag på opp
til fem gonger rettsgebyret.
(3) Føresegnene i paragrafen her kan ikkje fråvikast.
I Buretten
§ 5-1 Hovudregelen om buretten
Kvar andel gir einerett til å bruke ein bustad
i laget og rett til å nytte fellesareal til det dei er
tenkte eller vanleg brukte til, og til anna som er i samsvar med
tida og tilhøva.
§ 5-2 Sameige i andel
(1) I høve til laget kan berre den som bur eller
skal bu i bustaden, bli eigar av sameigepart i andel på annan
måte enn ved arv.
(2) Eig fleire ein andel saman, skal det reknast som overlating
av bruken av bustaden dersom ein eller fleire av sameigarane ikkje
bur i bustaden.
(3) Blir pålegg etter § 5-22 om sal gitt
på grunn av bruksoverlating som nemnd i andre leddet, skal
pålegget reknast som etterkome dersom ein eller fleire
medeigarar som bur i bustaden, tek over andelen. Det same gjeld
dersom ein eller fleire medeigarar som bur i bustaden, set fram
krav etter ekteskapsloven eller husstandsfellesskapsloven om bruksrett
til bustaden eller overtaking av sameigeparten. Fører ikkje
kravet fram innan rimeleg tid, kan nytt pålegg om sal bli
gitt, og for det pålegget gjeld ikkje føresegna
i andre punktum.
(4) Er det sett vilkår om at andelseigaren skal
vere andelseigar i eit bustadbyggjelag som burettslaget er knytt
til, må alle sameigarane oppfylle dette vilkåret.
II Overlating av bruken til andre
§ 5-3 Overlating av bruken
Andelseigaren kan ikkje utan samtykke frå styret overlate
bruken av bustaden til andre ut over det som følgjer av §§ 5-4
til 5-6.
§ 5-4 Overlating av bruken når
andelseigaren sjølv bur i bustaden
Ein andelseigar som sjølv bur i bustaden, kan overlate
bruken av delar av bustaden til andre.
§ 5-5 Overlating av bruken for opp til tre år
Med godkjenning frå styret kan andelseigaren overlate
bruken av heile bustaden til andre for opp til tre år dersom
andelseigaren sjølv eller ein person som nemnt i § 5-6
første ledd nr. 3, har butt i bustaden i minst eitt av
dei to siste åra. Godkjenning kan berre nektast dersom
brukarens forhold gir sakleg grunn til det. Godkjenning kan nektast
dersom brukaren ikkje kunne blitt andelseigar.
§ 5-6 Overlating av bruken med særleg
grunn
(1) Andelseigaren kan elles med godkjenning frå styret
overlate bruken av heile bustaden dersom
1. andelseigaren er ein juridisk person, eller
2. andelseigaren skal vere borte mellombels som følgje
av arbeid, utdanning, militærteneste, sjukdom eller andre
tungtvegande grunnar, eller
3. ein medlem av brukarhusstanden er andelseigarens ektemake
eller slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller fosterbarn
av andelseigaren eller ektemaken, eller
4. det gjeld bruksrett som nokon har krav på etter
ekteskapsloven § 68 eller husstandsfellesskapsloven § 3
andre ledd.
(2) Godkjenning kan berre nektast dersom brukarens forhold
gir sakleg grunn til det. I tilfelle som nemnt i første
ledd, kan godkjenning nektast dersom brukaren ikkje kunne blitt
andelseigar, jf. § 4-4.
§ 5-7 Søknad om godkjenning
Har laget ikkje sendt svar på ein skriftleg søknad om
godkjenning av brukar innan ein månad etter at søknaden
er komen fram til laget, skal brukaren reknast som godkjend.
§ 5-8 Andelseigarens ansvar
(1) Overlating av bruken minkar ikkje andelseigarens plikter
i forhold til laget.
(2) Andelseigar som er juridisk person, skal peike ut ein
fullmektig som kan ta imot meldingar frå laget om bruken
av bustaden. Fullmektigen skal vere ein fysisk person. Laget kan
krevje skriftleg svar innan ti dagar dersom det har vendt seg skriftleg
til den utpeikte personen om spørsmål som gjeld
mishald av pliktene i forhold til laget.
(3) Fysisk andelseigar skal halde styret orientert om kvar
ein kan få tak i han, så lenge andelseigaren har
overlate bruken av bustaden til andre.
§ 5-9 Pålegg om flytting
(1) Blir bruken overlaten i strid med reglane i paragrafen
her, eller er vilkåra for bruksoverlating ikkje lenger
til stades, kan laget påleggje brukaren å flytte og
eventuelt krevje fråviking etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 13.
(2) Oppfører brukaren seg slik at det er fare
for øydelegging eller vesentleg forringing av eigedommen, eller
slik at det er til alvorleg plage eller sjenanse for andre brukarar
i eigedommen, kan laget krevje fråviking frå bustaden
etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Kravsmål om
fråviking skal setjast fram for tingretten. Dersom det
innan fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-6 blir
reist innvendingar mot fråvikinga som ikkje er klart grunnlause,
skal kravsmålet om fråviking ikkje takast til
følgje utan behandling i søksmåls former.
§ 5-10 Bortfall av bruksrett
(1) Alle bruksrettar til bustaden fell bort når
andelen skiftar eigar.
(2) For bruksrett som nokon har krav på etter
ekteskapsloven § 68 eller husstandsfellesskapsloven § 3 andre
ledd, gjeld likevel vanlege reglar om bortfall av hefte. Slik bruksrett
har vern utan registrering mot andelseigarens kreditorar og seinare
frivillig rettsstifting i andelen. Vedtektsfesta forkjøpsrett
blir ikkje utløyst før bruksretten er fallen bort.
(3) Fell bruksretten bort på grunn av eigarskifte, kan
brukaren krevje skadebot av andelseigaren om ikkje andelseigaren
kan vise at bortfallet kom av ei hindring som låg utafor
andelseigarens kontroll, og det ikkje var rimeleg å vente
at andelseigaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida,
eller at andelseigaren skulle unngå eller overvinne følgjene
av hindringa.
III Andelseigarens bruk, vedlikehald o.a.
§ 5-11 Bruken av bustaden og eigedommen
(1) Andelseigaren skal fare fint med bustaden og fellesareala.
Bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg
eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre
andelseigarar.
(2) Ein andelseigar kan med godkjenning frå styret
gjennomføre tiltak på eigedommen som trengst på grunn
funksjonshemming hos ein brukar av bustaden. Godkjenning kan ikkje
nektast utan sakleg grunn.
(3) Andelseigaren kan ikkje utan samtykke frå styret
bruke bustaden til anna enn bustadføremål.
(4) Styret kan fastsetje vanlege ordensreglar for eigedommen.
Sjølv om det er vedteke forbod mot dyrehald, kan brukaren
av bustaden halde dyr dersom gode grunnar talar for det, og dyrehaldet
ikkje er til ulempe for dei andre brukarane av eigedommen.
§ 5-12 Vedlikehald o.a. frå andelseigaren
(1) Andelseigaren skal halde bustaden i forsvarleg stand.
(2) Andelseigaren skal halde ved like slikt som vindauge,
røyr, leidningar, inventar, utstyr, apparat og innvendige
flater i bustaden.
(3) Vedlikehaldet femner òg om nødvendig
reparasjon eller utskifting av slikt som røyr, leidningar,
inventar, utstyr, apparat, tapet, golvbelegg, vegg-, golv- og himlingsplater,
skiljevegger, listverk, skap, benker og innvendige dører
med karmar, men ikkje utskifting av vindauge og ytterdører
til bustaden, eller reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag,
berande veggkonstruksjonar og røyr eller leidningar som
er bygde inn i berande konstruksjonar.
(4) Vedlikehaldsplikta gjeld òg utbetring av tilfeldig
skade.
(5) I vedtektene kan vedlikehaldsplikta fastleggjast annleis
enn det som går fram av paragrafen her. Ein andelseigar
kan òg gjere avtale med laget om anna fastlegging av plikta.
§ 5-13 Andelseigarens skadebotansvar i høve
til laget
(1) Laget kan krevje skadebot for tap som følgje av
at andelseigaren ikkje oppfyller pliktene sine etter § 5-12.
Det gjeld likevel ikkje så langt andelseigaren godtgjer
at mishaldet kom av ei hindring utafor andelseigarens kontroll,
og det ikkje er rimeleg å vente at andelseigaren skulle
ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at andelseigaren
skulle ha overvunne eller unngått følgjene av
hindringa.
(2) Ligg årsaka til mishaldet hos ein tredjeperson som
andelseigaren har gitt i oppdrag heilt eller delvis å oppfylle
pliktene, er andelseigaren fri for ansvar berre dersom tredjepersonen òg
ville vere ansvarsfri etter føresegnene i første
ledd.
(3) For tap som følgje av at bruken av eigedommen
eller delar av eigedommen blir avbroten, kan laget berre krevje
skadebot dersom mishaldet kjem av feil eller forsøming
på andelseigarens side.
(4) Andelseigaren svarar berre for tap som ein rimeleg
kunne rekne med som ei mogleg følgje av mishaldet. Forsømer
laget å avgrense tapet gjennom rimelege tiltak, må laget
sjølv bere den tilsvarande delen av tapet.
(5) Ansvaret kan setjast ned dersom det vil verke urimeleg
for andelseigaren. Ved vurderinga skal ein leggje vekt på storleiken
av tapet samanlikna med tap som til vanleg oppstår i liknande
tilfelle, og tilhøva elles.
§ 5-14 Krav mot bakre ledd
Laget kan gjere sitt krav som følgje av mishald gjeldande
mot ein tidlegare avtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd,
i same mon som krav på grunn av mishald kan gjerast gjeldande
av andelseigaren eller annan avtalepart.
§ 5-15 Skadebotansvar i høve til
andre andelseigarar
(1) Dersom andre andelseigarar lir tap som følgje av
at andelseigaren ikkje oppfyller pliktene sine etter § 5-12,
kan dei krevje skadebot av andelseigaren etter § 5-13 første
ledd om ikkje tapet er omfatta av skadebotkrav frå laget.
(2) For indirekte tap kan dei andre andelseigarane berre
krevje skadebot dersom mishaldet kjem av feil eller forsøming
på andelseigarens side. Som indirekte tap blir rekna
1. tap i næring,
2. tap som følgje av avbrot i bruken av eigedommen eller
delar av eigedommen, men ikkje kostnader med nødvendig
innlosjering for andelseigaren eller annan brukar av bustaden,
3. tap som følgje av skade på anna enn
bustad og vanleg tilhøyrsle til bustad.
(3) Føresegnene i § 5-13 andre, fjerde
og femte ledd og § 5-14 gjeld tilsvarande.
§ 5-16 Ansvar ved eigarskifte
(1) Ny eigar av andelen har plikt til å utføre
vedlikehald, medrekna reparasjonar og utskifting, etter § 5-12
sjølv om det skulle ha vore utført av den førre
andelseigaren.
(2) Ny eigar av andelen er skadebotansvarleg i høve
til laget eller i høve til andre andelseigarar berre dersom
det følgjer av §§ 5-13 og 5-15.
IV Lagets vedlikehaldsplikt o.a.
§ 5-17 Vedlikehald o.a. frå laget
(1) Laget skal halde bygningar og eigedommen elles i forsvarleg
stand så langt plikta ikkje ligg på andelseigarane.
Skade på bustad eller inventar som tilhøyrer laget,
skal laget utbetre dersom skaden kjem av mishald frå ein
annan andelseigar.
(2) Felles røyr, leidningar, kanalar og andre
felles installasjonar som går gjennom bustaden, skal laget halde
ved like. Laget har rett til å føre nye slike
installasjonar gjennom bustaden dersom det ikkje er til vesentleg
ulempe for andelseigaren.
(3) Andelseigaren skal gi tilgjenge til bustaden for utføring
av arbeid som nemnt i første og andre leddet, og for ettersyn
i høve til slikt vedlikehald, reparasjon eller utskifting.
Ettersyn og utføring av arbeid skal gjennomførast
slik at det ikkje er til unødig ulempe for andelseigaren
eller annan brukar av bustaden.
(4) I vedtektene kan vedlikehaldsplikta fastleggjast annleis
enn det som går fram av paragrafen her.
§ 5-18 Skadebotansvar for laget og bakre
ledd
(1) Andelseigaren kan krevje skadebot for tap som følgje
av at laget ikkje oppfyller pliktene sine etter § 5-17.
Føresegnene i § 5-13 første, andre, fjerde
og femte ledd og § 5-14 gjeld tilsvarande.
(2) For indirekte tap kan andelseigaren berre krevje skadebot
dersom mishaldet kjem av feil eller forsøming på lagets
side. Som indirekte tap blir rekna
1. tap i næring,
2. tap som følgje av avbrot i bruken av eigedommen eller
delar av eigedommen, men ikkje kostnader med nødvendig
innlosjering for andelseigaren eller annan brukar av bustaden,
3. tap som følgje av skade på anna enn
bustad og vanleg tilhøyrsle til bustad.
V Dekning av felleskostnader
§ 5-19 Fordeling av felleskostnader
(1) Felleskostnadene i laget skal delast mellom andelseigarane
ut frå tilhøvet mellom verdiane på bustadene
eller ut frå andre retningslinjer som går fram av
byggje- og finansieringsplanen. Fordelinga skal justerast dersom
endringar av bustadene eller eigedommen elles fører til
vesentleg endring av verditilhøva. Når særlege
grunnar talar for det, skal visse kostnader delast etter nytten
for den einskilde bustaden eller etter forbruk.
(2) Med tilslutning frå dei andelseigarane det gjeld,
kan det fastsetjast ei anna fordeling enn nemnd i første
ledd.
(3) Styret skal fastsetje kor mykje kvar andelseigar skal
betale kvar månad til dekning av felleskostnader.
§ 5-20 Panterett for felleskostnader
(1) For krav på dekning av felleskostnader og
andre krav frå lagsforholdet har laget panterett i andelen framfor
alle andre hefte. Pantekravet kan ikkje vere større enn
ein sum som svarar til to gonger grunnsummen i folketrygda på tidspunktet
da tvangsdekning blir vedteken gjennomført.
(2) Panterett etter første ledd har vern utan
registrering og kan ikkje registrerast. Føresegna i panteloven § 1-4
gjeld ikkje.
(3) Panteretten fell bort dersom det ikkje seinast to år
etter at pantekravet skulle ha vore betalt, kjem inn kravsmål
til namsstyresmaktene om tvangsdekning, eller dersom dekninga ikkje
blir gjennomført utan unødig opphald.
(4) Med tilslutning frå dei andelseigarane det gjeld,
kan det vedtektsfestast ein meir omfattande panterett mot andelseigarane
enn etter første ledd. Slik panterett får vern
etter vanlege reglar.
(5) Laget kan ikkje stifte panterett i andelen ved avtale
ut over det som går fram av paragrafen her.
VI Bortfall av bruksretten
§ 5-21 Oppseiing frå andelseigaren
(1) Andelseigaren kan seie opp buretten med ein frist på minst
seks månader. Andelseigaren svarar for felleskostnader
for tida fram til buretten er fallen bort, om ikkje ein ny andelseigar
har teke over ansvaret før.
(2) Har andelseigaren ikkje gitt frå seg buretten når
fristen er ute, og andelen ikkje er avhenda, fell oppseiinga bort.
(3) Står oppseiinga ved lag, og andelen ikkje
er avhenda innan fristen, kan laget krevje andelen seld etter § 4-8
andre ledd. Varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18
trengst ikkje.
(4) Krav på dekning av felleskostnader som fell
på andelen, er omfatta av panteretten etter § 5-20
utan omsyn til om andelseigaren heftar for kravet.
§ 5-22 Salspålegg frå laget
(1) Dersom ein andelseigar trass i åtvaring misheld
pliktene sine vesentleg, kan laget påleggje andelseigaren å selje
andelen. Kravet om åtvaring gjeld ikkje i tilfelle der
det kan krevjast fråviking etter § 5-23 første
ledd. Åtvaring skal vere gitt skriftleg og opplyse om at
vesentleg mishald vil gi laget rett til å krevje andelen
seld. Pålegg om sal skal vere gitt skriftleg og opplyse
om at andelen kan krevjast seld ved tvangssal dersom pålegget
ikkje er etterkome innan ein frist som ikkje skal setjast kortare
enn tre månader frå pålegget er motteke.
(2) Er pålegget ikkje etterkome innan fristen,
kan laget krevje andelen seld etter § 4-8 andre ledd.
§ 5-23 Fråviking
(1) Oppfører andelseigaren seg slik at det er
fare for øydelegging eller vesentleg forringing av eigedommen,
eller slik at det er til alvorleg plage eller sjenanse for andre
brukarar i eigedommen, kan laget krevje fråviking frå bustaden
etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Kravsmål om
fråviking kan setjast fram tidlegast samtidig med at det
blir gitt pålegg etter § 5-22 om sal. Kravsmålet
skal setjast fram for tingretten. Dersom det innan fristen etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 13-6 blir reist innvendingar
mot fråvikinga som ikkje er klart grunnlause, skal kravsmålet om
fråviking ikkje takast til følgje utan behandling
i søksmåls former.
(2) Krav på dekning av felleskostnader som fell
på andelen, er omfatta av panteretten etter § 5-20
utan omsyn til om andelseigaren heftar for kravet.
§ 5-24 Øydelegging ved brann o.a.
(1) Blir meir enn halvparten av bustadene i laget øydelagde
ved brann eller anna hending, kan generalforsamlinga med to tredjedels
fleirtal vedta at bustadene ikkje skal setjast i stand igjen. Andelseigarar
med øydelagde bustader skal i tilfelle løysast
ut med ein sum som svarar til nettoeiga i laget etter øydelegginga fordelt
etter dei innbyrdes verditilhøva før øydelegginga.
(2) Øydelegging som femner om færre bustader, og
andre skadar på eigedom eller bygning, skal rettast av
laget om ikkje anna blir avtala med dei andelseigarane som er råka.
Er retting umogleg, skal laget i staden løyse ut andelseigarane
som er råka, etter reglane i første ledd andre
punktum. Det same gjeld dersom kostnadene står i klart
misforhold til det ein kan oppnå med rettinga, og generalforsamlinga
med to tredjedels fleirtal vedtek at retting ikkje skal skje.
§ 5-25 Konkurs. Tvangssal og anna eigarskifte
for
eigedommen
(1) Går laget konkurs, skal buretten reknast som ein
rett etter ein tidsubestemt husleigeavtale. Blir ikkje anna avtala,
skal leiga setjast til gjengs leige, jf. husleieloven § 4-3,
med verknad frå konkursopninga. Rettar og plikter elles
følgjer dei ufråvikelege og fråvikelege
reglane i husleieloven.
(2) Reglane i første ledd gjeld tilsvarande frå overtakinga
dersom eigedom med bustad som er knytt til andel, skiftar eigar
ved tvangssal eller på annan måte.
§ 6-1 Burettsregister
(1) Andelane i burettslaget skal registrerast i eit burettsregister.
(2) Kongen gir nærare føresegner om organisering eller
godkjenning av burettsregisteret, mellom anna kven som skal vere
registerførar, tildelingskriterie, registreringsvilkår,
bortfall av tildeling, garantiar for skadebotansvar og eigaravgrensingar,
i tillegg til godkjenning av eit eller fleire burettsregister og
om føringa av registeret. Private aktørar som
oppfyller krava som Kongen fastsett, skal kunne føre eit
burettsregister.
(3) Opplysningane registrert i burettsregisteret tilhøyrer
staten og kan ikkje selgjast eller pantsetjast.
(4) Registerføraren må ha juridisk embetseksamen
eller tilsvarande.
§ 6-2 Rettsregistrering
(1) Rettserverv som knyter seg til ein andel i eit burettslag,
kan registrerast i burettsregisteret. Andre opplysningar kan registrerast
dersom det er fastsett i lov.
(2) Stemninga eller eit utdrag av stemninga i eit søksmål
som gjeld rett som nemnd i første ledd, kan registrerast
dersom tingretten fastset det i orskurd.
§ 6-3 Vilkår for registrering
(1) Rettserverv som byggjer på frivillig disposisjon,
kan berre registrerast dersom disposisjonen er gjord av eller med
samtykke frå den som ut frå burettsregisteret
har rett til å disponere.
(2) Rettservervet som treng samtykke frå ektemake
eller løyve frå tingretten etter ekteskapsloven,
kan berre registrerast når samtykke eller endeleg løyve ligg
føre.
(3) Kongen kan fastsetje nærare vilkår
for registrering, medrekna vilkår om bruk av godkjende
blankettar og om stadfesting av underskrift.
§ 6-4 Registreringsdag
(1) Eit rettserverv skal registrerast same dag som krav
om registrering kjem inn. Registreringa skal likevel skje den følgjande
dag dersom kravet kjem inn seinare enn eit klokkeslett som skal
fastsetjast i forskrift.
(2) Til det er avgjort at vilkåra for registrering
er oppfylte, skal det gå fram at registreringa ikkje er
endeleg.
§ 6-5 Hovudreglar om prioritet
(1) Eit registrert rettserverv går framom eit
rettserverv som ikkje er registrert.
(2) Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja
avgjord etter dagen for registreringa. Rettserverv som er registrerte
same dagen, er likestilte, likevel slik at utlegg og arrest går
framom andre rettsstiftingar. Er fleire utlegg registrerte same
dagen, går det eldste først.
§ 6-6 Unntak frå prioritetsreglane
o.a.
(1) Eit eldre rettserverv går utan omsyn til reglane i § 6-5
framom eit yngre dersom
1. det yngre ervervet byggjer på avtale
eller anna grunnlag som for ervervaren står i liknande
stilling, og ervervaren kjende eller burde kjenne det eldre ervervet
på registreringsdagen, eller
2. det yngre ervervet er skjedd ved arv.
(2) For lovfastsette rettar har ikkje registrering noko å seie
om ikkje anna er fastsett i lov.
(3) For rettar som følgjer av lagsforholdet, og
som går fram av vedtektsføresegn som er registrert
i Føretaksregisteret, har ikkje registrering i burettsregisteret noko å seie.
Den regelen gjeld ikkje for andre panterettar enn panteretten etter
burettslagslova § 5-20 første ledd.
(4) Ved avhending eller annan overgang av eigedomsrett
skal rett som blir utleidd frå den tidlegare eigaren, og
som blir registrert seinast same dag som overgangen av eigedomsretten,
gå framom rett som er utleidd frå den nye eigaren.
Om prioritet for panterett som sikrar lån for erverv ved
tvangssal, gjeld tvangsfullfullbyrdelsesloven § 11-33 andre
ledd andre punktum og § 11-51 fjerde ledd tredje punktum.
§ 6-7 Særreglar for panterett
Føresegnene i § 6-5 gjeld ikkje for avhending
av panterett til eige eller pant eller for utlegg i panterett.
§ 6-8 Prioritetsendringar
(1) Prioritet for ein registrert rett kan endrast ved at
rettshavaren vik for ein likestilt eller etterståande rett,
dersom den registrerte eigaren av andelen og dei som har registrerte
rettar med mellomliggjande prioritet, samtykkjer.
(2) Samtykke frå dei som har registrerte rettar
med mellomliggjande prioritet, trengst likevel ikkje der ein panterett
vik for ein annan panterett som ikkje lyder på større
sum enn det vikinga gjeld.
(3) Den som vik for ein rett, får prioritet etter
moglege rettar med mellomliggjande prioritet, om ikkje rettshavarane
samtykkjer i å stå tilbake.
(4) Samtykke som nemnt i første ledd er ikkje noko
vilkår for å få registrert ei prioritetsviking.
§ 6-9 Oppstigingsrett
Når ikkje anna er avtala eller følgjer
av stiftingsgrunnlaget eller av § 6-10, stig etterståande
rettar opp utan endring av den innbyrdes prioriteten, i den grad ein
rett med betre prioritet fell bort ved innfriing.
§ 6-10 Opplåning og ombyting av
panterett
(1) Ein registrert panterett kan etter avtale med den registrerte
eigaren av andelen sikre høgare eller nye krav innafor
det pålydande eller maksimum som er registrert for panteretten.
Slik opplåning kan likevel ikkje skje etter at det er registrert
utlegg som panthavaren har fått varsel om eller på annan
måte kjennskap til, og panthavaren kan avbryte kredittforholdet
utan fare for å lide urimeleg tap.
(2) Der ein panterett blir sletta, og det seinast samtidig
blir registrert ein ny panterett (ombyting), får den nye
retten same prioritet som den sletta, så sant utferdaren
har gitt fråsegn om dette, og den nye panteretten ikkje
har større pålydande eller maksimum enn den sletta.
§ 6-11 Rettsvern ved konkurs og akkord
(1) For at ein rett som byggjer på frivillig disposisjon,
skal ha rettsvern i konkurs, må retten vere registrert
seinast dagen før konkursopninga. Likevel har rettserverv
som nemnde i §§ 6-6 tredje og fjerde ledd og § 6-7
rettsvern i konkurs utan omsyn til om og når ervervet er
registrert.
(2) Har det vore opna forhandling om tvangsakkord under
ei gjeldsforhandling rett før konkursen, jf. dekningsloven § 1-4
sjette ledd, må retten vere registrert seinast dagen før
opninga av forhandling av tvangsakkord. Når retten er stifta
med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel rettsvernet i høve
til konkursbuet ikkje avhengig av registrering.
(3) For at ein frivillig stifta rett skal ha rettsvern ved
tvangsakkord, må retten vere registrert seinast dagen før
opninga av forhandling om tvangsakkord.
§ 6-12 Prioritet i tilfelle av registreringsfeil
o.a.
(1) Blir eit rettserverv ført feil inn i burettsregisteret,
kan det likevel gjerast gjeldande i forhold til eit seinare registrert
rettserverv.
(2) Ved dom kan det avgjerast at eit seinare registrert
erverv som byggjer på avtale eller anna grunnlag som for
ervervaren står i liknande stilling, skal gå framom
det ervervet som tidlegare var ført feil inn i registeret.
Vilkåra for dette er
1. at ervervaren av den seinare registrerte retten
var i god tru da retten blei registrert,
2. at ervervaren utan eiga skyld ville lide tap ved å lite
på registeret om retten skulle stå tilbake for den
som var ført feil inn, og
3. at tapet for ervervaren av den seinare registrerte retten
ville vere vesentleg større enn for den andre parten om
den retten måtte vike, eller at det ville føre
til vesentleg skipling av seinare registrerte rettsforhold om retten
som var ført feil inn, skulle gå framom.
§ 6-13 Manglar ved medkontrahentens heimel
o.a.
(1) Mot eit rettserverv som byggjer på avtale
med den som ut frå burettsregisteret hadde rett til å disponere,
kan det ikkje gjerast gjeldande at den registrerte rettshavaren
likevel mangla rett til å disponere. Vilkåret
er at rettservervet er registrert, og ervervaren var i god tru ved
registreringa. Konflikten mellom fleire som har utleidd sin rett
frå den registrerte rettshavaren, blir regulert av §§ 6-5
til 6-11.
(2) Det som er sagt i første ledd, gjeld ikkje
der nokon er registrert som rettshavar på grunnlag av eit dokument
som er ugyldig på grunn av falsk, forfalsking, tvang som
nemnd i avtaleloven § 28, eller fordi utferdaren var mindreårig.
(3) Første og andre leddet gjeld tilsvarande der
nokon i god tru har betalt leige eller retta ei oppseiing eller
liknande til den som ut frå burettsregisteret er rette mottakar.
(4) Paragrafen her endrar ikkje det som følgjer
av ekteskapsloven § 32, jf. § 35.
§ 6-14 Forelding av rettsvern
(1) Dersom ein registrert rett skal hefte på andelen i
eit klart fastsett tidsrom eller fram til eit klart fastsett tidspunkt,
fell verknaden av registreringa bort fem år etter det.
At hovudstol og avdrag går framfor ein registrert panterett,
er ikkje nok til at dette leddet kan brukast.
(2) For ein rett som skal gjelde for levetida til nokon,
fell verknaden av registreringa bort eitt år etter dødsfallet.
(3) For utlegg fell verknaden av registreringa bort fem år
etter registreringa. For arrest eller anna mellombels sikring under
tvangsfullføring er fristen to år.
(4) Skal ein rett ikkje hefte på andelen for alltid, utan
at reglane i første, andre og tredje ledd kjem inn, fell
verknaden av registreringa bort tretti år etter at retten
blei registrert, men ikkje før fem år etter at
minstetida er ute, dersom det er registrert ei minstetid.
(5) Verknaden av registreringa fell ikkje bort dersom ny
registrering skjer før fristen er ute. Frå ny
registrering går ein ny frist som er like lang som den opphavlege.
§ 6-15 Klage
For klage på avgjerder av registerføraren
gjeld reglane i tinglysingslova så langt ikkje noko anna
er fastsett i kapitlet her.
I Allmenne reglar
§ 7-1 Mynde
Generalforsamlinga har øvste myndet i laget.
§ 7-2 Møterett
(1) Alle andelseigarar har rett til å vere med
i generalforsamlinga med framleggs-, tale- og røysterett. Andelseigarens
ektemake, sambuar eller ein annan medlem av andelseigarens husstand
har rett til å vere til stades og til å uttale
seg.
(2) Styremedlemmer, forretningsførar og leigar
av bustad i laget har rett til å vere til stades i generalforsamlinga
og til å uttale seg. Styreleiar og forretningsførar
har plikt til å vere til stades om ikkje det er openbert
unødvendig, eller dei har gyldig forfall.
§ 7-3 Fullmektig. Rådgivar
(1) Ein andelseigar kan møte ved fullmektig. Ingen
kan vere fullmektig for meir enn ein andelseigar, men der fleire
eig ein andel saman, kan dei ha sams fullmektig. Ei fullmakt kan
kallast tilbake når som helst.
(2) Kvar andelseigar kan ta med ein rådgivar til generalforsamlinga.
Rådgivaren har berre rett til å uttale seg dersom
generalforsamlinga tillet det.
II Møte i generalforsamling
§ 7-4 Ordinær generalforsamling
(1) Laget skal halde ordinær generalforsamling innan
utgangen av juni kvart år. Styret skal på førehand
varsle alle andelseigarar med kjend adresse om dato for møtet
og om siste frist for innlevering av saker som nokon ønskjer
skal takast opp.
(2) Spørsmålet om godkjenning av årsrekneskapen
og årsmeldinga skal alltid takast opp og avgjerast i den
ordinære generalforsamlinga.
(3) Årsrekneskapen, årsmeldinga og revisjonsmeldinga
skal seinast åtte dagar før generalforsamlinga
sendast til alle andelseigarar med kjend adresse.
§ 7-5 Ekstraordinær generalforsamling
Ekstraordinær generalforsamling skal haldast når styret
finn det nødvendig, eller når revisor eller minst to
andelseigarar som til saman har minst ein tiandedel av røystene,
krev det og samtidig seier kva saker dei ønskjer skal takast
opp.
III Innkalling til generalforsamling
§ 7-6 Innkalling til generalforsamling
(1) Generalforsamlinga skal kallast inn av styret. Innkallinga
skal vere send minst åtte og høgst tjue dagar
før møtet skal haldast. Ekstraordinær
generalforsamling kan om nødvendig kallast inn med kortare varsel
som likevel skal vere på minst tre dagar.
(2) Dersom styret ikkje kallar inn til generalforsamling
som skal haldast etter lova, vedtektene eller tidlegare vedtak i
generalforsamlinga, skal tingretten snarast råd og på lagets
kostnad kalle inn dersom det blir kravt av ein styremedlem, forretningsførar,
revisor eller ein andelseigar.
(3) Alle andelseigarar med kjend adresse skal ha skriftleg
innkalling. I vedtektene kan det fastsetjast at innkallinga i staden
eller i tillegg skal skje på annan måte. Andelseigarar
som ikkje bur i laget, skal i alle høve ha skriftleg innkalling.
§ 7-7 Saker som skal takast med i innkallinga
(1) I innkallinga skal dei sakene som skal behandlast,
vere klart oppgitt. Skal eit forslag som etter lova eller vedtektene
må vedtakast med minst to tredjedels fleirtal, kunne behandlast,
må hovudinnhaldet vere teke inn i innkallinga.
(2) Saker som ein andelseigar ønskjer skal takast opp
på den ordinære generalforsamlinga, skal nemnast
i innkallinga når styret har motteke krav om det før
fristen etter § 7-4 første ledd.
§ 7-8 Om kva saker generalforsamlinga skal
og kan behandle
Generalforsamlinga kan ikkje gjere vedtak i andre saker
enn dei som er nemnde i innkallinga, om ikkje alle andelseigarane
i laget samtykkjer, og ikkje anna følgjer av særleg
lovføresegn. At saka ikkje er nemnd i innkallinga, hindrar
likevel ikkje at
1. den ordinære generalforsamlinga avgjer
saker som etter lova eller vedtektene skal takast opp på kvar
ordinær generalforsamling,
2. den ordinære generalforsamlinga avgjer krav
om gransking som nemnd i § 7-14,
3. det blir valt styremedlemmer der nokon står
på val,
4. det blir vedteke å kalle inn ny generalforsamling til å avgjere
framlegg som er gjorde i møtet.
IV Møtereglar
§ 7-9 Møteleiing. Protokoll
(1) Generalforsamlinga skal leiast av styreleiaren om ikkje
generalforsamlinga vel ein annan møteleiar, som ikkje treng
vere andelseigar.
(2) Møteleiaren skal syte for at det blir ført
protokoll over alle saker som blir behandla i generalforsamlinga,
og alle vedtak som blir gjorde der. Protokollen skal underskrivast
av møteleiaren og minst ein andelseigar som generalforsamlinga
skal velje mellom dei som er til stades. Protokollen skal haldast
tilgjengeleg for andelseigarane.
§ 7-10 Røysterett. Habilitet
(1) Kvar andelseigar har ei røyst på generalforsamlinga,
sjølv om andelseigaren har fleire andelar. Ein andelseigar
kan dessutan røyste som fullmektig for ein annan andelseigar.
For ein andel med fleire eigarar kan det berre bli gitt ei røyst.
(2) Ingen kan sjølv eller ved fullmektig eller
som fullmektig røyste på generalforsamlinga om
avtale med seg sjølv eller nærståande
eller om ansvar for seg sjølv eller nærståande
i høve til laget. Det same gjeld for røysting
om pålegg om sal eller krav om fråviking etter §§ 5-22
og 5-23.
V Fleirtalskrav
§ 7-11 Fleirtalskrav
(1) Vedtak i generalforsamlinga krev fleirtal av dei røystene
som er gitt, om ikkje anna følgjer av lova. Ved val kan
generalforsamlinga på førehand fastsetje at den
som får flest røyster, skal reknast som vald.
Det kan fastsetjast andre fleirtalskrav i vedtektene.
(2) Står røystetalet likt, skal saka
avgjerast ved loddtrekning om ikkje anna følgjer av vedtektene.
(3) Endring av vedtektene krev to tredjedelar av dei røystene
som er gitt. I vedtektene kan det fastsetjast strengare fleirtalskrav.
§ 7-12 Vedtektsveto
Med tilslutning frå alle andelseigarar kan det
fastsetjast i vedtektene at ein tredjeperson skal godkjenne endring
av desse vedtektsføresegnene for at endringa skal vere
gyldig
1. føresegn som gjeld vilkår for å vere
andelseigar i laget,
2. føresegn om forkjøpsrett til andel
i laget,
3. føresegn om pris ved overføring av
andel,
4. føresegn etter leddet her om godkjenning av
vedtektsendring.
§ 7-13 Misbruk av mynde
Generalforsamlinga kan ikkje gjere noko vedtak som er skikka
til å gi visse andelseigarar eller andre ein urimeleg fordel
til skade for andre andelseigarar eller laget.
VI Gransking
§ 7-14 Framlegg om gransking
(1) Ein andelseigar kan gjere framlegg om gransking av
stiftinga eller forvaltninga av laget eller nærare oppgitte
omstende kring forvaltninga eller rekneskapane. Framlegget kan gjerast
i ordinær generalforsamling eller på ei generalforsamling
der det går fram av innkallinga at sak om slik gransking
skal takast opp.
(2) Får framlegget tilslutning frå minst
ein tiandedel av dei andelseigarane som møter på generalforsamlinga,
kan kvar andelseigar innan ein månad etter generalforsamlinga
krevje at tingretten ved orskurd tek avgjerd om gransking.
§ 7-15 Avgjerd i tingretten
(1) Tingretten skal ta til følgje eit krav etter
§ 7-14 andre ledd dersom retten meiner at det har rimeleg grunn.
(2) Før det blir teke avgjerd i saka, skal retten
gi laget, og i tilfelle den granskinga elles vil omfatte, høve
til å uttale seg.
(3) Retten skal oppnemne ein eller fleire granskarar. Det
som er fastsett om revisor i revisorloven §§ 4-1
til 4-7 og § 5-2 tredje ledd, gjeld tilsvarande for granskarane.
Dei har teieplikt etter same reglar som revisor.
(4) Retten skal fastsetje godtgjersle for granskarane.
Kostnadene ved granskinga skal berast av laget. Retten kan fastsetje
at laget skal deponere ein høveleg sum på førehand.
§ 7-16 Granskingsrapporten
(1) Granskarane skal gi ein skriftleg rapport om granskinga
til tingretten.
(2) Retten skal innkalle generalforsamlinga til behandling
av granskingsrapporten. Rapporten skal sendast til kvar andelseigar
med kjend adresse slik at rapporten normalt er framme seinast ei
veke før møtet.
I Styre. Arbeidet i styret
§ 8-1 Styre
Laget skal ha eit styre. Styret skal ha minst tre medlemmer.
Berre myndige personar kan vere styremedlemmer.
§ 8-2 Val av styremedlemmer
(1) Generalforsamlinga skal velje styremedlemmene. Styreleiaren
skal veljast særskilt. Det kan fastsetjast i vedtektene
at eit bustadbyggjelag som burettslaget er knytt til, skal velje
ein av styremedlemmene, men eit fleirtal skal alltid veljast av
generalforsamlinga i burettslaget.
(2) Generalforsamlinga kan velje varamedlemmer til styret.
Vedtektene kan ha nærare føresegner om dette.
§ 8-3 Tenestetid. Avsetjing
(1) Styremedlemmene gjer teneste i to år om ikkje anna
er fastsett av generalforsamlinga.
(2) Ein styremedlem har rett til å gå av
før tenestetida er slutt, dersom det er særleg
grunn til det. Styret og den som har valt styremedlemmen, skal ha
rimeleg førehandsvarsel.
(3) Ein styremedlem kan avsetjast av den som har valt styremedlemmen.
§ 8-4 Vederlag
Eventuelt vederlag til styremedlemmene skal fastsetjast
av generalforsamlinga.
§ 8-5 Styremøte
Styreleiaren skal syte for at styret held møte
så ofte som det trengst. Ein styremedlem eller forretningsføraren
kan krevje at styret blir kalla saman.
§ 8-6 Vedtak
(1) Styret er vedtaksført når meir enn
halvparten av alle styremedlemmer er til stades.
(2) Vedtak kan gjerast med meir enn halvparten av dei røystene
som er gitt. Står røystene likt, gjeld det møteleiaren
har røysta for. Dei som røystar for eit vedtak
som inneber ei endring, må likevel alltid utgjere minst
ein tredjedel av alle styremedlemmene.
§ 8-7 Møteleiing. Protokoll
(1) Styreleiaren skal leie styremøtet. Er ikkje
styreleiaren til stades, og det ikkje er valt nokon nestleiar, skal
styret velje ein møteleiar.
(2) Styret skal føre protokoll over styresakene. Protokollen
skal skrivast under av dei frammøtte styremedlemmene.
§ 8-8 Oppgåver for styret
Styret skal leie verksemda i laget i samsvar med lov, vedtekter
og vedtak i generalforsamlinga. Styret kan ta alle avgjerder som
ikkje i lov eller vedtekter er lagde til andre organ.
§ 8-9 Vedtak som krev samtykke frå general-
forsamlinga
Styret kan ikkje utan at generalforsamlinga har gitt samtykke
med minst to tredjedels fleirtal, gjere vedtak om
1. ombygging, påbygging eller andre endringar
av bygg eller grunn som etter tilhøva i laget går
ut over vanleg forvaltning og vedlikehald,
2. å auke talet på andelar eller å knyte
andelar til bustader som før har vore tenkt brukt til utleige,
jf. § 3-2 andre ledd,
3. sal eller kjøp av fast eigedom,
4. å ta opp lån som skal sikrast med
pant med prioritet framfor innskota,
5. andre rettslege disposisjonar over fast eigedom som går
ut over vanleg forvaltning,
6. tiltak elles som går ut over vanleg forvaltning,
når tiltaket fører med seg økonomisk
ansvar eller utlegg for laget på meir enn fem prosent av
dei årlege felleskostnadene.
II Forretningsførar
§ 8-10 Forretningsførsel
(1) Laget skal ha ein forretningsførar om ikkje anna
er fastsett i vedtektene. Forretningsføraren kan vere ein
juridisk person.
(2) Avtale om forretningsførsel kan gjerast av
styret. Avtalen kan seiast opp av laget med seks månaders
varsel om ikkje kortare varsel er avtala. Med to tredjedels fleirtal
kan generalforsamlinga gi samtykke til at avtale om forretningsførsel
blir gjord uoppseieleg for eit tidsrom på opp til fem år.
§ 8-11 Forretningsførsel for tilknytte
burettslag
Avtale om forretningsførsel med bustadbyggjelag som
burettslaget er knytt til, kan opp til ti år etter at burettslaget
er stifta, vere uoppseieleg eller ha lengre oppseiingsfrist enn
seks månader. Slik avtale kan ha vilkår om at
oppseiing berre kan skje dersom generalforsamlinga i burettslaget
gir samtykke til det med to tredjedels fleirtal, og bustadbyggjelaget
har fått høve til å uttale seg skriftleg
om spørsmålet til kvar andelseigar i burettslaget
seinast samtidig med innkalling til generalforsamlinga.
§ 8-12 Nedsetjing av vederlag. Heving
(1) Er ein avtale om forretningsførsel gjord medan eit
bustadbyggjelag eller ein annan utbyggjar eigde alle andelane i
burettslaget, kan burettslaget krevje at vederlaget blir sett ned
dersom det er vesentleg høgare enn det som er vanleg for
tilsvarande tenester.
(2) Burettslaget kan utan omsyn til føresegnene
i §§ 8-10 og 8-11 heve ein avtale om forretningsførsel på grunn
av vesentleg avtalebrot.
III Forvaltning av midlar
§ 8-13 Forvaltning av midlar
(1) Midlar som tilhøyrer laget, skal forvaltast
forsvarleg og haldast skilde frå midlar som tilhøyrer
andre.
(2) Pengar skal plasserast i norsk bank eller i annan finansinstitusjon
som har rett til å tilby slik teneste i Noreg, og som har
tilsvarande sikringsordning som norsk bank. Midlane kan lånast
ut eller forvaltast på anna vis enn her nemnt, dersom dei
blir sikra med garanti frå bank eller annan finansinstitusjon
som nemnd i førre punktum. Avtale om slikt utlån
eller slik forvaltning kan seiast opp av laget med seks månaders varsel
om ikkje kortare varsel er avtala.
(3) Kongen kan gi nærare forskrifter om forvaltninga
av midlane.
IV Inhabilitet. Misbruk av posisjon o.a.
§ 8-14 Inhabilitet
Ein styremedlem må ikkje vere med i behandlinga eller
avgjerda av noko spørsmål som medlemmen sjølv
eller nærståande har ei klar personleg eller økonomisk
særinteresse i. Det same gjeld for forretningsføraren.
§ 8-15 Misbruk av posisjon i laget o.a.
(1) Styret og forretningsførar må ikkje
gjere noko som er skikka til å gi visse andelseigarar eller
andre ein urimeleg fordel til skade for andre andelseigarar eller
laget.
(2) Styret eller forretningsføraren skal ikkje
etterkome noko vedtak av generalforsamlinga dersom vedtaket strir
mot lov eller vedtekter.
V Representasjon og fullmakt
§ 8-16 Representasjon og fullmakt
(1) Styret representerer laget utetter og teiknar firmaet.
Styret kan gi styremedlemmer eller forretningsførar rett
til å teikne firmaet. Slik fullmakt kan når som helst
kallast tilbake.
(2) Forretningsføraren representerer laget utetter
i saker som gjeld den daglege leiinga.
(3) Har nokon som representerer laget utetter etter første
og andre ledd, ved disposisjon på vegner av laget gått
ut over sitt mynde, er disposisjonen ikkje bindande for laget når
laget godtgjer at medkontrahenten forstod eller burde ha forstått
at myndet blei overskride, og det ville stride mot heider og god
tru å gjere disposisjonen gjeldande.
(4) Etter at val av styremedlem eller avtale om forretningsførsel
er registrert i Føretaksregisteret, kan manglar ved valet
eller avtalen ikkje gjerast gjeldande overfor ein tredjeperson,
om ikkje laget godtgjer at tredjepersonen kjende til mangelen.
(5) I saker mellom laget og styret eller einskilde styremedlemmer
skal generalforsamlinga velje ein eller fleire personar til å representere
laget i saka. Blir ikkje det gjort, kan tilseiing skje til kven
som helst av andelseigarane.
§ 9-1 Revisor
Eit burettslag skal ha ein eller fleire statsautoriserte
eller registrerte revisorar.
§ 9-2 Val av revisor
Generalforsamlinga skal velje ein eller fleire revisorar,
og kan velje ein eller fleire vararevisorar.
§ 9-3 Bortfall av oppdraget
(1) Revisor gjer teneste fram til annan revisor er vald.
(2) Fell oppdraget for revisor bort før tenestetida er
ute, skal styret utan opphald syte for val av ny revisor. Det same
gjeld dersom revisor ikkje lenger fyller vilkåra for å kunne
veljast til revisor i laget.
§ 9-4 Nyval av revisor
(1) Generalforsamlinga kan berre velje ny revisor når
det er sagt i innkallinga at det vil bli gjort framlegg om nyval.
Revisor har rett til å gjere greie for sitt syn på framlegget
for generalforsamlinga.
(2) Har generalforsamlinga forkasta framlegg om nyval av
revisor, kan ein tiandedel av alle andelseigarar innan ein månad
etter generalforsamlinga krevje at tingretten ved orskurd oppnemner
ein revisor i tillegg til andre revisorar i laget. Kravet skal takast
til følgje dersom det har rimeleg grunn.
(3) Tingretten fastset tenestetid og godtgjersle for revisor
som retten har oppnemnt. Vil revisor slutte før tenestetida
er ute, skal det bli gitt rimeleg førehandsvarsel til retten.
§ 9-5 Revisjonsmelding
Revisor skal gi revisjonsmelding til generalforsamlinga
for kvart rekneskapsår. Revisjonsmeldinga skal vere styret
i hende seinast to veker før den ordinære generalforsamlinga.
§ 9-6 Revisor er med i generalforsamlinga
Revisor skal møte i generalforsamlinga når
det skal behandlast saker som gjer dette nødvendig. Ut over
dette har revisor rett til å møte i generalforsamlinga.
§ 10-1 Samanslåing av burettslag
(1) Eit burettslag kan overdra eignedelar og skyldnader
under eitt til eit anna burettslag mot at andelseigarane blir andelseigarar
i det overtakande laget. Det kan fastsetjast at andelseigarar skal
ha eit vederlag i pengar eller andre verdiar dersom utdeling kan
skje etter § 3-3, og det trengst av omsyn til dei innbyrdes
verditilhøva.
(2) I lag der ein tredjeperson etter avtale eller vedtekter
kan motsetje seg endring av vedtektsføresegner som nemnde
i § 7-12, er vedtak om overdraging ikkje gyldig utan godkjenning
frå tredjepersonen. Godkjenning kan ikkje nektast dersom
tilsvarande vilkår eller forkjøpsrett blir tekne
inn i vedtektene for det overtakande laget.
§ 10-2 Plan for samanslåinga og
godkjenning av planen
(1) Styra i laga skal utarbeide ein plan som minst viser
namna på laga, framlegg til vedtektsendringar i det overtakande
laget, tidspunktet for samanslåinga og eventuelt vederlag
til andelseigarar. Siste årsrekneskap, årsmelding
og revisjonsmelding for kvart av laga skal leggjast ved planen.
(2) Planen skal godkjennast av generalforsamlingane med
tilslutning frå minst to tredjedelar av alle andelseigarane
i kvart lag. Vedtektsendringane i det overtakande laget må vedtakast
med slikt fleirtal som er fastsett i lov eller vedtekter.
§ 10-3 Melding til Føretaksregisteret
og kreditor-
varsel
(1) Seinast ein månad etter at samanslåinga
er godkjend i laga, og vedtaket om samanslåing er gyldig i
det overdragande laget, skal vedtaket saman med planen etter § 10-2
meldast til Føretaksregisteret av styret i kvart lag. Blir
fristen overseten, fell vedtaka bort.
(2) Føretaksregisteret skal kunngjere vedtaka
om samanslåing og varsle kreditorane i laga om at eventuelle
motsegner mot samanslåinga må meldast til laget
innan to månader frå siste kunngjering.
(3) Kunngjeringa skal setjast inn to gonger med minst ei
vekes mellomrom i Norsk lysingsblad og i ei avis som er vanleg lesen
på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan
takast inn i kortform med tilvising til kunngjeringa i Norsk lysingsblad.
§ 10-4 Motsegn frå kreditor
(1) Dersom ein kreditor med uomtvista og forfalle krav
kjem med motsegn innan fristen etter § 10-3, kan samanslåinga
ikkje gjennomførast før kravet er betalt.
(2) Ein kreditor med omtvista krav eller krav som ikkje
er forfalle, kan krevje fullgod trygd for kravet dersom det ikkje
er sikra slik frå før. Tingretten avgjer tvist
om kravet er til, og om trygda er fullgod.
(3) Retten kan forkaste krav om trygd etter andre leddet
når det er klart at kravet ikkje er til, eller at utsiktene
til dekning ikkje blir dårlegare på grunn av samanslåinga.
(4) Kravsmål om avgjerd i retten må vere
sett fram innan to veker etter at kreditor kravde betaling eller trygdgiving.
§ 10-5 Gjennomføring av samanslåinga
(1) Når fristen for motsegn etter § 10-3
er ute, og tilhøvet til kreditorar som har kome med motsegn,
er avklart, skal det overtakande laget gi melding til Føretaksregisteret
om at samanslåinga skal gjennomførast. Når
samanslåinga er registrert, er samanslåinga gjennomført,
det overdragande laget er oppløyst, og krav på eventuelt
vederlag til andelseigarar forfell.
(2) Sjølv om tilhøvet til kreditorar
som har reist motsegn, ikkje er avklart, kan tingretten etter kravsmål
frå det laget krava gjeld, vedta at samanslåinga kan
gjennomførast og meldast til Føretaksregisteret.
(3) Det overtakande laget skal ta vare på rekneskapsmateriale
frå det overdragande laget i samsvar med regnskapsloven § 2-7
i minst ti år etter den endelege oppløysinga.
Det same gjeld bøkene til laget. Registrerte rekneskapsopplysningar
skal kunne bli gjengitt i samsvar med regnskapsloven § 2-2
i minst ti år etter den endelege oppløysinga.
§ 10-6 Deling av burettslag
(1) Eit burettslag kan overdra nokre av bustadene og andre
eignedelar og eventuelt skyldnader til eit nytt lag av dei andelseigarane
som har rett til dei bustadene det gjeld. Det kan fastsetjast at
andelseigarar skal ha eit vederlag i pengar eller andre verdiar
dersom utdeling kan skje etter § 3-3, og det trengst av
omsyn til dei innbyrdes verditilhøva.
(2) Kan ein tredjeperson etter avtale eller vedtekter motsetje
seg endring av vedtektsføresegner som nemnde i § 7-12
i det overdragande laget, blir vedtektsføresegnene del
av vedtektene i det nye laget utan særskilt vedtaking om
ikkje tredjepersonen går med på noko anna.
§ 10-7 Plan for delinga og godkjenning av
planen
(1) Styret skal utarbeide ein plan som minst viser
1. framlegg til vedtektsendringar i det overdragande laget,
2. vedtekter, opningsbalanse og byggje- og finansieringsplan
for det nye laget, jf. §§ 2-2 og 2-5,
3. tidspunktet for samanslåinga,
4. fordelinga av eignedelar, rettar og skyldnader mellom
dei laga som er med i delinga, og
5. eventuelt vederlag til andelseigarar.
(2) Siste årsrekneskap, årsmelding og
revisjonsmelding skal leggjast ved planen.
(3) Planen skal godkjennast av generalforsamlinga med tilslutning
frå minst to tredjedelar av alle dei som skal bli andelseigarar
i det nye laget, og minst to tredjedelar av alle andelseigarane
som skal vere igjen i det overdragande laget.
§ 10-8 Melding til Føretaksregisteret,
kreditorvarsel og motsegn
Føresegnene i §§ 10-3 og 10-4
gjeld tilsvarande.
§ 10-9 Gjennomføring av delinga
(1) Når fristen for motsegn etter § 10-8,
jf. § 10-4, er ute, og tilhøvet til kreditorar
som har kome med motsegn er avklart, skal det overtakande laget
gi melding til Føretaksregisteret om at delinga skal gjennomførast.
Når delinga er registrert, er delinga gjennomført,
det nye laget er stifta, og krav på eventuelt vederlag
til andelseigarar forfell.
(2) Føresegnene i § 10-5 andre ledd gjeld
tilsvarande.
§ 11-1 Vedtak om oppløysing
(1) Oppløysing av laget krev vedtak på to
generalforsamlingar etter kvarandre, med minst fire vekers mellomrom.
På kvar generalforsamling må minst to tredjedelar
av alle andelseigarane røyste for vedtaket. Den eine generalforsamlinga
skal vere den ordinære generalforsamlinga.
(2) I lag der ein tredjeperson etter avtale eller vedtekter
kan motsetje seg endring av vedtektsføresegner som nemnde
i § 7-12, er vedtak om oppløysing ikkje gyldig
utan godkjenning frå tredjepersonen. Godkjenning kan ikkje
nektast dersom tilsvarande vilkår eller forkjøpsrett
blir tekne inn i sameigevedtekter eller hefta på eigarseksjon
eller annan fast eigedom. I slike tilfelle kan det fastsetjast i
sameigevedtektene at dei ikkje kan endrast utan godkjenning av tredjepersonen, og
forkjøpsrett kan heftast på for lengre tid enn
25 år utan hinder av § 6 i lov om løysingsrettar.
(3) Regelen i førre leddet gjeld tilsvarande ved
sal av bustader frå laget.
§ 11-2 Avviklingsstyre og generalforsamling
(1) Når vedtak om oppløysing er gyldig,
skal generalforsamlinga velje eit avviklingsstyre som kjem i staden
for styret og forretningsføraren. Valet gjeld på ubestemt
tid med ein oppseiingsfrist for medlemmene på tre månader.
(2) Føresegnene om styret i kapittel 8 gjeld tilsvarande
for avviklingsstyret.
(3) Reglane om generalforsamlinga gjeld så langt dei
passar under avviklinga.
(4) Etter krav frå minst ein femtedel av andelseigarane
kan tingretten om særlege grunnar talar for det, fastsetje
at retten skal kome i staden for generalforsamlinga. Retten skal
gi styret høve til å uttale seg før avgjerda
blir teken.
§ 11-3 Melding til Føretaksregisteret
Vedtak om å oppløyse laget skal meldast
til Føretaksregisteret straks vedtaket er gyldig og avviklingsstyre
er valt. Meldinga skal innehalde opplysningar om medlemmene av avviklingsstyret.
§ 11-4 Kreditorvarsel
(1) Ved registrering av meldinga om oppløysing skal
Føretaksregisteret kunngjere vedtaket om å oppløyse
laget. I kunngjeringa skal kreditorane til laget varslast om at
dei må melde krava sine til avviklingsstyret innan to månader
frå siste kunngjering. Namn og adresse til leiaren for
avviklingsstyret skal gå fram av kunngjeringa.
(2) Kunngjeringa skal setjast inn to gonger med minst ei
vekes mellomrom i Norsk lysingsblad og i ei avis som er vanleg lesen
på forretningsstaden for laget. Kunngjeringa i avisa kan
takast inn i kortform med tilvising til kunngjeringa i Norsk lysingsblad.
(3) Alle kreditorar med kjend adresse skal så vidt mogleg
varslast særleg av laget.
§ 11-5 Stillinga for laget under avviklinga
(1) Når vedtak om oppløysing er gyldig,
skal laget på brev, kunngjeringar og andre dokument leggje
orda «under avvikling» til firmaet.
(2) Verksemda i laget kan halde fram så langt
det er ønskjeleg for ei tenleg gjennomføring av
avviklinga.
(3) Under avviklinga skal årsrekneskap avleggjast,
reviderast og sendast til Rekneskapsregisteret etter same reglar
som elles.
§ 11-6 Avviklingsbalanse o.a.
(1) Avviklingstyret skal lage ei oppteikning over dei eignedelar,
rettar og skyldnader laget har, og gjere opp ein balanse med sikte
på avviklinga.
(2) Oppteikninga og balansen skal i revidert stand leggjast
ut på lagskontoret til ettersyn for andelseigarane. Kopi
av balansen med fråsegn frå revisor skal sendast
til alle andelseigarar med kjend adresse.
§ 11-7 Dekning av skyldnadene
(1) Avviklingsstyret skal syte for at dei skyldnadene laget
har, blir dekte i den grad kreditor ikkje har fråfalle
kravet sitt eller samtykkjer i å ta ein annan som debitor
i staden.
(2) Kan ein kreditor ikkje finnast, eller nektar ein kreditor å ta
imot sitt tilgodehavande, skal summen deponerast i Noregs Bank etter
reglane i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve.
(3) Burettsinnskota kan ikkje krevjast utbetalte dersom
bustadene skal delast utan å gjerast om i pengar, jf. § 11-8.
§ 11-8 Omgjering av eignedelar til pengar
(1) Eignedelane til laget skal gjerast om i pengar så langt
det er nødvendig for å dekkje skyldnadene laget
har. Elles skal eignedelane gjerast om i pengar dersom minst ein
tredjedel av andelseigarane krev det.
(2) Skal eignedelane gjerast om i pengar, har kvar andelseigar
forkjøpsrett til den bustaden andelen er knytt til. For
den forkjøpsretten gjeld reglane i lov om løysingsrettar
så langt dei passar.
§ 11-9 Deling eller utbetaling
(1) Deling av eignedelane eller utbetaling til andelseigarane
kan ikkje skje før lagsskyldnadene er dekte, og det er
gått minst to månader sidan siste kunngjering
av kreditorvarsel etter § 11-4.
(2) Deling av eignedelane eller utbetaling av overskot
skal skje på grunnlag av innbyrdes verdi av bustadene.
(3) Utdeling kan likevel skje når det berre står igjen
uvisse eller omtvista skyldnader, og det blir sett av ein tilstrekkeleg
sum til å dekkje dei. Om ikkje anna er avtala, skal summen
setjast inn på felleskonto for laget og den kreditoren
det gjeld, slik at uttak ikkje kan skje utan skriftleg samtykke
frå begge partar eller endeleg dom.
§ 11-10 Endeleg oppløysing
(1) Etter avslutta deling av eignedelar eller utbetaling
av overskot skal revidert oppgjer leggjast fram for generalforsamlinga.
Når oppgjeret er godkjent, skal det meldast til Føretaksregisteret
at laget er endeleg oppløyst.
(2) Føresegnene i §§ 12-3 til
12-5 gjeld etter endeleg oppløysing òg.
(3) Avviklingsstyret skal syte for at rekneskapsmateriale
blir teke vare på i samsvar med regnskapsloven § 2-7
i minst ti år etter den endelege oppløysinga.
Det same gjeld bøkene til laget. Registrerte rekneskapsopplysningar
skal kunne bli gjengitt i samsvar med regnskapsloven § 2-2
i minst ti år etter den endelege oppløysinga.
§ 11-11 Etterutlodding
Det som måtte tilfalle laget av summar som er
sette av etter § 11-9 andre ledd, utdeling til andelseigarar som
ikkje blir heva, og det som elles måtte vise seg å tilhøyre
det oppløyste laget, skal loddast ut på etterskot.
Er summen så liten at han ikkje står i forhold
til ulempa eller kostnaden med ei etterutlodding, kan avviklingsstyret
i staden bruke han til velgjerd, til humanitære føremål
eller til beste for miljøet.
§ 11-12 Ansvar for udekte skyldnader
(1) Overfor kreditorar som ikkje har fått dekning etter § 11-7,
og heller ikkje er tilstrekkeleg sikra ved avsetjing etter § 11-9
tredje ledd, heftar andelseigarane solidarisk, opp til verdien av
det kvar har teke mot etter § 11-9 med frådrag
for innskot. Overfor slik kreditor heftar dessutan medlemmene av
avviklingsstyret solidarisk utan avgrensing om det ikkje blir godtgjort at
dei har fare fram med tilbørleg aktsemd.
(2) I regressomgangen skal fordeling skje mellom andelseigarane
i høve til det kvar enkelt har fått utdelt. Gjeldsbrevlova § 2
tredje ledd gjeld tilsvarande.
(3) Kreditors krav etter første ledd blir forelda
tre år etter at den endelege oppløysinga er registrert
i Føretaksregisteret.
§ 11-13 Omgjering av vedtak om oppløysing
(1) Vedtak om å oppløyse laget kan gjerast
om av generalforsamlinga dersom minst halvparten av andelseigarane
i laget røystar for det.
(2) Omgjering kan ikkje vedtakast dersom deling er gjennomført
eller utbetaling til andelseigarane er skjedd.
(3) Omgjering av eit vedtak om oppløysing skal straks
meldast til Føretaksregisteret av medlemmene av det nye
styret i laget.
§ 12-1 Skadebotansvar
Den som i eigenskap av styremedlem, forretningsførar,
granskar eller andelseigar valdar tap forsettleg eller aktlaust
for laget, andelseigarar eller andre under utføringa av
oppgåva si, har plikt til å bøte tapet.
Det same gjeld for medlem av andre organ som er skipa etter vedtektene.
§ 12-2 Lemping
Skadebotansvar etter § 12-1 kan lempast etter
skadeserstatningsloven § 5-2.
§ 12-3 Vedtak om å fremje lagets
krav
(1) Generalforsamlinga avgjer om laget skal fremje skadebotkrav
etter § 12-1. Er det opna gjeldsforhandling eller konkurs,
gjeld føresegnene i konkursloven.
(2) Første ledd gjeld tilsvarande for inngåing
av førehandsavtale mellom laget og nokon som er nemnd i § 12-1,
som regulerer eller avgrensar skadebotansvaret deira.
§ 12-4 Krav på vegner av laget
(1) Har generalforsamlinga gitt ansvarsfritak eller forkasta
framlegg om å krevje skadebot etter § 12-1, kan
ein tiandedel, men minst to, av andelseigarane gjere skadebotansvar
gjeldande på vegner av og i namnet til laget. Er søksmål
om skadebot reist, kan det halde fram sjølv om nokre av
andelseigarane trekkjer seg, eller andelen går over til
andre.
(2) Søksmålet om skadebot må reisast
ved felles fullmektig innan tre månader etter at vedtaket
blei gjort av generalforsamlinga. Er det kravt gransking etter §§ 7-14
til 7-16, blir fristen rekna frå den dagen kravet er endeleg
avslege, eller i tilfelle granskinga er avslutta.
(3) Kostnadene med søksmålet om skadebot
er laget uvedkomande. Kostnadene kan likevel krevjast dekte av laget
med opp til den summen som er komen laget til gode ved søksmålet.
(4) Paragrafen her gjeld ikkje når vedtaket som nemnt
i første ledd er gjort med fleirtal som for vedtektsendring.
Det same gjeld ved inngått forlik.
§ 12-5 Ansvarsfritak
Har generalforsamlinga gjort vedtak om ansvarsfritak eller
om at ansvar ikkje skal gjerast gjeldande, kan laget likevel fremje
krav grunna på omstende som generalforsamlinga på vesentlege
punkt ikkje fekk rette og fullstendige opplysningar om da vedtaket
blei gjort.
§ 12-6 Konkurrerande krav
Andelseigarar, kreditorar eller andre som har lidt tap
fordi laget er påført tap, er bundne av skadeoppgjer med
laget, og deira krav står tilbake for lagets krav.
§ 12-7 Andre krav på vegner av
laget
(1) Føresegnene i §§ 12-3, 12-4
og 12-5 gjeld tilsvarande for myndet til å krevje offentleg
påtale og reise privat straffesak.
(2) Føresegnene i §§ 12-4 og
12-5 gjeld tilsvarande for lagets krav på tilbakeføring
etter § 3-3 tredje ledd.
§ 13-1 Teieplikt
(1) Tillitsvalde, forretningsførar og tilsette
i eit burettslag skal hindre at uvedkomande får tilgang
til det dei har fått kjennskap til i verksemda i laget
om personlege tilhøve. Teieplikta gjeld ikkje når
inga rettkomen interesse tilseier at opplysningane skal haldast hemmelege.
(2) Forsettleg brot på teieplikta kan straffast
med bøter.
§ 13-2 Saksbehandlinga i tingretten o.a.
(1) Når tingretten behandlar saker etter lova
her, gjeld reglane i skifteloven §§ 22-25 når
ikkje anna går fram av lova her.
(2) Orskurdar og andre avgjerder som retten tek etter lova
her, kan påkjærast etter reglane i tvistemålsloven
kapittel 26.
(3) Eit kjæremål kan ikkje grunnast på at
orskurden eller avgjerda er utenleg eller uheldig. Dette gjeld ikkje
orskurd etter §§ 7-14 til 7-16.
§ 13-3 Fristrekning
(1) For fristar som skal reknast i dagar, skal ein ikkje
telje med den dagen da fristen tek til å gå, men ein
skal rekne med møtedagen eller den dagen da handlinga fristen
gjeld, tidlegast kan utførast eller seinast må vere
utført.
(2) Fristar som skal reknast i veker, månader
eller år, endar på den dagen i den siste veka
eller den siste månaden som etter namnet eller talet svarar
til den dagen fristen tek til å gå. Har ikkje
månaden dette talet, endar fristen på den siste
dagen i månaden.
(3) Endar ein handlingsfrist på ein laurdag, helgedag
eller dag som etter lovgivinga er likestilt med helgedag, blir fristen
lengd til den nærast følgjande yrkedagen.
§ 13-4 Tvistar
Avtale om at tvist mellom andelseigaren og laget skal avgjerast
ved skilsdom eller med endeleg verknad elles av eit organ utanom
domstolane, er berre gyldig dersom avtalen er gjord etter at tvisten
oppstod.
§ 13-5 Omdanning av bustadaksjeselskap
(1) Aksjeselskap som har til føremål å gi
aksjeeigarane leigerett eller annan bruksrett til bustad, kan omdannast
til burettslag etter paragrafen her.
(2) Framlegget om omdanning skal førebuast av styret
og innehalde dei vedtektsendringane som trengst, opningsbalanse
for burettslaget og dessutan opplysningar om kva bustad som er knytt
til kvar andel, om eventuelle innskot og om fordelinga av felleskostnadene.
(3) Omdanninga må vedtakast på generalforsamling
og krev tilslutning frå alle aksjeeigarane i selskapet.
(4) Styret skal innhente fullmakter til å slette eventuelle
tinglyste leigerettar som er knytte til aksjane, og skal innhente
eventuelle pantebrev som sikrar innskot som er knytte til aksjane,
saman med fullmakter til å slette pantebreva.
(5) Omdanninga krev skriftleg samtykke frå alle med
panterett i aksjar som er meld til selskapet, eller som styret elles
har kunnskap om.
(6) Når omdanninga er vedteken, og styret har
innhenta fullmakter og pantebrev som nemnde i fjerde ledd, skal
vedtaket meldast til Føretaksregisteret. Rettkjende kopiar
av samtykke frå panthavarar som nemnde i femte ledd, og
ei fråsegn frå styret om at samtykke frå alle
kjende panthavarar er innhenta, skal leggjast ved meldinga. Samanslutninga
er eit burettslag frå det tidspunktet omdanningsvedtaket
er registrert.
(7) Selskapskreditorar og medkontrahentar kan ikkje motsetje
seg omdanninga dersom eigenkapitalen etter omdanninga er minst like
høg som aksjekapitalen.
(8) Andelane skal snarast råd registrerast i burettsregisteret.
Pant i aksjar skal registrerast som pant i den tilsvarande andelen.
(9) Snarast råd etter registreringa i burettsregisteret
skal styret slette tinglyste leigerettar og pantebrev som nemnde
i fjerde ledd, og seinast samtidig tinglyse ein panterett som nemnd
i § 2-11 første ledd på beste ledige
prioritet. Styret skal be om at namneendring blir notert i grunnboka
på grunnlag av firmaattest.
I Ikraftsetjing
§ 14-1 Ikraftsetjing
(1) Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
(2) Frå same tid blir lov 4. februar 1960 nr.
2 om borettslag oppheva.
II Overgangsreglar
§ 14-2 Tilknytte lag
I burettslag som etter tidlegare gjeldande reglar er tilknytte
eit bustadbyggjelag, gjeld desse særreglane:
1. Det skal reknast som eit vilkår for å vere
andelseigar at vedkomande er andelseigar i bustadbyggjelaget, og
laget skal reknast som eit tilknytt lag etter § 1-3, om
ikkje anna blir fastsett i vedtektene med samtykke frå bustadbyggjelaget.
2. Eldre vedtektsføresegn om at endring av vedtektene
ikkje er gyldig utan samtykke frå bustadbyggjelaget, gjeld
berre for endring av vedtektsføresegner som nemnde i § 7-12
dersom endringa blir vedteken etter at lova her blei sett i kraft.
3. Forretningsføraravtale mellom bustadbyggjelag og
tilknytt burettslag som er gjord før lova tok til å gjelde,
og som etter sitt innhald er uoppseieleg i meir enn fem år
eller berre kan seiast opp på visse vilkår, kan
burettslaget seie opp med seks månaders varsel når
det er gått fem år frå lova her blei sett
i kraft, og minst ti år frå burettslaget blei
stifta. Oppseiing kan berre skje dersom generalforsamlinga i burettslaget
gir samtykke til det med to tredjedels fleirtal, og bustadbyggjelaget
har fått høve til å uttale seg skriftleg
om spørsmålet til kvar andelseigar i burettslaget
seinast samtidig med innkalling til generalforsamlinga.
4. Tingretten kan setje ei oppseiing etter nummer 3 til
side dersom oppseiinga vil verke urimeleg, og bustadbyggjelaget
har reist søksmål innan 30 dagar etter at skriftleg
oppseiing kom fram til laget.
§ 14-3 Stifting
Burettslag som er stifta før lova her blei sett
i kraft, kan registrerast i Føretaksregisteret sjølv
om stiftinga ikkje er gjennomført etter §§ 2-1
til 2-8. Registrering må i tilfelle skje seinast seks månader
etter konstituerande generalforsamling.
§ 14-4 Avtalar om rett til andel o.a.
(1) Er det før lova her blei sett i kraft, gjort
ein eller fleire avtalar med eit bustadbyggjelag om rett til å overta
eller teikne andel i eit burettslag, jf. lov 4. februar 1960 nr.
2 om borettslag § 8, gjeld ikkje føresegnene i
lova her, avhendingslova § 1-1a eller bustadoppføringslova § 1a
for desse avtalane og tilsvarande avtalar i same burettslaget. Lova
elles gjeld ikkje for burettslaget før alle andelane er
overtekne eller teikna.
(2) Er det i andre tilfelle enn dei som er nemnde i første
ledd, gjort ein eller fleire avtalar med eit burettslag om leige
av bustad og burettsinnskot, jf. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 26,
gjeld ikkje føresegnene i lova her, avhendingslova § 1-1a
eller bustadoppføringslova § 1a for desse avtalane
og tilsvarande avtalar i same burettslaget. Lova elles gjeld ikkje
for burettslaget før alle bustadene er overtekne.
§ 14-5 Innskot
(1) I burettslag som er stifta før lova her blei
sett i kraft, skal føresegnene i § 2-10 og 2-11
gjelde for eksisterande panterett som sikrar burettsinnskot. Det
er ikkje nødvendig å endre prioritet for eksisterande
panterett som hadde dårlegare prioritet enn nemnd i § 2-11
første ledd da lova blei sett i kraft.
(2) Rettsverknader knytte til andelsobligasjonar eller
lånebevis for innskot fell bort når andelen er
registrert i burettsregisteret.
§ 14-6 Andelar
(1) Føresegna i § 3-1 om storleiken på andelane gjeld
ikkje for lag som er stifta før lova her blei sett i kraft.
(2) Rettsverknader knytte til andelsbrev fell bort når
andelen er registrert i burettsregisteret. Om rettsvern for pant
gjeld § 14-9 tredje ledd.
§ 14-7 Andelseigarar og forkjøpsrett
(1) Eldre vedtektsføresegn som gir juridiske personar
o.a. rett til å eige fleire andelar enn det som går fram
av § 4-3, skal gjelde utan hinder av den paragrafen.
(2) I lag som er stifta før lova her blei sett
i kraft, skal det reknast å vere eit vilkår at
ny andelseigar skal godkjennast av laget, jf. § 4-5, om
ikkje anna blir fastsett i vedtektene.
(3) Føresegnene i §§ 4-11 til
4-21 gjeld ikkje der forkjøpsretten er utløyst
før lova her blei sett i kraft.
§ 14-8 Bustadene
(1) Burett etter kapittel 5 kjem i staden for leigerett
etter lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 33, jf. § 34.
(2) Sameige i andel som er oppstått før
lova her blei sett i kraft, kan halde fram utan hinder av § 5-2.
(3) Er bruken overlaten til andre enn andelseigaren før
lova her blei sett i kraft, kan bruken halde fram utan hinder av
føresegnene i §§ 5-3 til 5-6.
(4) Fordeling av vedlikehaldsplikt o.a. som avvik frå §§ 5-12
og 5-17, og som går fram av eldre vedtekter eller leigeavtalar
som er allment nytta i laget, gjeld fram til noko anna blir fastsett
i vedtektene. Avvikande fordeling som er avtala særleg
mellom laget og enkelte andelseigarar, kan berre endrast i samsvar
med avtalen.
(5) Eldre fordeling av husleige gjeld tilsvarande for felleskostnader
utan hinder av § 5-19 til noko anna blir fastsett i samsvar
med vilkåra i den paragrafen for endring av fordelinga.
(6) Panterett etter § 5-20 første ledd
kjem i staden for eldre avtala panterett som laget har for krav
etter leigeavtalen, og står elles tilbake for panterett
som hadde fått rettsvern mot andelseigarens kreditorar
før lova her blei sett i kraft, om ikkje anna følgjer
av allmenne prioritetsreglar.
(7) Har laget sagt opp leigeretten eller kravt tvangsfråviking
før lova her blei sett i kraft, gjeld tidlegare reglar
om fristar, søksmål, pålegg om sal og
om tvangsfullføring. Sameleis er det dersom andelseigaren
har sagt opp leigeretten.
§ 14-9 Registrering i burettsregister
(1) Seinast seks månader etter at lova her blei
sett i kraft, skal styret sende melding til burettsregisteret om
registrering av andelane. Meldinga skal minst innehalde:
1. Oversyn over andelane i laget med opplysning
om kva bustad som er knytt til kvar andel, og namn, adresse og fødselsnummer
eller organisasjonsnummer for andelseigarane.
2. Oversyn over uinnfridde panterettar laget har fått melding
om for kvar andel, med namn og adresse på panthavaren og
opplysning om kven som sit med andelsbrevet.
(2) Dei panterettane som går fram av meldinga
frå styret, skal registrerast på andelen, og registerføraren skal
sende melding til panthavaren om registreringa.
(3) Rettsvern for panterett etter tidlegare gjeldande reglar
fell bort dersom panteretten ikkje er meldt til registrering seinast
seks månader etter at andelen er registrert i burettsregisteret.
(4) Føresegna i panteloven § 1-4 gjeld
ikkje for panterett som har rettsvern etter tidlegare gjeldande reglar,
og som er registrert innan fristen etter tredje ledd.
(5) Burettsregisteret skal sende melding til Føretaksregisteret,
som skal registrere opplysning om kvar andelane er registrert.
(6) Kongen gir forskrifter om registrering i tilfelle der
det er tvist om prioriteten mellom fleire panterettar som hadde
fått rettsvern mot andelseigarens kreditorar før
andelane blei registrerte.
(7) Til andelane er registrerte, gjeld dei tidlegare reglane
om rettsvern for rettserverv og om tvangssal. Det kan likevel ikkje
etablerast rettsvern for avtala panterett i burettslagsandel på anna
vis enn ved registrering i burettsregisteret når det er
gått eitt år etter at lova her blei sett i kraft.
§ 14-10 Forvaltning av midlar
Eldre avtalar om forvaltning av midlar som er i strid med § 8-13,
gjeld i seks månader etter at lova her blei sett i kraft,
om ikkje kortare tid følgjer av avtalen sjølv
eller ny avtale.
§ 14-11 Vedtekter og avtalar
Vedtektsføresegner og avtalar som er i strid med lova
her, fell bort seinast eitt år etter at lova blei sett
i kraft.
III Endring av andre lover
§ 14-12 Endring av andre lover
Frå lova her blir sett i kraft, skal desse lovene
endrast slik:
§ 12a tredje ledd blir oppheva.
§ 42 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel gjelder ikke for avtale
mellom borettslag og andelseier om rett til leie av bolig og om
borettsinnskudd etter burettslagslova. De gjelder
heller ikke for avtale mellom selskaper som nevnt i burettslagslova § 1-4 (boligaksjeselskap)
og aksjeeier om rett til leie av bolig og om innskudd i selskapet.
§ 4-3 andre ledd skal lyde:
(2) Som adkomstdokument regnes dokument som representerer
en leierett til husrom knyttet til en overførbar fordring
på utleieren eller en andelsrett i et selskap,
unntatt borettslagsandel som er registrert i borettsregisteret.
Ny § 4-3a skal lyde:
§ 4-3a Borettslagsandel som er registrert
i borettsregisteret
(1) Borettslagsandel som er registrert i borettsregisteret
kan pantsettes.
(2) Panteretten får rettsvern ved registrering
i borettsregisteret.
(3) Reglene i § 2-2 første ledd
bokstav c gjelder tilsvarende.
Ny § 5-8 a skal lyde:
§ 5-8a Utlegg i borettsandel som er registrert
i borettsregisteret
(1) Utleggspant i borettslagsandel som er registrert
i borettsregisteret får rettsvern ved registrering i borettsregisteret.
(2) Reglene i § 2-2 første ledd
bokstav c gjelder tilsvarende.
§ 10 nr. 14 skal lyde:
sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter
til andel i borettslag,
§ 2-10 første ledd første
punktum skal lyde:
Dersom tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangsbruk av
fast eiendom, borettslagsandel eller leierett
i fast eiendom (herunder aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet
atkomstdokument med tilknyttet leierett) vil medføre at
skyldneren taper retten til nødvendig bolig for seg eller
sin familie, kan tingretten på begjæring ved kjennelse
bestemme at tvangsdekning bare kan gjennomføres hvis det
blir skaffet skyldneren eller skyldnerens familie en annen bolig
som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre
forhold tilfredsstiller rimelige krav.
§ 2-10 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Bestemmelse som nevnt kan heller ikke treffes ved tvangsdekning
som er begjært for å inndrive renter eller ordinært
forfalte avdrag på lån sikret ved pant i eiendommen, borettslagsandelen, leieretten
eller atkomstdokumentet.
§ 2-15 første ledd bokstav e skal
lyde:
§ 1-1 første ledd nr. 3 skal lyde:
3. omsetning av borettslagsandel og av aksje,
andelsbrev, pantebrev eller annet adkomstdokument med tilknyttet
leierett til bolig eller annet areal i bebygget eiendom,
§ 3-6 andre ledd første punktum
skal lyde:
Ved overdragelse av borettslagsandel eller av andel
i eller bruksrett til fast eiendom eller adkomstdokumenter som gir
bruksrett til fast eiendom (jf. § 1-1 første ledd
nr. 3), skal megleren dessuten gi opplysninger om rettigheter og
forpliktelser ifølge avtaler og vedtekter.
§ 1-8 fjerde ledd skal lyde:
Med adkomstdokument til leierett til husrom menes dokument
som representerer en leierett til husrom knyttet til en overførbar
fordring på utleieren eller en andelsrett i et selskap,
unntatt borettslagsandel som er registrert i borettsregisteret.
§ 6-1 andre ledd fjerde punktum skal lyde:
I saker om tvangsdekning i fast eiendom, borettslagsandel eller
adkomstdokument til leierett til bolig, kan retten i særlige
tilfeller beslutte utsettelse etter § 5-12 selv
om saksøkte ikke betaler en femtedel av saksøkerens
samlede krav dersom tvangsdekningen vil medføre at saksøkte
taper retten til nødvendig bolig for seg og sin familie.
§ 11-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Tvangsbruk kan ikke gjennomføres for
andel i borettslag.
§ 11-2 første ledd bokstav c skal
lyde:
§ 11-3 første ledd nytt andre punktum
skal lyde:
Begjæring om tvangssalg av borettslagsandel
som er registrert i borettsregisteret, skal settes fram i den krets
der boligen ligger.
§ 11-7 andre ledd skal lyde:
Dersom tvangsdekning i fast eiendom eller i borettslagsandel
som er registrert i borettsregisteret kan medføre
at saksøkte taper retten til nødvendig bolig for
seg og sin familie, skal saksøkte gjøres oppmerksom
på reglene i dekningsloven § 2-10 og på at
begjæring om erstatningsbolig må settes fram innen
fristen etter første ledd.
§ 11-8 andre ledd skal lyde:
Ved tvangsdekning i fast eiendom eller i borettslagsandel
som er registrert i borettsregisteret som tjener som bolig
for saksøktes ektefelle, skal det gis en meddelelse med
innhold som nevnt i § 11-7 til ektefellen dersom begjæringen
ikke er forkynt for vedkommende etter første ledd. Det
samme gjelder andre myndige personer i saksøktes husstand
som retten kjenner til.
§ 11-9 andre ledd skal lyde:
Dersom det ved tvangsdekning i fast eiendom eller
i borettslagsandel som er registrert i borettsregisteret er
krevet erstatningsbolig etter dekningsloven § 2-10,
avgjør retten ved kjennelse om saksøkeren skal
pålegges å skaffe erstatningsbolig. Ved tvangssalg
må bud ikke stadfestes før det enten er skaffet
en erstatningsbolig som retten har godtatt, eller det rettskraftig
er fastslått at saksøkeren ikke har plikt til å skaffe
erstatningsbolig. Ved tvangsbruk kan fravikelse ikke kreves før
vilkårene etter annet punktum er oppfylt.
§ 11-12 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved salg ved medhjelper av registrert andel i
borettslag som er tilknyttet et boligbyggelag, kan boligbyggelaget
oppnevnes som medhjelper.
§ 11-14 nytt fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende
ved tvangssalg av borettslagsandel som er registrert i borettsregisteret.
Ny § 1-1a skal lyde:
§ 1-1a Andel i burettslag
(1) Lova gjeld tilsvarande for avtalar om avhending
av andel i burettslag og avtalar om rett til bustad som er knytt
til eller skal knytast til andel i burettslag. Overføring
eller teikning av andel i burettslaget skal reknast som heimelsoverføring
dersom burettslaget har heimel til eigedommen.
(2) Likt med andel i burettslag skal reknast registrert
rett til bustad etter lov om burettslag § 2-13 andre ledd.
(3) Pantetrygd etter § 2-9 skal gjelde
andelen. Panteretten får rettsvern etter same reglar som
for rettsstiftingar i andelen elles.
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Fyrste og andre ledd gjeld ikkje vedtektsfesta
løysingsrettar i burettslag eller løysingsrettar
som vert regulert av lov om aksjeselskaper §§ 4-19
til 4-23, lov om allmennaksjeselskaper §§ 4-19
til 4-23 og lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper
og kommandittselskaper (selskapsloven) § 2-29.
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a Forbud mot diskriminering
I vedtektene kan det ikke settes vilkår
for å være sameier som tar hensyn til trosbekjennelse,
hudfarge, språkkunnskaper, nasjonalt eller etnisk opphav
eller homofil legning, leveform eller orientering, og slike omstendigheter
kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte godkjenning
av en sameier eller bruker av eiendommen eller tillegges vekt ved
bruk av eventuell forkjøpsrett.
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro
at det har funnet sted diskriminering i strid med første
ledd, skal slik diskriminering anses som bevist, med mindre den
som har utført handlingen sannsynliggjør at det
likevel ikke har funnet sted diskriminering i strid med denne lov.
Om erstatningsansvar for ulovlig diskriminering gjelder
vanlige erstatningsregler.
§ 14 femte ledd andre punktum skal lyde:
Kjøperetten gjelder heller ikke ved omdanning
av borettslag eller boligaksjeselskaper (jf. lov om borettslag § 1-4
første ledd).
§ 22 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Borettslag, staten, fylkeskommuner,
kommuner samt selskaper og organisasjoner som eies eller kontrolleres
av stat, fylkeskommune eller kommune og som har til formål å skaffe
boliger, kan erverve flere seksjoner.
Ny § 1a skal lyde:
§ 1a. Burettslagbustader
Reglane om rett til fast eigedom med eigarbustad, jf. § 1
første ledd bokstav b, gjeld tilsvarande for avtale mellom
forbrukar og bustadbyggjelag eller annan yrkesutøvar om
rett til bustad som er knytt til eller skal knytast til andel i
burettslag, dersom arbeid som er omfatta av avtalen, ikkje er fullført
på avtaletida. Overføring eller teikning av andel
i burettslaget skal reknast som heimelsoverføring dersom
burettslaget har heimel til eigedommen.
Avtalen skal opplyse om andelssum, innskot og fellesgjeld
i burettslaget.
Burettslaget kan gjere gjeldande krav som knyter seg
til fellesareal eller felles rettar eller plikter elles.
Ny § 1-8 skal lyde:
§ 1-8 Forbud mot diskriminering
Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til trosbekjennelse,
hudfarge, språkkunnskaper, nasjonalt eller etnisk opphav
eller homofil legning, leveform eller orientering, og slike omstendigheter
kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand,
framleie, personsskifte eller tillegges vekt ved opphør
av leieforholdet.
Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro
at det har funnet sted diskriminering i strid med første
ledd, skal slik diskriminering anses som bevist, med mindre den
som har utført handlingen sannsynliggjør at det
likevel ikke har funnet sted diskriminering i strid med denne lov.
Om erstatningsansvar for ulovlig diskriminering gjelder
vanlige erstatningsregler.
IV Endringar i burettslagslova som følje
av
endringar i anna lov
§ 14-13
Frå tidspunktet lov .... om endringer i lov om
enerett til firma og andra forretningskjennetegn mv. trer i kraft,
skal følgjande reglar i burettslagslova lyde:
§ 2-2 overskrifta skal lyde:
§ 2-2 Minstekrav til vedtektene. Føretaksnamn
§ 2-2 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. føretaksnamn for laget,
§ 2-2 andre ledd skal lyde:
(2) Namnet på burettslaget (føretaksnamnet)
skal innhalde ordet burettslag eller avkortinga BRL.
§ 2-3 skal lyde:
Stiftingsdokumentet skal elles opplyse om namn eller føretaksnamn,
adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer for stiftarane,
tida for innbetaling av andelane og om kven som skal vere første
styre og første revisor for laget.
§ 8-16 første ledd første
og andre punktum skal lyde:
(1) Styret representerer laget utetter og teiknar føretaksnamnet.
Styret kan gi styremedlemmer eller forretningsførar rett
til å teikne føretaksnamnet.
§ 11-5 første ledd skal lyde:
(1) Når vedtak om oppløysing er gyldig,
skal laget på brev, kunngjeringar og andre dokument leggje
orda "under avvikling" til føretaksnamnet.
Berit Brørby |
Sigvald Oppebøen Hansen |
president |
sekretær |